Bedlington terrier

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Blir ofte beskrevet som en liten «lammehund» i utseende, men beveger seg og tenker som en ekte terrier
• Opprinnelig avlet som en tøff jakthund på skadedyr og vilt, ikke som selskapshund i fanget
• Myk, krøllete pels som røyter lite, men som krever jevnlig klipp og stell
• Atletisk og overraskende rask, med sterk jakt-/jageinstinkt og livlig nysgjerrighet
• Som regel svært hengiven mot familien, men kan også være selvstendig, livlig og litt sta

Utseende og pels

Bedlington terrier er en av de rasene folk legger merke til med en gang. Mange tror først de ser et lite lam, før de oppdager at det er en elegant, kompakt terrier med en helt særegen silhuett. En godt oppdrettet Bedlington har en slank, smidig kropp med dyp brystkasse og en buet lend som gir ryggen en myk bue. Dette skaper en litt opptrukket midje, lik en liten mynde, som antyder rasens overraskende fart og smidighet. Høyden ved manken ligger som regel i det små til mellomstore sjiktet, med en lett, atletisk bygning snarere enn en tung og kraftig. Under pelsen skal hunden kjennes muskuløs og fast, ikke skjør.

Hodet er et av de mest karakteristiske kjennetegnene hos Bedlington terrier. Det er smalt og rundt med ingen tydelig stopp mellom snute og skalle, slik at linjen fra nesen til nakkeknølen blir en jevn bue. Den myke, lysere totten på toppen av hodet gir et tydelig «lamme»-preg, særlig når pelsen er godt stelt. Ørene er lavt ansatte, trekantede med avrundede spisser, og dekkes vanligvis av fin, fløyelsmyk pels med små dusker på tuppene når de er korrekt klipt. Mørke, mandelformede øyne gir et våkent og intelligent uttrykk.

Pelsen i seg selv er ganske spesiell. Bedlington terrier har en blanding av myke og grovere hår som danner en karakteristisk, sprø og krøllete struktur. Den skal stå litt ut fra huden og ikke ligge flatt. Vanlige farger er blå, leverfarget eller sandfarget, ofte med tan-tegninger, og nyansene kan bli mørkere eller lysere etter hvert som hunden modnes. Valper fødes vanligvis mørkere og endrer farge etter hvert, så en blå valp kan ende opp som en mye lysere sølvblå som voksen.

I praksis røyter pelsen svært lite, noe mange eiere setter pris på, spesielt de som ønsker minst mulig hår på møbler og klær. Men det betyr ikke at pelsen er «lettstelt». Tvert imot krever Bedlington terrier jevnlig pelsstell og profesjonell klipp. Den klassiske Bedlington-frisyren er teknisk krevende, og de fleste familiehunder klippes av en erfaren hundefrisør som kjenner rasen. Uten regelmessig klipp kan pelsen bli for lang, ujevn og lett tove seg, særlig rundt ører, armhuler og ben.

Hjemme bør eierne planlegge å børste eller gre pelsen flere ganger i uken. En metallkam og en «slicker»-børste er nyttige verktøy for å løsne floker og holde krøllene lette og luftige. Rutinemessig sjekk av ører og pels rundt øynene bidrar til å forebygge irritasjon og infeksjoner. Mange holder poter og hygieniske områder veltrimmet mellom salongbesøk av hensyn til renhold. Bading hver tredje–fjerde uke, avhengig av livsstil, er vanligvis tilstrekkelig, men følg alltid opp med grundig gjennomgreing for å unngå floker når pelsen tørker. Med jevnlig og godt stell holder Bedlington-pelsen seg myk, ren og pent formet, og det berømte «lamme»-utseendet blir en daglig glede i stedet for en kamp med flokete pels.

Temperament og personlighet

Å leve med en Bedlington terrier er ofte en sjarmerende blanding av kos, lek og mild ramp. Selv om de ser myke og nesten skjøre ut, har de en tydelig terrierkjerne i personligheten. De ble opprinnelig avlet som hardføre arbeidshunder, og dette vises i mot, årvåkenhet og vilje til å ta utfordringer. Samtidig beskriver mange eiere dem som mer følsomme og kjærlige enn enkelte av de mer temperamentsfulle terrierrasene. Denne kombinasjonen gir Bedlington terrier en spesiell appell for familier som ønsker en hund som både er livlig og kjærlig.

I hverdagen er Bedlingtons ofte lekne og nysgjerrige. De liker å være med på det familien gjør, enten det er hagearbeid, gåturer eller å slappe av i sofaen. De knytter seg gjerne tett til sine mennesker og kan være overraskende koseglade hjemme. Mange legger seg gjerne tett inntil favorittpersonen etter en god løpetur eller lekestund. Følsomheten gjør at de responderer godt på vennlig behandling og kan bli tilbaketrukne eller forvirrede hvis de behandles hardt, så et rolig og konsekvent hjem passer dem best.

Med barn er en godt sosialisert Bedlington terrier som regel kjærlig og tålmodig, spesielt når barna lærer å respektere hundens grenser. De er vanligvis ikke like robuste som større og tyngre raser, så svært røff lek med små barn bør alltid være under oppsyn. Større barn som liker å trene triks, drive med agility eller leke apport, opplever ofte Bedlington som en entusiastisk partner. Rasen trives med samspill og er som oftest lykkeligst når den får dele aktiviteter med familien sin.

I møte med andre hunder kan Bedlington terrier variere. Noen er vennlige og sosiale, mens andre er mer selektive eller reserverte. Terrierbakgrunnen kan gi en viss tøffhet, og enkelte individer vil ikke nødvendigvis trekke seg dersom de blir utfordret. Tidlig sosialisering med ulike hundetyper og kontrollerte introduksjoner er svært viktig. Gode, styrte erfaringer hjelper dem å lære høflig hundespråk og forebygger konflikter i hundeparker eller på tur. Ofte er det tryggere å unngå kaotiske hundeparker og heller prioritere lek med kjente, kompatible hunder.

Når det gjelder mindre dyr, kommer jakthistorien tydelig frem. Mange Bedlingtons har sterk jaktlyst og vil instinktivt kunne jage katter, kaniner eller andre hurtigbevegelige dyr. Noen kan leve fredelig med familiens katt, spesielt hvis de vokser opp sammen og hunden får god impulskontrolltrening. Likevel bør man være forsiktig. I områder med vilt eller frittgående kjæledyr er solid båndbruk eller godt inngjerdet hage helt nødvendig.

Typiske atferdsutfordringer i rasen henger ofte sammen med intelligens og energi. En Bedlington som kjeder seg kan bli bjeffete, destruktiv eller oppfinnsom når det gjelder å rømme fra hagen for å finne på noe. De lærer som regel raskt, noe som er en fordel i trening – men det betyr også at uvaner kan læres like fort. Tydelige rammer, mental stimulering og jevnlig mosjon kommer langt i å forebygge problemer. Med gjennomtenkt veiledning og oppfølging blir Bedlington terrierens livlige temperament en glede fremfor en frustrasjon, og den kjærlige naturen gjør at den blir et høyt verdsatt familiemedlem i mange hjem.

Trening og mosjon

Bedlington terrier ser kanskje myk og nett ut, men både hodet og kroppen er bygget for aktivitet. God trening og passende mosjon er avgjørende for å holde dem balanserte, veloppdragne og tilfredse. De er ikke nødvendigvis like intenst arbeidskrevende som noen andre terriere, men de trenger likevel en reell utløp for både energi og klokskap.

Når det gjelder daglig mosjon, klarer mange voksne Bedlingtons seg godt med en kombinasjon av raske turer og aktive lekestunder. En typisk dag kan inneholde 45–60 minutters gange fordelt på to turer, i tillegg til mulighet for å løpe løs i et sikkert inngjerdet område dersom det finnes. De liker å få strekt skikkelig ut og spurte, og den litt myndeaktige kroppen kommer tydelig til sin rett når de setter fart. Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Korte treningsøkter, aktivitetsleker og spor- eller søkeleker i hagen hjelper med å «slite ut» hodet så vel som kroppen.

Treningsmetoder bør baseres på positiv forsterkning. Bedlington terrier er følsom og responderer best på tydelig, vennlig veiledning, belønning og tålmodighet. Harde korrigeringer eller roping kan skade tilliten og gjøre dem usikre eller sta. Bruk heller godbiter, ros, leker eller tilgang til favorittaktiviteter som belønning. De lærer nye signaler raskt, så korte, varierte og morsomme økter er nøkkelen til å holde interessen oppe.

Mange Bedlingtons liker ulike hundesporter. Agility passer dem godt, siden de er raske og smidige. Lydighet, rallylydighet og triksetrening kan også være givende måter å styrke båndet mellom hund og eier. Enkelte individer trives svært godt med lure coursing eller andre fartsleker, som gir et trygt utløp for jakt- og jageinstinktene. Når det gjennomføres ansvarlig, gir slike aktiviteter dem mulighet til å bruke sine naturlige anlegg uten å oppmuntre til uønsket jaktadferd hjemme.

En av de største treningsutfordringene hos Bedlington terrier er å håndtere jaktlyst og selvstendighet. Innkalling er helt sentralt. Start innendørs eller i godt inngjerdet hage med ekstra verdifulle belønninger og mange gjentakelser. Øk gradvis forstyrrelsesnivået, og sørg alltid for at du er mer interessant enn alt som beveger seg i det fjerne. Mange eiere opplever at bruk av langline i åpne områder gir en god balanse mellom frihet og sikkerhet.

Grunnleggende hverdagslydighet som å gå pent i bånd, hilse høflig og vente rolig ved dører bør trenes inn så tidlig som mulig. Bedlington-valper er smarte og ofte litt frekke, og de lærer fort hva som gir oppmerksomhet. Belønn rolig adferd, slik at hopping og bjeffing ikke blir vaner. Sosialisering er like viktig som lydighet. Regelmessig, positiv eksponering for ulike mennesker, hunder, miljøer og lyder bidrar til en trygg voksen hund som takler livet i både by og bygd.

For folk som liker å jobbe med en kvikk og responsiv hund, kan trening av Bedlington terrier være svært givende. De vil kanskje stille spørsmål ved enkelte av instruksjonene dine og legger ofte sin egen vri på ting – men det er en del av sjarmen. Med konsekvens, vennlighet og litt humor vil du oppleve at Bedlingtonen din er lærevillig og ivrig etter å samarbeide, slik at trening blir et felles prosjekt fremfor en plikt.

Helse

Som rase er Bedlington terrier generelt sunn og robust, men som alle rasehunder har den enkelte helseutfordringer som potensielle eiere og oppdrettere bør kjenne til. Ansvarlig avl, jevnlig veterinæroppfølging og informert eierskap kan redusere risikoen for alvorlige problemer og bidra til at en Bedlington lever et langt og aktivt liv.

En av de mest kjente arvelige lidelsene i rasen er kobber toksikose, en sykdom der leveren ikke klarer å omsette kobber på riktig måte. Over tid kan kobber hope seg opp og gi leverskade eller leversvikt. Den gode nyheten er at det finnes genetisk test for dette, og mange oppdrettere tester avlsdyrene sine. Når bærere og affiserte dyr håndteres ansvarlig i avlsprogrammer, kan forekomsten av kobber toksikose reduseres kraftig. Valpekjøpere bør alltid spørre oppdretteren om testing for kobber toksikose og sørge for å forstå statusen til begge foreldredyr.

Andre helseproblemer som kan forekomme hos Bedlington terrier inkluderer visse øyelidelser, som katarakt eller netthinnehinneproblemer, og iblant hjertesykdom. Regelmessige øyelysninger hos veterinær øyesspesialist og, ved anbefaling, hjertesjekk bidrar til å avdekke slike problemer tidlig. Noen individer kan også være utsatt for patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd og gir periodisk halthet. Å følge med på hundens bevegelsesmønster og kontakte veterinær ved «tripping» eller halting kan fange opp leddproblemer før de blir alvorlige.

Hud- og øreproblemer kan dukke opp, spesielt hvis pelsstell blir forsømt. Den tette, krøllete pelsen kan holde på fukt og skitt, noe som kan gi irritasjon eller infeksjoner hvis det ikke håndteres. Rutinemessig ørerens med vet-godkjent middel og grundig tørking etter bad eller svømming er enkle tiltak som forebygger mye. God pelspleie, kombinert med et balansert fôr med høykvalitets protein og fettsyrer, støtter sunn hud og pels.

Som hos de fleste raser blir tannstell ofte undervurdert, men er svært viktig. Regelmessig tannpuss, tyggeprodukter for tannhelse og jevnlige tannrens hos veterinær forebygger tannstein og tannkjøttsykdom som kan påvirke allmennhelsen. Å holde Bedlingtonen i slank, god kondisjon er like kritisk. Overvekt belaster ledd og organer og øker risikoen for blant annet diabetes, leddgikt og hjertesykdom. Fordi Bedlingtons er ganske atletiske, kan gradvis vektøkning skjules under pelsen, så det er lurt å kjenne etter med hendene og veie hunden jevnlig hos veterinær.

Levetiden hos Bedlington terrier ligger ofte godt opp i tidlig til midtre tenårene ved god helseoppfølging. For å støtte langvarig god helse bør eiere:

• Velge en oppdretter som følger anbefalte helsetester og er åpen om resultatene
• Ha årlige veterinærkontroller, inkludert samtale om fôr, mosjon og eventuelle nye symptomer
• Holde vaksiner, parasittkontroll og tannstell oppdatert
• Gi tilpasset fysisk og mental aktivitet for å ivareta både kroppslig og psykisk velferd

Gjennom kombinasjonen av gjennomtenkt avl, forebyggende veterinærarbeid og god daglig oppfølging får de fleste Bedlington terriere mange år som velfungerende familiehunder, og de holder ofte lekne og livlige langt inn i seniortiden. Den kompakte størrelsen og den aktive naturen gjør dem godt egnet til å eldes «med stil», så lenge de særegne helsebehovene – særlig knyttet til kobberomsetning og leverfunksjon – får den oppmerksomheten de trenger.

Historie og opprinnelse

Bedlington terrierens milde ytre skjuler en overraskende røff historie. Rasen har sitt opphav i Nord-England, i gruve- og landbruksområdene i Northumberland og omegn. I disse hardt arbeidende lokalsamfunnene trengte familiene hunder som kunne brukes til mye forskjellig. De tidlige terrierne av Bedlington-type ble verdsatt for mot, smidighet og allsidighet, heller enn for utseende.

Disse hundene var opprinnelig knyttet til byen Rothbury, og man finner fortsatt navnet «Rothbury terrier» i historiske kilder. Lokale jegere og gruvearbeidere brukte dem som dyktige jakt- og brukshunder på rotter, kaniner, grevling, rev og annet skadedyr. De skulle kunne gå i hi, arbeide under tøffe forhold og komme hjem med jobben gjort. Historier beskriver dem som fryktløse og utholdende – egenskaper som fortsatt finnes hos dagens Bedlingtons, selv om de færreste lenger brukes som rene arbeids- og jakthunder.

Navnet Bedlington terrier kommer fra byen Bedlington, der rasen begynte å få sin mer gjenkjennelige form. På 1800-tallet startet entusiaster et mer bevisst avlsarbeid. Krysninger med lokale terriere og trolig også mynder har sannsynligvis bidratt til rasens karakteristiske buede rygg, fart og elegante linjer. Over tid utviklet Bedlington den særpregede hodeformen, totten og pelsen, og gikk gradvis fra å være ren brukshund til også å bli utstillings- og selskapshund.

Etter hvert som hundeutstillinger ble mer populære i Storbritannia, fikk Bedlington terrier oppmerksomhet fra kynologer som satte pris på det uvanlige utseendet og det livlige gemyttet. Kennelklubber fastsatte rasestandarder som beskrev ønsket bygning, pels og temperament. Selv om hundene beholdt mye av sin arbeidskapasitet, ble fokus etter hvert også på eksteriør og selskapsegenskaper. Dette visket likevel ikke ut rasens bakgrunn som jeger, og selv i dag ser man kombinasjonen av eleganse og tøffhet som en gang gjorde Bedlington høyt verdsatt blant gruvearbeidere og krypskyttere.

I dag brukes Bedlington terrier sjelden som profesjonell jakthund, selv om enkelte individer fortsatt har sterke instinkter og kan delta i ulike arbeidsprøver og feltaktiviteter. De fleste lever nå som familiehunder, utstillingshunder eller deltakere i forskjellige hundesporter. Den lite røytene pelsen og den moderate størrelsen gjør rasen attraktiv i by- og forstadsmiljøer, mens det robuste sinnet fortsatt tiltaler folk som vil ha en «ekte» terrier.

På verdensbasis er rasen fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mange andre terriere, men den har en lojal og engasjert tilhengerskare. Raseklubber og entusiaster arbeider for å bevare Bedlingtonens særpregede karakter, helse og type. Når du ser en Bedlington terrier som traver stolt i utstillingsringen, spurter over et jorde eller sover avslappet i sofaen hjemme, ser du en hund som bærer på flere århundrers historie. Nettopp blandingen av hardtarbeidende fortid og elegant nåtid gjør denne rasen så spesiell for dem som kjenner den godt.

Å leve med rasen

Å dele hjem med en Bedlington terrier er en givende opplevelse, men det er ikke et valg man bør ta lett på. Dette er aktive, intelligente hunder som trenger tid, oppmerksomhet og gjennomtenkt stell for å trives. For den rette eieren tilbyr de en flott kombinasjon av lekenhet, lojalitet og mildt selskap.

Noe av det første nye eiere legger merke til, er hvor sterkt en Bedlington ofte knytter seg til familien sin. De liker å være der du er, og følger gjerne fra rom til rom. Selv om de tåler å være alene en stund, passer de dårlig inn i et liv der de blir overlatt til seg selv mange timer hver dag uten selskap eller stimulering. Uten tilstrekkelig menneskelig kontakt kan de bli rastløse, bjeffete eller urolige. Folk som jobber fulltid får det ofte til ved å planlegge med besøk midt på dagen, hundelufter eller hundebarnehage, men dette bør være avklart før hunden kommer i hus.

Økonomisk innebærer det å eie en Bedlington terrier flere faste utgifter. I tillegg til godt fôr, vaksiner og rutinemessig veterinærstell er regelmessig profesjonell grooming en stor post. De fleste eiere bestiller time hver sjette til åttende uke, noe som utgjør en betydelig sum i løpet av et år. Du må også beregne kostnader til parasittforebygging, forsikring eller økonomisk buffer for uforutsette veterinærutgifter, kurs og trening, samt utstyr som bånd, sele, senger og leker. Kostnadsnivået varierer mellom land og regioner, men samlet årlig utgift – inkludert pelsstell og helsetiltak – vil ofte være høyere enn for mer lettstelte raser.

Når det gjelder plass, trenger ikke Bedlington et stort hus, men den trenger rom nok til å bevege seg og leke komfortabelt. En sikker, inngjerdet hage er ideelt, siden jaktlysten kan få den til å spurte etter fugler, ekorn eller forbipasserende katter. Gjerdet bør sjekkes for hull og smutthull, for Bedlingtons kan være både klatresterke og flinke til å grave hvis noe spennende frister på den andre siden. I leilighet blir daglig utetid og mental aktivitet enda viktigere, og man må kanskje trene på heis- eller trappebruk når man tar inn en ung valp.

Nyttig utstyr i et Bedlington-hjem inkluderer:

• En godt tilpasset sele og et solid bånd til trygge turer
• En langline til sikker innkallingstrening i åpne områder
• Slicker-børste og metallkam til jevnlig pelsstell hjemme
• Interaktive leker, aktivitetsfôringsleker og tyggeleker for mental og munnlig stimulering
• En komfortabel seng eller bur som gir en trygg hvileplass

Burtrening, når den gjøres på en trygg og positiv måte, kan være svært nyttig ved renslighetstrening, reiser og for å gi hunden et eget, rolig fristed. Mange Bedlingtons setter pris på å ha en «hule» der de kan slappe av uforstyrret.

Sosialt trives disse hundene best i hjem der behovet for mosjon og mental aktivitet tas på alvor. De er ikke bare pyntehunder. Familier som liker turer, friluftsliv eller hundesport har som regel lettere for å dekke rasens behov. Samtidig gjør det kjærlige og ofte milde innelivsgemyttet dem godt egnet for folk som også setter pris på rolige kvelder hjemme. De tilpasser seg ofte ulike rutiner, så lenge de samlet sett får nok oppmerksomhet og aktivitet gjennom uken.

Potensielle eiere bør også tenke langsiktig. Med en mulig levetid opp i midten av tenårene vil en Bedlington terrier være en del av livet ditt i mange år. Det innebærer valpetid med trening og sosialisering, aktive voksenår og en seniorsfase der mosjon og fôr må tilpasses. Hvis du er klar for denne reisen og villig til å investere tid og ressurser, kan livet med en Bedlington være dypt tilfredsstillende. Det kvikke blikket, den raske hjernen og den kjærlige væremåten gjør ofte et varig inntrykk, og mange som har hatt én Bedlington terrier, har vanskelig for å se for seg et liv uten denne særpregede og sjarmerende terrieren igjen.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er Bedlington terriere virkelig så milde som de ser ut, eller har de det typiske terriertemperamentet?

De ser ofte lammeaktige ut, men lynnet deres ligner mer på en kvikk, modig terrier med en mykere side. De fleste er kjærlige, lojale og rolige innendørs, men de har fortsatt sterk jaktlyst og kan være overraskende fryktløse. Tidlig sosialisering og tydelige, konsekvente grenser bidrar til å balansere de milde og livlige sidene deres.

Hvor mye mosjon trenger en Bedlington Terrier hver dag?

De er atletiske og trenger som regel minst 45–60 minutter målrettet mosjon hver dag, i tillegg til mental stimulering. Korte, rolige turer er ikke nok for de fleste voksne hunder. Løping løs i et sikkert område er ideelt, så lenge innkallingen sitter og det ikke er vilt i nærheten.

Hvorfor har Bedlington terriere en pels som ligner på et lam, og hvor krevende er den å stelle?

Pelsen er en blanding av myk og grov hårstruktur som gir en karakteristisk, sprø og krøllete tekstur – det er dette som gir det lammeaktige utseendet. Den røyter ikke særlig mye, men vokser kontinuerlig, så profesjonell grooming eller kyndig klipping hjemme trengs omtrent hver 6. til 8. uke. Jevnlig børsting hjelper til med å forhindre floker og tover, spesielt rundt ørene, i armhulene og på beina.

Hvilke helseproblemer er Bedlington terriere utsatt for, spesielt kobbertoxikose?

De er spesielt kjent for en arvelig tilstand kalt kobbertoxikose, der kobber hoper seg opp i leveren og kan føre til alvorlig sykdom. Ansvarsbevisste oppdrettere tester for dette og unngår berørte linjer. RasEN kan også være utsatt for enkelte øyelidelser og nyreproblemer, så helsetester og jevnlige veterinærkontroller er viktige.

Er Bedlington terriere gode med barn og andre hunder?

De fleste er kjærlige mot høflige barn og trives godt i familieliv, men de tåler dårlig røff behandling. Med andre hunder kan de fungere fint, særlig hvis de er godt sosialisert, men noen beholder et sterkt konkurranseinstinkt eller en kranglete terrier-side. Forsiktige introduksjoner og nøye tilsyn anbefales, spesielt med hunder av samme kjønn eller veldig selvsikre hunder.

Har Bedlington terriere sterk jaktlyst, og kan de leve trygt sammen med katter eller små kjæledyr?

De ble opprinnelig brukt til jakt, så mange har fortsatt en sterk instinkt til å jage små, raskt bevegelige dyr. Noen kan leve fredelig sammen med katter de vokser opp med, men de er kanskje ikke trygge rundt ukjente katter eller små kjæledyr som kaniner. Sikker inngjerding og god innkallingstrening er helt nødvendig for å håndtere denne tendensen.

Er Bedlington terrier egnede for leilighet, eller trenger de en stor hage?

De kan trives godt i leilighet så lenge de får dekket sine daglige behov for mosjon og mental stimulering. Innendørs er de som regel forholdsvis rolige og rene. En inngjerdet hage er en fordel, men ikke et krav, så lenge de får jevnlige turer og mulighet til å løpe fritt på trygge områder.

Hvor ofte bør en Bedlington Terrier stel­les og klippes for å beholde riktig utseende?

De fleste trenger en full klipp eller saksing hver 6. til 8. uke for å bevare den klassiske silhuetten med buet rygg, toppknute og rene linjer. Mellom hver klipp hjelper ukentlig børsting og greing til med å forebygge floker og holde pelsen pen. Mange eiere lærer seg enkel klipp hjemme, men bruker likevel en hundefrisør som kjenner rasen for å få riktig fasong.

Er Bedlington terrier allergivennlig, og røyter den?

De røyter lite og tåles ofte bedre av enkelte allergikere enn mange andre raser, men ingen hund er helt hypoallergen. Flass og spytt kan likevel utløse allergi hos sensitive personer. Det beste er å tilbringe tid med voksne hunder av rasen før du bestemmer deg, for å finne ut hvordan du selv reagerer.

Hvor lett er det å trene Bedlington terriere for førstegangs hundeeiere?

De er intelligente og som regel ivrige etter å gjøre eieren til lags, men kan også være selvstendige og lett distrahert av lukter eller bevegelse. Korte, positive treningsøkter fungerer best, kombinert med fast, men rettferdig konsekvens. En førstegangs hundeeier kan klare seg fint med denne rasen dersom vedkommende er forberedt på å bruke tid på sosialisering, innkallingstrening og arbeid med impulskontroll.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Federation Cynologique Internationale (FCI)
• Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)
• Association Canine Allemande (VDH - German Kennel Club)