## Kjappe fakta

- Kompakt, lavbeint terrier utviklet i Tsjekkia som en allsidig jakt- og familiehund  
- Særpreget lang, silkeaktig pels som klippes i stedet for å nappes, med velstelt skjegg og øyenbryn  
- Mildere og roligere temperament enn mange andre terriere, men fortsatt leken og livlig  
- Blir som regel bra med barn og andre hunder når den er godt sosialisert, og passer derfor i mange familiehjem  
- Sjelden utenfor hjemlandet, så oppdrettere er ofte svært opptatt av helse, gemytt og korrekt type  

## Utseende og pels

Cesky terrier er en liten til middels stor hund med kraftig, avlang kropp og korte, men sterke ben. Det første man legger merke til, er den lange, fallende pelsen som gir hunden en ganske elegant silhuett, men under ser man en muskuløs, arbeidsbygd kropp. Voksne hunder er vanligvis rundt 25–32 centimeter høye ved manken, og veier som oftest mellom 6 og 10 kilo, avhengig av kjønn og individuell kondisjon. Kroppen er noe lengre enn hos de fleste terriere, noe som hjelper Ceskyen å bevege seg lett gjennom kratt og tett vegetasjon under arbeid.

Hodet er langt og tørt med tydelig stopp, avsluttet med det karakteristiske barten, skjegget og øyenbrynene. Disse hårlagene i ansiktet gir Cesky terrier et uttrykksfullt, nesten ettertenksomt utseende, spesielt sammen med de mørke, mandelformede øynene. Ørene er middels store, trekantede og ligger tett inntil kinnet, noe som forsterker det rolige og milde uttrykket som er så typisk for rasen.

Pelsen er et av hovedtrekkene som skiller Cesky terrier fra mange andre terrierraser. I stedet for en hard, stri dekkpels har Cesky en fin, lett bølget pels som kjennes myk og silkeaktig. Pelsen klippes i stedet for å nappes, noe mange eiere opplever som mer praktisk. Tradisjonelle farger er ulike nyanser av blågrå eller lys kaffebrun, ofte med lysere tegninger på hode, skjegg, bryst, ben og undersiden av halen. Valper fødes dypt svarte eller sjokoladebrune og lysner gradvis etter hvert som de vokser til, ofte i løpet av flere år før den endelige fargen er på plass.

Å holde pelsen til en Cesky terrier i god stand krever jevnlig stell, men er ikke spesielt komplisert dersom man er konsekvent. En enkel pelsstellrutine bør omfatte:

- Børsting to til tre ganger i uken for å unngå floker og tover, spesielt i skjegget, i armhulene og bak ørene  
- Av og til greing gjennom beheng på ben og bryst for å fjerne små frø, rusk og bøss etter turer  
- Profesjonell eller erfaren hjemme­klipp hver 6.–10. uke for å holde den klassiske Cesky-silhuetten  

Fordi pelsen klippes kort langs rygg og sider, mens den beholdes lengre under kroppen og i ansiktet, er det viktig å holde de lengre partiene rene og fri for knuter. Et mildt hundesjampo med noen ukers mellomrom er som regel tilstrekkelig, selv om svært aktive hunder kan trenge hyppigere avskylling av ben og buk etter gjørmete turer. Mange eiere klipper pelsen lett rundt øynene for å gi hunden bedre sikt, samtidig som det typiske uttrykket bevares. Med fornuftige stellrutiner og litt øvelse kan en Cesky terrier holdes velstelt, komfortabel og vakker uten store dramatikk.

## Gemytt og personlighet

Cesky terrier ble avlet frem for å kombinere arbeidslyst med et stabilt og kjærlig lynne, og nettopp denne balansen er en av rasens største styrker. Mange som kjenner terriere, forventer et hissig og veldig egenrådig temperament. Ceskyen har riktignok en leken og bestemt side, men er som regel mer avslappet og samarbeidsvillig enn mange av sine terrier-slektninger. Dette gjør rasen særlig interessant for familier og førstegangs terriereiere som ønsker en livlig hund, men ikke en som blir for krevende.

I hverdagen liker de fleste Cesky terriere å være nær menneskene sine og er sjelden reserverte eller distanserte. De vil gjerne være med på det som skjer i hjemmet – om det er hagearbeid, tv-titting eller en tur til et hundevennlig kafésted. De er vanligvis ikke hyperaktive, men de setter pris på jevnlig mental og fysisk stimulering og kan bli understimulerte hvis de ofte blir etterlatt uten selskap eller oppgaver over lengre perioder.

Med barn vil en veloppdrettet og godt sosialisert Cesky som regel være tålmodig og tolerant, spesielt når barna lærer å behandle hunden rolig og med respekt. De liker ofte rolige leker, tilsynelatne apportleker i hagen eller ganske enkelt å ligge og slappe av i nærheten av et barn som leser på sofaen. Som med alle raser er det viktig å ha tilsyn ved samvær med helt små barn, og å gi hunden et rolig sted den kan trekke seg tilbake til dersom leken blir for voldsom.

Overfor andre hunder kan Cesky terrier variere fra svært omgjengelig til litt mer selektiv, avhengig av individ og sosialisering. De fleste er vennligere og mindre konfronterende enn mer kvikke og skarpe terriere, men de har fortsatt en god porsjon selvtillit og setter ikke alltid pris på uforskammet oppførsel fra andre. God tidlig sosialisering, inkludert valpekurs og kontrollerte møter med ulike typer hunder, hjelper dem til å bli høflige og trygge voksne.

Smådyr som kaniner og gnagere kan utløse Ceskyens jaktinstinkt, siden rasen opprinnelig ble brukt til å spore opp og ta bytte i huler og hi. Noen individer kan leve fredelig sammen med huskatt dersom de vokser opp sammen fra valpestadiet, men man bør alltid være varsom, særlig med fremmede smådyr. En godt inngjerdet hage og tilsyn rundt vilt er viktig.

Typiske utfordringer i gemyttet henger ofte sammen med deres intelligens og følsomhet. Cesky terriere kan være litt reserverte overfor fremmede i starten og vil gjerne observere før de tar kontakt, og de kan varsle med bjeff når noen nærmer seg hjemmet. De knytter seg sterkt til eierne sine, noe som er veldig hyggelig, men som i noen tilfeller kan føre til separasjonsproblemer hvis hunden sjelden er alene. Gradvis trening på å være komfortabel alene i korte perioder, kombinert med rolige rutiner og aktivitetsleker, forebygger som regel at dette utvikler seg.

Alt i alt er Cesky terrier en sjarmerende følgesvenn for mennesker som setter pris på en hund med personlighet, hengivenhet og moderat energinivå, kombinert med et mer samarbeidsvillig temperament enn hos mange andre terriere.

## Trening og mosjon

Cesky terrier er intelligent, lærevillig og samarbeider som regel gjerne med eieren, forutsatt at treningen er rettferdig og interessant. Terriere er naturlig selvstendige tenkere, og Ceskyen er intet unntak, men rasen er ofte mer førbar enn mange andre. Når treningen bygger på tillit, belønning og tydelige rutiner, responderer de fleste Ceskys svært godt.

Positive treningsmetoder fungerer best. I stedet for harde korreksjoner eller fysisk press trives disse hundene med:

- Godbitbelønning, særlig små, ekstra fristende godbiter som bare brukes i trening  
- Mild ros og lyse, oppmuntrende stemmer  
- Korte, varierte økter som holder interessen oppe  

Mange eiere legger merke til at Cesky terrier kan være følsom for hevede stemmer og røff håndtering. Føler de seg presset eller urettferdig behandlet, kan de «slå av», bli sta eller miste selvtillit. Forstår de derimot hva som forventes og belønnes for å gjøre det riktig, lærer de raskt. Tidlig trening bør vektlegge:

- Sikker innkalling, siden jaktinstinktet kan friste dem til å forfølge vilt  
- Gå pent i bånd, fordi den lave høyden gjør trekking ubehagelig både for hund og fører  
- Rolige hilserutiner på mennesker og andre hunder, for å bygge gode vaner fra start  

Når det gjelder mosjon, har Cesky terrier som regel et moderat behov som passer godt inn i de fleste aktive husholdninger. De er ikke utholdenhetsutøvere, men liker turer med litt innhold og lek. En voksen Cesky trives ofte med én til to daglige turer som samlet gir rundt en time aktivitet, pluss litt løs løping i trygge omgivelser. Mange er godt fornøyde med en kombinasjon av:

- Friske turer i nabolaget  
- Korte fotturer i skog og mark  
- Trygg, overvåket løs trening i inngjerdede områder  

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, nesearbeid og korte treningsøkter holder Ceskyens kloke hode i gang. Rasen gjør det ofte godt i aktiviteter som spor, søksarbeid og ulike «earthdog»-lignende sporter der de får bruke sine naturlige jaktegenskaper på en kontrollert måte.

Hundesport kan være et flott utløp for energien. Noen Ceskys liker agility, men på grunn av den litt lengre ryggen og de korte beina bør man være forsiktig med for mye hopping og vridninger. Rallylydighet, triks­trening og enklere lydighetskonkurranser passer mange individer, og disse aktivitetene styrker også båndet mellom hund og eier.

Valper og unghunder skal ikke overbelastes, særlig ikke på harde underlag eller i trapper, fordi leddene fortsatt er under utvikling. Hyppige, korte turer og mye hvile er bedre enn lange, krevende økter. Eldre Ceskys holder seg ofte aktive langt opp i årene, men mosjonen bør tilpasses dersom de får leddstivhet eller andre aldersrelaterte plager.

Når trenings- og mosjonsbehovet er dekket, er Cesky terrier vanligvis en rolig og behagelig hund hjemme, fornøyd med å slappe av nær familien etter en god tur eller en engasjerende lekestund.

## Helse

Cesky terrier regnes som en forholdsvis sunn rase, særlig sammenlignet med noen mer hardt avlede eller motepregede hunder. Ansvarsbevisste oppdrettere legger stor vekt på robusthet og god levealder. Som hos alle raser finnes det likevel enkelte helseforhold som potensielle eiere bør kjenne til, og som oppdrettere bør følge med på.

Én tilstand som er knyttet til rasen, er en arvelig syndromtype som ligner «Scotty cramp», iblant omtalt i sammenheng med myotoni som forekommer i enkelte terrierlinjer. Dette kan påvirke bevegelse og muskelfunksjon hos et lite antall hunder. Genetisk forskning og helseprogrammer i dedikerte raseklubber har bidratt til å redusere forekomsten, men det er fortsatt fornuftig å spørre oppdrettere hvilke helseundersøkelser de gjør, og om det finnes historikk for bevegelsesforstyrrelser i linjene.

Andre tilstander som kan forekomme hos Cesky terrier, er:

- Øyeproblemer som katarakt og linseforandringer hos eldre hunder  
- Enkelte tilfeller av patellaluksasjon (løs kneskål), noe som er vanligere hos små raser  
- En viss tendens til allergier eller hudfølsomhet hos enkelte individer  

Mange raseklubber anbefaler helsetesting av avlsdyr, inkludert øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse på øyesykdommer, og eventuelt DNA-tester for kjente arvelige lidelser, avhengig av land. I noen land oppfordres det også til patellasjekk og generell ortopedisk vurdering. Når man kontakter oppdrettere, er det lurt å spørre hvilke tester som er gjennomført og be om dokumentasjon.

Gjennomsnittlig levealder for Cesky terrier oppgis ofte til rundt 12–15 år, og enkelte lever enda lengre med god helse. Å holde idealvekten er avgjørende for langvarig velvære, siden overvekt belaster ledd og kan forverre eksisterende ortopediske eller hjertesykdommer. Et balansert fôr, kontroll på porsjonsstørrelser og regelmessig mosjon er nøkkelfaktorer for å forebygge fedme.

Rutinemessig veterinæroppfølging hjelper til med å fange opp problemer tidlig. Årlige helsesjekker, tannkontroll og vaksiner eller titer-tester etter lokale anbefalinger bør inngå i alle Ceskyers liv. Mange eiere opplever at tannhelse krever ekstra oppmerksomhet, siden små raser lett får tannstein. Regelmessig tannpuss og egnede tyggesaker kan redusere risikoen for tannkjøttsykdom.

Fordi rasen klippes i pelsen, og noen individer har følsom hud, anbefales milde pleieprodukter. Sterke sjampoer eller hyppig bading kan fjerne naturlige oljer og føre til kløe. Ved vedvarende kløe, øreristing eller hudirritasjon bør man kontakte veterinær, da dette kan være tegn på allergi eller infeksjon.

Ved å velge en seriøs oppdretter som prioriterer helsetesting, og ved å gi hunden god daglig omsorg, kan eiere med rimelighet forvente at en Cesky terrier får et langt, aktivt og kjærlig liv.

## Historie og opprinnelse

Cesky terrier er en av de få rasene der både opphavsmann og formål er godt dokumentert. Rasen ble utviklet på midten av 1900-tallet i daværende Tsjekkoslovakia av en engasjert kynolog ved navn František Horák. Han arbeidet som genetiker og var nært knyttet til Tsjekkoslovakiske vitenskapsakademiet, noe som preget hans svært systematiske tilnærming til hundeavl.

Horák ønsket en liten, robust og allsidig terrier som kunne arbeide godt i skoger og åkrer i hjemlandet. Målet hans var å skape en hund som kunne gå ned i hi og drive ut rev og annet vilt, men som samtidig var så mild og håndterlig at den kunne leve harmonisk i en familie. For å få til dette krysset han Sealyham terrier med Scottish terrier og selekterte deretter nøye over flere generasjoner for å få den beste kombinasjonen av egenskaper – blant annet et mer moderat temperament og en pels som kunne klippes i stedet for å nappes.

Navnet Cesky terrier betyr rett og slett «tsjekkisk terrier» på tsjekkisk, og understreker den nasjonale stoltheten knyttet til rasen. Den ble anerkjent i hjemlandet på 1960-tallet, og fikk senere internasjonal godkjenning fra kennelklubber i Europa og andre deler av verden. Siden rasen er relativt ung og ble utviklet på en kontrollert måte, er rasestandarden ganske tydelig når det gjelder utseende, bevegelser og gemytt.

I de første årene ble Cesky terrier brukt til jakt på småvilt på den tsjekkiske landsbygda. Jegere satte pris på at den kunne jobbe både over og under bakken, og at den samarbeidet godt med andre hunder i flokk. Sammenlignet med mer temperamentsfulle britiske terriere fikk Cesky raskt rykte for å være roligere og mer lydhør, samtidig som den beholdt nok jaktlyst til å være nyttig i felt.

Etter hvert som livsstilene endret seg og tradisjonell jakt ble mindre vanlig, gikk Cesky terrier gradvis over fra å være først og fremst en brukshund til i større grad å være selskapshund. Det vennlige lynnet og håndterbare størrelsen gjorde den til en attraktiv familiehund, selv om rasen aldri har blitt særlig tallrik. I dag regnes den fortsatt som sjelden i mange land, noe som ofte innebærer at oppdrettere kjenner hverandre godt og samarbeider på tvers av grenser for å bevare genetisk variasjon.

I dag deltar Cesky terriere i ulike aktiviteter som utstilling, lydighet, hundesport og spor- og søksarbeid på hobbynivå. Noen brukes fremdeles til praktisk jakt, men langt flere er høyt verdsatte familiehunder. Historien som målrettet avlet arbeidsterrier sees fortsatt i deres nysgjerrighet, utholdenhet og glede over friluftsliv, mens det bevisst utvalgte temperamentet passer moderne familieliv svært godt.

## Å leve med rasen

Å leve med en Cesky terrier kan være svært givende for mennesker som ønsker en hund som kombinerer hengivenhet, intelligens og moderat aktivitetsnivå i et kompakt format. Før man skaffer seg en, er det viktig å forstå hvordan hverdagen med rasen faktisk er, og hvilket forpliktelsesnivå som kreves.

Ceskys er som regel svært knyttet til familien og vil være der det skjer. De trives dårlig med å være stuet bort i kennel eller i en avskjermet del av huset. De vil ligge i sofaen, følge deg fra rom til rom og være en del av de daglige rutinene. Denne tette tilknytningen kan være svært positiv, spesielt for enkeltpersoner eller par som ønsker en lojal følgesvenn, men innebærer også at du bør ta hensyn til hunden når du planlegger arbeidstid, ferier eller lange dager borte fra hjemmet.

Når det gjelder plass, kan en Cesky terrier tilpasse seg de fleste boforhold – fra leilighet i byen til hus på landet – så lenge den får mosjon og mental stimulering. En trygg, inngjerdet hage er en fordel, siden mange Ceskys liker å snuse rundt og sole seg ute. Samtidig bør de ikke være overlatt til seg selv lenge ute i hagen, da de kan begynne å grave eller prøve å finne små rømningsveier hvis de kjeder seg.

De årlige kostnadene ved å holde en Cesky terrier varierer fra land til land, men vil vanligvis omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse, alder og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinærbehandling som vaksiner, parasittkontroll og helsesjekker  
- Pelsstellkostnader dersom du bruker profesjonell hundefrisør til jevnlig klipp  
- Forsikring eller egen spareordning til uforutsette veterinærutgifter  
- Utstyr som sele, bånd, seng, stelleutstyr, leker og eventuelle avgifter til hundesport  

Siden rasen krever jevnlig klipp, velger mange eiere å investere i klippemaskin, sakser og børster for å lære seg grunnleggende stell hjemme. Selv om du bruker profesjonell hundefrisør, vil du fortsatt trenge blant annet en slicker-børste, en metallkam og klotang for å holde pels og klør i orden mellom timene. En godt tilpasset, sklisikker sele er ofte mer komfortabel enn halsbånd på tur, særlig for små raser som kan være sårbare for trakeal irritasjon.

Inne i huset setter Ceskys pris på et stille, behagelig hvilested der de kan trekke seg tilbake hvis barna leker vilt eller det kommer besøk. Et bur eller en dekket seng i et rolig hjørne kan fungere som en trygg hule. Fordi de kan være følsomme for mye støy og kaos, trives de som oftest best i hjem der de behandles vennlig, og der det er forutsigbare rutiner.

Fremtidige eiere bør være innstilt på å bruke tid på trening og sosialisering, særlig det første året. Valpekurs, besøk i ulike miljøer og skånsom eksponering for forskjellige mennesker og dyr bidrar til å bygge en trygg og velfungerende voksen hund. Engasjert trening kan dessuten være en hyggelig hobby som styrker forholdet mellom hund og eier.

Å reise med en Cesky terrier er som regel enkelt. Størrelsen gjør dem lett å ha med i bil, og mange setter pris på utflukter både til by og land. Et reisebur eller bilsele, en sammenleggbar vannskål og noen favorittleker gjør turen sikrere og mer komfortabel.

For den rette personen eller familien tilbyr Cesky terrier en flott kombinasjon av håndterlig størrelse, vennlig gemytt og tiltalende utseende. Å leve med denne rasen betyr å invitere en intelligent og hengiven liten partner inn i livet, en hund som gjerne deler turene dine, sofaen din og mange år med hverdagsøyeblikk.

Cesky terrier

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Verein für Deutsche Wachtelhunde (Germany)

Kompakt tsjekkisk jakt- og familie­terrier med kraftig, lav kropp og lang, silkeaktig klipt pels. Rolig, men leken, og som regel god med barn og andre hunder når den er godt sosialisert. Intelligent og sensitiv, trenger jevnlig mosjon, trening og pelsstell. Fortsatt relativt sjelden utenfor hjemlandet.

## Kjappe fakta

- Sjarmerende selskapshund fra Brussel med et rampete «apefjes» og store, uttrykksfulle øyne  
- Finnes i både strihåret og glatthåret variant, i dype farger som rød, black and tan og svart  
- Svært knyttet til sine mennesker og ofte beskrevet som «små skygger» som følger deg overalt  
- Overraskende modig og årvåken til å være så liten, en oppmerksom liten varsler uten å virke truende  
- Følsom, intelligent og emosjonell av natur, trives best med mild trening og rikelig med kos  

## Utseende og pels

Griffon belge er en liten, solid selskapshund som ofte overrasker folk med hvor tung og kompakt den føles når man løfter den. Selv om den er liten, er den ingen skjør pyntehund. En voksen hund er vanligvis rundt 18–20 centimeter høy ved manken, med en kompakt, kvadratisk kropp som virker velbalansert, ikke spinkel. Du skal se en hund med god benstamme i forhold til størrelsen, en rett overlinje og en stolt, lett buet hals som gir den et våkent, nesten viktig uttrykk.

Hodet er rasens kjennemerke. Mange forelsker seg i Griffon belge nettopp på grunn av det menneskelignende, uttrykksfulle ansiktet. Hodet er forholdsvis stort i forhold til kroppen, med kort snute, bred panne og store, runde øyne som ser deg rett i ansiktet. Uttrykket skal være våkent, nysgjerrig og litt rampete. Ørene er små, høyt ansatte og bæres som regel halvt oppreist eller lett hengende. Snuten er kort, men ikke så ekstrem at den skal gi pusteproblemer hos en sunn, godt avlet hund.

I den større griffon-familien finnes det to pelstyper. Griffon belge har en hard, stri, ru pels. Den danner et tydelig skjegg, bart og buskete øyenbryn som gir ansiktet det karakteristiske «apefjeset». Pelsen på kroppen er tett og ganske hard å ta på, aldri silkeaktig eller ullen. I kontrast er Petit Brabançon glattpelset, selv om den er nært beslektet. Mange blander disse, så når du leter etter valp, er det lurt å være tydelig på at du vil ha den strihårede Griffon belge.

Godkjente farger hos Griffon belge er svart, black and tan og av og til svart med noe rødskjær. Dype, rike farger foretrekkes. I motsetning til enkelte andre toy-raser skal Griffon belge ikke friseres i overdrevne, «pene» frisyrer. Den naturlige silhuetten er en del av sjarmen.

Strihåret Griffon belge krever jevnlig pelsstell. For å bevare den grove strukturen blir pelsen tradisjonelt håndstrippet, det vil si at man napper ut døde hår for hånd eller med trimmingkniv i stedet for å klippe. Klipping er enklere, og mange familiehunder klippes, men over tid kan det gjøre pelsen mykere og fargen noe mattere. Hvis du vil bevare det mer tradisjonelle uttrykket, kan du:

- Børste grundig én til to ganger i uken med en kardebørste og metallkam  
- Få pelsen håndstrippet hver noen måneder hos en hundefrisør som kan strihårstyper (som terriere)  
- Forsiktig stelle håret rundt øynene og under halen for å holde hunden komfortabel og ren  

Glatthårede slektninger røyter mer jevnt og trenger som regel bare ukentlig børsting med en myk børste eller stellehanske, pluss et bad innimellom. For alle varianter gjelder at du bør sjekke ørene jevnlig, klippe klør hver tredje–fjerde uke, og følge ekstra godt med på håret rundt munnen, slik at det ikke samler matrester. En rask vask av «skjegget» etter måltider gjør hunden mer behagelig å leve med og reduserer eventuell lukt.

Selv om du ikke planlegger å stille ut hunden din, vil et fast stelleregime holde pelsen sunn og huden i god kondisjon. Hvis du begynner med pelsstell allerede mens hunden er valp, venner den seg til håndtering, og stellet blir en koselig stund og en fin måte å bygge relasjon på – i stedet for en kamp når hunden er voksen.

## Temperament og personlighet

Griffon belge er en av de rasene som lett overbeviser eierne om at den er mer menneske enn hund. Den er svært sosial, sterkt menneskeorientert og knytter ofte dype bånd til «sine» personer. Mange eiere beskriver den som følsom, nesten som et lite barn som «leser rommet» og reagerer på stemningen i huset. Er du trist, vil en Griffon belge som regel legge seg tett inntil deg, følge med på ansiktet ditt og prøve å trøste.

I hverdagen er dette en livlig, nysgjerrig liten hund som vil være med på det meste du gjør. Den er lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, «hjelpe» til med husarbeidet eller krølle seg sammen ved siden av deg mens du sitter ved pulten. Den egner seg dårlig som kennelhund eller som hund som tilbringer lange dager alene. En Griffon belge som overlates for mye til seg selv, kan bli engstelig, bjeffete eller ødeleggende av frustrasjon.

I familier med barn er rasen som regel kjærlig og leken, men den trives best der barna er gamle nok til å respektere hundens grenser. Småbarn som griper, faller over hunden eller vifter leker rett i ansiktet på den, kan bli for mye for en følsom griffon. Med rolige, hundevante barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig, kan Griffon belge være en fryd. De liker enkle leker, forsiktig apport innendørs, og finner ofte på egne, teite påfunn bare for å få familien til å le.

Overfor andre hunder er mange Griffon belge sosiale og glade, særlig hvis de vokser opp sammen med andre hunder. Men de har ofte en stor personlighet i en liten kropp. Noen kan være litt sjefete overfor større hunder, eller bli defensive hvis de føler seg trengt opp i et hjørne. Gode introduksjoner og tidlig sosialisering er viktig. Med katter kan de leve fredelig, spesielt hvis de introduseres gradvis og under oppsyn i starten. Bakgrunnen som liten rottehund gjør likevel at de kan være svært interessert i små, raske dyr som hamstere og lignende, så disse skal alltid oppbevares trygt og utilgjengelig.

En av rasens store sjarmer er den årvåkne mentaliteten. De legger merke til alt. En fremmed ved døren, en ny gjenstand i rommet eller en uvant lyd i hagen vil ofte utløse oppmerksomhet og en kort bjeffeseanse. De er for små til å være vakthunder i fysisk forstand, men som varsler er de effektive og raske til å gi beskjed. Med konsekvent trening kan de fleste lære en «stille»-kommando, slik at varslingen ikke glir over i konstant bjeffing.

Det finnes noen vanlige utfordringer. Dette er en følsom rase som ikke tåler hard behandling eller kjefting særlig godt. De kan bli nervøse eller trekke seg unna hvis de behandles røft. De misliker også sterkt å bli ignorert, og kan utvikle klam atferd eller separasjonsangst hvis de emosjonelle behovene ikke møtes. På den andre siden: Hvis du ønsker en nært knyttet, uttrykksfull følgesvenn som virkelig vil dele livet ditt, byr Griffon belge på en enorm mengde kjærlighet pakket inn i en liten kropp.

## Trening og mosjon

Selv om Griffon belge er en toy-rasestørrelse, er den intelligent, lærevillig og som regel ivrig etter å gjøre eieren til lags. Den kombinerer våkenheten og nysgjerrigheten til en liten terrier med følsomheten til en typisk selskapshund. Denne kombinasjonen gjør at rasen responderer veldig godt på positiv forsterkning. Belønning i form av små godbiter, begeistret ros og korte lekeøkter virker nesten alltid bedre enn noen form for straff.

Nøkkelen til god trening er korte, varierte og morsomme økter. Lange, ensformige øvelser kjeder dem fort. Derimot kan tre–fire økter på fem minutter i løpet av dagen gi svært gode resultater. De lærer raskt grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, innkalling og bli, og mange synes triks er ekstra gøy. Enkle triks som snurre rundt, gi labb eller «vinke» passer denne rasen godt, fordi det gir hjernetrim og lar dem få vise seg frem.

Renslighetstrening kan av og til ta litt lengre tid hos små raser, og Griffon belge er intet unntak. Liten blære kombinert med et følsomt lynne betyr at tålmodighet, rutine og konsekvens er avgjørende. Hyppige turer ut – spesielt etter søvn, lek eller måltid – kombinert med raus skryt når de gjør fra seg ute, vil fremskynde prosessen. Unngå straff ved uhell inne; det kan gjøre en følsom hund redd for å tisse når du ser på.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Griffon belge maratonøkter, men det er heller ikke en «veskehunde»-rase som kan klare seg uten turer. En voksen hund vil som regel trives godt med:

- To–tre korte til moderate turer per dag, på rundt 20–30 minutter hver  
- Lek i en sikker hage eller innendørs, som myk apportlek eller forsiktige dralek  
- Mental aktivisering som fôrleker, snusematter eller enkle søkeleker  

De er smidige og liker ofte aktiviteter som innendørs agility for små hunder, lydighet eller rallylydighet. Selv om de ikke har råfarten til større raser, gjør entusiasmen og lysten til å samarbeide dem til artige treningspartnere. Mange Griffon belge trives også godt med luktdrevne aktiviteter, som å finne godbiter gjemt rundt i et rom.

Det er viktig å ikke overdrive mosjon når hunden fortsatt er valp. Voksende ledd har best av kontrollert, aldersadekvat aktivitet fremfor lange fjellturer eller mye hopping ned fra møbler. Som voksne kan de ofte bli med på litt lengre turer i kjølig vær, men sunn fornuft bør styre. På grunn av kort snute og liten kropp kan de bli mer påvirket av varme enn enkelte andre raser. På varme dager bør turene legges til tidlig morgen eller sen kveld, og hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann og skygge.

Sosialisering bør ses som en del av treningsplanen. Fra ung alder bør Griffon belge få møte ulike mennesker, vennlige hunder, forskjellige underlag, lyder og miljøer. En godt sosialisert griffon er som regel mer trygg og mindre tilbøyelig til å bli redd eller svært bjeffete i nye situasjoner. Valpekurs som bruker milde, positive metoder er en utmerket måte å kombinere sosialisering og grunntrening på.

Med riktig tilnærming kan Griffon belge bli en høflig og trivelig følgesvenn som går pent i bånd, tar imot besøk rolig og er velkommen i mange miljøer. Den sterke trangen til å være nær sine mennesker er en stor treningsfordel for den som vil legge inn tid og gi jevn, mild veiledning.

## Helse

Griffon belge er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer den kan være disponert for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen gjennom nøye avl og helsetesting, så å velge en valp fra godt testede foreldre er et viktig første steg.

Et vanlig fokusområde i rasen er hodets og ansiktets oppbygning. Griffon belge har kort snute, og selv om rasestandarden ikke etterspør et ekstremt flatt ansikt, kan noen linjer være mer brachycephale enn andre. Hunder med svært kort snute og trange nesebor kan ha økt risiko for pustevansker, særlig i varmt eller fuktig vær. Når du vurderer valp, se etter foreldre som puster stille både i hvile og etter moderat aktivitet, og unngå individer som snorker kraftig eller sliter tydelig i varme.

Øyehelse er et annet viktig punkt. De store, fremtredende øynene som gir rasen så mye karakter, er også mer utsatt for skader, sår eller irritasjon. Ansvarlige oppdrettere lar ofte hundene undersøke av veterinær med øyespesialist. Som eier bør du følge med på tegn som rødhet, skjeling, lysskyhet, tåreflod eller at hunden gnir seg i ansiktet. Rask veterinærhjelp kan hindre at små problemer utvikler seg.

Som mange små raser kan Griffon belge være utsatt for:

- Patellaluksasjon (løse kneskåler)  
- Tannproblemer på grunn av liten kjeve og tettstilte tenner  
- Tidlig tannstein og tannkjøttsykdom hvis tennene ikke holdes rene  

Regelmessige veterinærkontroller, inkludert vurdering av knær, anbefales, og seriøse oppdrettere bruker kun avlsdyr med sunne knær og så god bitt- og tannstilling som mulig. Hjemme er tannstell helt avgjørende. Daglig eller nesten daglig tannpuss med hundetannkrem kan ha stor betydning for pust, komfort og generell helse.

I enkelte linjer finnes det også risiko for nevrologiske tilstander som syringomyeli eller Chiari-lignende misdannelser, særlig hos hunder med veldig hvelvet hodeform. I noen land benytter seriøse oppdrettere avansert diagnostikk som MRI avlsscreening for å redusere forekomsten. Når du snakker med oppdretter, bør du uten å nøle spørre hvilke helsetester de bruker på avlshundene og hvordan de tolker resultatene.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er minst like viktig som rasespesifikke tester. En frisk Griffon belge bør få:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp problemer tidlig  
- Forebygging mot innvollsorm, lopper og flått  
- Jevnlig vektkontroll – selv små mengder overvekt kan belaste ledd og pust  

Forventet levealder ligger ofte rundt 12–15 år, og mange lever lenger ved godt stell. Å holde hunden slank, gi moderat daglig mosjon og fôre med et kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå, bidrar alle til et lengre og sunnere liv.

På grunn av den sosiale naturen er psykisk helse også viktig. Kronisk stress fra lange perioder alene kan vise seg som mage-/tarmproblemer, overdreven slikking eller andre stressrelaterte atferder. Godt selskap, faste rutiner og mild håndtering støtter både den mentale og den fysiske helsen.

Et tett samarbeid med en veterinær som har erfaring med små raser, og å holde en åpen dialog med oppdretteren, gir de beste forutsetningene for mange friske og lykkelige år sammen med din Griffon belge.

## Historie og opprinnelse

Griffon belge har sine røtter i bygatene og stallene i Brussel, lenge før den ble en høyt verdsatt selskapshund i elegante salonger. På 1800-tallet ble små, strihårede terrierlignende hunder holdt i stallene for å bekjempe rotter og mus. Disse små arbeiderne var livlige, tøffe og raske, verdsatt for evnen til å beskytte kornlager og holde skadedyrbestanden nede. Med tiden ble disse lokale hundene krysset med importerte toy-raser, trolig blant annet mops og ulike spanieltyper.

Fra mopsen arvet de tidlige griffonene kortere snute, store, uttrykksfulle øyne og et utadvendt vesen. Toy-spanielene bidro sannsynligvis til rikere farger og mer silkepreg i enkelte linjer. Gradvis foredlet oppdrettere i Brussel disse kryssningene til en egen type som kombinerte mot og arbeidsvilje hos stallhunden med sjarmen og selskapsegenskapene hos toy-rasene. Denne nye, lille hunden med apeaktig ansikt begynte etter hvert å dukke opp ikke bare i stallene, men også i hjemmene til folk som beundret det spesielle utseendet og personligheten.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde rasen fanget interessen til både adel og overklasse i Belgia og andre land. Belgisk kongehusinteresse bidro til økt popularitet. Samtidens kunstnere og forfattere lot seg også fascinere av de uttrykksfulle små ansiktene, og hundene dukket opp i malerier og litteratur. Tre nært beslektede varianter utviklet seg i Belgia: den rødstrihårede Brussels Griffon, den strihårede svarte eller black and tan Griffon belge, og den korthårede Petit Brabançon. Selv om pels og farge skiller variantene, deler de felles opphav og svært likt temperament.

Griffon belge ble anerkjent av ulike kennelklubber og den internasjonale hundeorganisasjonen som en egen variant, med egen standard som vektlegger den strie, pigmentsterke pelsen og de mørkere fargene. Til tross for denne anerkjennelsen har rasen aldri blitt veldig vanlig utenfor hjemlandet. I mange land er den fortsatt relativt sjelden sammenlignet med andre toy-raser.

I dag er den opprinnelige jobben som rottefanger nesten helt erstattet av et liv som selskapshund. Griffon belge holdes som kjære familiemedlemmer, utstillingshunder og av og til deltakere i småhundsport. Det som henger igjen fra arbeidsfortiden, er den livlige, våkne naturen og den overraskende dristigheten i forhold til størrelse. De er fortsatt små voktere av hjemmet, klare til å slå alarm hvis noe uvanlig skjer, og fortsatt fulle av nysgjerrighet på hver krok av omgivelsene.

Moderne oppdrettere jobber for å bevare både det særpregede utseendet og det stabile, kjærlige lynnet som gjorde Griffon belge elsket i utgangspunktet. Selv om de ikke lenger ofte finnes i stallene, har de rykket opp til sofaer og senger, der de utfører sin nye «jobb» som hengivne, underholdende følgesvenner med stor iver.

## Å leve med rasen

Å leve med en Griffon belge er en ganske altoppslukende opplevelse. Dette er ikke en hund som stille trekker seg i bakgrunnen. I stedet får du en liten følgesvenn som vil være med på nesten alt du foretar deg. For mange er dette nettopp rasens store appell, men det krever også en bestemt livsstil og vilje til å følge opp.

Griffon belge trives best i hjem der noen er til stede store deler av dagen, eller der hunden kan bli med eieren på jobb. De egner seg godt i leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et par gode turer, litt lek og daglig samvær med familien er som regel nok. De trenger ikke stor hage, men uteområdet må være godt inngjerdet, for de er nysgjerrige og kan forsøke å presse seg gjennom små åpninger.

Potensielle eiere bør være forberedt på:

- Jevnlig pelsstell for strihårede Griffon belge, inkludert børsting og profesjonell klipp eller håndstripping  
- Konsekvent trening og sosialisering, særlig med tanke på bjeffekontroll og høflig hilseadferd  
- En hund som følger deg fra rom til rom og sjelden er fornøyd med å bli helt oversett  

Økonomisk vil årskostnaden ved å ha en Griffon belge variere med land og livsstil, men du bør beregne utgifter til kvalitetsfôr, pelsstell, rutinemessig veterinæroppfølging, vaksinasjoner, parasittbehandling og eventuelt forsikring. Små raser spiser mindre enn store hunder, men utgifter til pelsstell og veterinær kan være tilsvarende. Et realistisk budsjett bør også ta høyde for ekstrautgifter som kurs, kennel eller hundepasser i ferier, samt utskifting av leker, senger og utstyr.

Nyttig utstyr til en Griffon belge inkluderer en komfortabel og godt tilpasset sele som avlaster nakken – særlig viktig for små hunder med kort snute. Et lett bånd, myk liggeplass og et utvalg små, trygge leker er også essensielt. Mange eiere liker å ha et bur eller en hulelignende seng der hunden kan trekke seg tilbake og hvile, spesielt i travle hjem med barn. Fordi pelsen lett kan ta til seg skitt og fukt, er det praktisk å ha noen hundehåndklær og en mild hundesjampo tilgjengelig.

Tid og oppmerksomhet er minst like viktig som økonomi. En Griffon belge som får daglig samspill, kjærlig håndtering og tydelig, rolig struktur, er som regel en glad og morsom huskamerat. Uten dette kan den bli engstelig, svært vokal eller klam på måter som er vanskeligere å håndtere. Rasen knytter seg ofte spesielt sterkt til én eller to personer, men kan være vennlig mot en større omgangskrets hvis den er godt sosialisert.

For aktive eldre, enslige eller familier med større barn som ønsker tett selskap og liker å inkludere hunden i dagliglivet, kan Griffon belge være et svært godt valg. De elsker å ligge på fanget, sitte trygt fastspent i bil, eller bare være i nærheten mens du slapper av hjemme. De er små nok til å reise enkelt med, og tilpasser seg som regel nye miljøer godt når de får trygghet fra sine mennesker.

Før du skaffer deg en Griffon belge, er det lurt å møte flere i virkeligheten om mulig. Snakk med erfarne oppdrettere og eiere om hvordan det faktisk er å leve med en så følsom og menneskefokusert rase. Hvis du ønsker en lojal, uttrykksfull følgesvenn som deler sofaen din, «lytter» til historiene dine og møter deg med ekte glede hver dag – og du er klar for pelsstell, trening og den emosjonelle forpliktelsen som følger med – kan livet med en Griffon belge være usedvanlig givende.

Griffon belge

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra Brussel med et menneskelignende «apeansikt» og store øyne. Har en stri, ru pels i svart eller sort/tan. Dypt knyttet til sine eiere, følsom og svært menneskeorientert, er den livlig, intelligent og en oppmerksom vakthund som trives med mild trening, tett selskap og jevnlig stell.

Cesky terrier vs Griffon belge

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser