Bouvier des ardennes til salgs

Dette er en lojal og hengiven gårdshund som gjerne knytter seg sterkt til sin egen familie og kan være noe reservert overfor fremmede. Den er som regel våken og oppmerksom uten å være naturlig aggressiv dersom den er godt sosialisert. Med riktig oppdragelse kan den være kjærlig og mild hjemme, samtidig som den forblir en seriøs arbeidshund ute.

Denne rasen ble utviklet for hel dags gjeting og trekkarbeid, og har derfor et stort behov for mosjon. De fleste voksne hunder trenger minst 1½ til 2 timer aktivitet daglig, inkludert raske turer, fri løping i et sikkert område og mentalt utfordrende oppgaver. Uten nok arbeid og faste rammer kan den bli rastløs, bråkete eller destruktiv.

Den passer som regel best for erfarne eiere som forstår arbeidende gjeterhunder. Hunden er intelligent, selvstendig og beskyttende, noe som kan være krevende for nybegynnere som ikke er trygge på trening eller på å sette tydelige grenser. En dedikert førstegangs­eier med god støtte fra en kunnskapsrik oppdretter eller trener kan lykkes, men dette er ikke en lett rase å starte med.

Begge er belgiske, arbeidende gårdshunder, men Ardenneren er vanligvis mindre, mer spartansk og sjeldnere på verdensbasis. Pelsen er kortere og grovere, og krever mindre omfattende stell enn hos Flanderen. Ardenneren beholder ofte en svært tradisjonell, målrettet gjeterkarakter og er gjerne mer intens og nytteorientert enn sin større slektning.

Den grove, værbestandige pelsen er utviklet for utendørs arbeid og krever relativt lite stell sammenlignet med mange andre gjeterhundraser. Ukentlig børsting og en og annen gjennomkam av behengene er som regel nok til å hindre floking og fjerne skitt. Profesjonell klipp er sjelden nødvendig, men noen eiere trimmer litt rundt poter og ører av praktiske hensyn.

Informasjonen er begrenset på grunn av rasens sjeldenhet, men som en middels stor brukshund kan den få leddproblemer som hofteleddsdysplasi. Ansvarlige oppdrettere tester for ortopediske problemer og generelle arvelige sykdommer. Alt i alt regnes den som en robust og hardfør gårdshund, men jevnlige veterinærkontroller og god vektkontroll er fortsatt viktig.

Denne rasen trives aller best med god plass, tilgang til å være ute og en oppgave å gjøre, noe som gjør landlige eller forstadsaktige hjem med sikre hager ideelle. Den kan tilpasse seg byliv bare hvis den får svært mye daglig mosjon og strukturert mental stimulering. Uten et slikt aktivitetsnivå og mulighet til å bruke gjeterinstinktene sine, kan den bli vanskelig å håndtere i urbane omgivelser.

Rasen ble utviklet for å drive storfe, beskytte eiendom og tåle tøffe forhold, så både gjetings- og vokterinstinktene er sterke. Uten riktig veiledning kan den prøve å gjete mennesker, andre dyr eller ting som beveger seg. Tidlig trening og tydelige regler hjelper til med å styre disse instinktene inn i nyttige oppgaver i stedet for plagsom atferd.

Med tidlig sosialisering og respektfull håndtering kan den være en stødig følgesvenn for eldre barn som forstår hvordan man skal oppføre seg rundt hunder. Dens gjetinstinkt og fysiske robusthet kan bli for voldsom for veldig små barn og sarte kjæledyr. Gode introduksjoner og nøye tilsyn er avgjørende rundt mindre dyr som kan utløse jakt- eller gjeteatferd.

Dette er en sjelden, regional rase som fortsatt først og fremst finnes i deler av Belgia og nærliggende områder. Det fødes få kull, og ventelister er vanlige hos seriøse oppdrettere som legger vekt på bruksegenskaper og helse. Fremtidige eiere må regne med å reise, vente på en passende valp og bli nøye vurdert for å sikre at det blir en god match.