## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskeorientert selskaps­hund som som regel elsker både barn og andre dyr  
- Røytesvakt, fluffy pels som ofte passer i hjem med allergikere, men som krever jevnlig stell  
- Liten, men robust størrelse som passer i leilighet, men som også trives i en aktiv familie  
- Intelligent og lærevillig, men følsom og lite glad i å være alene  
- En krysning mellom Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé, avlet som selskapshund  

## Utseende og pels

Cavachon er en liten selskaps­hund med et mykt, tiltalende uttrykk som mange beskriver som «teddybjørn‑aktig». De fleste voksne blir rundt 28–33 centimeter høye ved skulderen, men størrelsen kan variere noe avhengig av hvilken forelder de ligner mest på. Vekten ligger vanligvis mellom 6 og 11 kilo. Kroppen er kompakt og litt lengre enn høy, og hunden føles overraskende stødig når du løfter den. Dette er ingen skjør leketøyshund, men den er fortsatt liten nok til å bæres ved behov og til å trives i boliger av nesten enhver størrelse.

Hodet er ofte lett rundt med uttrykksfulle, mørke øyne og et åpent, vennlig uttrykk som er en av rasens største sjarmfaktorer. Ørene er som regel middels lange, hengende tett inntil hodet og dekket av myk, bølgete pels. Snuten er middels lang – verken veldig kort eller veldig lang – noe som ofte gir lettere pust enn hos mer flatnesede raser. Helhetsinntrykket er balansert, med myk energi og uten ekstreme trekk.

Pelsen er et av Cavachonens mest særpregede kjennetegn. Takket være Bichon Frisé‑innslaget har de fleste Cavachoner en pels som røyter lite og ofte oppleves mer behagelig i hjem med allergikere. Strukturen er som oftest myk, bølgete eller lett krøllete, med en luftig, fluffy følelse. Enkelte individer får mer rett pels dersom de ligner mer på Cavalier‑siden. Vanlige pelsfarger er:

- Hvit med aprikos‑, tan‑ eller gyldne flekker  
- Hvit med svarte eller sobelfargede flekker  
- Ensfarget krem eller lys aprikos  
- Trikolor‑mønstre lik Cavalier King Charles Spaniel  

Mange Cavachoner lysner eller skifter nyanse noe etter hvert som de vokser til, så en mørk valp kan ende opp som en mer dus, pastellfarget voksen hund. Pelsen vokser gjerne kontinuerlig, og jevnlig vedlikehold er derfor nødvendig for at hunden skal ha det behagelig og se velstelt ut.

Pelsstellet på en Cavachon innebærer daglig, eller i hvert fall flere ganger ukentlig, børsting for å forebygge tover, særlig bak ørene, rundt halsen, under beina og i beheng på ben og hale. En karde kombinert med en metallkam fungerer godt til å komme gjennom den myke underulla. Mange eiere velger å klippe eller trimme hunden hver 6.–8. uke hos profesjonell hundefrisør. En praktisk «pet trim» rundt ansikt, poter og hygieneområder holder skitt borte og gjør hjemme­stellet enklere.

Rutinemessig pelsstell bør også omfatte:

- Regelmessig kontroll og skånsom rens av ørene, siden hengende ører lett holder på fukt  
- Tørking rundt øynene hvis hunden har tendens til tåreflekser og misfarging  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, eller ved behov  
- Tannstell, for eksempel tannbørsting eller tyggeprodukter – små raser har ofte tettstilte tenner  

Med gode rutiner holder Cavachonens pels seg myk, ren og behagelig å leve med, og mange opplever at stellestundene blir en rolig og hyggelig måte å knytte bånd til hunden på.

## Lynne og personlighet

Cavachon er først og fremst en selskapshund. Den trives aller best sammen med mennesker og knytter seg ofte sterkt til familien sin. I hverdagen er de fleste Cavachoner kjærlige, blide og ivrige etter å være med på det som skjer. De følger ofte yndlingspersonen sin fra rom til rom, legger seg nær deg når du hviler, og hilser som regel gjester med logrende hale og våkent blikk.

I familier kommer Cavachonen ofte virkelig til sin rett. Den er som regel mild og tålmodig med barn, særlig når barna lærer å håndtere hunden med respekt. Den lille størrelsen og myke væremåten passer best til roligere lek, som å kaste en myk leke eller øve på triks inne. Med helt små barn er det viktig med tilsyn begge veier: Hunden må være trygg på at den ikke blir håndtert hardt, og barnet trenger veiledning i å behandle en liten hund varsomt. Mange familier opplever at litt eldre barn og Cavachoner blir nære lekekamerater og kosepartnere.

Overfor andre hunder og husdyr er Cavachonen ofte vennlig og tolerant. Tidlig sosialisering hjelper den til å utvikle gode manerer og trygghet. De fleste liker andre hunder i parken eller på kurs, og mange trives godt sammen med en annen hund – eller til og med en katt – i hjemmet. Introduksjoner bør alltid være rolige og gradvise, og positive erfaringer med ulike dyr og mennesker fra valpestadiet er en stor fordel. Den milde naturen gjør at Cavachonen oftere vil unngå konflikter enn å starte dem.

Til tross for sitt milde lynne kan Cavachonen by på noen utfordringer. Den sterke tilknytningen til mennesker gjør at den kan være utsatt for separasjonsangst hvis den ofte må være alene i mange timer. En ensom Cavachon kan begynne å bjeffe, ule eller ødelegge ting. De trives best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen, eller der man kan ordne med hundepass, dagpark eller en pålitelig person som kommer innom. Å lære hunden fra ung alder at alenetid er trygt og positivt er svært viktig.

Noen Cavachoner kan også utvikle tendens til å bjeffe på lyder, forbipasserende utenfor vinduet eller ukjente lyder. Dette skyldes oftere årvåkenhet og et ønske om å «si fra» enn egentlig aggressivitet. Skånsom trening, nok mosjon og å unngå å belønne bjeffing med ekstra oppmerksomhet kan dempe denne atferden. En Cavachon som er passe sliten og mentalt fornøyd, er som regel en rolig og avslappet inne­hund.

Alt i alt passer Cavachonen best for mennesker som ønsker en kjærlig, tett på og sosial hund – ikke et svært selvstendig dyr. Den responderer best på vennlighet og tydelighet. Harde tak eller hevede stemmer kan lett gjøre den utrygg og føre til nervøs atferd. Med trygghet, omsorg og god veiledning utvikler Cavachonen seg som regel til en selvsikker, lykkelig liten hund som sprer varme og glede i hverdagen.

## Trening og mosjon

Cavachon er en klok og mottakelig rase som vanligvis liker å lære. Den tar raskt til seg nye signaler og vil ofte svært gjerne samarbeide, spesielt når trening oppleves som lek. Følsomheten og menneskefokuset gjør den godt egnet til positive treningsmetoder. Den responderer godt på ros, mild stemmebruk, små godbiter og lek. Streng behandling, straff eller høye irettesettelser kan lett dempe motivasjonen og svekke tilliten.

Grunntrening bør starte tidlig. Unge Cavachoner har godt av korte, lekne økter som dekker viktige ferdigheter som:

- Å reagere sikkert på navnet sitt  
- Sitt, dekk og bli  
- Gå pent i bånd uten å trekke hele tiden  
- Innkalling, også med lette forstyrrelser  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng på kommando  

Fordi Cavachoner gjerne er både sosiale og nysgjerrige, er god innkalling spesielt viktig før de får løpe løse i sikre områder. Bruk ekstra gode godbiter, blid kroppsspråk og en glad stemme når du roper inn. Jevnlig trening fra valpealder kan spare deg for mange bekymringer senere.

Selv om Cavachon er en liten hund, trenger den daglig mosjon for å holde seg sunn og i balanse. En typisk voksen Cavachon vil som regel være fornøyd med en kombinasjon av:

- To–tre kortere turer som til sammen gir rundt 45–60 minutter om dagen  
- Litt løs lek i en trygg hage eller inngjerdet område  
- Innendørsaktiviteter som drakamp, gjemsel eller apport med myke leker  

De er tilpasningsdyktige. En roligere dag med kortere runder går fint innimellom, men over tid trives de best med en jevn og forutsigbar aktivitetsrytme. For lite mosjon kan gi rastløshet, overvekt eller atferdsproblemer som mye bjeffing eller tygging. Samtidig er de ingen utholdenhetsatleter; lange, harde løpeturer eller svært krevende fysisk trening kan belaste leddene. Ofte er det bedre med hyppig, moderat aktivitet kombinert med mental stimulering.

Mental aktivisering er minst like viktig som fysisk mosjon. Cavachoner liker aktivitetsleker, enkle nesearbeidsøvelser og triksetrening. Å lære den å snurre rundt, gi labb, rulle rundt eller gå slalåm mellom beina dine holder hjernen i gang og styrker forholdet mellom hund og eier. Mange Cavachoner trives også med rolige hundesporter som rallylydighet, enkel agility på lavt nivå eller freestyle, der de kan vise frem sin sjarm og samarbeidsglede.

Renslighetstrening kan kreve litt ekstra tålmodighet, som hos mange små raser – særlig i dårlig vær når en liten hund nødig vil ut. Fast rutine, hyppige lufteturer og rikelig med ros når hunden gjør fra seg ute gir som regel gode resultater. Et takoverbygd område eller en nødløsning med dokasse kan hjelpe noen eiere, men det er fortsatt viktig å oppmuntre til regelmessig lufting ute.

Kort oppsummert: Cavachoner trenger ikke timer med hard trening, men de trenger daglig, meningsfull aktivitet og trening. De trives best når de får bruke hodet, bevege seg jevnlig og oppleve at de er en naturlig del av familiens hverdag. Med riktig tilnærming blir treningen en hyggelig fellesaktivitet som hjelper Cavachonen å bli en veloppdragen, trygg følgesvenn.

## Helse

Som krysning mellom Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé kan Cavachonen arve både styrker og svakheter fra begge sider. Ansvarlig avl og opplyste eiere kan gjøre stor forskjell for enkeltindivider, så det er nyttig å kjenne til de viktigste helseaspektene.

Et av de mest omtalte problemene fra Cavalier‑siden er hjertesykdom, særlig en tilstand som kalles mitralklaffsykdom. Dette er en feil i en av hjerteklaffene som kan føre til bilyd på hjertet og i alvorlige tilfeller hjertesvikt. Noen Cavachoner kan ha redusert risiko dersom oppdretter velger avlsdyr med omhu, men det er fortsatt viktig å være oppmerksom. Regelmessige veterinærkontroller, der hjertet lyttes på, er viktige hele livet, spesielt fra middelalder og oppover.

Ortopediske problemer er et annet område å følge med på. Små hunder kan være utsatt for patellaluksasjon, der kneskålen glir ut av stilling og gir halthet eller «hinking». Hofteleddsdysplasi, som ofte forbindes med større raser, kan også forekomme. Fornuftig mosjon i vekstperioden, å unngå overvekt og ikke oppmuntre til mye hopping ned fra møbler, kan bidra til å skåne leddene. Hvis en oppdretter kan vise til helsetester for hofter og knær hos avlsdyrene, er det et godt tegn.

Fra Bichon‑siden kan enkelte Cavachoner få hud‑ og allergiproblemer, fra kløende hud til gjentatte ørebetennelser. Godt fôr, regelmessig pelsstell og tidlig veterinærhjelp når symptomer oppstår, kan holde dette i sjakk. Noen Cavachoner har også tendens til tåreflekser og misfarging under øynene, som kan henge sammen med øyets form, tette tårekanaler eller lett irritasjon. Skånsom rengjøring og sjekk hos veterinær hvis det er uttalt, kan bli en del av rutinepleien.

Øyesykdommer som katarakt (grå stær) eller netthinneproblemer kan forekomme hos begge foreldreraser, så øyelysing av avlsdyr er verdifullt. Tannproblemer er også svært vanlig hos små hunder; de har ofte trange tannrekker der plakk bygger seg opp raskere. Daglig eller hyppig tannpuss med hundetannkrem, kombinert med jevnlige tannkontroller, kan ha stor betydning for munnhelsen på sikt.

Når du velger Cavachon‑valp, er det lurt å se etter oppdrettere som er åpne om helse, bruker helsetestede foreldre der det er mulig, og gjerne diskuterer potensielle problemer fra begge involverte raser. Anbefalte helsetester for avlsdyr inkluderer ofte:

- Hjerteundersøkelse utført av veterinær  
- Øyelysing  
- Hofterøntgen og kontroll av knær (patella)  
- Eventuelt relevante gentester for linjer med kjente problemer hos Cavalier eller Bichon  

Forventet levealder for Cavachon ligger vanligvis rundt 12–15 år, og noen blir eldre med god oppfølging. Kosthold, vektkontroll, tannhygiene, mental og fysisk aktivitet samt regelmessig veterinæroppfølging bidrar alle til et sunt liv. Vaksiner, parasittkontroll og tidlig samtale med veterinær om kastrering/sterilisering er også en del av ansvarlig hundehold.

Ingen hund kan garanteres å være helt fri for sykdom, men mange Cavachoner lever aktive, glade liv som høyt verdsatte familiemedlemmer. Ved å kjenne til mulige risikoer og samarbeide tett med veterinær, kan eiere ta fornuftige, forebyggende grep for å støtte hundens helse fra valp til senior.

## Historie og opprinnelse

Cavachon er en relativt moderne blandingsrase som kombinerer to veletablerte små selskapsraser: Cavalier King Charles Spaniel og Bichon Frisé. Små spaniels og «pudderkvaster» har eksistert i Europa i århundrer, men den bevisste krysningen som ga Cavachonen antas å ha startet mot slutten av 1900‑tallet og ble mer kjent på 1990‑ og 2000‑tallet.

Cavalier King Charles Spaniel har røtter i fanghundene til europeisk adel. Disse små spanielene var ettertraktede selskaps‑ og komfort­hunder og er ofte avbildet i malerier ved siden av sine kongelige eiere. Over tid utviklet de seg til den vennlige, milde rasen vi kjenner i dag, med silkemyk pels, store, uttrykksfulle øyne og rolig hengivenhet. Etter hvert som rasen økte i popularitet, har bekymringene for helse – særlig hjertesykdom – økt, og enkelte oppdrettere begynte å utforske kryssinger som kunne forene Cavalierens temperament med robustheten hos andre små raser.

Bichon Frisé har en noe annen bakgrunn. Den stammer fra små middelhavshunder som reiste med sjømenn og levde i havnebyer. Senere ble Bichon en favoritt ved europeiske hoff, før rasen nesten falt helt ut av mote. På 1900‑tallet ble den reddet og videreutviklet av entusiastiske oppdrettere som la vekt på det glade gemyttet, den kritthvite pelsen og den livlige sjarmen. Bichon er kjent for å være leken, robust og ofte noe friskere enn enkelte mer ekstremt avlede miniatyrraser.

Tanken bak Cavachon var å kombinere Cavalierens berømte milde, kjærlige natur med Bichonens glade, røytesvake pels. Oppdrettere og eiere ønsket en liten, kjærlig familiehund som passet moderne liv – inkludert leilighetsliv og travle husholdninger – og som også kunne fungere bedre for enkelte allergikere. Som med mange populære blandinger var de første Cavachonene svært ulike både i utseende og temperament, men etter hvert ble noen fellestrekk vanlige: myk, bølgete pels, varmt lynne og sterkt fokus på menneskelig selskap.

I dag holdes Cavachon nesten utelukkende som selskap‑ og familiehund. De brukes sjelden til tradisjonelle bruksoppgaver, men noen individer utdannes som terapihunder på grunn av sitt vennlige, milde vesen og praktiske størrelse. Du kan møte Cavachoner på besøk i omsorgsboliger, skoler eller sykehus, der den rolige tilstedeværelsen og den kjærlige naturen gir trøst til mennesker i alle aldre.

Cavachon er vanligvis ikke anerkjent som egen rase av de store kennelklubbene, siden den er en bevisst krysning mellom to godkjente raser. Det finnes derfor ingen felles, internasjonal rasestandard. I stedet opererer ulike oppdrettere og klubber med uformelle retningslinjer. Etter hvert som rasen har blitt mer populær, har enkelte oppdrettere begynt med flergenerasjonsavl (Cavachon med Cavachon), mens andre fortsatt lager førstegenerasjonskull fra Cavalier‑ og Bichon‑foreldre.

For potensielle eiere minner Cavachonens historie om at dette er en hund skapt med selskap som hovedformål. Bakgrunnen kombinerer århundrer med fanghund‑tradisjon med en moderne forståelse av hva familier ofte søker i en familiehund. Når den velges og oppfostres med omtanke, gjenspeiler Cavachonen denne arven som en tilpasningsdyktig, hengiven og svært menneskeorientert liten hund.

## Å leve med rasen

Å leve med en Cavachon betyr å dele hverdagen med en liten, kjærlig «skygge». Den passer inn i mange typer hjem, fra byleiligheter til eneboliger i forstaden, så lenge dens behov for sosial kontakt og mosjon blir ivaretatt. Fremtidige eiere bør være forberedt på en hund som vil være med på det familien gjør. En Cavachon er sjelden lykkelig hvis den ofte parkeres alene i et annet rom. Den vil heller ligge ved føttene dine når du jobber, krype opp i fanget om kvelden og bli med på ærender der hunder er velkomne.

Kravet til innsats er moderat. Cavachoner krever ikke ekstrem mosjon, men de trenger:

- Daglige turer og lekeøkter  
- Jevnlig pelsstell, inkludert profesjonell grooming flere ganger i året  
- Regelmessig trening og mental stimulering  
- Mye selskap og menneskelig kontakt  

Hvis du jobber lange dager borte fra hjemmet, må du planlegge for hundelufter, dagpark eller en pålitelig venn eller familiemedlem som kan hjelpe. Uten nok selskap kan en Cavachon bli urolig eller utvikle uønsket atferd. For personer som jobber hjemmefra, pensjonister eller familier med varierte tidsplaner er Cavachon derimot ofte et svært godt valg.

Økonomisk innebærer det å eie en Cavachon både startkostnader, som prisen for en godt avlet valp, vaksiner, ID‑merking og eventuell kastrering/sterilisering. På sikt bør du regne årlig budsjett til:

- Hundefôr av god kvalitet  
- Rutinemessig veterinæroppfølging og vaksiner  
- Forebygging mot parasitter  
- Hundeforsikring, som kan være svært nyttig ved uventet sykdom eller skade  
- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke  
- Jevnlig utskifting av leker, senger og annet utstyr  

Pelsstellet er verdt å understreke. Selv med en enkel «pet trim» trenger Cavachon regelmessig profesjonell klipp, i tillegg til børsting hjemme. Eiere som liker stell, opplever ofte denne delen som hyggelig. De som derimot misliker børsting eller hyppige turer til hundefrisør, kan oppleve det som en belastning. Å tenke gjennom dette på forhånd kan forhindre skuffelser.

Nyttig utstyr til en Cavachon er blant annet en god, komfortabel sele og et lett, solid bånd til turbruk. Mange foretrekker sele for å unngå press på nakke og hals hos små hunder. En myk seng i et stille hjørne, pluss en hvileplass der familien oppholder seg mest, gir hunden valgmuligheter for ro. Aktiviseringsleker, tyggebein og fôringsspill hjelper med å holde den mentalt aktiv, spesielt når du selv er opptatt.

Siden Cavachon er liten, er sikkerhet i hjemmet viktig. Grinder i trapper, sikre gjerder i hagen og forsvarlig oppbevaring av rengjøringsmidler og mat reduserer ulykkesrisikoen. Å lære barn å respektere hundens plass – særlig når den hviler eller spiser – bygger gjensidig tillit. Forutsigbar rutine, klare grenser og vennlige regler om hopping, tiggeri ved bordet og bjeffing ved vinduer gjør det lettere for Cavachonen å bli et høflig familiemedlem.

Å reise med Cavachon er ofte relativt enkelt takket være størrelsen. En sikker bur‑ eller reisekasse i bilen er viktig for trygg transport. Mange Cavachoner tilpasser seg nye miljøer raskt så lenge de er sammen med familien sin, og de liker ofte å være med på ferie, besøke venner eller gå på hundevennlige kafeer. Tidlig sosialisering, med bilturer og besøk på ulike steder, gjør hunden tryggere som reisefølge.

I det daglige beskriver de fleste eiere Cavachon som en kjærlig, munter følgesvenn som gir mye glede uten å stille urimelige krav. Det ideelle hjemmet er et der hunden virkelig er et familiemedlem, og der behovet for nærhet, aktivitet og pelsstell er akseptert og ønsket. For den som er forberedt på dette ansvaret, kan livet med en Cavachon bli en svært givende opplevelse som fyller hverdagen med varme, humor og rolig, tassende selskap.

Cavachon

The Kennel Club (UK)

The British Veterinary Association

Förbundet Svenska Brukshundklubben (Sweden)

Cavachon er en liten, robust blanding av Cavalier og Bichon med en myk pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er vennlig og svært menneskeorientert, og passer godt for familier, leilighetsliv og et moderat aktivitetsnivå. Rasens hunder er intelligente, men følsomme, trives dårlig med å være alene lenge og blomstrer med mild trening og mye selskap.

## Kjappe fakta

- Livlig, selvsikker og full av personlighet – Fox terrier ruhåret blir ofte beskrevet som en «stor hund i en liten kropp» med en ustoppelig livsglede.  
- Opprinnelig avlet som revejagende terrier, og har derfor sterk jaktlyst, raske reaksjoner og stor glede av å jage alt som beveger seg.  
- Den ruhårede, værbestandige pelsen røyter minimalt, men må trimmes eller nappes jevnlig for å holde seg i god stand og bevare det typiske terrierpreget.  
- Fox terrier ruhåret er intelligent, lærevillig og klovnaktig, men kan også være sta og selvstendig – konsekvent trening er derfor avgjørende.  
- Trives som regel best i aktive hjem med mye mosjon, lek og mentale utfordringer hver dag, heller enn et stille og lavenergisk liv.  


## Utseende og pels

Fox terrier ruhåret er en kompakt, liten til mellomstor terrier med kraftig, atletisk kropp og et svært våkent uttrykk. De fleste voksne er rundt 36–39 centimeter i mankehøyde og veier vanligvis mellom 7 og 9 kilo, men individuelle variasjoner forekommer. Hunden skal aldri virke finlekket eller skjør. En god Fox terrier ruhåret kombinerer styrke og smidighet, noe som gjenspeiler historien som arbeidsterrier som måtte følge hester og støvere i terrenget. Helhetsinntrykket er noe høyere på beina enn hos enkelte andre terrierraser, med kort, sterk rygg og godt tilbakelagte skuldre som gir fri og livlig bevegelse.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er langt og flatt med kraftig snute som smalner lett og sterke kjever. Øynene er små, mørke og fulle av liv, og gir ofte inntrykk av at hunden hele tiden planlegger neste sprell. Ørene er V-formede og brettes pent fremover, innrammer ansiktet og forsterker det klassiske terrieruttrykket. Halen bæres som regel rett opp og stolt når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er kanskje rasens varemerke. Som navnet tilsier har Fox terrier ruhåret en tett, stri ytterpels som kjennes hard ut, med en mykere underull under. Denne doble pelsen ga viktig beskyttelse mot regn, kulde og røff vegetasjon under arbeid i felt. Når pelsen er godt stelt, får den en lett brutt, sprø struktur som følger kroppen uten å se luftig eller myk ut. Hårene på bein og snute er vanligvis noe lengre og kan formes til det karakteristiske «skjegget» og de godt pelstekte beina som er typisk for terriere.

Fargen er som oftest overveiende hvit, noe som historisk gjorde hunden mer synlig under jakt. Tegninger i svart, tan (rødbrun) eller en kombinasjon av begge er svært vanlige. Mange Fox terrier ruhåret er hvite med svarte flekker på kroppen og tanfargede partier på hodet og rundt ørene. Noen hunder har mer eller mindre farge, men en tydelig hvit bakgrunn er typisk og foretrukket.

Pelsstell er en viktig del av å leve med en Fox terrier ruhåret. Rasen røyter lite sammenlignet med mange andre, men det betyr ikke at den er lettstelt. Den grove strukturen bevares best gjennom regelmessig napping, der døde hår nappes ut for hånd eller med trimme-/strippingkniv i stedet for å klippes med maskin. Mange eiere velger å få pelsen nappet profesjonelt noen ganger i året, eller lærer seg teknikken selv. Hvis pelsen klippes regelmessig i stedet, blir den ofte mykere og mer krøllete over tid og kan miste noe av den beskyttende egenskapen.

Grunnleggende pelsstell hjemme er likevel nødvendig selv om du bruker profesjonell trimmer. Børsting noen ganger i uken forebygger tover og holder bein og skjegg rene. Siden hårene i ansiktet lett samler matrester og skitt, er det lurt å rense skjegget forsiktig etter måltider. Sjekk også ører, klør og tenner som del av stellet. Med riktig pleie beholder Fox terrier ruhåret sitt stilige, skarpe uttrykk og holder seg komfortabel gjennom alle årstider.  


## Temperament og personlighet

Fox terrier ruhåret er kjent for sitt modige, livlige og glade temperament. Dette er ikke en sky eller tilbakeholden rase. De fleste møter livet rett på, med stor nysgjerrighet og iver etter å være med på alt som skjer. Terriernaturen viser seg i selvtillit og selvstendighet, og mange eiere beskriver dem som sjarmerende små klovner som underholder hele husholdningen med påfunnene sine. De liker ofte å være midtpunkt og viser gjerne frem triks eller leker de har lært.

I en familie kan Fox terrier ruhåret være en kjærlig og hengiven følgesvenn. De knytter seg som regel sterkt til sine mennesker og vil gjerne være med i det daglige livet. Mange koser gjerne på sofaen etter en aktiv dag, men de er mindre «fanghunder» og mer travle, aktive venner. Sammen med barn kan de være lekne og morsomme, spesielt med litt eldre barn som forstår hvordan man behandler en hund med respekt. Fordi de er energiske og kan reagere dårlig på røff håndtering, er tilsyn sammen med små barn viktig. Lærer man barna å nærme seg, ta på og leke rolig med hunden, legger det grunnlag for et godt forhold.

Forholdet til andre dyr kan være mer utfordrende. Fox terrier ruhåret ble avlet for å jage og tidvis drepe smådyr, så sterk jaktlyst ligger i rasens natur. Mange vil instinktivt jage katter, kaniner eller andre små kjæledyr hvis de får sjansen. Tidlig sosialisering, god styring og nøye introduksjoner kan noen ganger gjøre det mulig å leve fredelig med en selvsikker katt, særlig hvis de vokser opp sammen, men det er ingen garanti. Små gnagere og fugler bør alltid være helt utilgjengelige. Overfor andre hunder kan Fox terrier ruhåret være både sosial og bestemt. Enkelte er vennlige og liker hundeselskap, mens andre lettere utfordrer eller markerer seg, særlig overfor hunder av samme kjønn. Kontrollert sosialisering fra valpestadiet og tydelig veiledning fra eier kan dempe konflikter og fremme høflig adferd.

Et gjennomgående trekk hos rasen er den sterke personligheten. De er som regel kloke og raske til å lære, men har også egne meninger. Ser de ingen vits i en kommando, kan de ganske enkelt ignorere den. Denne selvstendigheten kan føre til vanlige utfordringer som:

- Reaktivitet mot ting som beveger seg, for eksempel sykler eller joggere  
- Mye bjeffing hvis de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- Graving i hagen, særlig hvis de merker smådyr under bakken  

Fremtidige eiere må være forberedt på en hund som er aktiv både fysisk og mentalt. En understimulert Fox terrier ruhåret finner egne måter å underholde seg på, som ikke nødvendigvis harmonerer med ønsket om et rolig liv. Får de nok muligheter til å bruke energi og et tydelig sett husregler, er de derimot herlige personligheter. Humor, lojalitet og livsglede gjør at mange aldri glemmer en Fox terrier ruhåret de har delt hjem med.  


## Trening og mosjon

Å trene en Fox terrier ruhåret kan være både givende og krevende. Dette er en smart rase som lærer raskt og liker kontakt med mennesker, men som også har sterk vilje og en skarp selvstendighet. Den beste tilnærmingen kombinerer tålmodighet, konsekvens og rikelig med positiv forsterkning. Ros, godbiter og lek fungerer langt bedre enn harde korreksjoner. Føler hunden seg presset eller urettferdig straffet, blir den ofte mer sta eller «kobler ut».

Tidlig valpetrening har stor betydning. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør startes så snart valpen har funnet seg til rette hjemme. Korte, morsomme økter er som regel mer effektive enn lange, ensformige øvelser. Variasjon er nyttig, siden disse hundene lett kjeder seg. Små leker, som «finn godbiten» eller enkel trikstrening, holder hodet aktivt og gjør at hunden opplever trening som noe gøy og ikke som plikt.

Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet. Fordi de fleste Fox terrier ruhåret har sterk jaktlyst, vil mange ignorere innkalling hvis de forfølger en ekorn eller fugl. Det er lurt å bygge innkalling gradvis, bruke svært gode belønninger og trene i trygge, inngjerdede områder før man slipper hunden løs på åpne steder. Mange eiere velger å bruke langline ute eller å holde hunden i bånd i områder med mye vilt eller trafikk, for sikkerhets skyld.

Mosjonsbehovet er stort til å være en relativt liten hund. En rask tur rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste voksne Fox terrier ruhåret trenger minst én til to timer aktivitet fordelt gjennom dagen, som kan bestå av:

- Rask gange eller turer i skog og mark  
- Løping løs i trygge, inngjerdede områder  
- Interaktive leker som apport eller drakamp  
- Nesesøk og aktiviseringsleker inne  

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon. Aktiviteter som lydighet, rally, agility eller nose work passer rasen svært godt. Mange Fox terrier ruhåret gjør det utmerket i hundesport, fordi de liker å ha en «jobb» og elsker oppmerksomheten og belønningen som følger mestring. Agility utnytter spesielt godt deres naturlige hurtighet og atletiske evner. Selv om du ikke planlegger å konkurrere, kan en enkel hinderløype i hagen eller hjemmelagde utfordringer være glimrende måter å kanalisere energien på.

Husregler bør innføres tydelig fra starten. Hopping på gjester, biting i klær under lek og bjeffing på hver minste lyd kan lett bli vaner hvis det ikke rettes opp tidlig. Konsekvente regler, rikelig med tyggeleker og å lære rolige atferder som «gå på plassen din» hjelper hunden å finne ro. Burtrening kan være svært nyttig, både som trygt hvilested og som hjelp i renslighetstrening og generell håndtering.

Med riktige treningsmetoder og nok mosjon blir Fox terrier ruhårets energi og intelligens en glede mer enn en utfordring. Mange eiere opplever at livet med denne rasen holder dem aktive, engasjerte – og lattermilde – hver eneste dag.  


## Helse

Fox terrier ruhåret er generelt en robust og langlivet rase, men som alle rasehunder kan den være disponert for enkelte helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr og forsøker å redusere risikoen for arvelige lidelser. Som potensiell eier er det nyttig å vite hva som kan forekomme, slik at du kan stille gode spørsmål og gi hunden best mulig oppfølging gjennom livet.

Nevrologiske og ortopediske problemer er et område man er oppmerksom på i rasen. Tilstander som Legg Calvé Perthes (en hofteleddsjukdom) og patellaluksasjon (knieskål som hopper ut av ledd) kan forekomme. Disse kan gi halthet, ubehag eller endret bevegelsesmønster, særlig hos unge, voksende hunder. Regelmessige veterinærkontroller og oppmerksomhet på halting eller motvilje mot aktivitet er viktige, da tidlig behandling ofte bedrer prognosen.

Øyehelse er et annet fokusområde. Noen Fox terrier ruhåret kan være disponert for arvelige øyesykdommer som påvirker synet. Seriøse oppdrettere bruker ofte øyelysing hos veterinær-øyexpert for å avdekke problemer. Hud og pels bør også følges med på. Den strie pelsen beskytter godt i seg selv, men allergier eller overfølsomhet for visse fôrtyper eller miljøfaktorer kan forekomme og gi kløe eller øreproblemer. Godt stell og regelmessige kontroller gjør det lettere å oppdage endringer tidlig.

Som mange aktive terriere kan Fox terrier ruhåret også av og til skade seg i sin egen iver. Forstuvninger, strekk eller små kutt kan oppstå når hunden kaster seg gjennom ulendt terreng eller hopper fra høyder. De er ofte tøffe og prøver å fortsette som om ingenting er galt, så eier bør følge med på tegn til smerte, stivhet eller endret adferd etter hard lek.

Epilepsi er rapportert i rasen, så anfall må tas på alvor og undersøkes av veterinær. Tannhelse er også viktig, siden små og mellomstore hunder lett får tannstein hvis tennene ikke pusses jevnlig.

En typisk levealder for en godt ivaretatt Fox terrier ruhåret er rundt 12–15 år, og noen blir enda eldre. For å legge til rette for et langt og sunt liv, bør du:

- Velge oppdretter som bruker relevante helsetester og kan vise dokumentasjon  
- Gi et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Holde idealvekt – overvekt belaster ledd og organer  
- Følge opp vaksiner, parasittbehandling og tannpleie jevnlig  
- Ha årlige helsesjekker, og hyppigere kontroller når hunden blir eldre  

Når Fox terrier ruhåret blir eldre, kan du merke at den blir tregere, stivere eller får redusert syn og hørsel. Tilpass mosjon, gi mykt og godt liggeunderlag, og vurder tilskudd for ledd etter råd fra veterinær for å holde seniorhunden komfortabel. Med oppmerksomt eierskap og tidlig innsats ved helseproblemer forblir mange Fox terrier ruhåret kvikke og livlige langt opp i årene.  


## Historie og opprinnelse

Fox terrier ruhåret har en lang og fargerik historie som er tett knyttet til tradisjonell revejakt i Storbritannia. Rasen utviklet seg fra britiske terriere som ble holdt på gårder og gods for å bekjempe skadedyr og bistå under jakt. Disse små, fryktløse hundene fulgte hester og støvere, og når reven gikk i hi, var terrierens jobb å få den ut igjen slik at jakten kunne fortsette. Til dette trengte hundene mot, utholdenhet og smidighet, samt en kroppsform som gjorde det mulig å trenge inn i trange ganger.

På 1700- og 1800-tallet ble terriere brukt til revejakt videreutviklet til en mer gjenkjennelig type. Både korthåret og ruhåret variant eksisterte, men etter hvert ble de anerkjent som egne raser. Fox terrier ruhåret fikk trolig tilførsel fra ulike strihårede terriere fra forskjellige områder, spesielt utvalgt for hard, værbestandig pels og passende temperament. Hvit pels med mørke tegninger ble foretrukket, fordi det gjorde det lettere for jegerne å skille hunden fra viltet i jaktsituasjonen.

Mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble Fox terrier ruhåret populær ikke bare som arbeidshund, men også som utstillings- og selskapshund. Rasen ble en favoritt i utstillingsringen og nøt stor suksess, særlig i Storbritannia og senere i USA. Det stilige utseendet, den selvsikre holdningen og den karismatiske personligheten gjorde at den skilte seg ut. Etter hvert ble en tydelig rasebeskrivelse utarbeidet, som ledet avlen mot det særpregede utseendet og lynnet vi i dag forbinder med Fox terrier ruhåret.

Utenfor jaktarenaen fikk disse terrierne også synlighet i populærkulturen. De dukket opp i malerier, reklamer og filmer, ofte fremstilt som smarte, lojale og litt rampete familiehunder. Dette bidro til å befeste deres posisjon som kjære selskapshunder, selv om tradisjonell revejakt fikk mindre betydning i mange områder.

I dag brukes noen få Fox terrier ruhåret fremdeles til tradisjonelt terrierarbeid eller skadedyrkontroll på gårder, men de fleste lever som familie- og aktivitets-/sportshunder. De deltar i agility, lydighet, rally og andre hundesporter hvor energi og entusiasme kommer til sin rett. Raseklubber og entusiaster verden over arbeider for å bevare rasens særtrekk – fra den ruhårede pelsen og det kvadratiske helhetsinntrykket til det livlige, modige lynnet. Den moderne Fox terrier ruhåret tilbringer kanskje mer tid på sofaen eller i utstillingsringen enn i revehi, men arven som hardtarbeidende og målbevisst jaktt terrier er fortsatt tydelig i hvert våkent blikk og hver ivrig bevegelse.  


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Fox terrier ruhåret er svært givende, men krever også realistiske forventninger til hva rasen trenger. Dette er ikke hunden for den som ønsker en svært rolig eller lite krevende følgesvenn. Rasen passer bedre til mennesker eller familier som liker et aktivt liv, faste turer og tid brukt på trening og lek med hunden.

Hverdagen med en Fox terrier ruhåret innebærer som regel flere gode turer og strukturerte lekeøkter. Mange eiere starter dagen med en rask tur eller lek i hagen for å «ta toppen av» energien. Gjennom dagen bidrar aktivitetsleker, korte treningsøkter og interaktiv lek til at hunden får brukt hodet. Å la en Fox terrier ruhåret være alene lenge uten stimulering kan føre til bjeffing, graving eller annen uønsket adferd. De trives best når de får være en del av familielivet og har jevnlig kontakt med sine mennesker.

Nye eiere må også planlegge for regelmessig pelsstell. Selv om du velger å få pelsen nappet hos profesjonell trimmer, må du sette av både tid og penger til dette. Avhengig av ønsket frisyre og hvor fort pelsen vokser, kan napping være nødvendig hver 6.–12. uke. Mellom timene innebærer rutinen børsting, rengjøring av skjegg og kontroll for tover på beina. Kloklipp hver tredje–fjerde uke, rens av ører ved behov og jevnlig tannstell må også påregnes.

Økonomisk ligger Fox terrier ruhåret omtrent på linje med mange andre små til mellomstore rasehunder. Startkostnader er blant annet kjøpesum, vaksiner, ID-merking, basisutstyr og eventuelle valpekurs. Årlige løpende utgifter omfatter ofte godt fôr, rutinemessige veterinærbesøk, parasittbehandling, grooming, forsikring og utskifting av leker og utstyr. Terriere er ofte harde på leker, spesielt dem som er ment for mykere lek, så det lønner seg å investere i solide tyggeleker og robuste bånd og halsbånd.

Nyttig utstyr til en Fox terrier ruhåret kan være:

- En sikker sele og et sterkt, komfortabelt bånd til tur  
- Bur eller innhegning inne som trygt hvile- og oppholdsrom  
- Aktivitets- og fôrleker som gir mental stimulering  
- Holdbare tyggeleker som tilfredsstiller tyggebehovet  
- Groomingutstyr som kardebørste, kam og trimme-/strippingkniv hvis du vil stelle pelsen selv  

En godt inngjerdet hage anbefales sterkt. Rasens trang til å jage og utforske kan gjøre at den smetter gjennom hull eller graver seg under dårlige gjerder. Solide grenser forebygger flukt og ulykker. Inne kan grindporter være nyttige for å avgrense områder, særlig i valpetiden mens du lærer inn husregler.

På det emosjonelle planet innebærer livet med en Fox terrier ruhåret å leve med en hund med sterk personlighet. De kan teste grenser, prøve å få viljen sin og «diskutere» regler, spesielt i unghundsperioden. Konsekvent, vennlig lederskap og en god porsjon humor kommer langt. Mange eiere sier at når man først forstår terriermentaliteten og gir hunden den strukturen og de utloppene den trenger, blir båndet helt spesielt. Rasens lojalitet, mot og smittende livsglede gjør den til en uforglemmelig følgesvenn.

For rett eier tilfører en Fox terrier ruhåret energi, glede og karakter til hjemmet. Hvis du liker trening, holder deg aktiv og vil dele livet med en hund som aldri er kjedelig, kan dette være en strålende match. Hvis du derimot foretrekker en sofagris eller har svært lite tid til mosjon og samvær, vil en mer bedagelig rase sannsynligvis passe bedre. En ærlig vurdering av egen livsstil før du velger Fox terrier ruhåret er nøkkelen til mange lykkelige år sammen.

Fox terrier ruhåret

Svenska Terrierklubben (Sweden)

American Kennel Club

Association Française du Fox-Terrier Club (France)

Fox terrier ruhåret er en liten, robust og energisk jakterrrier med frimodig, livlig temperament og sterk jakt- og byttedrift. Den har en lite røytene, stri pels som må nappes jevnlig, er intelligent men selvstendig, og trenger konsekvent trening, daglig mosjon, mental stimulering og grundig pelsstell.

Cavachon vs Fox terrier ruhåret

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser