Grand danois

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• En av de høyeste hunderasene i verden – noen Grand danois ruver lett over de fleste mennesker når de står på bakbeina
• Ofte kalt en «gentle giant» på grunn av sitt rolige gemytt, kjærlighet til mennesker og nære bånd til familien
• Opprinnelig utviklet som kraftig jakthund og eiendomsvokter, men er i dag først og fremst en hengiven familiehund
• Kort, lettstelt pels i iøynefallende farger som fawn, brindle, harlekin, sort, blå og mantle
• Trenger god plass, nøye fôring og konsekvent trening, men som regel mindre intensiv mosjon enn mange mindre brukshundraser

Utseende og pels

Grand danois er en hund det virkelig gjør inntrykk å møte i virkeligheten. Rasen er berømt for sin størrelse og edle silhuett – en kropp som kombinerer kraft med eleganse. En velbygget Grand danois har et langt, smalt hode med tydelig stopp, kraftig snuteparti og uttrykksfulle øyne som ofte gir et overraskende mykt og vennlig uttrykk. Ørene er vanligvis middels store og høyt ansatte. I land der ørekupering er forbudt eller har gått av moten, ser man naturlige, hengende ører som forsterker det milde uttrykket.

Når det gjelder høyde, ligger voksne hanner som regel rundt 80–86 centimeter i mankehøyde, og noen kan være noe høyere. Tisper er litt mindre og lettere, men fortsatt svært store hunder. Kroppen skal være litt lengre enn høy, med rett, sterk rygg, dyp brystkasse og godt oppknepet buklinje. Helhetsinntrykket skal være kraft og edelhet, ikke tyngde. En Grand danois skal bevege seg fritt og uanstrengt med et langt, bakkenært steg.

Pelsen hos Grand danois er kort, tett og ligger glatt inntil kroppen. Når hunden er frisk og godt stelt, har pelsen en blank glans. Selv om den er kort, er den ikke helt vedlikeholdsfri. Rasen godkjennes i flere iøynefallende farger og mønstre. De vanligste er:

• Fawn, vanligvis en varm, gyllen farge med sort maske
• Brindle, fawn grunnfarge med mørke striper
• Harlekin, hvit grunnfarge med uregelmessige sorte flekker
• Sort, dyp og glansfull
• Blå, i en stålblå nyanse
• Mantle, sort med en hvit «kappe» og hvite tegninger på bryst, ben og haletipp

Forskjellige kennelklubber kan ha noe ulike regler for godkjente nyanser og tegninger, spesielt for utstillingshunder, men for familiehunder er god helse og et stødig gemytt langt viktigere enn eksakt farge.

Pelsstellet hos en Grand danois er enkelt, men må ikke overses. Jevnlig børsting én til to ganger i uken med en gummihanske eller myk børste fjerner løse hår, skitt og flass og holder pelsen blank. I røyteperioder, som kan merkes godt på en så stor hund, hjelper hyppigere børsting til med å holde hårmengden innendørs under kontroll. Et mildt hundesjampo kan brukes ved behov, dersom hunden er skitten eller begynner å lukte, men det er sjelden nødvendig med hyppige bad.

På grunn av størrelsen får Grand danois lett liggesår og hudfortykkelser på albuer og andre trykkpunkter. Godt og mykt underlag og jevnlig sjekk av hud for tørre partier eller irritasjon er nyttig. Den korte pelsen gir begrenset beskyttelse mot kulde og vått vær, så i kaldt klima har noen individer nytte av et godt tilpasset dekken på lengre vinterturer. Regelmessig kloklipp, rens av ører og tannstell fullfører stellrutinen og bidrar til å holde denne gigantiske rasen komfortabel og sunn.

Gemytt og personlighet

Den enorme størrelsen kan gi inntrykk av en skarp eller reservert hund, men Grand danois er kjent som en av de mest kjærlige og menneskeorienterte blant de store rasene. Mange eiere beskriver hunden som en «stor baby» som prøver å sitte på fanget, lener seg tungt mot beina og følger familien fra rom til rom. En godt oppdratt Grand danois er som regel rolig inne, mild mot mennesker og svært opptatt av å være nær eierne sine.

I familier er Grand danois oftest en lojal og kjærlig følgesvenn. De knytter seg sterkt til sin menneskelige familie og har ofte et spesielt nært forhold til én eller to favorittpersoner. Oppvokst sammen med barn og under riktig tilsyn er de vanligvis tålmodige og tolerante. Samtidig kan størrelsen i seg selv være en utfordring. Selv en vennlig og glad Grand danois kan velte et lite barn bare ved å snu seg fort eller med et kraftig logrende halevift. Derfor er det svært viktig å lære både hund og barn hvordan de skal opptre trygt sammen. Barn bør lære å ikke klatre på hunden, dra i ørene eller forstyrre når hunden hviler, og voksne skal alltid overvåke leken.

Overfor andre hunder varierer Grand danois. Mange er sosiale og trives godt med andre hunder hvis de er godt sosialisert fra valpestadiet. Andre kan være mer reserverte, spesielt hannhunder mot andre hanner. Tidlig og positiv sosialisering er avgjørende. Møter med rolige, vennlige hunder og læring av god hundeskikk bidrar til å forebygge usikkerhet eller hardhendt atferd senere. Når det gjelder mindre dyr som katter eller kaniner, avhenger det ofte av tidlig tilvenning og individuell personlighet. Noen Grand danois lever fredelig med husets katter, mens andre kan være for klønete eller ha for høy jaktlyst. Nøye tilsyn og rolige, kontrollerte introduksjoner er nøkkelen.

Til tross for sitt milde vesen har Grand danois fortsatt en vokterarv. Mange vil bjeffe for å varsle eierne dersom noen nærmer seg huset eller ved uvanlige lyder. De fleste er ikke aggressive av natur, men den rene størrelsen og den dype bjeffelyden får som regel fremmede til å stoppe opp. Riktig trening og jevnlig sosialisering sørger for at denne naturlige beskyttelsestrangen forblir balansert og under kontroll.

Vanlige utfordringer hos rasen inkluderer separasjonsangst, klenging og følsomhet. Grand danois er svært menneskefokuserte og trives dårlig med å være mye alene hver dag. Uten nok selskap og mental stimulering kan de bli stresset eller utvikle uvaner som å tygge på møbler, grave eller bjeffe. De er også ofte følsomme for stemmebruk. Harde korrigeringer eller kjefting kan lett gjøre en Grand danois utrygg og svekke tilliten. En rolig, konsekvent og vennlig tilnærming fungerer langt bedre.

For potensielle eiere kan det være nyttig å se for seg å bo sammen med en svært stor, svært hengiven «romkamerat» som forventer å få være med på det meste. Hvis du liker tett selskap, rolig men leken energi innendørs og en hund som genuint ønsker å gjøre deg til lags, kan temperamentet til Grand danois være utrolig givende.

Trening og mosjon

Grand danois er intelligente og som regel ivrige etter å samarbeide, men de modnes langsomt både fysisk og mentalt. Trening av en Grand danois handler mindre om streng kontroll og mer om mild veiledning og klare rammer. Fra det øyeblikket valpen kommer i hus, vil faste rutiner og gode vaner ha stor betydning senere.

Fordi en voksen Grand danois er så sterk, er tidlig trening ikke valgfritt. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli, «la være» og spesielt å gå pent i bånd er helt nødvendig. Belønningsbaserte metoder fungerer best. Bruk godbiter, ros og lek for å forsterke ønsket atferd, og hold øktene korte og varierte. Unge Grand danois blir lett distrahert, så flere korte økter fordelt utover dagen gir ofte bedre resultater enn én lang.

Sosialisering i valpeperioden er kritisk for denne rasen. La valpen få trygge og positive erfaringer med blant annet:

• Ulike typer mennesker, aldre og klesstiler
• Ulike miljøer som parker, rolige gater, travlere områder og hundevennlige butikker der det er lov
• Et mangfold av lyder, underlag og gjenstander som trafikk, paraplyer, sykler og rullestoler

Hver ny opplevelse bør kobles med noe positivt, som en liten godbit eller hyggelig lek, slik at valpen bygger selvtillit i stedet for frykt. Dette grunnarbeidet bidrar til en avslappet voksen hund som takler hverdagen godt.

Mosjonsbehovet til Grand danois blir ofte misforstått. De er en stor brukshundrase, men når de er ferdig utvokst, har de vanligvis et moderat energinivå. Voksne individer trives gjerne med én til to gode turer om dagen kombinert med lek og mental stimulering. De liker aktiviteter som:

• Lange, rolige turer der de kan snuse og utforske
• Skånsomme hente- eller dralekriger
• Treningsleker og hjernetrim som utfordrer dem mentalt
• Korte økter med nesearbeid eller enkle søksleker i hagen

Valper og unghunder trenger særlig omtanke når det gjelder mosjon. Skjelett og ledd er i utvikling, og hard belastning kan gi varige skader. Unngå:

• Lange løpeturer på harde underlag
• Gjentatt hopping, for eksempel fra høye møbler eller i agility
• Røff lek med betydelig tyngre eller svært voldsomme hunder

Fokuser i stedet på kontrollerte båndturer tilpasset alder, fri lek i sikre områder og mental aktivisering. Oppdretter og veterinær kan gi aldersspesifikke råd om trygge mosjonsnivåer.

Noen voksne Grand danois liker mer strukturerte aktiviteter som lydighet, rallylydighet eller spor. De egner seg vanligvis ikke for høyintensive sporter med mye hopping, men mange gjør det godt i lavintensitetsgrener der samarbeid er viktigere enn fart og høyde. Uansett aktivitet er god innkalling og sikre hverdagsvaner avgjørende for at en så stor hund skal være trygg og velkommen på offentlige steder.

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk aktivitet. En understimulert Grand danois kan bli destruktiv. Enkle daglige utfordringer som å gjemme godbiter rundt i huset, lære nye triks eller bruke fôrleker kan holde hjernen i gang. Trening bør være en del av hverdagen hele livet, ikke noe som bare gjøres mens hunden er valp. Rolige, konsekvente forventninger hjelper hunden å bli en veloppdragen kjempe som det er lett å leve sammen med.

Helse

Som alle raser har Grand danois enkelte helsemessige utfordringer som potensielle eiere bør kjenne til før de henter hjem en hund. Den store størrelsen, raske veksten og særpregede kroppsbygningen påvirker både hvilke helseproblemer som kan oppstå og den daglige omsorgen de trenger.

En av de mest alvorlige risikoene hos rasen er magedreining (gastric dilatation and volvulus), ofte kalt bloat eller torsjon. Dette er en livstruende tilstand der magen fylles med gass og kan vri seg. Tegn kan være oppblåst buk, forsøk på å kaste opp uten at noe kommer, uro, sikling og smerte. Magedreining krever umiddelbar veterinærhjelp. Mange eiere av dypbrystede raser velger en forebyggende operasjon, gastropeksi, gjerne samtidig med kastrering eller sterilisering, der magesekken festes til bukveggen for å redusere risikoen for vridning. Daglige tiltak som kan bidra til å redusere risikoen, er blant annet å gi flere mindre måltider i stedet for ett stort, unngå hard mosjon rett før og rett etter fôring og holde en rolig rutine rundt måltidene.

Ledd- og skjelettproblemer er et annet viktig område. Grand danois vokser svært raskt fra valp til unghund, noe som belaster utviklende ben og ledd. Tilstander som hofteleddsdysplasi, albuedysplasi og ulike vekstforstyrrelser kan forekomme. Ansvarsbevisste oppdrettere undersøker avlsdyr for hofter og ofte albuer, og kan bruke tilleggsundersøkelser for å avdekke arvelige lidelser. Kjøpere bør alltid spørre hvilke helsetester som er gjort på foreldredyrene.

Hjertesykdom, særlig dilatert kardiomyopati, forekommer i rasen. Regelmessige veterinærkontroller av hjertet og ved behov spesialistundersøkelser som ultralyd (ekkokardiografi) kan bidra til tidlig oppdagelse. Andre helseutfordringer kan omfatte enkelte kreftformer, autoimmune sykdommer og stoffskifteproblemer. På grunn av størrelsen kan selv rutineinngrep og behandlinger bli mer kompliserte og kostbare enn hos mindre raser, siden de krever større doser medisiner og nøye håndtering.

Forventet levealder for Grand danois er kortere enn for mange mindre raser, ofte rundt 7–10 år, selv om noen lever lenger med god omsorg og litt flaks. Denne relativt beskjedne levealderen er noe alle potensielle eiere bør være forberedt på. Det er viktig å ha fokus på livskvalitet – gi best mulig fôr, tilpasset mosjon, vektkontroll og regelmessig veterinæroppfølging.

Anbefalte helsetiltak for eiere av Grand danois omfatter:

• Å velge en oppdretter som helsetester avlsdyr for hofter, ofte albuer og hjerte, og som fører gode helseregistre
• Å følge en nøye planlagt fôringsrutine for valper, med høykvalitets stor-rase-valpefôr i samråd med veterinær
• Å følge med på vekst for å unngå for rask vektøkning eller kraftige vekstspurter som belaster ledd
• Å avtale jevnlige veterinærkontroller, inkludert tannhelse og vektovervåkning
• Å lære seg tegnene på magedreining og ha en beredskapsplan med kontaktinfo til nærmeste klinikk

I det daglige handler god helse også om å holde hunden slank. Ekstra kilo legger ekstra belastning på allerede store ledd og kan øke risikoen for flere sykdommer. Du skal kunne kjenne ribbeina gjennom et tynt fettlag, og veterinæren kan hjelpe deg å vurdere kroppsformen jevnlig.

Selv om listen over potensielle helseproblemer kan virke lang, lever mange Grand danois aktive og glade liv. Å være informert, velge valp fra helsefokuserte linjer og samarbeide tett med en trygg veterinær er viktige steg for å støtte hundens helse fra valp til senior.

Historie og opprinnelse

Historien til Grand danois strekker seg flere hundre år tilbake og berører flere europeiske land. Selv om mange forbinder rasen med Danmark, ble den moderne Grand danois i stor grad utviklet i Tyskland, der den var kjent som Deutsche Dogge. Historisk ble hunder av denne typen brukt som kraftige jakthunder for adelen. De deltok i jakt på storvilt som villsvin, en oppgave som krevde mot, styrke og evnen til å holde byttet til jegerne kom til.

Tidlige forfedre til Grand danois antas å omfatte både mastiff-typer og mynder, noe som sannsynligvis forklarer kombinasjonen av en sterk, muskuløs kropp og et relativt elegant, atletisk preg. Etter hvert valgte oppdrettere hunder som ikke bare var kraftige og fryktløse på jakt, men også mer forædlet i utseende. De ble høyt verdsatt som statussymboler og levde ofte tett på eierne sine, noe som kan ha bidratt til det menneskekjære temperamentet vi ser i rasen i dag.

Etter hvert som jaktformene endret seg og behovet for store villsvinshunder avtok, fikk Grand danois gradvis en ny rolle som godsvokter og familiehund. Den imponerende tilstedeværelsen ved inngangspartiet eller langs eiendomsgrensen var ofte nok til å avskrekke uønskede gjester. Samtidig gjorde det rolige gemyttet og den nære tilknytningen til eierne rasen populær som hus- og selskapshund hos dem som hadde plass til en så stor rase.

Rasestandarden ble gradvis formalisert på 1800‑tallet, da hundeutstillinger ble mer vanlig og raseklubber ble etablert. Tyske raseklubber hadde en sentral rolle i å definere den moderne typen Grand danois, med retningslinjer for størrelse, bygning, farge og temperament. Andre kennelklubber rundt i verden tok senere opp og tilpasset disse standardene, men kjernebildet av rasen som en høy, edel og vennlig kjempe har vært ganske stabilt.

I mange land varierer navnet. Man kan høre Great Dane, Grand danois, Deutsche Dogge eller lignende betegnelser, men alle viser til samme rase. Over tid har fokuset flyttet seg fra arbeidshund til familie- og selskapshund. I dag brukes Grand danois sjelden til jakt. I stedet er den først og fremst høyt verdsatt som familiehund, utstillingshund og i noen tilfeller deltaker i hundesporter som passer størrelse og temperament.

Moderne Grand danois bærer fortsatt preg av sin historie i både utseende og karakter. Den modige villsvinshunden fra fortiden er blitt en rolig, men årvåken vokter av dagens hjem. Den imponerende størrelsen vekker fortsatt oppsikt, og det milde vesenet vinner hjerter verden over. Rasen har også fått en plass i populærkulturen, ofte fremstilt som en vennlig, litt klønete kjempe – en stereotypi som har et snev av sannhet for alle som har møtt en Grand danois som prøver å presse seg ned i en altfor liten sofa ved siden av favorittmennesket sitt.

Å forstå denne historien gir en viktig bakgrunn for mange av dagens rasetrekk. Behovet for nær kontakt med mennesker, det moderate men jevne aktivitetsnivået og den naturlige voktertrangen har alle røtter i de opprinnelige bruksområdene. For alle som vurderer å dele livet med en Grand danois, kan kjennskap til denne bakgrunnen gjøre forholdet enda dypere til hunden som nå sover på stuegulvet, men som en gang ville ha voktet store gods og fulgt adelen på jakt.

Å leve med rasen

Å leve med en Grand danois er en spesiell opplevelse som kombinerer gleden ved en hengiven følgesvenn med de praktiske sidene ved å ta vare på en gigantisk hund. Før du henter hjem en Grand danois, er det lurt å vurdere livsstil, plass og økonomi ærlig. Disse hundene trenger langt mer enn bare kjærlighet, selv om det er kjernen i et godt hundehold.

Først er det plassforhold. En Grand danois trenger ikke et slott, men trange forhold kan være krevende for en så stor kropp. Den bør kunne bevege seg fritt rundt i hjemmet, strekke seg helt ut når den ligger og reise seg uten å støte borti møbler. Leilighet kan fungere hvis det er lett tilgang til trygge turområder og grøntarealer i nærheten, men smale trapper og små heiser kan være en utfordring, særlig hvis hunden senere må bæres på grunn av sykdom eller alderdom.

Daglig tidsbruk er en annen nøkkelfaktor. Grand danois trives på selskap. De egner seg dårlig til hjem der de blir etterlatt alene mange timer hver dag. De fleste fungerer best når de får være med i familiens aktiviteter, enten det er å slappe av i stua, bli med i bilen på ærender der hund er velkommen, eller delta på helgeutflukter. Som et minimum bør du regne med daglig tid til:

• Turer og skånsom mosjon
• Trening og mental stimulering
• Stell og grunnleggende pleie
• Enkle stunder sammen, som å slappe av i sofaen på kvelden

Den økonomiske siden er betydelig tyngre enn for de fleste mindre raser. Alt fra fôr til veterinærutgifter og utstyr koster mer i denne størrelsen. Du kan forvente høyere kostnader til:

• Kvalitetsfôr, særlig i den intensive vekstfasen som valp og unghund
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging, som ofte prises etter vekt
• Eventuell akuttbehandling eller kirurgi, som er spesielt kostbart for store hunder
• Senger, bur, halsbånd, seler og bånd som er solide nok for gigantiske raser
• Større doser av eventuell langtidsmedisin ved behov

Å planlegge økonomisk på forhånd og vurdere hundeforsikring kan redusere stress hvis uventede helseproblemer oppstår.

Når det gjelder hjemmemiljø, er sikkerhet og komfort viktig. En ung Grand danois-valp er nysgjerrig og rekker lett opp på kjøkkenbenker, bord og hyller som er utenfor rekkevidde for mindre hunder. Du må kanskje «valpesikre» i høyden, ved å flytte mat, medisiner og skjøre gjenstander bort fra områder hunden når. Sklisikre gulv er en fordel, siden store hunder kan belaste ledd og muskler hvis de stadig sklir på glatte underlag. En støttende, tykk madrass eller seng beskytter ledd og reduserer risiko for liggesår.

Nyttig utstyr for eiere av Grand danois kan være:

• Et bredt, polstret halsbånd eller en godt tilpasset sele som fordeler trykket jevnt
• Et solid og behagelig bånd, gjerne litt lengre, for avslappede turer
• Hevede mat- og vannskåler dersom veterinæren anbefaler det, plassert i en høyde som gir en naturlig spiseholdning
• Et stort bur eller et trygt avgrenset område, spesielt nyttig for valper under renslighetstrening og når de ikke kan være under tilsyn
• Holdbare leker i riktig størrelse for en stor munn, og uten små deler som kan svelges

Trening og gode manerer er viktige gjennom hele livet. På grunn av størrelsen kan en hoppende eller trekkende Grand danois lett skremme eller uforvarende skade mennesker. Å lære hunden å hilse pent, komme sikkert på innkalling og gå rolig i bånd gjør hverdagen enklere for alle. Konsekvens mellom familiemedlemmene er avgjørende. Hvis én lar hunden ligge i sofaen og en annen forbyr det, blir hunden forvirret og treningen vanskeligere.

Til slutt er det viktig å tenke følelsesmessig på det å leve med rasen. Mange eiere beskriver et spesielt sterkt bånd til disse milde gigantene. De uttrykksfulle øynene, «kose-leningen» og det rolige nærværet kan være dypt trøstende. Samtidig betyr den kortere gjennomsnittlige levealderen at du sannsynligvis må ta farvel tidligere enn med mange mindre hunder. Å være bevisst på dette, og velge å fokusere på å gi hunden et rikt og godt liv, kan hjelpe deg å verdsette alle faser – fra den klønete valpetiden til den verdige seniortiden.

For dem som er forberedt på ansvaret, tilbyr Grand danois noe helt spesielt. Å dele hjemmet med en Grand danois betyr å tilpasse livet litt til en veldig stor, veldig kjærlig venn. Til gjengjeld får du en hengiven følgesvenn der størrelsen imponerer, men hjertet ofte føles enda større.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er grand danois gode familiehunder og trygge sammen med barn?

De er som regel milde, tålmodige og menneskeorienterte, noe som kan gjøre dem til gode familiehunder. På grunn av størrelsen og styrken kan de ved et uhell velte små barn, så tett oppsyn og grunnleggende trening er viktig. Tidlig sosialisering bidrar til å sikre rolig og pålitelig atferd rundt både barn og besøkende.

Hvor mye plass trenger en grand danois egentlig hjemme?

Til tross for størrelsen trenger de ikke et kjempestort hus, men de trenger nok plass til å kunne bevege seg komfortabelt uten hele tiden å støte borti møbler. Trap­per og glatte gulv kan være belastende for leddene deres. De er som regel rolige inne hvis de får nok mosjon, men trange leiligheter uten heis eller lett tilgang til uteområder er sjelden ideelt.

Hvor mye mosjon trenger en grand danois, og kan den jogge sammen med meg?

Voksne trenger vanligvis én til to timer moderat mosjon om dagen, fordelt på turer og rolig lek. Langdistanseløping eller hard hopping kan belaste leddene og bør unngås, spesielt før hunden er fysisk moden, rundt 18–24 måneders alder. Mange liker korte, rolige joggeturer som voksne, men all trening med kraftige støt bør avtales med veterinær på forhånd.

Hva er de vanligste helseproblemene hos grand danois?

De er utsatt for magedreining, kardiomyopati, hofte- og albuedysplasi samt visse typer beinkreft. Den raske veksten kan også gi ortopediske problemer hos unge hunder. Regelmessige veterinærkontroller, riktig fôring og nøye observasjon av små endringer i pust, appetitt eller energinivå er spesielt viktig for denne rasen.

Hvordan kan jeg redusere risikoen for magedreining (oppblåst mage) hos en grand danois?

Å gi flere mindre måltider om dagen, unngå hard trening rundt fôringstidspunktene og bruke en slow feeder kan bidra til å redusere risikoen. Noen eiere velger en forebyggende gastropexi-operasjon, der magen festes for å redusere sjansen for torsjon. Du bør lære deg de tidlige tegnene på utspilt mage (bloat) og alltid behandle det som en akutt nødsituasjon.

Hva er den typiske levealderen for en Grand danois, og hvorfor er den kortere enn hos mange andre raser?

De fleste lever rundt 7 til 9 år, noe som er kortere enn mange mellomstore hunder. Svært store raser eldes raskere og har høyere forekomst av visse sykdommer i hjerte, skjelett og ledd. Ansvarlig avl, god vektkontroll og rask behandling av helseproblemer kan bidra til god livskvalitet, men den naturlige levetiden er likevel relativt begrenset.

Hvor mye spiser grand danois, og hvor dyrt er det å fôre dem?

De trenger store mengder kvalitetsfôr, særlig i vekstperioden, og de månedlige fôrkostnadene er betydelig høyere enn for gjennomsnittlig store hunder. Voksende valper trenger nøye tilpasset fôr for store raser for å unngå for rask vekst og belastning på leddene. Det er viktigere å holde hunden slank enn å fôre ut fra hvor stor den er.

Trenger grand danois mye stell, og røyter de mye?

De har en kort pels som er forholdsvis lett å stelle, men de røyter en del året rundt. En ukentlig børsting og et bad innimellom er som regel nok til å holde pelsen i god stand. Jevnlig klipping av klør er spesielt viktig, fordi for lange klør kan belaste de allerede tunge leddene ytterligere.

Kan en grand danois bo komfortabelt i leilighet?

Det kan være mulig dersom hunden er godt trent, rolig innendørs og får nok daglig mosjon ute. Heis er å foretrekke fremfor mange trapper, siden trapper kan være belastende for leddene over tid. Støy fra bjeffing er som regel et mindre problem enn praktiske ting som plass, bevegelsesmuligheter og tilgang til uteområder.

Hvor raskt vokser grand danois‑valper, og er det noe spesielt man må ta hensyn til når det gjelder leddene deres?

Valper vokser ekstremt raskt det første året og kan nå nesten full voksenhøyde i løpet av noen få måneder. På grunn av denne raske veksten bør de unngå tvungen mosjon som lange løpeturer, mye trappegåing eller hopping, og de trenger et kontrollert fôr som er spesielt tilpasset store raser i vekst. Nøye oppfølging i denne perioden bidrar til å redusere risikoen for utviklingsrelaterte leddsykdommer.

Kilder

• The Great Dane Club of Germany (Deutscher Doggen-Club 1888 e.V.)
• The Great Dane Club of UK
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)
• Federation Cynologique Internationale (FCI)