## Kjappe fakta

- Munter selskapshund kjent for sin bomullsmyke, hvite pels og “smilende” uttrykk  
- Blir vanligvis 23–30 cm høy og veier rundt 5–8 kg – en praktisk størrelse for de fleste hjem  
- Røyter lite og kan passe i allergisensitive hjem, men krever jevnlig pelsstell  
- Svært menneskekjær og sosial, kommer som regel godt overens med både barn og andre dyr  
- Tilpasningsdyktig aktivitetsnivå, trives både i byleiligheter og hus, så lenge den får være med i familielivet  


## Utseende og pels

Bichon frisé er en liten, robust selskapshund som kombinerer eleganse med en overraskende solid bygning. Det første man legger merke til er den avrundede silhuetten, de mørke, uttrykksfulle øynene og den pudderdun‑aktige pelsen som gir rasen så mye sjarm. Høyden ved manken ligger vanligvis mellom 23 og 30 centimeter, og de fleste voksne veier mellom 5 og 8 kilo. Den skal aldri virke skjør eller spinkel. En godt oppdrettet Bichon har kort, sterk rygg, dypt nok bryst og god benstamme – alt dette gir en balansert, atletisk helhet fremfor et “pyntedyr‑preg”.

Hodet er lett avrundet med moderat stopp, og snuten er verken for lang eller for kort. Mørke, runde øyne gir et mykt, våkent og vennlig uttrykk, som er et kjennetegn for rasen. Ørene er dekket av langt hår og henger tett inntil kinnene. Halen er høyt ansatt og bæres elegant buet over ryggen som en fjærbusk av myke krøller. Sett som helhet skal Bichon frisé se glad ut, være lett på foten og alltid klar til kontakt med menneskene sine.

Pelsen er et av hovedtrekkene som gjør Bichon frisé så lett gjenkjennelig. Den er dobbeltpelset, med en myk, tett underull og en noe grovere, krøllete dekkpels. Når den er riktig stelt, får den en myk, spretten tekstur som står litt ut fra kroppen og gir den velkjente runde, “bamseaktige” looken. Godkjent farge er ren hvit, men man kan av og til se svake nyanser av krem eller aprikos på ører eller kropp hos unge hunder; dette blekner ofte etter hvert som hunden blir voksen.

Selv om Bichon ofte beskrives som røytesvak, blir hårene den mister, som regel fanget i pelsen i stedet for å havne på gulvet. Det gjør regelmessig pelsstell helt nødvendig. Hjemme må de fleste eiere børste og gre pelsen minst tre til fire ganger i uken for å unngå floker og tover, med ekstra oppmerksomhet på “slitasjepunkter” som bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og mellom bakbeina. Mange synes at kjappe, daglige gjennomganger er enklere enn å måtte løse store tover senere.

Profesjonell grooming trengs som regel hver fjerde til åttende uke, avhengig av hvor kort du vil ha pelsen og hvor mye tid du kan bruke på vedlikehold hjemme. Jevnlige besøk hos en frisør med erfaring med Bichon frisé hjelper deg å holde den klassiske runde hodetformen, en ryddig kroppslinje og rene poter. Det gir også groomeren mulighet til å sjekke huden for irritasjon, “hot spots” eller parasitter som kan skjule seg i den tette pelsen.

Grunnleggende pelsstell bør også omfatte rensing av hår rundt øynene for å redusere misfarging, klipping av hår mellom tredeputene og ukentlig sjekk av ørene for å holde dem fri for overflødig voks og hår. Mange Bichon‑eiere bruker hundesikre øyevåtservietter og en fin kam for å holde ansiktet pent, spesielt siden den hvite pelsen avslører hver minste tåreflekk eller matflekk. Med jevnlig pleie forblir pelsen til Bichon frisé en vakker, myk sky som innbyr til kos og gjør rasen visuelt uforglemmelig.  


## Temperament og personlighet

Bichon frisé beskrives ofte som en “lykkelig liten følgesvenn”, og det passer rasen godt. Den er som regel blid, livlig og full av nysgjerrighet på alt familien driver med. De fleste Bichoner trives best tett på menneskene sine og vil være midt i familielivet, ikke sittende på sidelinjen. Hvis du ønsker en hund som stille holder seg i et annet rom hele dagen, er dette trolig ikke rasen for deg.

Hjemme har Bichon frisé ofte to tydelige “moduser”. Det er den lekne klovnen som spurter rundt med leker, lærer små triks og underholder alle med sprellene sine. Og så er det kosehunden som slår seg til ro ved siden av deg i sofaen og er helt fornøyd bare med å få være nær. Mange eiere setter pris på hvor tilpasningsdyktig Bichon er. Den kan være livlig og energisk når det er lek og aktivitet, men klarer også å slappe rolig av inne når det ikke skjer noe, uten å kreve konstant mosjon.

I familier er Bichon frisé som regel kjærlig og mild. Den knytter seg ofte sterkt til hele familien, ikke bare til én person. De fleste Bichoner liker selskap av fornuftige barn og elsker å være med i leken. På grunn av den lille størrelsen må barna lære å behandle hunden varsomt, unngå røff lek og aldri løfte den uten voksen tilsyn. I familier som forstår hvordan man omgås en liten hund på en snill måte, kan Bichon være en herlig kompis.

Rasen kommer som regel godt overens med andre vennlige hunder og kan leve fredelig sammen med katter, spesielt hvis de introduseres tidlig. Den sosiale naturen til Bichon frisé gjør at den liker hundetreff, turer med hundevenner og besøk av gjester. Vel sosialiserte Bichoner hilser ofte besøkende glad og uredd, uten den reservertheten man ser hos enkelte andre raser, selv om individer kan variere i hvor dristige de er.

Det finnes også utfordringer som fremtidige eiere bør tenke gjennom. Den sterke tilknytningen til mennesker kan føre til separasjonsangst hvis hunden regelmessig blir overlatt til seg selv i lange perioder. En Bichon som er ensom og understimulert kan bjeffe mye, gnage på møbler eller utvikle stressrelatert atferd. Rasen passer best i hjem hvor noen er hjemme store deler av dagen, eller der hundepass eller hundebarnehage er et reelt alternativ.

Noen Bichon frisé kan også være ganske vokale når de hører lyder i oppgangen eller ser folk gå forbi vinduet. De er ikke typiske vakthunder, men liker å “varsle” ting de synes er interessante. Tidlig trening på en “stille”‑kommando og nok mental stimulering kan hjelpe til å holde bjeffingen under kontroll.

Alt i alt er personligheten til Bichon frisé lys, sosial og sjarmerende. Med god sosialisering, tydelige, milde rammer og rikelig deltakelse i familiens hverdag, utvikler rasen seg som oftest til en trygg, kjærlig hund som sjarmere nesten alle den møter.  


## Trening og mosjon

Bichon frisé er både intelligent og lærevillig, noe som gjør trening til en hyggelig aktivitet for de fleste eiere. Den responderer best på positiv forsterkning med belønninger som godbiter, leker og ros. Harde korrigeringer eller røff behandling er ikke bare unødvendig, men kan skade hundens tillit og motivasjon. En mild, konsekvent tilnærming passer den følsomme, men livlige naturen til rasen.

Grunnleggende lydighetstrening bør starte tidlig. Selv om Bichon frisé er liten, har den godt av samme grunntrening som større raser. Fokuser på ferdigheter som:

- Innkalling, også når det er forstyrrelser  
- Å gå pent i løs line  
- Å vente rolig ved dører og før dere krysser vei  
- Å legge seg eller bli på teppe/seng på kommando  

Korte, varierte økter fungerer gjerne best. Mange Bichoner liker “leken” ved å lære og kan bli lei hvis øvelsene blir for ensformige. Det kan være lurt å blande enkle kommandoer hunden kan godt, med nye utfordringer. Dette holder selvtilliten oppe og forebygger frustrasjon. Triks‑trening passer svært godt for rasen; å lære snurr, bukk, “high five” eller å gå slalåm mellom beina gir mental stimulering og styrker båndet mellom dere.

Renslighetstrening kan noen ganger ta litt lengre tid hos små raser, og Bichon frisé er ikke noe unntak. Små blærer og lett for å bli oppspilt gjør at eieren må være tålmodig og konsekvent. Ta valpen ofte ut – særlig etter måltider, lek og søvn – og belønn når den gjør fra seg på riktig sted. Tissepads inne kan være en hjelp i leilighet, men bør ikke erstatte utetrening helt.

Når det gjelder mosjon, er Bichon frisé som regel moderat krevende. Den er langt mindre krevende enn mange bruks‑ og gjeterraser, men er heller ikke noe “pyntedyr” som klarer seg uten tur. Daglige turer er viktige både for fysisk helse og mental stimulering. De fleste voksne trives med to friske turer på 20–30 minutter hver dag, i tillegg til lek innendørs. Unge voksne kan ha glede av mer aktivitet, mens eldre hunder ofte foretrekker kortere, men hyppigere lufteturer.

I tillegg til vanlige turer liker Bichon frisé ofte:

- Apportlek i hage eller stue  
- Interaktive leker og fôr‑puslespill  
- Lavintensiv agility eller enkle hinderløyper for moro skyld  
- Nesesøk, som å lete etter godbiter gjemt rundt i huset  

På grunn av størrelsen trenger ikke Bichon store uteområder, og den tilpasser seg svært godt til byliv. Viktigere enn plass er variasjon og samvær. En tur der hunden får tid til å snuse, møte folk og oppleve ulike underlag, kan være mer tilfredsstillende enn en rask, rent fysisk luftetur.

Eiere bør også tenke på værforhold. Den hvite pelsen gir litt beskyttelse, men små hunder fryser ofte lettere og kan ha glede av et lett dekken om vinteren. I varmt vær bør du unngå hard aktivitet midt på dagen og sørge for skygge og friskt vann.

Med gjennomtenkt trening og riktig mengde mosjon blir Bichon frisé en veloppdragen, tilfreds følgesvenn som gladelig er med på aktiviteter, uten å bli overveldende krevende i hverdagen.  


## Helse

Alt i alt regnes Bichon frisé som en relativt robust liten rase, men som alle rasehunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til. Kunnskap om mulige problemer gjør det lettere å velge en sunn valp og støtte hunden gjennom hele livet.

Gjennomsnittlig levealder ligger ofte rundt 12–15 år, og mange individer blir godt voksne med riktig stell. For å støtte et langt liv er det viktig å holde hunden i slank form, ta jevnlige veterinærkontroller, ha god tannhelse og gi et balansert fôr tilpasset alder og aktivitetsnivå.

Noen av helseproblemene som kan forekomme i rasen inkluderer:

- Allergier og hudproblemer. Den følsomme huden og den tette pelsen kan gjøre Bichon utsatt for kløe, rødhet og hudinfeksjoner. Utløsende faktorer kan være miljøallergener som pollen og støv, enkelte fôringredienser eller loppebitt. Regelmessig pelsstell, god parasittkontroll og veterinærveiledning om diett kan redusere risikoen.

- Øyelidelser. Katarakt, tårefl ekker og andre øyeproblemer forekommer. Tåreflekker gir rødbrune skjolder under øynene; de er oftest kosmetiske, men kan noen ganger henge sammen med irritasjon eller tette tårekanaler. Regelmessig rens og veterinærkontroll bidrar til sunne øyne.

- Ortopediske problemer. Enkelte Bichon frisé kan utvikle patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd. Dette kan gi halthet eller et karakteristisk “skippende” steg. Ansvarlige oppdrettere lar som regel avlsdyr undersøke for denne tilstanden. Å holde hunden slank og unngå mye hopping ned fra høyder kan beskytte leddene.

- Tannsykdom. Små raser har ofte lettere for å få tannstein og tannkjøttproblemer. Daglig, eller minst flere ganger ukentlig, tannpuss med hundetannkrem kombinert med jevnlig tannkontroll hos veterinær forebygger smertefulle tannsykdommer senere i livet.

Seriøse oppdrettere kan utføre ulike helsetester på avlsdyrene, som patella‑undersøkelse og øyelysning hos kvalifiserte spesialister. Noen følger også genetiske testprogrammer for arvelige sykdommer som er registrert i Bichon frisé‑populasjonen. Når du snakker med oppdrettere, skal du ikke nøle med å spørre hvilke tester de bruker og be om å se attestene; en ansvarlig oppdretter vil ønske slike spørsmål velkommen.

Rutinemessig forebyggende helsepleie er like viktig. Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert, også for innendørshunder. Avtal årlige helsesjekker hos veterinær, og for eldre Bichoner kan det være aktuelt med kontroller to ganger i året, gjerne med blodprøver for å fange opp aldersrelaterte problemer tidlig. Å følge med på endringer i appetitt, tørste, vekt eller atferd bør bli en naturlig del av hverdagen med hund.

Ernæring spiller også en rolle. Velg et kvalitetsfôr tilpasset små raser, og unngå å overdrive godbiter. Siden Bichon frisé kan være svært overtalende ved bordet, er det lett at den legger på seg uten at man merker det. Overvekt øker risikoen for leddplager, diabetes og andre sykdommer, og kan forkorte levetiden betydelig.

Med oppmerksomt stell, tidlig oppdagelse av problemer og gjennomtenkt avl lever mange Bichon frisé lange, komfortable liv. Å forberede seg på mulige helsebehov er en del av det å være en ansvarlig eier, og gjør at du kan nyte mange år med en glad og aktiv følgesvenn.  


## Historie og opprinnelse

Bichon frisé tilhører en familie av små, hvite hunder som i århundrer har fulgt mennesker rundt Middelhavet. Historien er nært knyttet til andre bichon‑typer som malteser, bolognese og havanais. Disse små hundene ble ofte holdt på handelsskip og i havner, der de fungerte dels som selskapsdyr, dels som effektive rottejegere som hjalp til med å holde skadedyrbestanden nede.

Historiske kilder tyder på at forfedrene til Bichon frisé var spesielt knyttet til Kanariøyene, særlig øya Tenerife. Sjøfolk og handelsmenn skal ha brakt disse hundene fra øyene til fastlands‑Europa. Der fant de raskt veien inn i de høyere samfunnslagene. Ved hoffene i Frankrike, Spania og Italia ble de sjarmerende, hvite hundene populære fanghunder og symboler på eleganse og god smak.

Under renessansen og i århundrene etter dukker lignende små, hvite hunder ofte opp i malerier og kobberstikk, gjerne på fanget til fornemme damer eller ved føttene til konger. Rollen som selskapshund var allerede godt etablert; de ble satt mer pris på for personlighet og skjønnhet enn for arbeidsevne. At bichon‑typene var lærevillige og flinke til å underholde, gjorde dem også attraktive for gatemusikanter og sirkusfolk, som brukte dem som smarte showhunder i omreisende trupper.

Til tross for denne glamorøse og kunstneriske historien har bichon‑hundene ikke alltid hatt sikre kår. Politiske og sosiale endringer i Europa førte til skiftende moter, og til tider sank populariteten. Ifølge rasetradisjonen overlevde de små, hvite hundene som senere ble dagens Bichon frisé delvis takket være vanlige folk og omreisende artister som satte pris på deres muntre temperament og verdi som selskapshunder.

På 1900‑tallet arbeidet engasjerte raseentusiaster i Frankrike og Belgia for å bevare og standardisere rasen. Navnet “Bichon frisé”, som løst oversatt betyr “krøllete bichon”, kom i bruk. Offisiell anerkjennelse fulgte, og en rasestandard ble utformet for å beskrive ønsket utseende og gemytt. Med dette som utgangspunkt spredte Bichon frisé seg til andre europeiske land og senere til Nord‑Amerika og resten av verden.

I dag er Bichon frisé først og fremst en selskapshund, verdsatt for sitt vennlige vesen og vakre pels. Den brukes også i ulike hundesporter og aktiviteter, som lydighet, agility og rally, der intelligensen og entusiasmen får komme til sin rett. Rasen dukker også av og til opp som terapihund på besøk i sykehus, skoler og sykehjem, hvor den sprer trøst og smil.

Moderne Bichon frisé bærer fortsatt preg av sin lange historie som glad følgesvenn. Det sosiale temperamentet, lekelysten og den sterke tilknytningen til mennesker har vært konstant, selv om rollen har endret seg fra kongelig fanghund til elsket familiehund i hjem over hele verden.  


## Å leve med rasen

Å dele hjem med en Bichon frisé er svært givende, men innebærer også konkrete forpliktelser som nye eiere bør være klar over. Dette er ikke en hund som trives med minimal kontakt eller stell. Det er en ekte selskapshund som vil være involvert i familielivet, og spesielt pelspleien krever regelmessig innsats.

Tidsbruk er en viktig faktor. I tillegg til daglige turer og lekeøkter krever pelsen jevnt vedlikehold. Regn med å bruke tid på børsting og kjemming flere ganger i uken, helst daglig, for å holde floker i sjakk. Jevnlige timer hos hundefrisør hver fjerde til åttende uke bør planlegges inn både tidsmessig og økonomisk. Noen eiere lærer seg enkel klipping hjemme for å redusere kostnadene, men mange velger likevel frisør for å få den typiske raseklippen.

Økonomisk bør du beregne vanlige hundeutgifter som kvalitetsfôr, vaksiner, parasittkontroll, forsikring der det tilbys, og rutinemessig veterinæroppfølging. I tillegg har eiere av Bichon frisé ofte høyere utgifter til pelsstell enn eiere av korthårsraseder. Leker, seng, bånd, sele og kurs kommer i tillegg. Kostnadsnivået varierer med land og livsstil, men det er fornuftig å lage et realistisk årlig budsjett før man skaffer seg hund.

Når det gjelder plass, tilpasser Bichon frisé seg lett til leiligheter, rekkehus og større boliger. Tilgang til inngjerdet hage er fint, men ikke et krav, så lenge hunden får nok turer ute og mental stimulering. Det som betyr mest, er hvor mye tid familien faktisk tilbringer sammen med hunden. Denne rasen trives dårlig med lange dager alene. Hjem der noen jobber hjemmefra, har fleksibel arbeidstid eller kan ordne med hundepass eller hundebarnehage, passer ofte godt.

Noen nyttige ting som gjør hverdagen enklere:

- En komfortabel, vaskbar hundeseng i et rolig hjørne der hunden kan hvile uforstyrret  
- En sikker sele og et lett bånd til turer – ofte mer skånsomt for en liten hund enn halsbånd alene  
- Et godt sett stelleutstyr: kardebørste, metallkam, klosaks eller sliper, og hundesjampo  
- Interaktive leker og fôr‑puslespill for mental stimulering på dager med lite uteaktivitet  

Sosialisering og rutiner er også en viktig del av å leve godt med en Bichon frisé. Tidlig, positiv eksponering for ulike miljøer, mennesker i alle aldre og andre hunder hjelper hunden til å bli trygg som voksen. Forutsigbare daglige rutiner for fôring, turer, lek og hvile gir trygghet. Samtidig er det viktig å trene hunden rolig til å være alene i korte perioder for å forebygge separasjonsproblemer.

For familier med barn er det avgjørende å lage klare regler for hvordan man håndterer og respekterer hunden. Barn bør lære å la hunden være i fred når den sover eller spiser, og hvordan man leker rolig og alltid under tilsyn. Med slik veiledning blir mange Bichoner hengivne lekekamerater og gode familievenner for barn.

I hverdagen er en velstelt Bichon frisé en fornøyelse å ha i hus. Den følger deg gjerne fra rom til rom, nysgjerrig på hva du gjør, og inviterer raskt til både lek og kos. Det gode humøret smitter ofte over på omgivelsene, og den hendige størrelsen gjør det lett å ta hunden med på reiser, ferier eller på besøk. For dem som er villige til å investere tid i stell og trening, betyr det å leve med en Bichon frisé å dele livet med en kvikk, vennlig og trofast liten hund som virkelig blir et fullverdig familiemedlem.

Bichon frisé

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Deutscher Bichon Frisé Club e.V.

Liten, robust selskapshund (23–30 cm, 5–8 kg) med en bomullsaktig, hvit pels som røyter lite, men krever hyppig stell. Den er glad, menneskekjær og tilpasningsdyktig, trives både i leilighet og hus, liker lek og kos, trenger moderat daglig mosjon og å være tett inkludert i familielivet.

## Kjappe fakta

- Liten selskapshund med stor, livlig personlighet, ofte kalt «Little Lion Dog»
- Den karakteristiske løveklippen framhever den stolte holdningen og lekre, lekne elegansen  
- Som regel vennlig mot barn og andre dyr når den er godt sosialisert  
- Røyter lite til moderat, men pelsen trenger jevnlig stell for å holde seg flokefri  
- Tilpasningsdyktig til både byleiligheter og hus på landet, så lenge den får være nær menneskene sine  

## Utseende og pels

Löwchen er en liten, velbalansert selskapshund som kjennes overraskende solid ut i armene. Den er ikke et skjørt pynteobjekt, men en kompakt, robust liten hund som er bygget for å nyte livet ved siden av deg. De fleste voksne er rundt 25–33 centimeter høye ved skulderen og veier som regel mellom 4 og 8 kilo. Kroppen skal virke litt lenger enn høy, med god benstamme, rett rygglinje og en stolt reisning som kler kallenavnet som liten løve.

Hodet er kort og ganske bredt, med flat skalle og en snute som verken er spiss eller tung. Mørke, runde øyne gir Löwchen et søtt, intelligent uttrykk som mange eiere faller pladask for. Ørene er hengende, satt ganske lavt og ligger tett inntil kinnene med godt hårlag. Halen bæres høyt med en fjæraktig pels dusk som buer elegant over ryggen når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er et av de mest særpregede trekkene ved Löwchen. Den er lang, bølget og myk i strukturen, uten å være ullen eller sterkt krøllet. Den flytende pelsen bidrar til rasens elegante silhuett, særlig når den er klippet i den tradisjonelle løveklippen. I denne klippen barberes bakparten fra like bak siste ribbein og ned til hasen, mens det beholdes «mansjetter» av pels nederst på bena og en full dusk på halen. Forparten av kroppen, inkludert hals og bryst, beholdes i full pels, noe som gir inntrykk av en løvemanke.

Löwchen-pelser finnes i et bredt spekter av farger og kombinasjoner. Du kan se ensfarget svart, hvit, krem, sjokolade eller ulike nyanser av gull og sitron, samt flerfargede hunder, flekkmønstre og forskjellige tegninger. Rasestandardene aksepterer som regel alle farger og blandinger, noe som gir både oppdrettere og eiere mye variasjon uten å påvirke hundens temperament eller helse.

Selv om Löwchen røyter lite sammenlignet med mange andre raser, krever pelsen jevnlig stell. Uten oppfølging kan den myke, bølgede pelsen lett få floker og tover, spesielt bak ørene, under albuene og rundt bakbena. De fleste eiere opplever at en grundig gjennom børsting minst tre til fire ganger i uken er nødvendig, og mange foretrekker daglig børsting på hunder i full pels. En god rutine inkluderer:

- En kost med stålstifter (pin brush) eller en slicker-børste for å gå gjennom hele pelslengden  
- En metallkam for å sjekke skjulte floker og løsne små knuter  
- Skånsom flokeløsende spray hvis pelsen er tørr eller lett tover seg  

Hvis du vil holde din Löwchen i tradisjonell løveklipp, vil du også trenge jevnlig klipping hver fjerde til åttende uke, avhengig av hvor fort pelsen vokser og hvor nøyaktig du ønsker silhuetten. Mange familieeiere velger en mindre dramatisk «pet trim» som holder kroppen noe kortere for enklere stell, men likevel bevarer rasens karakteristiske uttrykk. Regelmessig bading hver tredje til sjette uke bidrar til å holde pelsen myk og ren, men unngå for hyppig bading med sterke sjampoer, da dette kan tørke ut huden.

Kloklipp, ørerens og tannstell er like viktig som pelsarbeidet. Löwchen kan ha lett for å få tannstein, så å venne hunden til tannpuss allerede som valp vil lønne seg på sikt. Med jevne rutiner for pels- og kroppsstell bevarer Löwchen et slående ytre og god komfort, og stellestundene kan bli en rolig, hyggelig tid som styrker båndet mellom hund og eier.

## Temperament og personlighet

Löwchen er først og fremst en selskapshund. Denne rasen har i århundrer vært avlet for å leve tett på mennesker, og det merkes på den kjærlige og menneskeorienterte naturen. De trives med nærhet og vil gjerne være der familien er – enten det betyr å følge deg fra rom til rom, slappe av ved siden av deg i sofaen eller bli med på familieutflukter. En Löwchen er som regel ikke en hund som trives med å bli etterlatt alene i lange strekk hver eneste dag.

Personlighetsmessig er Löwchen livlig, utadvendt og leken, ofte med et snev av klovnete sjarm. Mange eiere beskriver dem som «glade, små skygger» som liker å underholde menneskene sine. De er som regel ganske årvåkne og varsler gjerne med bjeff når noen kommer eller når de hører uvante lyder, men er vanligvis ikke aggressive. En godt sosialisert Löwchen vil heller møte gjester med nysgjerrighet og vennlighet, når den først er trygg på at alt er i orden.

Sammen med barn kan Löwchen være herlige følgesvenner. Den solide, lille kroppen og det som oftest milde gemyttet gjør at rasen passer godt i familier, særlig med skolebarn som har lært å behandle små hunder med respekt. Som med alle raser er tilsyn viktig rundt helt små barn for å unngå utilsiktede dytt eller hardhendt lek. Å lære barna å klappe rolig, ikke løfte hunden uten skikkelig støtte, og å la hunden være i fred når den spiser eller sover, legger grunnlaget for et godt forhold.

Löwchens vennlige natur strekker seg ofte også til andre dyr. Mange lever fredelig sammen med andre hunder og kan også gå godt sammen med katter, særlig hvis de introduseres gradvis og positivt. Lekestilen er vanligvis spretten og entusiastisk, men ikke like røff som hos enkelte mer bråkete raser. Tidlig sosialisering spiller en stor rolle her. Ved å introdusere en Löwchen-valp for ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer på en rolig og positiv måte, legger du grunnlag for en trygg voksen hund.

Til tross for sitt milde vesen har Löwchen gjerne et kvikt, tidvis sta innslag. De er intelligente og følsomme, og legger fort merke til mønstre i oppførselen din. Gir du alltid etter når den tigger ved bordet, vil hunden raskt lære at dette er en effektiv måte å få det som den vil på. Tydelige og konsekvente grenser, satt med vennlighet, gir svært gode resultater hos denne rasen. De responderer dårlig på harde korreksjoner og kjefting, som kan gjøre dem utrygge eller få dem til å «lukke seg».

Vanlige utfordringer kan være:

- Bjeffing når de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- At de blir klengende eller urolige hvis de ikke lærer å slappe av alene  
- At de bruker intelligensen sin til å «trene» eierne hvis reglene ikke er konsekvente  

Likevel er de fleste problemer milde og håndterbare med tidlig trening og struktur. Löwchens vilje til å samarbeide og den sterke kontakten de har med menneskene sine veier som regel tyngre enn eventuelle sta øyeblikk. De blir ofte beskrevet som «store hunder i små kropper», med en kombinasjon av mot, kløkt og kjærlighet i et lite, lett håndterlig format. For dem som ønsker en glad, aktiv følgesvenn som virkelig deltar i familielivet, er Löwchens personlighet vanskelig å motstå.

## Trening og mosjon

Selv om Löwchen er en liten toy-ras, er den ikke en skjør fanghund som vil ligge stille hele dagen. Dette er en livlig, nysgjerrig og intelligent liten hund som liker både mental og fysisk stimulering. Behovet er ikke like stort som hos mange større brukshunder, men det er mer enn bare en kort tur ut i hagen.

En voksen Löwchen vil som regel trives godt med rundt 45–60 minutter fysisk aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan for eksempel bestå av:

- To til tre korte til middels lange turer  
- Lekestunder i en sikker hage eller innendørs  
- Korte, morsomme treningsøkter eller hjernetrim  

De er smidige og overraskende raske, og liker ofte aktiviteter som apportlek, forsiktig drakamp og å jage myke leker. Mange gjør det svært bra i hundesporter tilpasset små raser, som agility, rallylydighet, lydighet eller triks. Slik aktivitet styrker båndet mellom hund og eier og holder Löwchens skarpe hode i arbeid.

Når det gjelder trening, svarer Löwchen best på positiv forsterkning. Belønningsbaserte metoder med godbiter, ros, leker eller tilgang til favorittaktiviteter fungerer svært godt. De liker å samarbeide og lærer nye øvelser raskt, spesielt når øktene er korte og lystbetonte. Flere femminuttersøkter i løpet av dagen er langt mer effektive enn én lang og kjedelig økt.

Viktige punkter i treningen av en Löwchen:

- Start tidlig med grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd  
- Sosialiser valpen nøye med nye synsinntrykk, lyder, mennesker og dyr  
- Bruk milde, konsekvente regler slik at hunden forstår hva som forventes  
- Unngå harde straffer og kjeft, som kan svekke tilliten  

Renslighetstrening går som oftest greit hvis du er tålmodig og konsekvent. Hyppige turer ut etter søvn, lek og måltider, kombinert med rikelig ros når hunden gjør fra seg på riktig sted, gjør at de fleste Löwchen-valper lærer raskt. Burtrening kan også være nyttig, både som et trygt, behagelig hvilested og som hjelp i renslighetstreningen.

Fordi Löwchen er våkne og observante, kan de lett bli varslere som bjeffer mye. Dette kan håndteres ved å lære hunden et «stille»-signal og belønne rolig atferd. Tilstrekkelig daglig mosjon og mental stimulering reduserer også kjedebjeffing. Enkle berikelsesaktiviteter kan være:

- Matleker og aktivitetsballer  
- Lukteleker, for eksempel å gjemme godbiter i et rom som hunden får lete etter  
- Å rotere leker, slik at det alltid er noe «nytt» å utforske  

Selv om Löwchen er intelligente, er de også individer. Noen er svært motiverte og elsker å lære avanserte triks, mens andre er mer avslappet. Det viktigste er å tilpasse trening og aktivitet til akkurat din hund, og å holde det variert og hyggelig. Med rettferdighet og tålmodighet er Löwchen en fryd å trene og vil belønne innsatsen med gode manerer og et nært, samarbeidende forhold.

## Helse

Löwchen regnes generelt som en sunn og robust rase med en forventet levealder på omtrent 12–15 år, og mange lever enda lenger med god omsorg. Den lille størrelsen kombinert med solid kropp bidrar til lang levetid. Som alle raser har de likevel noen helseutfordringer det er lurt at oppdrettere og eiere kjenner til.

Vanlig omtalte helseproblemer hos Löwchen inkluderer:

- Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd og gi halthet eller ubehag  
- Hofteleddsdysplasi, mindre utbredt enn hos store raser, men overvåkes i enkelte populasjoner  
- Øyelidelser, blant annet katarakt eller andre degenerative forandringer i enkelte linjer  
- Tannproblemer som tannstein og tidlig tannfelling, typisk for mange små raser  

Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere slike risikoer gjennom nøye utvalg og helsetesting. Når du ser etter valp, er det lurt å spørre hvilke helseundersøkelser som anbefales i ditt land. Disse kan omfatte:

- Patella-undersøkelse for å kontrollere stabiliteten i kneskålene  
- Hofterøntgen eller scoring, særlig hvis raseklubben anbefaler det  
- Øyeundersøkelse hos sertifisert veterinær øyelyser  

Ikke alle land eller kennelklubber krever de samme testene, men en oppdretter som er åpen om helsen til hundene sine, viser testresultater og snakker ærlig om både styrker og svakheter i linjene, er som regel et godt tegn.

I hverdagen er rutinemessig veterinæroppfølging like viktig som genetisk testing. Regelmessige helsesjekker, vanligvis én gang årlig for friske voksne og oftere for seniorer, gjør at man kan oppdage problemer tidlig. Vaksinasjoner, parasittkontroll, tannkontroller og jevnlig vektoppfølging bidrar alle til et langt og friskt liv.

Vektkontroll er særlig viktig for Löwchen. Fordi de er små, kan selv noen få ekstra hekto legge belastning på leddene og bidra til problemer som patellaluksasjon eller tidlig leddgikt. Du skal lett kunne kjenne ribbeina under et tynt lag med fett, og hunden skal ha tydelig midje sett ovenfra. Å måle opp fôrmengden, begrense matrester fra bordet og bruke deler av den daglige fôrrasjonen som treningsbelønning, hjelper til med å holde idealvekten.

Tannstell er et annet nøkkelpunkt. Små hunder får ofte plakk og tannstein raskere enn store raser, noe som kan føre til tannkjøttsykdom, tanntap og til og med infeksjoner andre steder i kroppen. Å pusse tennene flere ganger i uken med en hundetannkrem, kombinert med egnede tygg eller tannfôr, beskytter både munnhelse og allmenntilstand.

Siden Löwchens pels vokser kontinuerlig, henger pelsstell og helse sammen. Tovete pels kan holde på fuktighet og skitt mot huden og av og til føre til irritasjon eller «hot spots». Ved å holde pelsen ren og gjennom børstet, og samtidig sjekke huden jevnlig, kan du oppdage kuler, sår eller irritasjoner tidlig. Pels og hud i og rundt ørene bør også følges med på for rødme eller vond lukt som kan tyde på infeksjon.

De fleste Löwchen forblir aktive og engasjerte langt opp i seniorårene. Etter hvert som de blir eldre, kan leddtilskudd, mykere liggeunderlag og tilpasning av mosjonen bidra til at de holder seg komfortable. Regelmessig dialog med veterinæren om endrede behov, fôr og eventuell smertebehandling sikrer at din lille løve har god livskvalitet gjennom alle livsfaser.

## Historie og opprinnelse

Löwchen har en lang og delvis mystisk historie, preget av både romantikk og legender. Navnet betyr «liten løve» på tysk, en henvisning ikke bare til den tradisjonelle løveklippen, men også til den stolte holdningen og livlige sjelen i rasen. Lignende løvelignende småhunder finnes avbildet i europeisk kunst helt tilbake til senmiddelalderen og renessansen, særlig i malerier og kobberstikk fra Frankrike, Tyskland og nærliggende områder.

På mange av disse kunstverkene ser man små hunder med barberte bakpartier og lange, flytende maner ligge ved føttene til adelige damer eller plassert på puter i elegante rom. Disse småhundene var selskapshunder for aristokratiske familier, verdsatt for sitt kjærlige vesen og sin munterhet. I motsetning til jakthunder eller vakthunder ble ikke Löwchen-typene forventet å arbeide ute på markene eller vokte eiendom. Hovedoppgaven var å varme fanget, dele hverdagen og kanskje fungere som levende symboler på status og raffinement.

Noen romantiske historier hevder at løveklippen oppsto av praktiske grunner, for eksempel for å holde bakparten kjøligere i varmt klima, samtidig som man beholdt varme rundt bryst og vitale organer. Andre knytter løvemotivet til heraldikk og symbolikk, der løven står for mot og adel. Uansett de nøyaktige årsakene ble uttrykket etter hvert sterkt forbundet med rasen.

På 1800- og tidlig 1900-tall endret motebildet for små selskapshunder seg, og andre raser som Puddel og Bichon ble mer populære. Antallet Löwchen sank dramatisk, og midt på 1900-tallet var rasen i enkelte områder nær ved å dø ut. Engasjerte oppdrettere på kontinentet, spesielt i Frankrike og senere i andre land, arbeidet målbevisst for å bygge opp bestanden igjen fra en svært liten base.

Gjennom nøye utvalg og innsatsen til en håndfull entusiaster overlevde rasen. Etter hvert fikk Löwchen offisiell anerkjennelse i flere kennelklubber, og ble gradvis spredt utover sine opprinnelige kjerneområder. Den moderne Löwchen er fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mer kjente selskapshunder, men bestanden er stabilisert, og rasen har en trofast tilhengerskare over hele verden.

I dag holdes Löwchen nesten utelukkende som selskapshund og utstillingshund. I utstillingsringen vekker løveklippen og den livlige, frie bevegelsen oppmerksomhet, mens de hjemme er kjærlige familiehunder. Noen brukes også i lydighet, rally, agility og terapihundarbeid, der den milde naturen og lille størrelsen er klare fordeler. På mange måter skiller ikke dagens Löwchen seg mye i funksjon fra forfedrene i renessansens Europa – fortsatt er den viktigste rollen å dele hverdagen med menneskene den er glad i.

## Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en Löwchen betyr å slippe inn en liten, glad personlighet som ønsker å være fullt ut deltakende i livet ditt. Dette er ikke en rase som trives med å «gli inn i bakgrunnen». Hvis du liker en interaktiv følgesvenn som følger etter deg, sjekker inn ofte og alltid er klar for neste aktivitet, kan Löwchen passe svært godt.

I det daglige tilpasser Löwchen seg ulike bosituasjoner så lenge de grunnleggende behovene dekkes. De egner seg godt til leilighetsliv, siden de ikke krever store arealer, men de setter også pris på et hus med hage hvor de kan leke. Jevnlige turer, lek og treningsøkter er viktigere enn størrelsen på hjemmet. Mental stimulering er også sentralt. Matleker, treningsspill og noen minutters triks-trening kan gjøre mye for trivselen.

Fordi de kan være vokale og reagerer på lyder, bør leilighetseiere bruke tid tidlig på å lære rolig atferd og håndtere bjeffing. Å belønne stille øyeblikk, gi nok aktivitet når du er borte, og unngå å selv bli oppjaget hver gang hunden bjeffer, bidrar til å holde lydnivået nede.

Tidsbruken på pelsstell er en avgjørende faktor. En Löwchen i full eller nesten full pels vil trenge børsting og gjennomkamming flere ganger i uken, i tillegg til profesjonell grooming hver måned eller annenhver måned. Selv i kortere «pet trim» kan du ikke overse pelsstellet. Mange eiere trives med stell og gjør det til en hyggelig rutine med rolig stemmebruk og godbiter. Andre foretrekker å bruke profesjonell hundefrisør mer. Uansett hva du velger, bør du planlegge både tid og budsjett til løpende pelsstell.

Økonomisk ligner det å ha en Löwchen på andre små, pels krevende selskapshunder. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging  
- Groomingkostnader hvis du bruker profesjonell hundefrisør  
- Dyreforsikring, som kan hjelpe ved uventede veterinærutgifter  
- Leker, kurs, senger, stelleutstyr og annet utstyr  

Nøyaktige beløp varierer mellom land og livsstil, men det er lurt å budsjettere både for faste utgifter og for mulige nødsituasjoner og spesialistbehandling.

Før du tar en Löwchen inn i hjemmet, er det nyttig å forberede noe grunnutstyr. Praktiske ting kan være:

- En komfortabel, vaskbar seng i et rolig hjørne  
- Et sikkert bur eller transportkasse, nyttig til reiser og renslighetstrening  
- Flatt halsbånd eller godt tilpasset sele, samt et solid bånd  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- Et utvalg trygge leker, inkludert tyggeleker og aktivitetsleker  
- Pin-børste, metallkam, klotang og hundesjampo  

Löwchens sosiale natur gjør at de som regel ikke trives med å være alene mange timer hver dag. Hvis du jobber fullt borte fra hjemmet, kan det være lurt å vurdere løsninger som hundepasser, hjelp fra familie eller hundebarnehage noen dager i uken, forutsatt at miljøet egner seg for en liten hund. Å lære valpen fra starten av at det er trygt å hvile alene korte perioder, gjerne med et spesielt tyggebein eller en leke, reduserer risikoen for separasjonsstress.

I bytte for din innsats tilbyr en Löwchen mange år med trofast selskap, lekenhet og stille hengivenhet. De er små nok til å være lett å ha med på reiser, glade for å krølle seg sammen i fanget, og energiske nok til å henge med på familiens aktiviteter. For mennesker som er villige til å investere tid i pelsstell, trening og å dele hverdagen med en smart og sosial liten hund, kan Löwchen være et svært givende valg.

Løwchen

American Kennel Club (AKC)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Løwchen er en liten, robust selskapshund kjent for sin løveaktige klipp, lange bølgete pels og stolte, livlige væremåte. Den er kjærlig, oppmerksom og svært menneskeorientert, passer i mange ulike hjem, og trenger regelmessig pelsstell, moderat daglig mosjon, vennlig trening og tett deltakelse i familielivet.

Bichon frisé vs Løwchen

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser