Belgisk fårehund, malinois

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Société Centrale Canine (France)

Deutscher Club für Belgische Schäferhunde e.V. (Germany)

Belgisk fårehund, malinois: middels stor til stor, slank og svært atletisk gjeterhund med kort, fawnfarget pels og svart maske. Ekstremt intelligent, intens, lojal og sterkt menneskeorientert. Trenger tydelige rammer, daglig mental stimulering og mye fysisk aktivitet, og trives best hos erfarne, svært aktive eiere.

## Kjappe fakta

- Vennlig retrieverrase kjent for sitt stabile, menneskeorienterte gemytt  
- Middels stor til stor hund med kraftig, atletisk bygning og svært gode svømmeegenskaper  
- Intelligent, samarbeidsvillig og som regel svært matmotivert, noe som gjør trening enklere  
- Allsidig brukshund brukt til assistansearbeid, jakt, søk og som høyt verdsatt familiehund  
- Kort, tett, vannavstøtende pels som røyter hele året og finnes i gult, svart eller lever / sjokolade  

## Utseende og pels

Labrador retriever er en middels stor til stor, kraftig bygget hund med bredt hode og milde, intelligente øyne. Hannhunder er ofte litt større og tyngre enn tisper, men begge kjønn skal fremstå balanserte og atletiske heller enn tunge. Voksne tisper er vanligvis ca. 54–57 cm høye ved manken, mens hannhunder ligger rundt 56–57 cm. Vekten ligger ofte mellom ca. 25 og 36 kg avhengig av kjønn, genetikk og hold.

En typisk Labrador har:

- Bred skalle med tydelig stopp og forholdsvis bred snute  
- Middels store, hengende ører som ligger tett inntil hodet  
- Dyp brystkasse og sterk, rett rygg  
- Kraftig benstamme, rette bein og runde, «katteaktige» poter  
- Den karakteristiske «otterhalen», tykk ved roten, gradvis avsmalnende og tett kledd med pels  

Halen er ikke bare et synlig kjennetegn. I vann fungerer den som et ror og bidrar til at Labradoren er en trygg og effektiv svømmer.

Pelsen er kort, tett og ligger inntil kroppen. Den har en myk, isolerende underull og en noe grovere dekkpels som støter vann og beskytter hunden mot kulde og røft terreng. Denne værbestandige pelsen er en av grunnene til at rasen har lykkes så godt som apporterende hund i nordlige klima.

Godkjente farger er:

- Svart  
- Gul, fra svært lys krem til mørkere rødrevnyanser  
- Lever / sjokolade i ulike brune toner  

Hvite tegninger er som regel begrenset til en liten flekk på brystet hvis de forekommer i det hele tatt.

Stell er som oftest enkelt. En ukentlig gjennomgang med gummistrigle eller en fast børste hjelper til med å fjerne løs pels og stimulere huden. I røyteperiodene vår og høst kan daglig børsting gjøre stor forskjell på mengden hår på møbler og klær. Bad er kun nødvendig når hunden er skitten eller lukter vondt. Velg en mild hundesjampo og sørg for å skylle godt, og tørk pelsen slik at underullen ikke forblir fuktig.

Vær spesielt oppmerksom på:

- Ører, som bør sjekkes og renses skånsomt jevnlig, særlig hos hunder som bader mye  
- Klør, som kan trenge å klippes hver tredje–fjerde uke hvis de ikke slites naturlig  
- Tenner, som har god nytte av regelmessig tannpuss og trygge tyggealternativer  

En velstelt pels skal kjennes tett og lett «fjærende» ut, aldri lang, bølgete eller åpen.

## Gemytt og personlighet

Labrador retriever er blitt en av verdens mest populære familiehunder med god grunn. På sitt beste er dette en vennlig, stabil og svært menneskefokusert rase. De fleste elsker å hilse på besøkende, trives midt i familiens aktiviteter og er aller lykkeligst når de får ta del i hverdagen sammen med menneskene sine.

Dette er en sosial rase som vanligvis:

- Går svært godt overens med barn når den er godt sosialisert og samhandling overvåkes  
- Liker andre hunder og ofte kan leve harmonisk med andre kjæledyr, spesielt ved tidlig introduksjon  
- Tilpasser seg ulike miljøer så lenge behovet for mosjon og selskap blir dekket  

Mange Labradore er milde og tålmodige med barn, og ofte overbærende med klønete klemmer og lek. Samtidig er de gjerne livlige og sterke i ung alder. En ung Labrador med logrende otterhale kan lett velte et lite barn uten å mene det. Det er viktig å lære både hund og barn hvordan de skal oppføre seg rundt hverandre.

Som tidligere apporterende arbeidshund har rasen ofte et sterkt behov for å bære og hente ting. De plukker gjerne opp leker, sko eller hva enn de finner. Noen kanaliserer dette over i tygging, særlig i unghundperioden. God ledelse, rikelig med egnede tyggeleker og mental stimulering er avgjørende.

Vanlige personlighetstrekk:

- Svært matmotivert, noe som er en stor fordel i trening, men kan gi vektproblemer hvis porsjoner ikke kontrolleres  
- Som regel trygg og selvsikker fremfor sky, selv om individer varierer  
- Ofte leken og «valpete» i flere år  
- Sterk tilknytning til familien og en tendens til å følge folk fra rom til rom  

Mulige utfordringer kan være:

- Overentusiasme og hopp på folk i hilsesituasjoner  
- Trekking i bånd hvis den ikke lærer å gå pent  
- Kjedsomhetsrelaterte problemer som graving, bjeffing eller tygging hvis den er alene for lenge  

Med tydelige, konsekvente rammer og jevnlig samvær blir de fleste Labradore pålitelige, hengivne følgesvenner som trives både med aktive turer og rolige kvelder hjemme.

<x-quote text="Labradorer vil bli med på alt, fra lange fotturer til å se på TV, og hvis du inkluderer dem i hverdagen gir de som regel sitt aller beste tilbake" from="Emma, Labrador retriever‑eier" />

## Trening og mosjon

Labrador retriever er en intelligent, arbeidsvillig rase som i rette hender er en fornøyelse å trene. Den naturlige lysten til å samarbeide og den sterke matmotivasjonen gjør rasen svært mottakelig for belønningsbasert trening. De trives med tydelig veiledning, mild håndtering og rikelig med positiv tilbakemelding.

Fordi mange Labradore modnes sent, er det viktig å være tålmodig. Mange forblir svært lekne og energiske til minst treårsalderen. Konsekvens er mer effektivt enn harde korrigeringer. Ha fokus på å:

- Belønne ro og selvkontroll  
- Lære inn en sikker innkalling fra tidlig alder  
- Øve på løs line‑gåing før hunden får full styrke  
- Introdusere grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, bli og «la være» i korte, morsomme økter  

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Treningsleker, nesearbeid og aktiviseringsleker/puslespill passer rasen godt. Å bruke nese og apporteringsinstinkt kan gjøre dem behagelig slitne på en god måte.

Mosjonsbehovet varierer med alder og individuell energi, men de fleste friske voksne trenger minst én til to timer aktivitet daglig. Dette bør omfatte:

- Friske turer med mulighet til å småtrave fritt der det er trygt og lovlig  
- Muligheter til å løpe og leke løs i sikre områder  
- Apportleker som å hente ball eller dummy  
- Svømming, som mange Labradore elsker og som er skånsomt for leddene  

Valper og unghunder skal ikke overtrenes, spesielt ikke på harde underlag eller mange trapper, siden leddene fortsatt er i utvikling. Korte, hyppige turer, kontrollert lek og trygge sosialiseringserfaringer er bedre enn lange fjellturer det første året.

Strukturerte aktiviteter mange Labradore liker inkluderer:

- Lydighet og rallylydighet  
- Bruksarbeid, jaktprøver eller praktisk jakt  
- Agility, særlig for lettere, mer atletisk bygde individer  
- Søk og redning eller sporarbeid  
- Assistans- og terapihundarbeid for godt utvalgte, stabile hunder  

En understimulert Labrador har betydelig større risiko for å utvikle problematferd. Når behovet for bevegelse og mental jobb dekkes, slår de fleste seg fint til ro hjemme og er enkle å leve med.

## Helse

Labrador retriever er generelt en robust rase, men som alle raser har den visse helseutfordringer den er mer utsatt for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige sykdommer og for å bevare sunn bygning og godt gemytt.

Noen av de vanligste helseproblemene man snakker om i rasen er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og halthet  
- Visse øyesykdommer, som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA)  
- Exercise induced collapse (EIC) i enkelte linjer  
- Ulike hud- og øreproblemer, ofte knyttet til allergier eller fukt i ørene  
- Overvekt, som dessverre er svært vanlig og forverrer ledd- og hjerteproblemer  

Friske avlsdyr blir vanligvis undersøkt med:

- Røntgen av hofter og albuer vurdert etter offisielt system  
- Øyelysning hos veterinær øyespesialist med jevne mellomrom  
- DNA‑tester for relevante arvelige sykdommer der dette finnes og anbefales  

Hvis du vurderer valp, spør oppdretter hvilke tester de utfører og hvordan de velger avlsdyr. En seriøs oppdretter skal kunne forklare helseresultater på en tydelig og ærlig måte.

Vektkontroll er trolig den viktigste daglige helseutfordringen for mange familie‑Labradore. Rasen er ofte ekstremt matglad og legger lett på seg hvis fôrmengden ikke måles. For mange godbiter, matrester fra bordet eller et svært energirikt fôr kombinert med lite mosjon gir raskt ekstra kilo. Dette belaster ledd, øker risikoen for blant annet diabetes, hjertebelastning og dårligere livskvalitet.

Praktiske helsetips:

- Kjenn over ribbeina jevnlig og juster fôrmengden hvis laget av fett øker  
- Bestill årlige veterinærkontroller, inkludert vaksineoppdatering og sjekk av tenner  
- Hold ørene rene og tørre, spesielt etter bading  
- Innfør tannpuss tidlig og vurder tannsnacks som passer din hund  
- Legg gjerne til rette for sklisikre gulv hjemme, for å skåne ledd og forebygge skader  

Forventet levealder ligger ofte rundt 10–13 år. Godt avlede Labradore som holdes slanke, får tilstrekkelig mosjon og jevnlig veterinæroppfølging, kan ha et aktivt, godt liv langt opp i seniorårene.

<x-quote text="Å velge en oppdretter som prioriterer helsesjekker og stabile gemytt gir deg et mye bedre utgangspunkt, men langsiktig helse avhenger også av daglig stell, vektkontroll og riktig mosjon" from="Get a Pet‑redaksjonen" />

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har sine røtter på øya Newfoundland i Canada. Der brukte lokale fiskere middels store, korthårede vannhunder til å hjelpe med å dra inn garn, apportere fisk og bringe beskjeder mellom båter og land. Disse tidlige hundene ble ofte kalt St. John’s‑hunder eller mindre Newfoundlandshunder, og de ble verdsatt for styrke, svømmeegenskaper og samarbeidsvilje.

På 1800‑tallet la britiske sportsjegere som besøkte Newfoundland merke til disse dyktige arbeidshundene og tok noen med seg tilbake til Storbritannia. Der ble de videreutviklet som apportører for skutt vilt, særlig vannfugl. Oppdretterne valgte ut hunder med sterkt apporteringsinstinkt, mykt grep som ikke skadet viltet, og et temperament som kombinerte ro med stor arbeidslyst.

Etter hvert ble typen mer standardisert, og Labrador retriever vokste frem som en egen rase, adskilt fra andre retrievere. The Kennel Club i Storbritannia anerkjente rasen formelt tidlig på 1900‑tallet, og raseklubber begynte å finjustere både arbeidsegenskaper og eksteriør etter en skriftlig rasestandard.

Historisk ble Labradore først og fremst brukt som apporterende jakthunder. De fulgte jegere, ventet rolig i skjul og ble sendt ut for å hente skutte fugler både på land og i vann. Den tette, vannavstøtende pelsen og den kraftige halen gjorde dem spesielt egnet for kalde våtmarker og røffe forhold.

I dag er rasen fortsatt en høyt ansett brukshund i jakt og jaktprøver. Samtidig har den fått mange nye roller, blant annet som:

- Førerhund for personer med synsnedsettelser  
- Assistansehund ved ulike typer funksjonsnedsettelse  
- Redningshund på land og i vann  
- Søkshund for toll, politi og forsvar  
- Terapihund i skoler, sykehus og omsorgsinstitusjoner  

Til tross for dette brede bruksområdet har Labradoren også blitt en av de mest populære familiehundene. Kombinasjonen av solid arbeidsbakgrunn og vennlig, menneskekjær natur er kjernen i det som gjør rasen så spesiell.

## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Labrador retriever er både givende og krevende. Dette er normalt ikke en lavenergisk sofahund. De fleste individer trenger reelt engasjement fra eierne sine når det gjelder tid, trening og aktivitet.

Dagligliv med en Labrador innebærer som regel:

- Regelmessige turer og løsslipp der det er trygt og tillatt  
- En form for mental aktivisering som trening, nesearbeid eller aktivitetsleker  
- Sosial kontakt og selskap store deler av dagen  
- Håndtering av entusiasmen, spesielt når gjester kommer eller noe spennende skjer  

Disse hundene trives best i hjem der noen er mye til stede, eller der man kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage. Lange dager alene uten stimulering kan føre til frustrasjon og destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på:

- En livlig valpetid med biting, munnbruk og stor interesse for alt spiselig  
- En energisk, tidvis sta unghundperiode der konsekvent trening er helt nødvendig  
- Behovet for å følge nøye med på vekten gjennom hele livet  

Omtrentlige årskostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle helsemessige behov  
- Rutinemessig veterinærpleie som vaksiner, parasittbehandling og av og til blodprøver  
- Forsikringspremier, som kan gjøre uforutsette veterinærutgifter lettere å håndtere  
- Utskifting av utstyr, kursavgifter og eventuelt hundebarnehage eller luftertjenester  

Du kan se nærmere på muligheter for å dekke veterinærutgifter gjennom [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) hvis du ønsker mer økonomisk forutsigbarhet.

Nyttig utstyr til en Labrador:

- Solid, justerbart halsbånd eller godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd og eventuelt en lengre sporline til innkallingstrening  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- En komfortabel seng og eventuelt bur eller valpegrind for trygge hvilepauser  
- Trygge tyggeleker, apporteringsdummies og slitesterke baller  
- En god børste for kort dobbeltpels og gode håndklær til å tørke etter bading  

Leilighetsliv er mulig hvis mosjons- og aktivitetsbehov blir skikkelig dekket, men direkte tilgang til trygge uteområder gjør hverdagen enklere. En godt inngjerdet hage eller gårdsplass er ideelt, siden mange Labradore elsker å være ute, snuse, utforske og ta seg en lur i frisk luft.

Som takk for tiden og omsorgen du legger ned, vil en godt oppdratt Labrador som regel gi deg mange år med trofast selskap, ekte entusiasme for det du holder på med og en stødig tilstedeværelse som passer til mange livsfaser.

<x-quote text="Labradoren vår legger seg fornøyd ved pulten min etter en morgentur og litt trening, men hvis vi hopper over den mentale biten finner han fort på egne aktiviteter som å tømme skittentøyskurven" from="Jonas, hundeeier" />

Labrador retriever

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Belgisk fårehund, malinois vs Labrador retriever

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser