Landseer

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Imponerende gigantisk rase kjent for sin slående svart‑hvite pels og sitt milde, verdige vesen
• Tradisjonelt brukt som livredningshund i vann og som selskapshund, særlig populær i deler av Europa
• Vennlig og menneskeorientert, som regel utmerket med barn når den er riktig trent og under tilsyn
• Trenger godt med plass, jevnlig trening og regelmessig børsting for at den praktfulle pelsen skal være behagelig og ren
• Best egnet til dedikerte eiere som liker et aktivt friluftsliv og ikke bryr seg om søle, sikling og hundehår

Utseende og pels

Landseer er en stor, kraftig hund med et rolig og nobelt uttrykk. Ved første øyekast tar mange feil av Landseer og en svart‑hvitt Newfoundland, og det finnes en historisk sammenheng mellom dem. I flere europeiske land er Landseer anerkjent som en egen rase med egen standard, og har gjerne et noe lettere, mer atletisk preg enn den tradisjonelle Newfoundland. Voksne hannhunder er ofte høyere og mer imponerende enn tisper, med bredt hode og kraftig benstamme, men helhetsinntrykket skal aldri være klossete eller grovt. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med dyp brystkasse, sterk rygg og godt muskelsatte bakpart som gir mye fraspark i bevegelse. En godt avlet Landseer skal bevege seg med et langt, jorddekkende steg som ser overraskende lett ut til å være en så stor hund.

Hodet er bredt, men ikke firkantet, med tydelig stopp og kraftig, rett snute. Uttrykket skal være vennlig og oppmerksomt heller enn skarpt. Mørke, middels store øyne sitter godt fra hverandre og gir det klassiske myke, tenksomme blikket som raseentusiaster er så glade i. Ørene er forholdsvis små i forhold til hodet, trekantede og ligger tett inntil kinnene. Halen er tykk ved roten og bæres lavt i hvile, løfter seg noe under bevegelse, men skal ikke bæres over ryggen.

Pelsen er et av Landseerens mest iøynefallende trekk. Det er en tett, vannavstøtende dobbeltpels med middels lang, lett bølget dekkpels og en tykk underull som beskytter hunden i kaldt vann og hardt vær. Strukturen skal føles fyldig og beskyttende uten å være stri. Godkjent farge er ren hvit bunnfarge med tydelige svarte tegninger. Typisk ser man et svart hode med hvit blis over snuten, samt velavgrensede svarte felt over kropp og kryss. For mange små prikker eller kraftig spragling er gjerne mindre ønskelig i utstillingsringen, men for en familiehund er dette kun et kosmetisk spørsmål.

Pelsstell er en viktig del av det å eie Landseer. Dette er ikke en «vask og gå»-rase. For å holde pelsen sunn og behagelig bør du regne med grundig børsting minst to–tre ganger i uken, og daglig i røyteperiodene vår og høst. En stor kardebørste og en metallkam som når ned i underullen er basisutstyr. Mange eiere bruker også en underullsrake for å fjerne løs pels uten å skade dekkpelsen. Vær spesielt nøye på områder som lett tover seg, som bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt bakpart og hale. Uten regelmessig stell kan floker raskt bli til filtrede tover som er ubehagelige og kan irritere huden.

Bad hver 1.–2. måned, eller når Landseeren blir veldig skitten, hjelper med å holde pels og hud i god stand. Fordi pelsen er vannavstøtende tar det tid både å få den gjennomvåt og å tørke, så planlegg bad når du har nok timer til skikkelig tørking. Mange eiere bruker en kraftig hundeføner for å blåse vannet ut av underullen og korte ned tørketiden. I tillegg til pelsstell bør neglene klippes jevnlig, og ørene sjekkes og renses for å forebygge voksansamling og infeksjoner, særlig hos hunder som liker å svømme. Med jevnlig stell vil Landseer‑pelsen belønne deg ved å holde seg blank, ren å se på og svært god å ta på.

Gemytt og personlighet

Landseer beskrives ofte som en mild kjempe, og det treffer rasens vesen godt. De er som regel rolige, stabile og kjærlige hunder som knytter dype bånd til familien sin. De fleste Landseere trives best i menneskers selskap og vil helst være der folkene deres er – om det er å slappe av i stuen, følge deg fra rom til rom eller være med ute i hagen. De er vanligvis ikke «én‑personshunder» som ignorerer andre. I stedet deler de gjerne omsorgen sin med hele husholdningen og viser ofte en spesiell mykhet overfor barn.

Sammen med barn er en godt sosialisert Landseer som regel tålmodig og tolerant. Størrelsen er likevel et tveegget sverd. Unge Landseere kan være klumsete og kan i sin iver lett komme til å velte små barn. Derfor er gjennomtenkt tilsyn helt nødvendig. Lær barna å behandle hunden med respekt, ikke dra i ører eller hale, og la hunden være i fred når den hviler eller spiser. Til gjengjeld opplever mange familier Landseer som en hengiven og mild lekekamerat, glad for å bli med på rolige leker i hagen eller bare ligge i nærheten mens lekser eller hobbyaktiviteter foregår.

Overfor fremmede er Landseer som regel vennlig eller høflig reservert. De fleste er verken naturlig mistenksomme eller aggressive, men de har ofte et visst beskytterinstinkt ved at de gjerne plasserer seg mellom familien sin og noe de opplever som urovekkende. Den rene størrelsen og den dype bjeffelyden kan virke avskrekkende selv om hunden i realiteten er en stor myk sjel. God sosialisering fra valpestadiet er avgjørende, slik at hunden lærer hva som er normalt og ikke føler behov for å bekymre seg for hver nye person eller situasjon.

Overfor andre hunder er mange Landseere sosiale og velfungerende, særlig hvis de har møtt andre hunder jevnlig fra de var unge. Voksne hannhunder kan likevel av og til være bestemte mot andre store hanner, og enhver gigantisk rase kan gjøre stor skade hvis en konflikt eskalerer, selv om de ikke startet den. Tidlig trening, nøye introduksjoner og oppmerksomhet på hundens kroppsspråk kommer man langt med. Når det gjelder mindre dyr som katter eller kaniner, spiller individets temperament en stor rolle. Mange Landseere lever fredelig med husets katter dersom de er vokst opp sammen og lært å være forsiktige, men røff lek må hindres på grunn av størrelsen.

Innendørs er voksne Landseere ofte overraskende avslappede. De er vanligvis ikke hyperaktive eller konstant i bevegelse. En typisk voksen hund er fornøyd med å strekke seg ut på et kjølig gulv mens den følger med på familien. Valpe‑ og unghundperioden er en annen historie. Unge Landseere er energiske, nysgjerrige og tidvis ganske bråkete. De trenger fast, men vennlig veiledning for å lære husregler, hvor de skal hvile og hvordan de skal opptre rolig rundt gjester. Uten slik veiledning kan de lett utvikle plagsomme vaner som å lene hele vekten sin mot folk som ikke vil bli hoppet på, snoke etter mat på kjøkkenbenken eller hilse på besøkende som et pelstog i full fart.

Vanlige utfordringer med rasen er sikling, røyting og de praktiske konsekvensene av å bo med en veldig stor hund. Noen Landseere sikler en del, spesielt etter å ha drukket eller når de er oppspilte. Eiere venner seg raskt til å ha håndklær liggende ved vannskålen. Pelsen røyter hele året, med kraftigere røytesesonger vår og høst, så folk som misliker hår på klær og møbler må enten revurdere rasen eller være innstilt på hyppig støvsuging. De trenger også tilstrekkelig mental og fysisk stimuli. En understimulert Landseer kan ty til graving, tygging eller andre kreative, men uønskede aktiviteter. For familier som setter pris på deres milde vesen og kan håndtere størrelse og behov, er Landseer en lojal og svært givende følgesvenn.

Trening og mosjon

Å trene en Landseer er som regel en givende opplevelse, men det krever konsekvens, tålmodighet og respekt for hundens størrelse og vekst. Rasen er vanligvis intelligent, samarbeidsvillig og følsom for stemmebruk. Harde korreksjoner eller tunge metoder kan skade tilliten og gjøre hunden enten passiv eller sta. En bedre tilnærming er belønningsbasert trening med bruk av mat, leker, ros og kos som motivasjon. De fleste Landseere responderer svært godt på tydelig, mild veiledning, og mange liker den mentale utfordringen ved å lære.

Grunnleggende lydighet bør starte så snart valpen kommer i hus. Tidlige øvelser bør omfatte å gå pent i bånd, komme på innkalling, sitte og legge seg på kommando, og å lære å slappe av på teppe eller seng. Fordi den søte valpen på 10 kilo snart vil veie 50–70 kilo eller mer, er gode manerer ikke valgfrie. Gode vaner som etableres tidlig, forebygger problemer som å dra deg nedover gaten, hoppe på gjester eller nekte å flytte seg når du ber om det. Hold øktene korte, morsomme og positive, spesielt i starten. Unge Landseere har begrenset konsentrasjonsevne, og det er bedre å avslutte etter 5 minutter med suksess enn å fortsette til valpen er lei.

Sosialisering er en annen nøkkel i treningen. En godt sosialisert Landseer er trygg og rolig i ulike miljøer – fra travle bygater til stille skogsstier. Introduser valpen skånsomt for alle typer mennesker, andre hunder du vet er vennlige og vaksinert, forskjellige underlag, lyder og situasjoner. La valpen observere på behagelig avstand i stedet for å presse den inn i kontakt. Belønn rolig nysgjerrighet med godbiter og ros. Dette solide grunnlaget bidrar til å forebygge usikkerhet senere i livet, noe som er spesielt viktig hos en stor og sterk rase.

Når det gjelder mosjon, er Landseer aktive, men ikke hektiske. Som voksne liker de lange, rolige turer, fjellturer og selvsagt svømming når det er mulig. Mange har en naturlig forkjærlighet for vann og henter gjerne leker i sjø eller innsjø. Du må imidlertid være forsiktig med å overbelaste en voksende valp. Skjelett og ledd hos en gigantisk rase utvikler seg sakte, og for mye løping, hopping eller trappegåing kan bidra til leddproblemer senere i livet. En nyttig tommelfingerregel er å gi flere korte, rolige turer og lekestunder fordelt utover dagen, heller enn én lang og intensiv økt. Etter hvert som hunden modnes, kan oppdretter eller veterinær hjelpe deg å tilpasse aktivitetsnivået på en trygg måte.

Mentalt har Landseer godt av å ha en «jobb». Det trenger ikke være noe formelt, selv om mange eiere liker å delta i aktiviteter som vannredningstrening, lydighet, rally, spor eller lett trekkarbeid når hunden er fysisk ferdig utviklet. Hjemme kan du bruke aktivitetsleker, søk og enkle treningsøvelser for å utfordre hundens hjerne. For eksempel kan du gjemme noen godbiter rundt i hagen og oppmuntre hunden til å finne dem, eller lære inn nye triks som «gi labb», snurre rundt eller bære lette gjenstander. Regelmessig hjernetrim forebygger kjedsomhet og styrker båndet mellom dere.

En realistisk ukesrutine for en voksen Landseer kan se slik ut:

• To daglige turer på 45–60 minutter i moderat tempo
• Løsetid i et trygt, inngjerdet område eller i naturen der det er lovlig og forsvarlig
• En til to svømmeøkter i uken i passende vær
• Korte daglige treningsøkter for lydighet eller triks
• Flere mentale aktiviseringsleker fordelt utover uken

Eiere bør alltid tilpasse aktivitetsnivået til den enkelte hund. Noen Landseere er mer energiske og arbeidsvillige, mens andre er fornøyd med mer moderat mosjon. Følg med på tegn til tretthet eller ubehag, spesielt i varmt vær, ettersom store, kraftig pelsede raser lettere blir overopphetet. Med balansert trening og mosjon vil en Landseer bli en stødig, lydhør følgesvenn som glir godt inn i familielivet.

Helse

Som alle raser har Landseer enkelte helsemessige utfordringer som potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber hardt for å redusere risikoen gjennom gjennomtenkt avl, helsetesting og nøye utvalg av avlsdyr. Likevel kan ingen garantere at en valp aldri får helseproblemer, særlig ikke i en stor og hurtigvoksende rase.

Ortopediske lidelser er blant de viktigste bekymringene. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi kan forekomme hos Landseer, som hos mange gigantiske raser. Disse tilstandene innebærer unormal leddutvikling, som kan gi smerter, halthet og senere leddgikt. Seriøse oppdrettere røntger hofter og albuer på avlsdyr gjennom anerkjente systemer og avler bare på dyr med akseptable resultater. Som eier kan du støtte god leddhelse ved å holde hunden slank, gi et balansert fôr tilpasset store raser (valp og voksen), og unngå for mye belastning på unge ledd.

Landseer kan også rammes av enkelte hjertesykdommer, som subaortal stenose eller dilatert kardiomyopati. Ansvarlige oppdrettere lar ofte avlsdyrene undersøkes av veterinærspesialister i kardiologi. Dette kan innebære ultralyd, EKG eller andre tester, avhengig av lokale rutiner. Regelmessige veterinærkontroller for din egen hund er viktige, fordi tidlig oppdagelse og behandling kan bedre livskvaliteten ved hjertesykdom.

Som dypbrystet rase har Landseer også en risiko for magedreining (torsio ventriculi), ofte kalt «bloat». Dette er en alvorlig, livstruende tilstand der magen fylles med gass og kan vri seg. Eiere kan redusere risikoen ved å gi to–tre mindre måltider per dag i stedet for ett stort, unngå kraftig mosjon rett før og etter fôring, og bruke slow‑feeder‑skåler hvis hunden sluker maten. Det er lurt å lære seg tegnene på bloat, som oppblåst buk, forgjeves brekninger, uro og smerte, og å kontakte veterinær umiddelbart ved mistanke.

Andre mulige helseutfordringer inkluderer øyelidelser som entropion og ektropion, der øyelokkene ruller henholdsvis innover eller utover, samt cystinuri, en stoffskiftefeil som kan føre til blærestein. Noen avlsprogrammer tester for arvelige sykdommer der pålitelige tester finnes. Når du vurderer valp, spør oppdretteren hvilke helseundersøkelser foreldredyrene har gjennomgått og hvilke resultater de har. En seriøs oppdretter er åpen og detaljert om dette, og ønsker spørsmål velkommen.

Forventet levealder for Landseer ligger vanligvis rundt 8–10 år, selv om noen kan leve lenger med god omsorg og litt flaks. Som hos mange gigantiske raser setter alderdom ofte inn tidligere enn hos mindre hunder. Du kan bidra til et langt og godt liv ved å:

• Gi et fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Holde hunden i ideell kroppskondisjon, ikke overvektig
• Sørge for regelmessige helsesjekker og vaksiner etter anbefaling
• Opprettholde god tannhelse gjennom tannpuss og tyggeprodukter
• Følge med på endringer i bevegelighet, appetitt, atferd eller pust

Rutinemessig forebygging omfatter også parasittkontroll mot lopper, flått og innvollsorm. Siden Landseer ofte liker vann og turer i naturen, kan den være mer utsatt for flått og andre parasitter. Gå derfor over pels og hud etter turer, særlig der det er høyt gress eller mye vilt. Tidlig fjerning av flått reduserer risikoen for flåttbårne sykdommer.

Helse er alltid et samspill mellom oppdretter, veterinær og eier. Når alle tre jobber sammen, kan mange problemer forebygges, oppdages tidlig eller i det minste forstås bedre. Fremtidige eiere bør velge oppdrettere som gir innsyn i helsedokumentasjon, snakker åpent om rasespesifikke risikoer og forblir tilgjengelige for støtte gjennom hundens liv.

Historie og opprinnelse

Landseerens historie er tett vevd sammen med Newfoundlandens, og strekker seg tilbake til arbeidshundene som fulgte fiskere og nybyggere langs de røffe kystene av Newfoundland i Nord‑Atlanteren. Disse tidlige hundene ble verdsatt for styrke, svømmekapasitet og mot i iskalde farvann. De hjalp til med å dra garn, hente gjenstander som falt over bord, og reddet til tider mennesker i nød. Ulike europeiske sjøfolk og handelsmenn lot seg imponere av disse store vannhundene og tok dem med tilbake til hjemlandene sine, der de ble videreutviklet og foredlet.

På 1800‑tallet ble den britiske maleren Sir Edwin Landseer berømt for sine dramatiske malerier av edle svart‑hvite hunder som reddet druknende barn eller holdt vakt over familier. Bildene hans fanget publikums fantasi og knyttet denne fargen og typen hund sterkt til heroisk redningsarbeid og dyp lojalitet. Hundene han malte bidro i stor grad til det romantiske bildet av Newfoundland‑typen i viktoriatidens samfunn, og det svart‑hvite fargemønsteret fikk etter hvert navnet «Landseer» til hans ære.

Etter hvert førte avl på fastlandet i Europa til en litt annen type hund enn Newfoundland, som fortsatte å utvikle seg i Storbritannia og Nord‑Amerika. I enkelte europeiske land, særlig i Sentral‑ og Nord‑Europa, foretrakk oppdrettere en høyere, noe lettere, svært smidig svart‑hvit hund som utmerket seg både i vannarbeid og som allsidig familiehund. Denne utviklede typen ble til slutt anerkjent som Landseer som en egen rase, med egen rasestandard og registrering, av flere kennelklubber og internasjonale organisasjoner.

I dag er Landseer anerkjent som en egen rase av diverse europeiske kennelklubber og internasjonale hundeorganisasjoner. I andre land, blant annet deler av den engelskspråklige verden, kan svart‑hvite hunder av denne typen fortsatt registreres som Newfoundland, noe som kan skape forvirring for potensielle eiere som leser om rasen. Uavhengig av registreringsdetaljene er Landseer fremdeles nært knyttet til vannredningsarbeid og det klassiske heroiske bildet som oppstod på 1800‑tallet.

Moderne Landseere brukes fortsatt i organisert vannredning i enkelte områder, der de deltar i strukturert trening og demonstrasjoner. Aktivitetene viser deres styrke i vannet, vilje til å trekke båter eller mennesker og naturlige tilbøyelighet til å gå mot vannet i stedet for vekk fra det. Synet av en kraftig Landseer som hopper ut i en innsjø for å hente en person eller gjenstand, er både imponerende og et levende ekko av rasens historiske oppgave.

Utover vannarbeid er Landseer i dag først og fremst familiehund og selskapshund, og sees av og til også i lydighet, terapiarbeid og andre hundesporter som passer en stor, stødig hund. Det rolige lynnet og den sosiale naturen gjør dem godt egnet til roller der en beroligende tilstedeværelse er viktig, som besøkshunder på sykehus eller i omsorgsboliger. I disse moderne oppgavene, som i fortiden, er det de samme egenskapene som kjennetegner rasen: mot under vanskelige forhold, hengivenhet overfor mennesker og en kombinasjon av styrke og mildhet som forklarer den varige appellen hos dem som kjenner rasen godt.

Å leve med rasen

Å dele livet med en Landseer er en rik og givende opplevelse, men det innebærer også stort ansvar og mange praktiske hensyn i hverdagen. Alle som vurderer rasen bør ta en ærlig gjennomgang av egen livsstil, boforhold og økonomi før de bestemmer seg.

Først og fremst betyr plass mye. Landseer er store, fysisk imponerende hunder. De trenger rom til å bevege seg uten å stadig støte borti møbler eller mennesker. Enebolig eller rekkehus med hage, eller lett tilgang til sikre uteområder, er sterkt å foretrekke. En Landseer kan tilpasse seg livet i by dersom den får tilstrekkelig mosjon og mental stimuli, men en trang leilighet høyt oppe med mange trapper er sjelden ideelt for en så stor og tung hund. Glatte gulv kan også være en utfordring – sklisikre underlag er en fordel for en tung rase som lett mister fotfestet.

Tidsbruk og daglig stell er betydelig. I tillegg til turer og trening må du regne med pelsstell flere ganger i uken, støvsuging av hår, tørking av sikle‑ og vannflekker og generelle tilpasninger i hjemmet. Mange eiere har ekstra håndklær ved dørene for å tørke våte labber og gjørmete pels etter tur. En stor, behagelig hundeseng – gjerne flere i ulike rom – gir Landseeren et ordentlig hvilested. På grunn av størrelsen blir både senger og annet utstyr som bur og bilseler dyrere enn tilsvarende til en liten hund.

Økonomisk bør fremtidige eiere beregne høyere kostnader enn for en mindre rase. En gigantisk hund spiser mer, trenger større doser medisiner, kraftigere bur, solid bånd og mer robuste leker. Årlige kostnader varierer fra land til land og etter livsstil, men du bør regne med:

• Høykvalitetsfôr tilpasset gigantiske raser, som kan være en betydelig månedlig utgift
• Regelmessig veterinærbehandling med vaksiner, flått‑ og loppeforebygging, og eventuelt forsikring som ofte er dyrere for store hunder
• Av og til profesjonell grooming hvis du ikke vil ta alt pelsstell selv
• Jevnlig utskifting av store senger, bånd og leker etter hvert som de slites

Omgivelsene spiller også en rolle. Landseer tåler som regel kulde godt takket være den tykke pelsen, men kan ha det tungt i varmt og fuktig klima. Eiere i varme strøk må være spesielt påpasselige med heteslag. Dette innebærer skygge, rikelig tilgang til friskt vann og turer på kjøligere tidspunkt tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Aircondition eller i det minste et godt ventilert, kjølig rom er en stor fordel under hetebølger.

Reise og transport må planlegges. En fullvoksen Landseer får ofte dårlig plass i en liten bil, særlig hvis du også har barn eller bagasje. En stor stasjonsvogn, SUV eller varebil med sikkert bur eller grind er ofte nødvendig for å transportere hunden trygt. Å lære Landseeren å gå rolig inn og ut av bilen og slappe av under kjøreturer gjør både veterinærbesøk, kurs og ferier mye enklere.

Emosjonelt trives Landseer best når de får være en del av familielivet. De liker dårlig å bli lukket vekk fra folk over lange perioder hver dag. Hvis alle i husholdningen jobber fullt utenfor hjemmet, blir løsninger som hundelufter, daghundepass eller fleksible arbeidstider viktige. En kjedelig og ensom kjempehund kan bli destruktiv eller nedstemt. På den positive siden utvikler Landseer, når den inkluderes i hverdagen, ofte en nydelig, rolig tilstedeværelse – en stille følgesvenn som følger med på det du gjør.

Nyttig utstyr når du lever med en Landseer inkluderer:

• Solid sele eller bredt halsbånd og robust bånd til tur
• Sklisikre matter eller tepper på glatte gulv
• Eventuelt hevet fôringsstativ etter anbefaling fra veterinær, slik at hunden slipper å bøye seg for mye
• Store, rustfrie stålskåler til mat og vann, enkle å holde rene og slitesterke
• God børste, metallkam og underullsrake til pelsstell
• Bilrampe hvis hunden får problemer med å hoppe inn og ut av bilen når den blir eldre

Til slutt bør potensielle eiere tenke over den følelsesmessige siden ved å ha en gigantisk rase med kortere gjennomsnittlig levetid enn små og mellomstore hunder. Landseer blir ofte dypt elskede familiemedlemmer, og avskjeden etter 8–10 år kan være tung. For mange veier årene med fellesskap, glede og stille vennskap mer enn opp for dette, men det er noe man bør ha tenkt gjennom.

Å leve med Landseer betyr å leve med størrelse, tilstedeværelse og ansvar – men også med en hund som gir enestående lojalitet, mildhet og varme. Har du tid, plass og vilje til å dekke behovene deres, kan en Landseer bli en av de mest minneverdige følgesvennene du noen gang vil ha.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er Landseer en egen rase, eller bare en fargevariant av newfoundlenderen?

I noen europeiske land blir Landseer anerkjent som en egen rase med sin egen standard, mens den i andre land regnes som en svart og hvit variant av Newfoundland. Landseer-typen er vanligvis høyere på beina, litt lettere i bygning, og har et karakteristisk svart‑hvitt mønster i stedet for ensfargede varianter. Fremtidige eiere bør undersøke hvordan deres nasjonale kennelklubb klassifiserer hunden, særlig hvis de planlegger å stille ut eller avle.

Hva slags gemytt har en Landseer vanligvis overfor familie og barn?

Dette er som regel en svært mild, tålmodig og menneskeorientert gigant. De pleier å være kjærlige med familien sin og kan være utmerkede med barn når de er godt sosialisert og under tilsyn. På grunn av størrelsen og styrken er det viktig at voksne lærer både hunden og barna hvordan de skal omgås på en trygg måte, spesielt i ungdomstiden når hunden kan være livlig og voldsom.

Hvor mye mosjon trenger en Landseer, og hvilke aktiviteter passer best for denne rasen?

Daglig moderat mosjon er viktig, vanligvis 45 til 90 minutter fordelt utover dagen for en voksen. De liker rolige turer, svømming, trekkarbeid og andre skånsomme aktiviteter heller enn hard løping eller hopping. Fordi de er en gigantisk, hurtigvoksende rase, bør valper unngå hard trening og trapper for å skåne leddene.

Er Landseer gode svømmere, og trenger de tilgang til vann for å trives?

De er naturlige vannhunder med sterk svømmeevne og en lang tradisjon innen vannredning. Mange individer elsker å svømme og jobbe i vann, men de er ikke avhengige av daglig tilgang til innsjø eller sjø for å trives. Jevnlig mental stimulering og tid utendørs er viktigere, mens svømming er et flott ekstra pluss når det kan gjøres trygt.

Hvilke vanlige helseproblemer hos landseer bør eiere være oppmerksomme på?

Som mange andre gigantiske raser er de utsatt for hofte- og albuedysplasi, korsbåndsskader samt oppblåst mage og magedreining (bloat/ventrikkeltorsjon). Hjertesykdom, spesielt subaortastenose, og enkelte ortopediske problemer og øyesykdommer kan også forekomme. Ved å velge oppdrettere som undersøker hofter, albuer og hjerte, og ved å holde fornuftig kontroll på vekt og aktivitetsnivå, kan man redusere noen av risikoene, men ikke fjerne dem helt.

Hvor mye pelsstell og røyting kan jeg forvente med en Landseer?

De har en tykk, vannavstøtende dobbelt pels som røyter hele året, med ekstra kraftig røyting i sesong. Ukentlig børsting er som regel et minimum for å fjerne løshår og unngå floker, og i røyteperioder trengs det oftere stell. Eiere må også regne med sikling på møbler og litt “hundelukt” hvis pelsen ikke tørkes skikkelig etter bading.

Kan en Landseer trives i leilighet eller et lite hus?

Størrelsen alene gjør denne rasen krevende i veldig små boliger, særlig i bygg med mange trapper eller begrenset tilgang til uteområder. En rolig, veltrent voksen hund kan klare seg i en romslig leilighet med heis og pålitelig daglig mosjon utendørs. De fleste trives likevel best i hjem med enkel tilgang til hage eller uteareal og nok plass til å bevege seg og ligge komfortabelt.

Hvor lett er det å trene en Landseer, og hva er deres typiske arbeidsstil?

De er intelligente og som regel ivrige etter å gjøre eieren til lags, men også ettertenksomme og til en viss grad selvstendige. Mange responderer godt på rolig, konsekvent trening som bruker belønning og klare grenser fremfor harde metoder. Arbeidsstilen deres er jevn og pålitelig heller enn høyintensiv, noe som passer bedre til vannredning og familieliv enn til veldig krevende hundesport.

Når er en Landseer ferdig utvokst, og hvor stor blir den vanligvis?

Veksten i høyden avtar rundt 12–18 måneders alder, men de fortsetter å “fylle ut” til de er omtrent 2,5–3 år gamle. Voksne hanner er ofte svært store og imponerende, med tispene noe mindre, men begge kjønn regnes klart som en gigantisk rase. Eiere må være forberedt på kostnader og praktiske utfordringer ved å ha en hund som kan veie betydelig mer enn mange vanlige store raser.

Er en Landseer et godt valg for en førstegangseier?

En rolig og veloppdragen hund kan fungere fint for en engasjert førstegangs­eier, men størrelse og styrke krever virkelig innsats. Nye eiere må være forberedt på tidlig sosialisering, konsekvent trening, betydelige fôr- og veterinærutgifter, samt å håndtere sikling og røyting. De som er usikre på om de klarer å håndtere en gigantisk rase, bør kanskje først skaffe seg erfaring med en mindre og mindre krevende hund.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Dansk Kennel Klub (DKK)
• Norsk Kennel Klub (NKK)