## Kjappe fakta

- Bichon havanais kommer opprinnelig fra Cuba, er landets nasjonale hund og en nært knyttet selskapshund som var høyt verdsatt i Havannas overklasse.
- Bichon havanais har en lang, silkeaktig, ikke‑røytene pels som ofte tåles bedre av allergisensitive personer enn pels hos mange andre raser.
- Til tross for sin lille størrelse er dette en overraskende robust, livlig og klok hund som elsker å lære triks og være med på familiens aktiviteter.
- Bichon havanais er svært menneskeorientert og trives som regel godt i aktive hjem med både barn, eldre og andre dyr, så lenge den ikke blir overlatt for mye til seg selv.
- Rasens tilpasningsevne gjør at den fungerer både i byleiligheter og i hus med hage, forutsatt at den får daglige turer, lek og mental stimulering.

## Utseende og pels

Bichon havanais er en liten selskapshund, men føles verken skjør eller altfor sart. De fleste voksne er rundt 23–27 centimeter høye ved manken, med en velbalansert kropp som er litt lengre enn den er høy. Over lendet er det en myk oppoverbue som gir overlinjen en svak bue i stedet for en helt rett rygg. Helhetsinntrykket er en glad, lettbeint liten hund med nok substans til å bevege seg trygt og leke energisk.

Hodet er forholdsvis bredt med myke, uttrykksfulle brune øyne som gir bichon havanais sitt søte og våkne uttrykk. Ørene henger tett inntil hodet, innrammet av langt hår, og snuten er middels lang – verken for kort eller spiss. Halen er et av rasens kjennetegn. Den er høyt ansatt og bæres i en elegant bue over ryggen, kledd i en fjær av langt hår som understreker rasens elegante silhuett i bevegelse.

Rasens store stolthet er pelsen. Bichon havanais har en lang, rikelig, bølget eller lett krøllet pels med myk og lett tekstur. Den skal verken være ullen eller helt glatt. Under den flytende dekkpelsen ligger en mykere underull som isolerer. Mange eiere blir overrasket over hvor mange fargevarianter som er tillatt. Bichon havanais kan være hvit, krem, fawn, gyllen, svart, sjokoladebrun, sølvfarget eller ulike kombinasjoner og mønstre. Noen valper endrer farge etter hvert som de vokser, så en mørk valp kan lysne med tiden.

Pelsstell på bichon havanais krever innsats, særlig hvis du beholder pelsen lang. Hårene floker seg lett, spesielt der det er friksjon – bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt bakparten. En typisk stelle­rutine for en familiehund av denne rasen omfatter:

- Børsting og greing av pelsen minst tre til fire ganger i uken, og daglig ved røyting av underull eller når hunden skifter fra valpe‑ til voksenpels.
- Bruk av piggbørste og metallkam for å komme helt ned i alle lag av pelsen, ikke bare skumme overflaten.
- Kontroll av og forsiktig løsning av floker med fingrene og en flokeløsende spray før de strammer seg til.

Noen eiere foretrekker å ha bichon havanais i en kortere, praktisk «familieklipp» for å redusere stelletiden. Pelsen må fortsatt børstes jevnlig, men tover seg sjeldnere til harde knuter. Profesjonell grooming hver sjette til åttende uke kan bidra til å holde fasongen pen og pelsen sunn. Regelmessig klipp rundt øyne, poter og i hygieniske områder gjør hunden mer komfortabel og ren.

Ørene bør sjekkes ukentlig for rødhet eller lukt, og klørne bør klippes eller files jevnlig slik at de ikke blir for lange. Fordi øynene er uttrykksfulle og lett prominente, er det viktig å holde hår borte fra øynene og forsiktig tørke bort eventuelle tåreflekser. Med jevnlig og riktig stell holder pelsen seg myk, vakker og behagelig å leve med.

## Temperament og personlighet

Bichon havanais omtales ofte som en «borrelåshund», og det beskriver mye av rasens væremåte. Disse hundene knytter seg svært tett til sine mennesker og vil oppriktig være med på det som skjer. De følger familien fra rom til rom, ligger under skrivebordet mens noen jobber, og krøller seg sammen i sofaen til filmkvelder. Denne sterke tilknytningen er en av rasens største sjarmfaktorer, men kan også bli en utfordring hvis eierne ikke lærer hunden å være avslappet alene.

I hverdagen er en godt sosialisert bichon havanais som regel blid, leken og vennlig. Den liker å hilse på besøkende og er oftere imøtekommende enn skeptisk, selv om enkelte individer kan være litt forsiktige i møte med fremmede i starten. Den lille størrelsen gjør rasen godt egnet til leilighetsliv, men personligheten er alt annet enn passiv. En bichon havanais oppfører seg ofte som en liten komiker og bruker labbing, lekeinvitter eller små morsomme piruetter for å få oppmerksomhet og starte lek.

Sammen med barn er bichon havanais som regel tålmodig og kjærlig, forutsatt at barna lærer å behandle hunden pent. Den deltar gjerne i barns leker i hagen eller ligger rolig og «hører på» godnatthistorier. Fordi den er liten, kan røff håndtering lett føre til skader, så tilsyn med svært små barn er viktig. Større barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund, kan få et veldig nært forhold til en bichon havanais, særlig hvis de deltar i trening og daglig stell.

Rasen går som oftest godt overens med andre hunder og kan leve harmonisk med katter og andre kjæledyr hvis den introduseres riktig. Bichon havanais er sosial av natur, og mange trives på hundebarnehage, på felles turer eller på besøk hos vennlige nabohunder. Enkelte kan opptre litt «sjefete» overfor mye større hunder, så det er nyttig å veilede slike møter og lære hunden høflige hilseritualer.

Typiske utfordringer i temperamentet kan være:

- Tendens til separasjonsangst hvis den regelmessig blir forlatt alene i lange perioder.
- Bjeffing på lyder i oppgangen, folk som går forbi vinduet, eller andre opplevde «endringer» i omgivelsene.
- Utvikling av «småhund‑syndrom» hvis eiere tillater uhøflig atferd bare fordi hunden er liten og søt.

Forebygging av slike problemer starter tidlig. Gradvis trening på å være komfortabel alene, rikelig med fysisk og mental aktivisering, og konsekvente regler for oppførsel hjelper bichon havanais til å bli en trygg og høflig følgesvenn. Når de følelsesmessige behovene ivaretas, er bichon havanais blant de mest sjarmerende og lettvinte små rasene – ideell for mennesker som gjerne deler mesteparten av dagen med en pelset skygge.

## Trening og mosjon

Selv om bichon havanais hører til i selskapshundgruppen, er den langt fra bare en dekorativ fanghund når det gjelder hode og energi. Rasen er intelligent, nysgjerrig og sterkt motivert av samspill med mennesker. Denne kombinasjonen gjør trening både givende og morsom, så lenge metodene er milde og positive. Strenge korrigeringer eller utålmodighet kan lett «slukke» en sensitiv bichon havanais, mens ros, godbiter og lek får fram det beste i den.

Mange eiere blir overrasket over hvor raskt bichon havanais lærer nye signaler. Den tar gjerne grunnleggende øvelser som sitt, dekk og innkalling veldig fort hvis treningen er konsekvent og øktene korte og morsomme. Fordi den setter så stor pris på menneskelig oppmerksomhet, jobber den ofte entusiastisk for en klikker og små godbiter. Triks‑trening passer utmerket for rasen. Enkle triks som å snurre rundt, gå slalåm mellom beina, gi labb eller «spille død» holder hjernen i gang og styrker båndet mellom hund og eier.

Renslighetstrening kan ta litt lengre tid hos noen bichon havanais, ikke fordi de er sta, men fordi små hunder har små blærer. En tydelig rutine, hyppige lufteturer og tilsyn inne er avgjørende. Mange familier opplever at bruk av bur eller valpegrind i starten, kombinert med faste turer ut og belønning for vellykkede toalettbesøk, gjør prosessen raskere. Det er viktig å ikke kjefte på uhell – da lærer hunden bare å skjule dem.

Når det gjelder mosjon, er bichon havanais tilpasningsdyktig. Den trenger ikke maratonløp, men er heller ikke fornøyd med bare en rask runde rundt kvartalet. En typisk voksen bichon havanais vil sette pris på:

- To til tre moderate turer om dagen, ofte totalt 45–90 minutter avhengig av alder og kondisjon.
- Lek i en sikker hage eller inne med leker – spesielt apport, forsiktig drakamp eller gjemsel.
- Korte økter med mer intens aktivitet, for eksempel å løpe rundt med andre små hunder i parken.

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktiviseringsleker, søk etter godbiter, enkel lydighetstrening og nye miljøer å utforske bidrar til å motvirke kjedsomhet. Bichon havanais gjør det ofte svært godt i hundesporter som passer dens størrelse og temperament. Mange lykkes i agility, rallylydighet, freestyle eller vanlige lydighetskurs. Selv om du ikke ønsker å konkurrere, kan en lokal hundeklubb eller treningsgruppe være et flott sted å sosialisere hunden og lære god kommunikasjon.

Fordi rasen er livlig, men ikke hyperaktiv, kan bichon havanais også tilpasse seg litt roligere dager, så lenge den til vanlig får gode muligheter til å bruke energien sin. Eldre hunder vil gjerne ha kortere turer og roligere leker, men trenger fortsatt mental stimulering for å trives. Nøkkelen er jevnhet: daglig mosjon, litt trening og felles kvalitetstid holder denne rasen balansert og fornøyd.

## Helse

Bichon havanais regnes generelt som en sunn og robust liten rase, spesielt når den avles ansvarlig med fokus på genetisk variasjon og helseundersøkelser. Med god omsorg lever mange godt opp i tenårene, ofte mellom 13 og 15 år. Noen blir 16–17 år. Som hos alle raser finnes det likevel enkelte tilstander som forekommer oftere, og som potensielle eiere bør kjenne til.

Ortopediske problemer kan forekomme. Hofteleddsdysplasi og patellaluksasjon (løs kneskål) er blant de mest omtalte. Ansvarlige oppdrettere undersøker ofte avlsdyr med hoftevurdering og patella‑sjekk for å redusere risikoen for å føre videre slike problemer. Alvorlige tilfeller kan kreve operasjon, mens mange milde tilfeller kan håndteres med vektkontroll, tilpasset mosjon og leddstøtte i samråd med veterinær.

Øyehelse er et annet fokusområde. Tilstander som katarakt og andre arvelige øyesykdommer kan forekomme i rasen. Mange nasjonale kennelklubber og raseklubber anbefaler at avlsdyr øyelyses jevnlig av veterinær øyelyser. For vanlige eiere er jevnlige veterinærkontroller og oppmerksomhet på endringer i syn, uklarhet på øynene eller ubehag viktige.

Bichon havanais kan være utsatt for visse hud‑ og pelsproblemer, ofte knyttet til allergier, parasitter eller miljøfaktorer. Regelmessig pelsstell, fôr av god kvalitet og rask oppfølging av kløe eller «hot spots» bidrar til god hudhelse. Fordi pelsen er lang og tett, er det viktig å tørke den godt etter bad eller våte turer for å unngå sopp‑ og bakterieproblemer.

Andre tilstander som kan forekomme i rasen, er blant annet hjertemislyder hos enkelte individer, følsom mage/tarm og tannproblemer. Små hunder får generelt tannstein raskere enn store raser, så tannpleie er viktig. Daglig tannpuss, om mulig, kombinert med jevnlige tannkontroller hos veterinær forebygger tannkjøttsykdom og tanntap.

Fremtidige eiere bør snakke med oppdrettere om hvilke helseundersøkelser de bruker. Typiske anbefalte tester kan være:

- Hofterøntgen/hip scoring.
- Patellaluksasjons‑sjekk.
- Øyelysning for arvelige øyesykdommer, ofte gjentatt med jevne mellomrom på avlsdyr.
- I noen land tilleggstester (DNA) for spesifikke arvelige sykdommer, dersom det er aktuelt i enkelte linjer.

God helse hos bichon havanais handler også om hverdagsvalg. Å holde hunden slank gjennom riktig fôring og mosjon avlaster ledd og reduserer risikoen for mange sykdommer. Vaksinasjoner, parasittkontroll og årlige eller halvårlige veterinærkontroller bidrar til tidlig oppdagelse av problemer. Å være oppmerksom på subtile endringer, som motvilje mot å hoppe, endret appetitt eller mindre lyst på tur, kan gi tidlige signaler om at noe er galt.

Alt i alt tilbyr bichon havanais en god kombinasjon av levealder og vitalitet. Med ansvarlig avl og oppmerksomme eiere kan denne lille hunden ofte nyte mange aktive og glade år som fullt medlem av familien.

## Historie og opprinnelse

Bichon havanais har en fascinerende historie som strekker seg over flere århundrer og krysser hav. Selv om rasen i dag forbindes tett med Cuba, ligger røttene i middelhavsområdet. Små selskapshunder fra Spania og trolig Italia reiste med sjømenn og nybyggere til Karibia på 1500‑ og 1600‑tallet. Disse hundene var trolig forfedre til bichon‑familien, som bichon frisé og beslektede typer, som allerede var populære som selskapshunder blant europeisk adel.

Vel framme på Cuba tilpasset de små hundene seg øyas varme klima og lokale levesett. Over tid utviklet de seg til en egen type, med lett, isolerende pels og et livlig, men mildt temperament. I Havanna, landets hovedstad, ble de favoritter hos de rike og aristokratiet. Rasens navn, havanese/bichon havanais, gjenspeiler den nære tilknytningen til byen og den kubanske kulturen som formet den. En periode ble hundene også kalt «Havana Silk Dogs» på grunn av den myke, flytende pelsen.

I mange år levde bichon havanais som en høyt skattet selskapshund i Kubas overklasse, relativt isolert fra omverdenen. På midten av 1900‑tallet fikk imidlertid politiske endringer på Cuba dramatisk betydning for rasen. Da mange kubanske familier flyktet, tok noen med seg sine kjære hunder til USA og andre land. Disse utvandrede hundene dannet grunnlaget for dagens populasjon utenfor Cuba. Engasjerte oppdrettere i Nord‑Amerika og Europa arbeidet målbevisst for å bygge opp og stabilisere rasen igjen, med nøye vekt på helse, temperament og de klassiske rasetrekkene.

Etter hvert som antallet økte og populariteten steg, kom også anerkjennelse fra kennelklubber. I løpet av de siste tiårene har bichon havanais gått fra å være relativt ukjent til å bli en av de mest beundrede selskapshundene i mange land. Kombinasjonen av sjarm, intelligens og tilpasningsevne har gitt rasen en sterk posisjon hos barnefamilier, enslige og pensjonister.

Historisk har bichon havanais først og fremst vært selskapshund, men den har også vist evner i andre roller. Den gode hørselen og årvåkenheten gjorde den til en naturlig liten vokter i kubanske hjem, alltid klar til å varsle besøk eller uvanlige lyder. I dag varsler den fortsatt, men er oftere å finne på lydighets‑ eller agilitybanen, eller på besøk på institusjoner som terapihund. Den milde og innfølende væremåten gjør rasen spesielt egnet som følelsesmessig støtte og terapihund.

Til tross for en lang og tidvis sårbar historie har bichon havanais blomstret opp som en elsket rase over hele verden. Dagens hunder bærer fortsatt preg av sin elegante øy‑fortid i de flytende pelsskjørtene og den stolte holdningen, mens de vennlige øynene og den lekne personligheten fortsetter å vinne hjerter i moderne stuer og byparker.

## Å leve med rasen

Å leve med en bichon havanais er en stor glede for mange, men innebærer også bestemte forpliktelser som potensielle eiere bør tenke nøye gjennom. Dette er ikke en rase som trives med minimalt samvær eller lite stell. Bichon havanais passer best til enkeltpersoner eller familier som liker å inkludere hunden i dagliglivet – fra rolige kvelder i sofaen til helgeturer.

Hverdagen dreier seg ofte rundt fellesskap. En bichon havanais vil være nær deg så mye som mulig. Full jobb borte fra hjemmet kan være krevende hvis hunden må være alene mange timer, spesielt fast. Ved travle timeplaner kan løsninger som hundebarnehage, hundelufter eller en annen hund i husholdningen hjelpe. Ingen hund bør likevel måtte takle langvarig isolasjon. Å trene hunden gradvis til å håndtere korte alenestunder er en viktig del av oppdragelsen.

Økonomisk følger det vanlige kostnader med å eie hund, samt noen rasespesifikke. Årlige utgifter vil ofte omfatte:

- Fôr av god kvalitet, tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå.
- Rutinemessig veterinærbehandling, inkludert vaksiner, parasittforebygging og helsesjekker.
- Pelsstellutstyr som børster, kammer, shampoo og eventuelt jevnlige timer hos profesjonell hundefrisør.
- Forsikring eller egen spareordning for uforutsette veterinærutgifter.
- Kurs, leker, senger, bånd, seler og bur eller transportkasse.

Pelsstell er en betydelig tidsforpliktelse. Selv med en kortere familieklipp må du børste jevnlig og følge opp kloklipp, ørepleie og tannstell. Eiere som liker å børste og ordne pels, opplever ofte dette som en avslappende måte å knytte bånd til hunden på. De som er mindre interessert i pelsstell, vil gjerne foretrekke å sette opp faste avtaler hos profesjonell frisør. Det er lurt å ta høyde for både tidsbruk og kostnader før man bestemmer seg.

Når det gjelder plass, passer bichon havanais svært godt i leilighet, så lenge den får nok mosjon og mental stimulering. Den trenger ikke stor hage, men et trygt uteområde er praktisk for lek og lufting. Inne setter den pris på en god seng i et rolig hjørne, i tillegg til et sted hvor den kan følge med på det som skjer i huset. Mange liker å sitte på sofaryggen eller en lav vinduskarm for å se ut.

Nyttig utstyr for eiere av bichon havanais kan være:

- En godt tilpasset sele som skåner nakken, særlig under trening eller mens hunden lærer å gå pent i bånd.
- Myke, komfortable senger som støtter ledd uten å bli for varme under den lange pelsen.
- Interaktive leker, aktivitetsballer og tyggeleker som er trygge for små hunder.
- Lette dekken eller klær til svært kaldt eller vått vær i strøk med hardt klima, forutsatt at hunden er komfortabel med å bruke det.

De sosiale behovene er store. Regelmessig positiv kontakt med mennesker og andre vennlige hunder holder bichon havanais i følelsesmessig balanse. Valpekurs og rolige introduksjoner til ulike miljøer, lyder og underlag bidrar til å forebygge engstelse senere i livet. På grunn av den store sjarmen havner rasen lett i sentrum for oppmerksomheten der den kommer, så det er viktig å opprettholde gode vaner, som å ikke hoppe på fremmede eller bjeffe unødig.

Å leve med en bichon havanais betyr i bunn og grunn å dele livet med en kjærlig, intelligent og tidvis komisk liten følgesvenn. Rasen belønner jevnlig stell, trening og samvær med dyp lojalitet og en smittende glede som lyser opp hverdagen. For dem som er villige til å investere tid i pelsstell, oppdragelse og sosial kontakt, er bichon havanais et herlig tilskudd til mange ulike typer hjem.

Bichon havanais

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Bichon havanais er Cubas nasjonale selskapshund, en robust og livlig følgesvenn med lang, silkemyk pels som røyter lite. Den er kjærlig og menneskeorientert, og passer godt til både familier, leiligheter og hus. Den trenger jevnlig pelsstell, daglige turer, lek og mental stimulering, og mistrives med å være lenge alene.

## Kjappe fakta

- Sjarmerende selskapshund fra Brussel med et rampete «apefjes» og store, uttrykksfulle øyne  
- Finnes i både strihåret og glatthåret variant, i dype farger som rød, black and tan og svart  
- Svært knyttet til sine mennesker og ofte beskrevet som «små skygger» som følger deg overalt  
- Overraskende modig og årvåken til å være så liten, en oppmerksom liten varsler uten å virke truende  
- Følsom, intelligent og emosjonell av natur, trives best med mild trening og rikelig med kos  

## Utseende og pels

Griffon belge er en liten, solid selskapshund som ofte overrasker folk med hvor tung og kompakt den føles når man løfter den. Selv om den er liten, er den ingen skjør pyntehund. En voksen hund er vanligvis rundt 18–20 centimeter høy ved manken, med en kompakt, kvadratisk kropp som virker velbalansert, ikke spinkel. Du skal se en hund med god benstamme i forhold til størrelsen, en rett overlinje og en stolt, lett buet hals som gir den et våkent, nesten viktig uttrykk.

Hodet er rasens kjennemerke. Mange forelsker seg i Griffon belge nettopp på grunn av det menneskelignende, uttrykksfulle ansiktet. Hodet er forholdsvis stort i forhold til kroppen, med kort snute, bred panne og store, runde øyne som ser deg rett i ansiktet. Uttrykket skal være våkent, nysgjerrig og litt rampete. Ørene er små, høyt ansatte og bæres som regel halvt oppreist eller lett hengende. Snuten er kort, men ikke så ekstrem at den skal gi pusteproblemer hos en sunn, godt avlet hund.

I den større griffon-familien finnes det to pelstyper. Griffon belge har en hard, stri, ru pels. Den danner et tydelig skjegg, bart og buskete øyenbryn som gir ansiktet det karakteristiske «apefjeset». Pelsen på kroppen er tett og ganske hard å ta på, aldri silkeaktig eller ullen. I kontrast er Petit Brabançon glattpelset, selv om den er nært beslektet. Mange blander disse, så når du leter etter valp, er det lurt å være tydelig på at du vil ha den strihårede Griffon belge.

Godkjente farger hos Griffon belge er svart, black and tan og av og til svart med noe rødskjær. Dype, rike farger foretrekkes. I motsetning til enkelte andre toy-raser skal Griffon belge ikke friseres i overdrevne, «pene» frisyrer. Den naturlige silhuetten er en del av sjarmen.

Strihåret Griffon belge krever jevnlig pelsstell. For å bevare den grove strukturen blir pelsen tradisjonelt håndstrippet, det vil si at man napper ut døde hår for hånd eller med trimmingkniv i stedet for å klippe. Klipping er enklere, og mange familiehunder klippes, men over tid kan det gjøre pelsen mykere og fargen noe mattere. Hvis du vil bevare det mer tradisjonelle uttrykket, kan du:

- Børste grundig én til to ganger i uken med en kardebørste og metallkam  
- Få pelsen håndstrippet hver noen måneder hos en hundefrisør som kan strihårstyper (som terriere)  
- Forsiktig stelle håret rundt øynene og under halen for å holde hunden komfortabel og ren  

Glatthårede slektninger røyter mer jevnt og trenger som regel bare ukentlig børsting med en myk børste eller stellehanske, pluss et bad innimellom. For alle varianter gjelder at du bør sjekke ørene jevnlig, klippe klør hver tredje–fjerde uke, og følge ekstra godt med på håret rundt munnen, slik at det ikke samler matrester. En rask vask av «skjegget» etter måltider gjør hunden mer behagelig å leve med og reduserer eventuell lukt.

Selv om du ikke planlegger å stille ut hunden din, vil et fast stelleregime holde pelsen sunn og huden i god kondisjon. Hvis du begynner med pelsstell allerede mens hunden er valp, venner den seg til håndtering, og stellet blir en koselig stund og en fin måte å bygge relasjon på – i stedet for en kamp når hunden er voksen.

## Temperament og personlighet

Griffon belge er en av de rasene som lett overbeviser eierne om at den er mer menneske enn hund. Den er svært sosial, sterkt menneskeorientert og knytter ofte dype bånd til «sine» personer. Mange eiere beskriver den som følsom, nesten som et lite barn som «leser rommet» og reagerer på stemningen i huset. Er du trist, vil en Griffon belge som regel legge seg tett inntil deg, følge med på ansiktet ditt og prøve å trøste.

I hverdagen er dette en livlig, nysgjerrig liten hund som vil være med på det meste du gjør. Den er lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, «hjelpe» til med husarbeidet eller krølle seg sammen ved siden av deg mens du sitter ved pulten. Den egner seg dårlig som kennelhund eller som hund som tilbringer lange dager alene. En Griffon belge som overlates for mye til seg selv, kan bli engstelig, bjeffete eller ødeleggende av frustrasjon.

I familier med barn er rasen som regel kjærlig og leken, men den trives best der barna er gamle nok til å respektere hundens grenser. Småbarn som griper, faller over hunden eller vifter leker rett i ansiktet på den, kan bli for mye for en følsom griffon. Med rolige, hundevante barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig, kan Griffon belge være en fryd. De liker enkle leker, forsiktig apport innendørs, og finner ofte på egne, teite påfunn bare for å få familien til å le.

Overfor andre hunder er mange Griffon belge sosiale og glade, særlig hvis de vokser opp sammen med andre hunder. Men de har ofte en stor personlighet i en liten kropp. Noen kan være litt sjefete overfor større hunder, eller bli defensive hvis de føler seg trengt opp i et hjørne. Gode introduksjoner og tidlig sosialisering er viktig. Med katter kan de leve fredelig, spesielt hvis de introduseres gradvis og under oppsyn i starten. Bakgrunnen som liten rottehund gjør likevel at de kan være svært interessert i små, raske dyr som hamstere og lignende, så disse skal alltid oppbevares trygt og utilgjengelig.

En av rasens store sjarmer er den årvåkne mentaliteten. De legger merke til alt. En fremmed ved døren, en ny gjenstand i rommet eller en uvant lyd i hagen vil ofte utløse oppmerksomhet og en kort bjeffeseanse. De er for små til å være vakthunder i fysisk forstand, men som varsler er de effektive og raske til å gi beskjed. Med konsekvent trening kan de fleste lære en «stille»-kommando, slik at varslingen ikke glir over i konstant bjeffing.

Det finnes noen vanlige utfordringer. Dette er en følsom rase som ikke tåler hard behandling eller kjefting særlig godt. De kan bli nervøse eller trekke seg unna hvis de behandles røft. De misliker også sterkt å bli ignorert, og kan utvikle klam atferd eller separasjonsangst hvis de emosjonelle behovene ikke møtes. På den andre siden: Hvis du ønsker en nært knyttet, uttrykksfull følgesvenn som virkelig vil dele livet ditt, byr Griffon belge på en enorm mengde kjærlighet pakket inn i en liten kropp.

## Trening og mosjon

Selv om Griffon belge er en toy-rasestørrelse, er den intelligent, lærevillig og som regel ivrig etter å gjøre eieren til lags. Den kombinerer våkenheten og nysgjerrigheten til en liten terrier med følsomheten til en typisk selskapshund. Denne kombinasjonen gjør at rasen responderer veldig godt på positiv forsterkning. Belønning i form av små godbiter, begeistret ros og korte lekeøkter virker nesten alltid bedre enn noen form for straff.

Nøkkelen til god trening er korte, varierte og morsomme økter. Lange, ensformige øvelser kjeder dem fort. Derimot kan tre–fire økter på fem minutter i løpet av dagen gi svært gode resultater. De lærer raskt grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, innkalling og bli, og mange synes triks er ekstra gøy. Enkle triks som snurre rundt, gi labb eller «vinke» passer denne rasen godt, fordi det gir hjernetrim og lar dem få vise seg frem.

Renslighetstrening kan av og til ta litt lengre tid hos små raser, og Griffon belge er intet unntak. Liten blære kombinert med et følsomt lynne betyr at tålmodighet, rutine og konsekvens er avgjørende. Hyppige turer ut – spesielt etter søvn, lek eller måltid – kombinert med raus skryt når de gjør fra seg ute, vil fremskynde prosessen. Unngå straff ved uhell inne; det kan gjøre en følsom hund redd for å tisse når du ser på.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Griffon belge maratonøkter, men det er heller ikke en «veskehunde»-rase som kan klare seg uten turer. En voksen hund vil som regel trives godt med:

- To–tre korte til moderate turer per dag, på rundt 20–30 minutter hver  
- Lek i en sikker hage eller innendørs, som myk apportlek eller forsiktige dralek  
- Mental aktivisering som fôrleker, snusematter eller enkle søkeleker  

De er smidige og liker ofte aktiviteter som innendørs agility for små hunder, lydighet eller rallylydighet. Selv om de ikke har råfarten til større raser, gjør entusiasmen og lysten til å samarbeide dem til artige treningspartnere. Mange Griffon belge trives også godt med luktdrevne aktiviteter, som å finne godbiter gjemt rundt i et rom.

Det er viktig å ikke overdrive mosjon når hunden fortsatt er valp. Voksende ledd har best av kontrollert, aldersadekvat aktivitet fremfor lange fjellturer eller mye hopping ned fra møbler. Som voksne kan de ofte bli med på litt lengre turer i kjølig vær, men sunn fornuft bør styre. På grunn av kort snute og liten kropp kan de bli mer påvirket av varme enn enkelte andre raser. På varme dager bør turene legges til tidlig morgen eller sen kveld, og hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann og skygge.

Sosialisering bør ses som en del av treningsplanen. Fra ung alder bør Griffon belge få møte ulike mennesker, vennlige hunder, forskjellige underlag, lyder og miljøer. En godt sosialisert griffon er som regel mer trygg og mindre tilbøyelig til å bli redd eller svært bjeffete i nye situasjoner. Valpekurs som bruker milde, positive metoder er en utmerket måte å kombinere sosialisering og grunntrening på.

Med riktig tilnærming kan Griffon belge bli en høflig og trivelig følgesvenn som går pent i bånd, tar imot besøk rolig og er velkommen i mange miljøer. Den sterke trangen til å være nær sine mennesker er en stor treningsfordel for den som vil legge inn tid og gi jevn, mild veiledning.

## Helse

Griffon belge er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer den kan være disponert for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen gjennom nøye avl og helsetesting, så å velge en valp fra godt testede foreldre er et viktig første steg.

Et vanlig fokusområde i rasen er hodets og ansiktets oppbygning. Griffon belge har kort snute, og selv om rasestandarden ikke etterspør et ekstremt flatt ansikt, kan noen linjer være mer brachycephale enn andre. Hunder med svært kort snute og trange nesebor kan ha økt risiko for pustevansker, særlig i varmt eller fuktig vær. Når du vurderer valp, se etter foreldre som puster stille både i hvile og etter moderat aktivitet, og unngå individer som snorker kraftig eller sliter tydelig i varme.

Øyehelse er et annet viktig punkt. De store, fremtredende øynene som gir rasen så mye karakter, er også mer utsatt for skader, sår eller irritasjon. Ansvarlige oppdrettere lar ofte hundene undersøke av veterinær med øyespesialist. Som eier bør du følge med på tegn som rødhet, skjeling, lysskyhet, tåreflod eller at hunden gnir seg i ansiktet. Rask veterinærhjelp kan hindre at små problemer utvikler seg.

Som mange små raser kan Griffon belge være utsatt for:

- Patellaluksasjon (løse kneskåler)  
- Tannproblemer på grunn av liten kjeve og tettstilte tenner  
- Tidlig tannstein og tannkjøttsykdom hvis tennene ikke holdes rene  

Regelmessige veterinærkontroller, inkludert vurdering av knær, anbefales, og seriøse oppdrettere bruker kun avlsdyr med sunne knær og så god bitt- og tannstilling som mulig. Hjemme er tannstell helt avgjørende. Daglig eller nesten daglig tannpuss med hundetannkrem kan ha stor betydning for pust, komfort og generell helse.

I enkelte linjer finnes det også risiko for nevrologiske tilstander som syringomyeli eller Chiari-lignende misdannelser, særlig hos hunder med veldig hvelvet hodeform. I noen land benytter seriøse oppdrettere avansert diagnostikk som MRI avlsscreening for å redusere forekomsten. Når du snakker med oppdretter, bør du uten å nøle spørre hvilke helsetester de bruker på avlshundene og hvordan de tolker resultatene.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er minst like viktig som rasespesifikke tester. En frisk Griffon belge bør få:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp problemer tidlig  
- Forebygging mot innvollsorm, lopper og flått  
- Jevnlig vektkontroll – selv små mengder overvekt kan belaste ledd og pust  

Forventet levealder ligger ofte rundt 12–15 år, og mange lever lenger ved godt stell. Å holde hunden slank, gi moderat daglig mosjon og fôre med et kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå, bidrar alle til et lengre og sunnere liv.

På grunn av den sosiale naturen er psykisk helse også viktig. Kronisk stress fra lange perioder alene kan vise seg som mage-/tarmproblemer, overdreven slikking eller andre stressrelaterte atferder. Godt selskap, faste rutiner og mild håndtering støtter både den mentale og den fysiske helsen.

Et tett samarbeid med en veterinær som har erfaring med små raser, og å holde en åpen dialog med oppdretteren, gir de beste forutsetningene for mange friske og lykkelige år sammen med din Griffon belge.

## Historie og opprinnelse

Griffon belge har sine røtter i bygatene og stallene i Brussel, lenge før den ble en høyt verdsatt selskapshund i elegante salonger. På 1800-tallet ble små, strihårede terrierlignende hunder holdt i stallene for å bekjempe rotter og mus. Disse små arbeiderne var livlige, tøffe og raske, verdsatt for evnen til å beskytte kornlager og holde skadedyrbestanden nede. Med tiden ble disse lokale hundene krysset med importerte toy-raser, trolig blant annet mops og ulike spanieltyper.

Fra mopsen arvet de tidlige griffonene kortere snute, store, uttrykksfulle øyne og et utadvendt vesen. Toy-spanielene bidro sannsynligvis til rikere farger og mer silkepreg i enkelte linjer. Gradvis foredlet oppdrettere i Brussel disse kryssningene til en egen type som kombinerte mot og arbeidsvilje hos stallhunden med sjarmen og selskapsegenskapene hos toy-rasene. Denne nye, lille hunden med apeaktig ansikt begynte etter hvert å dukke opp ikke bare i stallene, men også i hjemmene til folk som beundret det spesielle utseendet og personligheten.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde rasen fanget interessen til både adel og overklasse i Belgia og andre land. Belgisk kongehusinteresse bidro til økt popularitet. Samtidens kunstnere og forfattere lot seg også fascinere av de uttrykksfulle små ansiktene, og hundene dukket opp i malerier og litteratur. Tre nært beslektede varianter utviklet seg i Belgia: den rødstrihårede Brussels Griffon, den strihårede svarte eller black and tan Griffon belge, og den korthårede Petit Brabançon. Selv om pels og farge skiller variantene, deler de felles opphav og svært likt temperament.

Griffon belge ble anerkjent av ulike kennelklubber og den internasjonale hundeorganisasjonen som en egen variant, med egen standard som vektlegger den strie, pigmentsterke pelsen og de mørkere fargene. Til tross for denne anerkjennelsen har rasen aldri blitt veldig vanlig utenfor hjemlandet. I mange land er den fortsatt relativt sjelden sammenlignet med andre toy-raser.

I dag er den opprinnelige jobben som rottefanger nesten helt erstattet av et liv som selskapshund. Griffon belge holdes som kjære familiemedlemmer, utstillingshunder og av og til deltakere i småhundsport. Det som henger igjen fra arbeidsfortiden, er den livlige, våkne naturen og den overraskende dristigheten i forhold til størrelse. De er fortsatt små voktere av hjemmet, klare til å slå alarm hvis noe uvanlig skjer, og fortsatt fulle av nysgjerrighet på hver krok av omgivelsene.

Moderne oppdrettere jobber for å bevare både det særpregede utseendet og det stabile, kjærlige lynnet som gjorde Griffon belge elsket i utgangspunktet. Selv om de ikke lenger ofte finnes i stallene, har de rykket opp til sofaer og senger, der de utfører sin nye «jobb» som hengivne, underholdende følgesvenner med stor iver.

## Å leve med rasen

Å leve med en Griffon belge er en ganske altoppslukende opplevelse. Dette er ikke en hund som stille trekker seg i bakgrunnen. I stedet får du en liten følgesvenn som vil være med på nesten alt du foretar deg. For mange er dette nettopp rasens store appell, men det krever også en bestemt livsstil og vilje til å følge opp.

Griffon belge trives best i hjem der noen er til stede store deler av dagen, eller der hunden kan bli med eieren på jobb. De egner seg godt i leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et par gode turer, litt lek og daglig samvær med familien er som regel nok. De trenger ikke stor hage, men uteområdet må være godt inngjerdet, for de er nysgjerrige og kan forsøke å presse seg gjennom små åpninger.

Potensielle eiere bør være forberedt på:

- Jevnlig pelsstell for strihårede Griffon belge, inkludert børsting og profesjonell klipp eller håndstripping  
- Konsekvent trening og sosialisering, særlig med tanke på bjeffekontroll og høflig hilseadferd  
- En hund som følger deg fra rom til rom og sjelden er fornøyd med å bli helt oversett  

Økonomisk vil årskostnaden ved å ha en Griffon belge variere med land og livsstil, men du bør beregne utgifter til kvalitetsfôr, pelsstell, rutinemessig veterinæroppfølging, vaksinasjoner, parasittbehandling og eventuelt forsikring. Små raser spiser mindre enn store hunder, men utgifter til pelsstell og veterinær kan være tilsvarende. Et realistisk budsjett bør også ta høyde for ekstrautgifter som kurs, kennel eller hundepasser i ferier, samt utskifting av leker, senger og utstyr.

Nyttig utstyr til en Griffon belge inkluderer en komfortabel og godt tilpasset sele som avlaster nakken – særlig viktig for små hunder med kort snute. Et lett bånd, myk liggeplass og et utvalg små, trygge leker er også essensielt. Mange eiere liker å ha et bur eller en hulelignende seng der hunden kan trekke seg tilbake og hvile, spesielt i travle hjem med barn. Fordi pelsen lett kan ta til seg skitt og fukt, er det praktisk å ha noen hundehåndklær og en mild hundesjampo tilgjengelig.

Tid og oppmerksomhet er minst like viktig som økonomi. En Griffon belge som får daglig samspill, kjærlig håndtering og tydelig, rolig struktur, er som regel en glad og morsom huskamerat. Uten dette kan den bli engstelig, svært vokal eller klam på måter som er vanskeligere å håndtere. Rasen knytter seg ofte spesielt sterkt til én eller to personer, men kan være vennlig mot en større omgangskrets hvis den er godt sosialisert.

For aktive eldre, enslige eller familier med større barn som ønsker tett selskap og liker å inkludere hunden i dagliglivet, kan Griffon belge være et svært godt valg. De elsker å ligge på fanget, sitte trygt fastspent i bil, eller bare være i nærheten mens du slapper av hjemme. De er små nok til å reise enkelt med, og tilpasser seg som regel nye miljøer godt når de får trygghet fra sine mennesker.

Før du skaffer deg en Griffon belge, er det lurt å møte flere i virkeligheten om mulig. Snakk med erfarne oppdrettere og eiere om hvordan det faktisk er å leve med en så følsom og menneskefokusert rase. Hvis du ønsker en lojal, uttrykksfull følgesvenn som deler sofaen din, «lytter» til historiene dine og møter deg med ekte glede hver dag – og du er klar for pelsstell, trening og den emosjonelle forpliktelsen som følger med – kan livet med en Griffon belge være usedvanlig givende.

Griffon belge

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra Brussel med et menneskelignende «apeansikt» og store øyne. Har en stri, ru pels i svart eller sort/tan. Dypt knyttet til sine eiere, følsom og svært menneskeorientert, er den livlig, intelligent og en oppmerksom vakthund som trives med mild trening, tett selskap og jevnlig stell.

Bichon havanais vs Griffon belge

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser