Pyreneisk mastiff

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Mild kjempe fra de spanske Pyreneene, opprinnelig avlet for å vokte husdyr og beskytte gårder mot ulv og bjørn.
• Rolig, ettertenksomt gemytt som kan være svært kjærlig med familien, men naturlig årvåken overfor fremmede.
• Imponerende størrelse, med hanner som ofte veier godt over 70 kilo, men som vanligvis er sindige og langsomme i bevegelsene hjemme.
• Tett dobbel pels som beskytter mot hardt fjellklima, med vakre mørke tegninger på hvit bunn.
• Best egnet for erfarne eiere med plass, tid og en genuin interesse for å leve med en seriøs vokterrase.

Utseende og pels

Pyreneisk mastiff er en virkelig imponerende hund. Når du ser en i virkeligheten, er førsteinntrykket som regel en kombinasjon av størrelse, styrke og et overraskende mildt uttrykk. Dette er en stor til meget stor rase, der hannene ofte er rundt 77–81 centimeter i mankehøyde og tispene bare litt mindre. Kroppen er kraftig og solid, mer bygget for utholdenhet enn fart. Silhuetten er tydelig rektangulær, med en kropp som er litt lengre enn høyden ved manken. Det gir hunden et jordnært, trygt preg fremfor et høyt og smalt inntrykk.

Hodet er kraftig og bredt uten å virke grovt. Snutepartiet er litt kortere enn skallen og smalner gradvis, noe som gir et edelt og balansert profil. Øynene er små til middels store, vanligvis mørke, og gir ofte et rolig, oppmerksomt blikk. Ørene er middels store, ansatt i høyde med øynene og ligger inntil kinnene. Halsen er muskuløs med en typisk strupepose, noe som er vanlig hos mastifftyper og en del av rasens tradisjonelle uttrykk.

Pelsen hos pyreneisk mastiff er en av rasens mest karakteristiske trekk. Det er en tett dobbel pels med et ganske kraftig, rett dekkhår og en mykere, isolerende underull. Grunnfargen er alltid hvit, med tydelig avgrensede mørkere flekker. Masken i ansiktet er spesielt viktig for det tradisjonelle utseendet. Tegningene kan ha ulike nyanser av:

• Svart
• Ulvegrå
• Gull
• Brun
• Fawn

Noen ganger kan flekkene på kroppen ha et lett spraglete eller marmorisert preg, men det foretrekkes at tegningene er klare og godt definerte. Helhetsinntrykket er en stor, hvit hund «strødd» med markerte fargefelt.

Til tross for den imponerende pelsen er den daglige pelsstellet forholdsvis håndterlig hvis man har rutine. En grundig børsting én til to ganger i uken fjerner løs pels og holder pelsen ren. I røyteperiodene, som gjerne kommer én til to ganger i året, slipper underullen og hunden kan røyte kraftig. Da er daglig børsting med en solid kardebørste eller underullsrake til god hjelp. Det reduserer ikke bare mengden hår i huset, men holder også huden sunn og mindre utsatt for irritasjon.

Det er ikke nødvendig å bade ofte. Mange pyreneiske mastiffer kan gå flere måneder mellom bad hvis de børstes jevnlig og ikke ruller seg i gjørme. Når du først bader, bruk en mild hundesjampo og ta deg tid til å tørke pelsen godt, særlig i kaldere klima. Fukt som blir liggende i en tett pels, kan gi hudproblemer.

Det er også viktig å holde ørene rene og tørre, siden hengende ører lettere kan få voksopphopning og infeksjoner. Regelmessig sjekk av klør, tredeputer og hudfolden under halsen bidrar til å forebygge problemer. Alt i alt er ikke pyreneisk mastiff en «high maintenance»-hund i betydningen klipp og profesjonell grooming, men eier må være forberedt på mye hår, spesielt vår og høst.

Temperament og personlighet

Temperamentet hos pyreneisk mastiff beskrives ofte som rolig, stødig og dypt lojal. Dette er en tradisjonell vokter av buskap, og karakteren bærer preg av århundrer med nært arbeid med flokker og gjetere i avsidesliggende fjellområder. I hverdagen viser denne bakgrunnen seg på mange måter. Hunden er gjerne observant og ettertenksom heller enn reaktiv. Den vil ofte betrakte en situasjon i stillhet, og gripe inn dersom den oppfatter at noe ikke er som det skal. Dette gjør rasen til en svært pålitelig vokter av eiendom og familie når den er godt sosialisert.

I familien er en vel oppdratt pyreneisk mastiff som regel kjærlig, mild og tålmodig. Mange eiere beskriver dem som stille kjærlige, med en tendens til å lene seg inntil folkene sine eller legge seg ved føttene, heller enn å kreve konstant oppmerksomhet. De danner ofte et spesielt sterkt bånd til barna i huset. På grunn av størrelsen er nøye tilsyn rundt små barn avgjørende, men rasen viser som oftest en naturlig vennlighet og en overraskende bevissthet om egen styrke. En pyreneisk mastiff vil ofte legge seg mellom barna og døren, eller holde øye med dem i hagen – et tydelig ekko av den opprinnelige rollen som beskytter.

Overfor andre hunder kan rasen være tolerant, særlig hvis den er oppvokst sammen med dem fra valpestadiet, men iblant dominant eller avmålt overfor fremmede voksne hunder. De søker sjelden konflikt. Samtidig har de en sterk følelse av territorium og ansvar. En hannhund kan for eksempel trenge nøye kontrollerte introduksjoner til andre store hanner som kommer inn på det han oppfatter som sitt område. Overfor katter og mindre dyr er tidlig og konsekvent sosialisering viktig. Mange lever fredelig med husets katter, særlig hvis de vokser opp sammen, men man bør ikke ta det for gitt uten kontrollerte og positive møter.

Fremmede møtes ofte med rolig reservasjon. Hunden kan holde litt avstand i starten, observere grundig og først slappe av når den er trygg på at personen ikke er en trussel. Dette er ikke en rase som normalt hilser alle som nye bestevenner med én gang. Man kan heller forvente en høflig, men avventende holdning, etterfulgt av aksept når hunden har vurdert situasjonen som trygg. Denne egenskapen kan oppleves betryggende for dem som ønsker en vokter, men krever gjennomtenkt håndtering i et moderne samfunn. En godt sosialisert pyreneisk mastiff skal aldri være aggressiv uten grunn, men den må tidlig lære hva som er normale, daglige situasjoner – som budlevering, besøkende venner og naboer.

Vanlige utfordringer med rasen henger ofte sammen med størrelse og selvstendighet. Som vokter av buskap er pyreneisk mastiff avlet for å ta avgjørelser på egen hånd, ofte langt fra mennesker. Det betyr at mange individer har en selvstendig eller til og med sta side. De er ikke nødvendigvis like ivrige etter å «please» som mange brukshunder eller jaktraser. I stedet responderer de best på rolig, trygg ledelse og klare rammer. De er som oftest følsomme for stemmebruk og kan «stenge av» hvis de behandles hardt.

Fremtidige eiere bør også være forberedt på:

• En langsom mental modning. Mange forblir valpete eller unghundaktige i atferd frem til de er to–tre år.
• Et alvorlig vokterinstinkt som må kanaliseres gjennom god sosialisering.
• En tendens til å bjeffe når de mener noe bør varsles, særlig om natten hvis de oppholder seg ute.

Til tross for disse utfordringene er pyreneisk mastiff en dypt givende følgesvenn for den rette personen eller familien. Kombinasjonen av verdighet, lojalitet og mild tilstedeværelse kan oppleves som å leve med en klok og hengiven venn som alltid har et våkent blikk på din trygghet.

Trening og mosjon

Å trene en pyreneisk mastiff er både givende og en prøvelse for tålmodigheten. Dette er ikke en «robotaktig» hund som lystrer umiddelbart på hvert eneste signal. Treningen fungerer best når du ser hunden som en samarbeidspartner med egen vilje. Rasen er intelligent og kan lære mange ulike kommandoer, men vil ofte «vurdere» om en forespørsel gir mening. Eieren må være rolig, konsekvent og rettferdig. Hvis du liker å jobbe med en tenkende hund fremfor å bare gi ordre, vil du sannsynligvis sette pris på denne rasen.

Positive, belønningsbaserte metoder er helt avgjørende. Godbiter, ros og mild fysisk kontakt fungerer langt bedre enn tvang eller harde korreksjoner. En pyreneisk mastiff har som regel et mykt lynne bak den imponerende kroppen. Blir den kjeftet på eller straffet, kan den bli engstelig, defensiv eller sta. Klare grenser er viktige, men de må læres med tålmodighet. Korte, fokuserte treningsøkter fungerer som regel bedre enn lange økter. Mange eiere opplever at tre–fire økter på fem til ti minutter i løpet av dagen gir bedre resultater enn én lang økt som kjeder hunden.

Grunnleggende lydighet bør starte tidlig. På grunn av størrelsen er det ikke valgfritt å lære en pålitelig «sitt», «dekk», «bli» og innkalling. En valpete pyreneisk mastiff kan se ut som en myk teddybjørn, men blir raskt til en kraftig unghund som lett kan dra en voksen person ut av balanse hvis den ikke kan gå pent i bånd. Et godt drevet valpekurs basert på positive metoder er sterkt å anbefale. Det kombinerer sosialisering med tidlig opplæring og hjelper hunden å bli trygg blant andre hunder og mennesker.

Mosjonsbehovet er moderat, men må tas på alvor på grunn av bygningen. Som valp og unghund er ledd og skjelett under utvikling og kan skades av for hard belastning. Eier bør unngå lange løpeturer, gjentatt trappegåing og aktiviteter med mye hopp og brå belastning. Fokuser heller på:

• Flere korte turer daglig på mykere underlag.
• Rolig lek i hagen på gress.
• Mental trening som enkel lydighet, nesearbeid og problemløsningsoppgaver.

Når hunden er ferdig utvokst, liker en frisk, voksen pyreneisk mastiff jevnlige turer og tid til å bevege seg fritt i et sikkert område. De er ikke utholdenhetsatleter, men har godt av rolig, jevn mosjon. Mange liker å patruljere eiendommen, bli med familien på turer i skog og mark eller rusle langsomt på landet. De setter ofte pris på å «ha en jobb», selv om det bare er å følge deg mens du arbeider i hagen eller har tilsyn på gården.

Noen individer liker hundesporter som passer deres natur, for eksempel spor, mantrailing eller rolig trekkarbeid (kjerre/ vogn), forutsatt at helsen er sjekket og treningen innføres forsiktig. Svært intensive, raske hundesporter med mye hopping eller skarpe svinger passer som regel dårlig for en så stor vokterrase.

Eiere bør huske at mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. En pyreneisk mastiff som kjeder seg, kan finne på sin egen underholdning – som overdreven bjeffing, graving eller forsøk på å rømme. Rolige, men engasjerende aktiviteter, som lange snuseturer, innlæring av nye øvelser eller trygge opplevelser i ulike miljøer, holder hodet tilfredsstilt. Mange individer liker enkle problemløsningsleker som å lete etter godbiter gjemt i hagen eller finne ut hvordan de skal åpne en aktivitetsleke.

Fremfor alt bør trening og mosjon bygge tillit. Når hunden respekterer deg som en rettferdig og pålitelig leder, vil den langt lettere følge deg også i utfordrende situasjoner. Den kombinasjonen av respekt og bånd er det som til slutt gir en veloppdragen, men fortsatt naturlig beskyttende, voksen pyreneisk mastiff som så mange eiere setter så høyt.

Helse

Som de fleste store og gigantiske raser har pyreneisk mastiff noen spesielle helseaspekter som ansvarlige eiere og oppdrettere tar på alvor. Mange individer lever lange, friske liv, men kombinasjonen av størrelse, veksthastighet og genetisk bakgrunn gjør at enkelte tilstander forekommer oftere.

En av hovedbekymringene er leddhelse. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi kan forekomme, der leddene ikke utvikles optimalt og kan gi smerter eller gikt senere i livet. Seriøse oppdrettere røntger hofter og albuer på avlsdyr og får dem vurdert i et offisielt system. Når du velger valp, er det lurt å be om å få se resultatene til begge foreldrene og forstå hvordan oppdretter selekterer for gode ledd. Riktig fôring, kontrollert vekst og å unngå for mye hopping og tvungen løping hos unge hunder bidrar også til å beskytte utviklende ledd.

En annen mulig utfordring hos store, dypbrystede raser er magedreining (gastric dilatation volvulus), ofte kalt «bloat» eller magetorsjon. Tilstanden oppstår når magen fylles med gass og kan vri seg. Dette er akutt livstruende og krever umiddelbar veterinærhjelp. Ikke alle pyreneiske mastiffer vil oppleve dette, men eier bør kjenne tegnene: oppblåst buk, forsøk på å kaste opp uten at noe kommer, uro og smerte. Forebyggende tiltak kan være å gi flere mindre måltider i stedet for ett stort, unngå hard mosjon rett etter fôring og å diskutere med veterinær om forebyggende kirurgi kan være aktuelt.

Andre mulige problemer omfatter:

• Entropion, der øyelokket ruller innover og irriterer øyet.
• Ektropion, der øyelokket ruller utover og også fører til irritasjon.
• Enkelte hjertesykdommer som av og til forekommer hos store raser.
• Overvekt, som legger ekstra belastning på ledd og indre organer.

Ansvarlige oppdrettere gjennomfører ofte ulike helsetester, blant annet:

• Hofte- og albueundersøkelser i anerkjente systemer.
• Øyelysning hos øyelysende veterinær, spesielt hvis det har vært øyelokksproblemer i linjen.
• Hjerteundersøkelser, særlig på avlsdyr.

Når du snakker med en oppdretter, er det viktig ikke bare å spørre hvilke tester som er gjort, men også hvordan de bruker resultatene i avlen. Seriøse oppdrettere vil åpent diskutere både styrker og svakheter i sine linjer og forklare hvordan de jobber for å forbedre helse og robusthet over tid.

Fôring spiller en stor rolle for langsiktig helse. En pyreneisk mastiff-valp bør få et fôr av høy kvalitet som er tilpasset store eller gigantiske raser. Slike fôrtyper er utformet for jevn, kontrollert vekst fremfor rask vektøkning. Ekstra tilskudd, særlig kalsium, er sjelden nødvendig og kan være skadelig hvis det ikke er anbefalt av veterinær. Voksne hunder trives som regel på et balansert kvalitetsfôr tilpasset aktivitetsnivået, og jevnlig vektkontroll er viktig for å unngå overvekt.

Forventet levealder for pyreneisk mastiff er ofte rundt 10–12 år, noe som er respektabelt for en rase av denne størrelsen. Regelmessige veterinærkontroller, god vektkontroll og passende mosjon bidrar til et lenger og mer komfortabelt liv. Eiere bør følge opp rutinemessig vaksinering, parasittkontroll og tannpleie.

Siden rasen har løs hud enkelte steder, som på hals og lepper, er det fornuftig å holde disse områdene rene og tørre for å unngå hudinfeksjoner. Å tørke strupepose og lepper etter mat og drikke kan redusere irritasjon forårsaket av sikling. Det er også lurt å være oppmerksom på «hot spots» eller fuktig eksem under den tette pelsen, spesielt i varmt og fuktig vær.

Alt i alt er ikke pyreneisk mastiff en skjør rase, men størrelsen gjør at selv mindre helseproblemer kan bli mer alvorlige hvis de ignoreres. Å bygge et godt samarbeid med en veterinær som har erfaring med store raser, er et klokt valg for nye eiere. Med informert stell og ansvarlig avl kan mange pyreneiske mastiffer være aktive, kjærlige familiemedlemmer i mange år.

Historie og opprinnelse

Historien om pyreneisk mastiff starter i de røffe landskapene i de spanske Pyreneene. I århundrer beitet store saueflokker i fjellene og på omkringliggende sletteland, og flyttet sesongvis mellom vinterbeiter i lavlandet og sommerbeiter i høyden. Disse trekkene utsatte dyrene for rovdyr som ulv og bjørn, i tillegg til risiko for tyveri. Gjeterne trengte en kraftig, pålitelig følgesvenn som kunne vokte flokken med minimalt tilsyn, møte alvorlige trusler og tåle hardt vær. Ut av dette behovet ble pyreneisk mastiff utviklet.

Rasen tilhører en større gruppe vokterhunder for buskap som finnes over store deler av Europa og Asia. Pyreneisk mastiff er likevel forskjellig fra sin nære slektning pyreneerhund (Pyrenean Mountain Dog), som er mer kjent utenfor Spania. Begge har sin opprinnelse i fjellområder og en beskyttende rolle, men pyreneisk mastiff har tradisjonelt vært noe tyngre, med tydeligere mørke flekker på hvit grunnfarge og en litt annerledes hodeform. Rasen var særlig knyttet til Aragón-regionen i Nord-Spania, der transhumans – den sesongmessige forflytningen av husdyr – spilte en viktig økonomisk rolle.

I tidligere århundrer fulgte mastiffene flokkene på lange vandringer og bar ofte pigghalsbånd for å beskytte halsen i møte med ulv. De skulle arbeide i stor grad selvstendig, vurdere trusler og reagere deretter. Gjeteren var ikke alltid i nærheten, særlig om natten, så hundene måtte kombinere mot med dømmekraft. Det er lett å se hvordan denne bakgrunnen har formet det rolige, men seriøse temperamentet hos dagens pyreneisk mastiff.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte store sosiale og økonomiske endringer å true den tradisjonelle livsformen som hadde skapt rasen. Ulvebestanden gikk tilbake i enkelte områder, og moderne driftsformer reduserte behovet for mange vokterhunder. Samtidig førte kriger og økonomiske vanskeligheter i Spania til nedgang i antallet rasehunder. Pyreneisk mastiff var nær ved å forsvinne, og overlevde hovedsakelig i avsidesliggende bygdeområder der tradisjonell sauehold fortsatt fantes.

Fra 1970-tallet og utover begynte engasjerte entusiaster i Spania å lete etter typiske representanter for den gamle mastifftypen, og satte i gang et målrettet avlsprogram for å gjenreise og stabilisere rasen. De valgte hunder med god konstruksjon, tradisjonelle tegninger, solid temperament og det naturlige vokterinstinktet som alltid hadde kjennetegnet rasen. Raseklubber ble dannet, en rasestandard ble utarbeidet, og pyreneisk mastiff begynte gradvis å dukke opp på utstillinger og i avlsarbeid utenfor hjemregionen.

Anerkjennelse fra nasjonale kennelklubber og internasjonale organisasjoner bidro til å gjøre rasen kjent for et større publikum. Selv om den fortsatt er relativt sjelden sammenlignet med andre store raser, har ryktet som mild, men effektiv familie- og eiendomsvokter langsomt vokst. I dag brukes rasen fortsatt som vokterhund i enkelte områder, spesielt der ulven har kommet tilbake og flokkene igjen trenger beskyttelse. Samtidig lever mange pyreneiske mastiffer nå som familiehunder og eiendomsvoktere, ofte på gårdsbruk, store landlige eiendommer eller i hus med romslige hager.

Moderne raseentusiaster jobber for å bevare balansen mellom hundens arv som arbeidende vokter og rollen som følgesvenn. For ensidig fokus på eksteriør kan svekke den funksjonelle bygningen og det stabile temperamentet som var avgjørende i det opprinnelige arbeidet. Ansvarlige oppdrettere legger derfor vekt ikke bare på utseende og helse, men også på den rolige, pålitelige karakteren som har gjort det mulig for pyreneisk mastiff å leve tett sammen med både dyr og mennesker i så mange generasjoner.

Å leve med rasen

Å leve med en pyreneisk mastiff er en spesiell opplevelse som kombinerer gleden ved en mild familiehund med ansvaret som følger med en seriøs vokter. Dette er ikke et tilfeldig valg for den som bare ønsker en stor, fluffy kosehund. Rasen passer best til eiere som verdsetter det beskyttende sinnet, kan tilby tilstrekkelig plass og er villige til å bruke tid og ressurser på riktig stell og oppfølging.

Plass er en viktig faktor. Selv om en pyreneisk mastiff kan være rolig inne og ofte oppfører seg som et avslappet «teppe» på gulvet, trenger den likevel nok rom til å bevege seg komfortabelt. En liten byleilighet er sjelden ideell, med mindre eieren er svært dedikert til å gi flere lange, rolige turer hver eneste dag og har en god plan for mosjon og mental stimulering. Et hus med trygt inngjerdet hage er som regel langt bedre. Gjerder bør være solide og høye nok, for en stor vokterhund må ikke få anledning til å vandre fritt. Selv en vennlig hund kan føle plikt til å patruljere et større område og uroe naboer eller forbipasserende.

Hverdagen med denne rasen innebærer mye samvær. Pyreneisk mastiff trives best når den kan være nær sine mennesker og føle seg som en naturlig del av flokken. Selv om den kan oppholde seg ute i passende klima med skikkelig ly, er det ikke rettferdig å la den stå alene i hagen med minimal menneskelig kontakt. Hunden vil vokte det den oppfatter som sin flokk – og i et moderne hjem er det vanligvis familien. Å la hunden hvile innendørs, være sammen med dere om kvelden og delta i daglige rutiner er svært viktig for dens trivsel.

Fremtidige eiere må også tenke gjennom økonomien. En gigantisk rase koster mer å fôre, behandle og utstyre enn en liten hund. Årlige utgifter inkluderer typisk:

• Hundefôr av høy kvalitet til stor rase, som kan være en betydelig månedlig post.
• Jevnlig veterinæroppfølging, inkludert vaksiner, parasittmidler og helsesjekker.
• Eventuelle spesialistbehandlinger, som ofte er dyrere for store hunder på grunn av større doser medisiner og mer krevende prosedyrer.
• Forsikring, som sterkt anbefales for en rase av denne størrelsen.

I tillegg kommer grunnutstyr som solid og godt tilpasset sele, sterkt bånd, stor seng og robuste mat- og vannskåler. Mange eiere investerer også i et romslig bur eller et sikkert område inne, til bruk når hunden trenger ro, for eksempel etter operasjon eller ved besøk som er utrygge for store hunder. Transport er også et praktisk hensyn: en så stor hund krever god plass i bil. Har du en veldig liten bil, må du kanskje planlegge en annen løsning etter hvert som valpen vokser.

Røyting og sikling er også en del av hverdagen med mange pyreneiske mastiffer. I røyteperioder kan det bli mye hår, noe som betyr mer støvsuging og hyppig børsting. Noen individer sikler en del, særlig ved fôringstid eller når de blir opphisset. Det er nyttig å ha noen håndklær lett tilgjengelig for å tørke munnviker og gulv.

Nye eiere bør også være forberedt på det sosiale ansvaret som følger med en så imponerende rase. Selv om din egen hund er mild, vil noen mennesker føle seg utrygge bare på grunn av størrelsen og rasetypen. Gode manerer i det offentlige rom er avgjørende. Naboer føler seg langt tryggere hvis hunden din er tydelig under kontroll, ikke bjeffer i lange perioder og er godt håndtert. Et godt naboskap og åpen kommunikasjon kan forebygge misforståelser.

Til tross for utfordringene beskriver mange eiere livet med pyreneisk mastiff som svært tilfredsstillende. Det er en egen trygghet i den stille tilstedeværelsen av en stor vokter som hviler i nærheten, alltid bevisst på omgivelsene, men sjelden påtrengende. Hundens rolige natur og sterke bånd til familien gir ofte en følelse av sikkerhet og fellesskap som kan være vanskelig å erstatte. Har du plass, tid og vilje til å leve med en seriøs arbeidende rase – og verdsetter en rolig, hengiven hund mer enn en svært energisk eller konstant lekende type – kan pyreneisk mastiff være et fantastisk tilskudd til livet ditt.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har pyreneisk mastiff sammen med familie og barn?

Dette er vanligvis en rolig, tålmodig og dypt hengiven familiehund og vokter. Med riktig sosialisering er den som oftest mild og tolerant med barn, men på grunn av størrelsen er tilsyn og klare regler viktig, særlig rundt små barn.

Hvor mye plass og hvilken type hjem trenger en pyreneisk mastiff?

Denne rasen er stor og har tradisjonelt arbeidet utendørs, så den trives best i en romslig bolig med en godt inngjerdet hage. Den kan tilpasse seg et familieliv innendørs, men egner seg ikke for leiligheter eller svært trange boforhold.

Hvor mye mosjon trenger en pyreneisk mastiff hver dag?

Til tross for størrelsen har den som regel et moderat behov for mosjon. Daglige turer, litt tid til å løpe fritt i et inngjerdet område og noe mental stimulering er nok for de fleste voksne. Valper bør derimot unngå tvungen løping eller lange fotturer for å skåne de voksende leddene.

Er pyreneisk mastiff naturlig beskyttende eller aggressiv overfor fremmede?

Den er naturlig oppmerksom og beskyttende, men vanligvis ikke aggressiv uten grunn. En veloppdrettet og godt sosialisert hund vil være reservert overfor fremmede, vurdere situasjonen rolig og bare trappe opp dersom den oppfatter en reell trussel.

Hvilke helseproblemer er vanligst hos pyreneiske mastiffer?

Som mange andre gigantiske raser har de økt risiko for hofte- og albuedysplasi, magedreining (gastric dilatation-volvulus) og hjerteproblemer. Ansvarsbevisste oppdrettere undersøker for ortopediske og kardiologiske sykdommer, og eiere bør følge med på vekten og unngå overfôring for å redusere belastningen på leddene.

Hvor mye pelsstell trenger en pyreneisk mastiff, og hvor mye røyter den?

De har en tett, dobbel pels som røyter jevnt og ekstra mye i sesong. Ukentlig børsting holder som regel pelsen i god stand, men i røyteperiodene trengs det hyppigere børsting for å fjerne løs pels og redusere floking.

Kan en pyreneisk mastiff leve fredelig sammen med andre hunder og husdyr?

Rasen ble utviklet for å vokte flokker, så med riktige introduksjoner og god sosialisering kan den fungere godt sammen med andre hunder og dyr. Vokterinstinktene kan gjøre den beskyttende overfor gruppen sin, så tidlig trening og tydelig ledelse er viktig.

Hvor lett er det å trene pyreneisk mastiff, og passer den for førstegangs hundeeiere?

Den er intelligent og lærevillig, men også selvstendig og vant til å ta egne beslutninger i arbeid. Jevn, rolig trening med tydelige rammer fungerer best, og både størrelsen og vokterinstinktet kan være krevende for en førstegangs hundeeier uten støtte.

Hva bør jeg vite om fôr og vekst hos en Pyreneisk mastiff-valp?

Valper vokser raskt og bør få et høykvalitets fôr spesielt beregnet på store eller svært store raser for å sikre kontrollert vekst. Overfôring eller ukritisk bruk av tilskudd kan bidra til ortopediske problemer, så vekt og kroppskondisjon bør følges nøye.

Er pyreneisk mastiff tilbøyelig til å sikle og ha andre typiske egenskaper for gigantiske raser?

Mange individer sikler, særlig rundt mat og etter at de har drukket, så eiere bør være forberedt på en del sikling. Som en gigantisk rase eldes de også raskere enn mindre hunder og kan bli tregere til å reise seg eller bevege seg etter hvert som de blir eldre, noe som gjør støttende underlag og nøye tilpasset aktivitet viktig.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Société Centrale Canine (France)
• VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (Germany)