Engelsk mastiff

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• En av de tyngste hunderasene i verden, der enkelte hannhunder kan veie like mye som et voksent menneske
• Rolig og verdig vokter som helst skremmer bort inntrengere med sin tilstedeværelse fremfor med aggressivitet
• Dypt hengiven familiehund som ofte knytter et spesielt sterkt bånd til én eller to personer
• Overraskende lave aktivitetsbehov i forhold til størrelsen, men trenger plass, struktur og mental stimulering
• Sensitiv, sent utviklet rase som trenger mild, konsekvent trening og nøye oppfølging gjennom vekstperioden

Utseende og pels

Engelsk mastiff er en virkelig imponerende hund, ikke bare i høyden, men også i helhetlig kraft og tyngde. Dette er en gigantisk, kraftig bygget rase med bredt hode, massiv benstamme og dyp, bred brystkasse. Når du møter en voksen Engelsk mastiff, forstår du umiddelbart hvorfor rasen har så lang historie som vokter. Hunden skal se kraftfull ut, men samtidig være velbalansert og harmonisk, uten å virke klossete eller overdrevet.

Voksne hannhunder er som regel rundt 70–80 centimeter høye ved manken, noen enda høyere, mens tispene er litt mindre og lettere. Vekten varierer mye, men det er ikke uvanlig at hannhunder når 80–100 kilo eller mer. Til tross for denne enorme vekten skal en god Engelsk mastiff ikke bare være «masse». Kroppen skal være rektangulær, med sterk, rett rygg, godt muskulert bakpart og bein som er kraftige, men ikke korte. I bevegelse skal hunden ha et fast, fritt steg, uten å svaie eller vagge.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er bredt og kvadratisk sett forfra, med kort snuteparti og tydelig stopp. Når hunden er oppmerksom, danner det seg karakteristiske rynker i pannen, kombinert med et alvorlig, ettertenksomt uttrykk. Øynene er middels store og mørke, med et rolig, årvåkent blikk. Ørene er små i forhold til hodet, høyt ansatte og hengende tett inntil kinnene, noe som fremhever skallebredden.

Pelsen er kort, tett og glattliggende, med en kraftig underull som beskytter mot vær og vind. Den er verken lang eller fluffy. Rundt nakke og skuldre kan pelsen kjennes litt tykkere og danne et svakt kragepreg. Godkjente pelsfarger er:

• Fawn, fra lys krem til mørkere aprikosnyanser
• Aprikos, noen ganger med varmere rødtoner
• Tigret, der mørke striper ligger over en fawn- eller aprikosfarget bunn

Uansett farge har rasen en karakteristisk sort maske som dekker snuten og som oftest også skyggelegger ørene. Den sorte masken forsterker det alvorlige uttrykket mange opplever som så iøynefallende.

Pelsstellet er i utgangspunktet enkelt, men størrelsen gjør at det likevel tar tid. En ukentlig børsting med gummihanske eller en myk børste fjerner løs pels og stimulerer huden. I røyteperiodene vår og høst kan det være nødvendig å børste oftere for å hindre at hårene tar overhånd i huset. Mange eiere opplever at en kjapp, daglig børsting i de tyngste røyteperiodene er lettere enn å håndtere store mengder løs pels i etterkant.

Bading trenger ikke å skje ofte. En gang hver andre–tredje måned, eller når hunden blir skitten eller begynner å lukte, er som regel nok. Bruk en mild hundesjampo, skyll grundig og tørk godt, særlig i hudfolder rundt ansikt og hals. Jevnlig kontroll av ører, øyne og mellom tærne er viktig, fordi den tunge kroppen og løse huden kan skjule små irritasjoner som ville vært mer synlige på en lettere rase.

Spesielt fokus bør rettes mot sikling. Mange Engelsk mastiff sikler i større eller mindre grad, spesielt etter å ha drukket eller når de blir opphisset. Et eget håndkle ved vannskålene og forsiktig tørking av munnvikene kan forebygge hudirritasjon rundt lepper og hake. Klørne bør klippes jevnlig – den tunge kroppen er helt avhengig av sterke, sunne føtter. Noen mastiffer er sensible når det gjelder håndtering av labbene, så start kloklipp tidlig i valpealderen, med rolig stemning og rikelig med ros og belønning.

Selv om Engelsk mastiff har lettstelt pels sammenlignet med mange andre raser, gjør størrelsen, hudfoldene og den tunge kroppen at stellet bør være rolig og godt organisert. Mange velger en hevet, sklisikker plattform eller en solid matte på gulvet for å gjøre børsting tryggere og mer komfortabel. Pelsstell kan bli et rolig, hyggelig samvær, noe som er svært verdifullt for en så stor og sensitiv vokterrase.

Temperament og personlighet

Engelsk mastiff har en personlighet som matcher størrelsen. Den beskrives ofte som verdig, rolig og dypt lojal. Mange eiere forteller at hunden oppfører seg som en «mild kjempe» hjemme, beveger seg langsomt, observerer alt og har full oversikt over hvor familien befinner seg. Dette er ikke en hektisk eller nervøs rase. Du vil som oftest få en hund som helst ligger i nærheten av føttene dine, stille observerende, men som raskt reiser seg dersom noe uvanlig fanger oppmerksomheten.

I sitt innerste vesen er Engelsk mastiff en vokter. Rasen ble historisk brukt til å beskytte hjem, eiendom og mennesker, og den har en medfødt følelse for territorium og ansvar. I et moderne familiehjem viser dette seg gjerne som en hund som er svært kjærlig med sine egne, men reservert overfor fremmede. En godt sosialisert Engelsk mastiff er som regel høflig snarere enn utadvendt. Den vil ofte stille seg mellom eier og en ny person, observere og vurdere, og så gradvis slappe av når den forstår at alt er trygt.

Overfor familien kan Engelsk mastiff være overraskende myk og hengiven. Mange liker å lene seg forsiktig inntil yndlingspersonen, sove på føttene deres eller følge dem fra rom til rom. Denne nærheten gjør at rasen kan være utsatt for separasjonsproblemer dersom den aldri lærer å være alene på en rolig og strukturert måte. De er vanligvis ikke bjeffete uten grunn, men en mastiff som er utrygg eller ofte overlatt til seg selv kan begynne å bjeffe eller ule som uttrykk for stress.

Overfor barn er en godt avlet og godt oppdratt Engelsk mastiff som regel tålmodig og overbærende. Den stabile naturen og det sterke båndet til familien kan gjøre den til en utmerket følgesvenn for barn som behandler den med respekt. Samtidig gjør størrelsen tett oppsyn helt nødvendig. En leken valp kan lett velte et lite barn, og en voksen hund kan uforvarende dytte noen over ende bare ved å snu seg i et trangt rom. Det er avgjørende å lære både hund og barn å omgås respektfullt. Ingen klatring, draing eller voldsom lek bør tillates, og hunden skal alltid ha et stille sted å trekke seg tilbake til når den trenger en pause.

I møte med andre dyr er Engelsk mastiff ofte rolig og kan leve fredelig sammen med andre hunder og til og med katter, særlig hvis de vokser opp sammen. Noen individer, spesielt hannhunder, kan være reserverte eller dominante overfor ukjente, store hannhunder. Kontrollert sosialisering fra tidlig alder hjelper den unge mastiffen å utvikle gode manerer og tydelig kroppsspråk. Fordi rasen har vokterbakgrunn, kan den være beskyttende på eget territorium, så introduksjoner bør styres nøye, og man bør unngå frislipp av fremmede hunder inn i hage eller hus.

Vanlige utfordringer med temperament skyldes ofte misforståelser om hva rasen er. Dette er sensitive hunder som ikke tåler hard behandling eller kjeft. De kan dessuten være sta eller trege til å reagere hvis de ikke ser noen grunn til å adlyde. Mange eiere beskriver en stille intelligens som spør: «Hvorfor skal jeg det?» før hunden velger å gjøre som den blir bedt om. Kombinert med sen mental og fysisk modning, ofte rundt treårsalderen, gjør dette tålmodighet og konsekvens helt avgjørende.

En annen utfordring er frykt hos dårlig sosialiserte eller dårlig avlede mastiffer. En nervøs kjempe er et alvorlig problem. Ansvarlige oppdrettere jobber for å avle stabile, trygge hunder, men nye eiere må likevel legge ned mye tid i myk, positiv sosialisering. Målet er en Engelsk mastiff som rolig kan være med eier i ulike miljøer, holde seg avspent i nærvær av fremmede mennesker og stole på eierens veiledning i stedet for å ta egne, defensive avgjørelser.

Når den er riktig oppdratt, er Engelsk mastiff en dypt givende følgesvenn. Den gir en følelse av stille trygghet i hjemmet, kombinert med en overraskende kjærlig og innimellom klovnaktig side som kommer frem når den er helt avslappet. Å leve med en Engelsk mastiff betyr ofte å dele hverdagen med en stor, litt siklete venn som tar din sikkerhet svært alvorlig – og sofaen din som sin selvfølgelige rett.

Trening og mosjon

Trening av Engelsk mastiff er en helt særegen opplevelse. Dette er en intelligent, følsom og svært sterk hund som trenger tydelig ledelse, men aldri hardhendt behandling. Nøkkelen er å kombinere rolig, trygg håndtering med positiv forsterkning. Godbiter, mild ros og avslappet stemning virker som regel langt bedre enn høye kommandoer eller fysiske korrigeringer. En mastiff husker urettferdig behandling lenge og kan lett «stenge av» hvis den føler seg presset.

Valpetrening bør starte fra det øyeblikket hunden kommer hjem. I begynnelsen er det viktig å fokusere på praktiske ferdigheter fremfor triks. Nyttige tidlige øvelser inkluderer:

• Å gå pent i bånd uten å dra
• Å komme på innkalling, også med moderate forstyrrelser
• Å vente rolig før den går gjennom dører eller ut av bilen
• Å akseptere håndtering av poter, ører og munn for pelsstell og veterinærbesøk

Korte, hyppige økter fungerer best. Mastiffvalper har begrenset konsentrasjon og kan bli lei eller sta hvis øktene blir for lange. Fem–ti minutter med fokusert arbeid flere ganger om dagen gir som regel bedre resultater enn én lang økt. Avslutt alltid med mestring, selv om det bare er en fin «sitt» eller et godt «se på meg».

Sosialisering er like viktig som lydighet. La den unge mastiffen møte et bredt spekter av mennesker, underlag og miljøer på en kontrollert måte. Rolige byturer, besøk på utekaféer, møter med vennlige, stabile hunder og avslappede bilturer bygger en trygg og tilpasningsdyktig voksenhund. Unngå å overvelde valpen med høyrøstede, kaotiske steder eller store grupper med røffe hunder. Kvaliteten på opplevelsene er viktigere enn mengden.

På grunn av størrelsen og den tunge kroppen må fysisk aktivitet planlegges nøye de første 18–24 månedene. Ledd og knokler er fortsatt under utvikling, og for mye belastning kan gi problemer senere. For valper gjelder:

• Hold turene korte og hyppige, gjerne på mykt underlag
• Unngå lange løpeturer, hopping fra høyder og intens ballkasting
• Bruk trapper med måte, spesielt når valpen er sliten

Voksne Engelsk mastiff har som regel moderate mosjonsbehov. De trenger verken maratonløp eller hyperaktiv lek. I stedet har de nytte av jevn, forutsigbar aktivitet som holder dem i form og mentalt fornøyde. To–tre daglige turer kombinert med litt fri tid i en sikker hage er ofte nok for de fleste voksne. Mange liker:

• Rolige, målrettede turer i et behagelig tempo
• Nesearbeid, som å lete etter gjemte godbiter eller leker i hagen
• Lett trekkarbeid eller vognkjøring når hunden er helt utvokst og godkjent av veterinær
• Skånsomme aktiviteter som svømming, der det er trygt og tilgjengelig

Mental stimulering er like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, enkel lydighetstrening og små problemløsningsoppgaver forebygger kjedsomhet. En mastiff som har noe å bruke hodet på, er mindre tilbøyelig til å utvikle uvaner som ødeleggende tygging eller plagsom bjeffing.

Noen Engelsk mastiff kan delta i moderne hundesporter som lydighet, rallylydighet eller spor, så lenge treningen tilpasses størrelse og temperament. Høyintensive grener som innebærer mye hopping eller raske retningsforandringer anbefales som regel ikke, spesielt ikke for tunge hannhunder.

En viktig del av treningen er selvkontroll. Impulskontroll fra tidlig alder gjør hverdagen både tryggere og mer behagelig. Enkle øvelser som å «vente» før maten, gå rolig forbi andre hunder og hilse pent på besøkende lærer hunden hva som forventes i sosiale situasjoner.

Fordi Engelsk mastiff er stor, sterk og naturlig beskyttende, er ansvarlig håndtering helt nødvendig. En dårlig oppdratt mastiff kan være vanskelig eller til og med farlig å håndtere, særlig hvis den utvikler territorielle eller overbeskyttende tendenser. Å investere tid i valpekurs, videre trening og eventuelt profesjonell veiledning er blant de beste gavene du kan gi både hunden din og omgivelsene.

Med tålmodighet, respekt og konsekvens blir treningen av Engelsk mastiff et nært samarbeid. Mange eiere opplever at hunden «leser» dem og tilpasser oppførselen etter stemningen i hjemmet. Ved å dyrke denne kontakten gjennom vennlig lederskap og felles aktiviteter, får du en trygg vokter som kan bevege seg rolig gjennom verden ved din side.

Helse

Som alle gigantiske raser har Engelsk mastiff særlige helseutfordringer som potensielle eiere bør kjenne til før de skaffer seg hund. Den store størrelsen og relativt smale avlsgrunnlaget i flere land gjør helseundersøkelser og ansvarlig avl svært viktig.

En av de mest kjente problemene er leddsykdommer, særlig hofteleddsdysplasi og albuedysplasi. Dette er tilstander der leddene utvikles unormalt, noe som kan føre til smerte, halthet og artrose. Seriøse oppdrettere røntger og offisielt avleser både hofter og albuer på avlsdyrene, og deler gjerne resultatene med valpekjøpere. Selv med gode gener er det avgjørende med fornuftig vekt, fôr og mosjon under oppveksten for å redusere belastningen på de voksende leddene.

En annen viktig risiko er magedreining (GDV, «bloat»). Dette er en livstruende tilstand der magen fylles med gass og kan vri seg. Store, dype brystkasser som hos Engelsk mastiff gir økt risiko. Tilstanden kan ikke forebygges fullstendig, men eier kan redusere risikoen ved å:

• Gi flere mindre måltider i stedet for ett stort
• Unngå hard fysisk aktivitet rett før og etter fôring
• Sørge for ro rundt måltidene, uten stress og konkurranse

Mange veterinærer anbefaler også å vurdere forebyggende gastropexi, et inngrep der magen festes til bukveggen for å redusere risikoen for vridning. Dette gjøres ofte samtidig med kastrering/sterilisering, men tidspunkt og egnethet må alltid vurderes individuelt sammen med veterinær.

Hjertesykdom forekommer også i rasen, blant annet kardiomyopati og enkelte klaffelidelser. Ansvarlige oppdrettere kan undersøke avlsdyrene med hjertelytting og eventuelt ultralyd (ekko). Moderne diagnostikk gjør det mulig å oppdage problemer tidligere, noe som kan forbedre behandling og livskvalitet.

På grunn av den tunge kroppen og det relativt korte snutepartiet kan enkelte Engelsk mastiff få pusteproblemer i varme eller høy luftfuktighet. De er som regel ikke like ekstreme som enkelte kortsnutede raser, men tåler varme dårlig. Heteslag kan utvikle seg raskt, så hunden må alltid ha tilgang til skygge, friskt vann og svale innemiljøer i varmt vær. Anstrengende aktivitet i høy temperatur skal unngås strengt.

Hudproblemer og allergier kan også forekomme. Hudfoldene rundt ansikt og lepper bør kontrolleres og rengjøres jevnlig for å forebygge infeksjoner. Noen individer er mer utsatt for «hot spots» eller irritasjon, særlig hvis fukt blir stående igjen i foldene etter drikking eller bading. Et fôr av høy kvalitet som passer den enkelte hunden, kombinert med parasittkontroll og regelmessig pelsstell, bidrar til sunn hud og pels.

Forventet levealder hos Engelsk mastiff er gjerne kortere enn hos mindre raser. Mange blir mellom 7 og 10 år, selv om noen blir eldre med god omsorg og litt flaks. Eiere bør være forberedt på at gigantiske raser ofte eldes raskere. Nøye vektkontroll, tilpasset mosjon, rutinemessige veterinærkontroller og rask oppfølging ved endringer i bevegelighet, appetitt eller atferd kan bidra til å forlenge både livslengde og livskvalitet.

Vanlige anbefalte helseundersøkelser for avlsdyr inkluderer typisk:

• Hofte- og albuerøntgen med offisiell avlesning
• Hjertestatus, helst inkludert ultralyd hos spesialist
• Øyelysning, avhengig av retningslinjer fra lokale raseklubber

I noen land tester oppdrettere også for bestemte arvelige sykdommer som er kjent i enkelte linjer. Som valpekjøper bør du føle deg trygg på å stille spørsmål om hvordan oppdretteren velger avlsdyr og hvilke helsemessige garantier som gis.

Daglig helsestell av Engelsk mastiff handler mye om små, men viktige rutiner. Å holde hunden slank og sterk er noe av det viktigste du kan gjøre for å beskytte ledd og rygg. Nøyaktig oppmåling av fôrmengde, begrensning av kaloririke godbiter og bruk av fôr tilpasset store/gigantiske raser gir jevn vekst og riktig voksenvekt. Regelmessig, skånsom mosjon opprettholder muskulaturen, som igjen støtter ledd og ryggsøyle.

Å leve med Engelsk mastiff innebærer å bli godt kjent med hundens normale pustemønster, holdning og bevegelser. Enhver plutselig endring, som uvillighet til å reise seg, kraftig pesing i hvile eller ubehag fra buken, bør tas på alvor og vurderes av veterinær. Tidlig innsats kan være avgjørende, særlig ved tilstander som magedreining eller hjerteproblemer.

Til syvende og sist avhenger rasens helse av engasjerte oppdrettere og informerte eiere. Ved å velge valp fra nøye planlagte kull, leve fornuftig med hunden og bygge et godt samarbeid med en kunnskapsrik veterinær, øker du sjansen betydelig for mange gode år sammen med en sunn, tilfreds vokter ved din side.

Historie og opprinnelse

Engelsk mastiff er en av verdens eldste gjenkjennelige hundetyper, og rasens historie er nært knyttet til Storbritannia. Henvisninger til store, kraftige hunder som ligner mastiffer finnes i gamle skrifter og kunst, ofte avbildet som beskyttere, jegere eller krigshunder ved menneskers side. Selv om det er vanskelig å trekke en helt direkte linje fra disse eldgamle hundene til dagens rase, gir de et bilde av rollen massive vokterhunder har spilt i menneskets historie gjennom tusenvis av år.

I Storbritannia var mastifftypene kjent for sin størrelse, sitt mot og sin lojalitet. Historiske kilder beskriver dem som hunder som voktet gods og gårder, fulgte soldater og sto ved eierens side i både krig og fred. Noen ble brukt til jakt på stort vilt, men kanskje viktigst var de levende avskrekkingsmidler mot inntrengere og ville dyr. Bare tilstedeværelsen deres var ofte nok til å få folk til å tenke seg om to ganger før de nærmet seg en eiendom ubedt.

Gjennom århundrene endret mastiffens rolle seg i takt med samfunnsutviklingen. Etter hvert som krigføring og jaktformer forandret seg, ble behovet for enorme hunder i disse funksjonene mindre. Likevel satte godseiere og bønder fortsatt pris på dem som voktere av hjem, husdyr og eiendom. Grunnlaget for den moderne Engelsk mastiff ble lagt av mennesker som verdsatte rasens rolige styrke, pålitelighet og sterke tilknytning til territorium og familie.

På 1800-tallet, da systematisk hundeavl og hundeutstillinger begynte å ta form, fikk Engelsk mastiff et mer standardisert preg. Raseentusiaster arbeidet for å bevare og foredle typen, med vekt på det massive hodet, den kraftige kroppen og det jevne temperamentet som hadde gjort hundene så verdsatt i generasjoner. Kilder fra denne tiden viser at bestemte linjer og kenneler begynte å forme det vi i dag gjenkjenner som den moderne Engelsk mastiff.

De to verdenskrigene var ødeleggende for mange hunderaser, og Engelsk mastiff var intet unntak. Matmangel og generell nød gjorde det krevende å holde så store hunder, og antallet sank dramatisk. På et tidspunkt var rasen nesten utryddet i hjemlandet. Engasjerte oppdrettere, med hjelp fra mastiffer i andre land, bygget rasen opp igjen etter krigene, med fokus på å bevare type og gemytt samtidig som man utvidet den genetiske basen.

I dag er Engelsk mastiff først og fremst en familiehund og vokter, ikke en gårds- eller krigshund. I mange familier spiller den rollen som rolig hus- og hagehund, fornøyd med å være i nærheten av sine mennesker og patruljere hjem og hage med stille oppmerksomhet. Noen brukes fortsatt som eiendomsvoktere, der den imponerende størrelsen og det stabile vesenet fungerer som en kraftig visuell avskrekking. Ansvarlige eiere og oppdrettere legger imidlertid stor vekt på stabile, forutsigbare temperamenter som passer et moderne samfunn.

Raseklubber og entusiaster over hele verden jobber for å fremme Engelsk mastiff som en historisk og viktig rase, med fokus på å bevare de tradisjonelle egenskapene. De søker en balanse mellom størrelse og sunnhet, mellom vokterinstinkt og sosial stabilitet. På utstilling presenteres Engelsk mastiff som en edel, verdig rase – kraftfull, men rolig – som representerer århundrer med samarbeid mellom mennesker og enorme voktere.

For mange ligger noe av rasens tiltrekningskraft i denne dype historiske forankringen. Når du lever med en Engelsk mastiff, har du ikke bare en stor hund. Du blir også del av en lang historie med årvåkne følgesvenner som har delt ildsteder, voktet hjem og stått stille og trofast ved eierens side i urolige tider. I vår tid handler vokterrollen kanskje mer om å passe sofaen og holde et øye med barna i hagen, men selve kjernen i rasen er fortsatt den lojale, standhaftige beskytteren.

Å leve med rasen

Å leve med Engelsk mastiff er både et privilegium og et stort ansvar. Dette er ikke en rase som passer inn i alle livsstiler. Størrelse, styrke, helsemessige behov og temperament gjør at potensielle eiere må tenke nøye gjennom valget. For riktig hjem kan Engelsk mastiff derimot være en svært givende følgesvenn som bringer ro, trygghet og dyp hengivenhet.

Plass er en av de første praktiske vurderingene. En Engelsk mastiff kan teknisk sett bo i leilighet eller et mindre hus, men den må ha nok rom til å bevege seg komfortabelt, legge seg ned uten å sperre alle passasjer og strekke seg ut uten å stadig dulte borti møbler. En godt inngjerdet hage der hunden kan tusle rundt, slappe av og følge med på omgivelsene, er ideelt. Gjerdet bør være høyt og solid – ikke fordi mastiffen er en hopper, men fordi en så tung hund lett kan presse seg gjennom svake konstruksjoner eller dytte opp lette grinder.

Hverdagen med Engelsk mastiff dreier seg mye om rutiner og rolig, bevisst håndtering. Du vil trenge:

• En stor, støttende seng eller flere liggeplasser rundt i hjemmet
• Ekstra solide bånd, halsbånd eller seler tilpasset gigantiske raser
• Kraftige mat- og vannskåler som ikke lett veltes
• Et eget lager med håndklær til sikling, vått vær og gjørmete dager

Å dele hus med en så stor hund påvirker også dagligdagse vaner. Dører bør ikke stå på gløtt – mastiffen kan kile seg fast eller svinge døren med kroppsvekten. Barn må lære å ikke la leker ligge på trapper eller i trange ganger der hunden går; fallfare er alvorlig både for barn og hund. Noen eiere velger å møblere om for å lage bredere «ganger», noe som spesielt hjelper eldre mastiffer.

Økonomisk er Engelsk mastiff betydelig mer kostbar å holde enn en mindre rase. Fôrkostnadene er store, særlig hvis du velger høyverdig fôr tilpasset store/gigantiske raser – noe som klart anbefales. Veterinærutgifter kan også være høyere, siden medisiner og anestesi ofte doseres etter vekt. Rutinekostnader som parasittbehandling, vaksiner og forsikring ligger som regel i øvre prissjikt.

I tillegg til de forutsigbare utgiftene må du være forberedt på plutselige veterinærkostnader, for eksempel ved magedreining eller leddkirurgi. En god forsikring og en nødfond gir trygghet. Senger, bur (om brukt) og utstyr må være ekstra solid og ofte i spesialstørrelser. Selv en enkel ting som en bilrampe eller beskyttelse til bagasjerommet kan bli viktig hvis du ofte reiser med hunden.

Tidsbruk er en annen kritisk faktor. Engelsk mastiff trenger ikke timeslange løpeturer, men den trenger konsekvent samvær og struktur. Dette er ikke en hund som trives med å være alene hjemme hele lange arbeidsdager, fem dager i uken. Voksne mastiffer kan lære å takle moderate perioder alene, men de passer best i hjem der noen er til stede mesteparten av tiden eller har fleksible arbeidstider. De knytter seg sterkt til menneskene sine og er ofte aller lykkeligst når de bare kan være i samme rom.

For nye eiere kan det være nyttig å se for seg dagliglivet:

Morgenen kan bestå av en rolig tur, frokost fordelt i nøye oppmålte porsjoner og en lengre hvile. Utover dagen blir det korte lekeøkter, små treningsstunder eller stille tid i hagen. Kveldene byr på en ny rusletur, kanskje litt pelsstell, og så en snorkende kjempe et par meter unna mens du ser på TV. Hvis en slik livsrytme med fokus på ro, samvær og forutsigbarhet fremfor fart og konstant aktivitet tiltaler deg, kan Engelsk mastiff være et godt valg.

Fremtidige eiere bør også tenke på besøk hos venner og familie, ferier og transport. Ikke alle biler kan frakte en fullvoksen Engelsk mastiff på en trygg og behagelig måte. Hoteller, feriehus og andre «hundevennlige» overnattingssteder kan ha størrelsesbegrensninger. Venner som gjerne tar imot en liten hund, kan vegre seg for en gigant. Kenneler og dyrepassere må ha egnede fasiliteter og erfaring med store voktertyper.

Følelsesmessig innebærer det å leve med Engelsk mastiff at du må romme en hund som modnes sent og ofte er valpeaktig lenge etter at den ser voksen ut. Ungdomstiden kan være krevende, med en kombinasjon av stor fysisk kraft, nysgjerrighet og en tendens til å teste grenser. Tålmodighet, humor og vilje til langvarig trening og sosialisering er helt nødvendig. Mange eiere opplever at rundt treårsalderen faller brikkene på plass, og hunden blir den rolige, verdige mastiffen de så for seg – men de første årene krever en reell innsats.

Til slutt bør potensielle eiere vurdere ærlig sin egen fysiske kapasitet til å håndtere så stor hund. Å gå tur med en mastiff som plutselig kaster seg frem, kan være krevende for hvem som helst – og spesielt for barn, eldre eller personer med nedsatt styrke eller balanse. Trening hjelper mye, men uforutsette situasjoner kan alltid oppstå. Et støtteapparat av familie eller venner som kan hjelpe ved behov, for eksempel ved veterinærbesøk eller tunge løft, kan være svært verdifullt.

I bytte mot denne store forpliktelsen gir Engelsk mastiff en sjelden kombinasjon av egenskaper. Den bringer stille styrke, urokkelig lojalitet og en beroligende tilstedeværelse som mange beskriver som nesten menneskelig i sin oppmerksomhet. Å leve med Engelsk mastiff er ikke som å ha et «vanlig kjæledyr». Det ligner mer på å dele hjemmet med en stor, årvåken venn som tar tryggheten og velværet ditt dypt på alvor, og som til gjengjeld ber om respekt, selskap og en fast plass ved din side.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er mastiffer gode familiehunder, og hvordan oppfører de seg sammen med barn?

De er som regel milde, rolige og svært hengivne til familien sin, inkludert barn, når de er godt avlet og riktig sosialisert. Den store størrelsen gjør at de lett kan komme til å velte små barn ved et uhell, så tilsyn og opplæring av både hund og barn i hvordan de skal samhandle trygt er viktig. De knytter sterke bånd til husstanden sin og er som oftest reserverte, heller enn lekne, overfor fremmede.

Hvor mye plass trenger en mastiff egentlig, og kan den bo i leilighet?

De er vanligvis rolige innendørs og kan bo i leilighet så lenge boligen er romslig, har heis eller lette trapper, og hunden får flere skikkelige turer hver dag. Trange områder, mange trapper og glatte gulv kan være belastende for leddene deres. Tilgang til et sikkert uteområde er ideelt, men daglig, strukturert mosjon og mental stimulering er viktigere enn å ha hage.

Hvor mye mosjon trenger en Mastiff, og egner de seg til løping eller fotturer?

De trenger daglige turer og lett lek, men de er ikke bygget for langdistanseløping eller hard fysisk trening. Lange løpeturer eller krevende fjellturer kan belaste leddene og hjertet, spesielt mens de fortsatt vokser. Kontrollert, moderat mosjon som unngår overoppheting er som regel det beste gjennom hele livet.

Hvilke helseproblemer er mest vanlige hos mastiffer?

De er utsatt for flere typiske storvokste raseproblemer, som hofte- og albuedysplasi, magedreining (bloat), hjertesykdommer som dilatert kardiomyopati, samt ulike ledd- og ligamentplager. Øyeproblemer og enkelte kreftformer forekommer også oftere enn hos mange mindre raser. Å kjøpe fra helsetestede linjer, holde hunden slank og samarbeide tett med en veterinær som har erfaring med gigantiske raser, bidrar til å redusere risikoen.

Hvor lenge lever mastiffer, og hva påvirker levealderen deres?

Gjennomsnittlig levealder er relativt kort, ofte rundt 7 til 10 år, noe som er typisk for gigantiske raser. Gener, kroppsvekt, leddhelse og hjertehelse spiller alle en stor rolle. Et nøye sammensatt kosthold, å unngå for rask vekst i valpealderen, jevnlige veterinærkontroller og å holde hunden i god kroppskondisjon kan hjelpe dem å nå den øvre delen av dette spekteret.

Sikler mastiffer mye, og hvordan håndterer eiere det vanligvis?

De fleste sikler en god del, særlig etter at de har drukket, spist eller når de blir oppspilte. Eiere har ofte absorberende kluter eller håndklær liggende på strategiske steder i hjemmet, for eksempel ved vannskåler og dører. Å tørke rundt munnen jevnlig og rengjøre hudfoldene bidrar til å redusere søl og forebygge irritasjon eller infeksjoner.

Hvor mye pelsstell trenger en mastiff, og røyter de mye?

De har en kort pels som er ganske lett å stelle, men de røyter moderat til mye, spesielt i perioder med pelsfelling. Ukentlig børsting, og hyppigere børsting i røyteperiodene, hjelper med å holde løse hår under kontroll. Regelmessig rensing av ører, klipping av klør og sjekk av hudfolder er også viktige deler av stellet.

Er mastiffer enkle å trene, og hvilken treningsmetode fungerer best?

De er intelligente og som regel ivrige etter å gjøre eieren til lags, men kan bruke lang tid på å bli voksne og være noe sta eller følsomme. Det er helt avgjørende med tidlig, konsekvent og rolig trening basert på belønning, kombinert med svært grundig sosialisering på grunn av størrelsen og deres naturlige vokterinstinkt. Strenge eller harde metoder har lett for å slå dem av eller skape stress, mens tålmodig og strukturert veiledning gir de beste resultatene.

Hva bør jeg vite om fôring av en Mastiff, spesielt som valp?

Valper av gigantiske raser må vokse sakte for å skåne de utviklende leddene. Derfor bør de få et fôr som er spesielt tilpasset store og gigantiske raser, med kontrollert kaloriinnhold og riktig balanse mellom kalsium og fosfor. Overfôring og for mye tilskudd kan øke risikoen for skjelett- og leddproblemer. Selv som voksne bør de holdes slanke, og maten bør deles opp i minst to måltider om dagen for å bidra til å redusere risikoen for magedreining.

Er en mastiff et godt valg for en førstegangseier?

Den rolige naturen deres kan virke tiltrekkende, men den enorme størrelsen, helseutfordringer og vokterinstinkter gjør dem krevende for noen førstegangs hundeeiere. Alle som vurderer en slik hund bør være forberedt på høye fôr- og veterinærutgifter, tydelig og konsekvent lederskap i treningen, og å måtte håndtere en svært stor hund i alle situasjoner. Et tett samarbeid med en erfaren oppdretter, trener eller mentor kan gjøre eierskapet mer håndterlig for en dedikert nybegynner.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Nordiska Kennel Unionen (Nordic Kennel Union)
• Société Centrale Canine (France)