## Kjappe fakta

- Svært menneskeorientert; Burma velger ofte én favorittperson og følger vedkommende fra rom til rom som en skygge  
- Middels stor, men overraskende tung og kompakt – mer en muskuløs «murstein pakket inn i silke» enn en skjør fangkatt  
- Kjent for en myk, rusten stemme; Burma er pratsom, men som regel mindre høylytt enn mange orientalske raser  
- Kort, satengaktig pels i dype, ensfargede nyanser som krever minimalt stell, men fremhever alle kroppens linjer  
- Som regel leken og «kattungeaktig» langt inn i voksen alder, noe som passer eiere som liker interaktive katter  

---

## Utseende og pels

Burma er en middels stor katt, men den som løfter en for første gang, blir ofte overrasket over tyngden. Under den glatte pelsen skjuler det seg en kompakt, muskuløs kropp med bred brystkasse og kraftig bakpart. Dette er ikke en finlemmet, skjør katt. Burma virker og føles solid, rund og atletisk, mer som en liten, veltrent hund. Helhetsinntrykket skal være mykt og avrundet snarere enn kantet, med rundt hode, avrundede ører og store, uttrykksfulle øyne som gir ansiktet et åpent, nesten menneskelig uttrykk.

Hodet er et av rasens tydeligste kjennetegn. Burma har en kort, bred kile med fyldige kinn, kraftig, velutviklet hake og et markert stopp i profilen ved nesen. Snuten skal ikke virke spiss, men gli mykt over i resten av ansiktet og gi det karakteristiske «myke» Burma-uttrykket. Ørene er middels store, godt adskilt og lett fremovervendte, som om katten lytter til deg. Øynene er store og lysende, som oftest i gyldne eller gule toner, med et våkent, nysgjerrig blikk som mange eiere finner uimotståelig.

Pelsen er kort, fin og ligger tett inntil kroppen. Mange beskriver strukturen som satengaktig fordi den føles usedvanlig glatt og nesten polert når du stryker hånden over katten. I motsetning til enkelte andre korthårsraser har Burma ikke en tung underull. Det gjør pelsen veldig lettstelt og er også en grunn til at Burma ofte føles spesielt varm å ta på.

Tradisjonelle Burma-farger omfatter dyp sobel (en varm, mørk brun), chocolate, blå og lilac, samt rød, krem og skilpaddefarget i enkelte forbund. Fargen skal virke jevn, gjerne med litt lysere nyanse på buk og innside av bena, men uten tydelige tabbytegninger. Kattunger er ofte lysere og kan ha svake «spøkelsesstriper» som som regel forsvinner etter hvert som de modnes.

Pelsstellet er enkelt, noe som gjør Burma godt egnet i travle hjem. En forsiktig stelleøkt én gang i uken er vanligvis nok. Du kan for eksempel:

- Bruke en myk gummihanske eller en pusseskinnsduk for å fjerne løse hår  
- Tørke over med en lett fuktet mikrofiberklut for å fremheve glansen  
- Sjekke øyne, ører og klør samtidig, slik at stell blir en rolig rutine  

De fleste Burma liker den ekstra oppmerksomheten, så pelsstell blir ofte både kose- og helsesjekk i ett. I røyteperioder kan du øke til to ganger i uken, særlig hvis noen i familien er følsomme for kattehår. Burma er ikke allergivennlig, men den korte, tettsittende pelsen røyter ofte mindre enn på langhårede raser, noe mange eiere setter pris på.

---

## Temperament og personlighet

Å leve med en Burma føles ofte som å bo sammen med en veldig kjærlig og svært nysgjerrig liten person. Rasens kanskje viktigste kjennetegn er den tette tilknytningen til mennesker. Mange Burma følger eieren rundt i huset, «snakker» med myke, mørke lyder og insisterer på å være med på alt som skjer. Hvis du ønsker en katt som holder seg for seg selv og liker stille kontemplasjon, er Burma neppe det rette valget. Hvis du derimot vil ha en fortrolig følgesvenn som ligger på fanget mens du jobber og hilser deg ivrig velkommen i døren, er det få som slår denne rasen.

Burma trives uvanlig godt i menneskelig selskap. De knytter seg dypt til sine personer og liker dårlig å være alene for lenge. Denne sterke lojaliteten er svært givende, men innebærer også ansvar. En enslig Burma som blir etterlatt alene i et tomt hus hele dagen, kan bli både rastløs, urolig og destruktiv. Mange oppdrettere og erfarne eiere anbefaler å ha Burma i par eller sørge for en annen vennlig husdyrvenn hvis familien ofte er borte.

Sammen med barn er Burma som regel leken, tålmodig og deltakende. De liker ofte å leke apport, jage fjærleker eller «hjelpe til» med lekser ved å legge seg på bøker og tastatur. Den robuste kroppsbygningen gjør at de generelt tåler et liv i en aktiv familie bedre enn mer skjøre raser, men barn må likevel lære å håndtere katter med respekt. Burma foretrekker som oftest rolig, varsom håndtering og går gjerne unna hvis leken blir for røff, fremfor å svare med klør og tenner – noe som gjør dem velegnet for familier som lærer barna grunnleggende kattevett.

Overfor andre dyr er Burma typisk sosial og trygg. Mange lever fint sammen med andre katter og også hunder som er vant til katt. Tidlig, gradvis og rolig introduksjon gir best resultat. Siden Burma er så glad i selskap, setter de ofte pris på en annen aktiv katt som liker samme type lek. De er sjelden bøllete, men heller ingen «dørmatter» og vil forsvare seg hvis de blir for hardt presset.

Det er noen utfordringer potensielle eiere bør tenke gjennom. Burma er:

- Pratsom – noe mange elsker, men som noen kan oppleve som slitsomt  
- Svært menneskefokusert, og derfor lite egnet for hjem der ingen er hjemme store deler av dagen og det ikke finnes alternativt selskap  
- Smart og utholdende, noe som kan bety at de lærer seg å åpne skap eller utforske alt som virker interessant  

De trives best i hjem hvor det settes av tid til daglig interaktiv lek, «samtaler» og kos. Til gjengjeld får du en katt som oppleves som et fullverdig familiemedlem, ikke bare en stille tilstedeværelse i bakgrunnen.

---

## Trening og aktivisering

Burma er naturlig leken og intelligent, så «trening» handler mest om å kanalisere det de uansett har lyst til å gjøre. Mange eiere sammenligner dem med energiske, kloke barn som alltid er på jakt etter neste lek. Det er ideelt for den som liker interaktive aktiviteter og å lære katten triks, men det innebærer også at en understimulert Burma lett kan bli både rampete og påfunnsrik.

Aktivitetsbehovet er middels til høyt for en selskaatt. Rasens er atletisk, men som regel ikke like hyper som enkelte orientalske raser. Daglige lekeøkter er vanligvis nok til å holde en voksen Burma fornøyd og i form. En god rutine kan være:

- To–tre korte lekeøkter på 10–15 minutter fordelt utover dagen  
- Variasjon av jaktlek med fjærpinne eller «fiskestangleker»  
- Interaktive fôrleker der katten må «jakte» på godbiter eller tørrfôr  
- Innslag av apportlek med små, myke baller eller leker  

Fordi Burma elsker samspill med mennesker, er de ofte svært lærevillige. Positiv forsterkning er nøkkelen – det vil si å belønne ønsket atferd med små godbiter, ros og lek, fremfor å straffe uønsket atferd. Burma kan blant annet lære:

- Å komme når du roper  
- Å sitte eller stå på kommando  
- Å gå frivillig inn i transportbur  
- Å bruke klorestativ i stedet for møbler  
- Enkle agilityøvelser som å hoppe gjennom en ring eller over lave hinder  

Klikkertrening fungerer ofte svært godt; Burma kobler raskt klikkelyden til en belønning. Korte, morsomme treningsøkter skjerper hjernen og styrker båndet mellom katt og eier. Å lære katten å berøre en target-pinne kan for eksempel være nyttig når du vil flytte den rundt i huset eller rolig lede den i stressende situasjoner, som ved veterinærbesøk.

Miljøberikelse er like viktig som formell trening. Burma setter pris på høyde. Stødige klatrestativ, vindusplasser og hyller gir dem mulighet til å klatre og observere. De liker også variasjon i lekene sine. Ved å rotere leker hver få dager holder du interessen oppe og forebygger kjedsomhet. Enkle hverdagsgjenstander kan gi mye moro: en labyrint av pappesker, en knitrende papirpose eller en sammenkrøllet papirkule som rulles over gulvet.

Mange Burma venner seg godt til sele og bånd dersom treningen starter tidlig og går gradvis. Korte, overvåkede turer i hage eller på balkong kan være svært berikende, spesielt for innekatter. Sørg alltid for et trygt miljø, og aldri tving katten ut hvis den virker utrygg.

Fordi Burma er så sterkt menneskeorientert, lærer de også lett uvaner hvis disse ubevisst belønnes. Hvis katten for eksempel mjauer om natten og eieren står opp for å gi mat eller leke, lærer katten fort at lyd gir oppmerksomhet. Konsekvens er avgjørende. Bestem husregler tidlig – som «ingen benk-hopping» eller «ingen vekking før en viss tid» – og hold på dem vennlig, men fast. Med tålmodighet og struktur blir Burma en særdeles sjarmerende og veloppdragen følgesvenn.

---

## Helse

Burma er generelt en robust og langlivet rase, men det finnes helseaspekter som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til. Med god stell og jevnlige veterinærkontroller lever mange Burma til godt opp i midten eller slutten av tenårene, og noen blir 18 år eller eldre. Kunnskap om mulige problemer gjør det enklere å oppdage tidlige tegn og legge til rette for et langt, aktivt liv.

Kjente arvelige tilstander i enkelte Burma-linjer inkluderer:

- Hypokalemisk polymyopati, en tilstand med lavt kaliuminnhold i blodet som kan gi muskelsvakhet. Seriøse oppdrettere gentester og unngår å bruke affiserte katter i avl.  
- Kraniofacial defekt i visse linjer, særlig hos noen amerikansk-type Burma. Avlsprogrammer i mange land har jobbet for å fjerne dette, men etiske oppdrettere følger fortsatt nøye med gjennom selektiv avl.  
- Diabetes mellitus ser ut til å forekomme noe hyppigere hos Burma i enkelte land enn i kattepopulasjonen generelt. Sunn vekt, godt fôr og regelmessige helsesjekker kan redusere risiko og fange opp tidlige symptomer.  
- Tannproblemer, som tannkjøttbetennelse og periodontitt, som ikke er unikt for rasen, men kan ramme Burma som alle andre katter.  

Ansvarsbevisste oppdrettere undersøker vanligvis avlsdyr for kjente genetiske sykdommer og samarbeider med veterinær for å holde linjene sunne. Når du velger kattunge, er det rimelig å spørre hvilke tester oppdretter utfører, og om du kan få innsyn i foreldrenes helsedokumentasjon.

Rutinemessig veterinærpleie er like viktig som genetisk testing. Burma har nytte av:

- Regelmessige vaksiner i tråd med anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige helsekontroller, gjerne halvårlige for eldre katter  
- Periodiske blod- og urinprøver fra middelalder og oppover for å overvåke nyre-, lever- og blodsukkerverdier  
- Jevnlige tannkontroller, med profesjonell rens ved behov  

Vektkontroll er spesielt viktig hos Burma. Den kompakte, muskuløse kroppen kan gjøre det vanskeligere å oppdage gradvis vektøkning, og en litt overvektig Burma kan fortsatt kjennes «solid» mer enn tydelig tykk. Overvekt øker risikoen for diabetes, leddproblemer og andre sykdommer. Måltidsfôring med porsjonskontroll, begrensning av godbiter og regelmessig lek bidrar til at katten holder seg slank og i god form.

Typisk levealder er 14–17 år, selv om enkeltkatter kan bli både yngre og eldre avhengig av genetikk, miljø og stell. Eldre Burma er ofte fortsatt lekne og sosiale, men eiere bør være oppmerksomme på subtile endringer som:

- Økt drikking eller urinering  
- Vekttap til tross for normal eller økt appetitt  
- Mindre aktivitet eller motvilje mot å hoppe  
- Endringer i pels og egenpleie  

Alt dette bør føre til et raskt veterinærbesøk. Tidlig diagnose er ofte nøkkelen til vellykket behandling av kroniske sykdommer og til å holde katten komfortabel.

Dyreforsikring eller en egen sparekonto anbefales sterkt. Burma er ikke nødvendigvis dyrere i veterinærkostnader enn andre rasekatter, men moderne behandlinger kan bli kostbare. Ved å planlegge på forhånd sikrer du at du kan gi best mulig hjelp hvis katten skulle bli syk.

Med gjennomtenkt avl, godt fôr, et trygt miljø og jevn veterinæroppfølging kan Burma leve et langt, aktivt liv som et nært og kjært familiemedlem.

---

## Historie og opprinnelse

Historien om Burma begynner i Sørøst-Asia, særlig i områdene rundt dagens Myanmar (tidligere Burma), Thailand og nabolandene. Katter med dyp brun pels og gylne øyne er kjent fra tempelmalerier og gamle skrifter fra disse regionene. De ble ofte knyttet til klostre og palasser, og myter beskrev dem som høyt verdsatte følgesvenner med nærmest mystiske egenskaper.

Den moderne rasen Burma kan imidlertid spores tilbake til én bestemt katt på 1900-tallet. På 1930-tallet kom en liten, valnøttbrun hunnkatt ved navn Wong Mau til USA fra Burma. Hun ble brakt til en veterinær og genetiker som også var katteentusiast, og som lot seg fascinere av det uvanlige utseendet hennes. Wong Mau lignet verken de siamesere man allerede kjente i Vesten eller den typiske huskatten. Eieren bestemte seg for å utvikle en ny rase med Wong Mau som grunnstamme.

Wong Mau ble paret med siamesere, og avkommene viste variasjon i både farge og sjattering. Ved å velge videre avl på de kattene som hadde rikere brun pels og mer kompakt, avrundet kropp, festet oppdretterne gradvis de egenskapene vi i dag forbinder med Burma. Etter hvert ble avlsarbeidet videreutviklet i både USA og Storbritannia, der man utviklet litt ulike «typer». Den amerikanske Burma fikk gjerne kortere snute og mer ekstrem hodetype, mens den europeiske/britiske Burma beholdt et noe mer moderat preg. Ulike forbund beskriver og godkjenner disse variantene på sine egne måter, men alle deler de samme sørøstasiatiske røttene.

Fra starten av ble Burma verdsatt som selskaatt, ikke som jakt- eller brukskatt. I motsetning til enkelte raser som ble utviklet for å fange skadedyr på gårder, ble Burma først og fremst satt pris på for sin hengivenhet, slående utseende og livlige personlighet. Etter hvert som rasen fikk anerkjennelse gjennom utstillinger og raseklubber, spredte den seg til Europa, Australia og videre.

I dag er Burma en veletablert rase på flere kontinenter. Den holdes som oftest som innekatt eller med sikret uteadgang. Mange oppdrettere og eiere legger stor vekt på å bevare det menneskekjære temperamentet som gjorde rasen populær, sammen med de rike fargene og den blanke, satengaktige pelsen.

Moderne Burma brukes hovedsakelig til:

- Famileselskap i hjem som setter pris på interaktive kjæledyr  
- Deltakelse på utstillinger, der personligheten ofte sjarmerer både dommere og publikum  
- Avlsprogrammer med mål om å bevare helse, type og temperament  

Til tross for forskjeller i type og farge mellom ulike regioner, er essensen av Burma den samme: en katt med eldgamle røtter i Sørøst-Asia, videreforedlet i Vesten, og i dag høyt verdsatt for sin særegne kombinasjon av eleganse, varme og karakter.

---

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en Burma er en langsiktig forpliktelse som gir mye glede, men som også krever planlegging og ansvar. Dette er ikke en rase som trives med likegyldighet eller lange perioder i ensomhet. Burma passer best hos mennesker som genuint liker å tilbringe tid med kjæledyr og som er villige til å la katten bli en reell del av hverdagen.

Nye eiere bør forvente at Burma vil være delaktig i nesten alt som skjer hjemme. Middagslaging, jobb ved PC-en, lesing i sofaen eller TV-titting blir fort fellesaktiviteter. I stedet for å sove stille i et annet rom, vil Burma gjerne ligge i fanget, på stolryggen eller forsiktig dytte borti hånden din for å få oppmerksomhet. For mange er nettopp denne tette kontakten det de ønsker seg. For andre, som foretrekker en mer selvstendig katt, kan det oppleves som for intenst.

Tidsbruken er betydelig. Du trenger ikke å underholde en Burma hvert våkne minutt, men bør sette av minst en time daglig til direkte samhandling. Dette kan fordeles i mindre bolker etter hva som passer deg: morgenlek med fjærpinne, en kosestund på kvelden og noen korte drypp med prat og klapp i løpet av dagen fungerer ofte godt for både katt og menneske.

Økonomisk er det å holde Burma sammenlignbart med andre rasekatter. Innledende kostnader omfatter:

- Kjøpesum fra seriøs oppdretter, som vil variere mellom land  
- Kastrering/sterilisering dersom det ikke er gjort  
- Vaksiner, ID-merking og parasittbehandling det første året  
- Grunnutstyr som dokasse(r), klorestativ, matskåler, transportbur og et solid klatrestativ  

Løpende årlige kostnader dekker kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærtilsyn, eventuelle boostervaksiner etter veterinærens anbefaling, parasittforebygging, forsikring eller sparing til uforutsette utgifter, kattesand og utskifting av leker og soveplasser. Investering i gode klorestativ og robuste kattetrær lønner seg over tid og beskytter samtidig møblene. Mange opplever at en høy, sisaltrukket klorestolpe i nærheten av favoritthvilestedene raskt blir kattens foretrukne sted å klore.

Nyttig utstyr i et Burma-hjem inkluderer:

- Minst ett stort og stabilt klatrestativ  
- Flere ulike kloreflater, både vertikale stolper og horisontale brett  
- Et utvalg interaktive leker som stimulerer jakt, hopp, klatring og problemløsning  
- Fôrleker eller slow feeders for å gi hjernen litt å jobbe med ved måltidene  
- Et trygt, komfortabelt transportbur til reiser og veterinærbesøk  

På grunn av sitt sosiale vesen trives mange Burma godt som rene innekatter, så lenge innemiljøet er tilstrekkelig spennende. Sikrede utegårder, kattsikrede balkonger eller overvåket hagebruk med sele kan gi ekstra stimulans. Fri utendørs ferdsel anbefales ofte ikke, spesielt i travle by- og boligområder, siden disse tillitsfulle kattene ikke alltid er særlig gateverde og kan være mer utsatt for trafikk og tyveri.

Fremtidige livsendringer er også verdt å tenke på. Burma kan leve 15 år eller mer, så vurder om du er forberedt på å ta ansvar gjennom flytting, jobbytte, familieforøkelse og andre endringer. Som regel tilpasser Burma seg godt til nye situasjoner så lenge de har støtte i sine mennesker, men brå, hyppige fravær eller store omveltninger uten forberedelse kan være belastende.

I det daglige betyr et liv med Burma mye latter, «samtaler» og en tydelig følelse av å ha følge. Denne rasen sover ofte i sengen til eierne, deltar i husets rutiner og møter gjester med nysgjerrighet heller enn frykt. Hvis du ønsker en katt som deler livet ditt på en aktiv og nær måte, kan Burma være et fantastisk valg – forutsatt at du er klar for å gi tid, oppmerksomhet og et trygt, berikende hjem i mange år fremover.

Burma

GCCF (Governing Council of the Cat Fancy)

Fédération Internationale Féline (FIFe)

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) UK

The Danish Cat Club

Norwegian Forest Cat Club

Burma er en middels stor, muskuløs katt med kort, silkeglatt pels i dype, ensfargede nyanser og store, gylne øyne. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, følger ofte en favorittperson, liker lek og trening, mistrives med å være alene lenge og pleier å være livlig og sosial langt opp i alderdommen.

## Kjappe fakta

- Naturlig krøllete pels som kan variere fra myke bølger til tette korketrekkerkrøller, ofte sammenlignet med en sau eller en liten puddel.
- Ekstremt menneskeorienterte katter som elsker å «hjelpe til» med alle daglige gjøremål og ofte følger menneskene sine fra rom til rom.
- Blir født med alle mulige pelsstadier, fra nesten hårløs til rett pels, der krøllene som regel utvikler seg etter hvert som de vokser.
- Generelt sunne og robuste, med rykte for lang levealder og for å være lekne langt opp i seniortiden.
- En mild og tilpasningsdyktig rase som passer overraskende godt i mange typer hjem, fra travle barnefamilier til rolige enslige husholdninger.

## Utseende og pels

LaPerm er en middels stor katt med en balansert, atletisk kroppsbygning som kjennes mer solid i armene enn den kanskje ser ut ved første øyekast. De er verken tunge eller sarte, men et sted midt imellom, med en kropp som gjenspeiler opprinnelsen som arbeidende gårdskatt. Hannkatter er som regel litt større og mer muskuløse enn hunnene, men begge kjønn har de samme generelle proporsjonene. En LaPerm skal føles fast og godt muskulert når du løfter den, med et elegant, lett «utenlandsk» preg, ikke kompakt og tung.

Ett av de mest karakteristiske trekkene hos LaPerm er hodeformen. Hodet er en modifisert kile med myke linjer, verken skarpt kantet eller veldig rundt. Ørene er middels store til store og kan ha flotte gaupetufser eller ørehår som forsterker det uttrykksfulle utseendet. Øynene er middels store til store, mandelformede og kan forekomme i mange farger, ofte i vakker kontrast til pelsen. Uttrykket er mykt og nysgjerrig, noe mange faller pladask for.

Den virkelige stjernen er selvfølgelig pelsen. LaPerm finnes i to pelslengder, korthår og langhår, og begge har sin egen sjarm. Den korthårede LaPermen har pels som ligger nær kroppen, men som likevel tydelig viser bølger og krøller, særlig rundt hals, hale og buk. Den langhårede LaPermen får ofte et mer dramatisk utseende, med fyldig halefane, krage rundt halsen og løsere, luftige krøller som nesten kan se permanentkrøllet ut. Pelsen er lett, spenstig og overraskende myk å ta på, ikke grov eller ullen.

LaPerm kan forekomme i nesten alle farger og mønstre. Ensfargede, skilpaddefargede, tabby, colorpoint, smoke og sølv er alle mulig. Denne variasjonen gjør at det finnes en LaPerm for nesten enhver smak, fra diskret og naturlig utseende til dristig og iøynefallende. Krøllene kan noen ganger få mønsteret til å se mer uttonet eller skygget ut, noe som gir ekstra dybde og karakter i pelsen.

Pelsstell på en LaPerm kan høres krevende ut ved første tanke, men er som regel ganske enkelt sammenlignet med mange langhårede raser. Krøllene tover vanligvis ikke like kraftig som tette dobbeltpelser, selv om enkelte individer vil trenge mer stell enn andre. Mange LaPermer har godt av en forsiktig gjennomkam en til to ganger i uken. En grovtannet kam eller en myk børste fungerer best, siden veldig fine kammer kan ødelegge krøllene eller dra ubehagelig i pelsen. Det er som regel best å følge retningen på krøllene, ikke jobbe mot den.

Noen eiere opplever at for mye børsting faktisk kan gjøre pelsen mer frizzete, så det lønner seg å prøve seg litt frem og se hva som får akkurat din katt til å se best ut. Hvis LaPermen din liker å bade, kan et mildt bad innimellom, etterfulgt av lufttørking, friske opp krøllene. Unngå tunge balsamer eller stelleprodukter som tynger pelsen. Kloklipp, sjekk av ører for voks og eventuelt forsiktig rens av øyne fullfører en enkel, men effektiv stelle­rutine som holder en LaPerm pen og komfortabel.

## Temperament og personlighet

Å leve med en LaPerm er litt som å leve med en myk, krøllete skygge med sterke meninger og sans for humor. Disse kattene er berømt menneskeorienterte og knytter ofte tette bånd til familien sin. De velger gjerne en favorittperson, men setter som regel pris på alle i husstanden. Mange LaPermer møter menneskene sine i døren, hopper opp i et ledig fang ved første anledning og legger seg inntil deg om natten. Hvis du ønsker en distansert og uavhengig katt, er dette sannsynligvis ikke rasen for deg.

I hverdagen er LaPerm nysgjerrig, observant og mildt leken. I stedet for å storme rundt i huset ustanselig, tar de oftere en mer avveid tilnærming, undersøker nye gjenstander, følger med på omgivelsene fra høye sitteplasser og blir med når noe vekker interessen. De liker som regel interaktiv lek, som fjærleker på stang eller aktivitetsleker, men kan også underholde seg selv med enkle ting som sammenkrøllet papir eller en pappeske. De trives med å være en del av det som skjer, og kan være ganske pratsomme, men stemmen er ofte myk og behagelig fremfor høy og krevende.

I familier er LaPerm som regel kjærlig og tålmodig, så lenge barna lærer å håndtere dem respektfullt. Mange LaPermer liker å sitte sammen med barn mens de leser eller leker, og noen blir gjerne med på rolige leker som å jage en fjærlek på gulvet. Fordi de er sosiale og tilpasningsdyktige, fungerer de ofte godt i livlige hjem der det skjer mye, så lenge de også har et rolig sted å trekke seg tilbake til når de trenger en pause.

Når det gjelder andre dyr, er LaPerm vanligvis sosial og kan komme godt overens med andre katter og hunder som er vant til katt. Den vennlige naturen gjør dem ofte godt egnet i hjem med flere kjæledyr, spesielt hvis introduksjoner gjøres langsomt og gjennomtenkt. De har sjelden et hardt dominerende vesen, men klarer å hevde seg og kan til og med bli gruppens «fredsmekler».

Det finnes likevel noen utfordringer man bør være klar over. Det sterke behovet for selskap gjør at de kan bli ensomme eller kjede seg hvis de blir mye alene hver dag. Noen LaPermer blir da mer klengende, mens andre kan finne på rampestreker for å underholde seg selv. Mental stimulering og faste rutiner med lek og samvær er svært viktig. I tillegg kan nysgjerrigheten deres føre dem ut i trøbbel hvis hjemmet ikke er noenlunde kattsikret. De kan utforske skap, benkeplater og åpne vinduer med stor entusiasme.

LaPermer er vanligvis ikke aggressive katter, men som alle raser har de individuelle personlighetstrekk. Noen er mer utadvendte og dristige, mens andre er mer reserverte og trenger tid for å bli varme i trøya overfor fremmede. Tidlig, mild sosialisering og konsekvent positive erfaringer bidrar til å bringe frem det beste i dem. Alt i alt er LaPerm kjent som en kjærlig og tilpasningsdyktig følgesvenn som trives med menneskelig kontakt og passer inn i mange ulike typer hjem.

## Trening og mosjon

LaPerm er kanskje ikke en tradisjonell brukskatt, men de er smarte og overraskende mottakelige for trening. De motiveres gjerne både av kos og mat, noe som gjør dem åpne for å lære enkle signaler og til og med morsomme triks. Trening er ikke bare en gimmick for dem, men en nyttig måte å kanalisere nysgjerrigheten på, styrke båndet mellom dere og forebygge kjedsomhet.

Aktivitetsnivået er som regel moderat. De er verken hyperaktive akrobater eller sofapoteter. I stedet liker de korte, energiske lekeøkter etterfulgt av lange, avslappede hvileperioder i nærheten av menneskene sine. For å holde en LaPerm fornøyd, er det bedre å planlegge flere korte lekeøkter gjennom dagen enn å forvente at katten underholder seg selv hele tiden. Ti til femten minutter med en fjærleke på stang, en laserpeker brukt med omtanke, eller en rask «museleke» er ofte nok til å tilfredsstille jaktinstinktene.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet for denne rasen. LaPerm liker ofte:

- Fôrpuslespill som får dem til å jobbe for å få tak i godbitene
- Interaktive fôringsleker eller langsom fôring som gjør måltidene til små jaktsituasjoner
- Enkle nesearbeidsleker, som å gjemme godbiter rundt i et rom de må lete seg frem til

Trening fungerer som oftest best med positiv forsterkning. Du kan bruke små godbiter, en favorittleke eller myk ros når katten gjør noe du ønsker. Mange eiere lærer LaPermen å komme når den blir ropt på, å sitte på kommando eller å hoppe opp på en bestemt plass. Klikkertrening kan være spesielt vellykket, siden denne rasen ofte liker å finne ut hvilken atferd som gir belønning.

En del LaPermer tilpasser seg godt til sele- og båndtrening, spesielt hvis man starter mens de er unge. Dette kan være en trygg måte å la dem utforske uteverdenen, kjenne nye lukter og få brukt litt ekstra energi. Begynn med å la katten gå med selen innendørs i korte perioder, med rikelig med godbiter og kos, og introduser så gradvis båndgåing i en sikker hage eller et rolig område.

Samtidig er det viktig å respektere hver katts individuelle temperament. Mange LaPermer er eventyrlystne, mens noen er mer forsiktige og foretrekker innendørs berikelse. Sørg for ulike klorestativer, klatrestativ og hyller eller høye sitteplasser slik at de kan utøve naturlig atferd som klatring, strekking og å observere omgivelsene ovenfra. Vertikal plass kan ha stor betydning for trivselen.

En potensiell utfordring er at en LaPerm som kjeder seg, kan finne på å lage sin egen underholdning, for eksempel ved å dytte ting ned fra hyller, utforske forbudte områder eller kreve oppmerksomhet akkurat når du er som mest opptatt. Regelmessige, planlagte lekeøkter, rotasjon av leker og muligheter for interaktiv trening bidrar til å redusere slik ramping. Med riktig balanse mellom fysisk og mental aktivitet er LaPerm vanligvis en rolig og ukomplisert huskamerat resten av tiden, fornøyd med å krølle seg sammen ved siden av deg og male.

## Helse

LaPerm regnes generelt som en sunn og robust rase med god forventet levealder. Mange LaPermer lever godt inn i midten eller slutten av tenårene, og noen blir 18 år eller mer med god pleie. Siden rasen oppsto fra en naturlig mutasjon og det ofte er gjort gjennomtenkte utparinger for å bevare genetisk variasjon, har den ikke opparbeidet en lang liste med rasespesifikke sykdommer. Likevel må ansvarlige eiere og oppdrettere fortsatt være oppmerksomme på helseundersøkelser, god ernæring og jevnlig veterinæroppfølging.

Per i dag finnes det ingen allment anerkjente alvorlige genetiske sykdommer som rammer LaPerm spesielt, på samme måte som enkelte sykdommer er knyttet til andre raser. Det betyr likevel ikke at de er helt uten helseutfordringer. Som alle katter kan LaPerm være utsatt for vanlige problemer som:

- Periodontitt og tannstein
- Overvekt ved for mye fôr eller for lite aktivitet
- Nyre- og urinveisproblemer med økende alder
- Hjertesykdom som kan forekomme sporadisk i enhver kattepopulasjon

Regelmessige veterinærkontroller, ideelt minst én gang i året for yngre voksne og oftere for eldre katter, er viktig. Disse besøkene gjør det mulig å oppdage begynnende problemer tidlig, fra bilyder på hjertet til tannproblemer. Seriøse oppdrettere vil ofte få avlsdyr undersøkt for generell hjertehelse og kan utføre flere tester etter anbefaling i sitt område. Det finnes ikke én bestemt gentest som alle LaPerm-oppdrettere må ta, men de bør føre grundige helsejournaler, overvåke linjene for nye problemer og unngå å avle på katter med alvorlige arvelige lidelser.

Som for alle rasekatter er ansvarlig avl svært viktig. Fremtidige katteeiere bør føle seg komfortable med å spørre oppdretter om helsen i linjene, hvilke problemer de eventuelt har sett, og hvordan de velger avlsdyr. En samvittighetsfull LaPerm-oppdretter vil være åpen om både styrker og utfordringer og vil ikke påstå at kattene deres er «garantert» fri for alle sykdommer.

LaPerm har ingen spesielle diettbehov som skiller seg fra andre katter, men fôr av god kvalitet som er tilpasset alder og aktivitetsnivå er svært viktig. Å holde en sunn kroppsvekt reduserer risiko for diabetes, leddbelastning og andre fedmerelaterte problemer. Følg med på kroppstilstanden jevnlig. Du skal kunne kjenne ribbeina gjennom et tynt fettlag uten å måtte trykke hardt, og det skal være en synlig midje ovenfra.

Fordi mange LaPermer er både kjælne og matmotiverte, er det lett å overdrive godbitene. Prøv å sette av en del av dagsrasjonen til bruk som treningsbelønning, eller velg kalorifattige godbiter for å holde balansen. Friskt vann skal alltid være tilgjengelig. Noen LaPermer drikker mer villig fra fontene, noe som kan støtte urinveis- og nyrehelse.

Rutinemessig helsestell som vaksinasjoner, parasittkontroll og kastrering/sterilisering (med mindre katten inngår i et nøye planlagt avlsprogram) er like viktig for LaPerm som for enhver annen katt. Innekatter har færre risikoer knyttet til ulykker og infeksjoner, men de har fortsatt stor nytte av forebyggende helsearbeid og jevnlig oppfølging. Med gjennomtenkt stell kan en LaPerm være en langlivet, frisk følgesvenn som gir mye glede i mange år.

## Historie og opprinnelse

LaPerm har en av de sjarmerende opprinnelseshistoriene som nesten høres ut som et eventyr. Rasen oppsto tidlig på 1980-tallet på en gård i USA, da en brun tabby låvekatt fikk et kull med kattunger. Blant dem var en liten, nesten hårløs kattunge med store ører og lang, slank kropp. Etter hvert som denne uvanlige kattungen vokste, kom det frem en myk, krøllete pels, helt annerledes enn den rette pelsen til moren og søsknene. Bonden la merke til det slående utseendet og det milde lynnet og bestemte seg for å beholde og avle videre på katten.

Med tiden dukket det stadig opp flere krøllete kattunger på gården, noe som viste at egenskapen var arvelig. Disse kattene var ikke bortskjemte husdyr i starten, men arbeidende gårdskatter, verdsatt både for jaktferdighetene og det kjærlige temperamentet. Besøkende på gården begynte å legge merke til de spesielle krøllete kattene og vise interesse for dem. Lokale oppdrettere og katteentusiaster forsto at dette var en naturlig mutasjon det var verdt å bevare og utvikle som egen rase.

Navnet «LaPerm» ble valgt som en leken referanse til de krøllete pelsene, som ofte ser ut som en permanent­frisyre. Fra denne beskjedne starten ble det etablert et strukturert avlsprogram. For å skape et sunt og variert genmateriale brukte oppdrettere nøye utvalgte huskatter og tidvis andre rasekatter i de tidlige fasene. Målet var å bevare den unike pelsen og personligheten, samtidig som man bygget en stabil, genetisk sunn populasjon.

I årene som fulgte, begynte katteklubber i Nord-Amerika og internasjonalt å anerkjenne LaPerm. Rasen fant gradvis veien til Europa og andre deler av verden. I dag er LaPerm godkjent i flere katteforbund og konkurrerer med hell på utstillinger, der dommerne setter pris på det særpregede utseendet og det milde lynnet. Både korthårs- og langhårsvarianten er godkjent i mange registre.

Selv om LaPerm startet som arbeidende gårdskatt, er rollen i dag nesten utelukkende selskap- og utstillingskatt. De er ikke avlet for en spesifikk oppgave slik noen brukskatter er, men beholder ofte sterke jaktinstinkter og liker godt å jage leker eller en og annen insekt innendørs. Den tilpasningsdyktige naturen har gjort dem populære hos mennesker som ønsker en katt med annerledes utseende, men som samtidig er lett å leve med.

Til tross for at rasen er relativt ny sammenlignet med noen eldgamle raser, har LaPerm raskt fått en trofast tilhengerskare. Oppdrettere verden over jobber for å bevare den opprinnelige typen. Det betyr å ta vare på de karakteristiske krøllene, det milde og menneskeorienterte lynnet og den generelle helsen i rasen. Etter hvert som flere får kjennskap til LaPerm, oppdager mange katteelskere at bak den uvanlige pelsen skjuler det seg en varm og engasjerende følgesvenn med en overraskende jordnær, rustikk bakgrunn.

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en LaPerm er som regel svært givende, men innebærer også visse forpliktelser og hensyn. Disse kattene trives med tett samvær og involvering. De er ikke typen som er fornøyde med å tilbringe dagen oversett i et hjørne. Hvis du liker å prate med katten din, ha en lodden hjelper ved pulten og en fast følgesvenn i sofaen eller sengen, vil LaPerm trolig passe deg godt.

Nye eiere bør være forberedt på en katt som ofte beskrives som «borrelåsaktig». Mange LaPermer vil helst være nær menneskene sine nesten hele tiden. De kan følge etter deg fra rom til rom, overvåke dobesøk og dytte borti hånden din hvis du slutter å klappe for tidlig. For folk som jobber lange dager borte fra hjemmet, kan dette være utfordrende. I slike tilfeller kan det være lurt å vurdere å ha to LaPermer, eller en annen vennlig kattevenn, slik at de ikke føler seg ensomme. Samtidig er det viktig å sette milde grenser, som å lære dem at de ikke skal gå rett over tastaturet ditt eller prøve å ta gaffelen din ved middagsbordet.

Økonomisk sett ligner det å eie en LaPerm på å eie andre rasekatter. Startkostnadene inkluderer kjøpspris på kattungen, som gjenspeiler oppdretterens arbeid, helseundersøkelser og tidsbruk. I tillegg må du beregne utgifter til:

- Vaksiner og tidlige veterinærbesøk
- Kastrering/sterilisering hvis det ikke er gjort
- Kvalitetsfôr og kattesand
- Grunnleggende stelleutstyr, leker og klorestativer

Løpende årlige kostnader vil variere etter hvor du bor og livsstilen din, men du må regne med regelmessige veterinærkontroller, anbefalte boostervaksiner, parasittforebygging, fôr, sand og utskifting av utslitte leker og utstyr. Det er klokt å sette av penger til uforutsette veterinærutgifter eller vurdere dyreforsikring, siden akuttbehandling kan bli kostbar.

Når det gjelder utstyr, setter LaPerm pris på et stimulerende miljø. Et høyt klatrestativ, flere typer kloremuligheter i ulike materialer og gode liggeplasser både på rolige og mer sosiale steder er gode investeringer. Vindusplasser er ofte svært populære, siden disse kattene liker å følge med på livet utenfor. Fordi de er så interaktive, er det nyttig med et utvalg leker. Hvis du roterer lekene hver få dager, holder de seg interessante uten at du hele tiden må kjøpe nytt.

Stellbehovet er moderat, men regelmessig. Langhårede LaPermer kan trenge litt hyppigere gjennomkamming enn korthårede, men de fleste krever ikke daglig intensiv pelspleie slik noen tungpelsete raser gjør. En ukentlig runde med kam, kloklipp og generell sjekk av pels, ører og tenner fungerer ofte godt. Mange LaPermer begynner å se på dette som kvalitetstid én til én med sin person, særlig hvis du holder opplevelsen rolig og positiv.

Et trekk ved å leve med LaPerm som mange eiere nevner, er den emosjonelle kontakten. Disse kattene virker ofte svært følsomme for menneskenes sinnsstemning. De kan legge seg tett inntil når du er syk, sitte stille ved siden av deg når du jobber, og sprette i gang med lek når du inviterer til det. Denne sensitiviteten er en del av det som gjør dem så høyt verdsatt, men betyr også at de kan bli påvirket av stress og endringer i hjemmet. Prøv å holde en jevn rutine og introduser nye dyr, mennesker eller store forandringer gradvis.

Hvis du er villig til å gi tid, oppmerksomhet og mental stimulering, vil LaPerm belønne deg med lojalitet, hengivenhet og mange år med nærvær. De passer i et bredt spekter av hjem, fra leiligheter med aktive eiere som prioriterer lek og samvær, til større hus med familier og andre dyr. Så lenge de sosiale og emosjonelle behovene deres dekkes, tilpasser LaPerm seg godt og bringer en helt spesiell varme, pakket inn i krøller, inn i hverdagen.

La perm

GCCF - Governing Council of the Cat Fancy (UK)

FIFe - Fédération Internationale Féline

TICA - The International Cat Association

La Perm er en middels stor, atletisk katt med en karakteristisk krøllete pels som spenner fra myke bølger til tette krøller. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, følger gjerne eierne rundt, liker lek og trening og passer inn i mange typer hjem. Rasen er generelt sunn og langlivet, og pelsstellet er moderat og består hovedsakelig av forsiktig kjemming.

Burma vs La perm

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser