Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel
Engelsk springer spaniel
1 / 9

Engelsk springer spaniel

Engelsk springer spaniel er en middels stor, atletisk stående fuglehund med en behengskledd, værbestandig pels som krever jevnlig stell. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og trenger 1,5–2 timer daglig med både mental og fysisk aktivisering. Som regel en frisk og aktiv rase som passer best i engasjerte, friluftsglade hjem.
Barnevennlig
Høy energi
Veldig smart
Stille
Lett å trene
Mellomstor
Sponsored Ad

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

  • Munter, energisk jakthund opprinnelig avlet for å støte og apportere vilt på jakt
  • Svært menneskeorientert og kjærlig, knytter seg som regel tett til hele familien
  • Trenger mye daglig mosjon og mental stimulering for å være rolig og veloppdragen
  • Vakker, middels lang pels med beheng som krever jevnlig stell og pleie
  • Allsidig brukshund som egner seg godt til hundesport, jaktarbeid, nesearbeid og et aktivt familieliv

Utseende og pels

Engelsk springer spaniel er en middels stor, atletisk hund som ser klar for arbeid ut. Kroppen er litt lengre enn høy, med en sterk, men samtidig elegant bygning og harmoniske linjer. Voksne hannhunder er vanligvis rundt 48–51 centimeter høye ved skulderen, tispene noe mindre. Vekten ligger som regel mellom 18 og 25 kilo, avhengig av kjønn, benstamme og generell kondisjon. En godt avlet engelsk springer spaniel skal se slank, veltrent og utholdende ut – ikke tung eller klossete.

Hodet er edelt uten å virke spinkelt. Skallen er relativt bred med et mykt stopp og en velutviklet, kvadratisk snute som gir plass til gode lukteegenskaper. Øynene er middels store, ovale og uttrykksfulle, som oftest mørk hassel til brune, og skal gi et mildt, intelligent og våkent uttrykk. De lange, tettliggende ørene er ansatt i høyde med øynene og dekket av mykt beheng som innrammer ansiktet. Ørene bidrar til det sjarmerende spanielpreget, men krever også jevnlig stell.

Kroppen er sterk og noe lengre enn høy, med dyp brystkasse som går ned til albuene og en rett overlinje. Ribbeina er godt hvelvede uten å være tønneformede, noe som hjelper hunden å bevege seg fritt over lengre distanser. Halen, som i enkelte land fortsatt kan være kuppet på arbeidende hunder der dette er lovlig og tradisjonelt, bæres som regel i rygglinjens forlengelse og er i konstant bevegelse når hunden er interessert eller opphisset. Mange eiere beskriver engelsk springer spaniels hale som en jevn metronom av glede.

Pelsen er en av rasens mest attraktive trekk. Den er to-lags, med tett, værbestandig underull og en rett eller lett bølget dekkpels. Hårene er kortere og glattere på hodet og framsiden av beina, og middels beheng på ører, bryst, buk, baksiden av beina og hale. Pelsstrukturen skal beskytte hunden mot torner, våt vegetasjon og kaldt vær. Engelsk springer spaniel er ikke en rase med ullen eller krøllete pels, og overdreven beheng som sleper i bakken er upraktisk for en aktiv arbeidshund.

Tradisjonelle farger er brun/hvit (lever/hvit) eller svart/hvit, ofte med prikker eller skimming. Noen springere har tan-tegninger, vanligvis over øynene, på snuten, halsen og beina, noe som gir det klassiske trefargede utseendet. Tegningene varierer mye, fra store fargefelt på en nesten hvit hund til kraftig skimlede pelser som på avstand kan se nesten ensfargede ut. Det finnes ingen sammenheng mellom farge og gemytt, så det er langt viktigere å velge en sunn, godt avlet valp fra solide linjer enn å legge for stor vekt på tegninger.

Pelsstellet er håndterbart med riktig rutine. Du bør regne med jevnlig stell for å holde en engelsk springer spaniel pen og veltilpass:

  • Børst grundig minst tre ganger i uken for å unngå tover i behenget på ører, bein og hale.
  • Sjekk for frø, piggtråder og små kvister etter tur, spesielt hvis du går i åker, skog eller høyt gress.
  • Klipp pelsen mellom tredeputene for å redusere oppsamling av gjørme og snø og gi bedre grep.
  • Hold behenget på ørene rent og velstelt, og sørg for at øregangen får nok luft.

Mange familieeiere velger en praktisk klipp et par ganger i året for å kortne ned behenget litt, spesielt rundt ører, labber, buk og under halen. En profesjonell hundefrisør med erfaring med spaniels kan hjelpe deg å holde en ryddig, naturlig look som likevel ivaretar rasens særpreg. Bad hver måned eller annenhver måned er ofte nok, med mindre hunden har funnet noe ekstra sølete eller illeluktende. De faste stelløktene gir også en god anledning til å sjekke huden for irritasjoner, kuler eller parasitter, og til å holde klørne i passende lengde.

Gemytt og personlighet

Engelsk springer spaniel beskrives ofte som en munter, godmodig og samarbeidsvillig følgesvenn. Dette er en rase som virkelig trives i menneskers selskap. Mange springere følger eierne fra rom til rom, klare til å «hjelpe» med alt, selv om det bare betyr å ligge ved føttene dine mens du jobber. De knytter seg gjerne sterkt til familien og kan være ganske følsomme for stemmeleie og humør, noe som gjør dem lydhøre, men også sårbare for hard behandling og lange perioder med ensomhet.

I familier er engelsk springer spaniel som regel vennlig og kjærlig. De fleste liker å være med på alt som skjer – enten det er å gå barna til skolen, bli med på helgeturer i skog og mark eller slappe av på sofaen om kvelden. Godt sosialisert er springeren som oftest flink med barn som vet hvordan man behandler hunder med respekt. De er lekne og ofte svært tolerante, men kan være sprettne og entusiastiske, særlig som unge. Derfor er tilsyn rundt helt små barn viktig, først og fremst for å unngå at de blir veltet i ivrig lek.

Overfor fremmede er rasen vanligvis åpen og nysgjerrig heller enn reservert eller mistenksom. De kan bjeffe for å varsle at noen kommer, men en typisk engelsk springer spaniel vil oftere logre og invitere til kontakt enn å opptre som vakthund. Denne omgjengelige naturen gjør dem dårlig egnet til seriøst vaktarbeid, men utmerkede familiehunder i hjem der det ofte kommer besøk, og hvor man ønsker en sosial hund.

Med andre hunder er springeren som regel sosial og leken. Mange trives godt i selskap med artsfrender og har nytte av jevnlige, positive møter på kurs, turgrupper eller frislippsområder der det er trygt og tillatt. Som hos alle raser er tidlig sosialisering viktig for å bygge trygghet. Spenninger mellom hunder av samme kjønn kan forekomme, særlig hos mer dominerende individer, men i det store og hele er aggressiv atferd ikke typisk for rasen når hundene er godt avlet og riktig oppdratt.

Jakthistorien gjør at engelsk springer spaniel ofte har et sterkt jakt- og byttedriv. Mange elsker å jage fugler, kaniner og alt som beveger seg raskt. I hverdagen kan dette gi uønsket jakt på vilt, joggere eller syklister dersom trening og innkalling ikke er godt etablert. Med gjennomtenkt trening og styring klarer mange eiere likevel å ha springere sammen med katt og andre smådyr, men introduksjoner må skje rolig og kontrollert. Selv da er det lurt å ha tilsyn med samværet med mindre dyr og være klar over at instinktene av og til kan slå inn.

Vanlige utfordringer med rasen henger ofte sammen med energi og intelligens. En understimulert eller lite mosjonert springer kan bli masete, destruktiv eller svært oppmerksomhetskrevende. Den kan begynne å bjeffe, grave, tygge eller finne på egne «leker» som sjelden samsvarer med eierens ønsker. Mange blir også drevne «benksurfere» om de lærer at kjøkkenbenken av og til byr på godbiter. Et annet hyppig problem er separasjonsangst, siden mange springere mistrives med å være alene lange dager. Å bygge opp selvstendighet tidlig, sammen med nok fysisk og mental aktivitet, er avgjørende.

På den positive siden gjør arbeidslyst og stort ønske om samarbeid engelsk springer spaniel til en svært givende rase for eiere som liker trening og aktiviteter. I riktig miljø er de sjarmerende, morsomme, dypt lojale og fulle av livsglede – med en entusiasme som lett smitter over på omgivelsene.

Trening og mosjon

En engelsk springer spaniel er ikke noen «sofahund» av natur. Dette er en arbeidende jakthundrase som er utviklet for å tilbringe timer i felt, søke systematisk, støte vilt og apportere. Selv som familiehund er dette arvegodset tydelig. En typisk, frisk voksen springer trenger rikelig daglig aktivitet, både fysisk og mentalt, for å være balansert og fornøyd.

Som tommelfingerregel bør du planlegge 1,5–2 timer aktivitet per dag for en voksen hund. Dette trenger ikke være i ett strekk, men kan fordeles på turer, frislipp der det er trygt, strukturerte leker og korte treningsøkter. Unge hunder har mye energi, men uferdige ledd, så lange, harde løpeturer på asfalt eller andre harde underlag bør unngås til de er fysisk modne. Kortere, hyppigere turer kombinert med hjernetrim passer bedre for valper og unghunder.

Springere er som regel gode i alle aktiviteter der de får bruke nese, kropp og hjerne samtidig. Mange liker:

  • Apporteringsleker med ball eller dummy, gjerne kombinert med enkle søk i terreng.
  • Nesearbeid, for eksempel å finne skjulte godbiter eller leker inne eller i hagen.
  • Agility, flyball eller hoopers, som kanaliserer fart og entusiasme inn i tydelige oppgaver.
  • Lange turer i naturen med kontrollerte utforskningsmuligheter.

Det er viktig å huske at helt ustrukturert mosjon, for eksempel å la en springer løpe fritt og «vilt» i to timer uten styring, kan bygge kondisjon for hyperaktiv atferd snarere enn å fremme ro. Smart, målrettet mosjon som inkluderer trening, impulskontroll og innkalling er langt mer nyttig. I stedet for å kaste ball i det uendelige, kan du for eksempel be hunden sitte og bli, slippe den på kommando for å hente ballen, og avslutte med en rolig avlevering i hånd.

Treningsmetoder for engelsk springer spaniel bør være vennlige, konsekvente og belønningsbaserte. Rasen er følsom og kan bli utrygg eller «slå seg av» ved hard korrigering. De responderer svært godt på positiv forsterkning, som ros, godbiter, lek eller tilgang til favorittaktiviteter. Korte, hyppige økter holder oppmerksomheten bedre enn lange, monotone treningsøkter. Variasjon, bruk av hverdagsbelønninger og lekpreget trening fungerer spesielt godt på denne rasen.

Viktige treningsområder for en springer er blant annet:

  • Sikker innkalling, særlig hvis du vil slippe hunden løs der det finnes vilt.
  • Gå pent i bånd, da opphisselse lett kan føre til trekking.
  • Rolige hilserutiner, siden mange springere gjerne vil hoppe opp for å hilse.
  • Impulskontroll rundt fugler, smådyr og andre triggere i miljøet.

Mange eiere opplever at jaktinstinktet blir lettere å håndtere dersom det kanaliseres inn i riktige aktiviteter, som jakttrening eller ulike former for nesearbeid. Å lære grunnleggende jakthundferdigheter, selv på hobbybasis, kan forvandle en distré unghund til en fokusert samarbeidspartner. Selv om du ikke ønsker å jakte, kan du bruke elementer fra jakthundtrening til å lære hunden ro, retningsarbeid og kontrollert apportering.

Mental trening er minst like viktig som fysisk aktivitet. Aktivitetsleker, triks­trening og enkle problemløsningsoppgaver kan slite mer på hodet enn en ekstra løpetur. For eksempel kan du gjemme deler av dagens fôrrasjon i pappesker, sammenrullede håndklær eller under blomsterpotter, slik at hunden får bruke nese og hjerne for å jobbe for maten.

Når trenings- og mosjonsbehovet er dekket, er engelsk springer spaniel vanligvis rolig og avslappet hjemme, og ligger gjerne fornøyd etter dagens opplevelser. Blir ikke disse behovene møtt, dukker uønsket atferd lett opp. Et langsiktig fokus på variert mosjon og jevnlig trening er derfor helt nødvendig for alle som vurderer denne rasen.

Helse

Engelsk springer spaniel er generelt en robust og aktiv rase, men som alle andre har den visse helseutfordringer den er mer utsatt for. Å kjenne til disse gjør det lettere for potensielle eiere å stille riktige spørsmål til oppdrettere og å ta gode valg gjennom hele hundens liv.

Vanlige helseproblemer i rasen inkluderer hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og ulike øyelidelser. Hofte- og albueleddsdysplasi er utviklingsforstyrrelser i leddene som kan gi smerter, halthet og leddgikt. Ansvarlige oppdrettere røntger avlsdyr og bruker offisielle scoringssystemer, og avler bare på hunder med tilfredsstillende resultater. Som eier kan du i tillegg støtte leddhelsen ved å unngå overvekt, begrense hard belastning på unge hunder og holde hunden i god form.

Øyehelsen er også et viktig fokusområde for engelsk springer spaniel. Tilstander som kan forekomme, er blant annet progressiv retinal atrofi, katarakt og glaukom. Regelmessige øyelysninger hos veterinær med spesialkompetanse, samt bruk av tilgjengelige DNA-tester, hjelper oppdrettere å redusere risikoen for arvelige øyesykdommer. Som hundeeier bør du reagere på tegn til synsproblemer, som at hunden går på ting, vegrer seg mot å gå ut i dårlig lys, eller synlige forandringer i øynene. Tidlig utredning kan noen ganger gi bedre prognose.

Øreproblemer er relativt vanlig, dels på grunn av de lange, hengende ørene og rasens forkjærlighet for vann og tett vegetasjon. Fukt og dårlig lufting skaper gode forhold for bakterier og sopp. Jevnlig øresjekk og forsiktig rens, særlig etter bading eller svømming, kan redusere risikoen for infeksjoner. Merker du rødhet, vond lukt, risting på hodet eller kløing mot ørene, bør hunden undersøkes av veterinær fremfor at du prøver hjemmelagede kurer.

Noen engelsk springer spaniels kan også ha økt tendens til autoimmune lidelser, allergier og enkelte former for epilepsi. Ikke alle hunder vil få slike problemer, men det er nyttig å snakke åpent med oppdrettere som kjenner linjene sine godt. Spør om det finnes historikk med anfall, uforklarlige hudproblemer eller kroniske immunrelaterte sykdommer hos nære slektninger.

Anbefalte helseundersøkelser for avlsdyr omfatter ofte:

  • Hofte- og albuescoring gjennom anerkjente ordninger.
  • Øyelysning hos godkjent veterinær med spesialkompetanse.
  • DNA-tester for tilstander der det finnes pålitelige genetiske markører i rasen.

En seriøs oppdretter skal kunne vise fram testresultater og forklare hva de betyr. Når du ser etter valp, bør du være skeptisk til oppdrettere som ikke kan eller vil dele helseinformasjon, eller som avfeier helseundersøkelser som unødvendige.

Forventet levetid for en engelsk springer spaniel er rundt 11–14 år, og mange lever lengre med god oppfølging. Riktig vekt, balansert kosthold og tilpasset mosjon har stor betydning for både livslengde og livskvalitet. Overvekt er en viktig og helt unødvendig risikofaktor for mange sykdommer, så det å følge med på hundens hold og justere fôrmengden deretter, er noe av det viktigste du kan gjøre.

Rutinemessig veterinæroppfølging – som vaksiner der det anbefales, jevnlig parasittkontroll, tannkontroller og årlige helsesjekker – er essensielt. Etter hvert som hunden blir eldre, kan hyppigere kontroller bidra til å oppdage problemer tidlig, som hjertesykdom, tannproblemer, redusert bevegelighet og organpåvirkning. Tidlig igangsatt behandling gir som regel bedre muligheter for god livskvalitet.

Til slutt bør også mental helse tas på alvor. Kronisk stress, understimulering og ubehandlede atferdsproblemer kan påvirke hundens totale helse like mye som fysiske sykdommer. For en sosial og energisk rase som engelsk springer spaniel henger trivsel, miljø og følelsesmessig balanse tett sammen med helsen. Et innholdsrikt liv, positiv trening og forutsigbar, kjærlig omsorg er viktig for at disse hundene skal holde seg friske og lykkelige i mange år.

Historie og opprinnelse

Engelsk springer spaniel er en av de eldste jakthundtypene i Storbritannia, med røtter som strekker seg flere hundre år tilbake. De tidlige spanielene ble utviklet som allround jakthunder, verdsatt for evnen til å finne og støte vilt for jegere som brukte nett, falker eller tidlige skytevåpen. Begrepet «spaniel» beskrev opprinnelig en type hund som jobbet tett på jegeren, brukte nesen til å lokalisere fugl i tett vegetasjon og deretter «sprang» den på vingene – noe som har gitt rasen navnet «springer».

Tidligere kunne det som i dag er engelsk springer spaniel og cocker spaniel bli født i samme kull. Størrelse og arbeidsoppgave, heller enn stamtavle, avgjorde hva de ble kalt. De større valpene, som egnet seg best til å støte og springe fugl, ble kalt Springers, mens de mindre hundene, som hovedsakelig ble brukt til rugdejakt, ble kalt Cockers. Over tid, med mer systematisk avl og framveksten av hundeutstillinger, ble skillet mellom rasene tydeligere. På begynnelsen av 1900-tallet var engelsk springer spaniel etablert som en egen, gjenkjennelig rase.

Rasen utviklet seg på britiske godseiendommer og i landlige områder, der utholdenhet, pålitelighet og tett samarbeid med fører var høyt verdsatt. Tidlige oppdrettere la stor vekt på praktiske egenskaper. Hundene måtte arbeide utrettelig i tett kratt, ignorere forstyrrelser og reagere raskt på fløyte- og håndsignaler. De skulle også være rolige for skudd og fallende fugl, apportere mykt og holde kontrollen selv når de var opphisset. Mange av disse egenskapene er fortsatt dypt forankret i dagens engelsk springer spaniel, også i linjer der hundene primært brukes som familiehunder.

Etter hvert vokste det fram ulike avlslinjer, der noen var mer rettet mot jakt og feltarbeid, og andre mot utstillingsring og eksteriør. Arbeidslinjer har ofte lettere kropp, kortere ører og mindre beheng, noe som gjenspeiler bruksformålet. Utstillingslinjer har gjerne mer pels, noe tyngre bygning og et mer «polert» uttrykk, samtidig som de i bunn og grunn fortsatt er atletiske. Begge typene har felles opprinnelse og grunnleggende karaktertrekk, men aktivitetsnivå og jaktlyst kan variere, noe som er verdt å tenke over når man velger valp.

Internasjonalt spredte engelsk springer spaniel seg over store deler av Europa og videre ut i verden med jegere, nybyggere og entusiaster som satte pris på allsidigheten. Rasen tilpasset seg ulike terreng- og viltarter, fra fugl i nordlige våtmarker til fuglevilt i tørrere områder. Raseklubber og kennelklubber i mange land bidro til å standardisere utseende og gemytt, samtidig som man ønsket å bevare springerens arbeidskapasitet.

I dag har engelsk springer spaniel fortsatt en solid posisjon som jakthund. Mange brukes fremdeles på jakt til å støte og apportere fugl, og jaktprøver er fortsatt en viktig arena for å teste arbeidsegenskaper. Samtidig er rasen blitt en populær familie- og turhund både i by og på land. Den gode nesa og treningsvilligheten gjør også at springeren brukes til søk og redning, ulike former for deteksjonsarbeid og mange typer nesebaserte aktiviteter.

Moderne eiere setter kanskje aldri sine bein i et jaktterreng, men rasens historiske bruksområde preger fortsatt atferden. Søksinstinkt, arbeidsvilje, apportlyst og kjærlighet til friluftsliv stammer direkte fra rollen som allsidig jakthund. Ved å kjenne denne bakgrunnen forstår man bedre hvorfor springeren trives aller best når den får meningsfulle oppgaver – enten det er formell jakttrening eller et aktivt hverdagsliv fylt med felles opplevelser.

Å leve med rasen

Å leve med en engelsk springer spaniel kan være svært givende, men det er også et betydelig ansvar. Dette er ikke en rase som klarer seg med en kort luftetur rundt kvartalet og ellers lange dager alene. Potensielle eiere bør vurdere egen livsstil og energinivå ærlig før de tar en springer i hus.

Hverdagen med en springer er som regel livlig. Dagen starter ofte med entusiastisk hilsen, logrende hale og forventning om en skikkelig tur eller lek. Mange eiere opplever at to gode turer om dagen, kombinert med kortere lufteturer og litt trening eller lek inne, gir en god rytme. Mellom aktivitetene vil en godt mosjonert springer ofte slappe fint av, gjerne i en god hundeseng eller i sofaen ved siden av deg. Uten en slik struktur kan den samme hunden lett bli rastløs, lydhør og svært oppfinnsom når det gjelder å finne på egne aktiviteter.

Rasen trives best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen, eller der hunden kan være med eier på jobb når det passer. Lange perioder alene er krevende for en springer, spesielt i de første leveårene. Jobber du fulltid borte fra hjemmet, kan det være nødvendig å ordne med hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie og venner. Burtrening kan være et nyttig verktøy for å lære en ung hund å slappe av trygt i korte perioder uten tilsyn, men buret skal aldri brukes til å «oppbevare» en hund i mange timer om gangen.

Årlige kostnader for en engelsk springer spaniel varierer mellom land og livsstil, men det er fornuftig å budsjettere for:

  • Kvalitetsfôr til en middels stor, aktiv hund.
  • Rutinemessig veterinærpleie, vaksiner der det kreves, parasittkontroll og årlige helsesjekker.
  • Forsikring eller en øremerket sparekonto til uforutsette veterinærutgifter.
  • Jevnlig pelsstell hos profesjonell hundefrisør hvis du ikke steller alt selv.
  • Treningskurs, aktivitetsklubber, leker, bånd og annet utstyr som må fornyes.

I mange land kan de totale årlige kostnadene komme opp i flere tusen i lokal valuta, spesielt hvis man regner med forsikring og aktiv deltakelse i sport eller jakt. Å være økonomisk forberedt reduserer stress og gjør det lettere å gi hunden stabil og god omsorg.

Nødvendig utstyr i hverdagen inkluderer en komfortabel seng, sikkert halsbånd med ID, sele for tryggere turer, solide bånd i ulike lengder og trygge leker til tygging, apport og mental stimulering. Mange eiere har langline til kontrollert frislippstrening, dummier eller baller i snor til apportlek og aktivitetsleker for å gjøre måltider mer utfordrende. Siden springere elsker vann og gjørme, er det også praktisk med godt utvalg av håndklær og gjerne en egnet plass til vask.

Det ideelle hjemmet for en springer gir plass til å bevege seg, enkel tilgang til uteområder og trygg inngjerding. Stor hage er en fordel, men ikke et absolutt krav hvis du kan tilby nok kvalitetsmosjon ellers. På grunn av den sterke tilknytningen til familien vil springeren som regel sove inne, nær «flokken». Noen foretrekker et rolig hjørne, mens andre helst vil sove på soverommet.

Nye eiere bør være forberedt på en periode med ungdommelig overmot. Springer-valper og unghunder kan være virvelvinder av nysgjerrighet og energi. Tydelige rutiner, tidlig trening, god sosialisering og tålmodighet er nøkkelen i denne fasen. Valpekurs og grunnkurs i positiv, belønningsbasert trening gir god struktur og legger grunnlaget for gode vaner. Mange atferdsproblemer forebygges gjennom klare grenser, rikelig med riktige aktiviteter og rolig, rettferdig veiledning.

En av de største gledene ved å leve med engelsk springer spaniel er dens smittende livsglede. Mange eiere beskriver hunden som alltid klar for moro, med sans for humor og stor interesse for alt familien foretar seg. Enten du driver med hagearbeid, oppussing, løpeturer eller kafébesøk, vil en veltrent springer som regel være lykkelig over å få bli med. Allsidigheten gjør at rasen kan passe i mange typer aktive hjem – fra travle familier som liker turer og friluftsliv til enkeltpersoner som satser på løping, fjellturer eller hundesport.

Som motytelse for at du dekker behovene deres, gir engelsk springer spaniel lojalitet, varm tilstedeværelse og en daglig påminnelse om å møte livet med entusiasme. For mennesker som ønsker en smart, energisk og kjærlig hund – og som er villige til å legge tid og innsats i trening og mosjon – kan det å dele livet med en springer være en svært berikende opplevelse.

Egenskaper

Barnevennlig
Høy energi
Veldig smart
Stille
Lett å trene
Mellomstor
EgenskapVerdi
RasetypeRenras
Aggressivitet3/5
Barnevennlig4/5
Energivå4/5
Røyting3/5
Helse4/5
Intelligens4/5
Pelspleiebehov4/5
Læreevne5/5
Bjeffenivå2/5
Høyde50 – 51 cm
Vekt16 – 25 kg
Forventet levealder12 – 14 år

Ofte stilte spørsmål

Er English Springer Spaniel en god familiehund, og hvordan er den sammen med barn?

De er som regel kjærlige, menneskeorienterte hunder som knytter sterke bånd til hele familien. De fleste er milde og lekne med barn dersom de er riktig oppdratt og godt overvåket, men entusiasmen og energien deres kan gjøre at små barn blir veltet overende ved et uhell. Tidlig trening, og å lære barna å omgås hunden på en respektfull måte, er viktig.

Hvor mye mosjon trenger en engelsk springer spaniel egentlig hver dag?

Dette er en svært energisk jakthund som vanligvis trenger minst 1,5 til 2 timer fysisk aktivitet hver dag, inkludert raske turer og løs lek der det er trygt. Mentalt arbeid som nesearbeid, apportering i terreng eller lydighetstrening er like viktig for å forebygge kjedsomhet og destruktiv atferd.

Har English Springer Spaniels atferdsproblemer som «Springer rage»?

Det har tidligere vært bekymring for plutselige aggresjonsutbrudd, noen ganger kalt «springer rage», men dette regnes som sjeldent og kan overlappe med andre medisinske eller atferdsmessige problemer. Ansvarlig avl, god sosialisering og tidlig arbeid med atferd reduserer risikoen betydelig. All plutselig og uforklarlig aggresjon bør vurderes av veterinær og en kvalifisert atferdsspesialist.

Hvor mye stell krever pelsen til en engelsk springer spaniel?

Den middels lange, fjærkledde pelsen bør børstes flere ganger i uken for å unngå floker, spesielt på ørene, brystet, magen og beina. Mange eiere velger profesjonell klipp hver 6. til 8. uke for å holde pelsen lettstelt. Siden de ofte liker gjørme og vann, er jevnlig øresjekk og bading ved behov viktig.

Hvilke helseproblemer er vanligst hos engelsk springer spaniel?

De er disponert for visse arvelige lidelser som hofteleddsdysplasi, albuedysplasi og øyeproblemer, inkludert progressiv retinal atrofi og grå stær. Øreinfeksjoner er vanlige på grunn av de lange, hengende ørene, og enkelte linjer har økt risiko for autoimmune sykdommer og epilepsilignende anfall. Å velge helsetestede foreldre og sørge for regelmessige veterinærkontroller kan bidra til å redusere disse risikoene.

Er Engelsk springer spaniel egnet som leilighetshund, eller trenger den hage?

De kan bo i leilighet hvis de får nok fysisk og mental aktivisering hver eneste dag, veldig jevnt og pålitelig. Likevel trives de som regel best i aktive hjem med tilgang til trygt uteareal, siden de er avlet for å dekke mye terreng i felt. Får de ikke nok aktivitet, kan de bli bråkete, urolige og utvikle uønsket atferd.

Hvordan er engelsk springer spaniel sammen med andre hunder og kjæledyr?

De fleste er sosiale med andre hunder hvis de er godt sosialisert, siden de ble avlet for å jobbe sammen med både hunder og mennesker. De har et naturlig jaktinstinkt, så omgang med mindre kjæledyr som kaniner eller fugler bør alltid skje under oppsyn og kan være upålitelig. Tidlig introduksjon og tydelig trening gjør det lettere for dem å leve fredeligere sammen med andre dyr.

Når roer English springer spaniel seg ned og slutter å oppføre seg som en hyper valp?

De holder seg ofte ganske livlige de første 2–3 årene, og noen beholder en leken, valpeaktig væremåte langt inn i voksen alder. Med jevnlig trening, faste rutiner for mosjon og regelmessig mental stimulering blir hunden som regel roligere når den når middelalderen. Selv da er de fleste fortsatt aktive og trives med en form for arbeid eller sport gjennom hele livet.

Er en engelsk springer spaniel egnet for en førstegangseier?

De kan passe for dedikerte førstegangseiere som er forberedt på en energisk, intelligent brukshund. Deres vilje til å gjøre deg fornøyd gjør trening givende, men de trenger tydelige grenser, daglig aktivitet og tid til pelsstell. Lite aktive eller svært travle hjem kan ha problemer med å dekke denne rasens behov.

Hva er forskjellen mellom jaktlinjer og utstillingslinjer av engelsk springer spaniel?

Linjer avlet for jakt og arbeid er som regel lettere i kroppen, med kortere pels og en enda sterkere jakt- og arbeidslyst, og de trenger ofte svært aktive hjem. Utstillingslinjer har gjerne mer pels og kraftigere benstamme, med fortsatt energisk, men ofte noe mykere temperament. Begge typer er atletiske og har behov for mosjon, så det er viktig å kjenne til linjen du velger for å kunne matche hunden med din livsstil.

Kilder

Lignende raser

Vis mer