Pumi

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Pumi stammer fra Ungarn og er en middels liten gjeterhund kjent for sitt livlige lynne, stående ører og krøllete pels som gir den et permanent «på vakt»-uttrykk.
• Pumi er svært intelligent og energisk, og utmerker seg i hundesport som agility, lydighet, gjeterhundprøver og canicross. Den trenger en jobb eller faste aktiviteter for å trives.
• Pelsen røyter lite og oppleves som noe «allergivennlig» for mange, men krever jevnlig grunning og nøye klipping for å unngå floker og bevare de karakteristiske krøllene.
• Pumik er hengivne familiehunder og kan være svært kjærlige, men de beholder en sterk vakthundinstinkt og varsler ofte eierne med en særpreget, uttrykksfull bjeffing.
• Dette er en sjelden rase i mange land, og seriøse oppdrettere legger stor vekt på helsetesting, stabilt gemytt og å bevare rasens tradisjonelle bruksegenskaper som gjeterhund.

Utseende & pels

Pumi er en middels liten, kvadratisk bygget gjeterhund med en slank, atletisk kropp. Voksne hunder har som regel en kompakt kropp med relativt lange ben, noe som gir et lett og smidig inntrykk fremfor tungt og massivt. Mankehøyden ligger vanligvis rundt 38–47 centimeter, der hannhunder typisk er i øvre del av skalaen, mens tispene er noe mindre og mer elegante. Vekten avhenger av bygning og aktivitetsnivå, men de fleste Pumik ligger sunt mellom ca. 8 og 15 kilo. De skal se stramme og muskuløse ut – aldri tunge eller klossete – siden rasen opprinnelig er avlet for å kunne jobbe ute på beite hele dagen.

Hodet er et av rasens mest gjenkjennelige trekk. Pumi har et reveaktig uttrykk med mørke, livlige øyne som gjenspeiler den våkne, intelligente karakteren. Ørene er høyt ansatte, bæres oppstående med et tydelig knekk på midten, og spissene faller fremover på en sjarmerende måte. Sammen med den krøllete pelsen gir dette hunden et konstant oppmerksomt og nysgjerrig uttrykk – helt i tråd med rasens natur. Halen er høyt ansatt og bæres i en glad bue over ryggen når hunden er oppmerksom eller i bevegelse, men kan senkes når den slapper av.

Pelsen er spesiell og svært praktisk for en arbeidshund. Den består av en mykere underull og en grovere dekkpels som sammen danner tette til løsere krøller over hele kroppen. Når pelsen er riktig stelt, skal den føles fjærende og elastisk å ta på, aldri helt rett eller tovet i snorer. Krøllene beskytter hunden mot vær og vind og mot mindre skader i røft terreng. Ideell pelslengde er gjerne 4–7 centimeter. Pelsen skal ikke børstes ut til en «sky» eller puffes rett ut, da dette ødelegger krøllene og rasens typiske silhuett.

Godkjente farger omfatter vanligvis ulike grånyanser, svart, hvitt og av og til fawn (gule/brune toner), tidvis med lett sjattering. Mange grå Pumik blir født svarte og lysner gradvis til forskjellige gråtoner etter hvert som de blir eldre. Fargen er oftest ensfarget, men små hvite tegninger på bryst eller tær kan forekomme. Helhetsinntrykket er en rustikk, naturlig hund med vekt på funksjon fremfor glamour.

Praktisk pelsstell på en Pumi er ikke spesielt vanskelig, men det er særegent. Pelsen bør gres godt helt ned til huden hver én til to uker for å forebygge floker og tover i underullen, spesielt bak ørene, ved albuene og rundt bakparten. Etter grunning anbefales det ofte å fukte pelsen lett og klemme krøllene på plass med hendene, slik at de trekker seg pent sammen igjen. Bading hver andre til tredje måned – eller når hunden virkelig er skitten – er som regel tilstrekkelig, siden hyppig sjamponering kan tørke ut pelsen. Mellom fullstendige stelløkter sjekker mange eiere raskt for frø, kvister og små floker etter turer i skog og kratt.

Klipp hører med til å bevare det tradisjonelle Pumi‑uttrykket. Pelsen vokser ikke ubegrenset som hos enkelte andre raser, men den har godt av å formes flere ganger i året. Mange eiere lærer seg å klippe selv med saks, med fokus på en naturlig silhuett og å bevare de elastiske krøllene. Noen velger å bruke en hundefrisør som kjenner rasen. Maskin brukes ofte lite eller ikke i det hele tatt, fordi for kort klipp kan endre pelsens tekstur og krøllmønster en periode. Med jevnlig og gjennomtenkt stell forblir Pumi‑pelsen praktisk, pen og lett å leve med – uten å fylle huset med hår.

Gemytt & personlighet

Pumi beskrives ofte som «en stor hund i en liten kropp» når det gjelder personlighet. Som allsidig gjeter- og gårdshund er den årvåken, kvikk og alltid klar til å kaste seg ut i oppgaver. I hverdagen betyr det en livlig, nysgjerrig følgesvenn som vil vite hva alle driver med, og som helst vil delta i alle familiens aktiviteter. Pumik trives som regel best når de opplever at de er en aktiv del av daglige rutiner – enten det er å følge deg fra rom til rom, være med i bilen eller «overvåke» arbeidet i hagen.

Overfor egne mennesker er Pumik vanligvis kjærlige og lekne. Mange knytter et særlig sterkt bånd til én person, men setter samtidig pris på hele familien. De liker ofte nær fysisk kontakt, for eksempel å krølle seg inntil på sofaen eller sove i samme rom om natten. Samtidig er de sjelden klengende eller hjelpeløse. En godt avlet og godt sosialisert Pumi er gjerne selvsikker, forholdsvis selvstendig i tankegangen og i stand til å finne ro når aktivitetsbehovet er dekket.

Sammen med barn kan Pumi være en herlig, energisk lekekamerat, så lenge både hund og barn kan grunnleggende regler. De liker ofte apportleker, gjemsel eller enkle treningsøvelser der de får vise hva de kan. På grunn av gjeterinstinktet kan enkelte individer forsøke å «styre» barn ved å løpe rundt dem, nippe i hælene eller bjeffe når leken blir for vill. Dette er ikke aggressjon, men kan oppleves ubehagelig dersom det ikke håndteres. Gode oppdrettere og trenere anbefaler tidlig veiledning, slik at hunden lærer passende måter å samhandle på. Rolige, respektfulle barn som følger voksne sine instruksjoner, opplever som regel Pumi som en morsom og trofast venn.

Overfor fremmede er Pumi ofte reservert til å begynne med. Mange er skeptiske til ukjente og kan være ganske vokale når noen nærmer seg huset. Denne naturlige vaktsomheten gjorde dem til effektive gårdsvoktere, men i moderne hverdag krever det bevisst håndtering. Tidlig og positiv sosialisering er avgjørende, slik at hunden lærer at gjester, bud og forbipasserende som regel ikke er en trussel. Med tid og en mild tilnærming varmer de fleste Pumik opp for nye mennesker og kan bli vennlige, men de oppfører seg sjelden som utpreget åpne «alle er venner»-hunder.

Å leve med andre hunder går som regel fint dersom Pumi introduseres på en god måte. Mange setter pris på en annen energisk hund som kan være lekekamerat, særlig en som tåler raske bevegelser og jaktlek. Noen Pumik kan være litt pågående eller dominerende overfor mer forsiktige hunder, spesielt av samme kjønn, så nøye introduksjoner og tilsyn er viktige. Når det gjelder mindre kjæledyr som katt eller kanin, avhenger mye av sosialisering. Noen Pumik lever harmonisk med katter de har vokst opp sammen med, mens andre kan synes at små, raske dyr er svært fristende å jage. Konsekvent trening og kontrollert tilvenning fra tidlig alder er nøkkelen til et fredelig flerkjæledyrshjem.

En egenskap potensielle eiere må ta på alvor, er Pumiens sterke stemmebruk. Mange er ivrige «snakkere» som kommenterer uvanlige lyder, bevegelser utenfor vinduet eller spennende ting som skjer i hjemmet. På landet kan dette være en fordel, men i by eller leilighet kan overdreven bjeffing skape problemer med naboer. Trening på «stille»-signal, rikelig fysisk og mental mosjon og å unngå at hunden føler ansvar for å vokte store vindusflater eller hager, kan bidra til å holde bjeffingen på et akseptabelt nivå.

Alt i alt passer Pumien best for aktive mennesker som ønsker en intelligent partner og setter pris på litt temperament. Hvis du vil ha en rolig, mest dekorativ hund som er fornøyd med å slappe av mesteparten av dagen, er dette neppe riktig rase. Men hvis du liker trening, friluftsliv og en hund som ser ut til å fange opp hver nyanse i stemmen og kroppsspråket ditt, kan Pumi være en usedvanlig givende følgesvenn.

Trening & mosjon

Å trene en Pumi er både morsomt og utfordrende. Disse hundene er svært lærevillige, tar ting fort og forutser ofte hva du vil før du gir signalet. Derfor kan de gjøre raske fremskritt i lydighet og hundesport. Samtidig gjør den kvikke hjernen og en viss selvstendighet at de av og til tester ut egne ideer om hva som burde skje. Forutsigbarhet, tydelighet og en god porsjon humor er nyttig når du jobber med rasen.

Positive treningsmetoder passer Pumi best. De responderer godt på belønninger som små godbiter, leker eller entusiastisk ros, og de liker dårlig harde korreksjoner og tung håndtering. Fordi de er følsomme for stemmebruk og kroppsspråk, gir en mild, men bestemt tilnærming som regel bedre resultater enn fysisk straff. Korte, varierte økter holder konsentrasjonen oppe. Mange eiere opplever størst suksess med flere økter på 5–10 minutter i løpet av dagen, i stedet for én lang.

Tidlig trening bør handle like mye om livsferdigheter som om formell lydighet. Nyttige øvelser er blant annet:

• Sikker innkalling, siden mange Pumik elsker å jage bevegelige ting og kan bli distrahert av vilt eller andre hunder.
• Rolige hilserutiner på mennesker og hunder, for å hindre overdreven hopping og bjeffing.
• «Legg deg» eller «på plassen din», som hjelper hunden å slappe av på kafé, på treningsplassen eller på besøk hos andre.

Pumik gjør det ofte svært godt i organiserte aktiviteter. Smidighet, fart og konsentrasjon gjør dem til glimrende utøvere i agility, flyball, rallylydighet og triks. Mange har bevart et sterkt gjeterinstinkt og kan være fremragende i gjeterhundprøver med erfaren fører. Nesearbeid og sporleker passer også godt, siden de liker problemløsing og å følge luktspor. Slik aktivitet gir ikke bare fysisk mosjon, men tilfredsstiller også behovet for mental jobb og forebygger uønsket atferd.

Mosjonsbehovet hos en frisk, voksen Pumi er betydelig, men ikke ekstremt. De er ikke fornøyd med et par korte rusleturer rundt kvartalet. I stedet trives de med en kombinasjon av:

• En eller to raske daglige turer, gjerne med noe løs‑gåing i trygge områder.
• Jevnlige lekestunder med apport, drakamp eller jaktleker.
• Mental stimulering gjennom trening, aktivitetsleker, søksleker eller enkle oppgaver i hjemmet.

Mange aktive eiere opplever at rundt to timer blandet fysisk og mental aktivitet fordelt utover dagen holder Pumien fornøyd. Valper og unghunder skal likevel ikke overbelastes, fordi leddene fortsatt er i utvikling. Flere kortere, alders-tilpassede turer og roligere lek er bedre for en voksende kropp enn hard, ensformig belastning som lange løpeturer på asfalt.

Hvis Pumiens behov for mosjon og trening ikke ivaretas, kan det oppstå problemer. Kjedsomhet og oppsamlet energi gir seg ofte utslag i bjeffing, graving, tygging eller forsøk på å rømme fra hagen. Noen kan bli reaktive på tur og bjeffe på hver hund eller person de møter. Dette er ikke tegn på en «dårlig» hund, men på en understimulert hund. Eiervennlig struktur og variert hverdag gjør som regel at Pumien er rolig hjemme og fornøyd med å slappe av etter en innholdsrik dag.

For eiere som vil videre, er rasens allsidighet et stort pluss. I flere land brukes Pumik til profesjonelle oppgaver som gjeting av buskap, søk og redning og enkelte typer deteksjonsarbeid. Kombinasjonen av fysikk, lærevillighet og håndterlig størrelse gjør dem tilpasningsdyktige i mange roller. Selv om du aldri planlegger å konkurrere eller drive seriøst arbeid, kan små «jobber» som å bære kløv på tur, hente bestemte gjenstander på kommando eller «hjelpe» til med å samle barna inn i bilen, gi ekstra mening og glede i Pumiens liv.

Helse

Alt i alt regnes Pumi som en forholdsvis sunn og robust rase, særlig sammenlignet med mange mer populære raser. Den er i stor grad utviklet som arbeidende gårdshund, og i generasjoner har man bare avlet videre på hunder som fungerte godt i praktisk hverdag. Likevel finnes det, som for alle raser, noen helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til, og som ansvarlige oppdrettere følger nøye med på.

En av de mest omtalte tilstandene hos middels store, aktive hunder er hofteleddsdysplasi. Denne lidelsen rammer hofteleddene og kan gi smerte, halthet og leddgikt over tid. Seriøse Pumi‑oppdrettere røntger vanligvis avlsdyrene og får offisiell vurdering av hofter, og de deler resultatene med valpekjøpere. Som fremtidig eier bør du be om dokumentasjon og foretrekke kull der begge foreldredyr har gode hofteresultater. Å holde Pumien slank og unngå for mye hopping og overdrevet mosjon mens den vokser, reduserer også risikoen for problemer.

Albueleddsdysplasi og patellaluksasjon (løse kneskåler) forekommer sjeldnere, men kan dukke opp. Patellaluksasjon innebærer at kneskålen glipper ut av stilling, noe som gir periodisk halthet eller en spesiell «hoppende» gange. Igjen bidrar nøye avl og fornuftig vekt- og aktivitetsstyring til å redusere risikoen.

Noen Pumik kan være disponert for arvelige øyelidelser. Regelmessige øyelysninger hos veterinær øye-spesialist anbefales for avlsdyr, for å fange opp problemer som katarakt eller netthinnesykdommer som kan svekke synet eller gi ubehag. Ansvarlige oppdrettere fører oversikt over øyehelse i linjene sine og er åpne om eventuelle funn.

Det finnes også enkelte andre tilstander i rasen, blant annet visse autoimmune sykdommer og degenerativ myelopati – en fremadskridende ryggmargssykdom som rammer bakparten hos eldre hunder. I noen land finnes genetiske tester for bestemte sykdommer, og samvittighetsfulle oppdrettere bruker disse verktøyene for å minimere risiko i fremtidige generasjoner. Som kjøper kan du spørre hvilke tester oppdretteren bruker og hvordan resultatene tolkes.

Pumi har gjerne en levealder på rundt 12–14 år, og noen blir eldre med god omsorg. For å gi Pumien et langt og friskt liv, er generell god hundehold like viktig som genetikk. Det innebærer blant annet:

• Et balansert, kvalitetsfôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå.
• Å holde hunden slank, da overvekt belaster ledd og organer.
• Regelmessige veterinærkontroller, inkludert vaksiner, parasittkontroll og tannpleie.
• Å følge med på tidlige tegn som smerte, stivhet, endret appetitt eller atferdsendringer som kan tyde på sykdom.

Fordi rasen er relativt sjelden mange steder, er det ekstra viktig å samarbeide med en oppdretter som følger offisielle helseanbefalinger. Gode oppdrettere deler ikke bare helseattester, men snakker også åpent om både styrker og svakheter i linjene sine. De svarer gjerne på spørsmål om hofte- og albueresultater, øyelysning og andre relevante tester i ditt land.

Som eier er en av de viktigste ressursene å lære seg hva som er «normalen» for akkurat din hund. Pumik er ofte tøffe og entusiastiske og vil gjerne fortsette å løpe og leke selv om noe gjør vondt. Hvis hunden som vanligvis hopper lett inn i bilen plutselig nøler, henger etter på tur eller virker sur ved berøring, bør du undersøke nærmere. Tidlig diagnose og behandling av leddplager, tannproblemer eller indre sykdommer kan gi betydelig bedre livskvalitet.

Med fornuftig avl, riktig stell og en aktiv, men hensynsfull livsstil, får de fleste Pumik mange år med livlig og glede‑fylt aktivitet. Eiere som holder seg oppdatert og har god dialog med veterinæren, er godt rustet til å gi denne energiske gjeterhunden det sunne livet den fortjener.

Historie & opprinnelse

Pumiens historie er tett knyttet til Ungarns landbrukstradisjoner. I århundrer har ungarske gjetere trengt smidige, modige og allsidige hunder til å styre saue- og kvegflokker over åpne beiter og kupert terreng. Hundene måtte være raske i hodet, kunne jobbe selvstendig et stykke fra føreren og likevel reagere umiddelbart på plystring eller rop. De trengte også en pels som tålte hardt vær, tornete vegetasjon og frø, samtidig som den var praktisk å vedlikeholde på landsbygda.

Pumi antas å ha utviklet seg fra en blanding av lokale ungarske gjeterhunder og ulike vesteuropeiske sauehunder som handelsmenn og gjetere brakte inn i landet. Blant mulige forfedre finner vi Puli – en annen tradisjonell ungarsk gjeterhund – samt ulike ståørede gjeterhunder fra Frankrike og Tyskland. Over tid førte målrettet avl for bestemte arbeidsegenskaper til en tydelig, egen type, lett gjenkjennelig på den krøllete pelsen og de karakteristiske ørene. Allerede tidlig på 1900‑tallet ble Pumi anerkjent som en egen rase, atskilt fra Puli, med egen rasestandard og beskrivelse.

I sin opprinnelige rolle gjorde Pumi langt mer enn å flytte sauer fra ett beite til et annet. Den fungerte ofte som en all-round gårdshund. Den kunne drive kveg gjennom trange bygater, håndtere gjenstridige griser og hjelpe til med å finne og hente inn dyr som hadde kommet på avveie. Smidigheten gjorde at den kunne bevege seg raskt rundt og gjennom flokken og bruke både kroppsspråk og stemme for å styre buskapen. Den raske, skarpe bjeffingen var et viktig verktøy både for å påvirke dyra og for å varsle eieren om alt uvanlig – enten det var rovdyr, fremmede mennesker eller et dyr i trøbbel.

Da mekanisering og endringer i landbruket reduserte antallet tradisjonelle gjetere i Ungarn, endret også Pumiens rolle seg. Entusiaster begynte å fokusere på å bevare rasens gemytt og fysikk gjennom organisert avl. Pumi fikk offisiell anerkjennelse i hjemlandet og senere gjennom internasjonale kennelklubber. Raseklubber ble etablert for å fremme helsetesting, informere eiere og stimulere til deltakelse i moderne hundesporter som viser frem Pumiens naturlige talenter.

Utenfor Ungarn forble rasen sjelden i mange år. Etter hvert fant mindre antall Pumik veien til andre europeiske land og senere til Nord-Amerika, Australia og deler av Asia. Interessen startet ofte hos gjeterhundmiljøer og hundesportsutøvere som ble tiltrukket av kombinasjonen av kompakt størrelse, høy energi og skarp intelligens. Etter hvert som flere så rasen i prøver og på utstillinger, økte også interessen for det sjarmerende utseendet og det livlige lynnet.

I dag jobber fortsatt noen Pumik på gårder og deltar i gjeterhundprøver, men mange lever som aktive familiehunder. De ses ofte i agility‑banen, i lydighet og rally, og i andre grener der raske reaksjoner og tett samarbeid mellom hund og fører belønnes. Enkelte steder brukes Pumik også i spesialiserte roller som søk og redning eller ulike former for deteksjonsarbeid, noe som viser at de tradisjonelle ferdighetene lar seg overføre til moderne oppgaver.

Til tross for økende oppmerksomhet er Pumi fortsatt relativt uvanlig i mange land. Denne sjeldenheten har både fordeler og ulemper. Positivt er det at rasen stort sett har unngått de verste konsekvensene av masseproduksjon og uansvarlig avl. Samtidig krever begrenset genpool nøye planlegging, og engasjerte oppdrettere samarbeider internasjonalt for å bevare genetisk variasjon og et sunt arbeidsgemytt. For potensielle eiere betyr denne historien at det kan ta tid – og kanskje reising – å finne riktig oppdretter, men også at man får muligheten til å bli en del av den videre utviklingen av en særegen gjeterhund med dype røtter i sentraleuropeisk kultur.

Å leve med rasen

Å dele livet med en Pumi er både engasjerende og ofte svært underholdende, men det er også et ansvar man ikke bør ta lett på. Dette er ikke en «sett og glem»-hund. Den trives på samvær, trening og en livsstil som tar hensyn til arbeidsbakgrunnen. Før du bestemmer deg for at Pumi er rasen for deg, er det lurt å se for seg hverdagen og hvilke ressurser du trenger.

En typisk dag for en Pumi‑eier innebærer en kombinasjon av fysisk mosjon, mental stimulering og sosial kontakt. Morgenen kan starte med en rask tur eller joggetur, med tid til snusing og utforsking. Senere på dagen kan det bli en kort treningsøkt, lek med leker og kanskje en tur til hundeklubb eller hundepark, dersom hunden trives med slike miljøer. Kvelden kan by på en roligere tur, søksleker inne eller enkle triks i stua. På roligere dager kan aktivitetsleker, fôrsøk, fylte KONGer eller gjemsel inne hjelpe til med å holde hunden i gang når utetiden er mer begrenset.

Boligtype betyr mindre enn livsstil. En Pumi kan fint tilpasse seg leilighet dersom den får nok kvalitetsmosjon og mental aktivitet, men forholdet til naboer må tas i betraktning på grunn av bjeffingen. Hus med sikker hage gir flere muligheter for utetid, men en hage erstatter ikke turer og aktivt samspill. En Pumi som kjeder seg alene i hagen, finner ofte på sine egne prosjekter – som å grave, bjeffe på forbipasserende eller teste gjerdet.

Økonomisk innebærer det å eie en Pumi de vanlige utgiftene for en middels stor hund. Startkostnaden inkluderer kjøpesummen på valpen, som ofte er høyere enn gjennomsnittet på grunn av rasens sjeldenhet og investeringene oppdrettere gjør i helsearbeid. Deretter kommer årlige, tilbakevendende utgifter som:

• Kvalitetsfôr tilpasset en aktiv hund.
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittkontroll.
• Forsikring, der det er tilgjengelig, som kan dempe overraskende veterinærkostnader.
• Stellverktøy og eventuelle timer hos hundefrisør dersom du ikke klipper selv.
• Kursavgifter, medlemskap i klubber og utstyr som bånd, sele, leker og aktivitetsleker.

Pumi krever ikke spesielt avansert utstyr, men enkelte ting gjør hverdagen enklere. En god, justerbar sele og et solid bånd er viktig for trygge turer. Fordi hundene er kjappe og kan kaste seg etter interessante lukter eller bevegelige ting, er sikkert halsbånd og ID‑merking helt nødvendig. Mange eiere bruker langline i åpne områder for å gi frihet under kontrollerte forhold mens innkallingen trenes. Til mental stimulans er det nyttig med noen holdbare leker, fôr- og hjerneleker og tyggeartikler.

Innendørs komfort er også viktig. Pumik setter vanligvis pris på en myk seng på et stille sted der de kan trekke seg tilbake. Noen liker bur med tak – hvis de fra valpestadiet er trent til å se buret som et trygt «hi». Et fast stelleområde med sklisikkert underlag, god kam og saks for klipp gjør pelsstellet mer overkommelig.

Nye eiere bør være forberedt på rasens sosiale og emosjonelle behov. Mange Pumik liker dårlig å være alene i lange perioder. De kan læres til å håndtere moderate intervaller alene, men en hverdag der hunden ofte er alene hele arbeidsdagen, vil sjelden passe godt. Mennesker som jobber hjemmefra, har fleksible arbeidstider eller kan ta hunden med på mye, er ofte en bedre match. Hundebarnehage eller en pålitelig hundelufter kan være en løsning hvis du må være borte.

Forpliktelsen innebærer også å tenke utover grunnleggende lydighet. Videre trening holder Pumiens hode i gang og styrker relasjonen. Å bli med i hundeklubb, starte med agility eller lydighet, eller delta på gjeterkurs der det er mulig, kan gjøre ordinær mosjon om til en felles hobby. Mange Pumi‑eiere opplever at slike aktiviteter gir dem et større nettverk av hundefolk og raseentusiaster.

Til gjengjeld tilbyr Pumien mye tilbake. Den gir latter med sitt uttrykksfulle ansikt og sine små påfunn, selskap på turer og løpeturer, og gleden ved å jobbe sammen i trening og sport. For den rette personen eller familien betyr livet med Pumi å ha en intelligent, lojal partner som alltid er klar for neste eventyr – og like klar for å krølle seg sammen i nærheten når dagen er over.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er temperamentet til en Pumi overfor familien og overfor fremmede?

Denne rasen er som regel livlig, oppmerksom og veldig menneskeorientert overfor sin egen familie, og knytter ofte et tett bånd til én hovedperson. Overfor fremmede er den gjerne reservert og pratsom inntil den har blitt ordentlig introdusert. Mange er årvåkne og raske til å varsle, men skal ikke være aggressive dersom de er godt sosialiserte.

Hvor mye mosjon trenger en pumi hver dag?

Dette er en svært energisk gjeterhund som som regel trenger minst 60 til 90 minutter med fysisk mosjon hver dag, i tillegg til målrettet mental stimulering. Rask gange, løs løping i trygge områder, gjeting, agility eller andre hundesporter passer den godt. Uten nok strukturert aktivitet kan den bli bråkete, urolig eller destruktiv.

Hvordan tar man vare på Pumiens krøllete pels og forebygger floker?

Pelsen er en kombinasjon av bølgete og krøllete hår som naturlig danner løse korketrekkerkrøller hvis den pleies riktig. Den bør gres helt inn til huden hver uke eller annenhver uke, deretter får den krølle seg opp igjen, og klippes noen ganger i året for å beholde en pen og velstelt silhuett. Hyppig børsting til “puselignende” volum eller tett nedklipping vil endre det typiske utseendet, så mange eiere bruker en hundefrisør som kjenner rasen godt.

Er Pumi et godt valg for leilighetsliv?

Den kan tilpasse seg et liv i leilighet dersom det høye behovet for mosjon og trening blir oppfylt veldig konsekvent. Rasen er naturlig vokal og reaktiv på lyder i oppgangen eller utenfor, noe som kan være utfordrende på liten plass. God lydkontroll, daglig, krevende aktivitet og tydelig trening knyttet til bjeffing er viktig i et lite hjem.

Er Pumi (Pumik) vanligvis mye bjeffete, og kan man gjøre noe med det?

De ble avlet frem som årvåkne og raskt reagerende gjeterhunder, så det ligger naturlig for dem å være vokale. Mange vil bjeffe på bevegelser, nye lyder eller besøkende hvis de ikke blir veiledet fra ung alder. Tidlig trening som belønner rolig adferd, kombinert med nok mosjon og mental stimulering, kan redusere plagsom bjeffing betydelig, men fjerner den sjelden helt.

Hvilke helseproblemer er mest vanlige hos pumi?

Alt i alt er dette en relativt robust rase, men det er økt risiko for hofteleddsdysplasi, patellaluksasjon og enkelte øyesykdommer som primær linseluksasjon. Degenerativ myelopati og visse arvelige hjertesykdommer kan også undersøkes for i ansvarlige avlsprogrammer. Å velge en oppdretter som helsetester foreldredyrene og å holde hunden slank er viktige forebyggende tiltak.

Hvor godt kommer en Pumi overens med barn og andre hunder?

De fleste individer er lekne og kjærlige med respektfulle barn som kan hund, selv om de på grunn av gjeterinstinktet kan finne på å dytte borti eller nappe etter hælene på barn som løper. De kan fungere godt sammen med andre hunder, særlig hvis de er vokst opp med dem, men har en tendens til å være energiske og intense i leken. Tidlig sosialisering og tilsyn rundt små, hurtigbevegende kjæledyr anbefales på grunn av jakt- og gjeterdriften.

Hva slags trening fungerer best for en så smart og intensiv gjeterhundrase?

Dette er en svært intelligent og lærevillig hund som responderer best på positiv forsterkning, korte økter og mye variasjon. Den kan være sensitiv og «slå seg av» ved harde korreksjoner, men blir også fort lei hvis treningen blir for ensformig eller for enkel. Aktiviteter som engasjerer både kropp og hode, som agility, triks, lydighet eller nesearbeid, hjelper til med å kanalisere energien på en god måte.

Er Pumi allergivennlig, og hvor mye røyter den?

Pelsen røyter svært lite sammenlignet med mange andre raser, og løs pels blir ofte fanget i krøllene i stedet for å falle av. Noen allergikere opplever at de tåler denne rasen bedre enn gjennomsnittet, men ingen hund er helt hypoallergen. Regelmessig børsting og bading bidrar til å redusere flass og løse hår i hjemmet.

Hva er typisk størrelse og kroppsbygning hos en pumi, og hvordan påvirker det aktivitetsbehovet dens?

De fleste voksne er middels små, med en slank, kvadratisk bygget kropp og en høyt ansatt, krøllet hale som gjenspeiler deres smidighet og utholdenhet som gjeterhunder. De har lette, fjærende bevegelser og en kraftig bakpart som er laget for raske vendinger og lange dager i arbeid på markene. Denne kroppsbygningen gjør dem godt egnet til krevende aktiviteter som agility, fotturer og gjeting, og forklarer hvorfor de trenger mer mosjon enn mange andre hunder på samme størrelse.

Kilder

• The Pumi Club of Great Britain
• German Pumi Club (Pumiclub Deutschland)
• Swedish Working Dog Association (Svenska Brukshundklubben)
• Kennel Club (UK)