Barbet

Innholdsfortegnelse

Rask oversikt

• Eldgammel fransk vannhund, tidligere høyt verdsatt av adel og jegere for apportering av vannfugl i myrer og innsjøer
• Særpreget ullen, krøllete pels som røyter lite og ofte passer for folk som ønsker en mer allergivennlig hund
• Glad, menneskeorientert familiehund som knytter seg sterkt til flokken og som som regel går godt sammen med barn og andre dyr
• Allsidig bruks- og sportshund som kan gjøre det svært godt i vannarbeid, lydighet, agility, spor og som aktiv familiehund
• Fortsatt en forholdsvis sjelden rase på verdensbasis, så seriøse oppdrettere og tidlig reservasjon er spesielt viktig

Utseende og pels

Barbet er en middels stor, robust og lett rektangulær hund med et svært karakteristisk utseende. Ved første øyekast sammenligner mange den med en liten sauehund eller en rustikk puddeltype, men når man blir kjent med rasen, ser man at den har sitt helt eget særpreg og sin egen bygning.

Hanner er vanligvis rundt 58–65 cm høye ved manken, tisper noe mindre på ca. 53–61 cm. Vekten ligger typisk mellom 17 og 28 kg, avhengig av kjønn og individets bygning. En godt oppdrettet Barbet skal kjennes fast og atletisk, ikke tung, med nok benstamme og muskulatur til å bevege seg sikkert i røft, vått terreng. Kroppen er litt lengre enn høy, med sterk rygg, godt hvelvede ribber og dyp brystkasse som gir god lungekapasitet. Denne konstruksjonen hjelper hunden til å svømme kraftfullt og arbeide lenge utendørs.

Det første man legger merke til er ofte det brede, uttrykksfulle hodet. Snuten er forholdsvis kvadratisk med tydelig stopp, og nesen er bred med åpne nesebor – nyttig i spor- og søksarbeid. Barbets øyne er som oftest brune, med et mildt, vennlig uttrykk mange eiere faller pladask for. Ørene er lange, brede og tett kledd med krøller, henger inntil hodet og går ofte i ett med den øvrige pelsen, noe som bidrar til rasens sjarmerende, rufsete utseende.

Pelsen er Barbets virkelige varemerke. Den er lang, tett og krøllete, med ullaktig tekstur som skal beskytte hunden mot kaldt vann og dårlig vær. Når den får vokse, kan pelsen danne løse korketrekkere eller tettere krøller over hele kroppen, også på ben og hale. Rundt ansiktet danner pelsen skjegg og barter, og det er nettopp herfra navnet «Barbet» kommer – fra det franske ordet for skjegg.

Godkjente pelsfarger omfatter:

• Svart
• Brun i ulike nyanser
• Fawn eller sandfarget
• Grå
• Hvit
• Skimlet eller flerfarget, der hvitt er blandet med en av de heldekkende fargene

Større hvite tegninger kan forekomme på bryst, ben eller haletipp. Noen hunder kan lysne noe med alderen, særlig brune og fawn-fargede.

Pelsstell er en av de viktigste sidene ved å leve med en Barbet. Rasen røyter lite på tradisjonelt vis, noe som er en fordel i mange hjem, men krøllene tover seg lett hvis de ikke blir fulgt opp. De fleste eiere finner en rutine som innebærer:

• Gjennomgreing eller børsting minst to–tre ganger i uken, med ekstra fokus på friksjonsområder som bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og mellom bakbena
• Jevnlig klipp eller trimming hver 6.–10. uke for å holde pelsen i en håndterbar lengde, avhengig av livsstil
• Hyppig sjekk av ørene, siden kombinasjonen av hår og fukt kan gi ørevoks og irritasjon hvis det ikke vedlikeholdes
• Forsiktig løsning av små floker før de utvikler seg til faste tover, med hjelp av metallkam eller stripebørste

Noen eiere velger en litt kortere, praktisk «bruksklipp» for svært aktive hunder, noe som gjør stellet enklere uten å ødelegge rasens naturlige uttrykk. Andre foretrekker en lengre, mer rustikk pels som kler utstillingshunder og dem som liker det tradisjonelle Barbet-preg. Begge deler er riktig, så lenge pelsen holdes ren, tovefri og behagelig for hunden. Regelmessig bading med en mild hundesjampo holder krøllene myke og sunne, spesielt hos hunder som bader mye.

Temperament og personlighet

Barbet beskrives ofte som en mild, livsglad og hengiven følgesvenn. Hjemme er rasen svært menneskeorientert. De fleste Barbeter vil være nær familien – enten det er å ligge ved føttene dine mens du jobber, følge etter deg fra rom til rom eller være med på alle utendørsaktiviteter de kan. De er sjelden selvstendige hunder som trives med å være alene i mange timer. De blomstrer med selskap og samspill.

Med trygg oppvekst og god sosialisering kommer Barbet som regel svært godt overens med barn. Det gode lynnet, tålmodigheten og lekenheten gjør rasen til en flott familiehund. Unge Barbeter kan være sprettne og ivrige, så tilsyn med helt små barn er viktig – mest for å unngå at barna blir dyttet over ende ved et uhell. Å lære barna å behandle hunden rolig og respektfullt, og samtidig gi hunden tydelige grenser, legger grunnlaget for et livslangt, tillitsfullt forhold.

Overfor andre hunder er Barbeter som oftest vennlige og sosiale. Mange liker selskap av artsfrender og leker fint på hundejorder eller i kursgrupper. Tidlige erfaringer med trygge, veloppdragne hunder er viktige, siden noen Barbeter kan være litt følsomme. Rolige, positive møter hjelper dem til å utvikle seg til stabile voksne. Når det gjelder mindre dyr som katter eller kaniner, avhenger mye av introduksjon og håndtering. Barbet har jakt- og apporterende bakgrunn, så enkelte individer kan vise interesse for å jage smådyr ute. Likevel lever mange Barbeter fredelig sammen med katter og andre husdyr innendørs når de vokser opp sammen og lærer gode vaner.

Rasen er vanligvis ikke aggressiv eller skarp, men kan være litt reservert overfor fremmede i starten. En godt sosialisert Barbet vil som oftest hilse høflig etter en kort observasjonsfase. De legger ofte stor vekt på eierens reaksjoner når de skal vurdere nye situasjoner, så rolig, trygg ledelse har mye å si. Overdrevet skyhet eller fryktsomhet er uønsket, så nøye valg av oppdretter og tidlig sosialisering er viktig.

Barbet er intelligent og følsom, noe som både er en styrke og en utfordring. De lærer raskt, plukker lett opp rutiner og er flinke til å lese menneskers stemninger. Hard behandling, kjefting eller uforutsigelige regler kan forvirre dem og svekke tilliten. En Barbet som får vennlig, tydelig veiledning, vil derimot ha stor vilje til samarbeid.

Typiske atferdsutfordringer kan være:

• Lett separasjonsangst hvis hunden ofte er alene eller ikke er trent gradvis på å være alene
• Overentusiastisk hilsing som kan føre til hopping eller trekking i bånd
• Ugang som tygging eller bjeffing ved kjedsomhet, hvis mosjon og mental stimulering er utilstrekkelig

Dette lar seg håndtere med god treningsrutine, rikelig aktivitet og en stabil dagsrytme. Barbet passer best til eiere som liker å ha hunden med i hverdagen. Dette er ikke en rase som trives best i kennel eller i et veldig stille, passivt hjem. Når den får være et fullt medlem av familien, svarer Barbet med lojalitet, kjærlighet og en smittende, positiv tilstedeværelse.

Trening og mosjon

Barbet er en kvikk og samarbeidsvillig arbeidshund, noe som gjør trening svært givende for eiere som liker å jobbe med hund. Rasen ble utviklet som vannapportør og har naturlig talent for problemløsing, nesearbeid og samarbeid ute i felt. Moderne Barbeter bærer fortsatt disse egenskapene med seg, og lykkes ofte godt i ulike hundesporter og aktiviteter.

Når det gjelder treningsmetoder, responderer Barbeter spesielt godt på positiv forsterkning. Godbiter, leker, ros og lek holder motivasjonen oppe og styrker båndet mellom hund og fører. Korte, varierte økter er mer effektive enn lange, monotone treninger. Mange Barbeter er følsomme for stemmebruk, så rolig, tydelig kommunikasjon fungerer langt bedre enn høye, harde korrigeringer.

Grunnleggende lydighet bør starte tidlig. Et godt valpekurs er ideelt, fordi både hund og eier lærer å samarbeide i et miljø med mange forstyrrelser. Viktige tidlige ferdigheter er:

• Å gå pent i bånd
• Å komme på innkalling, også med moderate forstyrrelser
• Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng på kommando
• Å vente ved dører og porter
• Å hilse pent i stedet for å hoppe

Når grunnferdighetene sitter, liker de fleste Barbeter å lære mer avanserte øvelser. Mange eiere opplever at hundene deres elsker den mentale utfordringen ved lydighetsprogrammer, triks og problemløsningsleker. Med sin apporterende bakgrunn tar Barbeter ofte naturlig til å bære gjenstander, lete opp skjulte ting og apportere i vann. Dette gjør dem godt egnet til søksleker hjemme eller mer formelle grener som nosework eller spor.

Mosjonsbehovet er moderat til høyt. De er ikke ekstreme utholdenhetshunder som enkelte gjeter- eller sledehunder, men trenger mer enn en kort runde rundt kvartalet. De fleste friske voksne trenger minst én til to timer variert aktivitet daglig, for eksempel:

• Rask tur eller fottur
• Løping og lek løs i trygge, inngjerdede områder
• Bading og svømming i trygt vann – noe mange Barbeter elsker
• Apportlek og henting av leker
• Treningsøkter og interaktive leker

Valper og unghunder må håndteres med omtanke. Ledd og vekstsoner er under utvikling, så unngå tvungen løping på hardt underlag, gjentatte hopp eller svært lange turer til veterinæren bekrefter at hunden er fysisk ferdig utviklet. Fokuser heller på fri lek, korte turer og skånsom miljøtrening, kombinert med rikelig hvile.

Mental stimulering er nesten like viktig som fysisk mosjon. Aktiviseringsleker, nesebaserte aktiviteter og korte treningsøkter hjelper til å forebygge kjedsomhet og uønsket atferd. En Barbet som får brukt hodet i løpet av dagen, er langt mer tilbøyelig til å være rolig og tilfreds hjemme på kvelden.

Rasens allsidighet gjør at aktive eiere kan utforske mange hobbyer sammen med hunden. Barbeter kan delta i:

• Vannprøver og apportarbeid
• Agility, hvor smidighet og arbeidslyst kommer godt fram
• Lydighet og rallylydighet
• Spor og mantrailing
• Dog dancing / freestyle, for kreative ekvipasjer

Nøkkelen er jevnhet og variasjon. En Barbet som jevnlig får nye utfordringer, kombinert med en forutsigbar dagsrytme, utvikler seg gjerne til en rolig, trygg voksenhund som er en sann glede å leve med.

Helse

Barbet er som regel en robust og sunn rase, særlig når den avles med helse i fokus, men som alle rasehunder har den enkelte helseutfordringer man bør kjenne til. Å forstå disse risikoene, samarbeide med seriøse oppdrettere og gi god livslang oppfølging er avgjørende for å holde en Barbet frisk og velfungerende.

En av hovedutfordringene i rasen er hofteleddsdysplasi. Dette oppstår når hofteleddet ikke utvikles optimalt, og kan føre til slitasje og smerter over tid. Ansvarlige oppdrettere røntger og vurderer hofter gjennom anerkjente ordninger. Når du velger valp, bør du be om offisielle hoftescore for begge foreldrene, og styre unna kull der nødvendige tester ikke er utført.

Albueleddsdysplasi forekommer også, selv om det i mange linjer virker mindre utbredt enn hofteproblemer. Albuevurdering anbefales på avlsdyr. Leddproblemer påvirkes både av arvelighet og miljøfaktorer som overfôring i vekstperioden, hard belastning på unge hunder eller glatte gulv i hjemmet. Bruk av sklisikre underlag, å holde valpen slank og å unngå overdreven hopping og hard trening første leveår kan redusere risikoen for langvarige problemer.

Noen Barbeter kan rammes av øyelidelser som katarakt eller progressiv retinal atrofi (PRA), en degenerativ sykdom som kan gi synstap. Øyelysning hos autorisert øyelyser anbefales sterkt før avl. Valper etter øyelyste foreldre har lavere risiko for arvelige øyesykdommer, selv om ingen oppdretter kan garantere perfekt helse.

Som middels stor, dyptbrystet hund kan Barbet ha en viss risiko for magedreining (Gastric Dilatation Volvulus – GDV), ofte kalt «bloat» eller magetorsjon. Dette er en akutt, livstruende tilstand der magesekken vrir seg. Eiere bør lære seg faresignalene, som kan være:

• Plutselig, kraftig uro
• Kvalmende forsøk på å kaste opp uten at noe kommer
• Spent, oppblåst buk
• Tegn på sjokk, som bleke slimhinner eller rask pust

Å gi to–tre mindre måltider daglig, unngå hard mosjon rett før og etter fôring, og holde stressnivået lavt rundt måltidene kan bidra til å redusere risiko. Noen eiere av risikoutsatte raser diskuterer forebyggende mageseilingsoperasjon (gastropeksi) med veterinær, særlig hvis hunden likevel skal i narkose i forbindelse med kastrering/sterilisering eller annen kirurgi.

Ørehelse er en praktisk viktig faktor. Barbet har lange, hengende ører med mye hår, og mange individer elsker vann. Fukt som blir stående i øregangen, kan føre til infeksjoner. Regelmessig inspeksjon, skånsom rens etter veterinærråd og grundig tørking etter bading er viktig. Unngå overdreven napping av ørehår uten faglig veiledning – øregangens miljø er en sårbar balanse.

En ansvarlig oppdretter vil som regel utføre eller dokumentere følgende helsetester på avlsdyr:

• Hofteleddsdysplasi (HD-røntgen)
• Albueleddsdysplasi (AD-røntgen), der det anbefales
• Øyelysning hos spesialist, inkludert tester for kjente arvelige tilstander
• Eventuelle tilleggstester for linjer der spesifikke genetiske problemer er kjent

Forventet levealder for Barbet ligger rundt 12–14 år, og enkelte blir eldre med god helse. Holdig vekt, fôr av god kvalitet, jevnlige helsekontroller hos veterinær, tannhelse og tilpasset mosjon bidrar til et langt og aktivt liv.

Eiere bør også ta høyde for kostnader knyttet til pelsstell – forsømt pels kan gi hudproblemer og ubehag. Regelmessige timer hos en groomingkyndig person som kan krøllpels, kan være en del av helsestellet.

Oppsummert: Selv om Barbet har enkelte helseutfordringer, kommer man svært langt med nøye valg av oppdretter og god daglig oppfølging. Mange Barbeter lever lange, glade liv med få alvorlige problemer, særlig når oppdrettere og eiere samarbeider om å prioritere helse helt fra starten.

Historie og opprinnelse

Barbets historie strekker seg flere hundre år tilbake og er tett knyttet til utviklingen av vannhunder i Europa. Selv om de eksakte røttene er vanskelige å fastslå, regnes Barbet allment som en av de eldste franske vannhundrasene. Historiske beskrivelser av rufsete vannhunder brukt til å apportere fugl fra myrer og innsjøer finnes i franske kilder minst tilbake til 1500-tallet, og mye tyder på at disse hundene lignet tidlige Barbeter.

På den tiden var våtmarker, elver og dammer svært viktige for jakt og matforsyning. En hund som villig kastet seg i iskaldt vann, hentet skadet fugl og arbeidet rolig i siv og gjørme, var en uvurderlig hjelper. Barbets tykke, krøllete pels beskyttet mot kulde, mens den kraftige kroppen og den gode nesen gjorde hunden effektiv til å finne og hente vilt. Rasen samarbeidet tett med jegeren, lyttet til fløytesignaler og håndtegn, og måtte ofte ta selvstendige avgjørelser i uoversiktlig terreng.

Barbet levde ikke bare hos jegere. Gjennom århundrene fant vannhundene også veien til adelsstand og til gårdsbruk som allsidige brukshunder. Klokskap og samarbeidsvilje gjorde dem nyttige til mange oppgaver – fra apportering til vakthold og som selskapshund. Rasen antas også å ha bidratt i utviklingen av andre vann- og selskapshunder, som Puddel og flere regionale vannhunder, gjennom sin innflytelse på type og bruksegenskaper.

Som mange tradisjonelle brukshundraser opplevde Barbet sterk tilbakegang på 1800- og tidlig 1900-tall. Endrede jaktmetoder, drenering av våtmarker og de omfattende krigsårene førte til dramatisk nedgang i antallet. På et tidspunkt var rasen nær ved å forsvinne helt. Heldigvis holdt en liten gruppe dedikerte franske oppdrettere og entusiaster rasen i live, lette opp egnede hunder som fortsatt lignet den opprinnelige typen, og bygget sakte opp bestanden igjen.

Formell anerkjennelse gjennom kennelklubber og raseorganisasjoner bidro etter hvert til å stabilisere Barbets posisjon. Rasen fikk offisiell status i nasjonale og internasjonale kennelklubber, og ble plassert i gruppen for vannhunder. Rasebeskrivelsene la vekt på å bevare Barbets rustikke, funksjonelle utseende og dens naturlige anlegg for vannarbeid.

På slutten av 1900-tallet og inn i 2000-tallet begynte Barbet å få oppmerksomhet utenfor Frankrike. Oppdrettere i andre europeiske land og i Nord-Amerika fikk øynene opp for denne sjeldne, allsidige vannhunden. Etter hvert som flere oppdaget kombinasjonen av bruksegenskaper, familievennlig gemytt og lite røyting, økte rasens popularitet sakte, selv om den fortsatt er betydelig sjeldnere enn mange retriever- og selskapshundraser.

I dag brukes Barbet fortsatt som vannapportør enkelte steder, men de fleste lever som aktive familiehunder. Mange deltar i moderne hundesporter som agility, lydighet, spor og selvsagt vannprøver. Noen jobber som terapihunder eller trenes til søk- og redningsarbeid. Felles for alle rollene er den samme kjernen: en hengiven, klok og tilpasningsdyktig hund med lang tradisjon for nært samarbeid med mennesker i krevende miljøer.

Kunnskap om Barbets bakgrunn som hardtarbeidende vannhund forklarer mange av dagens egenskaper: kjærligheten til vann, sterk apportlyst, behovet for både mental og fysisk aktivitet og den tette tilknytningen til familien – alt peker tilbake mot myrer og innsjøer der rasen bygde sitt rykte.

Å leve med rasen

Å leve med en Barbet er svært givende, men krever også en realistisk forståelse av hva som følger med. Dette er ikke en «pyntesofa»-hund som stort sett ligger stille uten videre. Rasen er aktiv, intelligent og sosial, og trives best i hjem der den virkelig får være del av hverdagen.

En typisk Barbet blomstrer i en familie der folk er mye hjemme og liker uteaktiviteter. Daglige turer, helgeturer i skog og mark, turer til badesteder der hunden kan svømme, og regelmessig trening dekker mange av behovene. En stor hage kan være en fordel, men erstatter ikke samvær og aktivitet. Å slippe en Barbet ut i hagen «for å få mosjon» vil sjelden være nok. Strukturert aktivitet og tid sammen med menneskene sine er viktigere enn tomteareal.

Pelsstell er en stor del av hverdagen med denne rasen. Eiere må være forberedt på:

• Hyppig børsting og nøye utgreing for å hindre tover
• Regelmessig profesjonell grooming eller egen klipp hjemme
• Ekstra rengjøring etter tur i søle og bad, da pelsen lett samler skitt og rusk

Hvis du liker pelsstell og ser det som kvalitetstid, kan dette oppleves som hyggelig. Hvis du misliker pelsarbeid sterkt eller ofte har lite tid, kan en mer lettstelt rase være et bedre valg.

Økonomisk har Barbet de vanlige kostnadene til en middels stor hund, men ofte med noe høyere utgifter til grooming. I mange områder vil de årlige kostnadene typisk omfatte:

• Kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging
• Helseforsikring eller oppspart reserve til uforutsette veterinærutgifter
• Regelmessig pelsstell hos profesjonell groomer hvis du ikke gjør det selv
• Kursavgifter, utstyr og eventuelle startkontingenter til hundesport

Nyttig utstyr for Barbet-eiere inkluderer:

• Godt tilpasset, behagelig sele og solid bånd til hverdagsbruk
• Sklisikre tepper eller matter hjemme, særlig for valper og eldre hunder
• Kvalitetskam og stripebørste tilpasset krøllpels
• Hundeføner eller tilgang til groomingføner for vått vær og bade­dager
• Aktiveringsleker som fôrautomater, aktivitetsballer og snusematter
• Flyteleker og langline til sikre vannleker

Nye eiere må også ta høyde for tidsbruk. Det første året er spesielt krevende – valpen skal sosialisers, bli stueren, lære grunnleggende lydighet og ikke minst venne seg til pelsstell. Tålmodighet og konsekvens i denne perioden legger grunnlaget for en stabil og velfungerende voksenhund.

Sosiale behov er et annet nøkkelpunk. Mange Barbeter knytter seg sterkt til sine mennesker og trives dårlig med langvarig isolasjon. Lange arbeidsdager kombinert med lite kontakt morgen og kveld kan gi frustrasjon og atferdsproblemer. Hvis du ofte er borte mange timer om dagen, bør du vurdere løsninger som hundebarnehage, fast hundelufter eller fleksible arbeidsordninger. En Barbet som kjeder seg og føler seg alene, er sjelden en lykkelig hund.

Til tross for kravene, trekker de fleste Barbet-eiere frem rasens mange positive sider. De setter pris på hundens hengivenhet, intuitive kontakt med familien og åpne innstilling til trening og nye aktiviteter. For familier, par eller enkeltpersoner som ønsker en aktiv, samarbeidende følgesvenn, passer Barbet naturlig inn i mange deler av livet – fra turer og eventyr ute til rolige kvelder inne.

Før du skaffer deg en Barbet, er det lurt å besøke oppdrettere, møte voksne hunder og gjerne se rasen i aktivitet på trening eller stevner. Det gir et mer realistisk bilde enn bare det sjarmerende utseendet. Når du forstår hva pelsstell, mosjon og sosiale behov innebærer, og fortsatt kjenner at du vil investere tid og krefter, kan Barbet bli en trofast venn og engasjert turkamerat i mange år.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har en Barbet vanligvis?

Denne rasen er vanligvis kjærlig, menneskeorientert og ivrig etter å gjøre eieren til lags, med et jevnt og blidt lynne. De er intelligente og sensitive, og responderer derfor best på mild, konsekvent trening og tett deltakelse i familielivet.

Hvor mye stell trenger egentlig den krøllete pelsen til en Barbet?

Den lange, ullne pelsen krever jevnlig stell for å unngå floker og tover. De fleste eiere bør regne med grundig børsting flere ganger i uken, hyppig sjekk for floker bak ørene og i armhulene, samt profesjonell klipp hver tredje–fjerde måned for å holde pelsen praktisk og sunn.

Er Barbet allergivennlig, og røyter den?

Røyting er som regel liten, siden mye av løshåret fanges opp i krøllene, men dette øker også risikoen for tover. Ingen hund er helt allergivennlig, men noen allergikere opplever at de tåler denne rasen bedre, spesielt med nøye pelsstell og regelmessig bading.

Hvor mye mosjon trenger en Barbet hver dag?

De er en aktiv jakthundrase som vanligvis trenger minst én time skikkelig mosjon hver dag, i tillegg til mental stimulering. Mange trives svært godt med aktiviteter som svømming, apportering, søksleker og hundesport som utfordrer både kropp og hode.

Liker barbeter vanligvis vann og å svømme?

De ble avlet frem som apportører for vannfugl, og de fleste har en naturlig dragning mot vann. Med en trygg og gradvis tilvenning blir de ofte ivrige svømmere, noe som er en utmerket måte å dekke mosjonsbehovet på samtidig som det er skånsomt for leddene.

Hvilke helseproblemer er barbeter utsatt for?

Kjente helseproblemer inkluderer hofte- og albuedysplasi, enkelte øyesykdommer som progressiv retinal atrofi, samt økt risiko for ørebetennelser på grunn av tunge, hårete ører som holder på fuktighet. Ansvarlige oppdrettere tester for disse tilstandene, og eiere bør beregne kostnader til jevnlige ortopediske og oftalmologiske undersøkelser, i tillegg til nøye stell av ørene.

Er barbeter gode familiehunder sammen med barn og andre kjæledyr?

De er som regel vennlige, tålmodige og sosiale, noe som kan gjøre dem til gode følgesvenner for respektfulle barn og andre hunder. Tidlig sosialisering er viktig, og som en apporterende rase bør de være under oppsyn sammen med små kjæledyr som kan utløse jaktinstinkter.

Kan en Barbet trives i leilighet eller bybolig?

De kan tilpasse seg mindre boforhold hvis de får nok fysisk og mental stimulering hver dag. Jevnlig utetid, tilgang til trygge områder der de kan være løs eller delta i organisert lek, og tett kontakt med menneskene sine er viktigere enn størrelsen på hjemmet.

Hvor lett er det å trene en Barbet, og hvilken type trening fungerer best?

De er intelligente og som regel svært villige til å samarbeide med eierne sine, noe som gjør dem lette å trene. Positiv forsterkning, korte og varierte økter og mye samhandling fungerer bedre enn harde metoder, siden de ofte er følsomme for både tonefall og håndtering.

Hva skiller barbeten fra andre vannhunder som puddel og portugisisk vannhund?

Det er en eldre fransk apporterende vannhund med en litt mer rustikk, naturlig pels og generelt et moderat energinivå sammenlignet med noen lignende raser. Mange eiere beskriver dem som noe mykere i gemyttet og mer avslappet i hverdagen, så lenge de får dekket behovene sine for mosjon og sosialisering.

Kilder

• Société Centrale Canine (France)
• The Kennel Club (UK)
• Deutscher Hundeverband (Germany)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Norwegian Kennel Club