## Kjappe fakta

- Svært menneskeorientert; Burma velger ofte én favorittperson og følger vedkommende fra rom til rom som en skygge  
- Middels stor, men overraskende tung og kompakt – mer en muskuløs «murstein pakket inn i silke» enn en skjør fangkatt  
- Kjent for en myk, rusten stemme; Burma er pratsom, men som regel mindre høylytt enn mange orientalske raser  
- Kort, satengaktig pels i dype, ensfargede nyanser som krever minimalt stell, men fremhever alle kroppens linjer  
- Som regel leken og «kattungeaktig» langt inn i voksen alder, noe som passer eiere som liker interaktive katter  

---

## Utseende og pels

Burma er en middels stor katt, men den som løfter en for første gang, blir ofte overrasket over tyngden. Under den glatte pelsen skjuler det seg en kompakt, muskuløs kropp med bred brystkasse og kraftig bakpart. Dette er ikke en finlemmet, skjør katt. Burma virker og føles solid, rund og atletisk, mer som en liten, veltrent hund. Helhetsinntrykket skal være mykt og avrundet snarere enn kantet, med rundt hode, avrundede ører og store, uttrykksfulle øyne som gir ansiktet et åpent, nesten menneskelig uttrykk.

Hodet er et av rasens tydeligste kjennetegn. Burma har en kort, bred kile med fyldige kinn, kraftig, velutviklet hake og et markert stopp i profilen ved nesen. Snuten skal ikke virke spiss, men gli mykt over i resten av ansiktet og gi det karakteristiske «myke» Burma-uttrykket. Ørene er middels store, godt adskilt og lett fremovervendte, som om katten lytter til deg. Øynene er store og lysende, som oftest i gyldne eller gule toner, med et våkent, nysgjerrig blikk som mange eiere finner uimotståelig.

Pelsen er kort, fin og ligger tett inntil kroppen. Mange beskriver strukturen som satengaktig fordi den føles usedvanlig glatt og nesten polert når du stryker hånden over katten. I motsetning til enkelte andre korthårsraser har Burma ikke en tung underull. Det gjør pelsen veldig lettstelt og er også en grunn til at Burma ofte føles spesielt varm å ta på.

Tradisjonelle Burma-farger omfatter dyp sobel (en varm, mørk brun), chocolate, blå og lilac, samt rød, krem og skilpaddefarget i enkelte forbund. Fargen skal virke jevn, gjerne med litt lysere nyanse på buk og innside av bena, men uten tydelige tabbytegninger. Kattunger er ofte lysere og kan ha svake «spøkelsesstriper» som som regel forsvinner etter hvert som de modnes.

Pelsstellet er enkelt, noe som gjør Burma godt egnet i travle hjem. En forsiktig stelleøkt én gang i uken er vanligvis nok. Du kan for eksempel:

- Bruke en myk gummihanske eller en pusseskinnsduk for å fjerne løse hår  
- Tørke over med en lett fuktet mikrofiberklut for å fremheve glansen  
- Sjekke øyne, ører og klør samtidig, slik at stell blir en rolig rutine  

De fleste Burma liker den ekstra oppmerksomheten, så pelsstell blir ofte både kose- og helsesjekk i ett. I røyteperioder kan du øke til to ganger i uken, særlig hvis noen i familien er følsomme for kattehår. Burma er ikke allergivennlig, men den korte, tettsittende pelsen røyter ofte mindre enn på langhårede raser, noe mange eiere setter pris på.

---

## Temperament og personlighet

Å leve med en Burma føles ofte som å bo sammen med en veldig kjærlig og svært nysgjerrig liten person. Rasens kanskje viktigste kjennetegn er den tette tilknytningen til mennesker. Mange Burma følger eieren rundt i huset, «snakker» med myke, mørke lyder og insisterer på å være med på alt som skjer. Hvis du ønsker en katt som holder seg for seg selv og liker stille kontemplasjon, er Burma neppe det rette valget. Hvis du derimot vil ha en fortrolig følgesvenn som ligger på fanget mens du jobber og hilser deg ivrig velkommen i døren, er det få som slår denne rasen.

Burma trives uvanlig godt i menneskelig selskap. De knytter seg dypt til sine personer og liker dårlig å være alene for lenge. Denne sterke lojaliteten er svært givende, men innebærer også ansvar. En enslig Burma som blir etterlatt alene i et tomt hus hele dagen, kan bli både rastløs, urolig og destruktiv. Mange oppdrettere og erfarne eiere anbefaler å ha Burma i par eller sørge for en annen vennlig husdyrvenn hvis familien ofte er borte.

Sammen med barn er Burma som regel leken, tålmodig og deltakende. De liker ofte å leke apport, jage fjærleker eller «hjelpe til» med lekser ved å legge seg på bøker og tastatur. Den robuste kroppsbygningen gjør at de generelt tåler et liv i en aktiv familie bedre enn mer skjøre raser, men barn må likevel lære å håndtere katter med respekt. Burma foretrekker som oftest rolig, varsom håndtering og går gjerne unna hvis leken blir for røff, fremfor å svare med klør og tenner – noe som gjør dem velegnet for familier som lærer barna grunnleggende kattevett.

Overfor andre dyr er Burma typisk sosial og trygg. Mange lever fint sammen med andre katter og også hunder som er vant til katt. Tidlig, gradvis og rolig introduksjon gir best resultat. Siden Burma er så glad i selskap, setter de ofte pris på en annen aktiv katt som liker samme type lek. De er sjelden bøllete, men heller ingen «dørmatter» og vil forsvare seg hvis de blir for hardt presset.

Det er noen utfordringer potensielle eiere bør tenke gjennom. Burma er:

- Pratsom – noe mange elsker, men som noen kan oppleve som slitsomt  
- Svært menneskefokusert, og derfor lite egnet for hjem der ingen er hjemme store deler av dagen og det ikke finnes alternativt selskap  
- Smart og utholdende, noe som kan bety at de lærer seg å åpne skap eller utforske alt som virker interessant  

De trives best i hjem hvor det settes av tid til daglig interaktiv lek, «samtaler» og kos. Til gjengjeld får du en katt som oppleves som et fullverdig familiemedlem, ikke bare en stille tilstedeværelse i bakgrunnen.

---

## Trening og aktivisering

Burma er naturlig leken og intelligent, så «trening» handler mest om å kanalisere det de uansett har lyst til å gjøre. Mange eiere sammenligner dem med energiske, kloke barn som alltid er på jakt etter neste lek. Det er ideelt for den som liker interaktive aktiviteter og å lære katten triks, men det innebærer også at en understimulert Burma lett kan bli både rampete og påfunnsrik.

Aktivitetsbehovet er middels til høyt for en selskaatt. Rasens er atletisk, men som regel ikke like hyper som enkelte orientalske raser. Daglige lekeøkter er vanligvis nok til å holde en voksen Burma fornøyd og i form. En god rutine kan være:

- To–tre korte lekeøkter på 10–15 minutter fordelt utover dagen  
- Variasjon av jaktlek med fjærpinne eller «fiskestangleker»  
- Interaktive fôrleker der katten må «jakte» på godbiter eller tørrfôr  
- Innslag av apportlek med små, myke baller eller leker  

Fordi Burma elsker samspill med mennesker, er de ofte svært lærevillige. Positiv forsterkning er nøkkelen – det vil si å belønne ønsket atferd med små godbiter, ros og lek, fremfor å straffe uønsket atferd. Burma kan blant annet lære:

- Å komme når du roper  
- Å sitte eller stå på kommando  
- Å gå frivillig inn i transportbur  
- Å bruke klorestativ i stedet for møbler  
- Enkle agilityøvelser som å hoppe gjennom en ring eller over lave hinder  

Klikkertrening fungerer ofte svært godt; Burma kobler raskt klikkelyden til en belønning. Korte, morsomme treningsøkter skjerper hjernen og styrker båndet mellom katt og eier. Å lære katten å berøre en target-pinne kan for eksempel være nyttig når du vil flytte den rundt i huset eller rolig lede den i stressende situasjoner, som ved veterinærbesøk.

Miljøberikelse er like viktig som formell trening. Burma setter pris på høyde. Stødige klatrestativ, vindusplasser og hyller gir dem mulighet til å klatre og observere. De liker også variasjon i lekene sine. Ved å rotere leker hver få dager holder du interessen oppe og forebygger kjedsomhet. Enkle hverdagsgjenstander kan gi mye moro: en labyrint av pappesker, en knitrende papirpose eller en sammenkrøllet papirkule som rulles over gulvet.

Mange Burma venner seg godt til sele og bånd dersom treningen starter tidlig og går gradvis. Korte, overvåkede turer i hage eller på balkong kan være svært berikende, spesielt for innekatter. Sørg alltid for et trygt miljø, og aldri tving katten ut hvis den virker utrygg.

Fordi Burma er så sterkt menneskeorientert, lærer de også lett uvaner hvis disse ubevisst belønnes. Hvis katten for eksempel mjauer om natten og eieren står opp for å gi mat eller leke, lærer katten fort at lyd gir oppmerksomhet. Konsekvens er avgjørende. Bestem husregler tidlig – som «ingen benk-hopping» eller «ingen vekking før en viss tid» – og hold på dem vennlig, men fast. Med tålmodighet og struktur blir Burma en særdeles sjarmerende og veloppdragen følgesvenn.

---

## Helse

Burma er generelt en robust og langlivet rase, men det finnes helseaspekter som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til. Med god stell og jevnlige veterinærkontroller lever mange Burma til godt opp i midten eller slutten av tenårene, og noen blir 18 år eller eldre. Kunnskap om mulige problemer gjør det enklere å oppdage tidlige tegn og legge til rette for et langt, aktivt liv.

Kjente arvelige tilstander i enkelte Burma-linjer inkluderer:

- Hypokalemisk polymyopati, en tilstand med lavt kaliuminnhold i blodet som kan gi muskelsvakhet. Seriøse oppdrettere gentester og unngår å bruke affiserte katter i avl.  
- Kraniofacial defekt i visse linjer, særlig hos noen amerikansk-type Burma. Avlsprogrammer i mange land har jobbet for å fjerne dette, men etiske oppdrettere følger fortsatt nøye med gjennom selektiv avl.  
- Diabetes mellitus ser ut til å forekomme noe hyppigere hos Burma i enkelte land enn i kattepopulasjonen generelt. Sunn vekt, godt fôr og regelmessige helsesjekker kan redusere risiko og fange opp tidlige symptomer.  
- Tannproblemer, som tannkjøttbetennelse og periodontitt, som ikke er unikt for rasen, men kan ramme Burma som alle andre katter.  

Ansvarsbevisste oppdrettere undersøker vanligvis avlsdyr for kjente genetiske sykdommer og samarbeider med veterinær for å holde linjene sunne. Når du velger kattunge, er det rimelig å spørre hvilke tester oppdretter utfører, og om du kan få innsyn i foreldrenes helsedokumentasjon.

Rutinemessig veterinærpleie er like viktig som genetisk testing. Burma har nytte av:

- Regelmessige vaksiner i tråd med anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige helsekontroller, gjerne halvårlige for eldre katter  
- Periodiske blod- og urinprøver fra middelalder og oppover for å overvåke nyre-, lever- og blodsukkerverdier  
- Jevnlige tannkontroller, med profesjonell rens ved behov  

Vektkontroll er spesielt viktig hos Burma. Den kompakte, muskuløse kroppen kan gjøre det vanskeligere å oppdage gradvis vektøkning, og en litt overvektig Burma kan fortsatt kjennes «solid» mer enn tydelig tykk. Overvekt øker risikoen for diabetes, leddproblemer og andre sykdommer. Måltidsfôring med porsjonskontroll, begrensning av godbiter og regelmessig lek bidrar til at katten holder seg slank og i god form.

Typisk levealder er 14–17 år, selv om enkeltkatter kan bli både yngre og eldre avhengig av genetikk, miljø og stell. Eldre Burma er ofte fortsatt lekne og sosiale, men eiere bør være oppmerksomme på subtile endringer som:

- Økt drikking eller urinering  
- Vekttap til tross for normal eller økt appetitt  
- Mindre aktivitet eller motvilje mot å hoppe  
- Endringer i pels og egenpleie  

Alt dette bør føre til et raskt veterinærbesøk. Tidlig diagnose er ofte nøkkelen til vellykket behandling av kroniske sykdommer og til å holde katten komfortabel.

Dyreforsikring eller en egen sparekonto anbefales sterkt. Burma er ikke nødvendigvis dyrere i veterinærkostnader enn andre rasekatter, men moderne behandlinger kan bli kostbare. Ved å planlegge på forhånd sikrer du at du kan gi best mulig hjelp hvis katten skulle bli syk.

Med gjennomtenkt avl, godt fôr, et trygt miljø og jevn veterinæroppfølging kan Burma leve et langt, aktivt liv som et nært og kjært familiemedlem.

---

## Historie og opprinnelse

Historien om Burma begynner i Sørøst-Asia, særlig i områdene rundt dagens Myanmar (tidligere Burma), Thailand og nabolandene. Katter med dyp brun pels og gylne øyne er kjent fra tempelmalerier og gamle skrifter fra disse regionene. De ble ofte knyttet til klostre og palasser, og myter beskrev dem som høyt verdsatte følgesvenner med nærmest mystiske egenskaper.

Den moderne rasen Burma kan imidlertid spores tilbake til én bestemt katt på 1900-tallet. På 1930-tallet kom en liten, valnøttbrun hunnkatt ved navn Wong Mau til USA fra Burma. Hun ble brakt til en veterinær og genetiker som også var katteentusiast, og som lot seg fascinere av det uvanlige utseendet hennes. Wong Mau lignet verken de siamesere man allerede kjente i Vesten eller den typiske huskatten. Eieren bestemte seg for å utvikle en ny rase med Wong Mau som grunnstamme.

Wong Mau ble paret med siamesere, og avkommene viste variasjon i både farge og sjattering. Ved å velge videre avl på de kattene som hadde rikere brun pels og mer kompakt, avrundet kropp, festet oppdretterne gradvis de egenskapene vi i dag forbinder med Burma. Etter hvert ble avlsarbeidet videreutviklet i både USA og Storbritannia, der man utviklet litt ulike «typer». Den amerikanske Burma fikk gjerne kortere snute og mer ekstrem hodetype, mens den europeiske/britiske Burma beholdt et noe mer moderat preg. Ulike forbund beskriver og godkjenner disse variantene på sine egne måter, men alle deler de samme sørøstasiatiske røttene.

Fra starten av ble Burma verdsatt som selskaatt, ikke som jakt- eller brukskatt. I motsetning til enkelte raser som ble utviklet for å fange skadedyr på gårder, ble Burma først og fremst satt pris på for sin hengivenhet, slående utseende og livlige personlighet. Etter hvert som rasen fikk anerkjennelse gjennom utstillinger og raseklubber, spredte den seg til Europa, Australia og videre.

I dag er Burma en veletablert rase på flere kontinenter. Den holdes som oftest som innekatt eller med sikret uteadgang. Mange oppdrettere og eiere legger stor vekt på å bevare det menneskekjære temperamentet som gjorde rasen populær, sammen med de rike fargene og den blanke, satengaktige pelsen.

Moderne Burma brukes hovedsakelig til:

- Famileselskap i hjem som setter pris på interaktive kjæledyr  
- Deltakelse på utstillinger, der personligheten ofte sjarmerer både dommere og publikum  
- Avlsprogrammer med mål om å bevare helse, type og temperament  

Til tross for forskjeller i type og farge mellom ulike regioner, er essensen av Burma den samme: en katt med eldgamle røtter i Sørøst-Asia, videreforedlet i Vesten, og i dag høyt verdsatt for sin særegne kombinasjon av eleganse, varme og karakter.

---

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en Burma er en langsiktig forpliktelse som gir mye glede, men som også krever planlegging og ansvar. Dette er ikke en rase som trives med likegyldighet eller lange perioder i ensomhet. Burma passer best hos mennesker som genuint liker å tilbringe tid med kjæledyr og som er villige til å la katten bli en reell del av hverdagen.

Nye eiere bør forvente at Burma vil være delaktig i nesten alt som skjer hjemme. Middagslaging, jobb ved PC-en, lesing i sofaen eller TV-titting blir fort fellesaktiviteter. I stedet for å sove stille i et annet rom, vil Burma gjerne ligge i fanget, på stolryggen eller forsiktig dytte borti hånden din for å få oppmerksomhet. For mange er nettopp denne tette kontakten det de ønsker seg. For andre, som foretrekker en mer selvstendig katt, kan det oppleves som for intenst.

Tidsbruken er betydelig. Du trenger ikke å underholde en Burma hvert våkne minutt, men bør sette av minst en time daglig til direkte samhandling. Dette kan fordeles i mindre bolker etter hva som passer deg: morgenlek med fjærpinne, en kosestund på kvelden og noen korte drypp med prat og klapp i løpet av dagen fungerer ofte godt for både katt og menneske.

Økonomisk er det å holde Burma sammenlignbart med andre rasekatter. Innledende kostnader omfatter:

- Kjøpesum fra seriøs oppdretter, som vil variere mellom land  
- Kastrering/sterilisering dersom det ikke er gjort  
- Vaksiner, ID-merking og parasittbehandling det første året  
- Grunnutstyr som dokasse(r), klorestativ, matskåler, transportbur og et solid klatrestativ  

Løpende årlige kostnader dekker kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærtilsyn, eventuelle boostervaksiner etter veterinærens anbefaling, parasittforebygging, forsikring eller sparing til uforutsette utgifter, kattesand og utskifting av leker og soveplasser. Investering i gode klorestativ og robuste kattetrær lønner seg over tid og beskytter samtidig møblene. Mange opplever at en høy, sisaltrukket klorestolpe i nærheten av favoritthvilestedene raskt blir kattens foretrukne sted å klore.

Nyttig utstyr i et Burma-hjem inkluderer:

- Minst ett stort og stabilt klatrestativ  
- Flere ulike kloreflater, både vertikale stolper og horisontale brett  
- Et utvalg interaktive leker som stimulerer jakt, hopp, klatring og problemløsning  
- Fôrleker eller slow feeders for å gi hjernen litt å jobbe med ved måltidene  
- Et trygt, komfortabelt transportbur til reiser og veterinærbesøk  

På grunn av sitt sosiale vesen trives mange Burma godt som rene innekatter, så lenge innemiljøet er tilstrekkelig spennende. Sikrede utegårder, kattsikrede balkonger eller overvåket hagebruk med sele kan gi ekstra stimulans. Fri utendørs ferdsel anbefales ofte ikke, spesielt i travle by- og boligområder, siden disse tillitsfulle kattene ikke alltid er særlig gateverde og kan være mer utsatt for trafikk og tyveri.

Fremtidige livsendringer er også verdt å tenke på. Burma kan leve 15 år eller mer, så vurder om du er forberedt på å ta ansvar gjennom flytting, jobbytte, familieforøkelse og andre endringer. Som regel tilpasser Burma seg godt til nye situasjoner så lenge de har støtte i sine mennesker, men brå, hyppige fravær eller store omveltninger uten forberedelse kan være belastende.

I det daglige betyr et liv med Burma mye latter, «samtaler» og en tydelig følelse av å ha følge. Denne rasen sover ofte i sengen til eierne, deltar i husets rutiner og møter gjester med nysgjerrighet heller enn frykt. Hvis du ønsker en katt som deler livet ditt på en aktiv og nær måte, kan Burma være et fantastisk valg – forutsatt at du er klar for å gi tid, oppmerksomhet og et trygt, berikende hjem i mange år fremover.

Burma

GCCF (Governing Council of the Cat Fancy)

Fédération Internationale Féline (FIFe)

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) UK

The Danish Cat Club

Norwegian Forest Cat Club

Burma er en middels stor, muskuløs katt med kort, silkeglatt pels i dype, ensfargede nyanser og store, gylne øyne. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, følger ofte en favorittperson, liker lek og trening, mistrives med å være alene lenge og pleier å være livlig og sosial langt opp i alderdommen.

## Kjappe fakta

- Miniatyr «tiger»-utseende med tydelige striper og en overraskende myk, vennlig personlighet  
- Avlet som en innekatt og selskapsspus, ikke som en vill hybrid, til tross for det jungelinspirerte utseendet  
- Intelligent, lærevillig og ofte ivrig etter å lære triks eller gå i sele og bånd  
- Som regel sosial og menneskeorientert, noe som gjør den til en god huskamerat for barnefamilier og andre kjæledyr  
- Kort, lettstelt pels, men likevel svært iøynefallende med klare, mørke tegninger på en rik bakgrunnsfarge  

## Utseende og pels

Toyger er en iøynefallende middels stor katt som er nøye avlet for å ligne en liten, tam tiger. Når du ser en Toyger for første gang, er inntrykket ikke bare stripemønsteret, men også kroppsbygningen. Den har en lang, muskuløs kropp som er atletisk uten å være ekstrem. Kroppen føles fast og substansiell, verken skjør eller tung, noe som gir katten en selvsikker, lavmælt holdning når den beveger seg. Mange eiere beskriver Toygeren sin som en jungelkatt som sniker seg gjennom stua, for så, noen øyeblikk senere, å ligge helt vanlig og kose på sofaen.

Hodet er middels stort med avrundet form og en kraftig snute. Et av rasens viktigste kjennetegn er den brede, mykt konturerte nesen og den litt lengre snuten som bidrar til «storkatt»-uttrykket. Ørene er vanligvis små til middels store, avrundet i tuppene og plassert slik at de myker opp hodets silhuett. Øynene sitter gjerne noe dypt, er middels store og gir ofte et ettertenksomt eller nysgjerrig uttrykk. Øyefargen kan variere, men nyanser av gull, grønt eller hassel er vanlige og kommer godt frem mot den rike pelsfargen.

Pelsen er kort, tettliggende og overraskende myk og fyldig å ta på. Den skal føles silkeaktig og luksuriøs, uten å være lang eller fluffete. Mønsteret er det som virkelig gjør Toygeren særegen. Det er et tabby-basert mønster, men selektert for å ligne mer på tigersstriper. Oppdrettere legger vekt på:

- Klart definerte, mørke striper, ofte forgrenede eller brutt på en måte som gir et mer vilt preg  
- Tykke, kraftige tegninger som går rundt både kropp og hale  
- Rik bakgrunnsfarge, vanligvis i varme oransje- til bruntoner  
- Tydelig kontrast mellom bakgrunnsfargen og de mørkere stripene  

Den klassiske Toyger-fargen er en varm brun tabby på en rødlig til oransjebrun bunnfarge, med sorte eller meget mørkebrune striper. Mage og innside av bena er ofte lysere, noe som forsterker det dramatiske uttrykket. Halen er lang, med kraftige ringer og mørk tip, som minner om halen til en villkatt – men med en mild, tam personlighet bundet til den.

Pelsstellet er overraskende enkelt til en så eksotisk utseende rase. En ukentlig børsting holder som regel for å fjerne løse hår og gi glans i pelsen. Mange Toygere liker å bli stelt og lener seg gjerne inn mot en myk børste eller stellehanske. I perioder med røyting kan du øke til to–tre børstinger i uken for å redusere hår på møbler og klær. En metallkam med fine tenner kan være nyttig til å gå over litt tettere områder, særlig rundt nakken og bakparten.

Grunnleggende stell bør også omfatte å sjekke ørene for skitt, tørke dem forsiktig ved behov, og klippe klør annenhver til hver tredje uke. Regelmessig tannpleie, som å pusse tennene eller gi godbiter og fôr som fremmer tannhelse, kan bidra til sunne tenner og tannkjøtt – særlig i en rase som ofte kan leve godt opp i midten til slutten av tenårene. Med denne lille mengden jevnlig oppfølging er det enkelt å holde Toygerens kraftige, glansfulle pels og velstelte utseende ved like, selv i en travel husholdning.

## Temperament og personlighet

Selv om Toygeren ser ut som en liten jungelkatt, har den personligheten til en kjærlig, moderne selskapspus. Rasen er utviklet for å passe godt inn i familielivet, og de fleste Toygere er vennlige, sosiale og menneskeorienterte. Mange følger eierne sine fra rom til rom, observerer stille eller ber forsiktig om oppmerksomhet. De liker ofte å være med i hverdagens rutiner – enten det er å «hjelpe» til ved pulten, dele sofaen på kvelden eller møte gjester i døren.

Toygere er som regel kjærlige uten å være overdrevent pågående, men individuelle forskjeller finnes. Noen vil helst være i nærheten, ligge ved føttene dine eller ved siden av deg, mens andre er mer fang-orienterte og gjerne legger seg oppå deg når anledningen byr seg. Hengivenheten viser seg ofte gjennom myke hodebutter, maling og et avslappet, tillitsfullt kroppsspråk. Mange eiere opplever dem som emosjonelt innstilte på menneskene sine, at de fanger opp stemninger og tilbyr trøst når noen er triste eller syke.

Sammen med barn kan Toygerens omgjengelige og lekne natur passe godt, forutsatt at barna lærer å respektere kattens grenser. De liker ofte interaktiv lek som å jage lekestenger, trilleballer eller løse oppgaver i aktivitetsleker. På grunn av den solide kroppsbygningen og den selvsikre væremåten takler de ofte godt lydnivået og aktiviteten i en barnefamilie. Likevel er det viktig med voksent tilsyn, spesielt med små barn, slik at katten ikke blir håndtert hardt eller jaget når den vil hvile.

Toygere kan ofte komme godt overens med andre katter og til og med hunder som er vant til katt, særlig hvis introduksjonen skjer gradvis og positivt. Den sosiale naturen gjør at de gjerne trives bedre med en dyrevenn dersom de ofte er alene lange arbeidsdager. Mange Toygere leker gjerne sammen med hunder i huset, deler solplasser i vinduet eller finner på felles spill rundt i hjemmet. Det er likevel lurt å tilby høye liggeplasser eller klorestativ der Toygeren kan trekke seg tilbake om den vil ha ro.

Selv om de generelt er milde og kjærlige, er Toygere også nysgjerrige og mentalt aktive. Det kan gi noen små utfordringer. En Toyger som kjeder seg, kan finne på å utforske kjøkkenbenker, undersøke åpne skap, eller teste hvor mange ganger du vil plukke opp leken den dytter ned fra bordet. Den kan bruke stemmen for å be om oppmerksomhet eller lek, men er vanligvis ikke så høylytt som de mest pratsomme rasene. Forvent et moderat kommunikasjonsnivå med små mjau, kvitring og maling for å vise interesse eller hengivenhet.

Nøkkelen til å trives med en Toyger er å gi nok samspill, lek og stimulering til å matche den sosiale og intelligente naturen. Hvis du liker å engasjere deg med katten, lære bort triks eller inkludere den i dagliglivet, kan Toygerens personlighet være svært givende. For dem som ønsker en veldig selvstendig og reservert katt, kan Toygerens kjærlige og deltakende vesen derimot oppleves som mer selskap enn man hadde sett for seg.

## Trening og aktivisering

Toygeren er en av de rasene som ofte overrasker nye eiere med hvor lettlært den er. Bak tigersstripene skjuler det seg en katt som gjerne liker å lære og løse problemer. De er som regel kvikke, matmotiverte og svært menneskeorienterte, noe som gjør positiv trening både mulig og morsom for både katt og eier.

Trening av en Toyger fungerer best når det oppleves som en lek. Korte, hyppige økter passer godt inn i hverdagen. Mange Toygere lærer raskt enkle atferder som:

- Å komme når du roper, spesielt hvis du bruker et fast ord og belønner med godbiter  
- Å sitte eller stå på kommando for en liten snacks eller leke  
- Å gi labb, berøre en target-pin eller snurre rundt i en sirkel  

Bruk av klikker eller et fast markeringsord kan gjøre treningen tydeligere. Belønningsbaserte metoder er helt avgjørende. Toygere responderer godt på mild oppmuntring, ros og små godbiter. Streng korrigering, hevet stemme eller fysisk avstraffelse vil bare skade tilliten og redusere lysten til å delta. Hvis katten virker ufokusert eller uinteressert, betyr det som regel at økten er for lang eller belønningen for lite motiverende – ikke at katten ikke kan lære.

Aktivitetsbehovet er middels til høyt sammenlignet med mer bedagelige katter. En Toyger har ofte daglige energitopper hvor den vil jage, hoppe og utforske. Planlagte lekeøkter kan hjelpe. Nyttige aktiviteter inkluderer:

- Lekestenger du drar eller svinger over gulvet for å etterligne byttedyr  
- Myke baller eller lekemuser som kan kastes, og som katten kan hente og bære tilbake  
- Klatring og hopping på et solid klorestativ, gjerne plassert ved et vindu  

Mange Toygere venner seg fint til å gå ute i sele og bånd, særlig om du starter treningen mens de er unge. Ute kan de trygt oppleve nye syns- og lukteinntrykk uten risiko. Dette kan være spesielt verdifullt for innekatter i leiligheter eller travle byområder der fri utekatt ikke er trygt. Introduser selen gradvis med rikelig belønning, og la katten bli helt komfortabel inne før dere forsøker korte turer ute.

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, fôrballer og interaktive leker som gir ut godbiter når de blir dyttet eller rullet, kan holde en Toyger opptatt og fornøyd. Ved å rotere leker hver få dager holder du interessen oppe. Noen eiere liker å trene enkle agilityøvelser, der katten hopper over små hinder eller siksakker mellom kjegler. Denne typen lek passer godt til den atletiske kroppen og den nysgjerrige hjernen.

Uten nok aktivisering kan en Toyger bli rastløs. Tegn på kjedsomhet kan være mye mjauing, «zoomies» om natten, eller uønsket atferd som å klore møbler eller utforske forbudte steder. En jevn daglig rutine med lek, trening og rolig kose- og hviletid forebygger som regel slike problemer. For husholdninger som er villige til å bruke litt tid hver dag, kan Toygerens entusiasme for lek og læring føles mer som å leve med en liten, smart hund enn en tradisjonelt reservertert katt.

## Helse

Toygeren regnes generelt som en sunn rase, særlig fordi den er utviklet fra robuste tamkattlinjer og ikke fra krysninger med villkatter. Likevel finnes det, som for alle raser, noen helseaspekter det er viktig å være bevisst på ved ansvarlig kattehold og avl. Kunnskap om dette kan hjelpe deg å holde Toygeren i best mulig form gjennom hele livet.

Hjertehelse er et område man følger med på hos Toyger. Noen linjer kan undersøkes for hypertrofisk kardiomyopati, ofte forkortet HCM. Dette er en tilstand der hjertemuskelen blir unormalt tykk. Ikke alle Toygere er i risikogruppen, men ansvarlige oppdrettere får gjerne tatt jevnlige hjerteskanninger av avlskattene sine. Hvis du skal kjøpe kattunge, er det rimelig å spørre oppdretter om de voksne kattene er undersøkt av veterinærkardiolog og om det finnes kjent hjertesykdom i linjene.

Nyre- og urinveissystemet er også viktig hos alle katter. Sørg for at Toygeren drikker nok, med tilgang på friskt vann i skåler eller fra en drikkefontene. Et fôr av høy kvalitet med passende væskeinnhold – ofte en kombinasjon av våtfôr og tørrfôr – anbefales som regel. Noen oppdrettere kan teste for arvelige nyreproblemer dersom det er grunn til det, og jevnlige veterinærkontroller bidrar til å fange opp tidlige forandringer.

Som en middels stor, muskuløs katt er Toygeren mindre utsatt for noen av skjelettproblemene man ser hos mer ekstreme kroppstyper, men ledd og bevegelighet bør likevel følges med på. Å holde katten slank og i riktig hold er en av de enkleste og mest effektive måtene å forebygge leddbelastning og relaterte plager. En aktiv Toyger som leker daglig og får et balansert kosthold, har bedre sjanser for å beholde sterke muskler og smidige ledd langt opp i alderdommen.

Generelt anbefalte helseforebyggende tiltak for Toygere inkluderer:

- Regelmessige vaksinasjoner tilpasset område og livsstil  
- Rutinemessig parasittforebygging mot lopper, flått og innvollsorm  
- Årlige eller halvårlige veterinærkontroller, med blod- og urinprøver hos eldre katter  
- Tannpleie gjennom tannpuss eller spesialfôr, ettersom tannsykdom er vanlig hos mange katter  

Toygere har ofte en forventet levealder fra tidlig til midten av tenårene, og enkelte lever lenger med god stell. Etter hvert som de blir eldre, kan du se endringer i aktivitetsnivå, appetitt eller stellevaner. Tidlig seniortiltak kan være litt tilpasset fôr, oftere men kortere lekeøkter og enklere tilgang til yndlingsplasser, slik at katten ikke må hoppe så høyt.

Ansvarlige Toyger-oppdrettere har som regel sterkt fokus på helse. De velger avlsdyr ikke bare ut fra pelsmønster og type, men også temperament og medisinsk sunnhet. Når du ser etter kattunge, bør du be om informasjon om:

- Helsesjekker og -tester som er gjort på foreldrene  
- Vaksinasjons- og ormekurjournaler  
- Kjente arvelige problemer i linjene og hvordan oppdretter jobber for å motvirke dem  

Med gjennomtenkt avl, regelmessig veterinæroppfølging og en sunn livsstil vil de fleste Toygere kunne leve aktive, kjærlige liv og forbli engasjerte familiemedlemmer godt inn i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Toyger er en relativt ung rase, spesielt sammenlignet med gamle natur-raser som har utviklet seg over århundrer. Historien begynner sent på 1900-tallet med en helt konkret idé: å skape en tamkatt som ser ut som en liten tiger, men som oppfører seg som en vennlig, moderne huskatt. Viktig å understreke er at Toygeren ikke ble skapt ved å krysse villkatter og tamkatter. Oppdretterne jobbet utelukkende med tamkatter og brukte målrettet seleksjon for å utvikle det spesielle mønsteret, kroppsformen og fargene.

Den fremste grunnleggeren av Toyger-rasen regnes som en oppdretter i USA som allerede hadde erfaring med å jobbe med mønstret tamkatt. Inspirert av bevaringsarbeid for tigre og andre store kattedyr var målet å utvikle en selskapspus som kunne minne folk om disse truede artene, samtidig som den var fullstendig tilpasset livet som innekatt. Ved å velge tabbykatter med spesielt kraftige og uvanlige tegninger og pare dem systematisk over generasjoner, utviklet oppdretterne gradvis katter med tykkere, mer dramatiske striper, rikere bakgrunnsfarger og en mer tigerlik hode- og kroppsform.

På enkelte tidspunkter i utviklingen av rasen ble nye tamkatter med ulik bakgrunn innkrysset for å utvide genbasen og forsterke uttrykket. Spottede og makrel-tabbyer ble brukt, og hver generasjon ble nøye vurdert for mønsterklarhet, kroppsbygning og gemytt. Etter hvert som rasen ble mer etablert, ble det utarbeidet egne rasebeskrivelser som nøyaktig beskrev hvordan en Toyger skal se ut og bevege seg, og hvordan mønsteret skal være.

Godkjenning fra de store katteorganisasjonene kom gradvis, med Toygeren først akseptert i foreløpige eller nye raseklasser, før den fikk full championatsstatus. Denne prosessen sikret at rasen var stabil både i utseende og temperament. Over tid har flere oppdrettere i ulike land kommet til, noe som har styrket den genetiske bredden og bedret den generelle helsen.

I dag er Toyger fortsatt en relativt sjelden rase mange steder, men populariteten er økende. Den tiltaler særlig mennesker som fascineres av villkatters skjønnhet, men som også er opptatt av at ville dyr skal forbli ville. Å eie en Toyger er en måte å nyte det eksotiske preget i en form som er tam, mild og fullt ut tilpasset inneliv.

Den moderne Toyger brukes først og fremst som familie- og utstillingskatt. På katteutstillinger får de oppmerksomhet for de sterke stripene, de muskuløse kroppene og de selvsikre, vennlige temperamentene. Oppdrettere fortsetter å finpusse mønster og type, med mål om enda klarere tegninger og enda mer uttrykksfulle, tigerlignende ansikter – samtidig som den kjærlige naturen tas vare på. I vanlige hjem har Toygeren en langt enklere rolle: den er et elsket familiemedlem, en interaktiv pus som deler sofa, seng og leketid, og som daglig minner eierne om at vill skjønnhet og tam godhet kan leve side om side i en liten, stripete pakke.

## Å leve med rasen

Å leve med en Toyger er ofte en svært engasjerende og givende opplevelse. Dette er ikke en katt som bare sover i et hjørne og dukker opp til måltidene. De fleste Toygere vil være med på det som skjer. De merker når du kommer hjem, følger gjerne med fra rom til rom og er ofte ivrige etter samspill. Hvis du liker et aktivt forhold til katten din, vil du sannsynligvis sette pris på dette trekket. Hvis du heller ønsker et veldig stille og selvstendig dyr, kan Toygeren føles litt for deltakende i hverdagen.

Nye eiere bør være forberedt på en rase som trives på selskap og stimulering. En Toyger som står alene hjemme hver arbeidsdag over lang tid, kan bli ensom eller kjede seg. I slike tilfeller kan det hjelpe å:

- Adoptere to samtidig, spesielt søsken eller voksne katter som passer sammen  
- Legge inn interaktive lekeøkter morgen og kveld  
- Sørge for rikelig med leker og miljøberikelse når ingen er hjemme  

Et godt hjem for en Toyger inkluderer solide klorestativ eller klatremøbler, flere kloreposter i ulike rom og koselige liggeplasser nær vinduer eller der familien oppholder seg. Siden Toygere kan være energiske, lønner det seg å investere i gode kloreflater – det redder møblene dine og gir katten et naturlig sted å få ut behovet for å klore. Høye strukturer gir også utsikt og trygghet, noe som er særlig nyttig i mer travle hjem.

Økonomisk ligner det å ha en Toyger på å ha andre rasekatter av middels størrelse. Innkjøpsprisen for en godt oppdrettet kattunge er ofte høyere enn for en huskatt, spesielt hvis oppdretteren legger ressurser i helsetesting og sosialisering. Etter dette kommer løpende årlige kostnader, blant annet:

- Kattemat av god kvalitet, både våtfôr og tørrfôr  
- Rutinemessig veterinærstell som vaksiner og helsesjekker  
- Parasittforebygging og uforutsette veterinærutgifter  
- Strø til dokasse, leker, stelleutstyr og utskifting av kloreposter  

I mange land kan årlige kostnader til mat, strø og grunnleggende stell for en Toyger fort komme opp i flere tusen kroner, avhengig av forsikringsnivå og type fôr du velger. Dyreforsikring kan være en god investering for å håndtere uventede regninger og gi forutsigbarhet ved sykdom eller skade.

Nyttig utstyr for Toyger-eiere inkluderer et solid og trygt transportbur til veterinærbesøk, en god sele og et bånd hvis du vil gå tur, samt interaktive leker som fjærstenger, aktivitetsbrett og godbitleker. En god kam eller myk børste holder pelsen blank. Mange Toygere setter pris på en drikkefontene, siden mange katter tiltrekkes av rennende vann og drikker mer når de får det slik.

Å dele hjem med en Toyger betyr også å akseptere at katten sannsynligvis vil være en synlig og hørbar del av husholdningen. Den kan møte gjester ved døren, «delta» i samtaler og forvente daglig samvær. Dette kan være svært hyggelig for eiere som ønsker en tett relasjon. Det betyr også at du bør være konsekvent med grenser og vennlig trening om hvor katten får og ikke får være, for eksempel kjøkkenbenker eller spesielle møbler.

Alt i alt er forpliktelsesnivået moderat til høyt. Toygeren er ikke krevende når det gjelder pelsstell, men trenger sosial kontakt, lek og mental stimulering for å trives. For enkeltpersoner, par eller familier som ønsker en visuelt slående, intelligent og kjærlig katt, og som er villige til å investere tid og oppmerksomhet hver dag, kan Toygeren være et helt spesielt tilskudd til hjemmet.

Toyger

The Governing Council of the Cat Fancy (GCCF) - UK

Fédération Internationale Féline (FIFe) - France

The International Cat Association (TICA) - Europe

Felidae Centre - Germany

Royal Veterinary College - UK

Toyger er en middels stor, muskuløs innekatt avlet for å ligne en liten tiger, med tydelige mørke striper på en kort, lettstelt pels. Til tross for det ville utseendet er den sosial, kjærlig, intelligent og lett å trene, og trives godt i familieliv med interaktiv lek og mental stimulering.

Burma vs Toyger

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser