Azawakh

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Eldgammel mynde fra Sahel‑området, tradisjonelt holdt av nomadiske tuareger som vokter- og jakthund
• Ekstremt lettbygd, høybent og atletisk, skapt for fart, utholdenhet og smidighet i ørkenlandskap
• Dypt lojal og kjærlig mot egen familie, men ofte reservert, verdig og avmålt overfor fremmede
• Trenger et godt inngjerdet område og rikelig med daglig mosjon for å holde seg balansert, tilfreds og sunn
• Røyter lite, har kort, lettstelt pels som gir lite isolasjon – Azawakh er følsom for kulde og fuktig vær

Utseende og pels

Azawakh har en av de mest særpregede silhuettene i hundeverdenen. Høy, slank og elegant ser denne afrikanske mynden nærmest ut som den er skulpturert. Ved første øyekast legger mange merke til den markerte oppsvinget i buken, de lange beina og de synlige musklene og knoklene. Dette er ikke et tegn på dårlig hold hos en frisk Azawakh, men en del av rasetypen, utviklet over århundrer i et ekstremt hardt klima der letthet og effektivitet var avgjørende for å overleve.

Hannhunder er vanligvis ca. 64–74 cm høye ved manken, tispene noe mindre, som regel 60–70 cm. Kroppen er rektangulær, lengre enn høy. Brystet er dypt, men ikke særlig bredt, og lendet er tørt og muskuløst. Hodet er langt og smalt med flat skalle og rett snute. Øynene er mandelformede, ofte mørke og uttrykksfulle, og gir hunden et oppmerksomt og ofte litt reservert blikk. Ørene er høyt ansatte og bæres tett inntil hodet, typisk hengende i trekantform.

Pelsen hos Azawakh er svært kort, fin og ligger tett inntil huden. På noen hunder er hårene så glisne på buken at huden skinner igjennom. Denne tynne pelsen passer et varmt, tørt klima, men gjør at rasen er ganske følsom for kulde, vind og regn. Eiere i kjøligere strøk opplever ofte at Azawakh foretrekker et varmt teppe og en myk seng inne fremfor å ligge på et kaldt gulv.

Farger og mønstre varierer. Vanlige farger er:

• Fawn i mange nyanser, fra lys sand til dyp rød
• Tigret, ofte med mørke striper over fawn‑farget bakgrunn
• Ulike nyanser av brun, grizzle og sand

Hvite tegninger er typiske. Mange Azawakh har hvite «sokker», hvit halespiss og hvitt bryst. Noen har en smal hvit stripe i ansiktet. Det finnes også ensfargede hunder i enkelte linjer. Huden er svært tynn, så arr og små merker kan bli forholdsvis synlige, spesielt på korthårede, lyse individer.

Pelsstellet er enkelt, men det betyr ikke at man kan overse det. En ukentlig gjennomgang med en myk gummihanske eller gummikarde fjerner løse hår og holder huden sunn. Rasen har sjelden sterk lukt, så hyppig bading er sjelden nødvendig. Når bad er påkrevd, holder det med en mild hundesjampo. Tørk hunden godt, særlig i kaldt vær, siden pelsen gir svært lite beskyttelse.

På grunn av den slanke kroppsbygningen er Azawakh utsatt for trykkpunkter på harde underlag. En tykk, støttende hundeseng er viktig. Huden kan være sart, så sjekk jevnlig for små kutt og skrubbsår hvis hunden løper i røft terreng. I mange klima vil du også trenge et godt tilpasset dekken eller genser til vinterturene, spesielt for eldre eller ekstra slanke hunder.

Utseendet deres blir noen ganger misforstått av folk som er vant til tyngre raser. En frisk Azawakh vil ofte ha synlige ribbein og en sterkt opptrukket buklinje. Overfôring ødelegger rasens elegante linjer og kan belaste ledd som er konstruert for en lett kropp. En god balanse mellom riktig kroppskondisjon, tilpasset mosjon og godt stell av hud og pels vil hjelpe denne iøynefallende hunden til å både se og føle seg på sitt beste.

Temperament og personlighet

Å leve med en Azawakh er en spesiell opplevelse. Dette er ikke en typisk selskapshund som elsker alle fra første stund. Azawakh er en stolt, følsom og ettertenksom mynde med sterk lojalitet til sin familie. Når du først har vunnet en Azawakhs tillit, får du en dypt hengiven følgesvenn som stille følger deg fra rom til rom, hviler tett inntil deg i sofaen og betrakter deg med rolige, mandelformede øyne.

Med sine egne er Azawakh ofte kjærlig og mild. Mange knytter et særlig sterkt bånd til én person, men de kan også være hengivne og lekne med hele husstanden. De setter pris på varme og komfort og blir ofte beskrevet som «sofautøvere» hjemme. Etter en god løpetur eller lang tur er de vanligvis fornøyde med å krølle seg sammen og hvile i solstripa eller på en myk seng i flere timer.

Fremmede er en annen sak. Tradisjonelt forventet man at Azawakh skulle være avmålt og gjerne litt beskyttende overfor ukjente mennesker eller dyr. Dagens hunder bærer fortsatt preg av dette. Mange Azawakh er reserverte eller forsiktige med folk de ikke kjenner. De kan observere på avstand, være stille og årvåkne eller holde seg bak eieren. Dette er som regel ikke aggressivitet, men kan misforstås av dem som forventer en logrende, overdrevent vennlig hund. God tidlig sosialisering gjør dem tryggere på offentlige steder, men de vil sjelden opptre som en utadvendt retriever.

Overfor barn kan Azawakh være snill og tålmodig når de introduseres riktig og blir behandlet med respekt. De er sjelden harde eller bråkete, noe som kan være en fordel i hjem med rolige, hundevante barn. Samtidig er de følsomme for mye støy, brå bevegelser og røff behandling. Familien bør lære barna å være forsiktige, gi hunden en trygg plass å trekke seg tilbake til, og aldri klatre på, klemme hardt eller presse hunden opp i et hjørne. I hjem med svært små eller svært aktive barn kan en annen rase være enklere, eller det kreves ekstra omtanke for å få samspillet til å fungere.

Overfor andre hunder viser Azawakh et bredt spekter av atferd. Mange er høflige eller likegyldige mot veltilpassede hunder de kjenner, og de kan leve harmonisk med en kompatibel hundekamerat, særlig en annen mynde med lignende kommunikasjonsstil. Samme‑kjønn‑spenninger kan likevel forekomme, særlig mellom voksne hanner. Nøye introduksjon og respekt for avstand ved første møte anbefales. Jaktinstinktet er sterkt, så smådyr som kaniner, marsvin eller frittgående katter kan bli sett på som bytte. Noen Azawakh kan leve fredelig med katter som tilhører husstanden hvis de vokser opp sammen, men man skal aldri ta for gitt at et sterkt jaktinstinkt kan trenes bort.

Følelsesmessig er Azawakh svært følsom. De reagerer sterkt på stemningen i hjemmet. Harde stemmer, kaotisk oppførsel eller uforutsigbare regler kan gjøre dem utrygge. De tåler dårlig røff straff eller kjefting. I et rolig, respektfullt og forutsigbart miljø kommer derimot de beste sidene deres frem. De er observante hunder som stille legger merke til rutiner, stemninger og mønstre. Mange eiere beskriver dem som nesten katteaktige i måten de selv velger når de vil ha kontakt, og når de heller trekker seg tilbake til yndlingsplassen for å hvile.

Vanlige utfordringer er separasjonsangst, skepsis til fremmede, sterkt jaktinstinkt og en tendens til å «lukke seg» hvis treningsmetodene blir for harde. Fremtidige eiere bør være forberedt på å investere tid og innlevelse i å hjelpe hunden til å føle seg trygg. Med riktig støtte kan rasen bli en verdig, lojal og overraskende øm følgesvenn.

Trening og mosjon

Azawakh er en atletisk mynde med århundrer med funksjonell avl i blodet. De trenger både fysisk aktivitet og mental stimulering for å fungere godt. Uten passende utløp kan en Azawakh bli frustrert, rastløs eller til og med destruktiv. Samtidig er dette ikke en «arbeidshund» på samme måte som mange gjeter- eller brukshunder, og de trives sjelden med ensformige, sterkt strukturerte oppgaver.

Daglig mosjon bør omfatte raske turer og jevnlige muligheter til fri løping i et trygt, inngjerdet område. De fleste voksne Azawakh trives med minst én lengre tur på 45–60 minutter, supplert med kortere turer og lek. I tillegg har de godt av høyfartsøkter flere ganger i uken, der de virkelig får strekke ut. En sikkert inngjerdet mark, en stor hage med god gjerding eller en privat hundepark kan være ideelt. Å slippe dem løs i åpne, uinngjerdede områder er risikabelt fordi jaktinstinktet er kraftig. Når en Azawakh får øye på et bevegelig mål – som en hare eller en hjort – kan innkallingen forsvinne helt.

Organiserte aktiviteter kan passe rasen godt hvis de tilpasses individuelt. Mange Azawakh liker:

• Lure coursing, der de jager en kunstig hare i kontrollerte omgivelser
• Canicross eller jogging med en erfaren løper som bygger distansen gradvis
• Lange turer i naturen, der de kan bruke sansene og utforske rolig i bånd

Noen individer trives også med lydighet, rallylydighet eller til og med agility, men treningen må ta hensyn til hundens følsomhet og selvstendighet. Azawakh kjeder seg fort ved for mye gjentagelse. Korte, varierte økter med positiv forsterkning fungerer best. Godbiter, mild ros og lek er langt mer effektivt enn korrigeringer eller press.

Når det gjelder trening, er Azawakh intelligent, men ikke blindt lydig. De tenker selv og «spør ofte hvorfor» før de velger å samarbeide. Dette henger sammen med deres historie som ørkenvoktere, der selvstendige vurderinger var viktige. De reagerer best på en rolig, trygg fører som setter tydelige grenser, men samtidig er rettferdig og konsekvent. Masing, kjefting eller fysisk avstraffelse vil som regel svekke tilliten og kan føre til tilbaketrekning eller forsvarsatferd.

Tidlig sosialisering er avgjørende. Fra valpestadiet bør en Azawakh møte vennlige, rolige mennesker og hunder, bli vant til ulike huslige lyder og oppleve forskjellige miljøer. Målet er at verden skal oppleves som trygg, ikke truende. Valpekurs med milde, belønningsbaserte metoder kan være svært nyttige, ikke bare for å lære sitte, gå pent og innkalling, men også for å bygge positive erfaringer med andre hunder og mennesker. Treneren bør gjerne ha forståelse for mynder og la sjenerte valper få observere i sitt eget tempo, i stedet for å presse dem inn i situasjoner.

Båndtrening er spesielt viktig. Azawakh er raske, smidige og svært opptatt av bevegelser, så et godt grunnlag i å gå pent i bånd og en pålitelig innkalling i trygge omgivelser er avgjørende. Selv med god trening velger mange eiere å holde Azawakh i bånd utenfor inngjerdede områder av hensyn til sikkerheten. En langline festet i sele kan gi en god mellomløsning, der hunden får mer frihet samtidig som du beholder kontrollen.

Mental stimulering blir lett oversett, men er viktig for at Azawakh skal være tilfreds. Matleker, søksleker i hagen, enkel triks‑trening og varierte turer gir hjernen noe å jobbe med. Noen individer liker å lete etter gjemte leker eller godbiter, noe som utnytter jaktinstinktet på en trygg måte.

Valper og unghunder skal ikke overtrenes. Skjelett og ledd er fortsatt under utvikling, og for mye belastende aktivitet kan gi problemer senere i livet. Korte, hyppige turer, myk lek og kontrollert løs-trening på små områder er bedre inntil hunden er ferdig utvokst. Som voksen, med rett balanse mellom fysisk og mental aktivitet, kan Azawakh få en rolig hverdag der intens fysisk utfoldelse ute balanseres av fredelig selskap inne.

Helse

Azawakh regnes generelt som en relativt robust og naturlig rase, formet mer av funksjon og miljø enn av ekstrem avl. Likevel har rasen, som alle hunder, enkelte helseaspekter eiere og oppdrettere bør kjenne til. God kunnskap, ansvarlige oppdrettere og samarbeid med veterinær legger grunnlag for et langt og friskt liv.

En av de mest omtalte strukturelle lidelsene hos mellomstore og store hunder er hofteleddsdysplasi. Den rapporteres ikke like ofte hos Azawakh som hos tyngre raser, men hofterøntgen av avlsdyr er likevel fornuftig. Sunne hofteledd er viktige for enhver mynde som elsker å løpe og hoppe. Noen oppdrettere velger også å sjekke albuer, selv om albueleddsdysplasi ikke er særlig assosiert med rasen.

Hjertehelse er et annet fokusområde. Azawakh har naturlig lite kroppsfett og en mager kroppsbygning, noe som kan gjøre hjerteslag og brystbevegelser mer synlige. Dette er normalt, men sighthounds som gruppe kan også ha enkelte arvelige hjertesykdommer. Ansvarlige oppdrettere kan bruke hjertestatus eller ultralyd (ekkokardiografi) på avlsdyr for å avdekke subtile problemer. Som hundeeier er jevnlige helsesjekker, oppmerksomhet på symptomer som hoste, dårlig utholdenhet eller kollaps, og rask veterinærhjelp ved mistanke viktige tiltak.

Autoimmune og stoffskifterelaterte sykdommer kan forekomme, men er ikke vanlig utbredt. Som hos mange raser er årvåkenhet og åpen dialog innad i oppdrettsmiljøet viktig for å fange opp eventuelle mønstre. Noen Azawakh kan ha mer følsom fordøyelse, og brå fôrskifter kan gi mageproblemer. På grunn av det dype brystet bør eiere også være oppmerksomme på magedreining (GDV, «bloat»). Selv om det ikke er like vanlig som hos enkelte tyngre, dypbrystede raser, finnes risikoen. Å dele dagsrasjonen i to–tre mindre måltider, unngå hard trening rett etter fôring og kjenne til faresignalene kan være livreddende.

Et annet viktig punkt er narkosefølsomhet. Sighthounds, inkludert Azawakh, omsetter enkelte medisiner annerledes, særlig legemidler som lagres i kroppsfett. Den lave fettprosenten kan gjøre standarddoser for sterke. Enhver veterinær som skal gi narkose eller sedasjon – også ved mindre inngrep – bør informeres om at hunden er en mynde. Moderne anestesiprotokoller kan enkelt tilpasses, men det er avgjørende at veterinæren er klar over dette.

Hud og pels fortjener ekstra oppmerksomhet. Den tynne huden og korte pelsen gjør at hunden lettere får småkutt, skrubbsår og insektstikk. En rask sjekk etter løpeturer i røft terreng bidrar til at små sår oppdages før de utvikler seg. Noen individer kan få liggesår på albuer eller haser hvis de ligger mye på harde underlag. Myke, polstrede liggeplasser og jevnlig kontroll er en enkel og effektiv forebygging.

Øynene bør sjekkes jevnlig for irritasjon, utflod eller uklarhet. Arvelige øyesykdommer ser ikke ut til å være et stort problem i rasen sammenlignet med enkelte andre, men øyelysning av avlsdyr er et ekstra sikkerhetsnett mange seriøse oppdrettere ønsker.

Forventet levealder hos Azawakh ligger som regel rundt 12–14 år, og noen lever enda lengre med godt stell. Riktig hold, et balansert fôr av god kvalitet og tilpasset mosjon bidrar vesentlig til lang levetid. Regelmessige veterinærkontroller, vaksiner etter lokale anbefalinger, parasittkontroll og tannstell er også viktige faktorer. Tannhelse blir ofte oversett hos mynder fordi de sjelden viser tydelig ubehag før problemene er avanserte. Å venne hunden til tannpuss og jevnlig inspeksjon i munnen kan forebygge mange senere plager.

Før du kjøper valp, bør du spørre oppdretter om:

• Helseundersøkelser som er gjort på foreldredyrene
• Kjente arvelige problemer i linjene
• Levetid hos beslektede hunder
• Hvordan valpene blir oppdrettet, sosialisert og veterinærsjekket

Ved å velge oppdrettere som prioriterer helse, bruksegenskaper og gemytt foran utseende alene, øker du sjansen for å få en sunn Azawakh som kan dele livet ditt i mange år.

Historie og opprinnelse

Azawakh er et levende stykke saharahistorie. Rasen har utviklet seg gjennom århundrer blant nomadiske folk i Sahel‑beltet, spesielt tuareger og beslektede grupper som ferdes i dagens Mali, Niger, Burkina Faso og omkringliggende områder. Den har fått navn etter Azawakh‑dalen, men er langt mer enn en jakthund. For de opprinnelige eierne har den vært vokter, status-symbol og et verdsatt medlem av leiren.

I hjemlandet levde Azawakh tett på folk, ofte sovende nær teltene og vandrende sammen med karavanene. Den skulle vokte eiendom og buskap, være var for fremmede og mulige trusler. På jakt forfulgte disse smidige myndene vilt som hare, antilope og tidvis større bytte, og arbeidet i et hardt klima med varme, sand og knapphet på vann. Den imponerende utholdenheten og evnen til å tilbakelegge store avstander på sparsomme rasjoner er et direkte resultat av disse kravene. Hunder uten tilstrekkelig styrke eller helse overlevde rett og slett ikke eller ble ikke brukt i videre avl.

I motsetning til mange europeiske raser som tidlig ble nøye dokumentert, var Azawakhs historie lenge i hovedsak muntlig og praktisk. Hundene ble avlet på prestasjon, gemytt og tilpasning til miljøet, ikke på skriftlige stamtavler. Pelsfarge var generelt mindre viktig enn hundens evne til å vokte og jakte, selv om visse mønstre kunne være foretrukket i enkelte stammer.

Rasen begynte å dukke opp i Europa mot slutten av 1900‑tallet, særlig gjennom franske og senere andre europeiske entusiaster med tilknytning til Vest‑Afrika. De første Azawakh kom til Europa på 1970‑tallet og vakte oppsikt med sitt slående, nærmest «utenomjordiske» utseende og sin adelige fremtoning. Derfra ble små avlsprogrammer bygget opp med mål om å bevare den opprinnelige typen og karakteren så langt som mulig. Fokuset lå på å bevare den naturlige, funksjonelle kroppsbygningen og det reserverte, men lojale gemyttet.

Etter hvert kom anerkjennelse fra nasjonale og internasjonale kennelklubber. I dag er Azawakh godkjent av de store klubbene og har en offisiell rasestandard som beskriver den slanke, høybente silhuetten, den korte pelsen og det karakteristiske temperamentet. Til tross for dette er rasen fortsatt relativt sjelden på verdensbasis. Sjeldenheten er både en utfordring og en fordel: Oppdrettere og eiere kjenner ofte hverandre og kan samarbeide om å ivareta helse og rasetype, men det krever også årvåkenhet for å unngå for smal genbase eller avl som primært styres av utseende.

I hjemlandet brukes Azawakh fremdeles som bruks- og vokterhund, der den fortsatt vokter leirer, buskap og mennesker, og jager vilt ved behov. I Europa, Nord‑Amerika og andre regioner er den hovedsakelig en familiehund, tidvis også aktiv i sportsgrener som lure coursing eller langdistanseløp sammen med eier. I riktig miljø kan Azawakh også være en praktfull utstillingshund, der den viser frem sin stolte, selvsikre bevegelse og statuette-lignende figur i ringen.

Dagens Azawakh står i et interessant spenn mellom urgammel tradisjon og moderne liv. Mange dedikerte oppdrettere arbeider for å bevare mest mulig av den opprinnelige ørkenhunden – inkludert dens naturlige skepsis til fremmede og stramme eleganse – samtidig som de hjelper rasen å tilpasse seg familieliv i leiligheter, hus og byer. Med denne bakgrunnen er det lettere å forstå hvorfor Azawakh ofte er mer reservert, mer følsom og mer selvstendig enn mange populære moderne raser. De bærer Sahelens historie med seg og fortjener å bli sett i det lyset.

Å leve med rasen

Å dele livet med en Azawakh er givende, men det er ingen lettvint avgjørelse. Rasen kombinerer høye fysiske behov med emosjonell følsomhet og en markert selvstendighet. Før du bestemmer deg, er det lurt å se for seg egen hverdag og spørre om en Azawakh virkelig passer inn.

Hjemme er de som regel rolige og renslige. De liker komfort og vil raskt velge det mykeste stedet i huset. Minst én tykk, polstret hundeseng på et varmt, trekkfritt sted er nødvendig. Mange eiere har flere liggeplasser i ulike rom slik at hunden kan være nær familien samtidig som den hviler. På grunn av den fine pelsen fryser Azawakh lettere enn mange andre raser. I kjøligere strøk må du regne med å stille med:

• Et godt tilpasset dekken eller genser til vinterbruk
• Varme liggeplasser, gjerne med teppe
• Begrenset tid ute i kaldt eller vått vær

De egner seg dårlig til lange perioder i kennel eller uoppvarmede rom. Dette er en rase som trives best innendørs, tett på sine mennesker.

En godt inngjerdet hage eller luftegård anbefales sterkt. Gjerdet må være både høyt nok og solid nok til å holde en smidig og motivert hund inne. Mange Azawakh klarer lett lave gjerder. De bør aldri være alene i et uinngjerdet område, og selv i innhegning er det klokt å følge med, særlig i starten, for å bli kjent med hundens atferd. Porter må holdes lukket og sikre, for en Azawakh som slipper ut for å jage noe kan løpe svært langt før den stopper.

Økonomisk følger Azawakh de vanlige kostnadene for en middels til stor hund. Det innebærer:

• Kvalitetsfôr tilpasset en aktiv, slank hund
• Rutinemessig veterinærstell, vaksiner og parasittkontroll
• Forsikring eller økonomisk buffer for uforutsette helseutgifter
• Utstyr som halsbånd, sele, bånd, dekken, komfortable senger og aktiviseringsleker

Årlige kostnader varierer mellom land, men mange eiere opplever at jevnlige utgifter til fôr, helsesjekker og forsikring fort blir betydelige. Det lønner seg å lage et realistisk budsjett i forkant. Som aktiv rase trenger Azawakh av og til ekstra stell for mindre skader, muskelstrekk eller såre tredeputer, som også kan medføre veterinærbesøk.

Tidsbruk er kanskje den viktigste faktoren. En Azawakh trenger:

• Daglig mosjon, ofte flere turer
• Trening og sosialisering, særlig de første to årene
• Selskap og mental stimulering

De trives dårlig med å være alene lange arbeidsdager jevnlig. Selv om de ikke alltid er like destruktive som enkelte brukshunder når de kjeder seg, vil deres sterke tilknytning til familien gjøre isolasjon belastende. Hvis du arbeider fulltids borte fra hjemmet, bør du vurdere hundelufter, hundebarnehage eller fleksible arbeidsordninger. Tren gradvis på å være alene i korte perioder fra hunden er ung.

Nyttig utstyr i et Azawakh‑hjem er blant annet et sikkert, godt tilpasset «mynde‑halsbånd» eller en komfortabel sele, et sterkt bånd og gjerne en langline for kontrollert frihet. På grunn av den smale halsen og dype brystkassen kan vanlige halsbånd lett gli over hodet, så mange foretrekker martingale‑type halsbånd som strammes lett hvis hunden bakker, uten å kvele. En god sele uten bevegelsesbegrensning er nyttig til aktiviteter som canicross eller fjellturer.

Innendørs har Azawakh ofte gode manerer hvis de får tydelig veiledning fra start. Det er lurt å bestemme husregler tidlig – for eksempel om de får være i sofaen og hvor de skal sove – for å unngå forvirring senere. De trives med rutiner og klare forventninger. Rolige, konsekvente grenser gir trygghet og gjør det lettere for dem å slappe av.

Reising og sosiale utflukter krever litt planlegging. Azawakh foretrekker som regel steder der den har god plass rundt seg og ikke stadig blir oppsøkt av fremmede. Travle markeder, folketette arrangementer eller støyende festivaler kan være krevende, særlig for hunder som allerede er naturlig reserverte. Mange eiere opplever at hundene koser seg på rolige kaféer med uteservering, turer i naturen eller besøk hos venner når de introduseres gradvis. Et bur eller en trygg boks i bilen gir en kjent, trygg plass under transport.

For den rette personen er livet med Azawakh mer et partnerskap enn et tradisjonelt «hundeeierskap». Rasen krever respekt, tålmodighet og forståelse. Til gjengjeld får du en grasiøs, lojal og følsom følgesvenn som deler hverdagen med stille nærvær, korte øyeblikk av eksplosiv glede i full fart, og et blikk som kan virke som om det bærer minner fra ørkenen. Hvis kombinasjonen av atletisk kapasitet, verdighet og emosjonell dybde tiltaler deg – og du er klar for forpliktelsen – kan Azawakh bli en helt uforglemmelig partner.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er Azawakhens temperament overfor familien og fremmede?

Denne rasen er vanligvis dypt hengiven og kjærlig overfor sin egen familie, men reservert, avmålt eller skeptisk til fremmede. Den er svært sensitiv og knytter seg sterkt til en liten krets av mennesker. Tidlig og kontinuerlig sosialisering er viktig for å unngå overdreven skyhet eller mistro. Mange er rolige og verdige innendørs, men kan bli svært intense når de er oppmerksomme eller i aktivitet.

Hvor mye mosjon trenger en Azawakh egentlig hver dag?

Dette er en svært utholdende mynde som trenger daglige muligheter til å løpe for fullt og strekke skikkelig ut, på en trygg måte, i tillegg til jevnlige, lange turer. De fleste voksne fungerer best med minst 60 til 90 minutter samlet fysisk og mental aktivitet per dag. Tilgang til et stort, godt inngjerdet område er ideelt. Uten tilstrekkelig aktivitet kan de bli urolige, engstelige eller destruktive.

Er azawakh en god hund for førstegangs hundeeiere?

De anbefales som regel ikke for førstegangs hundeeiere på grunn av deres følsomhet, selvstendighet og sterke jaktinstinkt. Det kan være krevende for nybegynnere å håndtere deres reserverte væremåte overfor fremmede og behovet for nøye sosialisering. Eiere bør være trygge, tålmodige og komfortable med en hund som ikke alltid søker jevnlig kontakt. Erfaring med mynder eller andre urhunder/primitivraser er spesielt nyttig.

Kan en Azawakh trives i leilighet eller bymiljø?

Leilighets- eller byliv kan fungere dersom hunden får rikelig daglig mosjon og mental stimulering, men det passer dårlig til en stillesittende livsstil. De er vanligvis rolige innendørs, men trenger trygge områder hvor de kan løpe jevnlig. Støyfølsomhet eller reaksjoner på typiske by-inntrykk kan bli et problem uten nøye sosialisering. God isolasjon mot kalde underlag og trekk er også viktig på grunn av den svært slanke kroppsbygningen.

Hvilke helseproblemer er azawakh utsatt for, og hvor gammel blir de vanligvis?

De er generelt en robust og atletisk rase, men kan være utsatt for autoimmune problemer, enkelte hjertesykdommer og følsomhet for anestesi. Den lave kroppsfettprosenten og den fine pelsen gjør dem også mer sårbare for kulde og liggesår. Med god stell blir mange rundt 12 til 15 år. Seriøse oppdrettere tester for hjerte- og autoimmune sykdommer og følger med på linjene for nye helseutfordringer som kan dukke opp.

Hvorfor ser azawakh så tynne ut, og er det egentlig sunt for dem?

Denne rasen har en naturlig slank, nesten kantet kroppsbygning med tydelig markerte muskler og, hos mange individer, godt synlig brystkasse. En frisk, voksen hund skal se slank ut sammenlignet med vanlige familiehunder, men ikke svak eller slapp. Vekten bør vurderes ut fra muskeltonus, energinivå og veterinærens vurdering, ikke ved å prøve å skjule ribbeina. Overfôring for å få dem til å se rundere ut kan skade leddene og helsen generelt.

Hvor sterk er jaktlysten hos en Azawakh, og kan den leve trygt sammen med katter eller små hunder?

Jaktinstinktet er som regel veldig sterkt, siden rasen ble utviklet for å jage og forfølge vilt i Sahel-regionen. Noen individer kan leve fredelig sammen med innekatter eller små hunder dersom de vokser opp sammen og håndteres nøye. Likevel kan små, hurtigbevegelige dyr utendørs alltid utløse jaktatferd, selv hos godt trente hunder. Sikker inngjerding og nøye tilsyn rundt små kjæledyr er helt avgjørende.

Hvor lett er det å trene en Azawakh, og hvilke metoder fungerer best?

De er intelligente, men selvstendige, og kan være lite villige til å gjenta øvelser de opplever som meningsløse. Treningen bør baseres på milde, konsekvente, belønningsbaserte metoder uten harde korrigeringer, da dette kan skade tilliten. Korte, varierte økter fungerer bedre enn lange, ensformige treningsøkter. Å bygge et sterkt bånd og ta hensyn til deres følsomhet gir som regel bedre resultater enn å forsøke å dominere dem.

Hvilken pelsstell og pleie trenger en Azawakh?

Pelsstellet er enkelt på grunn av den korte, fine pelsen som røyter lett gjennom hele året. Jevnlig børsting med en myk hanske eller børstefille og av og til et bad er som regel nok. Det er fortsatt viktig å passe på kloklipp, ørekontroll og tannpleie. På grunn av den tynne huden og mangelen på underull kan de trenge dekken i kaldt eller vått vær, samt mykt underlag for å beskytte trykkpunkter.

Er en Azawakh trygg og egnet sammen med barn?

De kan leve sammen med rolige, respektfulle barn, spesielt hvis de vokser opp sammen, men de er vanligvis ikke en tolerant “tøff og lekete” familiehund. Fordi de er sensitive og litt reserverte, kan de trekke seg unna eller bli stresset av høylytt, uforutsigbar atferd. Tilsyn og tydelige regler for både hund og barn er helt nødvendig. Familier med svært små eller veldig bråkete barn vil ofte oppleve at en annen rase passer bedre.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Société Centrale Canine (France)
• VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (Germany)