Goldendoodle

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Vennlig, sosial følgesvenn som som regel elsker mennesker, barn og andre dyr
• Svært lærevillig og intelligent, takket være arv fra Puddel og Golden Retriever
• Pelsen varierer fra bølgete til krøllete, røyter lite, men krever jevnlig stell
• Utmerket familiehund som ofte trives i aktive hjem som liker friluftsliv
• Populær som terapi- og assistansehund på grunn av sitt milde temperament og sin følsomhet for mennesker

Utseende og pels

Goldendoodle er en krysning mellom Golden Retriever og Puddel, og utseendet kan variere mer enn hos en renraset hund. Selv i samme kull kan du se ulike pelstyper, størrelser og totalt inntrykk. De fleste Goldendoodler har en velbalansert, atletisk kropp med en silhuett som er litt lengre enn høy, noe som gir et sporty, men mykt uttrykk. De er som regel medium til store i størrelse, men høyde og vekt avhenger i stor grad av om puddelforelderen var standard, dverg eller av og til toy.

En typisk standard Goldendoodle rekker omtrent til kneet på en voksen person og veier mellom 20 og 35 kilo. De har ofte et bredt, uttrykksfullt hode med vennlige øyne som minner om Golden Retrieveren, kombinert med en litt lengre snute. Ørene er hengende og festet på siden av hodet, og når hunden er nysgjerrig eller oppspilt rammer de inn ansiktet på en svært sjarmerende måte. Halen er vanligvis lang og lett buet, og bæres med en myk svai når hunden er i bevegelse. Helhetsinntrykket er av en vennlig, myk hund som likevel har nok substans og muskler til å sette pris på aktiv lek og turer utendørs.

Pelsen er en av de mest omtalte egenskapene hos Goldendoodle. Den ligger vanligvis et sted mellom løse bølger og tette krøller. Noen hunder ligner mer på Golden Retriever i pelsen, med et mykere, mer lurvete preg, mens andre arver strammere puddellignende krøller. Mange eiere håper på en røytefri eller «hypoallergen» pels, men i praksis varierer både pelstype og hvor mye hunden røyter. De fleste godt avlede Goldendoodler røyter mindre enn en typisk Golden Retriever, men svært få er helt røytefrie. Fargene kan være krem, aprikos, gyllen, rød, brun, svart, grå og ulike kombinasjoner og nyanser. Mange Goldendoodler har en dyp gyllen eller aprikosfarge som gir dem et teddybjørnaktig utseende.

Pelsstell er svært viktig for denne typen hund. Jo lengre og krusete pels, desto lettere tover den seg. Selv om Goldendoodlen nesten ikke røyter, blir løse hår ofte værende i pelsen og filtrer seg inn. En god rutine er børsting flere ganger i uken med en slicker-børste for å løsne floker, etterfulgt av en metallkam helt inn til huden, spesielt bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt halen. Mange eiere velger å ta hunden til profesjonell hundefrisør hver 6.–10. uke. En kortere, praktisk klipp kan gjøre daglig stell langt enklere, særlig hvis du lever et aktivt liv eller har barn som liker å leke ute med hunden.

Bading er vanligvis nødvendig hver 4.–8. uke, eller når hunden blir spesielt skitten. Det er lurt å bruke en mild hundesjampo, og å tørke og børste pelsen grundig etterpå for å unngå tover. Ørestell er også viktig, fordi hengende ører og pels i øregangen kan skape et varmt miljø. Regelmessig kontroll og skånsom rengjøring kan forebygge infeksjoner. Klørne bør klippes jevnlig, siden mange Goldendoodler lever mye på myke underlag som ikke sliter ned klørne naturlig.

Kort sagt: Goldendoodlens utseende er sjarmerende og fullt av personlighet, men pelsen krever at du forplikter deg til regelmessig stell. Med riktig pleie holder hunden seg komfortabel, ren og så søt som mange eiere ser for seg når de først forelsker seg i rasetypen.

Temperament og personlighet

Goldendoodle har blitt svært populær først og fremst på grunn av gemyttet. De fleste beskriver denne krysningen som vennlig, glad og ivrig etter å være med på alt familien gjør. Ved å kombinere Golden Retrieverens utadvendte, menneskeorienterte natur med Puddelens livlige intelligens, blir Goldendoodle som regel en svært sosial hund. Den knytter seg ofte tett til familien og trives best med mye selskap, noe som gjør den til en flott følgesvenn, men også innebærer at den kan slite hvis den ofte blir etterlatt alene over lengre perioder.

Til daglig er en veldrelt og godt sosialisert Goldendoodle vanligvis ukomplisert og kjærlig. De fleste hilser gjester med logrende hale fremfor skepsis, og mange elsker å få nye venner når de er ute på tur. Dette gjør dem behagelige å leve med i travle nabolag, men betyr også at de sjelden er naturlige vakthunder. De kan bjeffe når noen nærmer seg huset, men de fleste vil raskt gå over til velkomstmodus når de ser et vennlig ansikt eller hører en blid stemme.

I familier med barn er Goldendoodle ofte et svært godt valg. Mange er lekne, tålmodige og milde, særlig hvis de vokser opp med barn fra ung alder. De liker ofte å være med på barnas leker i hagen, bli med på familieturer, eller å kose på sofaen etter en aktiv dag. Men som alle hunder er de ikke født med perfekt barnevett. Unge Goldendoodler kan være voldsomme, hoppete eller bruke munnen mye i lek. Familier med små barn bør alltid ha tilsyn, lære barna å respektere hundens grenser, og hjelpe valpen å lære rolig oppførsel, som å sitte pent for å få oppmerksomhet.

Overfor andre dyr er mange Goldendoodler avslappede og godmodige, spesielt hvis de introduseres på en kontrollert og positiv måte. De kommer ofte svært godt overens med andre hunder og kan bli flotte lekekamerater. Mange lever også fredelig sammen med katter, særlig hvis de er sosialisert tidlig. Noen individer kan ha høyere jaktlyst, spesielt hvis de har linjer med jaktbakgrunn, så introduksjon til smådyr som kaniner eller marsvin bør skje forsiktig og under kontroll.

Det finnes noen vanlige utfordringer fremtidige eiere bør være klar over. Goldendoodler er smarte og ofte ganske følsomme for menneskers følelser. Uten tydelige rammer og jevnlig trening kan de utvikle uvaner som å hoppe opp, dra i båndet eller bjeffe for å få oppmerksomhet. Fordi de søker mye kontakt, kan de også være utsatt for separasjonsrelaterte problemer hvis de ofte blir overlatt til seg selv uten tilvenning. Dette kan arte seg som pipping, uro eller destruktiv chewing. Derfor er det lurt å lære inn rolig alenetid fra tidlig alder, med svært korte økter i starten som gradvis økes.

En annen ting å tenke på er at deres sterke sosiale driv noen ganger gjør at enkelte individer blir altfor oppspilte når de ser andre hunder eller mennesker. De kan bjeffe eller dra hardt i båndet rett og slett fordi de gleder seg til å hilse. Systematisk trening, kontrollerte hilseritualer og rikelig med mental trening kan hjelpe. Selv om Goldendoodle ofte markedsføres som «den perfekte hund for alle», trenger den fremdeles veiledning og struktur. Får den det, vokser de fleste Goldendoodler opp til å bli velbalanserte, kjærlige familiehunder som bringer mye glede og latter inn i hjemmet.

Trening og mosjon

Goldendoodle liker som regel svært godt å lære. Med smarte puddelgener og Golden Retrieverens ønske om å gjøre eieren til lags, er de fleste svært treningsvillige. De responderer ofte veldig godt på positiv forsterkning, hvor du bruker godbiter, leker og ros for å belønne riktig atferd. Strenge korreksjoner eller hardhendte metoder slår ofte tilbake på denne typen hund, fordi mange Goldendoodler er sensitive og kan bli utrygge eller forvirret i stedet for lydige.

I treningen er tydelig kommunikasjon og konsekvens avgjørende. Start tidlig med grunnleggende øvelser: sitt, dekk, bli, innkalling og å gå pent i bånd. Korte, morsomme økter på 5–10 minutter flere ganger om dagen fungerer mye bedre enn lange, strenge treningsøkter. Valper og unghunder har kort konsentrasjon, og når treningen føles som lek holder de seg mer engasjerte. Mange Goldendoodler liker klikkertrening, fordi de får rask tilbakemelding og læringen blir lett og gøyal. De liker ofte triks også, så å lære inn ting som snurr, vinke eller bukk kan styrke båndet mellom dere og gi god mental stimulering.

Mosjonsbehovet varierer med størrelse og individ, men generelt er Goldendoodle en aktiv hund som trenger jevnlig fysisk og mental aktivitet. En typisk voksen standard Goldendoodle trives ofte best med minst 1,5–2 timer aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan være raske turer, løs lek på trygge områder og mer strukturerte aktiviteter. Mindre Goldendoodler kan ha noe lavere fysisk behov på grunn av størrelsen, men mange av dem har likevel mye energi og trenger jevnlige utløsere for den.

Rasetypen liker ofte:

• Apportlek med baller eller myke leker
• Svømming, som faller naturlig for mange retrievere og er skånsomt for leddene
• Nesearbeid, som å gjemme godbiter rundt i huset eller hagen
• Hundesporter som agility, rallylydighet eller konkurranselydighet

Fordi de både kan være energiske og svært smarte, er mental trening minst like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, søkematter og innlæring av nye signaler kan forebygge kjedsomhet. En Goldendoodle som tilbringer hele dagen alene uten aktivitet, blir lett rastløs, masete eller destruktiv. En hund som derimot får regelmessig og variert aktivitet, slår seg som oftest rolig til hjemme og er mye enklere å leve med.

Valper og unghunder trenger spesiell omtanke når det gjelder mosjon. Ledd og skjelett er fortsatt i utvikling, så lange joggeturer eller repetitiv, hard trening bør unngås. Fokuser heller på korte turer, fri lek på mykt underlag og mye trening og utforskning. Mange trapper eller gjentatt hopping inn og ut av bil kan belaste voksende ledd. Som en tommelfingerregel bør du planlegge alders- og individtilpasset aktivitet, og rådføre deg med veterinær hvis du er usikker.

Sosialisering er en annen form for trening som er helt avgjørende for Goldendoodle. Tidlig og positiv eksponering for ulike mennesker, hunder, lyder, underlag og miljøer legger grunnlaget for en trygg voksen hund. Målet er ikke å overvelde valpen, men å gi rolige, gode opplevelser i mange hverdagssituasjoner, for eksempel å møte barn, gå langs trafikkerte veier, besøke kafeer eller kjøre bil.

Innkalling og impulskontroll er spesielt viktige ferdigheter. Siden mange Goldendoodler er entusiastiske og nysgjerrige, trenger du en svært pålitelig innkalling før du slipper hunden løs på åpne områder. Tren innkalling ofte, belønn rikelig og gjør det å komme til deg til dagens beste hendelse. Å lære kommandoer som «la være», «vent» og «rolig» gjør det lettere å håndtere hundens begeistring og holder den trygg i travle omgivelser.

Med riktig treningsmetode og nok mosjon utvikler Goldendoodle seg som regel til en veloppdragen, samarbeidsvillig følgesvenn som er en glede å ha med seg overalt.

Helse

Som blandingshund kan Goldendoodle ha nytte av genetisk variasjon, men den er ikke automatisk sunnere enn rasene den kommer fra. Mange av sykdommene som forekommer hos Puddel og Golden Retriever kan også vise seg hos Goldendoodle, særlig hvis avlen ikke er basert på grundige helsetester. Ansvarlige oppdrettere forsøker å redusere risiko ved å velge friske foreldre og gjennomføre anbefalte undersøkelser.

Noen av de vanligste helseutfordringene hos Goldendoodle inkluderer:

• Hofteleddsdysplasi og albuedysplasi, som rammer leddene og kan gi smerter eller leddgikt
• Øyesykdommer som progressiv retinal atrofi (PRA), katarakt og andre arvelige øyelidelser
• Allergier og hudproblemer, av og til relatert til pels eller miljøfaktorer
• Ørebetennelser, på grunn av hengende ører og pels som kan fange fukt og skitt
• Hjertesykdommer som kan forekomme i enkelte linjer
• Visse hormonelle sykdommer, som hypotyreose

Fordi Goldendoodle er en blandingshund finnes det ikke én global, fast liste over nødvendige helsetester, men mange seriøse oppdrettere følger lignende anbefalinger som for Puddel og Golden Retriever. Typiske undersøkelser kan omfatte:

• Hofte- og albuerøntgen med offisiell avlesning
• Øyelysing hos veterinærophthalmolog, ofte gjentatt jevnlig
• DNA-tester for visse arvelige sykdommer, avhengig av linjene, som ulike former for PRA eller andre rasespesifikke tilstander

Når du ser etter valp, er det rimelig å be oppdretter opplyse hvilke tester som er gjort og om du kan få se resultatene. En god oppdretter vil gjerne forklare dette grundig. Å kjøpe valp fra noen som kun fokuserer på farge eller pelstype, og ikke på helse, øker risikoen for problemer senere i livet.

Typisk levealder for en Goldendoodle er ofte rundt 10–15 år, der mindre individer noen ganger lever lengre. Hvor gammel en hund blir og hvor frisk den holder seg, avhenger av genetikk, fôr, mosjon, vektkontroll og regelmessig veterinæroppfølging. Det er spesielt viktig å holde Goldendoodlen slank. Som mange middels store og store hunder kan de være utsatt for belastning på leddene hvis de blir overvektige. Du skal kunne kjenne hundens ribbein under et tynt fettlag, og se en tydelig midje ovenfra.

Forebyggende helsearbeid spiller en stor rolle for god livskvalitet på sikt. Jevnlige vaksinasjoner, parasittkontroll, tannpleie og årlige helsesjekker hos veterinær gjør at mange problemer kan oppdages tidlig. Tannsykdom er vanlig hos alle hundetyper, også Goldendoodle, og daglig eller hyppig tannpuss kan redusere risikoen for smertefulle tannkjøttproblemer og tannløsning i eldre alder. I enkelte linjer kan oppdretter og veterinær også anbefale tilleggsundersøkelser, for eksempel hjertesjekk, hvis det er kjent risiko.

En annen ting å huske er hvordan pelsen påvirker komfort og hudhelse. En neglisjert, tovet pels kan dra i huden, skjule parasitter og skape gode betingelser for infeksjoner. Regelmessig børsting, grundig tørking etter bading eller svømming, og kontroll av huden for rødhet eller «hotspots» hjelper hunden å holde seg komfortabel. Øreundersøkelser er like viktige, fordi fukt i ørene lett gir infeksjoner. Tegn som hoderisting, kløing mot ørene eller sterk lukt bør sjekkes hos veterinær.

Til slutt bør heller ikke den mentale helsen overses. Mange Goldendoodler er veldig menneskeorienterte. Jevn trening, nok mosjon, sosial kontakt og tydelige rutiner bidrar til å forebygge angst og stressrelatert atferd. En hund som føler seg trygg, stimulert og godt ivaretatt har langt større sjanse for å leve et langt og friskt liv.

Historie og opprinnelse

Goldendoodle er en relativt moderne krysning som oppsto som en del av en bredere interesse for å kombinere Puddel med andre populære familiehunder. Denne trenden startet for flere tiår siden, da oppdrettere og organisasjoner som jobbet med service- og førerhunder begynte å utforske om de kunne skape hunder som kombinerte Puddelens lite røytene pels med gemyttet til andre raser. Labradoodle, en krysning mellom Labrador Retriever og Puddel, var blant de første som fikk stor oppmerksomhet, særlig i forbindelse med førerhundarbeid. I forlengelsen av dette vendte oppdrettere seg mot Golden Retriever, og Goldendoodle ble til.

De første Goldendoodlene dukket opp mot slutten av 1900-tallet, med tidlig utvikling hovedsakelig i Nord-Amerika og Australia. Mange ble tiltrukket av tanken på en vennlig, trenbar familiehund som kanskje kunne fungere bedre for allergikere. Golden Retriever er kjent for sitt milde vesen og sterke samarbeidsvilje, mens Puddel er berømt for høy intelligens og allsidighet i alt fra vannapportering til sirkusnumre og moderne hundesporter. Å kombinere disse rasene var derfor et naturlig steg.

Over tid gikk Goldendoodle raskt fra å være et eksperimentelt kryss til å bli en svært populær selskapshund. Selv om typen ikke er godkjent som egen rase i de store kennelklubbene, finnes det nå mange oppdrettere som spesialiserer seg på Goldendoodle og jobber med flere generasjoner, som F1 (første generasjon), F1B (tilbakekrysning med Puddel eller Golden Retriever) og multigenerasjonslinjer. Målet med denne gradvise avlen er å skape mer forutsigbarhet i størrelse, pels og temperament. Likevel, fordi det ikke finnes én offisiell rasestandard, kan det fortsatt være tydelig variasjon mellom ulike linjer og oppdrettere.

I starten var et av hovedmålene med Goldendoodle å utvikle en hund som kunne passe bedre for allergikere. Selv om enkelte individer produserer mindre allergen og røyter mindre, er det viktig å være klar over at ingen hund kan garanteres å være helt allergivennlig. Mange familier velger likevel Goldendoodle av denne grunnen, men seriøse oppdrettere og erfarne eiere understreker at det er klokt å møte den konkrete hunden og tilbringe tid med den før man bestemmer seg, hvis allergi er et tema.

I dag brukes Goldendoodle i en rekke ulike roller. Mange er først og fremst kjærlig familiehund og lever med barn, andre kjæledyr og aktive eiere. Andre har funnet sin plass som terapihunder og emosjonelle støttehunder, for eksempel på skoler, sykehus og sykehjem, hvor deres milde natur og vennlige uttrykk gir trøst. Noen Goldendoodler jobber også som assistansehunder og hjelper mennesker med funksjonsnedsettelser ved å hente gjenstander, trykke på knapper eller gi støtte for balanse.

Historien til Goldendoodle er fortsatt under utvikling. Økende etterspørsel har dessverre også ført til useriøs avl noen steder, med fokus på trender og fortjeneste fremfor helse og gemytt. Samtidig jobber engasjerte oppdrettere og entusiaster målrettet for å forbedre helse, temperament og forutsigbarhet. Den videre utviklingen vil sannsynligvis forme hvordan folk ser på Goldendoodle i fremtiden. Foreløpig er de først og fremst en høyt elsket hundetype som reflekterer et moderne ønske om sosiale, trenbare familiehunder med et særegent, litt «fluffy» utseende og en varm personlighet.

Å leve med rasetypen

Å leve med en Goldendoodle kan være svært givende, men det krever også en reell investering i tid, energi og økonomi. Dette er ikke en «low maintenance»-hund som kan stå i et hjørne og bare luftes en gang iblant. En Goldendoodle vil være en aktiv del av livet ditt. Den følger ofte etter fra rom til rom, ligger ved føttene når du ser på TV, blir gjerne med på skogstur – og prøver ofte å snike seg opp i sofaen hvis den får lov. For mange er nettopp dette tette fellesskapet hovedgrunnen til at de velger rasetypen, men det er viktig å forstå ansvaret som følger med.

Hverdagen med en Goldendoodle består som regel av en kombinasjon av turer, lek, trening, pelsstell og rolig samvær. De fleste trives best i hjem hvor noen er hjemme store deler av dagen. Hvis du jobber lange dager borte, må du ofte planlegge hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie og venner. Uten nok selskap og stimuli kan denne typen hund bli understimulert eller stresset, noe som kan gi seg utslag i uønsket atferd som chewing, bjeffing eller forsøk på å komme seg ut.

Økonomisk innebærer det å eie en Goldendoodle jevnlige kostnader utover selve kjøpesummen eller adopsjonsgebyret. Årlige utgifter kan omfatte:

• Kvalitetsfôr tilpasset størrelse, alder og aktivitetsnivå
• Rutinemessig veterinærbehandling som vaksiner, parasittkontroll og helsesjekker
• Hundeforsikring, som mange velger på grunn av potensielt høye kostnader ved sykdom eller skade
• Profesjonell grooming hver 6.–10. uke, spesielt for krøllete eller tett pels
• Grunnutstyr som bånd, halsbånd eller sele, seng, bur, leker og stelleutstyr

Pelsstell er en av de største løpende forpliktelsene. Å investere i en god slicker-børste, en metallkam, klosaks eller klosliper og skånsom ørerens gjør det enklere å ta vare på hunden mellom frisørbesøkene. Mange eiere opplever at det er nyttig å lære litt enkel klipping selv, for eksempel rundt øyne og poter. Regelmessig hjemmepleie gjør også at Goldendoodlen blir vant til å bli håndtert, noe som er en stor fordel ved veterinærbesøk.

Når det gjelder boforhold, kan Goldendoodler tilpasse seg mye forskjellig – fra leilighet til hus med hage – så lenge de får dekket behovet for mosjon og mental stimulering. Tilgang til et trygt uteområde er en fordel, særlig for korte lufteturer og små lekestunder. Men hunden skal ikke bo ute alene. Goldendoodle er en typisk selskapshund som trenger nærkontakt med menneskene sine. Hvis du bor i leilighet, må du være ekstra strukturert med daglige turer og aktivisering.

Nyttig utstyr for en ny Goldendoodle-eier kan være:

• En godt tilpasset sele og et solid bånd for komfortable turer
• Et bur eller en innendørs luftegård, brukt positivt, som trygg hvileplass
• Matleker og tyggeleker for å holde hunden sysselsatt
• Et vanntett dekken eller tørkerobbe hvis du bor et sted med mye regn, siden pelsen kan holde godt på vann
• Bilsele eller transportbur for sikker kjøring

Nye eiere bør også planlegge for valpekurs eller privat veiledning, særlig i valpe- og unghundperioden. Gruppekurs gir både sosialisering og hjelp til å lære hvordan du leder hunden i hverdagen. Ungdomstiden kan være utfordrende, da Goldendoodle kan teste grenser, «glemme» innkalling eller bli mer oppspilt rundt andre hunder. Tålmodighet, klare regler og videre trening gjør denne fasen mye lettere.

Til slutt bør du vurdere egen livsstil og interesser når du avgjør om Goldendoodle passer for deg. Hvis du liker å være ute, ønsker å bruke tid sammen med hunden og har lyst til å jobbe med trening og pelsstell, kan en Goldendoodle være en ideell turkamerat og familiemedlem. Hvis du derimot foretrekker et svært rolig kjæledyr eller har lite fritid, kan denne typen hund bli krevende. Når den får leve under gode forhold, blir Goldendoodle ofte et høyt verdsatt familiemedlem, kjent for sin kjærlige natur, lekne væremåte og sterke ønske om å dele hverdagens små og store øyeblikk med menneskene den er glad i.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er Goldendoodles gode familiehunder, og hvordan er de sammen med barn?

De fleste goldendoodler er kjærlige, menneskeorienterte og tolerante, noe som kan gjøre dem til svært gode familiehunder. De liker som regel aktiv lek med barn, men kan være litt voldsomme når de er unge, så tilsyn og å lære barna hvordan de skal omgås hunden på en riktig måte er viktig. Tidlig trening og sosialisering bidrar til å forebygge hopping og overdreven begeistring rundt mindre barn.

Røyter Goldendoodles, og er de egentlig allergivennlige?

Røyting varierer mye, avhengig av hvor mye Puddel- eller Golden Retriever-preg en hund har arvet. Mange røyter lite, men noen røyter moderat, og ingen pelstyper er egentlig helt allergivennlige. Personer med allergi bør tilbringe tid sammen med hunder med lignende pels og samarbeide med en oppdretter som har god forståelse for pelsgenetikk.

Hvor mye pelsstell trenger en Goldendoodle, og hvor ofte bør den klippes?

Den bølgete eller krøllete pelsen har lett for å tove seg hvis den ikke børstes grundig flere ganger i uken. De fleste eiere bestiller time til profesjonell pelsstell og klipp hver 6. til 8. uke for å holde pelsen håndterbar og behagelig. Regelmessig rens av ørene og sjekk for floker under ørene, i armhulene og rundt halen er spesielt viktig.

Hvilke helseproblemer er mest vanlige hos Goldendoodle?

De kan arve problemer som finnes både hos Golden retrievere og Pudler, som hofteleddsdysplasi, albuedysplasi, øyesykdommer og enkelte hjertesykdommer. Noen linjer har også økt risiko for allergier, ørebetennelser og arvelige krefttyper. Ansvarlige oppdrettere tester foreldredyrene for ledd-, øye- og hjertesykdommer for å redusere risikoen.

Hvor mye mosjon trenger en Goldendoodle hver dag?

De fleste trenger minst 60 til 90 minutter daglig aktivitet som kombinerer fysisk mosjon med mental stimulering. De liker som regel å gå tur, gå på fjellet, svømme og drive med strukturerte aktiviteter som apport eller nesearbeid. Hund­er som får for lite mosjon kan bli urolige, bjeffete eller utvikle uønsket atferd som tygging eller graving.

Er Goldendoodles lett å trene og egner de seg for førstegangs hundeeiere?

De er som regel intelligente, ivrige etter å gjøre deg til lags og svært matmotiverte, noe som gir gode forutsetninger for vellykket trening med positiv forsterkning. Energinivået og sensitiviteten deres kan overraske førstegangseiere, så det er viktig med konsekvens og tydelige grenser. Mange har stor nytte av valpekurs og videre trening for å kanalisere entusiasmen sin inn i god oppførsel.

Hva er forskjellen mellom F1, F1b og multigen Goldendoodles?

F1-hunder er en førstegenerasjons krysning mellom en renraset Golden Retriever og en renraset Puddel, noe som ofte gir større variasjon i pels og røyting. F1b-hunder er vanligvis en F1 krysset tilbake med en Puddel, noe som kan øke sjansen for krøllete pels som røyter mindre. Multigen-hunder har flere generasjoner med kryssavl bak seg og kan gi mer forutsigbare egenskaper når de avles av erfarne oppdrettere.

Kan en Goldendoodle trives i leilighet eller et lite hjem?

Mange kan tilpasse seg mindre boforhold dersom de får nok daglig mosjon og mental stimulering utenfor hjemmet. De er svært sosiale og trives som regel dårlig hvis de blir stående alene i mange timer uten kontakt eller aktiviteter. God bånddressur og ro inne må læres tidlig når man bor trangere.

Hvor store blir Goldendoodles, og hva er forskjellen på mini og standard størrelse?

Størrelsen avhenger av hvor mye puddel som ligger i linjene og den konkrete avlen, der standarder ofte ligger på rundt 23–36 kilo og minier som regel er mindre. Minier avles ofte med utgangspunkt i dvergpuddel, men størrelsen kan likevel variere innenfor samme kull. Fremtidige eiere bør spørre om størrelsen på foreldredyrene og vekstutviklingen i tidligere kull, i stedet for å stole bare på betegnelser og navn.

Er Goldendoodles spesielt utsatt for separasjonsangst, og hvordan kan det håndteres?

Deres sterke tilknytning til mennesker gjør at noen lett kan bli urolige når de er alene, særlig hvis de ikke har lært å være selvstendige tidlig. Å gradvis øke tiden de er alene, gi hjernetrimleker og holde avskjeder og gjensyn rolige og lite oppstyrlige kan hjelpe. Hunder med mer alvorlig angst kan ha nytte av en konsultasjon hos en hundetrener eller en veterinær med atferdskompetanse.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Norwegian Kennel Club (NKK)
• Danish Kennel Club (DKK)