Dachshund

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Modig, liten jakthund med stor personlighet i en kompakt, langstrakt kropp
• Finnes i tre pelstyper og to hovedstørrelser, med veldig ulikt utseende og pelsstruktur
• Opprinnelig avlet til jakt på grevling og kanin, liker fortsatt å snuse, grave og følge spor
• Trosfast og ofte svært knyttet til én person, men som regel leken og underholdende sammen med hele familien
• Trenger nøye vektkontroll og fornuftig mosjon for å beskytte den lange ryggen og de korte beina

Utseende og pels

Dachshund er en av de mest gjenkjennelige hunderasene i verden. Den lange kroppen, de korte beina og den selvsikre, nesten stolte holdningen gir en helt særegen silhuett. Selv om den er lav, skal en godt avlet Dachshund kjennes kompakt, muskuløs og overraskende tung i forhold til størrelsen. Brystkassen er dyp og bred, med god plass til sterke lunger og et kraftig hjerte – viktig egenskaper for en hund som skulle arbeide under bakken. Beina er korte, men solide, og potene er ofte brede og lett utoverstilte, laget for å grave i hard jord når den følger viltet.

Du møter som oftest to hovedstørrelser: Standard og Dvergdachshund (Miniature). Standard er størst og ble tradisjonelt brukt på grevling og rev, mens Dvergdachshund ble brukt på kanin og mindre vilt. En standard Dachshund er vanligvis cirka 20–23 centimeter høy ved skulderen og kjennes fast og tung i hånden. Dvergdachshund er mer nett, men fortsatt godt bygget. Hos begge skal kroppen være lengre enn høyden, men aldri svak eller pølselignende. En korrekt Dachshund kombinerer lengde med god muskulatur og en sterk, rett overlinje.

Rasen finnes i tre pelsvarianter, noe som gir potensielle eiere mange valgmuligheter:

• Korthåret
• Langhåret
• Strihåret

Den korthårede Dachshunden har en kort, glatt og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den kjennes glatt og er lettstelt – som regel holder det med en rask børsting én til to ganger i uken og å tørke over med en fuktig klut hvis hunden blir gjørmete. Fordi pelsen er så kort, kan korthårede Dachshunder lett fryse og kan trenge dekken i vått eller kaldt vær, særlig Dvergdachshund.

Den langhårede Dachshunden har en mykere, fallende pels med beheng på ører, ben og hale. Pelsen er ikke like tykk som hos enkelte andre langhårsraser, men den kan tove seg hvis den forsømmes. En metallkam og en myk karde brukt flere ganger i uken holder pelsen pen. Vær spesielt nøye bak ørene, under armhulene og rundt “buksene” på bakparten, da dette er typiske steder for floker. Jevnlig pelsstell er en fin måte å knytte bånd til en langhåret Dachshund på, og gjør det også lettere å holde røytingen under kontroll.

Den strihårede Dachshunden ser nok en gang ganske annerledes ut. Den harde, strie dekkpelsen og den tette underullen gir et røft, friluftspreg, ofte avrundet med markerte øyenbryn og skjegg. Strihår er populære blant folk som liker en aktiv livsstil, siden pelsen ofte er flink til å avvise smuss. Stell av strihår innebærer ukentlig børsting og jevnlig stripping, det vil si å nappe ut døde hår for hånd eller med trimmekniv for å bevare pelsens struktur og farge. Mange familiehunder blir tatt til profesjonell trimmer to–tre ganger i året for dette. Klipping er mulig, men kan på sikt gjøre pelsen mykere.

Alle pelsvarianter finnes i mange farger og mønstre. De vanligste er:

• Rød
• Sort og tan
• Sjokoladebrun og tan

Du kan også se skyggerød, kremfarget og ulike mønstre som dapple (marmorert) eller brindle i enkelte linjer. Uansett farge og pelstype skal en sunn Dachshund ha klare, blanke øyne, velstelte klør og rene ører. Ørene trenger ekstra oppfølging, siden den hengende øreformen lett kan holde på ørevoks og fukt. En enkel rutine med ukentlig børsting, kloklipp hver tredje–fjerde uke og jevnlige ørekontroller holder de fleste Dachshunder i god stand. Mange eiere blir positivt overrasket over hvor lite “hundelukt” rasen har, spesielt korthår og strihår – et hyggelig pluss i hjemmet.

Fordi Dachshunden har lang rygg, er det viktig å holde den slank og i god form. En overvektig Dachshund mister ikke bare den nette silhuetten, men belaster også ryggrad og ledd. Når du stryker hendene over brystkassen skal du lett kunne kjenne ribbeina uten å måtte presse. I kombinasjon med blank pels og våkent blikk gir dette et helhetsinntrykk av en Dachshund som både er pen å se på og godt ivaretatt.

Temperament og personlighet

Å leve med en Dachshund er sjelden kjedelig. Til tross for den beskjedne størrelsen bærer den seg som en langt større hund. Mange eiere beskriver dem som små personligheter, fordi hver Dachshund virker å ha sitt helt eget særpreg. Noen er klovner som elsker å showe og få familien til å le, andre er mer alvorlige og observante, men rasen som helhet er kjent for å være smart, målbevisst og overraskende modig.

Historisk ble Dachshunder avlet for å gå under bakken etter hardført vilt som grevling og for å spore skadet vilt. Denne bakgrunnen forklarer mye av dagens atferd. En god Dachshund er våken, selvstendig og villig til å ta avgjørelser uten konstant beskjed. I et hjem kan dette vise seg som en bestemt hund som ikke alltid bare gjør som den får beskjed om, men “tenker seg om” først. De er ikke lydige roboter, og denne selvstendigheten er en stor del av sjarmen – men kan være krevende for førstegangseiere.

Overfor familien er Dachshunder som regel kjærlige og lojale. Mange knytter seg spesielt til én person og følger denne fra rom til rom. De liker ofte å kose i sofaen og krype under tepper, noe som passer godt med den naturlige forkjærligheten for tunneler og lune gjemmesteder. Samtidig er de ofte årvåkne vakthunder som varsler besøkende med en overraskende dyp bjeff. Stemmen kan være kraftig, og enkelte Dachshunder kan bli veldig vokale hvis de ikke veiledes tidlig, så det er lurt å lære inn et “rolig”-signal og belønne stille, avslappet atferd.

I familier kan Dachshunder fungere svært godt, så lenge barna lærer å håndtere dem rolig og respektfullt. På grunn av den lange ryggen kan røff lek, hopping ned fra møbler eller feil løfting føre til skader. Derfor passer de ofte best i familier med litt eldre barn som kan forstå at hunden må støttes både under brystkassen og bakparten når den løftes. Tydelige regler om at hunden ikke skal rases på, eller få ører og hale dratt i, forebygger problemer. Til gjengjeld vil en godt sosialisert Dachshund gjerne være med på enkle leker, hente leker forsiktig i hagen og kose seg sammen med barna når de roer ned.

Sammen med andre hunder er Dachshunder ganske varierende. Noen er sosiale og trives godt i hundeselskap, særlig hvis de er vant til andre hunder fra valpestadiet. Andre er mer selektive og liker dårlig bråkete, uforskammede hunder som dundrer inn i dem. Tidlig sosialisering, inkludert turer med rolige, vennlige hunder, bidrar til gode vaner. Hundeslipper fulle av store, raske hunder er ikke alltid ideelt for en liten, langrygget hund, så mange eiere foretrekker planlagte treff eller turer med kjente hunder.

Jaktinstinktet betyr at Dachshunder ofte har sterk byttedrift. Mange vil instinktivt jage ekorn, kaniner eller til og med fugler. Hos noen er dette mildt, hos andre svært kraftig. Dette kan påvirke hvordan de fungerer sammen med små kjæledyr som kaniner, marsvin eller fugler. Enkelte Dachshunder lever fredelig med smådyr de er oppvokst sammen med, men det kan aldri garanteres. Tilsyn og sikre bur/løsninger for smådyr er viktig, og det er best å ikke oppmuntre til jaktlek.

Vanlige utfordringer i temperamentet inkluderer:

• Stahet eller “selektiv hørsel”, særlig når de følger et spennende spor
• Bjeffing på lyder, fremmede eller dyr utenfor vinduet
• Ressursforsvar rundt favorittleker eller personer hos enkelte individer

Det meste kan håndteres med tidlig trening, gode utløp for naturlige instinkter og en rolig, konsekvent tilnærming. En Dachshund trives i et hjem der folk setter pris på en smart, egenrådig hund og er villige til å aktivisere hodet, ikke bare kroppen. Med slik ramme rundt hverdagen blir Dachshunden en hengiven følgesvenn som kombinerer varme, humor og uventet mot i en veldig liten kropp.

Trening og mosjon

Trening av en Dachshund er både givende og til tider ganske underholdende. De er smarte nok til å lære mange ulike signaler, men har også en markert egen vilje. Ofte “spør” de på sitt vis hvorfor de skal gjøre noe. De responderer langt bedre på positiv, belønningsbasert trening enn på harde korreksjoner. Godbiter, leker, ros og tilgang til favorittaktiviteter kan alle være sterke motivatorer.

Korte, varierte økter fungerer som regel best. En kjedet Dachshund vil sjelden yte sitt beste, mens en mentalt engasjert Dachshund gjerne viser hva den kan. Mange eiere opplever at tre–fire femminutters økter fordelt utover dagen er mer effektive enn én lang. Start med grunnleggende øvelser som sitt, dekk, bli og innkalling, men ikke glem praktiske ferdigheter som å legge seg rolig på matte, tåle håndtering og gå pent i løs line.

Fordi Dachshunder ble avlet til jakt og sporarbeid, liker de spesielt godt nesearbeid. Du kan utnytte dette instinktet ved å:

• Gjemme godbiter rundt i et trygt rom eller i hagen og oppmuntre hunden til å “søk”
• Strø foret utover i gresset slik at hunden må snuse opp hver lille bit
• Lage enkle spor med noen dråper matjuice eller ved å dra en godbitpose langs bakken

Slike aktiviteter sliter ut hjernen og tilfredsstiller luktesansen, som for denne rasen ofte er like viktig som fysisk mosjon.

Mosjonsbehovet hos en Dachshund er moderat, men jevnt. Det er ikke en fanghund som kan bæres rundt hele dagen, og den er langt mindre skjør enn mange tror. En voksen, frisk Dachshund liker vanligvis én til to skikkelige turer daglig, kombinert med lek og mental stimulering. For de fleste holder det godt med 45–60 minutters gange per dag, delt i to økter, selv om de mest energiske kan ønske mer. Valper og unge hunder skal trappes gradvis opp i aktivitet for å skåne voksende ledd og rygg. Som tommelfingerregel anbefaler mange oppdrettere omtrent fem minutters strukturert mosjon per måned i alder, opptil to ganger daglig, i tillegg til fri tusling inne og i hagen.

Aktiviteter med mye støt må vurderes nøye. Hyppig hopping ned fra møbler, løping opp og ned trapper eller spretthopping etter leker kan belaste ryggen. Det er fornuftig å:

• Bruke ramper eller trapper for kjæledyr for å hjelpe hunden opp og ned av sofa eller seng
• Sperre av bratte trapper når hunden ikke er under tilsyn
• Unngå høyenergilek som å fange ball i lufta

Tilby heller kontrollerte apportleker på flat mark, forsiktig drakamp med klare regler og rikelig med snuseturer. Sele som fordeler trykket over brystkassen, fremfor halsbånd som legger press på nakken, anbefales vanligvis til denne langryggede rasen.

Dachshunder gjør det ofte godt i hundesporter som bruker hodet mer enn ren fart. Mange trives med:

• Nesearbeid eller spor
• Rallylydighet, der korte øvelser gjennomføres sammen med fører
• Agility med lave hinder og trygt utstyr, med nøye hensyn til ryggen

Brukt med måte hjelper slike aktiviteter til å bygge konsentrasjon, selvtillit og godt samarbeid mellom hund og eier. Det gir også et positivt utløp for rasens naturlige viljestyrke.

Renslighetstrening kan av og til ta litt lenger tid hos Dachshunder enn hos enkelte andre raser. Den lille størrelsen og den selvstendige naturen kan bidra til uhell hvis eier ikke er konsekvent. En fast rutine med regelmessige lufteturer – særlig etter mat, søvn og lek – kombinert med rikelig belønning for å gjøre fra seg på riktig sted, gir normalt god effekt. Tålmodighet er avgjørende. Straff for uhell gjør gjerne at en Dachshund blir mer hemmelighetsfull med toalettvanene sine, noe som skaper flere problemer i stedet for færre.

Alt i alt handler vellykket trening og mosjon for en Dachshund om balanse. Rasen trenger ikke maratonløp, men den trenger jevnlig bevegelse, mentale utfordringer og en treningsform som respekterer intelligensen. Når du samarbeider med en Dachshund i stedet for å kjempe imot, oppdager du en villig partner som kan lære forbausende mye og som stortrives med felles aktiviteter.

Helse

Dachshunder er som regel livlige, robuste små hunder, men som hos alle raser finnes det helseutfordringer eiere bør kjenne til. Kunnskap gjør det enklere å velge ansvarlig oppdretter, legge til rette for en god livsstil og oppdage problemer tidlig.

Den mest kjente helseutfordringen hos Dachshund er intervertebral skivesykdom, ofte forkortet til IVDD. Dette er en lidelse som rammer mellomvirvelskivene i ryggraden. På grunn av lang rygg og relativt korte bein er Dachshunden mer utsatt enn mange andre raser. Når en skive degenererer eller får prolaps, kan den presse på ryggmargen og gi smerter, svakhet eller til og med lammelse. Tegn kan være at hunden vegrer seg for å bevege seg, piper når den løftes, krummer ryggen eller sleper bakbeina. IVDD kan variere fra mildt ubehag som bedres med ro og medisiner, til akutte tilfeller som krever operasjon.

Ikke alle Dachshunder får ryggproblemer, men risikoen er stor nok til at eiere må ta den på alvor. Fornuftig vektkontroll er et av de mest effektive forebyggende tiltakene. Ekstra kilo øker belastningen på rygg og ledd, så det er helt sentralt å holde hunden slank. Å unngå gjentatt hopping fra høyder og løping i trapper reduserer også daglig slitasje på ryggen. Noen eiere investerer i ramper og grindløsninger for å gjøre hjemmet mer “ryggvennlig”. Å velge en oppdretter som helsetester og avler på hunder med god rygghelse og solid konstruksjon, er et viktig første steg.

Andre mulige helseutfordringer hos Dachshund inkluderer:

• Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd
• Hofteproblemer i enkelte linjer
• Øyesykdommer som progressiv retinal atrofi (PRA) i visse pels- og fargekombinasjoner

Ansvarlige oppdrettere samarbeider med raseklubber og veterinærer for å screene for slike tilstander der tester finnes. Spør alltid oppdretter hvilke helsetester som gjøres på avlsdyrene, og be gjerne om å få se dokumentasjon. I noen land benyttes for eksempel ryggscoring eller andre skjemaer for å hjelpe oppdrettere å ta informerte valg.

Fordi Dachshunder ofte lever lenge – gjerne 12–15 år eller mer – kan aldersrelaterte plager som tannproblemer, leddgikt og hjertemislyder dukke opp. Regelmessige veterinærkontroller, minst en gang i året for yngre voksne og oftere for seniorer, gir veterinæren mulighet til å fange opp endringer tidlig. Enkle tiltak som:

• Jevnlig tannpuss med hundetannkrem
• Fôr av høy kvalitet i passe porsjoner
• Et sunt aktivitetsnivå uten overdreven belastning

bidrar alle til et lengre og mer komfortabelt liv.

Eiere av dapple-fargede Dachshunder bør være spesielt oppmerksomme på fargeavl. Når to dapple hunder pares, kan det gi såkalte “double dapple”-valper med økt risiko for alvorlige øye- og høreproblemer. Seriøse oppdrettere unngår slike kombinasjoner og forklarer gjerne hvilke fargevalg og avlsplaner de har.

Forsikring er verdt å vurdere for denne rasen, siden behandling av ryggproblemer og andre alvorlige tilstander kan bli kostbar. En forsikring som dekker kroniske lidelser over tid kan gi trygghet, spesielt med tanke på mulig IVDD. Les vilkårene nøye når du velger forsikring, slik at du forstår hva som er dekket og hvor lenge.

Hjemme kan du beskytte Dachshundens helse ved å:

• Holde den slank – ikke bare “ikke tykk”
• Bruke sele og gode løfteteknikker
• Bygge opp mosjon gradvis, i stedet for hardkjør i helgene
• Legge ut antisklimatter på glatte gulv ved behov

Med gjennomtenkt stell lever mange Dachshunder lange og aktive liv. De elsker komfort og tilpasser seg gjerne roligere seniordager med litt kortere turer og lengre hvil, så lenge de fortsatt får være en del av familielivet. Et godt samarbeid med veterinær og en proaktiv holdning til helse er nøkkelkomponenter i ansvarlig eierskap for denne rasen.

Historie og opprinnelse

Dachshundens historie er tett knyttet til jakttradisjoner i Sentral-Europa. Rasen ble utviklet i Tyskland, der navnet bokstavelig betyr “grevlinghund”. Tidlige beskrivelser og kunstverk tyder på at hunder med lang kropp og korte bein ble avlet for å gå under bakken etter dyr som lever i hi. De måtte være modige nok til å konfrontere hardført vilt i trange ganger, samtidig som de var små og smidige nok til å bevege seg i tunneler mennesker ikke kunne komme inn i.

Tidlige Dachshunder varierte i størrelse og type avhengig av arbeidsoppgavene. De større, kraftigere hundene gikk på grevling og rev, mens de mindre ble brukt på kanin og annet småvilt. Over tid finpusset jegere og skogvoktere rasen for å få en hund som kombinerte utholdenhet, god nesebruk, mot og kraftig stemme. Den karakteristiske bjeffingen gjorde at jegeren kunne høre hva hunden foretok seg under bakken. Den dype brystkassen vi ser hos dagens Dachshund, gjenspeiler de kraftige lungene som krevdes til slikt arbeid.

Pelsvariantene utviklet seg også etter funksjon og klima. Den korthårede Dachshunden var vanlig i tidlige linjer og ga en lettstelt pels som ikke så lett hektet seg fast i kratt og underskog. Den langhårede varianten antas å ha oppstått ved seleksjon på hunder med noe lengre pels, muligens påvirket av innkryssing av spaniel-typer. Den mykere, lengre pelsen ga bedre beskyttelse i kjøligere klima. Senere ble strihåret Dachshund utviklet, trolig med innslag av terrierblod, for å få en enda mer robust pels til røffere terreng og vær, samt et noe mer terrieraktig temperament tilpasset visse jaktformer.

Etter hvert som rasen spredte seg utenfor Tyskland, begynte folk i andre land å sette pris på Dachshunden ikke bare som jakthund, men også som selskapshund. I Storbritannia og andre deler av Europa ble den populær både hos jegere og byboere. Raseklubber ble stiftet, og rasestandarder ble skrevet for å beskrive ideell type og mentalitet. Ulike størrelser, særlig Dvergdachshund, ble tydeligere etablert etter hvert som man avlet mer bevisst mot bestemte vekt- og høydeklasser.

Dachshundens tydelige tilknytning til Tyskland gjorde at populariteten dalte i enkelte land under krigstid, men rasens sterke karakter og engasjerte entusiaster sørget for at den ble bevart. Gjennom 1900-tallet gikk Dachshunden gradvis fra å være en uttalt bruksras til å bli en hund med dobbeltformål – fortsatt i stand til jakt der tradisjonen ble holdt ved like, men i økende grad en kjær familiehund.

I dag er Dachshund blant de mest gjenkjennelige rasene i verden. Den dukker ofte opp i kunst, reklame og populærkultur, gjerne framstilt som en morsom, liten hund med stor personlighet. Bak denne tegneserieaktige fremstillingen ligger imidlertid en seriøs arbeidshundhistorie. I noen områder brukes Dachshunder fortsatt til å spore skadet vilt eller drive dyr ut av tettere vegetasjon. Prøver og tester finnes for å vurdere evnene i spor og søk, og mange oppdrettere er opptatt av å bevare disse arbeidsegenskapene.

I moderne hjem verden over har Dachshunden tilpasset seg både by- og bygdeliv. Den kompakte størrelsen passer godt i leiligheter og små hus, mens den solide bygningen og det livlige temperamentet gjør at den fint henger med på turer og utflukter på landet. Raseklubber og -organisasjoner arbeider for ansvarlig avl, helsetesting og god informasjon, slik at Dachshundens særegne kombinasjon av mot, klokskap og sjarm kan leve videre i kommende generasjoner.

Å forstå den jakthistoriske bakgrunnen forklarer mange typiske trekk hos dagens Dachshund, som den sterke byttedriften, standhaftigheten og pratsomheten. Det minner oss om at selv om de nå bor på sofaer heller enn i skogen, bærer Dachshunder fortsatt med seg instinktene og kroppen til en hund som opprinnelig ble laget for krevende arbeid under bakken.

Å leve med rasen

Å få en Dachshund i livet sitt er et valg som kombinerer glede, nærhet og ansvar. Disse små hundene passer inn i mange typer hjem, men de er ikke et uforpliktende valg. Før du bestemmer deg for rasen, er det lurt å se for seg en vanlig hverdag og tenke gjennom hva hunden vil trenge av deg.

Dagliglivet med en Dachshund innebærer som regel faste turer, mye samvær og litt gjennomtenkt tilrettelegging i hjemmet. De er menneskeorienterte hunder som sjelden trives med å være alene mange timer hver dag. Mange klarer seg fint med en normal arbeidshverdag hvis de gradvis læres opp til å være alene og får mental stimulering, men de passer dårlig i situasjoner der de blir overlatt til seg selv mesteparten av dagen uten selskap eller pauser. For noen individer kan det hjelpe å ha en annen hund i huset, men det kan ikke erstatte menneskelig kontakt.

Innendørs liker Dachshunder ofte å være med på alt som skjer. De kan følge etter deg fra rom til rom, “assistere” i husarbeidet og deretter krype inn under et teppe eller legge seg på fanget. Siden de elsker varme, gir mange eiere dem myke senger i rolige hjørner, soveposer eller fleecepledd de kan grave seg inn i. Det er også viktig å lære hunden å slappe av på egen plass, slik at den ikke føler behov for å vokte møbler eller blir for beskyttende overfor én bestemt person.

Å beskytte ryggen er en praktisk del av hverdagen med Dachshund. Enkle grep, som å bruke rampe til favorittsofaen, lære hunden å vente på å bli løftet i stedet for å hoppe, og begrense tilgang til bratte trapper, blir raskt rutine. Når du løfter en Dachshund, skal du alltid støtte både brystkasse og bakpart slik at ryggen holdes rett. Barn må læres denne teknikken og følges opp til de mestrer den.

Økonomisk innebærer det å eie en Dachshund de vanlige kostnadene til mat, rutinemessig veterinærstell, forsikring og utstyr – med mulighet for økte utgifter dersom ryggproblemer eller andre helseplager oppstår. Årlige kostnader varierer mellom land, men det er fornuftig å legge inn budsjett til:

• Kvalitetsfôr tilpasset størrelse og alder
• Vaksinasjon eller titer-testing, samt forebygging mot parasitter
• Forsikring eller egen sparekonto til uforutsette veterinærutgifter
• Pelsstellutstyr eller profesjonell grooming for strihår
• Kurs og aktiviteter

I tillegg kommer startutstyr som:

• En godt tilpasset sele som avlaster nakken
• Et solid, komfortabelt bånd
• En støttende seng eller bur med sklisikkert underlag
• Mat- og vannskåler, gjerne stabile og veltesikre
• Klotang eller tilgang til noen som kan klippe klør
• Sikkert inngjerdet hageområde, siden mange Dachshunder er dyktige gravere

På grunn av den nysgjerrige naturen har Dachshunder godt av et trygt uteområde. De elsker ofte å utforske og grave, så en egen “graveplass”, for eksempel et hjørne i hagen eller en sandkasse, kan gjøre både hund og hageeier mer fornøyde. Konsekvent innkallingstrening er viktig, særlig fordi sterke lukter lett kan overdøve lysten til å komme når man blir ropt på. Noen eiere velger å bruke langline på turer i områder med vilt eller nær trafikk.

Det sosiale livet med en Dachshund kan være svært hyggelig. De vekker ofte oppmerksomhet ute på tur på grunn av den særpregede fasongen og det uttrykksfulle ansiktet. Det er lurt å lære inn høflig oppførsel ved hilsing på fremmede, for eksempel å sitte rolig for å bli klappet og å takle møter med andre hunder på en rolig måte – innenfor rimelighetens grenser. Tidlig deltakelse på et godt gjennomført valpekurs eller grunnkurs i hverdagslydighet gir viktig trening i slike situasjoner og bygger selvtillit.

Fremtidige eiere bør også tenke litt langsiktig. Dachshunder blir ofte gamle og vil trenge stabil omsorg også som seniorer. Det kan bety flere ramper, kortere men hyppigere turer og medisiner mot stivhet eller andre aldersplager. Til gjengjeld er eldre Dachshunder ofte svært selskapelige, fornøyde med rolige turer og mye kos sammen med familien.

Alt i alt passer livet med en Dachshund for mennesker som ønsker et nært forhold til en hund med mye personlighet, egne meninger og energi – uten at det krever enorme mengder hard trening. De belønner innsatsen med lojalitet, underholdning og en tilstedeværelse som føles langt større enn kroppsvolumet tilsier. Hvis du er villig til å ta hensyn til helsebehovene, investere i trening og dele hverdagen med en liten hund som mener den er stor, kan en Dachshund bli et høyt elsket familiemedlem i mange år.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er dachshunder virkelig utsatt for ryggproblemer, og kan det forebygges?

De har en lang rygg og korte bein, noe som øker risikoen for skiveprolaps i ryggen. Du kan redusere risikoen ved å holde dem slanke, unngå mye trappegåing og høye hopp, og støtte ryggen når du løfter dem. Det hjelper også å bruke ramper opp til møbler og å velge moderat, jevnlig mosjon fremfor aktiviteter med mye hard belastning. Selv med god oppfølging vil likevel noen individer få ryggproblemer, så det er lurt med dyreforsikring og tidlige veterinærkontroller.

Trenger dachshunder mye mosjon, eller er de bare fanghunder?

De er små, men ble opprinnelig avlet for jakt, så de fleste har mer energi enn folk forventer. Vanligvis trenger de et par raske turer om dagen, pluss lek og tid til å snuse, ikke bare en kjapp tur ut i hagen. Mental trening som søkeleker og lydighet er minst like viktig som fysisk aktivitet. For mye mosjon på unge valper eller å tvinge dem til lange løpeturer kan belaste ledd og rygg, så det handler om å finne en god balanse.

Er dachshund et godt valg for familier med barn?

De kan være fantastiske familiehunder, men passer ikke alltid like godt i svært røffe eller støyende hjem. Mange er kjærlige og lekne, men de liker ikke å bli håndtert hardt og kan nappe hvis et barn drar i dem, klemmer for hardt eller overser tydelige advarselssignaler. Tilsyn og det å lære barna hvordan de skal være milde og respektfulle i samspill med hunden, er helt avgjørende. Familier som respekterer hundens behov for eget rom og tar hensyn til hvor skjør den kan være, har som regel et godt forhold til denne rasen.

Hvorfor er dachshunder så sta, og er de vanskelige å trene?

De ble avlet for å jobbe selvstendig under bakken, noe som gjør at de liker å ta egne avgjørelser. Dette kan oppfattes som stahet, særlig når det gjelder innkalling og renslighetstrening. Konsekvente regler, korte og positive økter og svært attraktive belønninger fungerer som regel bedre enn korrigeringer. Mange blir riktig flinke til å trene når eieren er tålmodig, kreativ og veldig konsekvent.

Bjeffer dachshunder mye?

Mange er naturlig vokale vakthunder og vil bjeffe på lyder, forbipasserende og andre dyr. Tidlig trening for å lære en «stille»-kommando og nøye håndtering av triggere kan holde bjeffingen på et fornuftig nivå. Kjedsomhet og mangel på mosjon gjør det verre, så mental aktivisering er viktig. Folk som bor i leilighet eller tett på naboer bør legge en plan for å jobbe med dette fra dag én.

Hva er forskjellen på korthåret, langhåret og ruhåret dachs når det gjelder temperament og pelsstell?

Korthårede hunder er som regel enklest å stelle, men de røyter likevel og trenger jevnlig børsting. Langhårede hunder har ofte et litt mykere, noen ganger roligere lynne og må børstes ofte for å unngå floker og tover. Strihårede hunder har gjerne et mer røft, terrieraktig temperament og trenger jevnlig røyting eller klipping i tillegg til vanlig børsting. Enkelte linjer og hvor godt hunden er sosialisert betyr mer enn pelslengden, men pelstype gir likevel noen generelle tendenser.

Er dvergdachser egnet for å bo i leilighet?

Den lille størrelsen gjør dem godt egnet for leiligheter, så lenge de får nok fysisk og mental stimulering. De største utfordringene er bjeffing og følsomhet for lyder i oppgangen. God lydisolering, daglige turer og tidlig trening på lyder ved dører og vinduer er viktig. De bør ikke være alene gjennom veldig lange arbeidsdager uten selskap eller pauser.

Kan dachshunder bo sammen med andre kjæledyr, som katter eller smådyr?

Mange lever fredelig sammen med katter og andre hunder dersom de vokser opp sammen og introduseres på en gjennomtenkt måte. De har imidlertid en sterk jaktinstinkt, så små kjæledyr som gnagere eller kaniner er ofte ikke trygge rundt dem. Selv vennlige individer kan sette etter noe som løper. Sikkre bur/innhegninger og tilsyn ved samvær er helt nødvendig hvis du har smådyr i hjemmet.

Hvor mye stell trenger en dachshund egentlig?

Korthårede hunder trenger ukentlig børsting, klipping av klør, rengjøring av ører og et bad innimellom. Langhårede og ruhårede typer må børstes oftere for å unngå floker, og noen ruhårede trenger i tillegg profesjonell pelsstell eller håndstripping. Alle typer har lett for å få skitne ører og tannproblemer, så ørepleie og tannpuss er viktig. Regelmessig stell er også en fin anledning til å sjekke etter hudproblemer og kuler.

Hvor lenge lever dachshunder, og hvilke helseproblemer bør eiere være oppmerksomme på?

De lever ofte 12 til 16 år, noen ganger lenger med god stell. I tillegg til ryggproblemer er vanlige helseutfordringer overvekt, tannsykdommer, hjertesykdommer og i enkelte linjer øyesykdommer og epilepsi. Å holde dem slanke, gi et egnet fôr og ha jevnlige veterinærkontroller kan bidra til å oppdage mange problemer tidlig. Å velge en ansvarlig oppdretter som tester for arvelige sykdommer reduserer den samlede risikoen.

Kilder

• UK Dachshund Club
• British Veterinary Association
• FCI - Fédération Cynologique Internationale
• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)