Xoloitzcuintle

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Eldgammel meksikansk rase med røtter mer enn 3 000 år tilbake, tett knyttet til aztekiske og andre førkolumbiske kulturer.
• Kommer i tre størrelser (Standard, Intermediate/Miniature og Toy) og finnes både i hårløs og pelset variant.
• Kjent for å være rolig, oppmerksom og sterkt knyttet til familien, ofte med et spesielt nært bånd til én person.
• Lite pelsstell på den hårløse varianten, men den krever målrettet hudpleie og beskyttelse mot sol og kulde.
• Naturlig våken og beskyttende, noe som gjør Xoloitzcuintle til en utmerket vakthund når den er godt trent og sosialisert.

Utseende og pels

Xoloitzcuintle, ofte kalt Xolo eller Mexican Hairless Dog, har et svært karakteristisk utseende som folk enten forelsker seg i ved første blikk eller aldri glemmer. Rasen kommer i tre størrelser. Standard er den største, med en godt muskelsatt, men likevel elegant kropp. Intermediate eller Miniature ligger midt imellom i høyde og vekt, og Toy-varianten er liten og fintbygd. Alle tre har samme grunnleggende silhuett. Kroppen er slank og lett rektangulær, med dyp brystkasse, rett rygg og lange, rene ben som gir en grasiøs og atletisk holdning. Hodet er kileformet, med uttrykksfulle, mandelformede øyne som ofte virker å studere alt rundt seg.

En av de mest iøynefallende egenskapene hos Xoloitzcuintle er huden. Hos den hårløse varianten er huden glatt, fast og varm å ta på. Man ser ofte fine rynker på hode og hals når hunden er oppmerksom. Fargene varierer mye og kan omfatte svart, skifer, grå, leverfarget, bronse og ulike nyanser av rødt. Noen hunder er ensfargete, mens andre har små flekker eller hvite markeringer på bryst, tær eller haletipp. Den pelskledde varianten har en kort, tettliggende pels som ligger flatt mot kroppen. Pelsen er som regel fin og blank, uten underull, noe som bidrar til at rasen generelt røyter lite.

Øynene er vanligvis mørke hos mørke hunder og lysere hos lysere farger, og gir Xolo et intelligent, til tider nokså alvorlig uttrykk. Ørene er store, trekantede og står oppreist når hunden er oppmerksom, noe som gir en nesten flaggermusaktig silhuett som er svært typisk for rasen. Halen er lang og bæres ofte lavt i hvile, med en lett bue når hunden beveger seg eller blir opphisset. Helhetsinntrykket er en kropp bygget for smidighet og utholdenhet snarere enn kraftig muskelmasse, med en silhuett som minner om en lett mynde eller en atletisk hetsende mynde, men i et mer kompakt format.

Pelsstellet av en Xoloitzcuintle skiller seg en del fra stell av en typisk pelshund. Den hårløse varianten trenger ikke børsting, men huden krever gjennomtenkt pleie. Eier bør:

• Rengjøre huden forsiktig med en myk klut og lunkent vann én til to ganger i uken.
• Bruke en mild, hundesikker fuktighetskrem hvis huden virker tørr.
• Påføre hundesikker solkrem på solrike dager, særlig på lyse hunder og områder med tynn hud.

Bading bør kun gjøres ved behov, som oftest hver tredje–fjerde uke, med en mild, parfymefri hundesjampo. For mye bading kan fjerne naturlige oljer og gi tørrhet eller irritasjon. I kaldere klima vil hårløse Xoloer trenge et utvalg av tynne, pustende dekken og gensere for å holde seg komfortable ute, og noen ganger også inne vinterstid.

Den pelskledde varianten er enklere på noen måter, siden den korte pelsen bare trenger en rask gjennomgang med børste én til to ganger i uken for å fjerne løse hår og holde pelsen blank. Men også pelsete Xoloer har nytte av solbeskyttelse og varme i kaldt vær. Uansett variant er grunnleggende stell som kloklipp, tannpleie og rens av ører viktig. Klørne bør holdes så korte at de ikke klikker tydelig mot harde gulv, og tennene bør pusses flere ganger i uken. En velstelt Xoloitzcuintle har ren, sunn hud eller pels, klare øyne og et atletisk, balansert uttrykk som gjenspeiler dens lange historie som hardfør følgesvenn.

Temperament og personlighet

Xoloitzcuintle har en personlighet som ofte beskrives som rolig, ettertenksom og litt reservert overfor fremmede, men svært hengiven mot dem den stoler på. Dette er som regel ikke en hund som hilser på alle gjester som om de var gamle venner. I stedet vil den ofte observere stille før den bestemmer seg for om noen er velkomne. Når den først har knyttet seg til familien, er den ytterst lojal. Mange eiere beskriver dem som «borrelåshunder» som liker å være tett på og følger sin person fra rom til rom. Dette sterke båndet kan være svært givende om du setter pris på nær kontakt, men betyr også at de ikke trives med å bli etterlatt alene i mange timer hver dag.

Hjemme er en godt oppdratt Xoloitzcuintle som oftest rolig og avslappet. Den velger gjerne et favorittsted, som en solstripe ved et vindu eller en behagelig stol, og kan ligge der lenge. De elsker varme og kryper ofte under tepper eller presser seg inntil eieren. Til tross for et rolig vesen innendørs er de våkne og oppmerksomme på alle lyder. Mange Xoloer varsler stille når noen nærmer seg døren, og den naturlige skepsisen gjør dem til effektive vakthunder. Uten god sosialisering og trening kan denne beskyttelsestrangen imidlertid utvikle seg til overdreven bjeffing eller nervøsitet, så det er avgjørende å venne dem til mange ulike mennesker, lyder og miljøer fra ung alder.

Overfor familiemedlemmer og folk de kjenner godt, kan Xoloitzcuintle være overraskende leken og klovnaktig. De liker rolige leker, å lære triks og å være med på familiens aktiviteter. Med barn kan de være kjærlige og tålmodige, særlig når barna lærer å være rolige og respektfulle. Røff lek, skriking eller grabbing kan gjøre enhver hund ukomfortabel, og Xoloer er ikke noe unntak. De trives som oftest best sammen med litt eldre, hundevante barn fremfor veldig små barn som ennå ikke forstår grenser. Tilsyn er alltid viktig, som med alle raser.

Xoloitzcuintle kan fint leve sammen med andre hunder, særlig dersom den vokser opp med dem. De har ofte glede av selskapet til en annen rolig og stabil hund, og det kan bidra til å dempe uro når eieren er borte. Når det gjelder mindre dyr som katter eller kaniner, avhenger det meste av tidlig og nøye introduksjon samt oppsyn. Noen Xoloer har jaktlyst som gjør at de kan jage raske, små dyr, særlig ute. Andre lever fredelig med katter, spesielt hvis de har blitt sosialisert med dem tidlig. Fremtidige eiere som allerede har dyr, bør samarbeide med oppdretter eller trener for å få til så gode introduksjoner som mulig.

Vanlige utfordringer med rasen er sensitivitet, seperasjonsproblemer og en tendens til å bjeffe dersom den er usikker eller kjeder seg. Xoloitzcuintle er en intelligent hund som lett plukker opp stemninger og rutiner i hjemmet. Harde korrigeringer kan raskt svekke tilliten, og en redd eller forvirret Xolo kan trekke seg tilbake eller bli reaktiv. En rolig, rettferdig og konsekvent tilnærming gjør derimot at de beste sidene kommer frem. Når deres følelsesmessige behov blir respektert, viser de en bemerkelsesverdig kombinasjon av verdighet, mildhet og stillferdig humor som gjør dem til en helt spesiell følgesvenn.

Trening og mosjon

Trening av en Xoloitzcuintle er som regel svært tilfredsstillende for eiere som liker en sensitiv og intelligent hund. Rasen lærer fort, men tenker også selv. Det betyr at de responderer best på trening som er tydelig, positiv og rettferdig, heller enn rigid eller streng. De er svært følsomme for stemmebruk og kroppsspråk. Et skarpt rop eller hard håndtering kan ødelegge selvtilliten og gjøre dem motvillige til å prøve igjen. Rolig oppmuntring, ros og godbiter gir derimot ofte god respons.

Tidlig trening bør fokusere på gode vaner og bygge selvtillit. Grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, kom og bli er viktige, men det samme er hverdagsferdigheter som å gå pent i bånd, hilse på folk uten å hoppe og å kunne legge seg rolig i bur eller på matte. Fordi Xoloitzcuintle kan være naturlig skeptisk til fremmede mennesker og steder, er regelmessig sosialisering helt essensielt. Dette kan omfatte:

• Korte, positive turer til parker, hundevennlige butikker og rolige kaféer.
• Møter med ulike typer mennesker – menn, kvinner og eldre barn – på en rolig og kontrollert måte.
• Vant til ulike underlag, lyder og miljøer, som bilturer og å gå i nærheten av trafikk på trygg avstand.

Kurs hos en seriøs instruktør kan hjelpe både eier og hund å lære sammen. Gruppetrening gir også Xoloen anledning til å øve på å fokusere i nærvær av andre hunder og mennesker. Under trening er det lurt å holde øktene relativt korte og varierte, siden mange Xoloer ikke liker lange, ensformige øvelser. Å blande inn enkle triks eller leker som «finn godbiten» eller «touch hånden min» holder interessen oppe og skaper treningsglede.

Når det gjelder mosjon, beskrives Xoloitzcuintle ofte som «middels aktiv». De er vanligvis ikke like høyenergiske som enkelte brukshunder eller gjeterhunder, men trenger jevnlig fysisk og mental aktivitet for å trives. En frisk voksen hund fungerer ofte godt med én til to gode turer om dagen, kombinert med kortere lekestunder og hjernetrim. Unge hunder kan sette pris på mer intensiv aktivitet som:

• Hentelek eller ballkast i et trygt, inngjerdet område.
• Fri løping i en godt inngjerdet luftegård.
• Strukturerte hundesporter som agility, rally eller nesearbeid.

Rasen er svært smidig og kan gjøre det godt i sporter hvor fokus og raske bevegelser belønnes. Agility kan særlig bidra til å bygge selvtillit og koordinasjon, men bør innføres gradvis, spesielt hos valper som fortsatt er i vekst og har sårbare ledd. Mental stimulering er minst like viktig som fysisk aktivitet. Aktiviseringsleker, søk etter godbiter og korte treningsøkter gjennom dagen kan forebygge kjedsomhet, som ellers kan føre til bjeffing, graving eller annen uønsket atferd.

En viktig faktor for eiere er Xoloitzcuintle sin følsomhet for vær. Hårløse hunder liker ofte verken kulde eller regn og kan vegre seg for å gå ut i dårlig vær uten dekken. På svært varme og solrike dager bør de ikke mosjoneres lenge i full sol midt på dagen, da huden lett kan bli solbrent. Tidlige morgenturer eller kveldsturer er ofte best i varmt klima, mens lag-påkledning og kanskje til og med potesokker kan være nødvendig i streng vinterkulde.

Med riktig balanse mellom mosjon, mental stimulering og vennlig, konsekvent trening blir Xoloitzcuintle en høflig, samarbeidsvillig og sterkt tilknyttet følgesvenn. De trives best når de har en oppgave – selv om den bare består i å gå pent ved siden av deg og slappe rolig av ved føttene dine når dagens aktiviteter er over.

Helse

Xoloitzcuintle er generelt en robust og langlivet rase, men som alle hunder har den noen helseaspekter fremtidige eiere bør kjenne til. Gjennomtenkt avl og ansvarlig eierskap kan i stor grad øke sjansen for et friskt liv, så det er verdt å bruke tid på å sette seg inn i mulige utfordringer og anbefalte helsetester.

En av de mest særegne egenskapene er den hårløse varianten, som skyldes et spesielt genetisk trekk. Dette trekket kan være knyttet til enkelte tannproblemer. Hårløse Xoloer har ofte færre tenner enn de pelskledde, særlig manglende premolarer. Selv om dette regnes som normalt for rasen, kan det noen ganger føre til trangstilling eller tannstein om det ikke følges opp. Regelmessig tannpleie er derfor svært viktig. Eiere bør venne valper tidlig til å få munnen undersøkt og tennene børstet. Pelskledde Xoloer har vanligvis mer komplett tannsett, men også de har nytte av jevnlige tannkontroller.

Hudhelse er et hovedtema for den hårløse varianten. Huden kan være utsatt for tørrhet, hudormer og av og til irritasjon. Dårlige produkter, for hyppig bading eller bruk av uegnede menneskeprodukter kan gi problemer. Milde, hundespesifikke sjampoer, begrenset bading og jevnlig fuktighetstilførsel er nøklene. Unge Xoloer, særlig i puberteten, kan utvikle små prikker eller aknelignende utslett. Disse bedrer seg ofte med alder og god pleie. Dersom problemene vedvarer, bør man kontakte veterinær med kunnskap om rasen i stedet for å eksperimentere med sterke behandlinger.

Ortopedisk helse er et annet område å følge med på. Som mange mellomstore og større raser kan Standard Xoloitzcuintle rammes av hofteleddsdysplasi, der hofteleddet ikke passer perfekt sammen og på sikt kan gi smerter eller slitasjegikt. Seriøse oppdrettere røntger ofte avlsdyr og får resultatene vurdert gjennom offisielle ordninger. Røntgen av albuer kan også anbefales. Hos de mindre variantene kan patellaluksasjon – at kneskålen hopper ut av ledd – forekomme. Ansvarlige oppdrettere bruker ikke affiserte hunder i avl og informerer åpent om eventuelle kjente problemer.

Øyesykdommer er forholdsvis sjeldne, men testing for arvelige øyelidelser kan være fornuftig, særlig i linjer hvor det har vært mistanke eller påvist utfordringer. Rutinemessige øyeundersøkelser hos veterinær kan fange opp problemer tidlig. Som hos mange raser kan det også forekomme autoimmune lidelser eller allergier, uten at dette er universelt – forekomsten varierer mellom linjer.

Anbefalte helsetester for avl på Xoloitzcuintle omfatter typisk:

• Hofteundersøkelse for Standards, og noen ganger Intermediates, gjennom et offisielt program.
• Øyeundersøkelse hos veterinær med spesialkompetanse på øyne.
• Patellasjekk, særlig for de mindre variantene.

Noen raseklubber kan anbefale flere undersøkelser eller DNA-tester etter hvert som kunnskapen øker. Fremtidige eiere bør spørre hvilke tester oppdretter gjennomfører og be om å få se resultatene.

Forventet levealder hos Xoloitzcuintle er ofte mellom 12 og 15 år, og enkelte lever enda lenger med god omsorg. For å støtte et langt og friskt liv bør eiere fokusere på:

• Å holde hunden slank og muskuløs gjennom riktig fôr og jevnlig mosjon.
• Årlige veterinærkontroller, inkludert helsesjekk og vaksiner etter anbefaling.
• Helårlig parasittforebygging, spesielt i varme områder.
• Tett oppfølging av hud, tenner og vekt, slik at små endringer fanges opp før de utvikler seg.

Fordi rasen fortsatt er relativt sjelden i noen land, er det en fordel å finne en veterinær som er åpen for å sette seg inn i Xoloitzcuintle sine særskilte behov. Å bli med i raseklubber eller lokale eiergrupper kan også gi mye nyttig, praktisk erfaring. Med gjennomtenkt avl, forebyggende tiltak og god daglig omsorg forblir de fleste Xoloer solide, aktive og vitale langt opp i seniorårene.

Historie og opprinnelse

Historien til Xoloitzcuintle er tett vevd sammen med Mexicos kulturelle og spirituelle arv. Dette er ikke en nykonstruert rase, men en hundetype med røtter som strekker seg tusenvis av år tilbake. Arkeologiske funn – blant annet keramikk, skulpturer og gravplasser – viser at hunder svært like dagens Xolo fantes hos førkolumbiske sivilisasjoner som aztekere, mayaer, toltekere og colima-kulturer. Disse hårløse hundene var ikke bare husdyr. De hadde en viktig plass i ritualer, myter og dagligliv.

Navnet på rasen kommer fra «Xolotl», en aztekisk gud forbundet med lyn og underverdenen, og «itzcuintli», som betyr hund. Ifølge myten skapte guden Xolotl Xoloitzcuintle fra en bit av Livets Bein, som også ble brukt til å forme mennesket. Hunden ble gitt til menneskene for å vokte dem i livet og lede sjelen deres etter døden. Det er funnet graver hvor figurer formet som Xolo ligger ved siden av mennesker, noe som tyder på at disse hundene skulle følge eierne sine til etterlivet. De ble også holdt som levende voktere av hjem og templer, advarte mot inntrengere og beskyttet mot onde ånder.

I hverdagen hadde de hårløse hundene også praktisk verdi. Den varme huden ble sett på som helbredende, og hundene ble noen ganger brukt som levende «varmeflasker» for folk med leddsmerter eller sykdom. Selv om det kan virke ubehagelig for moderne lesere, tyder historiske kilder også på at noen av disse hundene ble brukt som mat i visse kulturer, spesielt ved seremonielle måltider. Dette viser hvor tett knyttet de var til både overlevelse og tro.

Med de europeiske kolonistenes ankomst opplevde de innfødte hunderasene, inkludert Xoloitzcuintle, en dramatisk nedgang. Importerte hunder og endrede kulturpraksiser holdt på å utrydde rasen. I flere hundre år overlevde den hovedsakelig i avsidesliggende eller rurale områder i Mexico, der urfolksfamilier fortsatte å holde disse hårløse hundene som selskap og beskyttere. Først på 1900‑tallet begynte entusiaster, både i Mexico og i utlandet, aktivt å bevare og fremme rasen.

Nasjonale og internasjonale kennelklubber anerkjente gradvis Xoloitzcuintle, noe som bidro til å stabilisere og standardisere rasen. Man arbeidet med å dokumentere rasetrekk, forbedre avlsarbeidet og ivareta genetisk variasjon. I dag er rasen anerkjent i mange land og vises både på utstillinger og i ulike bruk og aktivitetssammenhenger, selv om den fortsatt er relativt sjelden sammenlignet med nyere raser.

I moderne tid har Xoloitzcuintle gått fra å være hellig vokter og arbeidende landsbyhund til familiehund og utstillingshund, men den bærer fortsatt med seg en sterk arv. I Mexico regnes rasen som en nasjonalskatt og et kultursymbol. Den dukker ofte opp i kunst, festivaler og offentlige markeringer som feirer urfolks tradisjoner. Internasjonalt appellerer Xolo til mennesker som setter pris på en gammel, forholdsvis naturlig rase med et særegent utseende og temperament.

Selv om den i dag først og fremst lever som familiehund, gjenspeiles historien fortsatt i Xoloitzcuintle sitt lynne. Den våkne naturen, dype lojaliteten og trangen til nær fysisk kontakt med menneskene sine gir mening når man ser for seg århundrer med liv sammen med familier, sjamaner og bønder. Når man går gjennom en moderne by med en Xolo ved sidenen, er det lett å forestille seg en rød tråd mellom fortid og nåtid – fra eldgamle templer og landsbygårder til dagens hjem og hager.

Å leve med rasen

Å dele livet med en Xoloitzcuintle kan være en svært givende opplevelse, men rasen passer ikke for alle. Den trenger et hjem som setter pris på sensitiviteten, respekterer de spesielle fysiske behovene og har tid til både selskap og veiledning. Før man tar en slik hund i hus, er det lurt å tenke nøye gjennom egen livsstil og forventninger.

Noe av det første nye eiere legger merke til, er hvor sterkt Xolo verdsetter nærhet og faste rutiner. Disse hundene knytter seg ofte tett til én eller to personer og kan bli ganske stresset hvis de ofte blir forlatt alene i lange perioder. De passer dårlig til en hverdag der alle er borte hele dagen og hunden må underholde seg selv. En Xoloitzcuintle trives best i et hjem hvor minst én person har hjemmekontor, fleksible arbeidstider eller kan ordne med hundepasser, dagpass eller en pålitelig familiemedlem som kan holde hunden med selskap. Med planlegging kan de tilpasse seg mange situasjoner, men de mistrives sterkt dersom de konsekvent blir oversett eller behandlet som en ettertanke.

Praktiske hensyn inkluderer miljø og klima. Hårløse Xoloer røyter lite og kan være et godt alternativ for dem som ikke liker hundehår i huset, selv om ingen rase er helt allergivennlig. Til gjengjeld trenger huden deres beskyttelse. Husholdninger i kaldt klima bør beregne utgifter til flere godt tilpassede dekken og gensere, og kanskje pysjamas til natten hvis huset er kjølig. I solrike eller varme områder er skygge, kjølematter og hundesikker solkrem viktig. Pelskledde Xoloer har færre temperaturutfordringer, men liker likevel ikke ekstreme forhold og setter pris på komfort.

Økonomisk ligner det å eie en Xoloitzcuintle på å ha andre små til mellomstore selskapshunder, med noen ekstra utgifter knyttet til hudpleie og klær for hårløse hunder. Årlige kostnader kan omfatte:

• Kvalitetsfôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå.
• Rutinemessige veterinærkontroller, vaksiner og parasittbehandling.
• Hudpleieprodukter og eventuelt annet pleieutstyr.
• Kurs, leker og utstyr til mental stimulering.
• Forsikring eller en spareordning for uforutsette veterinærutgifter.

Nøyaktige kostnader varierer med land og livsstil, men det er realistisk å planlegge for jevnlige årlige utgifter i tillegg til innkjøp og kjøpesum.

Når det gjelder hjemmemiljø, vil en Xoloitzcuintle sette pris på en myk seng på et rolig sted og tilgang til tepper. Mange liker huler eller bur brukt som «hule», forutsatt at de introduseres positivt. En sikker, inngjerdet hage er ideelt, fordi det gir mulighet til fri bevegelse og solbading under oppsyn. Har man ikke hage, blir daglige turer og trygge løs-slipp i inngjerdede områder desto viktigere. Fordi rasen kan være reservert, er det nyttig å lære gjester å hilse rolig og la hunden ta initiativ til kontakt fremfor å bli presset.

Nyttig utstyr i hverdagen med en Xolo omfatter:

• En komfortabel sele og et solid bånd til turer.
• Værtilpassede klær, særlig for hårløse hunder.
• Klotang eller -sliper til jevnlig kloklipp.
• Myke børster til pelskledde Xoloer og myke kluter til skånsom rengjøring av hårløs hud.
• Aktivitetsleker, slow feeder‑skåler eller puslespill for mental stimulering.

Familieliv med en Xoloitzcuintle kan være både rolig og rikt. De tilpasser seg som regel godt til leilighetsliv så lenge mosjonsbehovet dekkes, og de setter pris på et hjem hvor måltider, turer og hvile følger et forutsigbart mønster. De foretrekker ofte et roligere miljø og trives dårlig i konstant støy og kaos. For familier som ønsker en ettertenksom, hengiven hund som blir en integrert del av husholdningen, kan Xoloitzcuintle bli en høyt verdsatt følgesvenn.

Fremtidige eiere må være forberedt på å investere tid i tidlig sosialisering og trening, jevnlig hud- og tannpleie og daglig samvær. Til gjengjeld får de en hund som gir varme, lojalitet og en særegen kontakt som ofte føles svært personlig. Å leve med en Xoloitzcuintle handler mindre om å «ha et kjæledyr» og mer om å ta imot et sensitivt, intelligent individ i livet sitt – et individ som bærer med seg århundrer med historie og ånd inn i den moderne verden.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er Xoloitzcuintle virkelig hårløs, og finnes den også i en variant med pels?

Denne rasen er mest kjent for sin hårløse variant, som har glatt, robust hud og svært lite eller ingen kroppshår. Det finnes også en pelsvariant med kort, glatt pels. Begge typene kan forekomme i samme kull og godkjennes i tre størrelser: toy, dverg og standard.

Hva slags hudpleie trenger en hårløs xoloitzcuintle?

Hårløse hunder trenger jevnlig, men skånsom hudpleie, inkludert av og til et bad med en mild, ikke‑uttørkende hundesjampo og regelmessig fuktighetspleie hvis huden er tørr. Solbeskyttelse er viktig, så begrenset direkte sol og hundesikker solkrem på utsatte områder anbefales. De kan også være utsatt for tilstoppede porer, så eiere bør unngå tunge, oljebaserte produkter og hard skrubbing.

Er Xoloitzcuintle allergivennlig og egnet for personer med allergi?

Mange med hundeallergi tåler denne rasen bedre fordi den har lite pels og røyter minimalt. Ingen hund er likevel helt allergivennlig, siden både hudflass og spytt fortsatt inneholder allergener. Det beste er å tilbringe tid med rasen før du bestemmer deg, for å vurdere hvordan du reagerer personlig.

Hvordan er Xoloitzcuintles typiske temperament overfor familie og fremmede?

De er som regel rolige, oppmerksomme og svært hengivne til sine nærmeste, og knytter ofte et spesielt sterkt bånd til ett familiemedlem. Overfor fremmede kan de være reserverte eller avvisende og trenger gjerne litt tid før de blir varme i trøya. God sosialisering fra valpestadiet hjelper dem å forbli trygge og høflige, i stedet for sjenerte eller overbeskyttende.

Hvor mye mosjon trenger en xoloitzcuintle, og varierer det etter størrelse?

Alle tre størrelsene trenger daglig fysisk og mental mosjon, men standardene trenger som regel mest. Et par raske turer og litt fri lek eller treningsleker passer for de fleste voksne, mens aktive standarder gjerne vil ha lengre fjellturer eller hundesport. Fordi de er ettertenksomme og sensitive, er berikelse som nesearbeid og lydighetstrening like viktig som fysisk aktivitet.

Er xoloitzcuintle egnet for å bo i leilighet, eller trenger de hage?

De tilpasser seg godt til leiligheter så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. De er som regel rolige innendørs og liker å være i nærheten av folkene sine. En hage er nyttig for lek, men ikke nødvendig, og de bør ikke stå ute lenge på grunn av hensyn til temperatur og sol.

Hvilke helseproblemer er xoloitzcuintler utsatt for, spesielt knyttet til hårløsheten deres?

Mange er ganske robuste, men hårløse individer kan få tannproblemer som manglende eller misdannede tenner. Hudproblemer som solbrenthet, irritasjon og kviser‑lignende utslett kan også oppstå hvis stell og pleie ikke er godt nok fulgt opp. Som med de fleste raser tester ansvarsbevisste oppdrettere for ledd-, øye- og andre arvelige lidelser for å redusere risikoen.

Hvordan påvirker Xoloitzcuintles eldgamle historie atferden dens i dag?

Denne rasen utviklet seg i Mexico som en naturlig, uforandret landrase, noe som bidrar til de sterke vakthundinstinktene og den skarpe oppmerksomheten på omgivelsene. Mange har fortsatt et noe primitivt preg i atferden, med en ettertenksom, selvstendig natur og en dyp tilknytning til hjem og familie. De trives ofte best i rolige, forutsigbare hjem som respekterer hvor sensitive de er.

Går xoloitzcuintler godt overens med barn og andre kjæledyr?

Med respektfulle og rolige barn kan de være kjærlige og milde, men røff behandling er risikabelt på grunn av den ubeskyttede huden og følsomheten deres. Tidlig og positiv introduksjon til andre hunder og kjæledyr er viktig, siden noen kan bli skeptiske eller territoriale uten sosialisering. Tilsyn rundt veldig små barn er helt nødvendig for å beskytte både hunden og barnet.

Hvor godt tåler en Xoloitzcuintle kulde og varme, og hvilket klima passer den best i?

Hårløse hunder er følsomme for både kulde og varme fordi de mangler en isolerende pels. I kaldt vær trenger de som regel gensere eller jakker og begrenset tid utendørs, mens de i varme, solrike klima må beskyttes mot solbrenthet og overoppheting. Et temperert klima med tilgang til innendørs, klimakontrollerte omgivelser passer dem best.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Svenska Kennelklubben (Sweden)
• Société Centrale Canine (France)