Golden retriever

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Vennlig, menneskeorientert og kjent for sitt milde vesen, er Golden retriever en av verdens mest populære familiehunder.
• Opprinnelig utviklet i Skottland som jakthund, har rasen fortsatt en sterk kjærlighet til å bære og apportere.
• Golden retrievere er svært lærevillige og brukes ofte som assistansehunder, terapihunder og søk- og redningshunder.
• Den vakre, vannavstøtende dobbeltpelsen røyter hele året, særlig vår og høst, og krever jevnlig stell.
• De fleste Golden retrievere trives best med daglig mosjon, mentale utfordringer og å få være med på alle sider av familielivet.

Utseende og pels

Golden retriever er en middels stor til stor hund med en kraftig, harmonisk bygning som kombinerer styrke og eleganse. Hannhunder er som regel noe høyere og tyngre enn tispene, men begge kjønn skal ha de samme proporsjonene. I de fleste kennelklubber er voksne hanner rundt 56–61 cm høye målt ved skulderen, mens tispene er omtrent 51–56 cm. Vekten varierer med linjer og livsstil, men mange friske voksne ligger mellom 27 og 36 kg. Kroppen er svakt lengre enn høy, med en rett overlinje, dyp brystkasse og kraftige, muskuløse bakpartier. Dette er en hund bygd for å bevege seg effektivt og utholdende, og en godt avlet Golden skal ha et jevnt, jorddekkende steg – ikke hakkete eller tung bevegelse.

Hodet er en av Golden retrieverens mest sjarmerende trekk. Skallen er bred uten å virke grov, med godt markert stopp og en rett snute som er sterk nok til å bære vilt, men så myk at den kunne holdt et egg uten å knuse det. Mørke, vennlige øyne gir et intelligent og tillitsfullt uttrykk som mange eiere forelsker seg i ved første blikk. Ørene er middels store, plassert omtrent i høyde med øynene og ligger tett inntil kinnene. Halen er tykk ved roten, bæres i høyde med ryggen eller litt over når hunden er oppmerksom eller i bevegelse, og skal aldri krølle seg stramt over ryggen.

Pelsen er et av rasens varemerker. Den er en tett, vannavstøtende dobbeltpels med en myk, isolerende underull og en lett bølget eller rett dekkpels. Beheng finnes på baksiden av bena, på brystet, under kroppen og på halen. Pelsteksturen kan variere fra ganske silkeaktig til noe fastere, men skal aldri være stri eller ullen. Selv om mange ser for seg en veldig lys hund, godtas pelsfarger fra krem til dyp gyllen i de fleste registre, ofte med små nyanseforskjeller i samme kull. Fargen skal virke rik og jevn uten store hvite partier, selv om en liten hvit flekk på brystet ofte tolereres hos familiehunder.

Stell av pelsen til en Golden retriever krever regelmessig innsats, men er ikke komplisert når man først får rutine. Ukentlig børsting er nødvendig, og i røyteperiodene kan du måtte børste flere ganger i uken. En god piggbørste eller slicker-børste hjelper til med å få ut løs pels fra dekkpelsen, mens en metallkam er svært nyttig for å jobbe gjennom beheng bak ørene, i armhulene og på halen, der floker ofte oppstår. Mange eiere bruker også en underullsrive i kraftig røyting, men da med lett hånd for å unngå å irritere huden.

Bading omtrent hver sjette til åttende uke passer de fleste familie-Goldens, selv om svært aktive hunder som bader mye eller ruller seg i søle kan trenge bad oftere. Det lønner seg å bruke en god hundeshampo som ikke fjerner for mye av pelsens naturlige oljer. Etter bading er det viktig å tørke ørene godt for å redusere risikoen for ørebetennelser, særlig hos hunder som svømmer mye. Klipp rundt potene, mellom tredeputene og rydd opp rundt hale og ører for å holde hunden pen og komfortabel. Utstillingshunder trimmes ofte mer detaljert, men for en familiehund holder det vanligvis med et enkelt stell.

Eiere må være forberedt på røyting. Golden retrievere røyter moderat gjennom hele året og kraftig vår og høst. Regelmessig støvsuging og en god lofjerner blir raskt en del av hverdagen med denne rasen. Med jevnt stell og et sunt kosthold er pelsen likevel relativt lett å holde i orden, og den forblir et av de mest praktiske og vakre kjennetegnene ved Golden retriever.

Temperament og personlighet

Golden retrievere er høyt verdsatt for sitt kjærlige, milde vesen og naturlig sosiale innstilling. Å leve med en Golden betyr som regel å dele hjemmet med en entusiastisk, menneskeorientert hund som vil være der det skjer – hele tiden. Dette er ikke en rase som trives med å bli forlatt alene i mange timer regelmessig. De fleste Golden retrievere har det best når de kan være tett på familien, enten det er å ligge ved føttene dine mens du jobber, bli med på tur, eller hilse gjester velkommen i døra.

Overfor barn er en velavlet og godt sosialisert Golden retriever som regel tålmodig, tolerant og leken. Mange familier beskriver sin Golden som en pelsede storesøster eller storebror som blir med i leker, henter leker og følger nøye med på mindre barn. Samtidig kan størrelse og entusiasme bli overveldende for svært små barn hvis verken hund eller barn har lært gode grenser. Som med alle raser bør samspill mellom barn og hund alltid være under oppsyn. Lær barn å ikke klatre på hunden, dra i ører eller hale, eller forstyrre hunden når den spiser eller sover. I bytte lærer du Golden å sitte rolig ved hilsing, slippe leker på kommando og å finne ro når leken er over.

Overfor andre hunder er Golden retrievere som regel vennlige og sosiale. Mange trives på hundeparker, felles turer og hundesport der de kan møte nye venner. Noen unge hunder kan være litt bråkete og storme bort for å hilse uten å lese andre hunders kroppsspråk skikkelig. Tidlig sosialisering og grunnleggende trening hjelper dem å lære høflige hilseritualer og god oppførsel. Med katter og andre smådyr lever mange Goldens fredelig når de introduseres riktig og ikke får lov til å gjøre jakt og jaging til en lek. Som opprinnelig jakthund har de sterk apportlyst heller enn et intenst jaktinstinkt, selv om enkelte kan være svært interesserte i fugler eller vilt ute.

En av de mest tiltalende egenskapene hos Golden retriever er viljen til å gjøre eieren fornøyd. Dette er en følsom rase som responderer best på vennlig, konsekvent trening og rikelig positiv forsterkning. Harde korrigeringer eller røff behandling virker ofte skremmende og kan skade tilliten. På mange måter er en Golden en evig optimist som virkelig vil få det til, men som kan bli forvirret hvis reglene stadig endres. Tydelige rammer, forutsigbare rutiner og en rolig, trygg eier gjør dem trygge.

Til tross for sitt myke vesen er ikke Goldens nødvendigvis eksemplariske fra dag én. Unge hunder er ofte energiske, tygger mye og lar seg lett distrahere. Tyggeødeleggelser, sokketyveri, å stjele mat fra benker og å grave i hagen er vanlige utfordringer i ungdomstiden. Fordi de elsker å bære ting i munnen, kan de også bli «profesjonelle tyver» av sko, fjernkontroller eller barneleker. Nøkkelen er å gi dem mange lovlige alternativer, som solide tyggeleker og jevnlige apportleker, samtidig som du fjerner fristelser og lærer inn sikre kommandoer som «slipp» og «la være».

Bjeffing varierer fra individ til individ. Noen Golden retrievere varsler bare når det kommer besøk eller ved uvanlige lyder, mens andre kan bli mer vokale hvis de kjeder seg eller er mye alene. De er sjelden gode vakthunder, ettersom de fleste raskt hilser fremmede velkommen når de først er introdusert, men de fungerer ofte godt som «varsler». For mange eiere er kombinasjonen av oppmerksomhet uten alvorlig aggressivitet ideell.

I hverdagen passer Golden retriever best i hjem der den får være en aktiv del av familien. De liker rutiner som morgenspaer, korte treningsøkter på ettermiddagen og kos på kvelden. Mange egner seg også svært godt som terapihunder, takket være sin rolige, kjærlige natur og evne til å knytte kontakt med mennesker i alle aldre. En godt oppdratt Golden sprer ofte varme og godt humør, og er en flott følgesvenn for familier, par eller enslige som ønsker en hund som skal være en viktig del av livet.

Trening og mosjon

Golden retrievere er svært lærevillige og gjør det ofte godt i alt fra grunnleggende lydighet til avanserte hundesporter. Kombinasjonen av høy intelligens og sterk vilje til å samarbeide gjør at de vanligvis lærer nye kommandoer raskt. Samtidig kan den vennlige og lett distraherte naturen gjøre at jevnhet og tydelighet er minst like viktig som selve læreevnen. Trening fungerer best når det oppleves som en morsom, belønnende lek – ikke en streng «time».

Positive treningsmetoder passer spesielt godt for rasen. Små godbiter, favorittleker eller entusiastisk ros gjør at de gjerne gjentar ønsket atferd. Siden de fleste Golden retrievere er svært matmotiverte, kan enkle godbiter være et kraftig hjelpemiddel – særlig i starten. Korte, hyppige økter på fem til ti minutter er ofte mer effektive enn lange, gjentakende treningsøkter. Variasjon og det å avslutte mens hunden lykkes, holder motivasjonen oppe.

Fra tidlig alder er det lurt å fokusere på:

• Sikker innkalling, slik at hunden kommer når du roper – også med forstyrrelser.
• Gå pent i bånd, siden størrelse og entusiasme ellers lett fører til trekking.
• Rolige hilserutiner, spesielt ved gjester og barn, for å hindre hopping.
• Å kunne legge seg rolig på teppe eller seng, noe som hjelper i travle hjem.

Valpekurs og grunnkurs i lydighet er svært nyttige både for sosialisering og for å lære eiere å kommunisere tydelig med hunden. Mange Goldens liker å jobbe i gruppe, og kurs hjelper dem å holde fokus blant andre hunder. Etter hvert som hunden blir voksen, kan du vurdere videre trening som rallylydighet, konkurranselydighet, retrieverarbeid, søksleker eller triks. Alt dette gir mental stimulans, styrker båndet dere imellom og gir sunne måter å få ut energi på.

Når det gjelder mosjon, er Golden retrievere aktive hunder, men normalt ikke hyperaktive hvis behovene deres dekkes. Voksne hunder trenger som regel minst én til to timers fysisk aktivitet daglig, for eksempel turer, løs løping på trygge områder, svømming og apportleker. Mange liker organiserte aktiviteter som agility, nosework, mantrailing eller retrivertrening som etterligner det opprinnelige bruksområdet. Svømming passer spesielt godt for rasen, da den vannavstøtende pelsen og den kraftige kroppen gjør dem til naturlige svømmere. Jevnlig svømming gir dessuten skånsom, effektiv trening for hunder i alle aldre, også eldre.

For valper og unghunder må mosjon tilpasses nøye. Skjelett og ledd er fortsatt i utvikling, så lange løpeturer, gjentatte hopp fra høyder og mye trappeløping bør unngås. Fokuser heller på flere korte turer, rolig lek og kontrollerte sosialiseringsturer gjennom dagen. En vanlig tommelfingerregel er rundt fem minutters «strukturert» mosjon per måned av valpens alder, opptil to ganger daglig, i tillegg til fri lek hjemme. Oppdretter eller veterinær kan hjelpe deg å tilpasse dette til din valp.

Mental stimulans er minst like viktig som fysisk aktivitet. Uten nok hjernetrim vil en ung Golden lett finne på egen «underholdning», som å tygge på møbler, bjeffe eller grave. For å holde hodet opptatt kan du bruke:

• Aktivitetsleker eller snusematter ved måltider.
• Gjemmeleker med leker eller godbiter rundt i hus og hage.
• Korte, daglige treningsøkter med nye triks eller repetisjon av gamle.
• Enkle luktleker, som å følge et spor av godbiter eller lete etter en favorittleke.

Vanlige treningsutfordringer hos rasen er distraksjon rundt andre hunder, overentusiastisk hilsing på mennesker og tendens til å tygge eller gripe ting. Dette håndteres best rolig og konsekvent. Belønn for at hunden frivillig vender oppmerksomheten mot deg i stedet for å storme mot hver hund den ser, og lær den at å sitte pent gir oppmerksomhet, mens hopping fører til at moroa stopper.

Når behovene for trening og aktivitet møtes på en god måte, blir Golden retrieverens arbeidslyst og lekelyst en av dens største styrker. Eiere som legger tid og energi i trening og mosjon opplever som regel at hunden blir både lettere å leve med og en svært givende partner i mange ulike aktiviteter.

Helse

Golden retrievere er generelt robuste og atletiske, men som alle raser har de enkelte helseutfordringer som potensielle eiere bør kjenne til. Gjennomtenkt avl, tidlig helsesjekk, riktig ernæring og en fornuftig livsstil kan redusere risiko og bidra til et langt og komfortabelt liv.

En av de vanligste bekymringene hos rasen er leddproblemer, særlig hofteleddsdysplasi og albuedysplasi. Dette er utviklingsforstyrrelser der leddene ikke dannes optimalt, noe som kan føre til smerte og artrose senere i livet. Ansvarlige oppdrettere røntger avlsdyrene og bruker offisielle hofte- og albuesystemer, og avler bare på hunder med akseptable resultater. Som eier kan du bidra ved å holde hunden slank, unngå overdreven og hard belastning mens den vokser, og sørge for sklisikre underlag inne for å redusere skaderisiko.

Arvelige øyesykdommer er en annen faktor. Tilstander som katarakt og progressiv retinal atrofi forekommer i enkelte linjer. Helsebevisste oppdrettere sørger for regelmessige øyelysninger av avlsdyr hos veterinære øyespesialister og bruker bare hunder som tilfredsstiller anbefalte krav. Valper fra slike linjer har redusert risiko for alvorlige arvelige øyeproblemer, selv om ingen oppdretter kan garantere perfekt helse.

Kreft er et viktig tema i denne rasen. Dessverre har Golden retrievere i mange land relativt høy forekomst av visse krefttyper, inkludert hemangiosarkom, lymfom og mastcelletumorer. Forskning pågår flere steder i verden for å forstå genetiske og miljømessige årsaker bedre. Som eier kan du ikke fjerne all risiko, men du kan samarbeide tett med veterinær, gå til regelmessige helsekontroller og melde fra tidlig om du oppdager kuler, vedvarende slapphet, vekttap eller atferdsendringer.

Andre helseproblemer som av og til sees hos Golden retrievere inkluderer:

• Hjertesykdom, som subvalvulær aortastenose i enkelte linjer.
• Allergier og hudproblemer, inkludert hot spots, ørebetennelser og kløe.
• Hypotyreose (lavt stoffskifte), som kan gi vektøkning, trøtthet og pelsforandringer.

Rutinemessig veterinæroppfølging med vaksiner, parasittforebygging og regelmessig tannkontroll er grunnmuren i god helse. Mange eiere velger årlig helsesjekk, og for eldre hunder er kontroll hver sjette måned ofte fornuftig. Disse besøkene gir også anledning til å diskutere fôr, mosjon, vekt og små endringer du kanskje har merket i atferd eller bevegelighet.

Når det gjelder levealder, blir en godt ivaretatt Golden retriever ofte 10–13 år, og noen blir eldre. Genetikk, livsstil og litt flaks spiller alle inn. Å holde hunden slank er en av de mest effektive måtene å støtte sunne ledd og redusere risikoen for flere sykdommer. Du skal lett kunne kjenne ribbeina under et tynt fettlag, og veterinæren kan veilede deg om kroppstilstand og passende fôr.

Forebyggende helse for Golden retriever inkluderer også jevnt pelsstell og ørepleie. På grunn av hengende ører og stor forkjærlighet for vann, er de utsatt for ørebetennelser. Sjekk ørene ukentlig for rødhet, vond lukt eller mye ørevoks, og be veterinæren vise deg trygg rengjøringsteknikk. Kloklipp, tannpuss og av og til profesjonelt stell bidrar også til god allmennhelse.

Når du velger valp, bør du spørre oppdretter hvilke helsetester de utfører. Som et minimum tester seriøse Golden retriever-oppdrettere vanligvis for hofter, albuer og øyne, og følger ofte flere anbefalinger fra raseklubber. De skal være åpne om helse hos både foreldre og slektninger, og villige til å snakke ærlig om kreft og andre rasespesifikke utfordringer. For eiere av eldre hunder eller omplasserings-Goldens er jevnlig oppfølging og et godt samarbeid med veterinær de viktigste verktøyene for å oppdage problemer tidlig og gi hunden best mulig sjanse for et langt, godt liv.

Historie og opprinnelse

Historien om Golden retriever begynner på 1800-tallet i de skotske høylandene. På den tiden var jakt på fugl som rype og fasan en populær fritidsaktivitet blant de velstående, og behovet for en allsidig jakthund som kunne apportere skutt vilt fra både land og vann økte. Terrenget var ofte krevende, med myrer, elver og tett vegetasjon, så jegerne ønsket en hund med utholdenhet, myk munn og utmerket luktesans, kombinert med stødig, samarbeidsvillig temperament.

En av hovedpersonene i rasens utvikling var Dudley Marjoribanks, senere kjent som Lord Tweedmouth. På godset sitt, Guisachan i Skottland, startet han et nøye planlagt avlsprogram med mål om å utvikle en særlig dyktig retriever. Studieboken hans viser at han på slutten av 1860-tallet skaffet seg en gul, bølget retriever, ofte identifisert som Nous, som han paret med en Tweed Water Spaniel ved navn Belle. Tweed Water Spaniels var kjent for intelligens, rolig gemytt og gode arbeidsegenskaper i vann. Fra denne kombinasjonen fortsatte Tweedmouth å finpusse linjene ved å krysse inn irsk setter, blodhund og trolig andre retrievertyper, alltid med fokus på arbeidskapasitet, godt temperament og den karakteristiske gyldne fargen.

I tiårene som fulgte fikk de gyldne retrieverne fra Guisachan rykte på seg for pålitelig innsats i jaktterreng og trivelig væremåte hjemme. De ble først registrert under ulike navn, blant annet som flat coated retrievere av gyllen variant. Etter hvert som populariteten økte, dukket de opp oftere på jaktprøver og utstillinger. Til slutt begynte kennelklubber å anerkjenne dem som egen rase, og navnet Golden retriever ble allment tatt i bruk tidlig på 1900-tallet.

I årene etter spredte rasen seg utover Storbritannia og fant hengivne tilhengere i mange land. Golden retriever kom til Nord-Amerika og ulike deler av Europa, der den raskt vant popularitet som både brukshund og familiehund. Ulike områder utviklet litt ulike typer, med noen linjer sterkt fokusert på jakt og feltarbeid og andre mer på eksteriør og utstilling, men kjerneegenskapene – en vennlig, arbeidsdyktig retriever – besto.

I dag brukes Golden retriever over hele verden i en lang rekke roller. Mange fungerer fortsatt som jakthunder som apporterer vilt for jegere, særlig i land der tradisjonell fuglejakt står sterkt. Samtidig har intelligensen, trenbarheten og det milde gemyttet gjort rasen til en av toppkandidatene for assistansehundorganisasjoner. Golden retrievere brukes ofte som førerhunder for synshemmede, hørselshunder og servicehunder for personer med nedsatt bevegelighet. Det stabile temperamentet har også gjort dem populære som terapihunder som besøker sykehus, skoler og omsorgsboliger for å gi trøst og emosjonell støtte.

Innen moderne hundesport konkurrerer Golden retrievere med suksess i lydighet, rally, agility, spor, nosework og ulike bruksprøver som tester deres naturlige apportegenskaper. Mange nasjonale kennelklubber og raseklubber arrangerer egne working tests og jaktprøver for retrievere for å bevare og vurdere instinktene. Rasens glade væremåte og tiltalende utseende har også gjort den populær i reklame og populærkultur, noe som igjen har økt oppmerksomheten og etterspørselen.

Til tross for stor utbredelse jobber engasjerte oppdrettere og raseklubber aktivt for å bevare rasens opprinnelige kvaliteter. De oppfordrer til ansvarlig avl der helse, sunn konstruksjon og stødig, samarbeidsvillig mentalitet prioriteres over moter eller overdrevne eksteriørtrekk. For eiere og entusiaster kan kunnskap om rasens bakgrunn som hardtarbeidende skotsk jakthund forklare mange av dagens trekk – fra kjærligheten til vann og det å bære gjenstander, til det sterke båndet til mennesker og ønsket om å ha en jobb å gjøre.

Å leve med rasen

Å dele livet med en Golden retriever kan være svært givende, men innebærer også et ansvar som potensielle eiere bør tenke nøye gjennom. Dette er en rase som virkelig blomstrer når den får være en fullverdig del av familien. Golden retrievere trives dårlig med å stå alene i hagen store deler av dagen eller å bli behandlet som rene pyntehunder. De vil være med på hverdagslivet – enten det er å følge barna til skolen, slappe av i stuen om kvelden eller bli med på helgeturer.

Tidsbruk er en viktig faktor, særlig de to første årene. Valper trenger hyppige lufteturer, sosialisering, grunntrening og kontrollert lek. Unghunder er ofte fulle av energi og kan ha en «rampete» fase. Eiere må være forberedt på å bruke daglig tid på tur, trening, pelsstell og ren tilstedeværelse. Også som voksne har Goldens stort utbytte av mental stimulans og kvalitetstid med familien. Hvis husholdningen er svært travel og huset står tomt store deler av dagen, må man planlegge for hundeluftere, hundebarnehage eller hjelp fra familie og venner.

Økonomisk er Golden retriever en middels til stor hund, og utgiftene blir deretter. Årlige kostnader inkluderer normalt kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner, parasittforebygging, utstyr til pelsstell eller profesjonell grooming, kurs og trening, forsikring og jevnlig utskifting av leker og annet utstyr. I mange land anbefales hundeforsikring spesielt for denne rasen for å kunne dekke uforutsette utgifter ved sykdom eller skade. Beløpene varierer fra sted til sted, men det er lurt å budsjettere både løpende månedlige utgifter og en buffer til nødsituasjoner.

Før du tar hjem en Golden retriever, er det nyttig å ha klart grunnleggende utstyr:

• Et solid bur eller en trygg innhegning inne som gir hunden et eget hvilested.
• Mat- og vannskåler, helst i rustfritt stål eller tung keramikk.
• En komfortabel, vaskbar seng – og senere kanskje flere senger på favorittsteder.
• Halsbånd eller godt tilpasset sele, samt et solid bånd.
• ID-merke med kontaktinformasjon, og i mange land er også microchip påbudt.
• Et utvalg trygge tyggeleker og aktiviseringsleker, som gummileker, draleker og baller.
• Pelsstellutstyr, inkludert piggbørste eller slicker, metallkam, kloklipper eller sliper, hundeshampo og ørerens.

Har du hage, bør gjerdet være sikkert og høyt nok til å hindre rømming. Golden retrievere er som regel ikke ekstreme rømningskunstnere, men en hund som kjeder seg eller er mye alene, kan finne på å utforske. Bor du i leilighet, blir daglige turer og annen aktivitet enda viktigere. Mange Goldens tilpasser seg godt til byliv, forutsatt at de får nok mosjon, mental stimulans og trygge steder å løpe fritt innimellom.

Å leve med en Golden innebærer også noen praktiske sider. Røyting vil være en del av hverdagen, så støvsuger, lofjernere og vaskbare trekk på møbler kan være nyttig. Kjærligheten til vann og søle gir lett våte poteavtrykk på gulv og tepper, så håndklær ved døren og trening på «vent» eller «bli» før hunden får komme inn, kan begrense rotet. Noen velger å ha enkelte rom, som soverom, hundefrie – selv om mange Goldens vil gjøre sitt beste for å forhandle seg til en plass ved siden av, eller i, sengen.

Ferie og reiser krever ekstra planlegging. Golden retrievere liker som regel bilturer hvis de venner seg til det gradvis, og bør sikres med bur eller godkjent bilsele. Mange hoteller, hytter og campingplasser er hundevennlige, og rasen oppfører seg ofte bra i nye omgivelser så lenge den får tydelige regler og trygghet. For lengre reiser der hunden ikke kan være med, er det viktig å ordne pålitelig pass. Noen bruker erfarne dyrepassere, mens andre foretrekker gode kenneler som kjenner rasens behov og temperament.

Følelsesmessig kan båndet mellom en Golden retriever og eier være svært sterkt. Disse hundene merker ofte familiens stemninger og tilbyr rolig trøst i vanskelige perioder. Samtidig gjør sensitiviteten at de kan påvirkes negativt av mye uro hjemme, langvarig ensomhet eller uforutsigbar behandling. Eiere som setter pris på myk, samarbeidsorientert samhandling, opplever som regel at Goldenens natur passer dem godt.

Til slutt innebærer det å leve med en Golden retriever også å ta ansvar for alderdommen. Eldre Goldens er ofte like kjærlige og blide, men trenger gjerne kortere turer, mer støttende liggeunderlag og hyppigere veterinærkontroller. Mange beskriver sin gamle Golden som en klok, mild venn som har fulgt familien gjennom mange livsfaser. Å være forberedt på hele reisen – fra energisk valp til verdig senior – gjør det lettere å gi Golden retrieveren den omsorgen, respekten og kjærligheten den fortjener gjennom hele livet.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er Golden Retriever en god familiehund, og hvordan er den med barn?

De er som regel milde, tålmodige og svært menneskeorienterte, noe som gjør dem til utmerkede familiehunder. De fleste går veldig godt overens med barn dersom de blir tidlig sosialisert og er under tilsyn, spesielt rundt småbarn som kan komme til å dra dem i ører eller pels. Størrelsen og entusiasmen deres kan gjøre at små barn blir dyttet over ende ved et uhell, så det er viktig med trening i rolige og høflige manerer.

Hvor mye mosjon trenger en Golden Retriever hver dag?

De fleste voksne trenger minst 60 til 90 minutter fysisk aktivitet om dagen, inkludert raske turer, lek og helst også svømming eller apporteringsleker. Unge voksne, spesielt mellom 1 og 3 år, er ofte veldig energiske og trenger planlagte aktiviteter for å unngå kjedsomhet og destruktiv atferd. Valper bør unngå tvungen, hard trening for å beskytte de voksende leddene.

Røyter Golden Retrievere mye, og hvordan bør pelsen deres stelles?

De røyter mye, spesielt i forbindelse med pelsskifte vår og høst. Å børste flere ganger i uken hjelper med å fjerne løse hår, forebygge floker i fanene og redusere mengden pels rundt i hjemmet. Litt jevnlig trimming av poter, ører og hale av en kyndig eier eller hundefrisør kan holde dem velstelte uten å barbere ned pelsen, som beskytter huden og bidrar til å regulere kroppstemperaturen.

Hvilke vanlige helseproblemer er Golden Retrievere utsatt for?

De har økt risiko for enkelte krefttyper, hofte- og albuedysplasi, hjertesykdommer som subvalvulær aortastenose og øyelidelser som grå stær og pigmentær uveitt. Allergier og ørebetennelser er også relativt vanlige på grunn av hudtypen og de hengende ørene. Å velge helseutredede foreldre og holde hunden i sunn vekt kan redusere noen, men ikke alle, av disse risikoene.

Er Golden Retriever lett å trene, og hvilken type trening fungerer best?

De er som regel svært ivrige etter å gjøre eieren fornøyd, matmotiverte og responsive, noe som gjør dem svært lette å trene – både på hverdagslydighet og mer avanserte oppgaver. Positiv forsterkning med belønninger, lek og tydelig struktur passer deres sensitive natur bedre enn harde korreksjoner. Det er viktig med tidlig og konsekvent trening, ellers kan vennligheten og entusiasmen deres lett føre til trekking i båndet, hopping og dårlig impulskontroll.

Kan en Golden Retriever trives i leilighet eller et lite hus?

De kan tilpasse seg å bo i leilighet dersom behovet for mosjon og mental stimulering dekkes pålitelig hver dag. Flere skikkelige turer, lekeøkter og trening eller hjernetrim er nødvendig, i tillegg til jevnlig tilgang på uteområde. Uten dette kan de bli rastløse, bjeffete eller destruktive i et mindre bomiljø.

Hva bør jeg vite om valper av rasen Golden Retriever og deres tygge- og munnvaner?

Valper er ofte veldig munnaktive og har en tendens til å plukke opp og bære på ting, noe som gjenspeiler historien deres som myke apportører. Det er viktig helt fra starten å gi passende tyggeleker, bytte på interessante gjenstander og aktivt lære inn både myk munn og “slipp”-kommando. Tilsyn og god tilrettelegging, som å valpesikre hjemmet og bruke babygitter eller bur, bidrar til å beskytte både valpen og eiendelene dine.

Er Golden Retriever flinke til å svømme, og trenger de jevnlig svømmetrening?

De fleste liker vann og er naturlig gode svømmere på grunn av kroppsbygningen sin og den vannavstøtende doble pelsen. Selv om de ikke må svømme for å holde seg friske, kan jevnlig trening i vann være en utmerket, skånsom måte å bruke energi på og beskytte leddene. Sikkerhet er fortsatt viktig, blant annet med tilsyn, gradvis tilvenning til vann og bruk av flytevest der det er passende.

Hvor utsatt er Golden Retrievere for overvekt, og hva regnes som en sunn kropps­kondisjon for dem?

De har god appetitt og er ganske utsatt for vektøkning, spesielt hvis de får mye godbiter og lite mosjon. En frisk hund skal ha en synlig midje sett ovenfra, og du skal lett kunne kjenne ribbeina gjennom et tynt fettlag. Å holde hunden slank reduserer belastningen på leddene og kan bidra til å senke risikoen for enkelte helseproblemer.

Får Golden Retrievere separasjonsangst eller har de det vanskelig når de er alene?

De er svært menneskeorienterte og vil ofte helst være nær familien sin. Det kan gjøre dem mer utsatt for å streve med å være alene over lengre perioder hvis de ikke har lært å være selvstendige. Gradvis alenetrening, mental stimulering og en forutsigbar hverdag kan hjelpe mange hunder til å takle dette godt. Hunder som viser tegn på stress, ødeleggelser rettet mot dører og utganger, eller mye lyd og bjeffing, kan ha behov for en strukturert atferdsplan med veiledning fra en fagperson.

Kilder

• The Golden Retriever Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)
• Kennel Club (UK)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)