## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskeorientert selskaps­hund som som regel elsker både barn og andre dyr  
- Røytesvakt, fluffy pels som ofte passer i hjem med allergikere, men som krever jevnlig stell  
- Liten, men robust størrelse som passer i leilighet, men som også trives i en aktiv familie  
- Intelligent og lærevillig, men følsom og lite glad i å være alene  
- En krysning mellom Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé, avlet som selskapshund  

## Utseende og pels

Cavachon er en liten selskaps­hund med et mykt, tiltalende uttrykk som mange beskriver som «teddybjørn‑aktig». De fleste voksne blir rundt 28–33 centimeter høye ved skulderen, men størrelsen kan variere noe avhengig av hvilken forelder de ligner mest på. Vekten ligger vanligvis mellom 6 og 11 kilo. Kroppen er kompakt og litt lengre enn høy, og hunden føles overraskende stødig når du løfter den. Dette er ingen skjør leketøyshund, men den er fortsatt liten nok til å bæres ved behov og til å trives i boliger av nesten enhver størrelse.

Hodet er ofte lett rundt med uttrykksfulle, mørke øyne og et åpent, vennlig uttrykk som er en av rasens største sjarmfaktorer. Ørene er som regel middels lange, hengende tett inntil hodet og dekket av myk, bølgete pels. Snuten er middels lang – verken veldig kort eller veldig lang – noe som ofte gir lettere pust enn hos mer flatnesede raser. Helhetsinntrykket er balansert, med myk energi og uten ekstreme trekk.

Pelsen er et av Cavachonens mest særpregede kjennetegn. Takket være Bichon Frisé‑innslaget har de fleste Cavachoner en pels som røyter lite og ofte oppleves mer behagelig i hjem med allergikere. Strukturen er som oftest myk, bølgete eller lett krøllete, med en luftig, fluffy følelse. Enkelte individer får mer rett pels dersom de ligner mer på Cavalier‑siden. Vanlige pelsfarger er:

- Hvit med aprikos‑, tan‑ eller gyldne flekker  
- Hvit med svarte eller sobelfargede flekker  
- Ensfarget krem eller lys aprikos  
- Trikolor‑mønstre lik Cavalier King Charles Spaniel  

Mange Cavachoner lysner eller skifter nyanse noe etter hvert som de vokser til, så en mørk valp kan ende opp som en mer dus, pastellfarget voksen hund. Pelsen vokser gjerne kontinuerlig, og jevnlig vedlikehold er derfor nødvendig for at hunden skal ha det behagelig og se velstelt ut.

Pelsstellet på en Cavachon innebærer daglig, eller i hvert fall flere ganger ukentlig, børsting for å forebygge tover, særlig bak ørene, rundt halsen, under beina og i beheng på ben og hale. En karde kombinert med en metallkam fungerer godt til å komme gjennom den myke underulla. Mange eiere velger å klippe eller trimme hunden hver 6.–8. uke hos profesjonell hundefrisør. En praktisk «pet trim» rundt ansikt, poter og hygieneområder holder skitt borte og gjør hjemme­stellet enklere.

Rutinemessig pelsstell bør også omfatte:

- Regelmessig kontroll og skånsom rens av ørene, siden hengende ører lett holder på fukt  
- Tørking rundt øynene hvis hunden har tendens til tåreflekser og misfarging  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, eller ved behov  
- Tannstell, for eksempel tannbørsting eller tyggeprodukter – små raser har ofte tettstilte tenner  

Med gode rutiner holder Cavachonens pels seg myk, ren og behagelig å leve med, og mange opplever at stellestundene blir en rolig og hyggelig måte å knytte bånd til hunden på.

## Lynne og personlighet

Cavachon er først og fremst en selskapshund. Den trives aller best sammen med mennesker og knytter seg ofte sterkt til familien sin. I hverdagen er de fleste Cavachoner kjærlige, blide og ivrige etter å være med på det som skjer. De følger ofte yndlingspersonen sin fra rom til rom, legger seg nær deg når du hviler, og hilser som regel gjester med logrende hale og våkent blikk.

I familier kommer Cavachonen ofte virkelig til sin rett. Den er som regel mild og tålmodig med barn, særlig når barna lærer å håndtere hunden med respekt. Den lille størrelsen og myke væremåten passer best til roligere lek, som å kaste en myk leke eller øve på triks inne. Med helt små barn er det viktig med tilsyn begge veier: Hunden må være trygg på at den ikke blir håndtert hardt, og barnet trenger veiledning i å behandle en liten hund varsomt. Mange familier opplever at litt eldre barn og Cavachoner blir nære lekekamerater og kosepartnere.

Overfor andre hunder og husdyr er Cavachonen ofte vennlig og tolerant. Tidlig sosialisering hjelper den til å utvikle gode manerer og trygghet. De fleste liker andre hunder i parken eller på kurs, og mange trives godt sammen med en annen hund – eller til og med en katt – i hjemmet. Introduksjoner bør alltid være rolige og gradvise, og positive erfaringer med ulike dyr og mennesker fra valpestadiet er en stor fordel. Den milde naturen gjør at Cavachonen oftere vil unngå konflikter enn å starte dem.

Til tross for sitt milde lynne kan Cavachonen by på noen utfordringer. Den sterke tilknytningen til mennesker gjør at den kan være utsatt for separasjonsangst hvis den ofte må være alene i mange timer. En ensom Cavachon kan begynne å bjeffe, ule eller ødelegge ting. De trives best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen, eller der man kan ordne med hundepass, dagpark eller en pålitelig person som kommer innom. Å lære hunden fra ung alder at alenetid er trygt og positivt er svært viktig.

Noen Cavachoner kan også utvikle tendens til å bjeffe på lyder, forbipasserende utenfor vinduet eller ukjente lyder. Dette skyldes oftere årvåkenhet og et ønske om å «si fra» enn egentlig aggressivitet. Skånsom trening, nok mosjon og å unngå å belønne bjeffing med ekstra oppmerksomhet kan dempe denne atferden. En Cavachon som er passe sliten og mentalt fornøyd, er som regel en rolig og avslappet inne­hund.

Alt i alt passer Cavachonen best for mennesker som ønsker en kjærlig, tett på og sosial hund – ikke et svært selvstendig dyr. Den responderer best på vennlighet og tydelighet. Harde tak eller hevede stemmer kan lett gjøre den utrygg og føre til nervøs atferd. Med trygghet, omsorg og god veiledning utvikler Cavachonen seg som regel til en selvsikker, lykkelig liten hund som sprer varme og glede i hverdagen.

## Trening og mosjon

Cavachon er en klok og mottakelig rase som vanligvis liker å lære. Den tar raskt til seg nye signaler og vil ofte svært gjerne samarbeide, spesielt når trening oppleves som lek. Følsomheten og menneskefokuset gjør den godt egnet til positive treningsmetoder. Den responderer godt på ros, mild stemmebruk, små godbiter og lek. Streng behandling, straff eller høye irettesettelser kan lett dempe motivasjonen og svekke tilliten.

Grunntrening bør starte tidlig. Unge Cavachoner har godt av korte, lekne økter som dekker viktige ferdigheter som:

- Å reagere sikkert på navnet sitt  
- Sitt, dekk og bli  
- Gå pent i bånd uten å trekke hele tiden  
- Innkalling, også med lette forstyrrelser  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng på kommando  

Fordi Cavachoner gjerne er både sosiale og nysgjerrige, er god innkalling spesielt viktig før de får løpe løse i sikre områder. Bruk ekstra gode godbiter, blid kroppsspråk og en glad stemme når du roper inn. Jevnlig trening fra valpealder kan spare deg for mange bekymringer senere.

Selv om Cavachon er en liten hund, trenger den daglig mosjon for å holde seg sunn og i balanse. En typisk voksen Cavachon vil som regel være fornøyd med en kombinasjon av:

- To–tre kortere turer som til sammen gir rundt 45–60 minutter om dagen  
- Litt løs lek i en trygg hage eller inngjerdet område  
- Innendørsaktiviteter som drakamp, gjemsel eller apport med myke leker  

De er tilpasningsdyktige. En roligere dag med kortere runder går fint innimellom, men over tid trives de best med en jevn og forutsigbar aktivitetsrytme. For lite mosjon kan gi rastløshet, overvekt eller atferdsproblemer som mye bjeffing eller tygging. Samtidig er de ingen utholdenhetsatleter; lange, harde løpeturer eller svært krevende fysisk trening kan belaste leddene. Ofte er det bedre med hyppig, moderat aktivitet kombinert med mental stimulering.

Mental aktivisering er minst like viktig som fysisk mosjon. Cavachoner liker aktivitetsleker, enkle nesearbeidsøvelser og triksetrening. Å lære den å snurre rundt, gi labb, rulle rundt eller gå slalåm mellom beina dine holder hjernen i gang og styrker forholdet mellom hund og eier. Mange Cavachoner trives også med rolige hundesporter som rallylydighet, enkel agility på lavt nivå eller freestyle, der de kan vise frem sin sjarm og samarbeidsglede.

Renslighetstrening kan kreve litt ekstra tålmodighet, som hos mange små raser – særlig i dårlig vær når en liten hund nødig vil ut. Fast rutine, hyppige lufteturer og rikelig med ros når hunden gjør fra seg ute gir som regel gode resultater. Et takoverbygd område eller en nødløsning med dokasse kan hjelpe noen eiere, men det er fortsatt viktig å oppmuntre til regelmessig lufting ute.

Kort oppsummert: Cavachoner trenger ikke timer med hard trening, men de trenger daglig, meningsfull aktivitet og trening. De trives best når de får bruke hodet, bevege seg jevnlig og oppleve at de er en naturlig del av familiens hverdag. Med riktig tilnærming blir treningen en hyggelig fellesaktivitet som hjelper Cavachonen å bli en veloppdragen, trygg følgesvenn.

## Helse

Som krysning mellom Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé kan Cavachonen arve både styrker og svakheter fra begge sider. Ansvarlig avl og opplyste eiere kan gjøre stor forskjell for enkeltindivider, så det er nyttig å kjenne til de viktigste helseaspektene.

Et av de mest omtalte problemene fra Cavalier‑siden er hjertesykdom, særlig en tilstand som kalles mitralklaffsykdom. Dette er en feil i en av hjerteklaffene som kan føre til bilyd på hjertet og i alvorlige tilfeller hjertesvikt. Noen Cavachoner kan ha redusert risiko dersom oppdretter velger avlsdyr med omhu, men det er fortsatt viktig å være oppmerksom. Regelmessige veterinærkontroller, der hjertet lyttes på, er viktige hele livet, spesielt fra middelalder og oppover.

Ortopediske problemer er et annet område å følge med på. Små hunder kan være utsatt for patellaluksasjon, der kneskålen glir ut av stilling og gir halthet eller «hinking». Hofteleddsdysplasi, som ofte forbindes med større raser, kan også forekomme. Fornuftig mosjon i vekstperioden, å unngå overvekt og ikke oppmuntre til mye hopping ned fra møbler, kan bidra til å skåne leddene. Hvis en oppdretter kan vise til helsetester for hofter og knær hos avlsdyrene, er det et godt tegn.

Fra Bichon‑siden kan enkelte Cavachoner få hud‑ og allergiproblemer, fra kløende hud til gjentatte ørebetennelser. Godt fôr, regelmessig pelsstell og tidlig veterinærhjelp når symptomer oppstår, kan holde dette i sjakk. Noen Cavachoner har også tendens til tåreflekser og misfarging under øynene, som kan henge sammen med øyets form, tette tårekanaler eller lett irritasjon. Skånsom rengjøring og sjekk hos veterinær hvis det er uttalt, kan bli en del av rutinepleien.

Øyesykdommer som katarakt (grå stær) eller netthinneproblemer kan forekomme hos begge foreldreraser, så øyelysing av avlsdyr er verdifullt. Tannproblemer er også svært vanlig hos små hunder; de har ofte trange tannrekker der plakk bygger seg opp raskere. Daglig eller hyppig tannpuss med hundetannkrem, kombinert med jevnlige tannkontroller, kan ha stor betydning for munnhelsen på sikt.

Når du velger Cavachon‑valp, er det lurt å se etter oppdrettere som er åpne om helse, bruker helsetestede foreldre der det er mulig, og gjerne diskuterer potensielle problemer fra begge involverte raser. Anbefalte helsetester for avlsdyr inkluderer ofte:

- Hjerteundersøkelse utført av veterinær  
- Øyelysing  
- Hofterøntgen og kontroll av knær (patella)  
- Eventuelt relevante gentester for linjer med kjente problemer hos Cavalier eller Bichon  

Forventet levealder for Cavachon ligger vanligvis rundt 12–15 år, og noen blir eldre med god oppfølging. Kosthold, vektkontroll, tannhygiene, mental og fysisk aktivitet samt regelmessig veterinæroppfølging bidrar alle til et sunt liv. Vaksiner, parasittkontroll og tidlig samtale med veterinær om kastrering/sterilisering er også en del av ansvarlig hundehold.

Ingen hund kan garanteres å være helt fri for sykdom, men mange Cavachoner lever aktive, glade liv som høyt verdsatte familiemedlemmer. Ved å kjenne til mulige risikoer og samarbeide tett med veterinær, kan eiere ta fornuftige, forebyggende grep for å støtte hundens helse fra valp til senior.

## Historie og opprinnelse

Cavachon er en relativt moderne blandingsrase som kombinerer to veletablerte små selskapsraser: Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé. Små spaniels og «pudderkvaster» har eksistert i Europa i århundrer, men den bevisste krysningen som ga Cavachonen antas å ha startet mot slutten av 1900‑tallet og ble mer kjent på 1990‑ og 2000‑tallet.

Cavalier King Charles Spaniel har røtter i fanghundene til europeisk adel. Disse små spanielene var ettertraktede selskaps‑ og komfort­hunder og er ofte avbildet i malerier ved siden av sine kongelige eiere. Over tid utviklet de seg til den vennlige, milde rasen vi kjenner i dag, med silkemyk pels, store, uttrykksfulle øyne og rolig hengivenhet. Etter hvert som rasen økte i popularitet, har bekymringene for helse – særlig hjertesykdom – økt, og enkelte oppdrettere begynte å utforske kryssinger som kunne forene Cavalierens temperament med robustheten hos andre små raser.

Bichon Frisé har en noe annen bakgrunn. Den stammer fra små middelhavshunder som reiste med sjømenn og levde i havnebyer. Senere ble Bichon en favoritt ved europeiske hoff, før rasen nesten falt helt ut av mote. På 1900‑tallet ble den reddet og videreutviklet av entusiastiske oppdrettere som la vekt på det glade gemyttet, den kritthvite pelsen og den livlige sjarmen. Bichon er kjent for å være leken, robust og ofte noe friskere enn enkelte mer ekstremt avlede miniatyrraser.

Tanken bak Cavachon var å kombinere Cavalierens berømte milde, kjærlige natur med Bichonens glade, røytesvake pels. Oppdrettere og eiere ønsket en liten, kjærlig familiehund som passet moderne liv – inkludert leilighetsliv og travle husholdninger – og som også kunne fungere bedre for enkelte allergikere. Som med mange populære blandinger var de første Cavachonene svært ulike både i utseende og temperament, men etter hvert ble noen fellestrekk vanlige: myk, bølgete pels, varmt lynne og sterkt fokus på menneskelig selskap.

I dag holdes Cavachon nesten utelukkende som selskap‑ og familiehund. De brukes sjelden til tradisjonelle bruksoppgaver, men noen individer utdannes som terapihunder på grunn av sitt vennlige, milde vesen og praktiske størrelse. Du kan møte Cavachoner på besøk i omsorgsboliger, skoler eller sykehus, der den rolige tilstedeværelsen og den kjærlige naturen gir trøst til mennesker i alle aldre.

Cavachon er vanligvis ikke anerkjent som egen rase av de store kennelklubbene, siden den er en bevisst krysning mellom to godkjente raser. Det finnes derfor ingen felles, internasjonal rasestandard. I stedet opererer ulike oppdrettere og klubber med uformelle retningslinjer. Etter hvert som rasen har blitt mer populær, har enkelte oppdrettere begynt med flergenerasjonsavl (Cavachon med Cavachon), mens andre fortsatt lager førstegenerasjonskull fra Cavalier‑ og Bichon‑foreldre.

For potensielle eiere minner Cavachonens historie om at dette er en hund skapt med selskap som hovedformål. Bakgrunnen kombinerer århundrer med fanghund‑tradisjon med en moderne forståelse av hva familier ofte søker i en familiehund. Når den velges og oppfostres med omtanke, gjenspeiler Cavachonen denne arven som en tilpasningsdyktig, hengiven og svært menneskeorientert liten hund.

## Å leve med rasen

Å leve med en Cavachon betyr å dele hverdagen med en liten, kjærlig «skygge». Den passer inn i mange typer hjem, fra byleiligheter til eneboliger i forstaden, så lenge dens behov for sosial kontakt og mosjon blir ivaretatt. Fremtidige eiere bør være forberedt på en hund som vil være med på det familien gjør. En Cavachon er sjelden lykkelig hvis den ofte parkeres alene i et annet rom. Den vil heller ligge ved føttene dine når du jobber, krype opp i fanget om kvelden og bli med på ærender der hunder er velkomne.

Kravet til innsats er moderat. Cavachoner krever ikke ekstrem mosjon, men de trenger:

- Daglige turer og lekeøkter  
- Jevnlig pelsstell, inkludert profesjonell grooming flere ganger i året  
- Regelmessig trening og mental stimulering  
- Mye selskap og menneskelig kontakt  

Hvis du jobber lange dager borte fra hjemmet, må du planlegge for hundelufter, dagpark eller en pålitelig venn eller familiemedlem som kan hjelpe. Uten nok selskap kan en Cavachon bli urolig eller utvikle uønsket atferd. For personer som jobber hjemmefra, pensjonister eller familier med varierte tidsplaner er Cavachon derimot ofte et svært godt valg.

Økonomisk innebærer det å eie en Cavachon både startkostnader, som prisen for en godt avlet valp, vaksiner, ID‑merking og eventuell kastrering/sterilisering. På sikt bør du regne årlig budsjett til:

- Hundefôr av god kvalitet  
- Rutinemessig veterinæroppfølging og vaksiner  
- Forebygging mot parasitter  
- Hundeforsikring, som kan være svært nyttig ved uventet sykdom eller skade  
- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke  
- Jevnlig utskifting av leker, senger og annet utstyr  

Pelsstellet er verdt å understreke. Selv med en enkel «pet trim» trenger Cavachon regelmessig profesjonell klipp, i tillegg til børsting hjemme. Eiere som liker stell, opplever ofte denne delen som hyggelig. De som derimot misliker børsting eller hyppige turer til hundefrisør, kan oppleve det som en belastning. Å tenke gjennom dette på forhånd kan forhindre skuffelser.

Nyttig utstyr til en Cavachon er blant annet en god, komfortabel sele og et lett, solid bånd til turbruk. Mange foretrekker sele for å unngå press på nakke og hals hos små hunder. En myk seng i et stille hjørne, pluss en hvileplass der familien oppholder seg mest, gir hunden valgmuligheter for ro. Aktiviseringsleker, tyggebein og fôringsspill hjelper med å holde den mentalt aktiv, spesielt når du selv er opptatt.

Siden Cavachon er liten, er sikkerhet i hjemmet viktig. Grinder i trapper, sikre gjerder i hagen og forsvarlig oppbevaring av rengjøringsmidler og mat reduserer ulykkesrisikoen. Å lære barn å respektere hundens plass – særlig når den hviler eller spiser – bygger gjensidig tillit. Forutsigbar rutine, klare grenser og vennlige regler om hopping, tiggeri ved bordet og bjeffing ved vinduer gjør det lettere for Cavachonen å bli et høflig familiemedlem.

Å reise med Cavachon er ofte relativt enkelt takket være størrelsen. En sikker bur‑ eller reisekasse i bilen er viktig for trygg transport. Mange Cavachoner tilpasser seg nye miljøer raskt så lenge de er sammen med familien sin, og de liker ofte å være med på ferie, besøke venner eller gå på hundevennlige kafeer. Tidlig sosialisering, med bilturer og besøk på ulike steder, gjør hunden tryggere som reisefølge.

I det daglige beskriver de fleste eiere Cavachon som en kjærlig, munter følgesvenn som gir mye glede uten å stille urimelige krav. Det ideelle hjemmet er et der hunden virkelig er et familiemedlem, og der behovet for nærhet, aktivitet og pelsstell er akseptert og ønsket. For den som er forberedt på dette ansvaret, kan livet med en Cavachon bli en svært givende opplevelse som fyller hverdagen med varme, humor og rolig, tassende selskap.

Cavachon

The Kennel Club (UK)

The British Veterinary Association

Förbundet Svenska Brukshundklubben (Sweden)

Cavachon er en liten, robust blanding av Cavalier og Bichon med en myk pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er vennlig og svært menneskeorientert, og passer godt for familier, leilighetsliv og et moderat aktivitetsnivå. Rasens hunder er intelligente, men følsomme, trives dårlig med å være alene lenge og blomstrer med mild trening og mye selskap.

Japanese chin

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Japanese chin er en liten, fintbygd selskapshund i toy-størrelse, med en silkemyk, lettstelt pels og et uttrykksfullt, oppadvendt ansikt. Den er katteaktig og elegant, knytter seg sterkt til én person, er rolig og leken innendørs, trenger moderat mosjon og foretrekker mild behandling og et fredelig hjem.

Cavachon vs Japanese chin

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser