## Kjappe fakta

- Bernedoodle er en blanding mellom berner sennenhund og puddel, og kombinerer et mildt, familieorientert gemytt med høy intelligens og relativt lite røyting.  
- De finnes i tre hovedstørrelser, fra kompakte Mini Bernedoodles til store Standard‑varianter, så det finnes som regel en størrelse som passer ulike hjem og livsstiler.  
- Mange Bernedoodles får en bølgete eller krøllete pels som kan være mer allergivennlig enn hos mange andre raser, selv om ingen hund er helt hypoallergen.  
- Dette er en menneskeorientert rase som helst vil være midt i familielivet, ikke bli etterlatt alene i lange perioder.  
- Bernedoodles modnes ofte sakte og kan være lekne og valpeaktige i flere år, noe som både er sjarmerende og utfordrende i treningssammenheng.  


## Utseende og pels

Som blandingsrase varierer Bernedoodle mer i utseende enn mange rene raser. Generelt kan du forvente en kraftig, atletisk hund som ser både sterk og myk ut på samme tid. Kroppen er gjerne litt lengre enn høy, med godt utviklet muskulatur som gjenspeiler berner sennenhundens arbeidsbakgrunn. Selv de mindre Bernedoodles føles ofte solide når du løfter dem, heller enn lette og skjøre.

Standard Bernedoodle er den største varianten. Voksne hanner står ofte rundt 58–73 cm i skulderhøyde, med tispene litt mindre. Vekten kan variere fra rundt 30 til over 40 kg, avhengig av størrelsen på puddel‑forelderen og linjene de kommer fra. Mini og Medium Bernedoodles lages ved å krysse med dvergpuddel eller mindre puddler. Disse blir vanligvis 38–55 cm høye og veier omtrent 12–30 kg. Det finnes også Toy Bernedoodles, men svært små størrelser kan medføre ekstra helseutfordringer, så seriøse oppdrettere er forsiktige med å avle dem altfor små.

Hodet er som oftest bredt med et mykt, vennlig uttrykk. Mange Bernedoodles arver de dype, litt hengslete øynene til berneren, myknet opp av bølger eller krøller fra puddelpelsen rundt ansiktet. Ørene er middels store, trekantede og hengende tett inntil hodet. Halen er vanligvis lang og bæres i en avslappet bue når hunden er fornøyd og i bevegelse.

Pelsen er en av de største attraksjonene ved Bernedoodle. Det finnes tre hovedpelstyper:

- Rett eller lett bølget, mer som hos berner sennenhund, ofte med mer røyting.  
- Bølget, som er vanligst og ofte regnes som lettest å stelle – røyter mindre og gir et mykt, lurvete uttrykk.  
- Krøllete, lik puddelpels, som gjerne røyter minst, men krever mest stell.

Fargene er ofte svært iøynefallende. Mange Bernedoodles har den klassiske tricolor‑tegningen til berneren, med sort, hvitt og tan på ansikt, bryst, ben og hale. Andre kan være tofarget i sort og hvitt, eller sable, merle eller sjokoladefarget, avhengig av genetikken. Tricolor Bernedoodles er som regel mest ettertraktet, men pelsfarge bør aldri veie tyngre enn helse og gemytt når du velger valp.

Fordi pelsen hos mange vokser kontinuerlig, omtrent som menneskehår, er jevnlig pelsstell helt nødvendig. De fleste Bernedoodles trenger:

- Børsting minst tre til fire ganger i uken for å hindre floker og smertefulle tover.  
- Profesjonell grooming hver 6.–10. uke for klipp, trimming rundt øyne og poter samt en skikkelig sjekk av huden.  
- Regelmessig sjekk og rens av ører, siden pels og øreform kan holde på fukt og øke risikoen for ørebetennelse.  

Hvis du liker den luftige «teddybjørn‑looken», må du være ekstra nøye med børsting for å holde pelsen i god stand. For travle familier er en kortere «puppy cut» ofte mer praktisk, fordi den gjør daglig stell mye enklere. Start med pelsstell allerede mens hunden er valp, og bruk godbiter og rolig, vennlig håndtering så valpen får positive assosiasjoner. Da har du langt større sjanse for en voksen hund som samarbeider og trives med stellet fremfor å stritte imot.  


## Gemytt og personlighet

Bernedoodle har fått rykte på seg for å være en vennlig, kjærlig og svært familieorientert følgesvenn. Mange eiere beskriver dem som «borrelåshunder» som alltid vil være der menneskene deres er – i sofaen, fra rom til rom, i bilen og på tur. Denne tette tilknytningen gjør dem flotte som familiehunder, men betyr også at de ofte mistrives med å være alene lenge. En Bernedoodle som jevnlig står alene hele dagen kan utvikle uro eller uønsket atferd som bjeffing, biting på inventar eller graving og ødeleggelser.

Fra berner sennenhund‑siden arver de ofte en rolig, mild natur og et sterkt behov for å knytte seg til familien. Fra puddel‑siden kommer som regel intelligens, nysgjerrighet og et leken, morsomt lynne. Mange Bernedoodles er små klovner som elsker å underholde eierne sine – med rampete sprett rundt i stuen, «zoomies» eller ved å stolt bære leker til gjester. De beholder ofte et valpeaktig sinn lenger enn mange andre raser, og noen er ikke mentalt «voksne» før rundt tre–fireårsalderen, så tålmodighet er viktig.

Med barn kan en godt avlet og godt sosialisert Bernedoodle være en utmerket familiehund. De tåler ofte en del lyd og aktivitet og liker hagelek, forsiktige dralek‑leker eller å lære triks sammen. Siden mange Bernedoodles blir ganske store og energiske, er likevel tilsyn rundt små barn helt avgjørende. Hopp i begeistring eller litt klønete entusiasme kan lett velte et lite barn, selv om hunden ikke mener noe vondt. Å lære høflige hilserutiner tidlig og gi barna klare regler for hvordan de skal omgås hunden på en respektfull måte, gjør en stor forskjell.

Bernedoodles er ofte sosiale med andre hunder, særlig hvis de har hatt gode erfaringer helt fra valpestadiet. Leken kan være ganske røff og livlig, så det er viktig å matche dem med lekekamerater som tåler den stilen. Mange vil også kunne leve fredelig sammen med katter og andre smådyr dersom de introduseres gradvis og under tilsyn. Som hos alle raser varierer individene, og noen kan være mer følsomme eller reserverte enn andre.

Vanlige utfordringer i gemytt kan være:

- Separasjonsstress, som gir seg utslag i bjeffing eller ødeleggelser når hunden er alene.  
- Unghundtrass, særlig hos større hanner, dersom grunnleggende trening ikke blir fulgt opp konsekvent.  
- Skyhet eller usikkerhet, spesielt hos dårlig avlede hunder eller individer som har gått glipp av tidlig sosialisering.

Det lønner seg å investere tid i god sosialisering fra rundt åtte til seksten ukers alder, der valpen får møte ulike typer vennlige mennesker, rolige hunder, nye lyder og miljøer. Trygghet bygget i denne perioden gir ofte en avslappet, enkel hund senere i livet. Med riktig veiledning blir de fleste Bernedoodles kjærlige, tilpasningsdyktige følgesvenner som passer godt i mange hjem – fra aktive barnefamilier til par eller aleneboende som liker friluftsliv og sosialt samvær med hunden hjemme.  


## Trening og mosjon

Bernedoodles er som regel intelligente, samarbeidsvillige og svært matmotiverte – en fantastisk kombinasjon for trening. Samtidig kan den lekne naturen og en liten dose stahet overraske førstegangseiere. Noen individer arver en litt «sen modenhet» fra berner‑siden og kan godt forstå en kommando, men likevel bestemme seg for at en løvbit i vinden eller en tilfeldig forbipasserende er mer interessant akkurat da.

For beste resultat bør treningen starte allerede den første dagen valpen kommer hjem. Korte, morsomme økter på 5–10 minutter fungerer bedre enn lange, alvorlige øvelser. Bruk positiv forsterkning:

- Belønn med små, smakfulle godbiter, ros eller en kjapp lek når hunden gjør det du ønsker.  
- Unngå harde korreksjoner, kjefting eller fysisk straff – det bryter ned tillit og kan skape uro eller frykt.  
- Vær rolig og konsekvent, slik at hunden får tydelige rammer.

Kjerneferdigheter som «sitt», «dekk», innkalling, å gå pent i bånd og «slipp/leave it» er ekstra viktige for en stor og entusiastisk rase. Mange Bernedoodles responderer svært godt på klikkertrening eller markørord, fordi de liker mental utfordring og raskt lærer at lyden betyr belønning. Gjør treningen lekpreget for å holde motivasjonen oppe – for eksempel gjemsel‑leker med innkalling i huset eller hagen for å bygge opp en sterk vane for å komme når du roper.

Mosjonsbehovet varierer med størrelse og individ, men de fleste voksne Bernedoodles trenger minst 60–90 minutters fysisk aktivitet per dag, fordelt på to–tre turer eller lekeøkter. Standard Bernedoodles trenger ofte mer mosjon enn de små. Valper skal ikke overbelastes mens skjelett og ledd fortsatt utvikler seg. En enkel tommelfingerregel er omtrent 5 minutter strukturert mosjon per måned alder, opptil to ganger daglig, og fokus på rolig lek og utforskning fremfor lange løpeturer og mye trapper i de første månedene.

Aktiviteter mange Bernedoodles setter spesielt pris på, er for eksempel:

- Lange turer eller turer i skog og mark, der de kan snuse, utforske og kanskje vasse litt i trygge vann.  
- Hent‑ og kasteleker med myke baller eller leker, gjerne i en inngjerdet hage.  
- Hundesport som agility, nosework/søk, canicross eller lydighet, som lar dem bruke både kropp og hode.  
- Aktiviseringsleker og fôringspuslespill på regnværsdager for å forebygge kjedsomhet inne.

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk mosjon. En Bernedoodle som får en grei tur, men ingen mental utfordring, vil ofte finne på sin egen underholdning hjemme – noe som gjerne betyr tygging på møbler eller leting i søppelbøtter. Enkle tiltak kan være å strø tørrfôr utover gresset så hunden må «jakte» med nesen, lære nye triks, eller gi noe å tygge på eller en fylt Kong mens du slapper av.

Siden Bernedoodles er så menneskeorienterte, trives de når trening er integrert i hverdagen. Be om «sitt» før du fester båndet, «vent» før de får gå gjennom dører, og «dekk og bli» mens du lager mat. Denne typen dagligdags trening bygger impulskontroll og gode manerer uten at du trenger lange formelle økter. Med tålmodig, positiv veiledning og jevnlig øvelse blir de fleste Bernedoodles høflige, veloppdragne hunder som er en glede både hjemme og ute blant folk.  


## Helse

Som blandingsrase kan Bernedoodle ha nytte av genetisk variasjon, men det betyr ikke at de automatisk er friskere enn rasehunder. Ansvarlig avl og nøye utvalg av foreldre har mye større betydning for helsen på sikt. Fremtidige eiere bør kjenne til potensielle problemer fra både berner sennenhund‑ og puddel‑siden.

Vanlige helseutfordringer hos Bernedoodles kan være:

- Hofte‑ og albuedysplasi, utviklingsforstyrrelser i leddene som kan gi smerter og leddgikt.  
- Ulike øyelidelser, som progressiv retinal atrofi (PRA), katarakt og andre arvelige øyesykdommer.  
- Hud‑ og øreproblemer, særlig hos hunder med tung, krøllete pels og hengende ører som lett holder på fukt.  
- Allergier eller fôrintoleranser, som kan vise seg som kløe, gjentatte ørebetennelser eller mage-/tarmplager.  
- I enkelte linjer økt kreftrisiko, i tråd med bernerens kjente utfordringer, selv om den faktiske risikoen varierer mellom familier og oppdrettere.

Standardpuddel kan være disponert for blant annet Addisons sykdom, magedreining (GDV) og enkelte blødningsforstyrrelser, mens berner sennenhund har kjent risiko for kreft og leddproblemer. Seriøse oppdrettere vil helseteste avlsdyrene sine for:

- Hofte‑ og albuedysplasi, med offisiell røntgen og scoring.  
- Øyeundersøkelse hos veterinær med spesialkompetanse på øyelysing.  
- Relevante DNA‑tester for kjente arvelige sykdommer hos puddel og berner sennenhund, som degenerativ myelopati og enkelte netthinnesykdommer.  

Når du snakker med en oppdretter, må du ikke nøle med å be om dokumentasjon på tester og ærlig informasjon om helse og levealder i linjene deres. En god oppdretter vil hilse slike spørsmål velkommen og forklare hvordan de tenker rundt avl. Styr unna de som bare fokuserer på pelsfarge eller størrelse og ikke kan vise til helsetester.

Forventet levealder hos Bernedoodle oppgis ofte til rundt 12–15 år, der de mindre variantene gjerne lever nær den øvre delen av skalaen. For å legge til rette for et langt og friskt liv bør eiere være opptatt av:

- Å holde hunden slank gjennom riktig fôr og mosjon, siden overvekt belaster ledd og indre organer.  
- Regelmessige veterinærkontroller, inkludert årlige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger og vurdering av tannhelse.  
- God tannpleie hjemme, som tannpuss eller godkjente dentaltygg.  
- Jevnlig parasittforebygging, spesielt i områder med flått, lopper eller hjertemark.

Forsikring kan være en klok investering, gitt kostnadene ved for eksempel leddoperasjoner eller langvarig behandling av kroniske lidelser. Mange eiere velger også å røntge hofter og albuer når hunden er gammel nok, særlig hvis de vil drive med mer krevende hundesport.

Grundig avlsarbeid, sunn livsstil og jevnlig oppfølging hos veterinær fjerner ikke all helserisiko, men øker sjansen betydelig for at Bernedoodlen din får et langt, aktivt og komfortabelt liv godt opp i seniorårene.  


## Historie og opprinnelse

Bernedoodle er en relativt ung «designer» blandingsrase som kombinerer berner sennenhund og puddel. Berner sennenhund har lang historie i Sveits som gårds‑ og trekkhund, mens puddel opprinnelig ble brukt som dyktig vannapportør i Europa. Den planlagte krysningen mellom disse to kom først på slutten av 1900‑tallet og begynnelsen av 2000‑tallet.

Målet var å kombinere det milde, lojale og familieorienterte gemyttet til berner sennenhund med puddelens intelligens, treningsvillighet og lite røyting. Oppdrettere ønsket å skape en familiehund som passet moderne livsstil, var tilpasningsdyktig til ulike bomiljøer og potensielt bedre egnet for enkelte allergikere. De første Bernedoodles var hovedsakelig førstegenerasjonskrysninger mellom renraset berner og renraset puddel. Etter hvert begynte noen oppdrettere med multigenerasjonsavl, som Bernedoodle x puddel eller Bernedoodle x Bernedoodle, for å stabilisere egenskaper som pels og størrelse.

I motsetning til etablerte raser med formell godkjenning og standardiserte raseklubber i store kennelklubber, er ikke Bernedoodle anerkjent som egen rase de fleste steder. Den tilhører i stedet gruppen av målrettede blandingsraser, ofte kalt «doodles», som også inkluderer Labradoodle og Goldendoodle. Resultatet er større variasjon i type, pels og gemytt, avhengig av hvor gjennomtenkt det enkelte avlsprogrammet er.

I begynnelsen ble Bernedoodles først og fremst avlet som familie‑ og selskapshunder. Men intelligensen, tilknytningen til mennesker og arbeidslysten fanget raskt interessen til trenere og organisasjoner som jobber med terapihunder. I dag finner du Bernedoodles som:

- Terapihunder og besøksvenner i skoler, sykehus og omsorgsboliger.  
- Assistansehunder i enkelte programmer, der individet har riktig mentalitet.  
- Aktive turkamerater til fjellturer, løping og annet friluftsliv.  

De er også svært populære som rene familiehunder, ofte elsket for sitt vennlige vesen og sitt iøynefallende utseende. Fordi etterspørselen har økt raskt, finnes både svært dyktige, helseorienterte oppdrettere og mindre seriøse aktører som prioriterer volum eller «motefarger» fremfor dyrevelferd. Nettopp derfor er det ekstra viktig å gjøre grundig research før man kjøper valp.

Etter hvert som interessen for Bernedoodle vokser internasjonalt, jobber enkelte oppdrettere og entusiastgrupper for mer konsekvent standard når det gjelder helsetesting, gemytt og bygning. Om Bernedoodle på sikt vil bli en formelt godkjent rase, er fortsatt usikkert, og vil kreve flere generasjoner med planlagt og dokumentert avl. Inntil videre er den først og fremst en populær og allsidig familiehund, verdsatt mer for sine egenskaper som individ enn for strenge utstillingskrav.  


## Å leve med rasen

Å leve med en Bernedoodle er som regel livlig, sosialt og fullt av samvær. Dette er ikke en type hund som trives som «bakgrunnshund» du bare forholder deg til innimellom. De fleste Bernedoodles blomstrer når de får være en aktiv del av hverdagen og familielivet. De vil helst ligge i samme rom som deg, følge etter deg ut i hagen og «hjelpe til» med husarbeidet ved å se på eller bære rundt på leker.

Fremtidige eiere bør være forberedt på å bruke en del tid på hunden. Hverdagen med en Bernedoodle innebærer normalt:

- Minst én ordentlig tur om dagen, i tillegg til lek og mental stimulering.  
- Fast pelsstell, inkludert børsting og sjekk av pels og hud, pluss salongbesøk for klipp.  
- Jevnlig trening for å opprettholde gode manerer, særlig ved møte med gjester og på tur i bånd.  

Økonomisk kan Bernedoodles være mer kostbare i drift enn enkelte mindre eller mer lettstelte raser. Årlige utgifter vil vanligvis omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse og aktivitetsnivå.  
- Rutinemessig veterinæroppfølging og vaksiner.  
- Grooming flere ganger i året, dersom du ikke lærer å klippe selv.  
- Forsikring eller egen sparekonto til uforutsette veterinærutgifter.  
- Utstyr, leker og eventuelle kurs eller aktiviteter.

Du trenger også litt grunnutstyr for å gjøre livet med Bernedoodle enklere. En solid, godt tilpasset sele og et sterkt, behagelig bånd er viktig, særlig i ungdomsfasen når hunden gjerne drar ivrig fremover. Et bur eller et avgrenset hvileområde kan hjelpe med husrenhet og gir hunden et trygt sted å trekke seg tilbake. Invester i slitesterke leker – tyggeleker, aktiviseringsleker og myke bamser å bære på, siden mange Bernedoodles liker å ha noe i munnen. En god slicker‑børste, metallkam, klotang eller kloslip og ørerens er også basisutstyr til pelsstell.

Når det gjelder boligsituasjon, trives Bernedoodles som regel best i hjem der de har litt plass å bevege seg på. Hage eller uteområde er en fordel, særlig for Standard Bernedoodles, men ikke et absolutt krav hvis du er dedikert til å gi flere gode turer daglig og nok mental aktivitet. De kan tilpasse seg leilighetsliv i byen så lenge behovene deres møtes, men veldig små leiligheter kan føles trange med en stor hund – spesielt i uker med mye inneliv på grunn av vær.

Temperamentsmessig bør nye eiere være forberedt på en kjærlig, til tider følsom hund som lett plukker opp stemningen i hjemmet. Høylytt kjefting eller mye kaos kan stresse enkelte individer. De trives best med rolige, forutsigbare rutiner. De passer godt for familier med barn som har lært å behandle dyr pent, for aktive par eller for dem som jobber en del hjemmefra. De passer dårligere i hjem der alle er borte store deler av dagen og hunden ofte må være alene.

Hvis du liker trening, friluftsliv og jevnlig pelsstell – og ønsker en hund som virkelig er et familiemedlem – kan en Bernedoodle være et svært givende valg. Med gjennomtenkt sosialisering, vennlig, konsekvent trening og en hverdag som matcher både energinivå og pelsbehov, blir de ofte lojale, morsomme og kjærlige følgesvenner som holder seg tett ved siden av deg i mange år.

Bernedoodle

The Kennel Club (UK)

German Kennel Club (VDH)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Royal Canin (UK)

Bernedoodles er en krysning mellom berner sennenhund og puddel, og finnes fra mini til stor størrelse. De er robuste, kjærlige og svært menneskeorienterte hunder med bølgete eller krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. De er intelligente, men bruker ofte litt tid på å bli voksne i hodet, og passer best i aktive hjem der de slipper å være alene lenge av gangen.

## Kjappe fakta

- Liten selskapshund med stor, livlig personlighet, ofte kalt «Little Lion Dog»
- Den karakteristiske løveklippen framhever den stolte holdningen og lekre, lekne elegansen  
- Som regel vennlig mot barn og andre dyr når den er godt sosialisert  
- Røyter lite til moderat, men pelsen trenger jevnlig stell for å holde seg flokefri  
- Tilpasningsdyktig til både byleiligheter og hus på landet, så lenge den får være nær menneskene sine  

## Utseende og pels

Löwchen er en liten, velbalansert selskapshund som kjennes overraskende solid ut i armene. Den er ikke et skjørt pynteobjekt, men en kompakt, robust liten hund som er bygget for å nyte livet ved siden av deg. De fleste voksne er rundt 25–33 centimeter høye ved skulderen og veier som regel mellom 4 og 8 kilo. Kroppen skal virke litt lenger enn høy, med god benstamme, rett rygglinje og en stolt reisning som kler kallenavnet som liten løve.

Hodet er kort og ganske bredt, med flat skalle og en snute som verken er spiss eller tung. Mørke, runde øyne gir Löwchen et søtt, intelligent uttrykk som mange eiere faller pladask for. Ørene er hengende, satt ganske lavt og ligger tett inntil kinnene med godt hårlag. Halen bæres høyt med en fjæraktig pels dusk som buer elegant over ryggen når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er et av de mest særpregede trekkene ved Löwchen. Den er lang, bølget og myk i strukturen, uten å være ullen eller sterkt krøllet. Den flytende pelsen bidrar til rasens elegante silhuett, særlig når den er klippet i den tradisjonelle løveklippen. I denne klippen barberes bakparten fra like bak siste ribbein og ned til hasen, mens det beholdes «mansjetter» av pels nederst på bena og en full dusk på halen. Forparten av kroppen, inkludert hals og bryst, beholdes i full pels, noe som gir inntrykk av en løvemanke.

Löwchen-pelser finnes i et bredt spekter av farger og kombinasjoner. Du kan se ensfarget svart, hvit, krem, sjokolade eller ulike nyanser av gull og sitron, samt flerfargede hunder, flekkmønstre og forskjellige tegninger. Rasestandardene aksepterer som regel alle farger og blandinger, noe som gir både oppdrettere og eiere mye variasjon uten å påvirke hundens temperament eller helse.

Selv om Löwchen røyter lite sammenlignet med mange andre raser, krever pelsen jevnlig stell. Uten oppfølging kan den myke, bølgede pelsen lett få floker og tover, spesielt bak ørene, under albuene og rundt bakbena. De fleste eiere opplever at en grundig gjennom børsting minst tre til fire ganger i uken er nødvendig, og mange foretrekker daglig børsting på hunder i full pels. En god rutine inkluderer:

- En kost med stålstifter (pin brush) eller en slicker-børste for å gå gjennom hele pelslengden  
- En metallkam for å sjekke skjulte floker og løsne små knuter  
- Skånsom flokeløsende spray hvis pelsen er tørr eller lett tover seg  

Hvis du vil holde din Löwchen i tradisjonell løveklipp, vil du også trenge jevnlig klipping hver fjerde til åttende uke, avhengig av hvor fort pelsen vokser og hvor nøyaktig du ønsker silhuetten. Mange familieeiere velger en mindre dramatisk «pet trim» som holder kroppen noe kortere for enklere stell, men likevel bevarer rasens karakteristiske uttrykk. Regelmessig bading hver tredje til sjette uke bidrar til å holde pelsen myk og ren, men unngå for hyppig bading med sterke sjampoer, da dette kan tørke ut huden.

Kloklipp, ørerens og tannstell er like viktig som pelsarbeidet. Löwchen kan ha lett for å få tannstein, så å venne hunden til tannpuss allerede som valp vil lønne seg på sikt. Med jevne rutiner for pels- og kroppsstell bevarer Löwchen et slående ytre og god komfort, og stellestundene kan bli en rolig, hyggelig tid som styrker båndet mellom hund og eier.

## Temperament og personlighet

Löwchen er først og fremst en selskapshund. Denne rasen har i århundrer vært avlet for å leve tett på mennesker, og det merkes på den kjærlige og menneskeorienterte naturen. De trives med nærhet og vil gjerne være der familien er – enten det betyr å følge deg fra rom til rom, slappe av ved siden av deg i sofaen eller bli med på familieutflukter. En Löwchen er som regel ikke en hund som trives med å bli etterlatt alene i lange strekk hver eneste dag.

Personlighetsmessig er Löwchen livlig, utadvendt og leken, ofte med et snev av klovnete sjarm. Mange eiere beskriver dem som «glade, små skygger» som liker å underholde menneskene sine. De er som regel ganske årvåkne og varsler gjerne med bjeff når noen kommer eller når de hører uvante lyder, men er vanligvis ikke aggressive. En godt sosialisert Löwchen vil heller møte gjester med nysgjerrighet og vennlighet, når den først er trygg på at alt er i orden.

Sammen med barn kan Löwchen være herlige følgesvenner. Den solide, lille kroppen og det som oftest milde gemyttet gjør at rasen passer godt i familier, særlig med skolebarn som har lært å behandle små hunder med respekt. Som med alle raser er tilsyn viktig rundt helt små barn for å unngå utilsiktede dytt eller hardhendt lek. Å lære barna å klappe rolig, ikke løfte hunden uten skikkelig støtte, og å la hunden være i fred når den spiser eller sover, legger grunnlaget for et godt forhold.

Löwchens vennlige natur strekker seg ofte også til andre dyr. Mange lever fredelig sammen med andre hunder og kan også gå godt sammen med katter, særlig hvis de introduseres gradvis og positivt. Lekestilen er vanligvis spretten og entusiastisk, men ikke like røff som hos enkelte mer bråkete raser. Tidlig sosialisering spiller en stor rolle her. Ved å introdusere en Löwchen-valp for ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer på en rolig og positiv måte, legger du grunnlag for en trygg voksen hund.

Til tross for sitt milde vesen har Löwchen gjerne et kvikt, tidvis sta innslag. De er intelligente og følsomme, og legger fort merke til mønstre i oppførselen din. Gir du alltid etter når den tigger ved bordet, vil hunden raskt lære at dette er en effektiv måte å få det som den vil på. Tydelige og konsekvente grenser, satt med vennlighet, gir svært gode resultater hos denne rasen. De responderer dårlig på harde korreksjoner og kjefting, som kan gjøre dem utrygge eller få dem til å «lukke seg».

Vanlige utfordringer kan være:

- Bjeffing når de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- At de blir klengende eller urolige hvis de ikke lærer å slappe av alene  
- At de bruker intelligensen sin til å «trene» eierne hvis reglene ikke er konsekvente  

Likevel er de fleste problemer milde og håndterbare med tidlig trening og struktur. Löwchens vilje til å samarbeide og den sterke kontakten de har med menneskene sine veier som regel tyngre enn eventuelle sta øyeblikk. De blir ofte beskrevet som «store hunder i små kropper», med en kombinasjon av mot, kløkt og kjærlighet i et lite, lett håndterlig format. For dem som ønsker en glad, aktiv følgesvenn som virkelig deltar i familielivet, er Löwchens personlighet vanskelig å motstå.

## Trening og mosjon

Selv om Löwchen er en liten toy-ras, er den ikke en skjør fanghund som vil ligge stille hele dagen. Dette er en livlig, nysgjerrig og intelligent liten hund som liker både mental og fysisk stimulering. Behovet er ikke like stort som hos mange større brukshunder, men det er mer enn bare en kort tur ut i hagen.

En voksen Löwchen vil som regel trives godt med rundt 45–60 minutter fysisk aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan for eksempel bestå av:

- To til tre korte til middels lange turer  
- Lekestunder i en sikker hage eller innendørs  
- Korte, morsomme treningsøkter eller hjernetrim  

De er smidige og overraskende raske, og liker ofte aktiviteter som apportlek, forsiktig drakamp og å jage myke leker. Mange gjør det svært bra i hundesporter tilpasset små raser, som agility, rallylydighet, lydighet eller triks. Slik aktivitet styrker båndet mellom hund og eier og holder Löwchens skarpe hode i arbeid.

Når det gjelder trening, svarer Löwchen best på positiv forsterkning. Belønningsbaserte metoder med godbiter, ros, leker eller tilgang til favorittaktiviteter fungerer svært godt. De liker å samarbeide og lærer nye øvelser raskt, spesielt når øktene er korte og lystbetonte. Flere femminuttersøkter i løpet av dagen er langt mer effektive enn én lang og kjedelig økt.

Viktige punkter i treningen av en Löwchen:

- Start tidlig med grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd  
- Sosialiser valpen nøye med nye synsinntrykk, lyder, mennesker og dyr  
- Bruk milde, konsekvente regler slik at hunden forstår hva som forventes  
- Unngå harde straffer og kjeft, som kan svekke tilliten  

Renslighetstrening går som oftest greit hvis du er tålmodig og konsekvent. Hyppige turer ut etter søvn, lek og måltider, kombinert med rikelig ros når hunden gjør fra seg på riktig sted, gjør at de fleste Löwchen-valper lærer raskt. Burtrening kan også være nyttig, både som et trygt, behagelig hvilested og som hjelp i renslighetstreningen.

Fordi Löwchen er våkne og observante, kan de lett bli varslere som bjeffer mye. Dette kan håndteres ved å lære hunden et «stille»-signal og belønne rolig atferd. Tilstrekkelig daglig mosjon og mental stimulering reduserer også kjedebjeffing. Enkle berikelsesaktiviteter kan være:

- Matleker og aktivitetsballer  
- Lukteleker, for eksempel å gjemme godbiter i et rom som hunden får lete etter  
- Å rotere leker, slik at det alltid er noe «nytt» å utforske  

Selv om Löwchen er intelligente, er de også individer. Noen er svært motiverte og elsker å lære avanserte triks, mens andre er mer avslappet. Det viktigste er å tilpasse trening og aktivitet til akkurat din hund, og å holde det variert og hyggelig. Med rettferdighet og tålmodighet er Löwchen en fryd å trene og vil belønne innsatsen med gode manerer og et nært, samarbeidende forhold.

## Helse

Löwchen regnes generelt som en sunn og robust rase med en forventet levealder på omtrent 12–15 år, og mange lever enda lenger med god omsorg. Den lille størrelsen kombinert med solid kropp bidrar til lang levetid. Som alle raser har de likevel noen helseutfordringer det er lurt at oppdrettere og eiere kjenner til.

Vanlig omtalte helseproblemer hos Löwchen inkluderer:

- Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd og gi halthet eller ubehag  
- Hofteleddsdysplasi, mindre utbredt enn hos store raser, men overvåkes i enkelte populasjoner  
- Øyelidelser, blant annet katarakt eller andre degenerative forandringer i enkelte linjer  
- Tannproblemer som tannstein og tidlig tannfelling, typisk for mange små raser  

Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere slike risikoer gjennom nøye utvalg og helsetesting. Når du ser etter valp, er det lurt å spørre hvilke helseundersøkelser som anbefales i ditt land. Disse kan omfatte:

- Patella-undersøkelse for å kontrollere stabiliteten i kneskålene  
- Hofterøntgen eller scoring, særlig hvis raseklubben anbefaler det  
- Øyeundersøkelse hos sertifisert veterinær øyelyser  

Ikke alle land eller kennelklubber krever de samme testene, men en oppdretter som er åpen om helsen til hundene sine, viser testresultater og snakker ærlig om både styrker og svakheter i linjene, er som regel et godt tegn.

I hverdagen er rutinemessig veterinæroppfølging like viktig som genetisk testing. Regelmessige helsesjekker, vanligvis én gang årlig for friske voksne og oftere for seniorer, gjør at man kan oppdage problemer tidlig. Vaksinasjoner, parasittkontroll, tannkontroller og jevnlig vektoppfølging bidrar alle til et langt og friskt liv.

Vektkontroll er særlig viktig for Löwchen. Fordi de er små, kan selv noen få ekstra hekto legge belastning på leddene og bidra til problemer som patellaluksasjon eller tidlig leddgikt. Du skal lett kunne kjenne ribbeina under et tynt lag med fett, og hunden skal ha tydelig midje sett ovenfra. Å måle opp fôrmengden, begrense matrester fra bordet og bruke deler av den daglige fôrrasjonen som treningsbelønning, hjelper til med å holde idealvekten.

Tannstell er et annet nøkkelpunkt. Små hunder får ofte plakk og tannstein raskere enn store raser, noe som kan føre til tannkjøttsykdom, tanntap og til og med infeksjoner andre steder i kroppen. Å pusse tennene flere ganger i uken med en hundetannkrem, kombinert med egnede tygg eller tannfôr, beskytter både munnhelse og allmenntilstand.

Siden Löwchens pels vokser kontinuerlig, henger pelsstell og helse sammen. Tovete pels kan holde på fuktighet og skitt mot huden og av og til føre til irritasjon eller «hot spots». Ved å holde pelsen ren og gjennom børstet, og samtidig sjekke huden jevnlig, kan du oppdage kuler, sår eller irritasjoner tidlig. Pels og hud i og rundt ørene bør også følges med på for rødme eller vond lukt som kan tyde på infeksjon.

De fleste Löwchen forblir aktive og engasjerte langt opp i seniorårene. Etter hvert som de blir eldre, kan leddtilskudd, mykere liggeunderlag og tilpasning av mosjonen bidra til at de holder seg komfortable. Regelmessig dialog med veterinæren om endrede behov, fôr og eventuell smertebehandling sikrer at din lille løve har god livskvalitet gjennom alle livsfaser.

## Historie og opprinnelse

Löwchen har en lang og delvis mystisk historie, preget av både romantikk og legender. Navnet betyr «liten løve» på tysk, en henvisning ikke bare til den tradisjonelle løveklippen, men også til den stolte holdningen og livlige sjelen i rasen. Lignende løvelignende småhunder finnes avbildet i europeisk kunst helt tilbake til senmiddelalderen og renessansen, særlig i malerier og kobberstikk fra Frankrike, Tyskland og nærliggende områder.

På mange av disse kunstverkene ser man små hunder med barberte bakpartier og lange, flytende maner ligge ved føttene til adelige damer eller plassert på puter i elegante rom. Disse småhundene var selskapshunder for aristokratiske familier, verdsatt for sitt kjærlige vesen og sin munterhet. I motsetning til jakthunder eller vakthunder ble ikke Löwchen-typene forventet å arbeide ute på markene eller vokte eiendom. Hovedoppgaven var å varme fanget, dele hverdagen og kanskje fungere som levende symboler på status og raffinement.

Noen romantiske historier hevder at løveklippen oppsto av praktiske grunner, for eksempel for å holde bakparten kjøligere i varmt klima, samtidig som man beholdt varme rundt bryst og vitale organer. Andre knytter løvemotivet til heraldikk og symbolikk, der løven står for mot og adel. Uansett de nøyaktige årsakene ble uttrykket etter hvert sterkt forbundet med rasen.

På 1800- og tidlig 1900-tall endret motebildet for små selskapshunder seg, og andre raser som Puddel og Bichon ble mer populære. Antallet Löwchen sank dramatisk, og midt på 1900-tallet var rasen i enkelte områder nær ved å dø ut. Engasjerte oppdrettere på kontinentet, spesielt i Frankrike og senere i andre land, arbeidet målbevisst for å bygge opp bestanden igjen fra en svært liten base.

Gjennom nøye utvalg og innsatsen til en håndfull entusiaster overlevde rasen. Etter hvert fikk Löwchen offisiell anerkjennelse i flere kennelklubber, og ble gradvis spredt utover sine opprinnelige kjerneområder. Den moderne Löwchen er fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mer kjente selskapshunder, men bestanden er stabilisert, og rasen har en trofast tilhengerskare over hele verden.

I dag holdes Löwchen nesten utelukkende som selskapshund og utstillingshund. I utstillingsringen vekker løveklippen og den livlige, frie bevegelsen oppmerksomhet, mens de hjemme er kjærlige familiehunder. Noen brukes også i lydighet, rally, agility og terapihundarbeid, der den milde naturen og lille størrelsen er klare fordeler. På mange måter skiller ikke dagens Löwchen seg mye i funksjon fra forfedrene i renessansens Europa – fortsatt er den viktigste rollen å dele hverdagen med menneskene den er glad i.

## Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en Löwchen betyr å slippe inn en liten, glad personlighet som ønsker å være fullt ut deltakende i livet ditt. Dette er ikke en rase som trives med å «gli inn i bakgrunnen». Hvis du liker en interaktiv følgesvenn som følger etter deg, sjekker inn ofte og alltid er klar for neste aktivitet, kan Löwchen passe svært godt.

I det daglige tilpasser Löwchen seg ulike bosituasjoner så lenge de grunnleggende behovene dekkes. De egner seg godt til leilighetsliv, siden de ikke krever store arealer, men de setter også pris på et hus med hage hvor de kan leke. Jevnlige turer, lek og treningsøkter er viktigere enn størrelsen på hjemmet. Mental stimulering er også sentralt. Matleker, treningsspill og noen minutters triks-trening kan gjøre mye for trivselen.

Fordi de kan være vokale og reagerer på lyder, bør leilighetseiere bruke tid tidlig på å lære rolig atferd og håndtere bjeffing. Å belønne stille øyeblikk, gi nok aktivitet når du er borte, og unngå å selv bli oppjaget hver gang hunden bjeffer, bidrar til å holde lydnivået nede.

Tidsbruken på pelsstell er en avgjørende faktor. En Löwchen i full eller nesten full pels vil trenge børsting og gjennomkamming flere ganger i uken, i tillegg til profesjonell grooming hver måned eller annenhver måned. Selv i kortere «pet trim» kan du ikke overse pelsstellet. Mange eiere trives med stell og gjør det til en hyggelig rutine med rolig stemmebruk og godbiter. Andre foretrekker å bruke profesjonell hundefrisør mer. Uansett hva du velger, bør du planlegge både tid og budsjett til løpende pelsstell.

Økonomisk ligner det å ha en Löwchen på andre små, pels krevende selskapshunder. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging  
- Groomingkostnader hvis du bruker profesjonell hundefrisør  
- Dyreforsikring, som kan hjelpe ved uventede veterinærutgifter  
- Leker, kurs, senger, stelleutstyr og annet utstyr  

Nøyaktige beløp varierer mellom land og livsstil, men det er lurt å budsjettere både for faste utgifter og for mulige nødsituasjoner og spesialistbehandling.

Før du tar en Löwchen inn i hjemmet, er det nyttig å forberede noe grunnutstyr. Praktiske ting kan være:

- En komfortabel, vaskbar seng i et rolig hjørne  
- Et sikkert bur eller transportkasse, nyttig til reiser og renslighetstrening  
- Flatt halsbånd eller godt tilpasset sele, samt et solid bånd  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- Et utvalg trygge leker, inkludert tyggeleker og aktivitetsleker  
- Pin-børste, metallkam, klotang og hundesjampo  

Löwchens sosiale natur gjør at de som regel ikke trives med å være alene mange timer hver dag. Hvis du jobber fullt borte fra hjemmet, kan det være lurt å vurdere løsninger som hundepasser, hjelp fra familie eller hundebarnehage noen dager i uken, forutsatt at miljøet egner seg for en liten hund. Å lære valpen fra starten av at det er trygt å hvile alene korte perioder, gjerne med et spesielt tyggebein eller en leke, reduserer risikoen for separasjonsstress.

I bytte for din innsats tilbyr en Löwchen mange år med trofast selskap, lekenhet og stille hengivenhet. De er små nok til å være lett å ha med på reiser, glade for å krølle seg sammen i fanget, og energiske nok til å henge med på familiens aktiviteter. For mennesker som er villige til å investere tid i pelsstell, trening og å dele hverdagen med en smart og sosial liten hund, kan Löwchen være et svært givende valg.

Løwchen

American Kennel Club (AKC)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Løwchen er en liten, robust selskapshund kjent for sin løveaktige klipp, lange bølgete pels og stolte, livlige væremåte. Den er kjærlig, oppmerksom og svært menneskeorientert, passer i mange ulike hjem, og trenger regelmessig pelsstell, moderat daglig mosjon, vennlig trening og tett deltakelse i familielivet.

Bernedoodle vs Løwchen

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser