Islandsk fårehund

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Opprinnelig gjeterhund fra Island, formet gjennom århundrer på værharde gårder og vulkanske åssider
• Våken, glad og sosial – Islandsk fårehund er kjent for sitt konstante «smil» og logrende hale
• Middels stor spisshund med stående ører, buskete hale og tykk, værbestandig dobbelt pels
• Svært vokal rase som bruker bjeffing til å drive buskap og varsle familien om alt uvanlig
• Allsidig følgesvenn som kan gjøre det godt i gjeting, agility, turer, hundesport – og som kjærlig familiehund

Utseende og pels

Islandsk fårehund er en middels stor, lettbygd spisshund med et livlig og atletisk preg. Ved første øyekast legger mange merke til de typiske spisshundtrekkene: Opprettstående trekantører som sitter høyt på hodet, en snute som smalner jevnt, og milde, vennlige øyne. Halen er et av rasens kjennetegn. Den bæres krøllet over ryggen som en fyldig fjærkost, som regel høyt og muntert når hunden beveger seg eller er oppglødd.

I høyde ligger Islandsk fårehund stort sett i området liten til middels, noe som gjør den godt egnet både på landet og i mer bynære strøk. Den er robust, men skal aldri virke tung eller grov. Helhetsinntrykket skal være en smidig hund med raske reaksjoner, bygget for å jobbe lange dager i ulendt terreng. Kroppen er svakt rektangulær – litt lengre enn høy – noe som gjør at hunden kan bevege seg effektivt både i gjeting og på lange turer med familien.

Hodet er kileformet uten å bli spisst. Øynene er som regel mørke i tone tilpasset pelsfargen, med et varmt og intelligent uttrykk som mange eiere forelsker seg i. Ørene er svært bevegelige og brukes mye i kommunikasjon av stemning og fokus. Du vil ofte se en Islandsk fårehund spisse ørene skarpt mot nye lyder, for så å mykne uttrykket når den slapper av sammen med familien.

Pelsen er et av rasens mest særpregede trekk. Islandsk fårehund har en tett dobbelt pels som beskytter mot vind, regn og kulde. Det finnes to godkjente pelstyper, kort og lang, men begge har en kraftig underull. Dekkhårene er grove og vannavstøtende, mens underullen er myk og isolerende. Pelsen er som regel kortere på hodet og framsiden av bena, og lengre på halsen, baksiden av lårene og halen, der den danner krage og «bukser».

Fargene varierer mye i rasen. Vanlige farger er blant annet:

• Ulike nyanser av fawn og rødbrun
• Krem, lys brun eller sjokoladebrun
• Svart og tan eller svartbaserte pelser
• Ofte med hvite tegninger i ansiktet, på bryst, ben og haletipp

Noen hunder har svart maske, og symmetriske hvite tegninger regnes som pent, men er ikke et krav. Det store fargespennet bidrar til sjarmen og særpreget hos hver enkelt hund.

Til tross for den rike pelsen er den ikke så krevende som mange tror. Regelmessig børsting, gjerne to til tre ganger i uken, fjerner løs pels og forebygger floker, særlig bak ørene, under albuene og rundt bukser og hale. I røyteperiodene, som oftest vår og høst, kan daglig børsting være nødvendig for å håndtere ekstra mye hår. En karde og en kam med grove tenner eller en underullsrake er nyttige verktøy for å holde pelsen i god stand.

Bading bør kun gjøres når hunden er skitten eller har rullet seg i noe ubehagelig. De naturlige oljene i pelsen bidrar til værbestandigheten, så hyppig sjamponering anbefales ikke. La pelsen lufttørke når det er mulig – veldig varm føner kan tørke ut huden. Klippingen bør holdes til et minimum. Islandsk fårehund skal aldri barberes, da dette ødelegger den beskyttende pelsstrukturen. En liten «opprydding» rundt poter og overflødig hår ved ørene kan være praktisk, men er ikke nødvendig.

Klørne trenger jevnlig klipp – selv aktive hunder som er mye ute kan få for lange og sprø klør om de ikke slites naturlig. Sjekk og rens ørene ukentlig. Ståører holder seg ofte sunne, men er ingen garanti mot voks og rusk. Med jevn, mild stell holder Islandsk fårehund både pels og helhetsinntrykk pent og funksjonelt til alle slags uteaktiviteter.

Temperament og personlighet

Islandsk fårehund beskrives ofte som glad, vennlig og full av liv. Dette er ikke en reservert eller distansert rase. De fleste islandske fårehunder tar imot besøkende med begeistring og nysgjerrighet, gjerne med så kraftig logrende hale at hele kroppen vugger. Den naturlige vennligheten gjør rasen populær hos familier og naboer, men betyr også at dette sjelden er typiske vakthunder. De varsler gjerne om alt uvanlig, men tar stort sett vennlig imot folk når de ser at situasjonen er trygg.

Hjemme er Islandsk fårehund som oftest kjærlig og menneskeorientert. Den vil gjerne være der ting skjer, og følger ofte familien fra rom til rom. Mange eiere opplever at hunden liker å delta i alle aktiviteter – enten det er hagearbeid, gårdsoppgaver eller å ligge i nærheten når noen leser. De trives sjelden om de blir forlatt alene over lengre tid. Dette er en rase som knytter seg tett til sine mennesker og setter stor pris på selskap.

Sammen med barn kan Islandsk fårehund være en herlig familiehund, forutsatt at både hund og barn lærer gode vaner. Den lekne og ofte milde naturen passer godt i familieliv. Hunden er som regel tålmodig med høflige barn og liker leker ute i hagen eller å bli med på familie­turer. På grunn av gjeterinstinktet kan enkelte hunder forsøke å samle løpende barn ved å sirkle rundt dem eller smånappe i klær. Dette er ikke aggressivitet, men naturlig arbeidsatferd. Tidlig trening og tilsyn hjelper deg å styre dette inn i egnede leker og reduserer risikoen for skremsler eller uhell.

Overfor andre hunder er Islandsk fårehund vanligvis sosial og ukomplisert, særlig om den er godt sosialisert fra valpestadiet. Det trygge og balanserte temperamentet gjør at mange går fint overens med ulike raser. Som hos alle hunder finnes individuelle forskjeller – noen kan være mer dominerende eller reserverte – så nye møter bør skje rolig og positivt. Med gjeterbakgrunn er de ofte opptatt av bevegelse, noe som kan føre til mye løping og bjeffing i lek med andre hunder.

For mindre dyr som katter, kaniner eller høns varierer det. Mange islandske fårehunder lever fredelig med katter dersom de introduseres tidlig og lærer tydelige grenser. Likevel kan jakt- og jageinstinkt dukke opp, særlig utendørs eller overfor fremmede dyr. Sikre områder og kontrollerte introduksjoner er viktig. For gårdsbrukere kan den naturlige oppmerksomheten på buskap være en fordel, siden rasen historisk ble brukt til å samle dyr og holde dem trygge.

Et viktig trekk ved personligheten er vokal adferd. Islandsk fårehund er kjent for å være en «bjefferase». De bruker stemmen til å varsle om besøk, fugler i hagen, uvanlige lyder eller bare ren lekeglede. I passe doser kan dette oppleves sjarmerende, men det kan også skape utfordringer i tettbygde strøk eller leiligheter. Fremtidige eiere bør være forberedt på å jobbe med bjeffing gjennom trening og rutiner, og sørge for nok fysisk og mental aktivitet slik at kjedsomhetsbjeffing begrenses.

Vanlige utfordringer hos rasen er:

• Tendens til å bjeffe mye
• Sårbarhet for å være alene lenge
• Gjeterrelatert adferd som sirkling og jaging
• Høyt behov for mental stimulering og samspill

Til tross for dette er Islandsk fårehund som regel enkel å leve med for eiere som er innstilt på å legge ned litt innsats. Den glade væremåten, viljen til å samarbeide og den kjærlige naturen skaper sterke bånd. Mange opplever at når de først har hatt en Islandsk fårehund i huset, er det vanskelig å forestille seg livet uten den konstante tilstedeværelsen og det lyse humøret denne rasen bringer med seg.

Trening og mosjon

Islandsk fårehund er intelligent, rask og ofte lærenem, men har også en livlig og selvstendig side som stammer fra dens arbeidshistorie. Bønder på Island var avhengige av hunder som kunne ta egne avgjørelser, tilpasse seg vær og terreng og håndtere buskap uten kontinuerlige beskjeder. Derfor responderer mange islandske fårehunder best på trening der de behandles som aktive samarbeidspartnere, ikke bare passive følgere.

Positiv forsterkning er den mest effektive treningsmetoden for rasen. Belønninger som små godbiter, ros, leker eller tilgang til favorittaktiviteter gjør treningen morsom og motiverende. Streng korreksjon eller hardhendt oppdragelse gir ofte motsatt effekt. En Islandsk fårehund kan «stenge ned», bli sta eller miste interessen hvis treningen føles urettferdig eller forvirrende. Korte, varierte økter som avsluttes med mestring, fungerer mye bedre enn ensformige repetisjoner.

Fordi rasen er naturlig sosial og oppmerksom, er tidlig sosialisering svært viktig. Valpekurs, trygge møter med andre hunder, gradvis tilvenning til ulike miljøer og positive møter med mennesker i alle aldre bygger en trygg og velfungerende voksenhund. Samtidig får du gode anledninger til å trene innkalling, gå pent i bånd og kontaktøvelser i realistiske situasjoner.

Mosjonsbehovet hos Islandsk fårehund er moderat til høyt. De er ikke fullt så krevende som enkelte andre gjeteraser, men langt fra sofapoteter. En kort luftetur rundt kvartalet er sjelden nok. Gode daglige rutiner kan for eksempel være:

• Én til to raske turer på minst 30–45 minutter
• Løping løs i sikre områder der lovverk og sikkerhet tillater det
• Lek som apport, drakamp eller strukturerte leker i hage eller gårdstun
• Mentale aktiviteter som søksleker, aktivitetsleker eller enkle lydighetsøvelser

Mange islandske fårehunder liker også mer krevende aktiviteter. De gjør det ofte godt i hundesporter som agility, rallylydighet, spor og gjeterprøver. Smidighet og entusiasme gjør dem til naturtalenter, og det tette samarbeidet i slike aktiviteter styrker forholdet mellom hund og eier. Turer i skog og mark, fjellturer og camping passer også spesielt godt til denne hardføre og værsterke hunden.

En av rasens styrker er gleden ved arbeid som innebærer direkte samspill med mennesker. De trives med å føle seg nyttige og inkluderte. Enkle «oppgaver» i hjemmet, som å bære små gjenstander, hente ting eller lære triks, holder hodet i gang. Å lære hunden å legge seg på en matte, vente høflig ved dører og komme på en sikker innkalling er minst like viktig som mer imponerende triks.

Vanlige treningsutfordringer er:

• Lett å bli distrahert i miljøer med mye stimuli
• Bjeffing når hunden er oppgiret eller usikker
• Sterk reaksjon på bevegelse og tendens til å jage

Disse utfordringene kan håndteres med tålmodighet og konsekvens. Hvis hunden bjeffer på alle lyder, kan du lære inn en «stille»-kommando ved å belønne selv korte øyeblikk med stillhet og gi en alternativ oppgave, som å gå til en bestemt plass. Om hunden blir veldig opptatt av bevegelige objekter som sykler eller joggere, start på avstand der den fortsatt kan konsentrere seg, og belønn rolig oppførsel mens dere gradvis nærmer dere.

Burtrening, gjort på en vennlig måte, kan være svært nyttig. Buret gir en trygg hvileplass og gjør reiser, veterinærbesøk og renslighetstrening enklere. Siden Islandsk fårehund liker å være i nærheten av familien, bør buret plasseres i en del av huset der det skjer ting, slik at hunden ikke føler seg isolert.

Alt i alt trives Islandsk fårehund best med en hverdag som kombinerer strukturert aktivitet og mye nærhet. Når den får nok fysisk og mental stimulering, er den langt roligere inne og blir en trivelig og håndterlig følgesvenn. Eiere som liker å være ute, lære bort nye ferdigheter og være aktivt involvert i hundens liv, vil finne en svært givende partner i denne livlige nordiske gjeterhunden.

Helse

Islandsk fårehund regnes generelt som en sunn og robust rase, formet av en lang historie med arbeid under tøffe forhold. Likevel er ingen raser helt fri for helseutfordringer. Ansvarsbevisste oppdrettere og informerte eiere spiller en nøkkelrolle i å bevare god helse og lang levetid i rasen.

Leddhelse er et viktig fokusområde. Som mange andre middels store, aktive raser kan Islandsk fårehund være utsatt for hofteleddsdysplasi og, mer sjelden, albueleddsdysplasi. Dette er utviklingsforstyrrelser i leddene som på sikt kan gi smerter, halthet eller leddgikt. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyr for hofter, og ofte også albuer. Som eier kan du støtte leddhelsen ved å holde hunden slank, unngå overdreven hopping i vekstperioden, og satse på jevn, skånsom mosjon fremfor brå, intense anstrengelser.

Øyehelse er et annet område å være oppmerksom på. Noen linjer kan bære arvelige øyesykdommer, som katarakt eller andre degenerative tilstander. Øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse anbefales ofte for avlsdyr. Regelmessige veterinærkontroller gjennom hele hundens liv gjør det lettere å oppdage begynnende problemer, spesielt når hunden blir eldre.

Andre tilstander som er rapportert i rasen, omfatter blant annet:

• Patellaluksasjon, der kneskålen tidvis hopper ut av stilling
• Enkelte arvelige nevrologiske eller utviklingsmessige lidelser i begrensede linjer
• Allergier eller hudsensitivitet hos noen individer, ofte milde og håndterbare

Mange islandske fårehunder lever lange, aktive liv uten alvorlige helseproblemer, men det er viktig å velge oppdrettere som følger testanbefalinger fra nasjonale og internasjonale raseklubber. Som valpekjøper bør du kunne spørre hvilke helsetester som er utført og få dokumentasjon.

Forebyggende rutiner er likevel grunnleggende. Basisvaksiner, parasittkontroll og regelmessig tannpleie bidrar til god allmennhelse. Den tette pelsen kan noen ganger skjule tidlige tegn på hudirritasjon eller kuler, så stell er en god anledning til å sjekke hud, ører og kroppskondisjon. En frisk Islandsk fårehund skal ha klare, blanke øyne, rene ører og god muskulatur.

Vektkontroll er særlig viktig. Sjarmerende og ofte matglade hunder får lett for mye godbiter og porsjoner. Ekstra kilo belaster ledd og organer og kan forkorte hundens aktive år. Tilpass fôrmengde etter alder, aktivitetsnivå og hold, og bruk små, sunne godbiter i trening.

Levetiden hos Islandsk fårehund ligger ofte i tidlig til midten av tenårene, og mange blir 12–14 år eller mer med god oppfølging. Når de blir eldre, kan de bli roligere og mindre glad i svært krevende aktivitet, men setter fremdeles pris på jevnlige, rolige turer og mental stimulering. Seniorhunder har nytte av myke liggeplasser, ramper eller trinn i stedet for trapper, og hyppigere veterinærkontroller for å følge med på ledd, tenner og indre organer.

Anbefalte helsevaner for eiere inkluderer:

• Årlige eller halvårlige helsesjekker hos veterinær
• Leddvennlig mosjon og gode underlag
• Høyverdig fôr tilpasset livsstadium og aktivitetsnivå
• Regelmessig tannpuss eller tyggeprodukter som støtter tannhelsen

Gjennom gjennomtenkt avl og oppmerksomt daglig stell kan mange potensielle helseproblemer reduseres eller håndteres godt. Til gjengjeld får de fleste eiere mange år med en livlig, arbeidsdyktig følgesvenn som gjerne vil være med på familiens aktiviteter langt opp i alderdommen.

Historie og opprinnelse

Islandsk fårehund har en historie som er tett vevd sammen med bosetningen og overlevelsen til mennesker på Island. Man tror at forfedrene til rasen kom til øya sammen med norrøne nybyggere i vikingtiden. Disse tidlige hundene stammet trolig fra skandinaviske spisshunder brukt til gjeting, og tilpasset seg over århundrer de spesielle og krevende forholdene på Island.

Livet på Island har aldri vært enkelt. Kulde, vind, røft terreng og knappe ressurser preget både menneskene og dyrene som levde der. Islandsk fårehund utviklet seg til å bli en uunnværlig medhjelper på gården. De viktigste oppgavene var:

• Å drive og samle sauer og til tider hester mellom ulike beiter
• Å vokte lam og annen buskap mot rovfugler og andre farer
• Å varsle bøndene om besøkende, dyr på avveie eller andre uvanlige hendelser rundt gården

For å utføre dette arbeidet måtte hundene ha smidighet, utholdenhet og skarp oppmerksomhet. Tendensen til å bjeffe utviklet seg som en funksjonell egenskap, nyttig både for å drive dyr og for å skremme bort trusler. Med tiden ble rasen dypt integrert i det islandske landbruket og regnes i dag ofte som et nasjonalsymbol og en del av landets kulturarv.

Historien har likevel ikke vært problemfri. Flere ganger var rasen nær ved å forsvinne. Alvorlige epidemier, parasitter og vanskelige økonomiske perioder på 1800- og tidlig 1900-tall reduserte antallet hunder kraftig. På et tidspunkt sto Islandsk fårehund i reell fare for å dø ut.

Engasjerte personer på Island og i utlandet begynte derfor å arbeide for å bevare rasen. Systematiske avlsprogrammer ble etablert med mål om å bevare det typiske utseendet og arbeidskarakteren, samtidig som man forsøkte å utvide det genetiske grunnlaget mest mulig. Gjennom disse innsatsene har Islandsk fårehund gradvis tatt seg opp igjen.

Offisiell anerkjennelse fra nasjonale kennelklubber og internasjonale organisasjoner har bidratt til å stabilisere og fremme rasen. I dag er Islandsk fårehund anerkjent i mange land, og det finnes små, men dedikerte populasjoner i Europa og Nord-Amerika i tillegg til hjemlandet. Raseklubber legger ofte stor vekt på å bevare både arbeidsdyktigheten og det vennlige, åpne temperamentet som alltid har kjennetegnet hundene.

I vår tid arbeider Islandsk fårehund fortsatt på gårder og med flokker, særlig i rurale områder på Island og på mindre gårdsbruk andre steder. Mange hunder lever likevel først og fremst som familie- og turkamerater. De naturlige egenskapene gjør at de brukes i en rekke aktiviteter, og de ses stadig oftere i:

• Gjeterprøver og instinkttester
• Agility og andre hundesporter
• Redningsarbeid enkelte steder
• Besøks- og terapihundtjenester, takket være sitt milde vesen

Til tross for nye bruksområder er kjernen i rasen den samme som hos gårdshundene for flere hundre år siden. Det samme våkne blikket, samme vilje til samarbeid med mennesker og samme motstandskraft mot vær og terreng er fortsatt lett å kjenne igjen. For mange eiere oppleves hverdagen med en Islandsk fårehund som å dele livet med et lite stykke levende historie.

Å leve med rasen

Å leve med en Islandsk fårehund er både givende og engasjerende. Dette er ikke en rase som ligger stille i et hjørne store deler av dagen. Du kan heller forvente en aktiv, nysgjerrig og sosial hund som vil være en del av dine daglige rutiner.

Først og fremst bør potensielle eiere være forberedt på å bruke tid og gi oppmerksomhet. Islandsk fårehund trives best i hjem der noen er til stede en god del av dagen, eller der hunden kan bli med eier på jobb i egnede omgivelser. Lange dager alene, dag etter dag, kan føre til kjedsomhet, frustrasjon og uønsket adferd som overdreven bjeffing eller ødelegging. Har du full jobb borte fra hjemmet, kan løsninger som hundebarnehage, hundelufter eller deling av ansvar i familien være verdt å vurdere.

Hverdagen med rasen innebærer som regel:

• Meningsfylte turer – ikke bare korte tisseturer
• Strukturert lek og hjernetrim inne eller i hagen
• Jevnlig pelsstell, særlig i røyteperioder
• Jevnlige treningsøkter for å holde hverdagslydighet ved like

Økonomisk ligger Islandsk fårehund i et middels kostnadsnivå. Startkostnader inkluderer kjøp fra seriøs oppdretter, vaksiner, ID-merking og grunnutstyr. Årlige utgifter er typisk kvalitetsfôr, rutinemessig veterinæroppfølging, parasittmidler, stelleutstyr og eventuelt forsikring. I tillegg bør du ha en buffer til uventede veterinærutgifter, kurs og mulig hundepass. De er sjelden like kostbare å holde som svært store raser eller raser med omfattende pelsstell, men heller ikke «billige» kjæledyr.

Plassbehovet er fleksibelt så lenge mosjonsbehovet oppfylles. En stor, godt inngjerdet hage er ideelt, spesielt med tanke på rasens tendens til å jage og bjeffe på ting i bevegelse. Motiverte eiere i leilighet eller rekkehus kan også lykkes, forutsatt at de forplikter seg til nok uteaktivitet og god trening. Støynivået i nabolaget bør tas i betraktning, siden dette er en vokal rase. God lydisolering og aktiv styring av bjeffing er viktig i tett bebyggelse.

Nyttig utstyr for eiere av Islandsk fårehund omfatter:

• Godt tilpasset sele og solid bånd til daglige turer
• Et utvalg slitesterke leker til tygging, apport og problemløsing
• En komfortabel, vaskbar seng plassert rolig, men ikke isolert
• Stelleutstyr som karde, underullsrake og klotang
• Sikker inngjerding eller langline for trygg løs trening der det trengs

Fordi rasen liker å lære, kan kurs i lydighet, agility eller andre aktiviteter være en god investering. Her får hunden fysisk aktivitet, mental utfordring og sosialisering samtidig. Hele familien, inkludert større barn, kan med fordel delta i treningen – det gir konsekvente regler og sterke bånd.

Inne i huset er Islandsk fårehund vanligvis trivelig og lett å ha med å gjøre, så lenge behovene ellers er dekket. De hviler gjerne nær sine mennesker og velger ofte et sted der de har oversikt over dører og vinduer. Å lære en trygg «på plassen»-kommando på matte eller seng er svært nyttig når gjester kommer eller når du ønsker ro. Tydelige grenser – for eksempel om hunden får være i sofaen eller ikke – bør avklares tidlig og praktiseres konsekvent.

Reising med rasen er ofte uproblematisk. Den tilpasningsdyktige naturen og den robuste fysikken gjør dem til gode følgesvenner på bilturer, hytteferier og besøk hos venner og familie. Bur i bilen eller sikkerhetssele for hund gir tryggere og mer behagelige reiser for alle.

Oppsummert passer Islandsk fårehund best til eiere som:

• Liker å være ute i de fleste typer vær
• Ønsker å inkludere hunden i dagligliv og familieaktiviteter
• Er villige til å legge innsats i trening og mental stimulering
• Tåler og kan håndtere et visst nivå av bjeffing

For dem som oppfyller disse forutsetningene, blir livet med en Islandsk fårehund ofte en svært tilfredsstillende opplevelse. Det våkne blikket, lojaliteten, humoren og entusiasmen for felles opplevelser gjør dem til langt mer enn bare kjæledyr. De blir virkelige partnere i hverdagen – et levende uttrykk for det lange samarbeidet mellom mennesker og hunder i det islandske landskapet.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har islandsk fårehund sammen med familier og barn?

Denne rasen er som regel vennlig, glad og svært menneskeorientert, noe som gjør den godt egnet til familieliv. Den kommer vanligvis godt overens med barn og liker å være med på alle aktiviteter i hjemmet. Bakgrunnen som gjeterhund kan føre til at den forsiktig jager eller sirkler rundt, så tilsyn og grunnleggende trening sammen med små barn er viktig.

Er islandske fårehund et godt valg for førstegangseiere?

De kan passe for førstegangseiere som er godt forberedt på en aktiv og intelligent gjeterhund. Rasen er som regel lærevillig og ønsker å gjøre eieren til lags, men trenger tydelige rammer, daglig mental stimulering og konsekvent håndtering av bjeffing. Personer som foretrekker en rolig hund med lite behov for oppfølging, kan oppleve rasen som for krevende.

Hvor mye mosjon trenger en islandsk fårehund hver dag?

De fleste voksne trenger minst 60–90 minutter fysisk aktivitet hver dag, i tillegg til muligheter til å bruke hodet og løse oppgaver. De er bygget for utholdenhet i ulendt terreng og trives med fotturer, gjeterleker og hundesport. Uten nok mosjon og mental stimulering kan de bli bråkete, urolige eller utvikle uønsket atferd.

Er islandske fårehunder veldig vokale og mye bjeffete?

Ja, dette er en naturlig oppmerksom og vokal rase som historisk ble brukt til å varsle om folk og dyr. Mange individer bjeffer lett ved bevegelse, lyder eller endringer i omgivelsene. Tidlig trening på «stille»-kommandoer, kombinert med rikelig mosjon og mental stimulering, er avgjørende for å holde bjeffingen på et håndterbart nivå.

Hva er de vanligste helseproblemene hos islandsk fårehund?

Alt i alt regnes de som relativt robuste, men det er noen ting man bør være oppmerksom på. Hofteleddsdysplasi, patellaluksasjon og enkelte øyesykdommer kan forekomme, så ansvarsfulle oppdrettere helsesjekker hundene sine. Jevnlige veterinærkontroller, vektkontroll og helseundersøkelse av foreldredyrene er viktig når du skal velge valp.

Hvor mye stell krever pelsen til en islandsk fårehund?

Den doble pelsen er værbestandig og forholdsvis lett å stelle, men røyter mye, særlig i sesong. Børsting minst et par ganger i uken, og oftere i røyteperioder, hjelper med å fjerne løs pels og forebygge floker. Av og til trengs også et bad, klipping av klør og jevnlig sjekk av ørene for å dekke de grunnleggende stellebehovene.

Kan en islandsk fårehund bo i leilighet eller et lite hus?

De kan tilpasse seg mindre boforhold dersom de får nok fysisk og mental stimulering hver eneste dag. Tendensen til å bjeffe og det høye energinivået kan være utfordrende på liten plass, særlig med tynne vegger. Hyppig aktivitet utendørs, trening og mental berikelse er avgjørende for at de skal være rolige inne.

Går islandske fårehunder godt overens med andre hunder og kjæledyr?

De fleste er omgjengelige med andre hunder når de er godt sosialisert fra ung alder. Gjeterinstinktene deres kan føre til at de prøver å kontrollere eller jage andre kjæledyr, særlig mindre eller raskt bevegelige dyr. Gode introduksjoner, tilsyn og trening kan hjelpe dem å leve harmonisk sammen med andre husdyr.

Hva skiller islandsk fårehund fra andre nordiske spisshundraser?

Den ble utviklet som gårds- og gjeterhund snarere enn først og fremst som jakt- eller sledehund, så instinktene dens er i hovedsak rettet mot å samle og vokte husdyr. Sammenlignet med mange andre nordiske spisshunder er den ofte mer menneskeorientert og mer intenst vokal som vakthund. Historien som arbeidshund i Islands barske klima har også formet en spesielt hardfør og værbestandig pels.

Når er en Islandsk fårehund mentalt og fysisk utvokst?

De når vanligvis fysisk modenhet rundt 12–18 måneders alder, selv om pels og muskeltonus kan fortsette å utvikle seg etter dette. Mentalt beholder mange en valpelignende entusiasme langt inn i voksen alder og roer seg kanskje ikke helt før de er rundt 2–3 år. Jevnlig trening og tydelige rammer i denne perioden hjelper med å kanalisere energien deres på en positiv måte.

Kilder

• The Icelandic Sheepdog International Cooperation (ISIC)
• The Kennel Club (UK)
• Swedish Working Dog Association (SBK)