## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskeorientert selskaps­hund som som regel elsker både barn og andre dyr  
- Røytesvakt, fluffy pels som ofte passer i hjem med allergikere, men som krever jevnlig stell  
- Liten, men robust størrelse som passer i leilighet, men som også trives i en aktiv familie  
- Intelligent og lærevillig, men følsom og lite glad i å være alene  
- En krysning mellom Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé, avlet som selskapshund  

## Utseende og pels

Cavachon er en liten selskaps­hund med et mykt, tiltalende uttrykk som mange beskriver som «teddybjørn‑aktig». De fleste voksne blir rundt 28–33 centimeter høye ved skulderen, men størrelsen kan variere noe avhengig av hvilken forelder de ligner mest på. Vekten ligger vanligvis mellom 6 og 11 kilo. Kroppen er kompakt og litt lengre enn høy, og hunden føles overraskende stødig når du løfter den. Dette er ingen skjør leketøyshund, men den er fortsatt liten nok til å bæres ved behov og til å trives i boliger av nesten enhver størrelse.

Hodet er ofte lett rundt med uttrykksfulle, mørke øyne og et åpent, vennlig uttrykk som er en av rasens største sjarmfaktorer. Ørene er som regel middels lange, hengende tett inntil hodet og dekket av myk, bølgete pels. Snuten er middels lang – verken veldig kort eller veldig lang – noe som ofte gir lettere pust enn hos mer flatnesede raser. Helhetsinntrykket er balansert, med myk energi og uten ekstreme trekk.

Pelsen er et av Cavachonens mest særpregede kjennetegn. Takket være Bichon Frisé‑innslaget har de fleste Cavachoner en pels som røyter lite og ofte oppleves mer behagelig i hjem med allergikere. Strukturen er som oftest myk, bølgete eller lett krøllete, med en luftig, fluffy følelse. Enkelte individer får mer rett pels dersom de ligner mer på Cavalier‑siden. Vanlige pelsfarger er:

- Hvit med aprikos‑, tan‑ eller gyldne flekker  
- Hvit med svarte eller sobelfargede flekker  
- Ensfarget krem eller lys aprikos  
- Trikolor‑mønstre lik Cavalier King Charles Spaniel  

Mange Cavachoner lysner eller skifter nyanse noe etter hvert som de vokser til, så en mørk valp kan ende opp som en mer dus, pastellfarget voksen hund. Pelsen vokser gjerne kontinuerlig, og jevnlig vedlikehold er derfor nødvendig for at hunden skal ha det behagelig og se velstelt ut.

Pelsstellet på en Cavachon innebærer daglig, eller i hvert fall flere ganger ukentlig, børsting for å forebygge tover, særlig bak ørene, rundt halsen, under beina og i beheng på ben og hale. En karde kombinert med en metallkam fungerer godt til å komme gjennom den myke underulla. Mange eiere velger å klippe eller trimme hunden hver 6.–8. uke hos profesjonell hundefrisør. En praktisk «pet trim» rundt ansikt, poter og hygieneområder holder skitt borte og gjør hjemme­stellet enklere.

Rutinemessig pelsstell bør også omfatte:

- Regelmessig kontroll og skånsom rens av ørene, siden hengende ører lett holder på fukt  
- Tørking rundt øynene hvis hunden har tendens til tåreflekser og misfarging  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, eller ved behov  
- Tannstell, for eksempel tannbørsting eller tyggeprodukter – små raser har ofte tettstilte tenner  

Med gode rutiner holder Cavachonens pels seg myk, ren og behagelig å leve med, og mange opplever at stellestundene blir en rolig og hyggelig måte å knytte bånd til hunden på.

## Lynne og personlighet

Cavachon er først og fremst en selskapshund. Den trives aller best sammen med mennesker og knytter seg ofte sterkt til familien sin. I hverdagen er de fleste Cavachoner kjærlige, blide og ivrige etter å være med på det som skjer. De følger ofte yndlingspersonen sin fra rom til rom, legger seg nær deg når du hviler, og hilser som regel gjester med logrende hale og våkent blikk.

I familier kommer Cavachonen ofte virkelig til sin rett. Den er som regel mild og tålmodig med barn, særlig når barna lærer å håndtere hunden med respekt. Den lille størrelsen og myke væremåten passer best til roligere lek, som å kaste en myk leke eller øve på triks inne. Med helt små barn er det viktig med tilsyn begge veier: Hunden må være trygg på at den ikke blir håndtert hardt, og barnet trenger veiledning i å behandle en liten hund varsomt. Mange familier opplever at litt eldre barn og Cavachoner blir nære lekekamerater og kosepartnere.

Overfor andre hunder og husdyr er Cavachonen ofte vennlig og tolerant. Tidlig sosialisering hjelper den til å utvikle gode manerer og trygghet. De fleste liker andre hunder i parken eller på kurs, og mange trives godt sammen med en annen hund – eller til og med en katt – i hjemmet. Introduksjoner bør alltid være rolige og gradvise, og positive erfaringer med ulike dyr og mennesker fra valpestadiet er en stor fordel. Den milde naturen gjør at Cavachonen oftere vil unngå konflikter enn å starte dem.

Til tross for sitt milde lynne kan Cavachonen by på noen utfordringer. Den sterke tilknytningen til mennesker gjør at den kan være utsatt for separasjonsangst hvis den ofte må være alene i mange timer. En ensom Cavachon kan begynne å bjeffe, ule eller ødelegge ting. De trives best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen, eller der man kan ordne med hundepass, dagpark eller en pålitelig person som kommer innom. Å lære hunden fra ung alder at alenetid er trygt og positivt er svært viktig.

Noen Cavachoner kan også utvikle tendens til å bjeffe på lyder, forbipasserende utenfor vinduet eller ukjente lyder. Dette skyldes oftere årvåkenhet og et ønske om å «si fra» enn egentlig aggressivitet. Skånsom trening, nok mosjon og å unngå å belønne bjeffing med ekstra oppmerksomhet kan dempe denne atferden. En Cavachon som er passe sliten og mentalt fornøyd, er som regel en rolig og avslappet inne­hund.

Alt i alt passer Cavachonen best for mennesker som ønsker en kjærlig, tett på og sosial hund – ikke et svært selvstendig dyr. Den responderer best på vennlighet og tydelighet. Harde tak eller hevede stemmer kan lett gjøre den utrygg og føre til nervøs atferd. Med trygghet, omsorg og god veiledning utvikler Cavachonen seg som regel til en selvsikker, lykkelig liten hund som sprer varme og glede i hverdagen.

## Trening og mosjon

Cavachon er en klok og mottakelig rase som vanligvis liker å lære. Den tar raskt til seg nye signaler og vil ofte svært gjerne samarbeide, spesielt når trening oppleves som lek. Følsomheten og menneskefokuset gjør den godt egnet til positive treningsmetoder. Den responderer godt på ros, mild stemmebruk, små godbiter og lek. Streng behandling, straff eller høye irettesettelser kan lett dempe motivasjonen og svekke tilliten.

Grunntrening bør starte tidlig. Unge Cavachoner har godt av korte, lekne økter som dekker viktige ferdigheter som:

- Å reagere sikkert på navnet sitt  
- Sitt, dekk og bli  
- Gå pent i bånd uten å trekke hele tiden  
- Innkalling, også med lette forstyrrelser  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng på kommando  

Fordi Cavachoner gjerne er både sosiale og nysgjerrige, er god innkalling spesielt viktig før de får løpe løse i sikre områder. Bruk ekstra gode godbiter, blid kroppsspråk og en glad stemme når du roper inn. Jevnlig trening fra valpealder kan spare deg for mange bekymringer senere.

Selv om Cavachon er en liten hund, trenger den daglig mosjon for å holde seg sunn og i balanse. En typisk voksen Cavachon vil som regel være fornøyd med en kombinasjon av:

- To–tre kortere turer som til sammen gir rundt 45–60 minutter om dagen  
- Litt løs lek i en trygg hage eller inngjerdet område  
- Innendørsaktiviteter som drakamp, gjemsel eller apport med myke leker  

De er tilpasningsdyktige. En roligere dag med kortere runder går fint innimellom, men over tid trives de best med en jevn og forutsigbar aktivitetsrytme. For lite mosjon kan gi rastløshet, overvekt eller atferdsproblemer som mye bjeffing eller tygging. Samtidig er de ingen utholdenhetsatleter; lange, harde løpeturer eller svært krevende fysisk trening kan belaste leddene. Ofte er det bedre med hyppig, moderat aktivitet kombinert med mental stimulering.

Mental aktivisering er minst like viktig som fysisk mosjon. Cavachoner liker aktivitetsleker, enkle nesearbeidsøvelser og triksetrening. Å lære den å snurre rundt, gi labb, rulle rundt eller gå slalåm mellom beina dine holder hjernen i gang og styrker forholdet mellom hund og eier. Mange Cavachoner trives også med rolige hundesporter som rallylydighet, enkel agility på lavt nivå eller freestyle, der de kan vise frem sin sjarm og samarbeidsglede.

Renslighetstrening kan kreve litt ekstra tålmodighet, som hos mange små raser – særlig i dårlig vær når en liten hund nødig vil ut. Fast rutine, hyppige lufteturer og rikelig med ros når hunden gjør fra seg ute gir som regel gode resultater. Et takoverbygd område eller en nødløsning med dokasse kan hjelpe noen eiere, men det er fortsatt viktig å oppmuntre til regelmessig lufting ute.

Kort oppsummert: Cavachoner trenger ikke timer med hard trening, men de trenger daglig, meningsfull aktivitet og trening. De trives best når de får bruke hodet, bevege seg jevnlig og oppleve at de er en naturlig del av familiens hverdag. Med riktig tilnærming blir treningen en hyggelig fellesaktivitet som hjelper Cavachonen å bli en veloppdragen, trygg følgesvenn.

## Helse

Som krysning mellom Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé kan Cavachonen arve både styrker og svakheter fra begge sider. Ansvarlig avl og opplyste eiere kan gjøre stor forskjell for enkeltindivider, så det er nyttig å kjenne til de viktigste helseaspektene.

Et av de mest omtalte problemene fra Cavalier‑siden er hjertesykdom, særlig en tilstand som kalles mitralklaffsykdom. Dette er en feil i en av hjerteklaffene som kan føre til bilyd på hjertet og i alvorlige tilfeller hjertesvikt. Noen Cavachoner kan ha redusert risiko dersom oppdretter velger avlsdyr med omhu, men det er fortsatt viktig å være oppmerksom. Regelmessige veterinærkontroller, der hjertet lyttes på, er viktige hele livet, spesielt fra middelalder og oppover.

Ortopediske problemer er et annet område å følge med på. Små hunder kan være utsatt for patellaluksasjon, der kneskålen glir ut av stilling og gir halthet eller «hinking». Hofteleddsdysplasi, som ofte forbindes med større raser, kan også forekomme. Fornuftig mosjon i vekstperioden, å unngå overvekt og ikke oppmuntre til mye hopping ned fra møbler, kan bidra til å skåne leddene. Hvis en oppdretter kan vise til helsetester for hofter og knær hos avlsdyrene, er det et godt tegn.

Fra Bichon‑siden kan enkelte Cavachoner få hud‑ og allergiproblemer, fra kløende hud til gjentatte ørebetennelser. Godt fôr, regelmessig pelsstell og tidlig veterinærhjelp når symptomer oppstår, kan holde dette i sjakk. Noen Cavachoner har også tendens til tåreflekser og misfarging under øynene, som kan henge sammen med øyets form, tette tårekanaler eller lett irritasjon. Skånsom rengjøring og sjekk hos veterinær hvis det er uttalt, kan bli en del av rutinepleien.

Øyesykdommer som katarakt (grå stær) eller netthinneproblemer kan forekomme hos begge foreldreraser, så øyelysing av avlsdyr er verdifullt. Tannproblemer er også svært vanlig hos små hunder; de har ofte trange tannrekker der plakk bygger seg opp raskere. Daglig eller hyppig tannpuss med hundetannkrem, kombinert med jevnlige tannkontroller, kan ha stor betydning for munnhelsen på sikt.

Når du velger Cavachon‑valp, er det lurt å se etter oppdrettere som er åpne om helse, bruker helsetestede foreldre der det er mulig, og gjerne diskuterer potensielle problemer fra begge involverte raser. Anbefalte helsetester for avlsdyr inkluderer ofte:

- Hjerteundersøkelse utført av veterinær  
- Øyelysing  
- Hofterøntgen og kontroll av knær (patella)  
- Eventuelt relevante gentester for linjer med kjente problemer hos Cavalier eller Bichon  

Forventet levealder for Cavachon ligger vanligvis rundt 12–15 år, og noen blir eldre med god oppfølging. Kosthold, vektkontroll, tannhygiene, mental og fysisk aktivitet samt regelmessig veterinæroppfølging bidrar alle til et sunt liv. Vaksiner, parasittkontroll og tidlig samtale med veterinær om kastrering/sterilisering er også en del av ansvarlig hundehold.

Ingen hund kan garanteres å være helt fri for sykdom, men mange Cavachoner lever aktive, glade liv som høyt verdsatte familiemedlemmer. Ved å kjenne til mulige risikoer og samarbeide tett med veterinær, kan eiere ta fornuftige, forebyggende grep for å støtte hundens helse fra valp til senior.

## Historie og opprinnelse

Cavachon er en relativt moderne blandingsrase som kombinerer to veletablerte små selskapsraser: Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé. Små spaniels og «pudderkvaster» har eksistert i Europa i århundrer, men den bevisste krysningen som ga Cavachonen antas å ha startet mot slutten av 1900‑tallet og ble mer kjent på 1990‑ og 2000‑tallet.

Cavalier King Charles Spaniel har røtter i fanghundene til europeisk adel. Disse små spanielene var ettertraktede selskaps‑ og komfort­hunder og er ofte avbildet i malerier ved siden av sine kongelige eiere. Over tid utviklet de seg til den vennlige, milde rasen vi kjenner i dag, med silkemyk pels, store, uttrykksfulle øyne og rolig hengivenhet. Etter hvert som rasen økte i popularitet, har bekymringene for helse – særlig hjertesykdom – økt, og enkelte oppdrettere begynte å utforske kryssinger som kunne forene Cavalierens temperament med robustheten hos andre små raser.

Bichon Frisé har en noe annen bakgrunn. Den stammer fra små middelhavshunder som reiste med sjømenn og levde i havnebyer. Senere ble Bichon en favoritt ved europeiske hoff, før rasen nesten falt helt ut av mote. På 1900‑tallet ble den reddet og videreutviklet av entusiastiske oppdrettere som la vekt på det glade gemyttet, den kritthvite pelsen og den livlige sjarmen. Bichon er kjent for å være leken, robust og ofte noe friskere enn enkelte mer ekstremt avlede miniatyrraser.

Tanken bak Cavachon var å kombinere Cavalierens berømte milde, kjærlige natur med Bichonens glade, røytesvake pels. Oppdrettere og eiere ønsket en liten, kjærlig familiehund som passet moderne liv – inkludert leilighetsliv og travle husholdninger – og som også kunne fungere bedre for enkelte allergikere. Som med mange populære blandinger var de første Cavachonene svært ulike både i utseende og temperament, men etter hvert ble noen fellestrekk vanlige: myk, bølgete pels, varmt lynne og sterkt fokus på menneskelig selskap.

I dag holdes Cavachon nesten utelukkende som selskap‑ og familiehund. De brukes sjelden til tradisjonelle bruksoppgaver, men noen individer utdannes som terapihunder på grunn av sitt vennlige, milde vesen og praktiske størrelse. Du kan møte Cavachoner på besøk i omsorgsboliger, skoler eller sykehus, der den rolige tilstedeværelsen og den kjærlige naturen gir trøst til mennesker i alle aldre.

Cavachon er vanligvis ikke anerkjent som egen rase av de store kennelklubbene, siden den er en bevisst krysning mellom to godkjente raser. Det finnes derfor ingen felles, internasjonal rasestandard. I stedet opererer ulike oppdrettere og klubber med uformelle retningslinjer. Etter hvert som rasen har blitt mer populær, har enkelte oppdrettere begynt med flergenerasjonsavl (Cavachon med Cavachon), mens andre fortsatt lager førstegenerasjonskull fra Cavalier‑ og Bichon‑foreldre.

For potensielle eiere minner Cavachonens historie om at dette er en hund skapt med selskap som hovedformål. Bakgrunnen kombinerer århundrer med fanghund‑tradisjon med en moderne forståelse av hva familier ofte søker i en familiehund. Når den velges og oppfostres med omtanke, gjenspeiler Cavachonen denne arven som en tilpasningsdyktig, hengiven og svært menneskeorientert liten hund.

## Å leve med rasen

Å leve med en Cavachon betyr å dele hverdagen med en liten, kjærlig «skygge». Den passer inn i mange typer hjem, fra byleiligheter til eneboliger i forstaden, så lenge dens behov for sosial kontakt og mosjon blir ivaretatt. Fremtidige eiere bør være forberedt på en hund som vil være med på det familien gjør. En Cavachon er sjelden lykkelig hvis den ofte parkeres alene i et annet rom. Den vil heller ligge ved føttene dine når du jobber, krype opp i fanget om kvelden og bli med på ærender der hunder er velkomne.

Kravet til innsats er moderat. Cavachoner krever ikke ekstrem mosjon, men de trenger:

- Daglige turer og lekeøkter  
- Jevnlig pelsstell, inkludert profesjonell grooming flere ganger i året  
- Regelmessig trening og mental stimulering  
- Mye selskap og menneskelig kontakt  

Hvis du jobber lange dager borte fra hjemmet, må du planlegge for hundelufter, dagpark eller en pålitelig venn eller familiemedlem som kan hjelpe. Uten nok selskap kan en Cavachon bli urolig eller utvikle uønsket atferd. For personer som jobber hjemmefra, pensjonister eller familier med varierte tidsplaner er Cavachon derimot ofte et svært godt valg.

Økonomisk innebærer det å eie en Cavachon både startkostnader, som prisen for en godt avlet valp, vaksiner, ID‑merking og eventuell kastrering/sterilisering. På sikt bør du regne årlig budsjett til:

- Hundefôr av god kvalitet  
- Rutinemessig veterinæroppfølging og vaksiner  
- Forebygging mot parasitter  
- Hundeforsikring, som kan være svært nyttig ved uventet sykdom eller skade  
- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke  
- Jevnlig utskifting av leker, senger og annet utstyr  

Pelsstellet er verdt å understreke. Selv med en enkel «pet trim» trenger Cavachon regelmessig profesjonell klipp, i tillegg til børsting hjemme. Eiere som liker stell, opplever ofte denne delen som hyggelig. De som derimot misliker børsting eller hyppige turer til hundefrisør, kan oppleve det som en belastning. Å tenke gjennom dette på forhånd kan forhindre skuffelser.

Nyttig utstyr til en Cavachon er blant annet en god, komfortabel sele og et lett, solid bånd til turbruk. Mange foretrekker sele for å unngå press på nakke og hals hos små hunder. En myk seng i et stille hjørne, pluss en hvileplass der familien oppholder seg mest, gir hunden valgmuligheter for ro. Aktiviseringsleker, tyggebein og fôringsspill hjelper med å holde den mentalt aktiv, spesielt når du selv er opptatt.

Siden Cavachon er liten, er sikkerhet i hjemmet viktig. Grinder i trapper, sikre gjerder i hagen og forsvarlig oppbevaring av rengjøringsmidler og mat reduserer ulykkesrisikoen. Å lære barn å respektere hundens plass – særlig når den hviler eller spiser – bygger gjensidig tillit. Forutsigbar rutine, klare grenser og vennlige regler om hopping, tiggeri ved bordet og bjeffing ved vinduer gjør det lettere for Cavachonen å bli et høflig familiemedlem.

Å reise med Cavachon er ofte relativt enkelt takket være størrelsen. En sikker bur‑ eller reisekasse i bilen er viktig for trygg transport. Mange Cavachoner tilpasser seg nye miljøer raskt så lenge de er sammen med familien sin, og de liker ofte å være med på ferie, besøke venner eller gå på hundevennlige kafeer. Tidlig sosialisering, med bilturer og besøk på ulike steder, gjør hunden tryggere som reisefølge.

I det daglige beskriver de fleste eiere Cavachon som en kjærlig, munter følgesvenn som gir mye glede uten å stille urimelige krav. Det ideelle hjemmet er et der hunden virkelig er et familiemedlem, og der behovet for nærhet, aktivitet og pelsstell er akseptert og ønsket. For den som er forberedt på dette ansvaret, kan livet med en Cavachon bli en svært givende opplevelse som fyller hverdagen med varme, humor og rolig, tassende selskap.

Cavachon

The Kennel Club (UK)

The British Veterinary Association

Förbundet Svenska Brukshundklubben (Sweden)

Cavachon er en liten, robust blanding av Cavalier og Bichon med en myk pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er vennlig og svært menneskeorientert, og passer godt for familier, leilighetsliv og et moderat aktivitetsnivå. Rasens hunder er intelligente, men følsomme, trives dårlig med å være alene lenge og blomstrer med mild trening og mye selskap.

## Kjappe fakta

- Særpreget blå pels som endrer farge etter hvert som hunden blir voksen  
- Opprinnelig avlet fram i Irland som allsidig gårds‑ og jakthund  
- Livlig, intelligent terrier som trives tett på familien sin  
- Lite røyting, krøllete pels som krever jevnlig stell for å unngå toving  
- Modig, temperamentsfull hund som kombinerer klovnete sjarm med målbevisst alvor  


## Utseende og pels

Kerry blue terrier er en middels stor, kraftig bygget terrier med en stolt, nesten aristokratisk silhuett. Det første man legger merke til er det elegante hodet, det karakteristiske skjegget og hårlaget, og selvsagt den berømte blå pelsen. Voksne hannhunder er vanligvis rundt 45–49 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Kroppen er kompakt og muskuløs, med rett rygg og dyp brystkasse som vitner om rasens arbeidsbakgrunn. Til tross for den solide bygningen skal en god Kerry aldri virke tung eller klønete. Helhetsinntrykket er en balansert, atletisk hund som kunne arbeide en hel dag ute på markene.

Hodet er langt og rent skåret, uten overdrivelser. Et velstelt skjegg og markerte øyenbryn gir Kerry blue et uttrykksfullt blikk, et sted mellom alvorlig tenker og rampete komiker. Øynene er mørke, ovale og sitter ganske tett, og skal virke våkne og intelligente, aldri harde. Ørene faller fremover i en V‑form og understreker terrieruttrykket. Halen bæres som regel høyt og rett og gir et livlig, oppmerksomt preg.

Pelsen er et av rasens mest kjente kjennetegn. Valper fødes som regel svarte eller svært mørke, og den blå fargen utvikler seg gradvis i løpet av de første leveårene. Mange Kerryer går gjennom «mellomfarger» som stålgrått, skifergrått eller en blanding av blått og svart før de får sin voksne farge. Den ideelle pelsen er myk, tett og bølget, ikke hard eller stri. Den skal danne myke bølger heller enn tette korketrekkere.

Kerry blue terrier har enkel pels (ingen underull) og røyter svært lite, noe som kan være en fordel for dem som ikke liker hundehår i huset. Denne lite‑røytende pelsen krever til gjengjeld jevnlig stell. Uten oppfølging vil den myke pelsen tove og floke seg, særlig bak ørene, under halsbåndet, i skjegget og mellom beina.

Praktiske råd for pelsstell:

- Børst eller kam grundig minst to til tre ganger i uken, helt inn til huden for å løse opp floker. En piggbørste og en metallkam er svært nyttige.  
- Sjekk typiske problemområder som armhuler, lyske, skjegg og bak ørene der små tover raskt kan danne seg.  
- Bad Kerry blue terrieren hver fjerde til sjette uke, eller ved behov, med en mild hundesjampo som ikke avfetter pelsen for hardt. Nøye skylling og god tørk bidrar til en sunn pels.  
- Klipp eller trim pelsen profesjonelt omtrent hver sjette til åttende uke for å bevare den typiske terriersiluetten. Mange eiere lærer å trimme hjemme med veiledning fra oppdrettere eller klippekurs.  

Skjegg og barter krever spesielt stell, siden mat og vann raskt gjør dem skitne. Tørk over skjegget etter måltider og sjekk for matrester og rusk; det gjør hunden mer komfortabel og forebygger vond lukt. Med jevnlig og konsekvent pelsstell blir pelsen myk og luksuriøs – og for mange en av de store gledene ved å leve med denne særpregede terrieren.


## Lynne og personlighet

Kerry blue terrier er en hund med stor personlighet, ofte beskrevet som «en terrier med sans for humor». Den er intelligent, livlig og full av karakter; dette er ingen passiv eller kjedelig rase. Kerryer knytter seg gjerne svært tett til familien sin. De vil gjerne være med på alt som skjer hjemme – hagearbeid, TV‑titting eller bilturer. Mange eiere forteller at hunden følger dem fra rom til rom, alltid klar til å være med eller «hjelpe til» på sin entusiastiske måte.

Overfor mennesker er Kerry blue terrier som regel kjærlig og hengiven. En godt oppdratt Kerry er som oftest fin med barn, særlig med barn som er respektfulle og vet hvordan man oppfører seg rundt hunder. Rasen er leken og kan være en utholdende tur‑ og lekevenn for aktive barn som liker å kaste ball, lære triks eller trene hundesport. Tilsyn er viktig rundt små barn, både for å beskytte barnet mot å bli dyttet over ende og for å sikre at hunden blir behandlet varsomt. Som de fleste terriere liker ikke Kerryer hardhendt behandling og kan protestere hvis de blir ertet eller dratt i.

Kerry blue er kjent for sin selvsikre og tidvis ganske dristige natur. Det gir mye sjarm og utstråling, men gjør også at klare rammer er viktige fra tidlig alder. Mange Kerryer er naturlig årvåkne og vil bjeffe for å varsle familien om besøkende eller uvanlige lyder. De er normalt ikke aggressive vakthunder, men kan være beskyttende overfor hjem og familie hvis de oppfatter noe som en trussel.

Overfor andre hunder, særlig av samme kjønn, kan Kerry blue terrier være bestemt og dominerende. Rasen ble blant annet avlet til jakt og skadedyrkontroll, så en viss hunde‑ og jaktlyst er ikke uventet. God sosialisering fra valpestadiet, med kontrollerte, positive møter med vennlige hunder, hjelper mye. Likevel vil noen voksne Kerryer fortsatt helst slippe å dele plass med ukjente hunder, og de trives ofte best med trygge, erfarne eiere som kan håndtere møter rolig og konsekvent. Å bo sammen med en annen hund er fullt mulig, særlig hvis de introduseres tidlig og personlighetene passer godt sammen.

Når det gjelder andre dyr som katter og smådyr, må man ta Kerryens jakthistorie alvorlig. Noen individer kan leve fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, under tilsyn, men mange har fortsatt sterk jaktlyst utendørs. Svært små dyr som kaniner og gnagere bør som hovedregel holdes helt adskilt og trygt sikret.

Rasens intelligens og energi kan gi streker og påfunn hvis hunden kjeder seg. En ensom Kerry med lite mental stimulering kan begynne å bjeffe, grave eller finne på egne aktiviteter som ikke alltid passer inn i menneskers hjem. På den positive siden betyr den samme kløktigheten at Kerry blue terrier ofte er svært lærenem i trening, problemløsning og interaktive leker. I et miljø med struktur, varme, og nok aktivitet er Kerry en glad, lojal og svært underholdende følgesvenn.


## Trening og mosjon

Kerry blue terrier er en kvikk og lærenem rase som liker å ha en oppgave. Samtidig har den den typiske terrierstripa av selvstendighet og kan stille spørsmål ved hvorfor en øvelse er nødvendig. Denne kombinasjonen gjør at treningen bør være konsekvent, variert og aldri hardhendt. Positiv forsterkning fungerer best, med belønninger som godbiter, leker, ros og lek. Kerryer responderer godt på trenere som er rolige, trygge og rettferdige.

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Fra ung alder bør valpen eksponeres for ulike synsinntrykk, lyder, underlag og mennesker. Gode valpekurs kan bidra til selvtillit og gode manerer. Vektlegg:

- Sikker innkalling, slik at du kan kalle inn hunden selv når det dukker opp fristende forstyrrelser.  
- Rolig hilseatferd, både på mennesker og andre hunder.  
- Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og å gå pent i bånd.  

Fordi Kerry blue terrier er energisk og ofte svært smidig, liker den gjerne hundesport. Mange hevder seg godt i agility, lydighet, rallylydighet, nose work eller spor. Korte, varierte treningsøkter gir som regel bedre resultat enn lange, ensformige øvelser. Hvis en aktivitet oppleves meningsløs, kan en Kerry ganske enkelt slutte å samarbeide. Gjør treningen til en felles lek, så får du en ivrig medspiller i stedet for en motvillig deltaker.

Når det gjelder mosjon, er ikke Kerry blue en hyperaktiv rase, men definitivt ingen sofagris. De fleste voksne trenger minst én til to timer fysisk og mental aktivitet per dag. Dette behøver ikke komme i én bolk. En typisk dag kan bestå av en rask morgentur, en kortere kveldstur og flere leke‑ eller treningsøkter fordelt utover dagen. Løping løs i trygge, inngjerdede områder er svært verdifullt – da får hunden strekt ut og brukt skikkelig med energi.

Aktiviteter mange Kerryer liker:

- Apportleker, særlig med baller eller myke leker  
- Drakamp med klare regler, som «ta» og «slipp»  
- Nesesøk i hagen, der godbiter eller leker gjemmes for hunden å finne  
- Strukturerte treningsøkter som blander lydighet, triks og problemløsning  

På grunn av sterk jaktlyst og til dels selektiv hørsel bør mange Kerry blue terriere ikke slippes løs nær vei eller i åpne områder før innkallingen er helt pålitelig. En langline kan gi mer frihet mens du bygger opp respons og tillit.

Mental trening er like viktig som fysisk. Aktiviseringsleker, fôrdispensere og enkle «finn‑det»‑oppgaver hjemme kan trette ut hunden mentalt og redusere uønsket atferd. Når hodet får jobbe, er Kerryen som regel roligere og mer fornøyd inne.

Eiere som er villige til å trene vennlig, men bestemt, gi regelmessig mosjon og bruke tid sammen med hunden, vil oppleve Kerry blue terrier som en svært givende partner. De som helst vil ha en hund som stort sett ligger stille det meste av dagen, kan oppleve rasen som krevende – en Kerry blomstrer når den får lære, bevege seg og være del av hverdagslivet.


## Helse

Kerry blue terrier er generelt en robust og langlivet rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med god omsorg lever mange Kerryer til tidlig eller midt i tenårene og holder seg aktive langt opp i årene.

Noen helseproblemer som kan forekomme i rasen:

- Hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi leddgikt og bevegelsesproblemer senere i livet  
- Øyelidelser som entropion, katarakt (grå stær) eller andre arvelige øyesykdommer  
- Enkelte hudproblemer, som kan være knyttet til allergier eller infeksjoner  
- Godartede hudknuter og kuler hos eldre hunder, som alltid bør undersøkes av veterinær  

Seriøse oppdrettere gjennomfører vanligvis anbefalte helsetester før avl. Nøyaktige krav varierer mellom land, men typiske undersøkelser kan være:

- Hofterøntgen eller hoftescore for å redusere risiko for hoftedysplasi hos avkom  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyelyser, gjentatt jevnlig for å avdekke arvelige problemer  
- I enkelte land tilleggstester for spesifikke genfeil etter hvert som forskningen utvikler seg  

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdretteren om:

- Hvilke helsetester som er gjort på foreldredyrene  
- Resultatene av disse testene  
- Typisk levealder og helsestatus hos slektninger som besteforeldre og kullsøsken  

Rutinemessig veterinærstell spiller en stor rolle for å holde en Kerry blue terrier frisk. Dette omfatter:

- Regelmessige vaksinasjoner og parasittkontroll (lopper, flått, innvollsorm)  
- Tannstell, som tannpuss eller tyggeprodukter, for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom  
- Vektkontroll for å unngå overvekt, som kan forverre ledd‑ og hjerteproblemer  

Den tette, myke pelsen kan til tider skjule mindre hudirritasjoner, så eiere bør gjøre det til en vane å sjekke huden under pelsstellet. Se etter rødhet, hotspots, mye kløe eller uvanlig lukt, særlig i varme, fuktige områder som armhuler, lyske og mellom tærne. Tidlig behandling av hudproblemer er som regel enklere og mer effektivt.

Som mange middels store raser kan Kerryer være utsatt for ørebetennelser dersom ørene ikke holdes rene og tørre. Regelmessig inspeksjon, skånsom rensing med veterinæranbefalt middel og grundig tørking etter bad eller svømming kan forebygge problemer.

Når Kerryer blir eldre, kan de vise typiske aldringstegn som stivhet etter hvile, nedsatt hørsel eller endret syn. Tilpassing av mosjonsmengde, god og myk liggeplass og eventuelt ramper eller trinn til bil og sofa kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten. De fleste Kerryer tilpasser seg et roligere tempo godt, så lenge de fortsatt får være med i familieaktivitetene og får mental stimulering.

Alt i alt er valg av valp fra gjennomtenkt avl med helsetestede foreldre, jevnlig veterinæroppfølging, et fôr av god kvalitet og fornuftig vektkontroll de viktigste verktøyene en eier har for å gi Kerry blue terrieren et langt og sunt liv.


## Historie og opprinnelse

Kerry blue terrier stammer fra Irland, der den i århundrer har vært høyt verdsatt som en allsidig arbeidshund. Som navnet antyder er rasen nært knyttet til County Kerry i sørvest, et område kjent for røft landskap og sterke landbrukstradisjoner. De eksakte røttene er vanskelig å dokumentere, men Kerry blue har sannsynligvis utviklet seg fra lokale terriertyper, kanskje krysset med andre raser som kom til kysten gjennom handel og sjøfart.

Historisk var Kerry blue terrier en allround gårdshund. Den skulle håndtere mange oppgaver: holde rotter og annet skadedyr nede i låver, bistå i jakten på rev og grevling, og til og med apportere fra vann. Det finnes beretninger om Kerryer som ble brukt til å drive sau og storfe, der de brukte vilje og kløkt mer enn styrke og størrelse. Denne bakgrunnen forklarer hvorfor dagens Kerry kombinerer smidighet, mot og sterk jaktlyst med betydelig problemløsningsevne.

Mot slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet begynte Kerry blue terrier å dukke opp oftere på hundeutstillinger og i mer systematisk avl. Irske nasjonalister så på rasen som et symbol på nasjonal identitet, og den vant raskt popularitet utenfor hjemfylket. Målrettet avl la vekt både på arbeidsbruk og på å forbedre den karakteristiske blå pelsen og den raffinerte terriersiluetten vi kjenner i dag.

Den blå fargen i seg selv er et slående særpreg som skilte Kerryen fra andre terriere. Selv om mange valper er svarte ved fødsel, visste erfarne oppdrettere hvilke linjer som gradvis ville «lysne» til blå eller skiferfarget pels med alderen. Denne fargeendringen er fortsatt typisk for rasen og fascinerer ofte nye eiere når de ser valpens pels forandre seg.

Etter hvert som hundeutstillinger ble populære i Europa og senere resten av verden, spredte Kerry blue terrier seg til Storbritannia, resten av Europa og Nord‑Amerika. Raseklubber ble etablert for å verne og fremme rasen, og offisielle standarder beskrev idealet for utseende og temperament.

I dag brukes Kerry blue terrier sjeldnere som allsidig gårdshund, men arbeidsinstinktene er i høyeste grad bevart. Moderne Kerryer sees ofte innen:

- Utstilling, der deres særpregede utseende og bevegelser bedømmes  
- Hundesporter som agility, lydighet og rally  
- Aktiviteter som utnytter luktesansen, inkludert spor og nose work  

Fremfor alt har Kerry blue terrier blitt en kjær familie‑ og selskaps­hund. Selv om rasen ikke er like tallrik som enkelte mer «motebaserte» raser, jobber en engasjert gruppe oppdrettere og eiere verden over aktivt for å bevare helse, bruksegenskaper og det livlige lynnet. For dem som setter pris på en hund med dype røtter, sterk personlighet og stolt irsk arv, er Kerry blue terrier fortsatt et helt spesielt valg.


## Å leve med rasen

Å leve med en Kerry blue terrier er både givende og krevende. Dette er en rase som vil være en del av livet ditt – ikke bare en hund du ser på én daglig tur. Før du tar en Kerry inn i hjemmet, er det viktig å forstå hvor mye som kreves.

Først og fremst tid. Kerryer trenger daglig kontakt og samvær. De behøver regelmessige turer, lek og mental stimulering – samt ukentlige stellesesjoner. En typisk Kerry‑eier vil bruke:

- Minst én til to timer daglig på tur, trening og aktivt samvær  
- Ekstra tid hver uke på børsting, kamming og klipp, eventuelt turer til profesjonell hundefrisør  

Hvis du er borte hjemmefra lange dager og ikke kan ordne hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie, kan en Kerry blue terrier bli frustrert eller kjede seg. Resultatet kan bli bjeffing, tygging eller graving. Dette er ikke tegn på en «slem» hund, men på en hund som ikke får dekket sine behov.

Økonomisk innebærer en Kerry blue terrier vanlige hundeutgifter som fôr, vaksiner og veterinærkontroller, i tillegg til høyere stelleskostnader enn mange korthårede raser. Årlige kostnader varierer mellom land, men du bør sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en aktiv hund av middels størrelse  
- Rutinemessig veterinærstell, vaksinasjoner og parasittkontroll  
- Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette helseutgifter  
- Regelmessig profesjonell grooming hvis du ikke klipper selv  

Nyttig utstyr i et Kerry‑hjem omfatter:

- Solid, behagelig halsbånd og en godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd i passende lengde, og gjerne en langline til innkallingstrening  
- Bur eller et trygt hvilested der hunden kan slappe av i fred  
- Flere tyggeleker og aktiviseringsleker for mental stimulering  
- Stellutstyr som piggbørste, carde/slicker, metallkam, klotang og ørerens  

Kerryer tilpasser seg som regel ulike bomiljøer så lenge mosjonsbehovene møtes. De kan trives både i hus med hage og i leilighet med god tilgang på uteområder. En trygg, inngjerdet hage er svært nyttig, da gir den fri lek og sikker utforsking. Gjerder bør være solide og tilstrekkelig høye – en bestemt Kerry kan være oppfinnsom når det gjelder å finne fluktveier.

Innendørs vil Kerryen gjerne være der familien er. Mange liker å ligge i sofaen eller ved beina til eieren. De egner seg dårlig som rene utehunder og trives ikke med å isoleres i hagen over lengre tid. Tidlig opplæring i husregler er viktig, enten det handler om hvilke møbler som er lov, eller hvor hundens egen seng skal stå.

Når det gjelder andre dyr i husstanden, er det lurt å planlegge nøye. Noen Kerryer lever fint med en annen hund eller en katt i hjemmet, særlig ved riktig introduksjon og tilsyn. Andre vil helst være eneste hund. En åpen og ærlig prat med oppdrettere, som kjenner linjene og de enkelte valpene, kan hjelpe til med å finne riktig individ til din situasjon.

For familier med barn er opplæring av både hund og barn avgjørende. Kerryer liker gjerne livlig lek, men må også ha mulighet til å trekke seg tilbake til et rolig, trygt sted når de trenger en pause. Barn bør lære å la hunden være i fred når den spiser eller hviler, og røff lek som å dra i skjegget eller klatre på hunden bør unngås.

Hvis du liker trening, friluftsliv og å bruke tid aktivt sammen med hunden, kan det å leve med en Kerry blue terrier gi enorm glede. Du får en lojal, underholdende kamerat som får deg til å le, holder deg i bevegelse og deler hverdagen med ekte entusiasme. Hvis du derimot ønsker en svært lettstelt og rolig hund, vil en annen rase ofte passe bedre. For den rette eieren gjør Kerryens modige sjel og kjærlige vesen den til en virkelig uforglemmelig partner.

Kerry blue terrier

The United Kingdom Kerry Blue Terrier Association

The Kennel Club (UK) - Kerry Blue Terrier

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Kerry Blue Terrier

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Middels stor, atletisk irsk terrier med stolt silhuett og krøllete blå pels som går fra svart til blå med alderen. Livlig, intelligent og sterkt knyttet til familien, og trenger daglig både mental og fysisk aktivitet. Røyter lite, men krever mye pelsstell, med et modig, årvåkent temperament som noen ganger kan være bestemt overfor andre hunder.

Cavachon vs Kerry blue terrier

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser