¶Har hunden spist sopp eller eikenøtter? Dette gjør du på høstturen
Et raskt tygg i løvet kan være vanskelig å vurdere.
Hunden stanser i kanten av stien, senker snuten og tygger. Innen du rekker bort, ser du bare vått løv. På høstturene kan det være vanskelig å avgjøre om hunden bare undersøkte bakken eller faktisk svelget noe. Derfor er en enkel handlingsplan mer nyttig enn å prøve å lære seg alle soppartene i skogen.
Hvis hunden har spist en ukjent sopp, skal du kontakte veterinær umiddelbart for å få situasjonen vurdert. Kontakt også veterinær med én gang hvis hunden har spist eikenøtter. Fortell hvor mye den kan ha fått i seg, hvor stor hunden er, og hvordan den har det. Ikke vent på at tilstanden skal endre seg hvis du mistenker forgiftning. Les Evidensias råd ved mistanke om forgiftning hos hund.
På en vanlig høsttur er målet samtidig å la hunden få snuse og bevege seg. Noen gjennomtenkte veivalg, en felles rutine i familien og riktige opplysninger til veterinæren gjør situasjonen lettere å håndtere.
¶Gjør dette først hvis hunden har svelget noe
1. Flytt dere bort fra stedet
Ta hunden med til et sted der den ikke får tak i mer av det mistenkte funnet. Behold båndet på, og be en annen voksen holde hunden hvis du må undersøke bakken. Er du alene, er hunden og kontakten med veterinæren viktigere enn å lete etter alle rester.
2. Ring og beskriv det du faktisk så
Fortell om du så hunden svelge, tygge eller bare snuse. Si om du så en hel sopp, en bit av en sopphatt, en eikenøtt eller noe du ikke klarer å identifisere. Skill mellom observasjoner og antakelser: «Jeg så at hunden tygget én gang, men vet ikke hvor mye som mangler» er mer nyttig enn et sikkert anslag uten grunnlag.
Ha hundens omtrentlige vekt, tidspunktet og eventuelle symptomer klart. Opplys også om sykdommer og legemidler. Hvis dere er langt fra nærmeste klinikk, bør du si fra tidlig, slik at rådene kan ta hensyn til reiseveien.
3. Ta vare på dokumentasjon hvis det kan gjøres raskt
Bilder av soppen fra flere vinkler og et bilde av voksestedet kan gjøre identifiseringen enklere. Ta gjerne vare på rester separat og utilgjengelig for hunden. Fortell om prøven kommer fra soppen hunden spiste, eller fra en annen sopp som vokste ved siden av. Det trenger ikke å være samme art.
En pålitelig artsbestemmelse er viktig for risikovurderingen. Et svar fra en bildeapp er derimot ikke en grunn til å la være å kontakte veterinær.
4. Følg veterinærens instrukser
Ikke forsøk å få hunden til å kaste opp ved hjelp av salt eller andre kjerringråd. Ikke gi medisinsk kull, legemidler eller annen behandling på eget initiativ. Evidensia understreker at du aldri skal forsøke å fremkalle brekninger selv. Be veterinæren avklare om dere skal komme inn, og hvor dere skal dra.
¶Sopp og eikenøtter innebærer ulike risikoer
Ikke all sopp er giftig, men det er ikke mulig å vurdere en ukjent sopp ut fra at den er liten, brun eller ikke har røde farger. Hvilken art hunden har spist, er avgjørende. Noen soppgifter gir mageproblemer, mens andre for eksempel kan påvirke nervesystemet, leveren eller nyrene. Symptomene kan dessuten komme forsinket, noe Trygg-Hansa beskriver i sin veiledning om giftig sopp.
Eikenøtter kan forårsake alvorlige problemer med hundens lever og nyrer. Evidensia omtaler eikenøtter i sin veiledning om giftige planter for hunder og understreker at inntak krever rask behandling. Kontakt veterinær hvis hunden har spist eikenøtter. Fortell når det skjedde, hvor mye den kan ha fått i seg, hundens vekt og hvordan den har det. La veterinæren vurdere hva som må gjøres.
Tabellen hjelper deg med å skille mellom situasjonene når du beskriver hendelsen. Den erstatter ikke veterinærens vurdering.
| Det du har sett | Det du må opplyse om | Neste steg |
|---|---|---|
| Hunden svelget en ukjent sopp | Tidspunkt, omtrentlig mengde, vekt og eventuelt bilde | Kontakt veterinær umiddelbart |
| Hunden spiste eikenøtter | Antall, hvis du vet det, om de var hele eller tygget, og hvordan hunden har det | Kontakt veterinær umiddelbart for råd |
| Hunden tygget i løvet, men gjenstanden er ukjent | Hva som fantes på stedet, og hva du faktisk så | Ring veterinær hvis hunden kan ha svelget noe giftig |
| Hunden snuste, men du så ikke at den spiste noe | Ingen bekreftet fortæring | Flytt hunden bort fra funnet, og hindre den i å spise av det |
¶En hund som virker pigg, er ikke alltid et tegn på at alt er i orden
At hunden vil fortsette turen, sier bare noe om hvordan den ser ut til å ha det akkurat da. Det beviser ikke at det den svelget, var ufarlig. Ved mistanke om soppforgiftning skal du derfor ikke lage din egen test ved å vente på oppkast før du ringer.
Symptomer som kan forekomme etter inntak av giftig sopp, er blant annet oppkast, diaré og skjelving. Disse tegnene beskrives i Trygg-Hansas veiledning om giftig sopp, men de forteller ikke i seg selv hvilken sopp hunden har spist.
Ved kramper, kollaps eller pustevansker trenger hunden akutt veterinærhjelp. Ring nærmeste åpne dyresykehus for å få instruksjoner. Hvis hunden allerede er vurdert av veterinær, men blir dårligere, skal du ta kontakt på nytt og beskrive hva som har endret seg. Les Evidensias veiledning om forgiftning hos hund.
Henvisningen kommer fra Giftinformationscentralens informasjon om kjæledyr. Lagre derfor nummeret til en veterinærklinikk og en akuttklinikk på telefonen før neste skogstur.
¶Tilpass ruten etter hvor hunden faktisk går
Gå gjennom den vanlige turen deres med hundens snutehøyde i tankene. Hvor stanser den lengst? Finnes det eiketrær ved parkeringsplassen, sopp langs gresskanten eller et hjørne av hagen som hunden undersøker uten tilsyn?
Lag deretter et lite mentalt kart over steder som krever ekstra oppmerksomhet. Det kan være nok å velge den andre siden av et gressområde, passere et eiketre uten snusestopp og legge den lengre snusepausen til et sted med bedre oversikt. Et bånd hjelper bare dersom du samtidig ser hva hunden får tak i.
På kveldsturen må du kunne se bakken foran hunden. Ta med en lykt, og velg en rute der du har god oversikt, særlig hvis hunden gjerne plukker opp ting. Da slipper du å prøve å tolke en tyggebevegelse flere meter unna i mørket.
I hagen kan du kontrollere områdene der hunden vanligvis oppholder seg, og fjerne synlig sopp og nedfalte eikenøtter. Se på dette som en regelmessig gjennomgang, ikke som en garanti etter én enkelt opprydding. Hold også soppkurver og rester etter rensing utilgjengelig for hunden når dere kommer hjem.
¶Tren på å la være og bytte i trygge omgivelser
Et innlært «la være» eller «slipp» er nyttig, men bør øves inn når det ikke står noe farlig på spill. Ved belønningsbasert byttetrening får hunden noe den setter pris på, når den frivillig slipper en gjenstand.
Begynn hjemme med en trygg leke som hunden gjerne gir fra seg. Tilby en bedre belønning, ros rolig når hunden slipper, og la den av og til få leken tilbake. Legg til signalordet deres når byttet fungerer. Tren i korte økter, og øk vanskelighetsgraden gradvis.
Bruk aldri ekte sopp eller eikenøtter som treningsmateriale. Treningen skal gi hunden en forståelig vane, ikke utsette den for risiko for å undersøke om den adlyder. Fortsett å tilpasse turen selv om øvelsene fungerer hjemme.
¶Gi hundepasseren mer enn en generell advarsel
Den som lufter hunden, må vite hvordan akkurat deres tur ser ut. «Pass på sopp» er mindre nyttig enn «gå forbi eiketreet ved lekeplassen uten å stanse, og ta snusepausen lenger borte». Vis også hvilket ord dere bruker for å få hunden til å bytte bort gjenstander.
Legg igjen kontaktopplysninger til veterinæren, og be hundepasseren ringe ved mistanke om at hunden har spist noe, selv om den virker pigg. Avtal hvordan dere får tak i hverandre, og hvem som kan ordne transport. Flere råd om overleveringen finner du i veiledningen vår om hundebarnehage, hundepass eller alene hjemme.
En god høstrutine trenger ikke å gjøre hver tur bekymringsfull. Den skal gjøre det enklere å velge en trygg rute, la hunden snuse under oppsyn og vite hva neste steg er hvis
