Pointer

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Klassisk fuglehund, kjent for sin elegante silhuett og den karakteristiske «stand»-stillingen når den finner vilt.
• Atletisk og kraftig, men samtidig overraskende mild, kjærlig og svært menneskeorientert i hjemmet.
• Energisk arbeidende rase som trenger rikelig med daglig mosjon, mental stimulering og tid utendørs.
• Kort, glatt pels som er lettstelt, med farger fra sitrongul og hvit til ensfarget brun (leverfarget) eller svart.
• Passer best for aktive personer og familier som liker turer i skog og mark, løping, jakt og feltsport eller andre uteaktiviteter.

Utseende og pels

Pointer er en av de rasene som får folk til å snu seg etter den. Ved første øyekast legger du merke til de rene, flytende linjene og den naturlige balansen i hunden. Kroppen er atletisk heller enn kraftig, bygget for lange dager på jakt. En godt avlet Pointer skal se ut som den kan dekke mye terreng uten anstrengelse, med et langt, fritt steg og nok styrke til å jobbe i ujevnt terreng.

Hanner er som regel litt større og kraftigere enn tisper, men begge kjønn har samme helhetslinjer. Høyden ved manken ligger ofte rundt 61–69 cm for hanner og 57–66 cm for tisper, med en vekt som passer til kroppsrammen uten å gjøre hunden tung. Brystet er dypt, men ikke overdrevent bredt, slik at det er god plass til sterke lunger og hjerte, mens ribbene er godt buet uten å være tønneformede. Lendene er svakt buet, og bakparten er godt muskelsatt, noe som bidrar til rasens karakteristiske driv og fraspark i bevegelse.

Hodet til Pointeren er både edelt og funksjonelt. Skallen er forholdsvis bred med tydelig stopp, og snuten er lang nok til å bære vilt og puste godt under arbeid. Neseborene er store og åpne, noe som gjenspeiler rasens fremragende luktesans. Øynene er uttrykksfulle og som oftest mørke, med et våkent og intelligent uttrykk. Ørene er relativt høyt ansatte, middels lange og ligger tett inntil hodet med en myk, tynn ørebrusk.

Halen er et markant trekk hos rasen. Den er tykk ved roten og avsmalnende ut mot spissen, og bæres på høyde med ryggen når hunden er i bevegelse. Når en Pointer «tar stand» på fersk lukt, stivner halen og peker rett ut i linje med ryggen, noe som gir den klassiske silhuetten som mange fuglehundentusiaster beundrer.

Pelsen er kort, tett og glatt å ta på. Den ligger tett inntil kroppen og får en blank glans når hunden er i god kondisjon. Siden pelsen er relativt tynn sammenlignet med enkelte andre fuglehunder, har Pointeren ikke så mye beskyttelse mot kulde og vått vær. Fargene er varierte og tiltalende. Vanlige kombinasjoner er:

• Sitrongul og hvit
• Oransje og hvit
• Leverfarget (brun) og hvit
• Svart og hvit
• Tricolour (tre-farget)
• Ensfargede varianter som leverfarget eller svart

De fargede partiene kan komme som større felt eller som prikker (ticking) på hvit bunn, og tegninger på hode og ører gir ofte hver enkelt hund særpreg.

Pelsstellet er enkelt, noe mange eiere setter pris på. En ukentlig runde med en gummihanske eller en myk børste holder som regel røytingen i sjakk og hjelper til å fordele hudens naturlige oljer. I perioder med kraftigere røyting, ofte vår og høst, kan det være lurt å børste oftere og tørke over pelsen med en fuktig klut for å fjerne løse hår før de havner på møbler og klær.

Regelmessig sjekk av huden er viktig, siden den tynne pelsen gir lite beskyttelse mot riper og småskader hunden kan få i terrenget. Etter tur i høyt gress eller kratt bør du gå over Pointeren med hendene for å kjenne etter frø, kvister, små sår eller flått. Ørene bør undersøkes og renses forsiktig ved behov, særlig etter bading eller jakt i fuktige omgivelser. Selv om pelsen avviser en del skitt, vil et bad hver andre–tredje måned, eller når hunden blir ekstra møkkete, holde den komfortabel og velduftende. Bruk en mild hundesjampo for å unngå å tørke ut huden.

Alt i alt gjenspeiler Pointerens utseende og pels dens funksjon. Hele bygningen er tilpasset effektiv bevegelse, utholdenhet og god luktesans, mens det enkle pelsstellet er en hyggelig bonus for mange travle eiere.

Temperament og personlighet

Å leve med en Pointer er som å bo sammen med en entusiastisk, snill idrettsutøver. Disse hundene er avlet for å jobbe tett på mennesker, og de knytter derfor ofte sterke bånd til familien og trives med mye kontakt. De fleste Pointere er kjærlige, leken og ivrige etter å være med på det familien holder på med – enten det er å slappe av i sofaen om kvelden eller utforske nye turstier i helgen.

I hverdagen er en godt sosialisert Pointer som regel vennlig og åpen mot fremmede, selv om noen kan være litt reserverte i starten. De brukes sjelden som vakthunder, da de oftere møter nye mennesker med nysgjerrighet og logrende hale enn med mistro. Den naturlige årvåkenheten gjør likevel at de som regel varsler hvis noen nærmer seg huset, så de kan fungere som et tidlig varslingssystem.

I familier kommer Pointeren ofte virkelig til sin rett. Den har som regel et mildt og tålmodig vesen overfor barn, spesielt hvis den er oppvokst sammen med dem. Den lekne siden gjør den til en flott følgesvenn for aktive barn som liker å leke ute. Samtidig gjør størrelse og energinivå at tilsyn er viktig, særlig rundt små barn. En glad Pointer som suser rundt i hagen kan lett velte en smårolling ved et uhell, så både barn og hund må lære hvordan de skal omgås hverandre.

Pointere er vanligvis sosiale med andre hunder. Mange trives med hundevenner, både hjemme og på tur. Tidlig introduksjon og positive erfaringer hjelper dem å utvikle gode hundevaner. Når det gjelder mindre dyr som katt eller kanin, spiller både individets temperament og oppvekst inn. Pointer er en jakthund med sterk instinkt til å finne og «markere» vilt, så noen individer kan vise stor interesse for små, hurtig bevegelige dyr. Andre lærer å leve fredelig med husets katt, spesielt hvis de vokser opp sammen. Det er lurt å overvåke samværet og ikke la hunden være alene med smådyr før du er helt trygg på hvordan den oppfører seg.

Mental stimulering er like viktig som kos for denne rasen. En understimulert Pointer kan være svært oppfinnsom når det gjelder å finne egne aktiviteter – ofte på måter eier ikke setter pris på. Typiske utfordringer kan være:

• Tygging på inventar når hunden er alene for lenge
• Graving i hage eller blomsterbed
• Uro og vandring rundt inne
• Overdrevet opphisselse når det kommer besøk

Slike atferder er oftest tegn på for lite mosjon eller mental aktivitet, ikke på «dårlig» gemytt. Når behovene deres dekkes, er Pointere som regel rolige, avslappede og harmoniske inne. Mange eiere beskriver dem som sofakosere som forvandles til konsentrerte atleter idet de kommer ut.

Følelsesmessig er Pointeren ganske sensitiv. Den reagerer sterkt på stemmebruk og kroppsspråk, og mange takler dårlig hardhendt behandling eller bråkete, kaotiske miljøer. Denne sensitiviteten er samtidig en av årsakene til at rasen er så lærevillig med vennlige metoder. De vil gjerne gjøre eieren til lags og plukker raskt opp rutiner og forventninger.

Alt i alt passer Pointerens personlighet for en eier som ønsker et nært samarbeid med hunden. Hvis du vil ha en følgesvenn som deler den aktive livsstilen din, blir med på tur og eventyr og deretter legger seg ved føttene dine om kvelden, kan Pointer være et utmerket valg. Ønsker du derimot en lavenergihund som klarer seg med korte lufteturer og lange dager alene, er dette trolig ikke rasen for deg.

Trening og mosjon

Trening og mosjon er helt avgjørende for et godt liv med en Pointer. Dette er en arbeidende fuglehund avlet for utholdenhet og driv, og noen korte lufteturer rundt kvartalet vil ikke være tilstrekkelig. Når de fysiske og mentale behovene tilfredsstilles, er Pointeren en herlig familiehund. Når de neglisjeres, bygger problemene seg raskt opp.

De fleste voksne Pointere trenger minst én til to timer aktiv mosjon hver dag. Det kan være rask gange, løping ved siden av sykkel, friløping i sikre områder eller mer strukturerte aktiviteter som feltsøk eller spor. Unge hunder skal ikke overbelastes mens de vokser, men trenger likevel flere kortere økter for å få ut energi og utforske omgivelsene.

Mye av det Pointere gjerne liker, er:

• Lange turer i skog og mark der de får bruke nesen
• Joggeturer eller canicross sammen med eier
• Apportlek eller søk etter gjemte leker
• Svømming, når de introduseres rolig og trygt

Aktiviteter som involverer bruk av luktesansen er ofte særlig tilfredsstillende. Rasen ble utviklet for å finne fuglevilt på vind, for så å fryse i en stiv «stand» og markere hvor fuglene sitter. Selv om Pointeren din aldri skal på jakt, vil instinktet være der. Mange eiere gjemmer godbiter eller leker i høyt gress eller skogsterreng og lar hunden søke systematisk og bruke nesen for å finne «byttet». Slike leker treffer naturlige drifter og gjør hunden behagelig sliten både mentalt og fysisk.

Treningsmetoder bør bygge på positiv forsterkning og tydelig kommunikasjon. Pointere er intelligente og lærer raskt, men de mister lett motet av harde korreksjoner. De responderer best når trening oppleves som et samarbeid og en lek, ikke som en viljekamp. Bruk godbiter, leker eller ros for å belønne ønsket atferd, del øvelser opp i håndterbare trinn, og hold øktene relativt korte og morsomme. Variasjon er en stor fordel – ensformige repetisjoner kan fort kjede en Pointer og gi vandrende fokus.

Grunnleggende lydighet er viktig for sikkerheten, spesielt en pålitelig innkalling. Mange Pointere har sterk jakt- og forfølgelseslyst og stor interesse for spennende lukter. Å trene innkalling tidlig, gjerne med langline i starten, hjelper hunden å få vane for å sjekke inn og komme når den blir ropt på. En god «vent»/«bli» og pent gåing i bånd gjør også hverdagen mye enklere.

Som aktiv og allsidig rase vil Pointer ofte trives godt i ulike hundesporter, som kan gi fine utløp for energi og arbeidslyst. De kan for eksempel ha glede av:

• Feltarbeid eller praktisk fuglehundtrening
• Agility, der fart og smidighet kommer til sin rett
• Lydighet eller rallylydighet
• Spor, søksleker eller nosework-lignende aktiviteter

Du trenger ikke å konkurrere formelt for at dette skal være nyttig. Lokale hundeklubber eller uformelle treningsgrupper gir både mental stimulering og sosialisering.

En vanlig utfordring i treningen av Pointere er distraksjoner ute. Den sterke nesen plukker opp lukter fra fugl, hare og annet vilt som lett blir mer interessant enn det føreren ber om akkurat da. For å håndtere dette bør du bygge opp treningen gradvis, starte i rolige miljøer og sakte øke vanskelighetsgraden. Belønn godt når hunden velger å fokusere på deg fremfor omgivelsene. Ekstra verdifulle godbiter ute kan også gjøre stor forskjell.

Til tross for bakgrunnen som arbeidshund er Pointeren ikke en «hard» og ufølsom rase. Den trenger konsekvent oppdragelse og tydelige rammer, men responderer dårlig på skremsel og fysisk avstraffelse. Eiere som investerer tid i tidlig trening, god sosialisering og fornuftige måter å bruke energien på, opplever som regel at Pointeren utvikler seg til en høflig, samarbeidsvillig partner både hjemme og ute i verden.

Helse

Pointer regnes generelt som en robust og sunn rase, særlig sammenlignet med enkelte andre større raser. Som alle rasehunder har den likevel noen helseutfordringer det er lurt at både oppdrettere og potensielle eiere kjenner til. Kunnskap og ansvarlig stell kan bidra mye til et langt og aktivt liv.

Normal levealder for en Pointer ligger ofte rundt 12–14 år, og noen blir eldre med riktig fôr, mosjon og veterinæroppfølging. For å øke sjansen for en frisk hund deltar mange oppdrettere i helsekontrollprogrammer. Vanlig anbefalt testing for rasen omfatter blant annet:

• Hofteundersøkelse for å avdekke hofteleddsdysplasi
• Albueundersøkelse i enkelte populasjoner
• Øyelysning for arvelige øyelidelser

Hofteleddsdysplasi innebærer unormal utvikling av hofteleddet, noe som kan gi slitasje og smerter senere i livet. Ansvarlige oppdrettere velger avlsdyr med gode hofteresultater, vurdert gjennom offisielle ordninger i sitt land. Som eier kan du bidra ved å holde hunden slank, unngå overdreven mosjon av valper og unghunder og sørge for gode underlag å bevege seg på.

Arvelige øyesykdommer er mindre utbredt hos Pointer enn hos enkelte andre raser, men jevnlig screening av avlsdyr bidrar til å holde risikoen lav. Øyekontroller kan også fange opp ervervede problemer som grå stær eller netthinnesykdommer hos eldre hunder. Eiere bør kontakte veterinær hvis hunden viser tegn som rødhet, uklarhet, kniping med øynene eller motvilje mot sterkt lys.

En annen bekymring hos mange dypbrystede raser er magedreining (gastric dilatation volvulus), ofte kalt «bloat». Dette er en alvorlig, livstruende tilstand der magen fylles med gass og kan rotere. Ikke alle Pointere har høy risiko, men det er fornuftig at eiere kjenner faresignalene: plutselig oppblåst buk, forgjeves brekninger, rastløshet og tydelige smerter. Forebyggende tiltak kan være å gi to–tre mindre måltider daglig i stedet for ett stort, unngå hard trening rett før og rett etter fôring, og diskutere risikofaktorer med veterinær.

Som andre aktive hunder er Pointere utsatt for skader, særlig strekk, forstuing og mindre kutt som oppstår under energisk lek eller jakt. Regelmessige sjekker etter tur og trening gjør at du kan oppdage små problemer før de blir store. Følg med på vedvarende halthet, uvillighet til å hoppe eller endret bevegelsesmønster, og søk veterinærhjelp hvis det ikke bedrer seg raskt.

Hud og ører fortjener også litt ekstra oppmerksomhet. Den korte pelsen gjør det enkelt å oppdage problemer, men gir lite beskyttelse mot sol, kulde og irritanter i miljøet. Pointere som tilbringer mye tid i sterk sol, særlig lyse individer, kan ha økt risiko for solforbrenning på eksponerte områder som snute og ørekant. I varmt klima er hundesikker solkrem og skygge viktig. Ørebetennelser kan oppstå hos alle raser med hengende ører, spesielt hvis de svømmer ofte. Rutinemessig øresjekk og forsiktig rens, samt grundig tørking etter bading, reduserer risikoen.

Godt generelt stell betyr mye for helsen. Det innebærer blant annet:

• Et balansert, kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Regelmessig orme- og parasittbehandling
• Årlige helsesjekker og vaksiner etter veterinærens anbefaling
• Tannstell, enten gjennom tannpuss eller egnede tyggeprodukter

Overvekt er en risiko man ikke bør undervurdere. Pointere er ofte glade i mat og kan lett legge på seg hvis fôrmengden ikke står i forhold til aktivitetsnivået. Ekstra kilo belaster ledd, øker risikoen for stoffskiftesykdommer og kan forkorte livet. Å kunne kjenne ribbeina uten å trykke hardt og se en tydelig midje ovenfra er en enkel måte å følge med på kroppsformen hjemme.

Ved å velge en ansvarlig oppdretter, gjennomføre anbefalte helsetester og gi hunden et aktivt, sunt liv, kan de fleste Pointer-eiere glede seg over mange år med selskap uten alvorlige helseproblemer.

Historie og opprinnelse

Pointer er en av de klassiske fuglehundrasene, og historien er tett knyttet til utviklingen av fuglejakt i Europa. Selv om den nøyaktige opprinnelsen ikke er detaljert dokumentert, er de fleste eksperter enige om at rasen tok form i Storbritannia for flere hundre år siden. Tidlige omtaler av stående fuglehunder dukker opp på 1600-tallet, da jegere gikk fra å fange fugl i nett til å skyte dem på vingene. Til denne nye jaktformen trengte man en hund som kunne gå foran, finne viltet ved hjelp av luktesans, og så fryse og markere nøyaktig hvor fuglene holdt til.

Det antas at den britiske Pointeren ble påvirket av ulike europeiske stående fuglehunder, blant annet spanske og portugisiske hunder som ble brakt til Storbritannia av reisende og hjemvendte soldater. Disse hundene ble sannsynligvis krysset med raske britiske støvere og kanskje med foxhound for å skape en lettere og raskere type som kunne dekke store vidder på heier og jorder. Over tid valgte dedikerte oppdrettere ut de egenskapene som fortsatt verdsettes i dag: fremragende luktesans, tydelig og stilfull stand, fart, utholdenhet og et samarbeidsvillig gemytt.

På 1700- og 1800-tallet hadde Pointer fått en solid posisjon i britisk jaktkultur. Tidsriktige malerier viser ofte elegante Pointere på myr og hei, frosset i dramatiske stillinger mens de markerer skjult fuglevilt. Rasens rykte spredte seg videre i Europa og til andre deler av verden, og Pointer-blod har bidratt i utviklingen av flere andre fuglehundraser i ulike land.

Etter hvert som jakttradisjonene utviklet seg, endret også forventningene til Pointeren seg. Den ble ansett som spesialist på å finne og markere fugl, ofte arbeidende et stykke foran jegeren og noen ganger i samarbeid med en apporterende hund. Jobben var å finne, men ikke støkkefuglene, slik at skytteren kunne komme i posisjon. Dette krevde ikke bare naturlig luktesans, men også høy grad av trenbarhet og ro i svært opphissende situasjoner.

Med fremveksten av organiserte hundeutstillinger på 1800-tallet ble Pointer også en populær utstillingshund. Kennelklubber formulerte offisielle rasestandarder som beskrev idealet for bygning og utseende, mens jaktmiljøene fortsatte å teste og videreutvikle arbeidskapasiteten gjennom prøver. Nøye førte stambøker og målrettede avlsprogrammer festet etter hvert både utseende og særpreg slik vi kjenner Pointer i dag.

I vår tid er det færre som er avhengige av jakthunder i arbeid, men Pointeren har tilpasset seg godt. I mange land er den fortsatt en høyt verdsatt jakthund for fuglejakt. I andre land har den funnet en rolle som allsidig brukshund og familiehund. Pointere sees fremdeles på jaktprøver, der de demonstrerer evnen til å dekke terreng, ta stand og samarbeide med fører. Samtidig deltar de på utstillinger, lydighetsstevner og til og med agility, der fart og iver kommer tydelig frem.

På tvers av disse bruksområdene er essensen den samme: Pointer er i bunn og grunn en utrettelig, målbevisst fuglehund med sterkt ønske om å jobbe sammen med mennesker. Kjenner man denne bakgrunnen, forstår man bedre hvorfor Pointeren er så opptatt av å bruke nesen, hvorfor den naturlig går i et visst søksmønster, og hvorfor den nærmest «våkner til liv» i åpent terreng. Den lange historien som jaktkamerat har formet både det fysiske utseendet og det samarbeidsvillige, ivrige lynnet som fortsatt vinner tilhengere over hele verden.

Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Pointer er svært givende, men det innebærer også spesielle forpliktelser og livsstilskrav. Dette er ikke en rase som uten videre passer inn i enhver hverdag eller bolig. Fremtidige eiere bør tenke grundig gjennom om de faktisk kan tilby det en Pointer trenger.

Plass er én faktor, men overraskende nok kan Pointer trives i mindre boliger eller til og med leilighet hvis mosjonsbehovet dekkes. Viktigere enn boligstørrelsen er hvor mye tid hunden får være i aktivitet ute hver dag. En eier som er borte store deler av dagen og ikke har mulighet for lange turer, vil fort få problemer. Ideelt sett bør du kunne forplikte deg til minst én skikkelig tur daglig, i tillegg til kortere lufteturer eller lekeøkter.

En godt inngjerdet hage eller luftegård er svært nyttig. Pointere er ofte interessert i alt som beveger seg – fugler, ekorn, joggere og mye annet. Gode, sikre gjerder er viktig for å hindre at hunden stikker av. Innenfor dette området kan du lage ulike berikelser, for eksempel:

• Spor med godbiter eller fôr
• Leker gjemt i trygge hjørner av hagen
• Varierte tyggeleker og aktivitetsleker

Slike enkle tiltak bidrar til mental stimulering, særlig når du selv er opptatt inne. Hagelek er likevel et supplement og ikke en erstatning for skikkelige turer og aktiviteter.

Økonomisk ligger det å ha Pointer omtrent på linje med andre middels store til store raser. Årlige kostnader vil typisk omfatte:

• Kvalitetsfôr tilpasset en aktiv hund
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittkontroll
• Forsikring, hvis man velger det, noe som kan være svært nyttig ved sykdom eller skade
• Kurs og trening, særlig de første årene
• Utstyr som må skiftes ut, som halsbånd, seler, senger og leker

Beløpene varierer med bosted og livsstil, men det er klokt å regne fôr og forsikring som betydelige løpende utgifter. Pointere spiser mer enn små raser, spesielt hvis de jobber mye eller er svært aktive, så både fôrkvalitet og porsjonsstørrelse må vurderes.

Nyttig utstyr til en Pointer inkluderer en komfortabel, godt tilpasset sele til tur, spesielt mens man trener på å gå pent, og et solid, sikkert bånd. Mange eiere har god nytte av langline i åpne områder når de trener innkalling. En støttende seng eller madrass er viktig for denne atletiske rasen, som ofte liker å ligge helt utstrakt. Siden pelsen er tynn, kan de være følsomme for kulde, spesielt når de er våte og slitne, så et dekken eller tørkerobe kan gjøre vinter- og ruskevær mer behagelig.

Burtrening, introdusert på en positiv måte, kan være svært nyttig. Et bur gir hunden et trygt, rolig sted å trekke seg tilbake til og kan forebygge ødeleggelser når den er alene korte perioder. Buret skal aldri brukes som straff, men som en koselig hule med mykt underlag og kanskje en tyggeleke.

Tid og tilstedeværelse er kanskje de viktigste ressursene du gir. Pointere trives dårlig med å være alene mange timer daglig over tid. Mange tåler å være alene en fornuftig periode hvis de er godt mosjonert og mentalt tilfredsstilt på forhånd, men gjentatt langvarig fravær kan føre til uro, stress eller destruktiv atferd. Eiere som jobber fulltids ordner ofte med hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra venner og familie i løpet av dagen.

Det sosiale livet med en Pointer kan være svært hyggelig. De blir ofte med på familiesamlinger, bilturer og turer til nye steder. Den vennlige naturen gjør dem ofte velkomne på hundevennlige kafeer og offentlige steder. Gode manerer er imidlertid viktige for at alle skal trives. Å lære hunden å ikke hoppe på folk, ikke stjele mat og å legge seg rolig under bordet er praktiske ferdigheter som gjør slike utflukter enklere.

Hjemme kan du regne med at Pointeren gjerne vil være der du er. Mange følger eieren fra rom til rom, og en god del er overbevist om at sofa og seng egentlig er laget for dem. Hvis du vil ha møbel-frie hunder, bør du etablere denne regelen tidlig og tilby gode alternative liggeplasser. Hvis du liker å ha en hund ved føttene eller tett inntil deg på kvelden, vil Pointerens kjærlige vesen føles som en perfekt match.

Å leve med en Pointer innebærer i bunn og grunn å omfavne en aktiv, utendørsorientert livsstil og et nært partnerskap med en intelligent, sensitiv hund. For mennesker og familier som er forberedt på dette engasjementet, gir rasen en lojal følgesvenn som deler opplevelsene deres, holder dem i aktivitet og møter hver dag med entusiasme og stort hjerte.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har en Pointer i en familie?

Denne rasen er vanligvis kjærlig, mild og svært menneskeorientert. De er energiske utendørs, men som regel rolige inne når de har fått nok mosjon. De fleste fungerer godt sammen med hensynsfulle barn og liker å være med på alle familiens aktiviteter. Fordi de er følsomme, responderer de best på vennlig og konsekvent oppdragelse fremfor harde korreksjoner.

Hvor mye mosjon trenger en Pointer egentlig hver dag?

Dette er en aktiv brukshund som som regel trenger minst 1,5 til 2 timer med målrettet aktivitet hver dag. Lange turer, løping løs i trygge områder og mentalt stimulerende oppgaver som nesearbeid eller jakttrening er ideelt. Uten nok mosjon kan den bli urolig, bjeffete eller destruktiv hjemme.

Er pointere gode leilighetshunder, eller trenger de hus med hage?

De kan bo i leilighet, men bare hvis behovene deres for mosjon og mental stimulering blir oppfylt svært pålitelig. En sikker hage gjør hverdagen mye enklere, siden de liker å løpe fra seg og utforske. I mindre boliger har de en tendens til å følge eierne sine tett, så man må være komfortabel med en veldig hengiven og aktiv hund.

Går pointers godt sammen med andre kjæledyr, spesielt mindre dyr?

De fleste går godt overens med andre hunder og kan være sosiale i hjem med flere hunder. På grunn av deres sterke jaktinstinkt kan de jage katter, kaniner og andre smådyr, spesielt utendørs. Tidlig og nøye sosialisering og trening kan bedre oppførselen, men noen individer kan likevel aldri være helt til å stole på sammen med små kjæledyr uten bånd.

Hvilke helseproblemer er Pointers utsatt for?

De er generelt robuste, men det er økt risiko for hoftedysplasi, albuedysplasi, øyelidelser som progressiv retinal atrofi, samt enkelte autoimmune sykdommer og problemer med skjoldbruskkjertelen. Magedreining (gastric dilatation‑volvulus) kan også forekomme hos dype, brede hundebryster av denne typen. Ansvarlige oppdrettere røntgenundersøker hofter og albuer, øyelyser hundene og følger slektslinjene nøye for arvelige sykdommer.

Hvor mye stell krever den korte pelsen til en Pointer?

Den korte, tette pelsen er lettstelt og trenger som regel bare en rask børsting én til to ganger i uken for å fjerne løse hår. De røyter, spesielt i sesong, så jevnlig børsting kan redusere hår i hjemmet. Rutinemessig kloklipp, sjekk av ører og tannstell er fortsatt viktig, selv om selve pelsen er enkel å stelle.

Når pleier pointere vanligvis å roe seg ned og slutte å oppføre seg som valper?

Mange holder seg svært livlige de tre første årene og modnes saktere enn enkelte andre raser. De begynner ofte å bli mentalt mer stabile rundt to–treårsalderen, forutsatt at de får riktig trening og daglig mosjon. Selv som voksne beholder de en leken og aktiv personlighet, i stedet for å bli stillesittende.

Er Pointere enkle å trene for førstegangs hundeeiere?

De er intelligente, lærevillige og som regel ivrige etter å gjøre deg til lags, men energien og følsomheten deres kan være krevende for nybegynnere. Jevne rutiner, belønningsbaserte metoder og korte, varierte økter fungerer best. Sikker lydighet uten bånd kan ta tid, fordi mange lett blir distrahert av lukter og fugler, så innkalling må trenes tidlig og følges opp over tid.

Hva er forskjellen mellom en pointer og andre stående fuglehunder, som for eksempel korthåret vorstehhund?

Denne rasen er vanligvis mer elegant og lettbygd, med en glattere pels og en svært karakteristisk, stilisert stand. Den ble utviklet først og fremst som en spesialisert fuglehund med hovedoppgave å finne og markere vilt, mens noen kontinentale stående fuglehunder ble avlet som allsidige jakthunder til flere typer bruk. Temperamentet kan også skille seg, og denne rasen beskrives ofte som særlig sensitiv og svært menneskeorientert.

Er en pointer egnet for en stillesittende eller veldig travel livsstil?

Dette er ikke et godt valg for folk som ikke kan sette av betydelig tid hver dag til mosjon og samspill. De trenger både fysiske aktiviteter og mental stimulering for å holde seg balanserte og fornøyde. Når behovene deres ikke blir dekket, er det større risiko for at atferdsproblemer som hyperaktivitet, tygging eller overdreven lydgiving utvikler seg.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Société Centrale Canine (French Kennel Club)