Nederlandsk schapendoes

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Livlig nederlandsk gjeterhund med fjærende, spretten bevegelse og masse personlighet
• Stri, rufsete pels som beskytter mot vær og skitt, men som trenger jevnlig stell for å holde seg sunn
• Svært menneskeorientert, leken og kjærlig, som regel flott med barn når den er godt sosialisert
• Intelligent og lærevillig, men kan være selvstendig og bli lett lei uten nok mental stimulering
• Opprinnelig avlet som allsidig gårdshund og sauegjeter; i dag briljerer Nederlandsk schapendoes i hundesport og som aktiv familiehund

Utseende og pels

Nederlandsk schapendoes er en middels stor gjeterhund med lett, fjærende bygning som gjør den rask og smidig i svingene. Ved første øyekast legger man ofte merke til den lange, rufsete pelsen som gir rasen et sjarmerende, litt værbitt uttrykk. Under pelsen skjuler det seg en velproporsjonert, atletisk hund som er bygget for å kunne jobbe ute på markene hele dagen uten å bli for lett sliten.

En voksen schapendoes er vanligvis omkring 40–47 centimeter høy ved manken og oppleves overraskende lett i bånd til størrelsen å være. Kroppen er litt lengre enn høyden, med en smidig rygg og dyp brystkasse som vitner om god lungekapasitet. Hodet er forholdsvis bredt med uttrykksfulle, mørke øyne som ofte delvis skjules av en lugg av hår. Ørene er middels store, sitter ganske høyt og henger tett inntil hodet, kledd i lang pels som forsterker rasens myke og vennlige uttrykk. Halen er lang, rikelig behåret og bæres høyt og viftende når hunden er ivrig eller i bevegelse.

Pelsen er et av de mest karakteristiske trekkene ved Nederlandsk schapendoes. Den er lang, tett og lett bølget med en nokså tørr tekstur som hjelper til å avvise skitt og fuktighet. Underullen er myk og tett og gir god isolasjon både mot kulde og varme, selv om det fortsatt må utvises forsiktighet i svært høye temperaturer. Hårene kan danne en slags bustete «mopp» over hode og kropp, og noen hunder får tydelig skjegg og barter – noe mange eiere synes er uimotståelig.

Fargene varierer, noe som bidrar til rasens sjarm. De fleste schapendoes er i en eller annen nyanse av blågrå, hvit med grå eller svarte felt, eller andre kombinasjoner av hvitt og mørkere farger. Ensfarget svart eller mørke hunder forekommer også, og mindre variasjoner er akseptert så lenge helhetsinntrykket er en naturlig, rustikk arbeidshund.

Selv om pelsen ser vill og bekymringsløs ut, krever den jevnlig stell for å unngå problemer. En vanlig familiehund bør børstes grundig minst to til tre ganger i uken. Børsting forebygger tover, særlig bak ørene, i armhulene og rundt bakparten der friksjonen er størst. Når underullen skiftes vår og høst, kan daglig børsting være nødvendig for å få vekk løs pels og holde huden sunn. Mange eiere bruker en kombinasjon av piggbørste og metallkam, og jobber forsiktig helt ned til huden i små partier slik at det ikke blir liggende skjulte floker igjen.

Bading kan gjøres når hunden virkelig er skitten eller lukter vondt, men ikke for ofte, siden hyppig sjamponering kan strippe pelsen for dens naturlige, beskyttende oljer. Bruk alltid en mild hundesjampo og skyll grundig. Schapendoes trenger som regel ikke å klippes i pelsen, utover litt trimming mellom tredeputene og eventuelt litt rydding under halen. Det rustikke, naturlige uttrykket er en del av rasens sjarm, så omfattende saksing frarådes.

I tillegg til pelsstell bør eiere følge med på klør, ører og tenner. For lange klør kan påvirke hundens bevegelser, så de bør kontrolleres og klippes jevnlig. De hengende ørene har godt av et ukentlig ettersyn for å sjekke at det ikke er rødhet, vond lukt eller for mye voks. Tannpuss flere ganger i uken bidrar til friske tannkjøtt og mindre tannstein. Med en enkel, men jevn rutine vil Nederlandsk schapendoes trives godt og se velstelt ut uten å trenge en «salongstil»-tilnærming.

Temperament og personlighet

Nederlandsk schapendoes beskrives ofte som glad, livlig og full av spillopper. Dette er en hund som vanligvis møter livet med nysgjerrighet og entusiasme heller enn tilbakeholdenhet. Eiere forteller ofte hvor mye hunden deres ser ut til å kose seg med å delta i alt som skjer i familien – enten det handler om å «hjelpe» i hagen, være med på tur eller bare følge folk fra rom til rom hjemme.

Som tidligere gjeter- og gårdshund er schapendoes svært menneskeorientert. Historisk har disse hundene jobbet tett sammen med gjetere og bønder, og de er derfor naturlig innstilt på å lese menneskers kroppsspråk og signaler. I et moderne hjem blir dette til en hund som vil være nær familien sin og ofte knytter sterke bånd til alle i husstanden, ikke bare én utvalgt person. De fleste er kjærlige uten å være påtrengende, men enkelte individer kan bli svært knyttet og ha det vanskelig hvis de må være alene for lenge.

Med barn er Nederlandsk schapendoes som regel leken og tålmodig, spesielt når den vokser opp sammen med dem fra valpestadiet. Rasen liker lek, løping og generelt tull og tøys, noe som gjør den til en populær følgesvenn for aktive barn. Samtidig er det viktig å lære barna å behandle hunden med respekt – for eksempel ingen trekking i pelsen eller jaging når hunden vil hvile. Tilsyn er lurt med helt små barn, ikke fordi schapendoes typisk er aggressiv, men fordi entusiasmen kan føre til uheldige dult og velte smårollinger.

Overfor andre hunder er rasen som regel sosial og vennlig dersom den er godt sosialisert. Schapendoes kommuniserer gjerne tydelig med kroppsspråk og lekeinvitasjoner, noe som hjelper den å fungere godt i hundeparker og på felles turer. Noen kan vise litt gjeterpreg i leken, som å sirkle rundt eller oppmuntre til bevegelse, men dette er som oftest godmodig heller enn påtrengende. Med mindre dyr som katter kan mange schapendoes leve fredelig, spesielt hvis de vokser opp sammen. Gjeterinstinktet er mer rettet mot å samle og følge enn mot jakt, men individuelle forskjeller finnes alltid, så introduksjoner bør skje gradvis og under tilsyn.

En av rasens sterkeste egenskaper er kombinasjonen av intelligens og en viss selvstendighet. Nederlandsk schapendoes er observant, lærevillig og alltid klar for mentale utfordringer. Samtidig har den egne meninger og kan stille spørsmål ved en kommando hvis den ikke forstår poenget. Dette er en del av sjarmen for mange eiere, men kan også være krevende. Hvis treningen blir for ensformig eller for hard, kan hunden «koble ut» eller finne på sin egen underholdning – som gjerne faller mindre i smak.

Vanlige temperamentutfordringer inkluderer:

• Følsomhet for stemmeleie og urettferdig behandling
• Tendens til varsling/bjeffing når folk nærmer seg hjemmet
• Uro eller lett destruktiv atferd hvis mosjon og mental stimulering ikke er tilstrekkelig

Schapendoes er en god varsler i den forstand at den gjerne sier ifra når noen kommer til døren eller når noe uvanlig skjer. De fleste individer er imidlertid ikke vakt­hunder av natur og har lite tilbøyelighet til alvorlig aggresjon, men tidlig sosialisering er viktig for å hindre at årvåkenheten utvikler seg til overdreven nervøsitet overfor fremmede.

Alt i alt beskrives Nederlandsk schapendoes best som en hengiven, livlig og fleksibel følgesvenn med stort hjerte. Den trives i hjem der den får være en del av hverdagen, sammen med mennesker som setter pris på dens livlige nærvær og er villige til å lede intelligensen og entusiasmen i positive baner. Med riktig balanse mellom trening, aktivitet og kjærlighet blir rasen som regel et glad og sterkt tilknyttet familiemedlem.

Trening og mosjon

Nederlandsk schapendoes ble avlet for å jobbe lange dager ute på markene, ofte med selvstendige vurderinger i møte med bevegelige flokker og skiftende forhold. Denne bakgrunnen preger sterkt hvordan rasen responderer på trening og mosjon i dag. Eiere som forstår dette utgangspunktet, har som regel lettere for å lage en treningshverdag som holder hunden engasjert og fornøyd.

Når det gjelder aktivitetsnivå, er schapendoes en energisk rase, men vanligvis ikke hyperaktiv. Den trenger en god balanse mellom fysisk mosjon og mental jobb hver dag. For de fleste voksne hunder betyr det minst én til to timer samlet aktivitet som kan omfatte raske turer, løping løs i trygge områder og strukturert lek. Unge hunder og særlig spreke individer kan trenge enda mer. Målet er ikke bare å gjøre kroppen sliten, men også å tilfredsstille hjernen, som er minst like aktiv.

Egnete former for mosjon inkluderer:

• Daglige turer der hunden får snuse og utforske, ikke bare «marsjere» langs fortauet
• Leking løs i sikre områder eller hundeparker, for eksempel med apportleker eller korte innkallingsøkter
• Fotturer, jogging på mykt underlag eller å løpe ved siden av sykkel når hunden er fullt utvokst og leddene er modne
• Interaktiv lek hjemme, som drakamp med regler, gjemsel eller søk etter gjemte godbiter

Trening av Nederlandsk schapendoes fungerer best med positive metoder. Rasen responderer godt på belønninger – både små godbiter, leker og entusiastisk ros. Korte, varierte økter hjelper til å holde interessen oppe. Mange eiere bruker en blanding av grunnleggende lydighet, triks og praktiske hverdagsferdigheter slik at treningen oppleves som lek heller enn plikt. Fordi schapendoes er følsom, kan harde korreksjoner eller hevede stemmer raskt svekke tilliten og gjøre hunden nølende.

Tidlig sosialisering er svært viktig. En godt oppdratt schapendoesvalp bør møte vennlige mennesker i ulike aldre, rolige hunder og mange forskjellige miljøer – som bygater, skog, travle turstier og rolige parker. Dette bygger selvtillit og forebygger fryktbaserte reaksjoner senere i livet. Valpekurs av god kvalitet er nyttig både for hundens sosiale ferdigheter og for å gi eier innsikt i hvordan man best samarbeider med rasens kloke hode.

Nederlandsk schapendoes kommer virkelig til sin rett i hundesport og annen strukturert aktivitet. Mange individer utmerker seg i:

• Agility, der den lette kroppen og spretten bevegelse gir raske, presise løp
• Lydighet og rallylydighet, takket være konsentrasjon og glede over samarbeid
• Gjeterprøver, hvor de får bruke instinktene sine på en kontrollert måte
• Kreativ lydighet/dog dancing og triks, der det uttrykksfulle vesenet og iveren underholder alle

Selv om du ikke har planer om å konkurrere, kan ideer fra slike grener berike hundens hverdag. Enkle hinderløyper i hagen, hjemmelagde nesearbeidsoppgaver med gjemte gjenstander eller å lære nye triks hver uke kan bety mye for en schapendoes som ellers kunne blitt lett lei.

På grunn av intelligensen kan Nederlandsk schapendoes av og til vise «kreative» uvaner hvis den er understimulert. Det kan være ommøblering av puter, bjeffing på små bevegelser utenfor, eller egne leker som innebærer å stjele sokker. I stedet for å tolke dette som stahet, er det ofte nyttig å se det som et signal om at hunden trenger mer planlagte utløp for energi og problemløsningsbehov.

Som for alle raser må mosjon tilpasses alder og utvikling. Unge schapendoes skal ikke tvinges til lange løpeturer eller høye hopp før skjelett og ledd er ferdig utviklet. Fokuser heller på myk lek, kontrollert utforskning og grunnleggende trening. Etter hvert som hunden modnes, kan aktivitetsnivået gradvis økes i samråd med veterinær eller erfaren oppdretter.

Med tålmodighet, kreativitet og konsekvens blir trening og mosjon med en Nederlandsk schapendoes en givende reise. Den raske oppfattelsesevnen og gleden over samarbeid gir et tett partnerskap som ofte får eiere til å føle at de kommuniserer med en intelligent venn, ikke bare «dresserer» et kjæledyr.

Helse

Nederlandsk schapendoes regnes generelt som en robust og sunn rase, særlig sammenlignet med mer tungbygde eller ekstremt utseende hunder. Moderat størrelse, naturlig bygning og bakgrunn som arbeidshund bidrar positivt til helsen. Som alle raser har imidlertid schapendoes noen tilstander som potensielle eiere og oppdrettere bør være klar over og følge med på.

En av hovedfokusene i rasen er hoftehelse. Hofteleddsdysplasi – en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet – kan forekomme hos schapendoes, som hos mange mellomstore og store raser. Ansvarlige oppdrettere røntger avlsdyrene og får offisiell hoftevurdering. For eiere kan det bidra mye å holde hunden slank, unngå for mye hopping eller hard belastning på unge hunder og gi jevn, moderat aktivitet for å støtte god leddfunksjon.

Øyehelse er et annet viktig område. Enkelte arvelige øyelidelser, blant annet katarakt (grå stær) og progressiv retinal atrofi (PRA), er rapportert i rasen. Seriøse oppdrettere får hundene sine øyelyst av veterinærspesialist i tråd med nasjonale anbefalinger. For vanlige eiere er det lurt å være oppmerksom på tegn til synsproblemer, som å gå på ting, motvilje mot å gå ut i dårlig lys eller uvanlig rødhet i øynene, og søke veterinær raskt ved mistanke.

Andre forhold som kan diskuteres i rasemiljøet, inkluderer:

• Patellaluksasjon (løse kneskåler) hos enkelte individer
• Autoimmune eller hormonelle problemer i sjeldne tilfeller
• Allergier eller hudirritasjon, noen ganger mer knyttet til miljø eller fôr enn til arv alene

Rutinemessig veterinæroppfølging er grunnlaget for et friskt liv for enhver schapendoes. Regelmessige helsesjekker én til to ganger i året gjør det lettere å fange opp subtile endringer tidlig – fra vektøkning til tannstein eller små kuler. Vaksiner, parasittkontroll og tannhelse er viktige brikker i langvarig velvære. Mange hunder har også nytte av profesjonell tannrens med jevne mellomrom, særlig hvis tannpuss hjemme blir uregelmessig.

Forventet levealder for Nederlandsk schapendoes er ofte rundt 12–14 år, og noen blir enda eldre med god omsorg. Livskvaliteten i seniortiden avhenger i stor grad av at man tidlig har holdt hunden i god kroppskondisjon og ivaretatt leddhelsen. Et balansert fôr som passer alder, aktivitetsnivå og helsestatus er avgjørende. Eiere bør være forsiktige med overforing, da overvekt belaster ledd og kan øke risikoen for blant annet diabetes og andre sykdommer.

Før man skaffer seg schapendoesvalp, er det lurt å spørre oppdretter om hvilke helseundersøkelser som er gjort på begge foreldrene. I mange land anbefales blant annet:

• Hofterøntgen med offisiell scoring eller OFA-lignende vurdering
• Øyelysning av sertifisert spesialist med jevne mellomrom
• Eventuelle gentester, avhengig av nasjonale raseklubbanbefalinger

En oppdretter som er åpen, villig til å dele testresultater og som gjerne diskuterer både styrker og svakheter i egne linjer, er som regel et godt tegn. Helse i en rase handler aldri bare om tester, men også om gjennomtenkt avlsarbeid, unngåelse av for tett innavl og prioritering av total sunnhet og godt temperament.

For nåværende eiere handler forebygging også om små daglige vaner. Kloklipp reduserer belastning på tær og ledd. Skli­sikre tepper eller matter hjemme kan hjelpe eldre eller leddømfintlige hunder til å bevege seg tryggere. Trapper og bil kan etter hvert kreve ramper for eldre schapendoes for å unngå hopping. Myk, jevn mosjon, som rolige turer og gjerne svømming når mulig, bidrar til å holde musklene sterke uten å overbelaste leddene.

Sammenfattet regnes Nederlandsk schapendoes ikke som en høyrisikorase helsemessig, men ansvarlig avl og gjennomtenkt hverdagsstell utgjør en stor forskjell. Med fornuftig mosjon, godt fôr, rutinemessige helsesjekker og oppmerksomhet rundt hofter og øyne får de fleste schapendoes et langt, aktivt og lykkelig liv sammen med familien sin.

Historie og opprinnelse

Nederlandsk schapendoes har røtter i det nederlandske kulturlandskapet, der den utviklet seg som en praktisk arbeidshund snarere enn en utstillingshund. Selve navnet gjenspeiler rollen dens: I nederlandsk henger «schap» sammen med sau, og «does» kan forstås som gårds- eller brukshund. Navnet beskriver altså en allsidig sauehund som var et vanlig syn rundt flokker og gårder.

Før moderne raser ble formelt registrert, fantes det i mange europeiske land lokale typer gjeterhunder som hadde lignende bruksområder, men varierte i utseende fra region til region. I Nederland tilhørte schapendoes denne gruppen allround gårdshjelpere. Hundene måtte være smidige, intelligente og i stand til å jobbe med begrenset føring – drive og samle sau, varsle fremmede og iblant hjelpe til med andre daglige gårdsoppgaver. De tette, værbestandige pelsene beskyttet dem mot vind, regn og røff vegetasjon på marker og lyngheier.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, etter hvert som landbruket endret seg og mer spesialiserte raser ble importert og markedsført, begynte mange tradisjonelle, lokale gårdshunder å forsvinne. For schapendoes sin del bidro innføringen av andre gjeteraser, blant annet Border collie, til en kraftig nedgang i antallet. Mot slutten av andre verdenskrig var Nederlandsk schapendoes i fare for å forsvinne helt som egen type.

Gjenoppbyggingen av rasen tilskrives ofte en liten gruppe entusiaster som innså dens verdi og sjarm. Etter krigen lette de aktivt etter gjenværende hunder som fortsatt viste typiske schapendoes-trekk når det gjaldt pels, bevegelser og arbeidsmåte. Gjennom nøye utvalg og avl bygget de gradvis opp bestanden igjen og jobbet mot offisiell anerkjennelse. Den nederlandske kennelklubben godkjente etter hvert schapendoes som egen rase, og internasjonal anerkjennelse gjennom organisasjoner som FCI kom senere.

Selv om den moderne Nederlandsk schapendoes fortsatt er preget av sin gjeterarv, har rollen naturlig endret seg. I dag jobber enkelte individer fortsatt med sau eller deltar i gjeterprøver, men langt flere lever som kjære familiehunder og deltar i et bredt spekter av hundeaktiviteter. Intelligensen og arbeidslysten har gjort rasen populær i agility og lydighet, og det vennlige, utadvendte vesenet egner seg til terapi- og besøkshundarbeid når den er godt trent.

I Nederland er rasen fortsatt nært knyttet til den nasjonale hundekulturen. Raseklubber der og i andre land samarbeider for å bevare genetisk variasjon, helse og de karakteristiske trekkene i utseende og temperament. Fordi rasen fortsatt er relativt sjelden i mange deler av verden, kjenner oppdrettere ofte hverandre og deler interessen for å bevare både bruksegenskaper og familievennlighet.

Moderne schapendoes bærer fortsatt mange av egenskapene som gjetere satte pris på for generasjoner siden. De beveger seg gjerne i et lett, sprettende trav og har god oversikt over hvor både mennesker og andre dyr befinner seg. Nysgjerrighet og raske reaksjoner merkes i hverdagen – om det så er å «passe på» barna i hagen eller diskret oppmuntre alle til å holde seg samlet på tur. På den måten fortsetter den opprinnelige funksjonen til Nederlandsk schapendoes å prege rollen i dag, og gir en rase der historie og moderne selskapshundliv glir naturlig over i hverandre.

Å leve med rasen

Å leve med en Nederlandsk schapendoes er som regel en glede, men krever også en reell investering av tid, energi og oppmerksomhet. Dette er ikke en hund som trives med å bli overlatt til seg selv i et hjørne, eller å leve et liv med bare korte lufteturer og ellers ingenting. Før man tar en schapendoes inn i hjemmet, er det lurt å ha et klart bilde av hvordan hverdagen med rasen faktisk ser ut.

I en vanlig husholdning vil en schapendoes gjerne delta i alt. Morgenrutinen starter ofte med en entusiastisk hilsen, etterfulgt av et ønske om å bli med ut i hagen eller på dagens første tur. Mange individer legger seg gjerne i nærheten når folk jobber ved pulten eller slapper av i sofaen, alltid klare til å sprette opp hvis noe interessant skjer – som lyden av et bånd som tas frem eller at noen kommer på besøk.

Det ideelle hjemmet for en Nederlandsk schapendoes er ett der folk er aktive og liker å tilbringe tid utendørs. Hage er en fordel, men ikke et absolutt krav, så lenge hunden får tilstrekkelige turer og lek. Byliv er mulig dersom det finnes gode parker eller sikre, åpne områder i nærheten, og eier er innstilt på regelmessige turer. I landlige eller forstadsområder trives rasen ofte svært godt med litt mer plass å utforske – alltid under oppsyn, selvfølgelig, siden selv en veloppdragen hund kan fristes av vilt eller forbipasserende syklister.

Tidsbruk er en nøkkelfaktor. Hverdagsbehovene omfatter typisk:

• Minst én lengre tur og én til to kortere lufteturer
• Jevnlig treningsøkter, selv korte, for å vedlikeholde ferdigheter og mental skarphet
• Pelsstell flere ganger i uken for å holde pelsen fri for tover
• Sosial kontakt og lek, både med familien og, der det passer, med andre hunder

For mennesker som er borte hele dagen i lange arbeidsøkter, er rasen kanskje ikke det beste valget – med mindre man har gode løsninger som hundelufter, hundedagis eller familiemedlem hjemme. Uten nok selskap og stimulering kan en schapendoes bli lei, frustrert og bjeffete.

Økonomisk ligger kostnadene omtrent på nivå med andre mellomstore raser. Årlige utgifter inkluderer gjerne:

• Kvalitetsfôr tilpasset hundens alder og aktivitetsnivå
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner, forebygging mot parasitter og tannkontroll
• Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette veterinærutgifter
• Pelsstellutstyr eller innimellom profesjonell grooming om eier ønsker hjelp
• Kursavgifter, medlemskap i hundeklubber og utstyr til hundesport, avhengig av hvor aktiv man er

I løpet av hundens liv, spesielt første året med valpevaksiner, eventuell kastrering/sterilisering og innkjøp av grunnutstyr, vil utgiftene være høyere. Det er fornuftig å legge en realistisk økonomisk plan som også har rom for uforutsette hendelser.

Nyttig utstyr for et komfortabelt liv med en schapendoes inkluderer:

• En god seng i et rolig hjørne, og gjerne en ekstra liggeplass nær familiens oppholdssted
• Sikkert sele og solid bånd, samt langline til trygg innkallingstrening på åpne områder
• En god børste og metallkam tilpasset lang og tett pels
• Klotang eller kloslip, og egen hundesjampo til sjeldne, men nødvendige bad
• Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre, samt egnet oppbevaring av tørrfôr
• Interaktive leker, som aktivitetsleker og fôrballer, og trygge tyggeobjekter til mental stimulering

På grunn av den rufsete pelsen er det ofte praktisk med vaskbare tepper eller trekk på møbler og i bilen, særlig i vått vær eller i perioder med mye løs pels. Mange eiere lager seg en liten «groomingstasjon» nær inngangsdøren for rask håndkletørk og lett børsting etter tur på gjørmete dager.

Emosjonelt sett gir livet med en Nederlandsk schapendoes ofte en sterk følelse av fellesskap. Hundene er gjerne uttrykksfulle og kommunikative, og bruker blikk, kroppsspråk og små lyder for å «snakke» med menneskene sine. De lærer rutiner raskt og kan minne deg på hvis du er sent ute med tur eller treningslek. Til gjengjeld forventer de å bli inkludert og behandlet som et verdsatt familiemedlem.

For førstegangseiere kan schapendoes være et godt valg dersom man er villig til å lære, ta imot veiledning fra oppdretter eller instruktør og investere tid i konsekvent trening og sosialisering. For erfarne hundeeiere som liker et aktivt liv eller hundesport, kan rasen være en ideell partner. I begge tilfeller er utbyttet stort: Med riktig omsorg og oppfølging utvikler Nederlandsk schapendoes seg som regel til en livlig, hengiven og lojal venn som bringer mye liv og latter inn i hverdagen.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har Nederlands schapendoes overfor familie og fremmede?

Dette er en glad, menneskeorientert gjeterhund som knytter seg tett til familien sin og som vanligvis er kjærlig og leken hjemme. Overfor fremmede er den ofte tilbakeholden eller forsiktig heller enn utadvendt, men den skal ikke være redd eller aggressiv når den er godt sosialisert. Mange beholder en livlig sans for humor og kan være riktig så klovneaktige når de føler seg trygge.

Hvor mye mosjon trenger en Dutch Schapendoes egentlig hver dag?

Opprinnelig avlet som en utholdende sauegjeter, trenger denne rasen minst 60–90 minutter fysisk mosjon daglig, i tillegg til mentale utfordringer. Løping løs i trygge områder, gjeterleker, agility eller lange fotturer passer dem svært godt. Uten tilstrekkelige muligheter til å få utløp for energien kan de bli bråkete, rastløse eller utvikle uønsket atferd.

Er nederlandsk schapendoes egnet for leilighet eller byliv?

Den kan tilpasse seg leilighet- eller byliv dersom behovene for mosjon og mental stimuli blir fulgt svært konsekvent. Daglige, lange turer, aktiv lek og jevnlig løs-trening i sikre områder er helt nødvendig. Fordi den ofte er årvåken og lydhør, er lydisolering og god trening på rolig adferd viktig i bygg der man bor tett på andre.

Hvor krevende er pelsstellet på en Schapendoes, og hvor ofte bør den børstes?

Den lange, strie pelsen er laget for å være værbestandig og skal se naturlig ut, ikke frisert, men den krever jevnlig stell. De fleste eiere må børste grundig to til tre ganger i uken for å unngå floker, med særlig fokus på ører, armhuler og bakpart. Skitt faller som regel av når pelsen tørker, og hyppig bading er ikke nødvendig med mindre hunden er veldig skitten.

Røyter Dutch Schapendoes mye?

Røytingen er moderat og ofte mindre merkbar enn hos mange korthårede raser, fordi løse hår blir sittende fast i den lange pelsen til de børstes ut. Regelmessig pelsstell gjør røytingen lettere å håndtere og forebygger floker. Ved sesongskifter kan røytingen øke i noen uker i året.

Hvilke helseproblemer er vanligst hos nederlandsk schapendoes?

Alt i alt regnes dette som en relativt frisk rase, men den kan rammes av problemer som hofteleddsdysplasi, øyesykdommer og enkelte autoimmune lidelser. Ansvarsbevisste oppdrettere tester som regel for hofte- og øyeproblemer og følger med på familielinjene for eventuelle nye helseutfordringer. Regelmessige veterinærkontroller, vektkontroll og tilpasset mosjon er viktig for å holde ledd og øyne sunne over tid.

Hvor godt går en Dutch Schapendoes overens med barn og andre hunder?

De fleste er vennlige og lekne med barn, særlig når de har vokst opp sammen og barna respekterer hundens grenser. Bakgrunnen som gjeterhund kan noen ganger føre til forsøk på å dytte til eller sirkle rundt løpende barn, noe som bør styres med trening. De går som regel godt overens med andre hunder når de er godt sosialisert, selv om noen kan være litt skeptiske i starten.

Er nederlandsk schapendoes veldig vokal eller bjeffer den mye?

Denne rasen varsler gjerne raskt og kan være ganske vokal dersom den kjeder seg eller får for lite stimulering. Tidlig trening på å reagere på «stille»-signal og å sørge for nok aktivitet reduserer unødig bjeffing. Dens naturlige vaktinstinkt er en del av rasepreget, så helt stille hunder er urealistisk for de fleste individer.

Hvor intelligent er hollandsk schapendoes, og hva slags trening fungerer best?

Det er en intelligent, lettlært gjeter som liker å løse problemer og ofte forutser hva føreren ønsker. Positive, belønningsbaserte metoder med variasjon og korte, motiverende økter fungerer best, siden ensformige øvelser lett kan føre til kjedsomhet og mer selvstendig atferd. Mental stimulering som nesearbeid, triks- og klikkertrening eller leker inspirert av gjeting hjelper til med å bruke den store arbeidskapasiteten på en konstruktiv måte.

Hva slags eier eller hjem passer best for en Dutch Schapendoes?

Denne rasen passer best til aktive eiere som liker friluftsliv og er villige til å bruke tid hver dag på trening og samvær. Den trives i hjem der den får være en del av familiens hverdag, og ikke holdes i kennel eller blir liggende alene i mange timer. Mennesker som setter pris på en litt selvstendig, smart hund med et røft utseende, opplever den ofte som en svært givende følgesvenn.

Kilder

• Dutch Schapendoes Club of the Netherlands
• The Kennel Club (UK)
• Société Centrale Canine (France)
• Deutsche Kynologische Gesellschaft (Germany)
• Dansk Kennel Klub (Denmark)