Kromfohrländer

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Sjeldent selskapshundras fra Tyskland med livlig, menneskeorientert gemytt
• Middels stor hund som finnes i to pelstyper: ruhåret og glatthåret
• Blir som regel svært knyttet til familien sin og er ofte reserverte eller forsiktige med fremmede
• Moderat behov for fysisk mosjon, men stort behov for mental aktivisering – passer best i aktive hjem
• Kjent for å være flinke i hundesport som agility, rallylydighet og triks

Utseende og pels

Kromfohrländer er en middels stor selskapshund med harmonisk, atletisk bygning som verken virker tung eller finletta. De fleste voksne hunder er omtrent 38–46 cm høye ved manken, der hannhunder som regel ligger i øvre del av skalaen og tisper er noe mindre. Kroppsformen er svakt rektangulær, med kroppen litt lengre enn den er høy, noe som gir et balansert og smidig helhetsinntrykk. Hodet er forholdsvis bredt med markert, men myk stopp, uttrykksfulle øyne og høyt ansatte, halvt hengende ører. Uttrykket beskrives ofte som vennlig, våkent og nysgjerrig – noe som passer godt til rasens karakter.

En av de mest interessante sidene ved Kromfohrländerens utseende er at rasen finnes i to tydelig ulike pelstyper: ruhåret og glatthåret. Begge har samme grunnfarge, som hovedsakelig er hvit med brune tegninger. Det brune kan variere fra lyst til mørkt, og tegningene kan sitte på hode, ører, kropp og halerot. Noen hunder har en symmetrisk maske i ansiktet, mens andre har mer uregelmessige flekker. Det kan også forekomme prikker eller små flekker i de hvite områdene, noe som gir hver hund et unikt utseende.

Den ruhårete Kromfohrländer har en noe lengre, stri dekkpels med mykere underull. Pelsen danner ofte et lite skjegg og buskete øyenbryn, noe som gir hunden et sjarmerende, litt «rufsete» preg. Ruhår skal kjennes noe grovt ut, men ikke være hardt eller stikkende. Den glatthårete varianten har kortere, tettere pels som ligger inntil kroppen. Den har også underull, men helhetsinntrykket er jevnere og mer lettstelt. Faner på bein og hale er svake eller fraværende, avhengig av individet.

Pelsstellet på en Kromfohrländer er ikke spesielt krevende, men bør heller ikke neglisjeres. Ruhårede hunder har godt av børsting to til tre ganger i uken for å fjerne løs pels og hindre floker, særlig rundt ører, skjegg og bakpart. En slede-/slicker-børste eller pinnebørste fungerer fint, og lett trimming/napping av ruhårspelsen innimellom kan bidra til å bevare pelsteksturen og redusere røyting. Glatthårede hunder klarer seg vanligvis godt med en skikkelig gjennombørsting én til to ganger i uken for å holde pelsen sunn og blank.

Bading er som regel bare nødvendig når hunden er synlig skitten eller har rullet seg i noe ubehagelig. Hyppig sjamponering kan strippe pelsen for naturlige oljer, så mange eiere nøyer seg med å skylle med lunkent vann etter gjørmete turer og bruker sjampo kun ved behov. Ørene bør sjekkes jevnlig hos begge pelstyper, ettersom halvt hengende ører lettere kan samle fukt og smuss. Klørne bør klippes jevnlig slik at de ikke blir for lange, og tennene bør pusses flere ganger i uken for å støtte god tannhelse.

Alt i alt ser Kromfohrländer mer ut som en kvikk og smidig familiehund enn en tradisjonell gårds- eller brukshund. Utseendet gjenspeiler rasens formål som en livlig og hengiven familiehund som trives best i et aktivt, menneskefokusert liv.

Gemytt og personlighet

Kromfohrländer er først og fremst en menneskehund. Eiere beskriver dem ofte som dypt knyttet til familien, følsomme for stemninger og aller lykkeligst når de får være nær sine mennesker. Dette er ikke en rase som trives med å være mye alene. De blomstrer i hjem der de får delta i hverdagslivet, enten det handler om å følge deg fra rom til rom, kose på sofaen om kvelden eller bli med på familieutflukter. Kjærligheten deres er oppriktig og ofte intens, noe mange opplever som svært sjarmerende.

Sammen med sin egen familie er Kromfohrländer som regel glad, leken og kontaktsøkende. De knytter seg ofte spesielt sterkt til én person, men holder likevel nær kontakt med resten av husstanden. På grunn av følsomheten sin responderer de best på mild behandling og rolig stemmebruk. Harde tak eller kjefting kan lett gjøre dem utrygge, og de kan «lukke seg» eller bli engstelige i stedet for samarbeidsvillige. En godt oppdratt Kromfohrländer er derimot oppmerksom, lærer raskt nye rutiner og er svært ivrig etter å gjøre eieren til lags.

Rasen kan være vennlig og leken med barn, særlig dersom de vokser opp sammen. De liker ofte å være med på leker, lære triks og delta i familieaktiviteter. Samtidig gjør følsomheten at de passer best i hjem der barna lærer å respektere hundens grenser. Veldig røff lek eller uforutsigbare grep kan skape stress. Med hundevante barn som forstår grenser, kan Kromfohrländer bli en lojal og mild følgesvenn. Mange eiere opplever at tydelige familierregler – som at hunden ikke skal forstyrres når den sover eller spiser – gir et roligere samspill for alle.

Overfor fremmede er Kromfohrländer ofte reservert og noen ganger mistenksom. De er som regel ikke aggressive, men kan holde avstand, bjeffe eller følge nøye med når nye mennesker kommer inn i hjemmet. God sosialisering fra valpestadiet er avgjørende for at de skal føle seg trygge i ulike miljøer. Valper bør få møte mange forskjellige mennesker, se ulike steder og få mange positive opplevelser. Selv med god sosialisering forblir mange voksne hunder noe forsiktige med ukjente, noe som er en del av rasetypen.

Holdningen til andre hunder kan variere. Noen Kromfohrländer er sosiale og liker hundeselskap, særlig hvis de er godt vant fra tidlig alder. Andre kan være mer selektive og foretrekker kjente hunder. Enkelte kan bli reaktive eller defensive dersom de føler seg truet eller overveldet. Forsiktige introduksjoner, valpekurs og rolige, positive møter med vennlige voksne hunder har stor betydning. I hjem med flere hunder fungerer mange Kromfohrländer godt dersom temperamentene passer sammen og ressurser som mat og leker håndteres fornuftig.

Smådyr som katt eller kanin krever nøye vurdering. Kromfohrländer har vanligvis ikke like sterkt jaktinstinkt som mange jakthunder, men det finnes individuelle forskjeller. Tidlig tilvenning, tilsyn og trening på å opptre rolig rundt mindre dyr er viktig. Mange lever fredelig sammen med katter hvis de vokser opp sammen, men rask bevegelse utendørs kan likevel være fristende å jage.

Typiske utfordringer hos rasen henger ofte sammen med den emosjonelle følsomheten. De kan være utsatt for separasjonsrelaterte problemer hvis de er mye alene, og noen kan utvikle frykt eller reaktivitet hvis de ikke er godt sosialisert. Tendensen til å varsle og bjeffe på ukjente lyder eller besøk kan bli plagsom uten veiledning. Samtidig gjør ønsket om samarbeid og nærhet til eier at disse problemene som oftest lar seg håndtere med tålmodig trening og stabile rutiner. For eiere som setter pris på et nært, nesten partner-lignende forhold til hunden, kan Kromfohrländerens personlighet være svært givende.

Trening og mosjon

Kromfohrländer er intelligent, lærevillig og som regel svært samarbeidsvillig med en vennlig og konsekvent fører. Følsomheten gjør at de responderer best på positiv forsterkning. Belønningsbasert trening med godbiter, leker, ros og lek passer temperamentet langt bedre enn harde korreksjoner. De tar ofte nye øvelser raskt, men kan bli stresset eller forvirret dersom treningen er uforutsigbar eller for streng.

Når man trener en Kromfohrländer, er det en fordel å holde øktene relativt korte og varierte. De skarpe hodene liker nye utfordringer, men repeterende drilling kan gjøre dem uinteresserte. Mange eiere opplever at to–tre korte økter på 5–10 minutter fordelt utover dagen gir bedre resultat enn én lang økt. Leker som innebærer problemløsning – som å finne gjemte godbiter eller lære å skille mellom ulike leker på kommando – holder dem mentalt engasjert og styrker båndet til eieren.

Tidlig trening bør legge vekt på gode grunnferdigheter. Viktige momenter er:

• Sikker innkalling, slik at hunden kan få løpe løs der det er trygt
• Rolig gåing i bånd, så hverdagsturene blir hyggelige
• Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller i seng, særlig for livlige unghunder
• Høflige hilserutiner uten å hoppe opp på mennesker

Fordi mange Kromfohrländer er naturlig forsiktige, er selvtillitsbygging like viktig som å lære formelle kommandoer. Gradvis eksponering for trafikk, butikker, parker, ulike underlag og mange typer mennesker gjør dem mer tilpasningsdyktige som voksne. Knytt disse erfaringene til belønning og rolig støtte, og la hunden få observere på komfortabel avstand fremfor å presse den inn i situasjoner.

Når det gjelder mosjon, er Kromfohrländer aktiv, men ikke hyperaktiv. De fleste voksne trives godt med omtrent én til to timer fysisk aktivitet daglig, avhengig av alder og individets energinivå. Dette kan for eksempel bestå av:

• Én lengre tur eller fottur kombinert med kortere lufteturer
• Løping løs i et sikkert inngjerdet område
• Apportleker, drakamp eller nesebaserte leker i hage eller park
• Deltakelse i hundesport

Mange Kromfohrländer gjør det svært bra i aktiviteter som agility, rallylydighet, triks, hoopers eller canicross. Den smidige kroppsbygningen og viljen til å samarbeide tett med eieren gjør dem godt egnet til slik sport, forutsatt at treningen holdes positiv og morsom. Nesearbeid er også et utmerket alternativ. Enkle nesegym-øvelser hjemme, som å lete etter godbiter i pappesker eller følge korte spor, gir både mental og fysisk stimulering.

Selv om de ikke er ekstreme brukshunder, kan Kromfohrländer som får for lite mosjon og stimulering utvikle uønsket atferd som overdreven bjeffing, rastløshet eller destruktiv tygging. Mental aktivisering er minst like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, Kong-fyll, innlæring av nye triks og å variere turstier iblant gjør hverdagen mer interessant og reduserer kjedsomhet.

Mosjon må tilpasses alder. Valper og unge unghunder skal ikke presses til veldig lange eller harde økter som kan belaste utviklende ledd. Hyppige, korte turer, fri lek i trygge omgivelser og lette treningsøkter er som regel tilstrekkelig. Eldre hunder kan bli litt roligere, men har fortsatt stort utbytte av jevnlig, skånsom aktivitet og vedvarende mental stimulering.

I rette hender er trening av en Kromfohrländer både morsomt og svært tilfredsstillende. Kombinasjonen av nærhetsbehov og intelligens gir en hund som kan fungere godt i mange roller. De passer dårlig for den som ønsker en svært selvstendig hund som bare ligger i hagen, men for mennesker som liker å samhandle, trene og leke med hunden sin, er Kromfohrländer en utmerket treningspartner.

Helse

Kromfohrländer er en relativt ung og fortsatt ganske sjelden rase, noe som innebærer både fordeler og utfordringer helsemessig. Engasjerte oppdrettere har over tid jobbet for å bevare genetisk variasjon og redusere risikoen for arvelige sykdommer, men som for alle raser finnes det noen helsetemaer fremtidige eiere bør kjenne til.

Ofte omtalte problemområder i rasen inkluderer:

• Ortopediske problemer som patellaluksasjon
• Enkelte autoimmune eller immunmedierte sykdommer
• Epilepsi i enkelte linjer
• Hud- eller allergiproblemer hos et mindretall hunder

Patellaluksasjon innebærer at kneskålen glir ut av sin normale posisjon, noe som kan gi halthet eller et karakteristisk «hoppende» bevegelsesmønster. Ansvarsfulle oppdrettere lar avlsdyrene undersøke av veterinær med spesialkompetanse for å kartlegge denne tilstanden og redusere forekomsten i kommende generasjoner. Valpekjøpere bør be om informasjon om knehelse og eventuelle offisielle testresultater.

Autoimmune sykdommer og epilepsi tas svært alvorlig i Kromfohrländer-miljøet. Selv om de ikke forekommer i alle linjer, er de tilstrekkelig vanlige til at nøye avlsplanlegging og åpenhet er helt nødvendig. Mange raseklubber støtter helseregister og oppfordrer til bruk av genetiske tester der det finnes. Når du snakker med en oppdretter, er det viktig å spørre om helsehistorikk til foreldre, besteforeldre og søsken, og hvordan oppdretteren jobber for å minimere risiko.

Regelmessig veterinæroppfølging er viktig for enhver Kromfohrländer. Rutinevaksiner, parasittforebygging og årlige helsesjekker bidrar til å fange opp problemer tidlig. Noen veterinærer vil anbefale ekstra undersøkelser, for eksempel:

• Patella-undersøkelse
• Blodprøver for generell helsekontroll hos middelaldrende og eldre hunder
• Øyeundersøkelser dersom nasjonal raseklubb anbefaler det

Levealderen for Kromfohrländer ligger som oftest rundt 12–15 år, og mange holder seg aktive og nysgjerrige godt opp i senioralderen. God vektkontroll, jevn moderat mosjon og fokus på tannhelse bidrar til et lengre og mer komfortabelt liv. Overvektige hunder får oftere leddplager og andre kroniske lidelser, så det lønner seg å følge med på fôrmengde og velge et kvalitetsfôr tilpasset hundens alder og aktivitetsnivå.

Fordi rasen er naturlig følsom, kan stress og uforutsigbare leveforhold noen ganger påvirke den generelle helsen. En stabil døgnrytme, rolig soveplass og forutsigbare rutiner kan bidra både til bedre atferd og fysisk velvære. Hos enkelte følsomme individer kan angst eller langvarig stress vise seg som mage-/tarmplager, hudreaksjoner eller nedsatt immunforsvar.

Fremtidige eiere bør velge oppdrettere som snakker åpent om helse, bruker relevante tester og er ærlige om både sterke og svake sider i linjene sine. En god oppdretter er villig til å svare på detaljerte spørsmål, dele testresultater og være en støttespiller gjennom hele hundens liv. For de som adopterer gjennom omplassering, er det nyttig å skaffe mest mulig medisinsk historikk og få en grundig veterinærsjekk kort tid etter overtakelse.

Alt i alt har en godt avlet Kromfohrländer, som får gjennomtenkt stell og oppfølging, gode forutsetninger for å leve mange friske og aktive år sammen med familien sin – selv om, som hos alle raser, enkelte helseutfordringer kan forekomme.

Historie og opprinnelse

Kromfohrländer har en av de mer uvanlige og samtidig godt dokumenterte opprinnelseshistoriene blant moderne hunderaser. I motsetning til gamle raser som har utviklet seg gradvis over århundrer, ble Kromfohrländer skapt på midten av 1900-tallet i Tyskland. Grunnfortellingen starter med en løshund som ble funnet av amerikanske soldater i Nord-Frankrike under andre verdenskrig. Denne hunden, senere kjent som «Original Peter», lignet en terrierblanding, trolig med Fox Terrier-preg. Han ble tatt med til Tyskland og endte til slutt hos en kvinne ved navn Ilse Schleifenbaum, som bodde i et område kalt «Krom Fohr» eller «Krom Fohrland» – en dal som senere ga inspirasjon til rasenavnet.

Schleifenbaum ble sterkt fascinert av Peters gemytt og utseende. Hun bestemte seg for å utvikle en ny rase basert på hans egenskaper, med mål om å skape en vennlig, menneskeorientert selskapshund snarere enn en spesialisert bruks- eller jakthund. Peter ble paret med lokale gårdshunder og senere med en tispe av Grand Basset Griffon Vendéen-type. Gjennom nøye utvalg og linjeavl etablerte Schleifenbaum en ensartet type med moderat bygning, karakteristiske tegninger og et påfallende kjærlig og samarbeidsvillig temperament.

Den nye rasen ble offisielt anerkjent i Tyskland på 1950-tallet, og senere av kennelklubber i flere europeiske land. Fédération Cynologique Internationale (FCI) godkjente Kromfohrländer som egen rase og plasserte den i gruppen for selskapshunder på grunn av hovedrollen som familiehund. Helt fra starten var fokus rettet mot gemytt og samspill med mennesker, ikke mot vakt, gjeting eller jakt.

På grunn av relativt liten grunnstamme og begrenset geografisk utbredelse har Kromfohrländer forblitt en sjelden rase utenfor hjemlandet. Raseklubber i Tyskland, Danmark, Frankrike og andre europeiske land har jobbet målrettet for å styre avlen, ivareta helse og bevare den opprinnelige visjonen om en nær, menneskekjær følgesvenn. I noen land er kontrollerte utavlsprosjekter med nøye utvalgte raser tatt i bruk for å øke den genetiske bredden, samtidig som Kromfohrländerens typiske utseende og karakter bevares.

I dag er Kromfohrländer fortsatt uvanlig globalt, selv om bevisstheten gradvis øker. Du har større sjanse til å møte en på et hundestevne, en raseutstilling eller via dedikerte raseentusiaster enn i en vanlig bypark. De brukes sjelden til gjeting eller jakt, og de fleste lever utelukkende som familiehunder som deltar i hverdagslivet. Mange konkurrerer med gode resultater i agility, lydighet, rally og andre aktiviteter som fremhever intelligensen og samarbeidsviljen.

Rasens historie som en bevisst skapt rase med utgangspunkt i en elsket løshund preger fortsatt identiteten. Det finnes en følelse av individualitet og personlig tilknytning som går igjen i Kromfohrländer-miljøet. Eiere legger ofte vekt ikke bare på hundens utseende, men på tanken om et nært og tillitsfullt partnerskap som var helt sentralt for det opprinnelige avlsmålet. For mennesker som liker å være del av et lite, engasjert rasemiljø og som setter pris på en hund med en tydelig og moderne opprinnelseshistorie, har Kromfohrländer en spesiell appell.

Å leve med rasen

Å dele livet med en Kromfohrländer er både en glede og et ansvar. Dette er en rase som knytter seg sterkt til sine mennesker, og de passer best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen. De kan lære å være alene i rimelige tidsrom, særlig hvis dette trenes gradvis fra valpestadiet, men det å jevnlig bli etterlatt i mange timer daglig vil ofte føre til stress og mulige atferdsproblemer. Personer som jobber hjemmefra, har fleksible arbeidstider eller kan ordne pålitelig hundepass ved lengre fravær, passer som regel best.

Hverdagslivet med en Kromfohrländer innebærer som oftest mye samvær. De vil gjerne være med på det meste du gjør – enten du steller i hagen, slapper av på sofaen eller drar på helgetur i skog og mark. De liker ofte å bli med i bilen og på utflukter, og mange trives særlig godt når de får være med familien på ferie eller dagsturer. Hvis du ønsker en «lavinvolveringshund» som stort sett holder seg i bakgrunnen, er dette kanskje ikke rasen for deg. Men hvis du vil ha en reell følgesvenn som deler hverdagsrutinen din, kan en Kromfohrländer være et svært godt valg.

Nye eiere bør være innstilt på å bruke tid på trening, sosialisering og mental aktivisering, særlig de to første leveårene. En typisk dag for en voksen Kromfohrländer kan for eksempel se slik ut:

• Morgentur på 30–45 minutter med god tid til snusing og litt trening
• Rolig tid hjemme, gjerne med en aktivitetsleke eller et fôringspuslespill
• Kort pause midt på dagen, lek i hagen eller en rask luftetur hvis mulig
• Aktivitet på ettermiddag eller kveld, for eksempel lengre tur, agilitytrening, triks eller lek
• Rolig familietid inne, der hunden hviler i nærheten eller på sofaen

Økonomisk likner det å ha Kromfohrländer på andre middels store hunder. Årlige kostnader varierer mellom land og livsstil, men du bør beregne utgifter til:

• Kvalitetsfôr tilpasset en middels stor, aktiv hund
• Rutinemessig veterinærpleie, vaksiner og parasittkontroll
• Forsikring eller oppsparte midler til uforutsette veterinærutgifter
• Kurs- og treningsavgifter hvis du deltar på aktiviteter
• Utstyr som halsbånd, sele, bånd, seng, pelspleieutstyr og leker

Nyttig utstyr omfatter ofte en godt tilpasset sele, et solid bur eller innendørs grinde for sikker hvile og transport, en komfortabel seng på et rolig sted og ulike berikelsesleker som Kongs, fôringspuslespill og holdbare tyggeleker. Mange eiere opplever også at en langline er svært nyttig i trening av innkalling i åpne områder før hunden er helt sikker løs.

Bokravene er moderate. Kromfohrländer kan trives både i hus og leilighet, så lenge de får nok mosjon og stimulering. En trygg, inngjerdet hage er en fordel, men ikke et absolutt krav hvis du er innstilt på daglige turer og aktiv lek. Gjerde bør være solid og høyt nok, da en smidig hund ellers kan fristes til å sjekke hva som skjer på andre siden. Innendørs er de gjerne renslige og forholdsvis lettlærte når det gjelder husrenhet, spesielt med en jevn og tydelig rutine.

Regelmessig stell, slik det er beskrevet tidligere, bør inngå i ukesrutinen. Mange Kromfohrländer liker oppmerksomheten hvis pelsstellet er introdusert positivt fra ung alder. Daglig tannpuss er ikke strengt nødvendig, men er en svært god investering i langsiktig helse. Kloklipp og øresjekk kan kombineres med pelsstell slik at hunden venner seg til å bli håndtert.

De emosjonelle behovene er minst like viktige som de fysiske. Fordi Kromfohrländer er følsom og sterkt knyttet til familien, trives den best i et rolig og forutsigbart hjem. Bråkete konflikter, hard behandling eller svært kaotiske omgivelser kan gjøre den utrygg. Klare regler og milde grenser hjelper hunden å føle seg trygg. Den vil gjerne vite hvor den får lov til å hvile, når det er tid for lek og når det er tid for ro.

For rette hjem kan det å leve med en Kromfohrländer være dypt tilfredsstillende. De belønner engasjerte eiere med lojalitet, hengivenhet og en sterk følelse av partnerskap. Hvis du liker å lære hunden nye ting, være mye ute og inkludere hunden i familielivet, vil en Kromfohrländer sannsynligvis trives svært godt ved din side.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har Kromfohrländer sammen med familie og barn?

Denne rasen er som regel kjærlig, svært menneskeorientert og knytter seg tett til familien sin. Den er vanligvis mild og leken med barn den kjenner, men kan være tilbakeholden overfor fremmede. Tidlig sosialisering er viktig, slik at den naturlige varsomheten ikke utvikler seg til engstelse. De trives ofte best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen.

Hvor mye mosjon trenger en Kromfohrländer egentlig hver dag?

Til tross for at den er liten til middels stor, er dette en aktiv selskapshund som vanligvis trenger minst 60 til 90 minutter mosjon daglig. Den liker raske turer, apportleker og mentale utfordringer som nesearbeid eller aktivitetsleker. Uten nok aktivitet kan den bli urolig og bjeffete. Korte, intensive økter kombinert med daglige turer passer den godt.

Er Kromfohrländer en god leilighetshund, eller trenger den hus med hage?

De kan tilpasse seg godt til leilighetsliv så lenge behovet for mosjon og selskap blir jevnlig dekket. En sikker hage er en fordel, men ikke nødvendig, så lenge de får jevnlig tid utendørs og strukturert lek. De knytter seg ofte sterkt til familien sin og trives best med å bo inne sammen med folkene sine. Noen kan være varsomme og bjeffe en del, så lydisolering og trening er nyttig i bygg der man bor tett på andre.

Hva er de vanligste helseproblemene hos kromfohrländer?

Dette er en relativt sjelden rase med en liten genpool, så enkelte arvelige lidelser kan forekomme oftere. Kjente problemer inkluderer autoimmune sykdommer, visse nevrologiske tilstander og leddlidelser som patellaluksasjon. Ansvarlige oppdrettere tester vanligvis for kjente arvelige risikoer og unngår nært beslektet avl. Regelmessige veterinærkontroller og å holde hunden slank er viktig for god helse og funksjon på lang sikt.

Hvor vanskelig er det å finne en Kromfohrländer‑valp, og hva bør jeg passe på?

Rasen er sjelden i mange land, så ventelister og grundig vurdering av både oppdrettere og kjøpere er vanlig. Fremtidige eiere bør forvente helsetesting, begrenset antall kull og detaljerte spørsmål om livsstil. Vær skeptisk til alle som har mange kull, ikke kan gi helseinformasjon eller tilbyr valper som kan hentes med en gang. I noen områder er man avhengig av importerte hunder, noe som kan gjøre prosessen både dyrere og mer tidkrevende.

Hva er forskjellen mellom korthåret og ruhåret Kromfohrländer når det gjelder pelsstell?

Den korthårede varianten har en kort, tett pels som røyter moderat og har godt av ukentlig børsting. Den ruhårede varianten har en grovere, litt lengre pels med noe skjegg og beheng som kan trenge røyting (napping) eller forsiktig klipping for å unngå floker. Ingen av typene har vanligvis sterk hundelukt. Jevnlig stell av klør, ørekontroll og god tannhygiene er viktig for begge pelstyper.

Går kromfohrländer godt overens med andre hunder og kjæledyr?

Mange individer er vennlige eller nøytrale med andre hunder dersom de er godt sosialisert, men de kan være selektive og tåler ofte ikke veldig røff lek. Bakgrunnen deres som gårds- og selskapshund gjør at de ofte har en viss jaktlyst, så introduksjon til katter og smådyr bør skje kontrollert. Tidlige, positive erfaringer med ulike typer dyr gir best resultat. Jevnlig tilsyn er lurt i hjem med flere dyr.

Hvor lett er det å trene en Kromfohrländer, og passer den for førstegangs hundeeiere?

De er intelligente, følsomme og som regel veldig ivrige etter å samarbeide med eieren sin, noe som gjør dem lette å trene med milde, belønningsbaserte metoder. Samtidig kan den sterke tilknytningen og sensitiviteten deres gjøre at de blir engstelige eller sta hvis treningen er hard eller uforutsigbar. En engasjert førstegangseier som liker trening og daglig samspill kan lykkes godt. De som ønsker en svært selvstendig hund eller en hund som krever lite kontakt, kan oppleve denne rasen som krevende.

Er Kromfohrländer spesielt utsatt for separasjonsangst eller for å være veldig klengete?

Denne rasen knytter seg ofte sterkt til familien sin og vil gjerne være nær menneskene sine. Derfor kan noen av dem bli utsatt for separasjonsproblemer hvis de blir forlatt alene i mange timer jevnlig. Tidlig trening, gradvis tilvenning til alenetid og god mental stimulering kan redusere risikoen for problematferd. De fungerer som regel best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen, eller der man kan ordne selskap på annet vis.

Hva bør jeg vite om rasens energinivå og atferd innendørs?

De er livlige, smidige hunder utendørs, men mange roer seg fint inne når de får nok fysisk og mental aktivitet. Inne følger de ofte eierne fra rom til rom og vil gjerne være med i de daglige rutinene. Uten tilstrekkelig aktivitet og samspill kan de ty til barking, rastløs vandring eller oppmerksomhetssøkende atferd. Tydelige rammer, faste hvilepauser og tilgang på tyggeleker eller hjernetrim-leker gjør det lettere for dem å slappe av hjemme.

Kilder

• Kromfohrländer Club e.V. (Germany)
• The Kennel Club (United Kingdom)
• Société Centrale Canine (France)
• Dansk Kennel Klub (Denmark)