Dvergschnauzer

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Våken, oppmerksom og lettlært – Dvergschnauzeren er en av de mest menneskeorienterte terriertypene.
• Liten av størrelse, men solid bygget, og tilpasser seg godt både byleiligheter og aktive familiehjem.
• Den strie, lite røyende pelsen er populær blant eiere med allergiutfordringer, men krever jevnlig pelsstell for å se pen ut.
• Med sine markerte øyenbryn og skjegg ser Dvergschnauzeren ofte ut som en liten, alvorlig professor – med en leken side.
• Opprinnelig avlet som liten gårdsvokter og rottjeger, og har fortsatt sterk vaktinstinkt og gir tydelig beskjed om alt den syns er uvanlig.

Utseende og pels

Dvergschnauzer er den minste av de tre schnauzervariantene, men skal aldri se skjør eller leketøyaktig ut. Dette er en liten, solid og kvadratisk bygget hund med sterk, rett rygg og et selvsikkert, målrettet bevegelsemønster. Voksne hanner og tisper er vanligvis rundt 30–36 centimeter høye ved skulderen, og vekten ligger som regel mellom 6 og 8 kilo, avhengig av bygning og kondisjon. Helhetsinntrykket skal være en kompakt, muskuløs hund som er kraftig uten å virke tung.

Et av de mest karakteristiske trekkene hos Dvergschnauzer er hodet. Det er rektangulært og kraftig, med flat skalle og tydelig stopp. De typiske øyenbrynene, skjegget og behåringen på bena gir rasen sitt særegne uttrykk. De buskete brynene rammer inn mørke, ovale øyne som ser våkne og intelligente ut, ofte med et uttrykk av at hunden rolig vurderer alt som skjer. Ørene er som regel V-formede og ligger pent brettet til siden av hodet, noe som forsterker det oppmerksomme uttrykket.

Pelsen hos Dvergschnauzer er to-lags. Toppelsen er hard, stri og værbestandig, mens underullen er mykere og tettere. Denne pelstypen beskytter hunden mot regn, kulde og røff vegetasjon, noe som gjenspeiler bakgrunnen som arbeidende gårdshund. Godkjente farger omfatter vanligvis:

• Pepper/salt
• Sort/sølv
• Ensfarget sort
• I noen land er også hvit godkjent

Hver farge skal være klar og tydelig avgrenset. For pepper/salt er idealet en jevn blanding av sorte og hvite hår som gir et stålgrått inntrykk, med lysere behåring på ben, skjegg og øyenbryn. Sort/sølv-hunder har en kullsort kropp med tydelig markerte sølv- eller hvite øyenbryn, skjegg, bryst og tegninger på bena.

Pelsstell er en viktig del av livet med Dvergschnauzer. Selv om mange beskriver rasen som lite røytene, betyr ikke det at den er lettstelt. Tradisjonell pelspleie for utstillingskvalitet innebærer håndstripping av den strie dekkpelsen for å bevare korrekt struktur og farge. Familiehunder blir ofte klippet i stedet, noe som er enklere å vedlikeholde, men som gjør pelsen mykere over tid.

For å holde hunden velstelt og komfortabel, bør du sikte mot:

• Profesjonell grooming hver 6.–8. uke, enten klipp eller håndstripping
• Børsting 2–3 ganger i uken for å hindre floker i skjegg, øyenbryn og benbehåring
• Jevnlig trimming og rengjøring av skjegget for å unngå oppsamling av matrester og skitt
• Kontroll og napping eller klipp av hår i ørene dersom hundefrisør eller veterinær anbefaler det

Fordi pelsen lett fanger støv, frø og skitt, særlig på tur i naturen, kan en rask gjennomkamming etter uteaktiviteter redusere floker og holde behåringen renere. Eiere som legger litt arbeid i pelsstell, får igjen i form av en svært velstelt, nesten skulpturert hund med en silhuett som er like særpreget som personligheten.

Temperament og personlighet

Dvergschnauzer beskrives ofte som en stor personlighet i liten kropp. Rasen kombinerer terrierens dristighet med en overraskende menneskeorientert natur. Mange eiere opplever Dvergschnauzeren mer som en klok, egenrådig venn enn “bare” et kjæledyr. Den knytter seg gjerne sterkt til familien og liker å være med i hverdagen, enten det er å ligge ved føttene dine mens du jobber, “passe på” i hagen eller lykkelig trave med på familieturer.

I hjemmet er en godt sosialisert Dvergschnauzer som regel livlig, nysgjerrig og kjærlig. Den vil gjerne følge med på alt som skjer og undersøker raskt nye lyder eller gjenstander. Det naturlige vaktinstinktet gjør at den ofte bjeffer når noen nærmer seg døren, eller når noe uventet skjer utenfor. Dette kan være en nyttig egenskap, men krever tidlig trening slik at varsling ikke blir til konstant støy. Mange Dvergschnauzere kan lære en “takk, stille”-kommando slik at de roer seg når de har sagt ifra.

Overfor familie og barn er Dvergschnauzeren vanligvis vennlig og leken, forutsatt at den behandles med respekt. Den liker ofte leker, triks og litt forsiktig “tøffing”, men på grunn av den lille, men robuste kroppen, passer den gjerne best i hjem med litt større barn som forstår hvordan man håndterer en hund på en snill måte. Tilsyn er alltid viktig, som med alle raser, for å unngå uhell som knuffing, lugging i skjegg eller riv i behåringen.

Terrierbakgrunnen gir ofte en selvsikker, til tider sta side. Dvergschnauzeren liker å tenke selv og kan teste grenser innimellom. Samtidig er den svært lærevillig og som regel både mat- og ros-motivert. Den responderer godt på tydelige regler og konsekvent, vennlig lederskap. Den trives best når eierne behandler den som en intelligent samarbeidspartner, ikke bare gir kommandoer uten forklaring eller belønning.

Mange Dvergschnauzere er sosiale og utadvendte med andre hunder, spesielt dersom de er godt sosialisert fra valpestadiet. Noen individer kan likevel være litt sjefete eller pratsomme overfor fremmede hunder. Tidlige, positive erfaringer med rolige, vennlige hunder i ulike størrelser hjelper på gode manerer. På grunn av den historiske rollen som rottjeger, kan de ha lyst til å jage smådyr utendørs. Mange kan leve fredelig med husets katt hvis de introduseres nøye, men rundt små kjæledyr som gnagere eller fugler må man være ekstra forsiktig og ha tett tilsyn.

Vanlige utfordringer for nye eiere inkluderer:

• Bjeffing på lyder, mennesker eller hunder som passerer
• Forsøk på å “ta styringen” hvis grenser er uklare
• Kjedsomhet og rampestreker hvis den blir overlatt til seg selv i lange perioder
• Separasjonsangst hvis den aldri lærer å være rolig alene

De fleste av disse problemene kan håndteres med trening, mental stimulering og en fast, forutsigbar rutine. Når den aktive hjernen og den kjærlige naturen får gode utløp, blir Dvergschnauzeren en lojal, blid følgesvenn som tilfører mye personlighet til ethvert hjem.

Trening og mosjon

Dvergschnauzere er energiske, intelligente hunder som trives med både oppgaver og rutiner. De har ikke den ekstreme utholdenheten til enkelte større brukshunder, men trenger likevel en god del daglig aktivitet for å være i balanse. Manglende mosjon og mental stimulering kan føre til kjedsomhet, bjeffing eller kreative påfunn som eierne ikke alltid setter pris på.

En voksen Dvergschnauzer har som tommelfingerregel godt av rundt 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen. Dette kan fordeles på turer, lek i hagen og korte trenings- eller hjernetrimøkter inne. Mange klarer seg godt med to raske turer morgen og kveld, kombinert med interaktiv lek som apport eller dralek. De er ofte mer hardføre enn størrelsen tilsier og liker gjerne turer i skog og mark, nye stier og lek i trygge, åpne områder.

På grunn av sin problemløsende natur responderer Dvergschnauzeren veldig godt på belønningsbasert trening. Positiv forsterkning med godbiter, leker og entusiastisk ros virker som regel langt bedre enn harde korreksjoner. Disse hundene liker å forstå hva som gir uttelling, og vil gjerne gjenta atferd som fører til suksess. Korte, morsomme og varierte treningsøkter hindrer at de blir lei eller ukonsentrerte.

Nyttige treningsferdigheter for Dvergschnauzer inkluderer:

• Sikker innkalling, spesielt viktig fordi mange har sterk lyst til å jage smådyr
• En pålitelig “stille”-kommando for å håndtere bjeffing
• Gå pent i bånd, siden noen kan trekke når de blir oppspilte
• Rolige hilseritualer med mennesker og hunder for å unngå hopping og overtenning

Allsidigheten gjør rasen godt egnet til mange hundesporter og aktiviteter. Mange Dvergschnauzere lykkes godt innen:

• Agility, der de raske reaksjonene og smidige kroppene kommer til sin rett
• Lydighet og rallylydighet, takket være lærevillighet og førerfokus
• Nese- og søksarbeid, som utnytter de naturlige jaktinstinktene
• Triks-trening, en morsom måte å styrke båndet og holde hodet aktivt på

Valper og unghunder trenger ekstra hensyn. Inntil skjelett og ledd er ferdig utviklet, bør man unngå for mye hopping eller svært lange løpeturer. Fokuser heller på kortere, alderspassede turer, grunnleggende hverdagslydighet og trygge, positive erfaringer som bygger selvtillit. Enkle aktivitetsleker, snusematter og gjemsel med godbiter er ideelle tidlige øvelser som gir stimuli uten å belaste kroppen for mye.

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon for denne rasen. En Dvergschnauzer som har fått brukt hodet, er ofte mer tilfreds enn en som bare har løpt fra seg. Å rotere mellom forskjellige leker, bruke fôringsleker og jevnlig lære inn nye triks bidrar til å holde hjernen skjerpet. Selv små hverdagsrutiner, som å be om “sitt” før matskålen settes ned, eller å trene kort innkalling på tur, kan gjøre stor forskjell.

Når eierne gir en kombinasjon av struktur, trening og moro, utvikler Dvergschnauzeren seg som regel til en veloppdragen, oppmerksom kompanjong som er hyggelig å både bo og jobbe sammen med. Viljen til å lære og gleden av å delta i familielivet gjør rasen særlig givende for de som liker aktiv omgang med hunden sin.

Helse

Dvergschnauzeren er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte disposisjoner det er viktig at ansvarlige oppdrettere og eiere kjenner til. Kunnskap om disse gjør det lettere å velge en sunn valp og ta godt vare på hunden gjennom hele livet.

Normal levealder for Dvergschnauzer er ofte 12–15 år, og mange blir eldre enn dette med godt fôr, passende mosjon og regelmessig veterinærkontroll. Særlig når hunden blir eldre, er det viktig med jevnlige helsesjekker for å oppdage eventuelle problemer tidlig.

Noen helseutfordringer som forekommer i rasen:

• Øyesykdommer som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA), som kan svekke synet over tid
• Arvelige hjerteproblemer i enkelte linjer, derfor er hjertesjekk viktig på avlsdyr
• Urinsteiner, særlig hos hannhunder, som kan gi smertefulle blokkeringer hvis de ikke behandles
• Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), ofte knyttet til fet mat eller “snacking” på usunt
• Hudproblemer eller allergier, noen ganger relatert til miljø eller fôr

Siden rasen kan være utsatt for urinsteiner, bør hunden alltid ha tilgang på friskt vann, og tegn som vansker med å urinere, blod i urinen eller hyppige småskvettinger må tas på alvor og vurderes som akutt. Et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå bidrar også til å skåne fordøyelse og bukspyttkjertel. Mange eiere unngår svært fet menneskemat for å redusere risikoen for pankreatitt.

Gode oppdrettere følger anbefalt helsetesting før avl. Avhengig av land og kennelklubb kan dette innebære øyelysing hos spesialist, hjertesjekk og andre undersøkelser som inngår i lokale avlsprogram. Når du snakker med oppdrettere, bør du uten å nøle spørre hvilke tester som er gjort og be om å få se resultatene.

Rutinemessig helsestell er også en del av ansvarlig hundehold. Dette inkluderer:

• Regelmessige vaksiner og forebygging mot parasitter
• Årlig veterinærsjekk, gjerne to ganger i året for eldre hunder
• Tannstell, for eksempel tannpuss eller egnede tyggeprodukter, siden små raser lett får tannstein
• Vektkontroll, fordi selv litt overvekt kan belaste ledd og organer hos en kompakt hund

Pelsen og huden til Dvergschnauzer bør jevnlig sjekkes for irritasjon, kuler eller infeksjon, spesielt i skjegget og rundt ørene der det lett samler seg fukt. Å holde skjegget tørt etter drikking og å fjerne matrester bidrar til å forebygge lukt og hudirritasjon.

Mental helse er også en del av helheten. Dvergschnauzere som er kronisk understimulerte, under-mosjonerte eller ofte alene, kan utvikle stressrelatert atferd som overdreven bjeffing, gnaging eller rastløs vandring. En stabil dagsrytme, mental aktivering og nok samvær med mennesker støtter både den psykiske og fysiske helsen.

Ved å velge en seriøs oppdretter som prioriterer helse, følge opp veterinærbesøk og gi en fornuftig livsstil, vil de fleste Dvergschnauzere kunne leve mange aktive og gode år. Den generelt solide konstitusjonen er en av grunnene til at rasen er så populær blant både familier og aktive enkeltpersoner.

Historie og opprinnelse

Dvergschnauzeren deler opphav med Riesenschnauzer og mellomschnauzer, der særlig Standard Schnauzer er en gammel, tysk gårdshund. Ordet “Schnauzer” viser trolig til det karakteristiske, skjeggprydede snutepartiet. Opprinnelig ble Standard Schnauzer brukt som allsidig gårdshund til å vokte eiendom, drive dyr og holde bestanden av skadedyr nede. Etter hvert så bønder og byfolk nytten av en mindre, mer hendig variant som kunne spesialisere seg på rottejakt og fungere som selskapshund på mindre areal.

Dvergschnauzeren ble utviklet mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ved å krysse små Standard Schnauzere med andre raser som Affenpinscher og trolig mindre spisshundtyper. Målet var å bevare den robuste karakteren, den strie pelsen og det våkne temperamentet til den større gårdshunden, men i en mindre utgave. Resultatet ble en kompakt, tøff liten terriertype med en særegen stil og personlighet.

I motsetning til mange terrierraser som primært ble avlet til graving og arbeid under bakken, var Dvergschnauzeren mer en allsidig, liten arbeidshund. Den utmerket seg som rottjeger i stall, låve og kornlager, der den bidro til å beskytte matforråd og husdyr mot sykdomsspredende gnagere. Samtidig var den høyt verdsatt som modig, men lojal husvokter som varslet eierne om besøkende eller inntrengere.

Rasens popularitet spredte seg raskt utenfor Tyskland. Med økt handel og reisevirksomhet i Europa begynte Dvergschnauzeren å dukke opp i naboland og etter hvert i Storbritannia og Nord-Amerika. Kennelklubber anerkjente den som en egen variant atskilt fra Standard Schnauzer, og i noen land ble den plassert sammen med terriere, i andre under brukshunder eller selskapshunder – et bilde på både blandet bakgrunn og allsidig bruksområde.

Gjennom 1900-tallet gikk Dvergschnauzeren fra å være først og fremst brukshund til å bli en ettertraktet familiehund. Den tilpasset seg lett et mer urbant liv, der den håndterbare størrelsen og den lite røytene pelsen ble høyt verdsatt. Samtidig gjorde livlig temperament og høy intelligens rasen til en favoritt i lydighetsringen og, senere, i agility og andre hundesporter.

I dag er Dvergschnauzeren en av de mest populære småhundrasene i mange land. Selv om den sjelden jobber som gårds-rottejeger lenger, er instinktene tydelige når den ivrig jager en leke eller undersøker det minste rasl i gresset. I moderne tid er den først og fremst selskapshund, utstillingshund og sportspartner, verdsatt for sitt skjeggete uttrykk, livlige blikk og sjarmerende personlighet.

Reisen fra tyske gårdstun til familiens sofa viser hvor tilpasningsdyktig Dvergschnauzeren er. Til tross for alle endringene har rasen beholdt sin karakteristiske kombinasjon av robusthet, sjarm og skarp observasjonsevne – egenskaper som fortsatt begeistrer hundevenner verden over.

Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en Dvergschnauzer er både givende og underholdende. Dette er en rase som vil være nær menneskene sine mest mulig. Den er gjerne lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, “overvåke” dagens gjøremål og delta i familiens aktiviteter. Hvis du liker å ha en hund tett på og involvere den i hverdagen, vil Dvergschnauzer ofte være et svært godt valg.

Nye eiere bør være forberedt på en våken og ofte pratsom hund. Dvergschnauzeren er en utmerket vakthund og vil ofte være den første til å merke seg besøkende, budbiler eller dyr nær hagen. Tidlig trening på å styre bjeffingen, kombinert med praktiske tiltak som å trekke for gardiner mot travle gater eller bruke bakgrunnslyd, kan hjelpe til å holde støynivået nede – særlig i leilighet.

Daglig tidsbruk er moderat, men krever jevn innsats. I tillegg til turer og lek kommer pelsstell som en fast oppgave. For de fleste eiere er det realistisk å sette av budsjett til profesjonell grooming omtrent annenhver måned, for å holde øyenbryn, skjegg og behåring i god form – dette kan være krevende å få pent til på egen hånd i starten. Lærer du deg litt grunnleggende hjemmepleie, som børsting, kaming og enkel klipp rundt poter, kan du forlenge tiden mellom full klipp og samtidig styrke båndet til hunden.

Økonomisk ligger Dvergschnauzer gjerne i mellomsjiktet. Startkostnader omfatter:

• Kjøpesum eller adopsjonsgebyr
• Vaksiner, ID-merking og tidlige veterinærkontroller
• Grunnutstyr som seng, bur, matskåler, halsbånd, sele, bånd og leker

Løpende årlige kostnader inkluderer kvalitetsfôr, veterinærutgifter, parasittforebygging, forsikring hvis ønsket, grooming og utskifting av slitte bånd, leker og senger. Beløpene varierer etter land og livsstil, men det er lurt å planlegge for både faste utgifter og enten en bufferkonto eller forsikring til uforutsette veterinærregninger.

Nyttig utstyr i hverdagen med Dvergschnauzer er blant annet:

• En komfortabel, godt tilpasset sele til turer, som avlaster nakken hvis hunden trekker
• Et solid bur eller avgrenset hvileplass, som gir et trygt og rolig “hule”-område hjemme og på reise
• Et utvalg interaktive leker som aktivitetsballer, fôringsleker og tyggeleker
• En god kardebørste og metallkam til å holde behåringen flokefri
• En mild hundesjampo og håndklær, siden skjegget av og til trenger en kjapp vask

Når det gjelder bomiljø, tilpasser Dvergschnauzeren seg svært godt. Den kan trives godt i leilighet, så lenge mosjons- og aktivitetsbehovet ivaretas. Den fungerer også fint i hus med hage, men gjerdet må være sikkert – mange elsker å utforske og kan prøve å presse seg gjennom små åpninger. Siden rasen er relativt liten og lett å ha med seg, passer den også godt inn i aktive liv med reiser, hundesport eller kafé- og parkbesøk på hundevennlige steder.

Alenetid bør bygges opp gradvis. Mange Dvergschnauzere lærer å slappe av alene noen timer, men rasen passer sjelden godt til hjem der alle er borte hele dagen, hver dag, uten hundelufter eller noen som ser innom. De er sosiale hunder og kan bli stresset hvis de jevnlig overlates til seg selv uten selskap eller stimuli.

Når du investerer tid i trening, pelsstell og samvær, vil livet med en Dvergschnauzer ofte være en kilde til glede i mange år. Kombinasjonen av intelligens, humor og lojalitet skaper et sterkt bånd til familien. For eiere som setter pris på en engasjert, uttrykksfull og litt egenrådig liten hund, kan Dvergschnauzeren bli en helt spesiell følgesvenn.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er dvergschnauzer en god familiehund, og hvordan er den sammen med barn?

De er som regel kjærlige, robuste og lekne, noe som gjør dem til et godt valg for mange familier. De fleste liker å være sammen med barn og klarer å henge med i aktiv lek, men de kan være ganske vokale og kan reagere på hardhendt behandling. Tilsyn og å lære barna å respektere hundens grenser er viktig, som hos alle raser.

Bjeffer dvergschnauzere mye, og kan bjeffingen kontrolleres?

Denne rasen har en tendens til å være ganske pratsom og vil ofte bjeffe for å varsle eierne om lyder eller bevegelser rundt hjemmet. Systematisk trening, tidlig sosialisering og nok mental og fysisk stimulering kan i stor grad redusere plagsom bjeffing. Å lære inn en tydelig «stille»-kommando og å unngå å belønne bjeffing ved et uhell, er spesielt nyttig.

Hvor mye mosjon trenger en dvergschnauzer hver dag?

De er energiske og trenger som regel minst 45–60 minutter med daglig aktivitet, fordelt på turer og lekestunder. I tillegg til fysisk mosjon har de godt av hjernetrim som treningsleker, nesearbeid eller aktivitetsleker. Uten nok mulighet til å få utløp for både energi og intelligens, kan de bli støyende eller krevende.

Hva slags pelsstell trenger en dvergschnauzer?

Den doble pelsen røyter lite, men trenger jevnlig stell for å holde seg sunn og velstelt. De fleste familiehunder klippes hver 6. til 8. uke, og børstes flere ganger i uken for å unngå floker i skjegg, ben og beheng. Øyenbryn og skjegg må også rengjøres ofte, og noen eiere lærer seg trimming med håndstripping for å bevare den strie pelsteksturen.

Er dvergschnauzere virkelig allergivennlige og egnet for personer med allergi?

De røyter svært lite, noe som kan være en fordel for enkelte allergikere, men ingen hund er helt allergivennlig. Flass og spytt kan likevel utløse reaksjoner hos sensitive personer. Det er viktig å tilbringe tid med rasen før man bestemmer seg, og å være nøye med stell og rengjøring i hjemmet for å holde allergiplagene nede.

Hvilke helseproblemer er dvergschnauzere utsatt for?

De har høyere risiko enn mange andre raser for tilstander som pankreatitt, hyperlipidemi, urinsteiner og visse øyesykdommer. De kan også utvikle hormonelle sykdommer som diabetes, og av og til lever- eller hjerteproblemer. Å velge en oppdretter som helsesjekker avlsdyrene, samt å holde hunden i sunn vekt med riktig fôr og jevnlige veterinærkontroller, kan redusere risikoen og bidra til å oppdage problemer tidlig.

Hvorfor sies det at dvergschnauzere noen ganger har følsom mage eller problemer med fett?

Denne rasen har økt risiko for høye blodfetter og pankreatitt, som kan utløses eller forverres av fet, rik mat og matrester fra bordet. Mange veterinærer anbefaler et jevnt, moderat fettinnhold i fôret og å unngå brå fôrskifter. Eiere bør være forsiktige med godbiter og kontakte veterinær ved tegn på oppkast, magesmerter eller nedsatt appetitt.

Kan dvergschnauzere trives i leilighet?

Den lille størrelsen og det moderate aktivitetsnivået gjør dem godt egnet til leilighetsliv, så lenge behovet for mosjon og mental stimulering blir dekket. Den største utfordringen er tendensen til å bjeffe på lyder i oppgangen eller utenfor. God lydisolasjon, trening for å begrense bjeffing og daglige turer og lek er avgjørende for et harmonisk liv i leilighet.

Hvor selvstendige er dvergschnauzere, og kan de være alene hjemme i løpet av dagen?

De er menneskeorienterte og følger ofte gjerne etter eierne sine, men mange kan venne seg til å være alene en del av dagen med riktig trening. Hvis du venner hunden gradvis til alenetid, gir trygge tyggeleker og mental aktivisering og holder en forutsigbar rutine, kan det bidra til å forebygge uro og angst. Hunder som blir stående alene i mange timer hver dag, kan bli rastløse, kjede seg eller begynne å lage mye lyd.

Hvor lettlærte er dvergschnauzere, og hvilke vanlige utfordringer kan man møte i treningen?

De er intelligente og som regel ivrige etter å gjøre deg til lags, noe som gjør dem mottakelige for positiv, belønningsbasert trening. Samtidig er mange sterke i viljen, til tider sta, og kan teste grenser, spesielt i ungdomsfasen. Konsekvens, klare regler og regelmessige, korte treningsøkter fra tidlig alder bidrar til å forebygge problemer som overdreven bjeffing og påtrengende atferd.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)
• Dansk Kennel Klub (Denmark)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)