Engelsk setter

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Elegant og atletisk fuglehund som kombinerer skjønnhet med seriøse jaktegenskaper
• Mild, kjærlig følgesvenn som som regel trives godt i aktive familiehjem
• Høy energi og utholdenhet, passer best til eiere som liker lange daglige turer og friluftsliv
• Silkeaktig, lett behåret pels som trenger jevnlig børsting, men som er enkel å holde i orden med rutinemessig stell
• Svært menneskeorientert og sensitiv, responderer best på vennlig, konsekvent trening fremfor harde metoder

Utseende og pels

Engelsk setter er en av de rasene som får folk til å snu seg etter den. Ved første øyekast ser du en middels stor til stor, grasiøs hund med et lett aristokratisk preg, uten at den på noen måte virker skjør. Dette er en arbeidende fuglehund, bygget for lange dager i marken. Hannhunder er som regel rundt 61–68 cm i skulderhøyde, med tispene noe mindre. Vekten varierer avhengig av om hunden kommer fra jakt- eller utstillingslinjer, men de fleste engelske settere er slanke, atletiske hunder heller enn tunge eller massive.

Kroppen er litt lengre enn høy, noe som gir en balansert og flytende silhuett. Hodet er langt og edelt med tydelig stopp og lett hvelvet skalle. Mørke, uttrykksfulle øyne gir engelsk setter et mykt og intelligent uttrykk som mange eiere synes er uimotståelig. Ørene er lavt ansatt og henger tett inntil hodet, kledd i myk, silkeaktig pels. Halsen er tørr og muskuløs og glir harmonisk over i godt tilbakelagte skuldre og en rett overlinje. Halen er et av rasens kjennetegn, båret omtrent i rygglinjens forlengelse og dekket av lange, fine beheng som danner et grasiøst flagg.

Pelsen er ofte det folk legger merke til først. Den er flat, myk og silkeaktig å ta på, aldri ullen eller krøllete. Det er beheng på ører, bryst, buk, baksiden av bena og undersiden av halen. Grunnfargen er hvit med et mønster som kalles «belton», som betyr små prikker eller spetter i en annen farge. Vanlige belton-farger er:

• Blue belton, som er hvit med svarte prikker
• Orange belton, hvit med oransje prikker
• Liver belton, hvit med leverbrune prikker
• Tricolor, som oftest blue belton med tan-fargede tegninger i ansikt og på ben

I noen linjer kan spottinga være ganske kraftig og nesten se ut som større felter, mens den i andre er mer fin og spredt. Valper fødes ofte nesten helt hvite, og prikkene kommer mer og mer etter hvert som de vokser.

Pelsstellet er en jevnlig jobb, men fullt overkommelig hvis man er litt nøye. En grundig børsting flere ganger i uken forebygger floker i behengene og fjerner løs pels. En piggbørste eller slicker fungerer godt på kroppen, mens en kam er nyttig bak ørene, i armhulene og rundt «buksene» på bakbena, som er typiske problemområder for tover. Mange eiere trimmer litt rundt potene for å holde dem pene og for å hindre at gjørme samler seg mellom tærne. Det kan også være lurt å klippe til pelsen litt rundt ørene og under halen av hensyn til hygienen.

Fordi engelsk setter er avlet for å jobbe i vått gress, har den som regel en ganske værbestandig pels. Likevel er det lurt å tørke hunden når den kommer hjem etter en regnværstur, siden fuktige beheng lettere tover seg. Jevnlige sjekk av gressfrø, klengplanter og små kvister er viktig etter turer i åker og skog. Et raskt blikk på ører, mellom tærne og under halen kan forhindre hudirritasjon senere.

Bading trengs bare når hunden er skitten eller har rullet seg i noe som lukter vondt. For hyppig sjamponering kan strippe pelsen for naturlige oljer, så en mild hundesjampo hver få uke – eller sjeldnere – er vanligvis nok. Med jevne rutiner holder pelsen til engelsk setter seg vakker, praktisk og trivelig å leve med, og mange eiere opplever at pelsstellet blir en rolig, hyggelig stund som styrker båndet til hunden.

Temperament og personlighet

Å leve med en engelsk setter er å leve med en mild sjel i en aktiv kropp. Dette er en hund som kombinerer sensitivitet og kjærlighet med en sterk, naturlig driv til å jakte og utforske. I hverdagen er de fleste engelske settere vennlige, åpne og sosiale. De hilser gjerne både mennesker og andre hunder med logrende hale og mykt kroppsspråk, noe som gjør dem populære i parker og på turstier. Skyhet eller aggressivitet er ikke typisk for rasen, men mangelfull sosialisering kan påvirke enhver enkeltindivid.

I familien er engelsk setter som regel dypt hengiven. Mange beskriver dem som «klistrehunder» som liker å være nær, enten det betyr å krølle seg sammen i sofaen, hvile hodet på kneet ditt mens du jobber, eller følge etter deg fra rom til rom. De er ofte veldig kjærlige uten å bli påtrengende, så lenge de vokser opp med en god balanse av rutiner, mental stimulering og nok fysisk aktivitet.

I familier med barn kan engelsk setter være en glad og tålmodig lekekamerat, særlig når barna er snille og respektfulle. Den milde naturen gjør rasen ofte til et trygt valg i hjem der barna er vant til hunder og kan grunnleggende regler, som å ikke dra i ører eller klatre på hunden. Fordi rasen er livlig og kan være ganske entusiastisk, er det likevel klokt med tilsyn rundt helt små barn – først og fremst for å unngå at noen blir dyttet eller veltet i farten under lek.

Overfor andre hunder er engelske settere som regel sosiale og høflige. Mange trives godt med en hundekamerat i huset, særlig hvis den andre hunden har noenlunde samme aktivitetsnivå. Jaktbakgrunnen gjør at de kan bli ivrige rundt dyr som løper fort, og lekestilen inneholder ofte mye løping og jaging. Tidlig sosialisering med trygge, voksne hunder hjelper dem å lære godt hundespråk og gode manerer.

Med katter og mindre kjæledyr er bildet mer variert. Noen engelske settere lever fredelig med katter de har vokst opp sammen med, og betrakter dem som en del av flokken. Andre, særlig fra sterke arbeidslinjer, kan se små, løpende dyr som bytte. Har du katt eller kanin, er tidlig, forsiktig introduksjon og streng kontroll helt nødvendig. Selv med gode erfaringer er det tryggest å aldri stole helt på at en fuglehund kan være alene med små, hurtigbevegelige dyr.

Et viktig trekk ved engelsk setter er dens sensitivitet. Disse hundene reagerer ofte sterkt på harde stemmer eller røff behandling. En løftet hånd eller høye rop kan lett skremme dem og svekke tilliten. På den positive siden betyr den samme sensitiviteten at de ofte er svært oppmerksomme på eierens sinnstilstand. Mange engelske settere ser ut til å merke når noen er lei seg eller stresset, og vil stille legge seg i nærheten eller hvile hodet i fanget.

Vanlige utfordringer med rasen er energinivået, tendensen til å følge spennende lukter og risikoen for separasjonsrelaterte problemer. Hvis de blir etterlatt alene lenge uten gradvis tilvenning, kan noen engelske settere bli stresset, bjeffete eller destruktive. De foretrekker som regel et hjem der folk er til stede store deler av dagen, eller der man kan løse det med hundelufter, hundebarnehage eller lignende.

De er også oppmerksomme, men vanligvis ikke sterke vakthunder. En engelsk setter vil oftere varsle gjester med et lystig bjeff og deretter ønske dem velkommen, enn å skremme dem bort. Hvis du ønsker en uttalt beskyttende rase, er dette neppe riktig valg. Men hvis du vil ha en omgjengelig, vennlig hund som passer inn i mange sosiale situasjoner, kan engelsk setters personlighet være midt i blinken.

Trening og mosjon

Når det gjelder trening og mosjon, er engelsk setter både en glede og et ansvar. Rasen ble utviklet for å jobbe lange dager i felt med å finne og vise hvor fugleviltet sitter. Som resultat har engelske settere ofte stor utholdenhet og god arbeidsvilje når de forstår hva som forventes. Samtidig er de myke og sensitive, og treningsmetoder må kombinere tydelig struktur med vennlighet.

Behovet for mosjon er høyt sammenlignet med mange selskapshunder. En kort rusletur rundt kvartalet er langt fra nok. Voksne engelske settere trenger som regel minst én til to timer fysisk aktivitet hver dag, og mange trives best med enda mer. Dette behøver ikke bare være intens løping. En blanding av friløp i trygge områder, raske turer i bånd og litt målrettede aktiviteter holder dem både mentalt og fysisk tilfredse. Unge hunder skal ikke overbelastes mens leddene utvikles, så lange joggeturer og veldig røff lek bør trappes opp gradvis.

Som fuglehunder elsker engelske settere å bruke nesen. Nesejobbing, søksøvelser og fuglehundtrening er ideelle måter å kanalisere instinktene på. Gjem godbiter eller leker i hagen og la hunden «søk», eller følg merkede stier i skogen og la den jobbe med vind og lukt. Der det finnes jaktprøver eller stående fuglehundtrening, oppdager mange eiere en ny hobby og en dypere forståelse for rasens opprinnelse.

Trening lykkes best med belønningsbaserte metoder. Engelsk setter responderer godt på godbiter, ros og lek, og blir lett usikker eller «kobler ut» hvis den møter straff eller uforutsigbare regler. Korte, varierte økter er mer effektive enn lange, monotone repetisjoner. Holder du treningen morsom og interessant, er engelsk setter som regel ivrig etter å samarbeide. Grunnleggende lydighet som innkalling, gå pent i bånd, bli og høflig hilse er helt nødvendig, særlig med tanke på jaktinstinkt og interesse for fugler og spennende lukter.

Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet. Av natur kan en engelsk setter ha lyst til å jobbe langt ute når den er løs, med nesa i bakken og øynene skannende etter bevegelse i terrenget. Å bygge en solid innkalling fra valpestadiet med svært verdifulle belønninger og planlagt trening er avgjørende. Mange eiere bruker langline i åpne områder slik at hunden får bevegelsesfrihet, men fortsatt er under kontroll i treningsfasen. Tålmodighet er viktig – full pålitelighet kan ta tid, særlig hos unge, energiske hunder.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Aktiviseringsleker, triks, nesearbeid og kurs i lydighet eller rallylydighet kan holde hjernen i form. Mange liker hundesporter som kombinerer bevegelse og samarbeid, som agility, canicross eller bikejoring, forutsatt at de introduseres trygt og at hunden er godt nok trent. Noen individer har talent for søk- og redningsarbeid, takket være utholdenhet og god nese.

Renslighetstrening og husregler går som regel greit hvis man starter tidlig og er konsekvent. Fordi engelsk setter liker å være sammen med familien, kan hverdagslige goder som oppmerksomhet, lek og tilgang til sofaen brukes som belønning. Lær valpen at rolig oppførsel og høflige valg åpner dører til moro, mens masete eller pågående atferd gir en liten pause eller vennlig avledning.

Eiere bør også planlegge for hvile. En vanlig feil er å overmosjonere en ung engelsk setter i håp om å «slite den ut». I stedet bør du ha en sunn balanse mellom bevegelse, mental trening og strukturert ro. Lær hunden å slappe av på teppe eller seng mens du leser eller ser på TV. Dette forebygger rastløshet og «traving» som lett kan utvikle seg i energiske raser som mangler tydelige rammer.

Med riktig tilnærming blir trening av engelsk setter et givende prosjekt livet ut. Du lærer ikke bare kommandoer, du veileder en sensitiv, intelligent hund inn i en livsform som passer dere begge. Liker du å jobbe i partnerskap og er villig til å legge ned litt daglig innsats, får du en hund med en flott kombinasjon av entusiasme, samarbeidsvilje og naturlige evner.

Helse

Engelsk setter er generelt en robust og atletisk rase, men som alle raser har den noen helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarsfulle oppdrettere jobber aktivt for å redusere risiko gjennom helsetesting, åpen informasjon og gjennomtenkte parringer. Som fremtidig eier gir kunnskap om dette deg bedre forutsetninger for å velge både riktig valp og riktig oppdretter.

En av de vanligste bekymringene hos middels store og store raser er hofteleddsdysplasi. Dette er en utviklingsfeil der hofteleddet ikke dannes optimalt, noe som kan føre til smerter, halthet eller slitasjegikt senere i livet. Seriøse oppdrettere av engelsk setter røntger vanligvis avlsdyr for hofter. Når du snakker med en oppdretter, kan du spørre om hofteresultatene til begge foreldredyr og om de følger anbefalingene fra sin kennelklubb.

Albueleddsdysplasi kan også forekomme, selv om det ser ut til å være mindre vanlig enn hofteproblemer. Øyehelse er også viktig. Noen engelske settere kan være disponert for tilstander som entropion, der øyelokket ruller innover og irriterer øyet, eller andre arvelige øyelidelser. Øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse anbefales ofte på avlsdyr. Det er lurt å spørre om foreldrene har gyldige øyelysningsattester og om det finnes kjent øyesykdom i linjene.

Som hos mange raser kan ørebetennelser forekomme, særlig på grunn av hengende ører og beheng i øregangen. Regelmessig sjekk og skånsom rens bidrar til å forebygge dette. Eiere som holder pelsen i øregangen kort og sørger for at ørene blir tørre etter bading og svømming, rapporterer ofte færre problemer. Hudplager, inkludert allergier, kan forekomme i noen linjer. Et godt fôr, jevnlig pelsstell og rask oppfølging av kløe eller «hot spots» bidrar mye til å holde huden sunn.

Det finnes også enkelte genetiske tilstander som ansvarsfulle oppdrettere kan teste for, avhengig av anbefalinger i landet. Dette kan omfatte visse former for døvhet eller andre arvelige sykdommer. Det er helt på sin plass å diskutere helsetester med oppdretter og be om å få se relevante dokumenter – det viser at du er en gjennomtenkt kjøper.

Forventet levealder hos engelsk setter ligger ofte rundt 10–12 år, men mange lever lengre med god oppfølging, riktig vekt og jevnlige veterinærkontroller. Å holde hunden slank er noe av det viktigste du kan gjøre for helsen på lang sikt. Overvekt belaster leddene og øker risikoen for blant annet diabetes og hjertesykdom.

Rutinemessig veterinærpleie bør omfatte:

• Valpevaksiner og jevnlige boostere etter veterinærens anbefaling
• Årlige helsesjekker og tannkontroller
• Periodiske blod- og urinprøver hos middelaldrende og eldre hunder
• Forebygging mot parasitter tilpasset område og livsstil

Tannhelse blir ofte oversett, men har stor betydning for hundens totale velvære. Regelmessig tannpuss med hundetannkrem kan redusere tannstein og risiko for tannkjøttsykdom. Mange engelske settere aksepterer tannpuss fint hvis det innføres gradvis og kobles til belønninger.

Siden rasen er aktiv, kan skader forekomme, særlig strekk, små sår og rifter fra røft terreng. Gjør det til en vane å sjekke poter, tredeputer og klør etter turer, så oppdager du små problemer før de blir store. Klør som holdes korte gir også bedre beinstilling og avlaster ledd.

Forsikring er verdt å vurdere, siden behandling av for eksempel ortopediske problemer eller større operasjoner kan bli kostbart. Når du planlegger økonomien rundt en engelsk setter, er det fornuftig å ta høyde for ikke bare fôr og utstyr, men også veterinærutgifter og forsikringspremier.

Alt i alt er ikke engelsk setter en uvanlig skjør rase, men den krever bevisst oppfølging og et godt samarbeid med veterinær. Ved å velge en helsebevisst oppdretter, opprettholde en sunn livsstil og være oppmerksom på tidlige tegn på problemer, øker du sjansene betydelig for at hunden får et langt, aktivt og behagelig liv.

Historie og opprinnelse

Historien til engelsk setter strekker seg flere hundre år tilbake og speiler hvordan europeisk jakt har endret seg over tid. Før moderne skytevåpen var jegere avhengige av nett og kloke hunder for å finne og fange fuglevilt. Tidlige «setting dogs» ble utviklet for å finne fugler som rapphøns og rype og deretter «sette» eller legge seg ned når de fant dem, slik at jegerne kunne kaste nett over både hund og fugl. Etter hvert som geværer erstattet nett, ble disse hundene videreutviklet for å passe ulike terreng og jaktformer, og vi fikk de distinkte setterrasene vi kjenner i dag.

Utviklingen av engelsk setter er særlig knyttet til 1800-tallets Storbritannia. Oppdrettere som Edward Laverack og senere Purcell Llewellin spilte nøkkelroller. Laverack fokuserte på å skape en ren og gjenkjennelig type, med vekt på skjønnhet, eleganse og jevne kjennetegn. Hundene hans la grunnlaget for både dagens utstillingslinjer og mange jakthunder. Llewellin la stor vekt på prestasjon og valgte avlsdyr etter jaktlige egenskaper, utholdenhet og fuglesans. Mange moderne jaktlinjer av engelsk setter verden over kan spores tilbake til Llewellins avlsarbeid.

Denne bakgrunnen forklarer hvorfor engelsk setter kombinerer så slående utseende med en høyt fungerende kropp og sterkt arbeidsinstinkt. I sin tradisjonelle rolle jobber engelsk setter vidt i terrenget, bruker vind og lukt til å lokalisere fuglevilt og fryser deretter i en karakteristisk «stand». Jegeren går inn, og på kommando kan hunden reise fuglen for skudd. Dette samarbeidet mellom hund og menneske står sentralt i rasens identitet.

Etter hvert som rasen spredte seg utover Storbritannia, ble den tilpasset ulike landskap og viltarter. I Skandinavia og andre deler av Europa ble engelsk setter et populært valg til jakt på skogsfugl og fjellrype i fjell og skog. I Nord-Amerika fikk rasen rykte som en dyktig fuglehund i upland-jakt. Ulike arbeidsstiler og preferanser i ulike land har noen steder gitt subtile variasjoner i utseende, med enkelte linjer som er lettere og mer jaktpregede, og andre med større vekt på utstillingstype og pels.

Hundeshow har også påvirket dagens engelsk setter. Da kennelklubber ble etablert og rasestandarder skrevet, ble utseende og temperament formalisert. I dag kan man se tydelige forskjeller mellom noen jakt- og utstillingslinjer. Jaktavlede hunder er ofte noe lettere med kortere, mer praktisk pels. Utstillingsavlede hunder kan ha mer fyldige beheng og en litt kraftigere kropp, samtidig som de skal beholde den sportslige helheten. Begge typer skal likevel gjenspeile den grunnleggende strukturen og karakteren som beskrives i rasestandarden.

I dag er engelsk setter fortsatt en høyt verdsatt fuglehund i mange land, særlig blant jegere som setter pris på en stilfull, vidtsøkende stående fuglehund med mildt gemytt. Samtidig lever stadig flere engelske settere først og fremst som familiehunder eller deltar i ulike hundesporter. Du finner dem i aktiviteter som jaktprøver, agility, lydighet, rallylydighet og til og med terapiarbeid, takket være deres vennlige og stabile temperament.

Til tross for endrede livsstiler og jaktformer er kjerneegenskapene som gjorde engelsk setter vellykket i jakta, de samme som gjør den til en elsket familiehund i dag. Historien som samarbeidsvillig arbeidshund, nær partner og utrettelig jeger lever videre i dens glede over friluftsliv, vilje til å jobbe med mennesker og rolige, kjærlige væremåte hjemme. Når du tar en engelsk setter inn i livet ditt, får du ikke bare en vakker hund, men også en levende forbindelse til en lang tradisjon for samarbeid mellom mennesker og fuglehunder.

Å leve med rasen

Å dele hjemmet sitt med en engelsk setter kan gi stor glede, forutsatt at du forstår hva hverdagen med denne rasen innebærer. Dette er ingen pyntehund, selv om den lange, silkeaktige pelsen kan gi det inntrykket ved første øyekast. Den trives best i miljøer der den kan kombinere et aktivt friluftsliv med mye nærhet og rolig tid innendørs.

Det ideelle hjemmet for en engelsk setter har ofte tilgang til trygge, åpne områder der hunden kan bevege seg fritt. En godt inngjerdet hage er en stor fordel, men ikke absolutt nødvendig hvis du er dedikert til lange, daglige turer. Mange eiere opplever at minst én skikkelig tur hver dag, kombinert med kortere lufteturer og litt lek, blir en naturlig del av familiens rutiner. Hvis du liker å gå i marka, på fjellet, løpe, ta lange turer i naturen eller tilbringe helger på hytte eller landsted, vil engelsk setter ofte passe svært godt inn i livet ditt.

Å bo i leilighet er mulig, men krever ekstra planlegging og innsats. Rasen trenger ikke et stort hus, men den trenger nok mosjon og mental stimulering. Bor du i byen, er tilgang til parker, skog eller marka viktig, sammen med en realistisk plan for å dekke mosjonsbehovet hver dag – uansett vær. Regn og snø plager sjelden en engelsk setter, så du må selv være forberedt på å gå ut også når været ikke frister.

Pelsstell blir en naturlig del av hverdagen. Sett av fast tid hver uke til børsting, kloklipp og øresjekk. Ønsker du et mer «pyntet» uttrykk eller vil stille ut hunden, kan det være nyttig å lære spesifikke trimmemetoder eller bruke en hundefrisør som kjenner rasen. Selv for en ren familiehund kan jevnlig profesjonell pelspleie gjøre hverdagen lettere.

Økonomisk tilsvarer engelsk setter omtrent andre middels til store hunder. Årlige utgifter inkluderer gjerne:

• Kvalitetsfôr, som kan bli en del for en aktiv hund
• Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittkontroll
• Forsikring, anbefalt for å dekke uforutsette sykdommer og skader
• Pelspleieutstyr eller profesjonell grooming
• Kurs og aktiviteter, særlig de første leveårene

I tillegg kommer kostnad til utstyr. Nyttige ting for eiere av engelsk setter er blant annet:

• Godt tilpasset sele og solid bånd til daglige turer
• Langline til innkallingstrening og kontrollert frihet
• Komfortable hundesenger i ett eller flere rom, siden mange settere liker å ligge nær folk
• Fôringsleker og interaktive leker for mental stimulering
• En god børste, kam og klotang eller klofil
• Refleksutstyr eller lys til kvelds- og vinterturer

Tidsbruk er like viktig som økonomi. Valper og unghunder krever ekstra tett oppfølging og struktur. De første to–tre årene kan være krevende, med høyt energinivå og en nysgjerrig, lett distraherbar hjerne. Hvis du liker trening, sosialisering og å bygge rutiner, kan denne perioden være svært givende. Hvis du derimot ønsker en hund som fort blir rolig og lite krevende, er kanskje ikke engelsk setter det beste valget.

Et annet moment er hvor mye tid hunden skal være alene. Engelsk setter knytter seg sterkt til familien og liker sjelden å være alene mange timer hver dag. De fleste kan lære å være alene noen timer, men de trives best i hjem der noen er mye til stede, eller der man har løsninger som hundelufter, familie eller naboer som kan hjelpe. Gradvis alenetrening fra valpestadiet reduserer risikoen for separasjonsproblemer.

Hjemme er en engelsk setter ofte rolig og høflig når mosjonsbehovet er dekket. Mange er fornøyde med å ligge ved føttene dine mens du jobber, eller dele sofaen om kvelden. De kan tilpasse seg ulike familiesituasjoner, fra én-eiers-husholdning til travle barnefamilier, så lenge behovet for både aktivitet og nærhet blir tatt på alvor. Tidlige, tydelige regler for hvor hunden får sove, om den får være i møblene, og hvordan den skal oppføre seg rundt mat, forebygger konflikter senere.

Støynivået er som regel moderat. Engelsk setter er vanligvis ikke en hund som bjeffer uten stans, men den kan varsle når noen kommer, ved uvante lyder eller vilt utenfor. God trening fra start kan holde bjeffingen under kontroll og lære hunden en tydelig «stille»-kommando.

Til syvende og sist handler det å leve med en engelsk setter om partnerskap. Hvis du er villig til å gi tid, mosjon, tålmodig trening og mye kjærlighet, får du tilbake en mild, lojal følgesvenn som blir med på dine eventyr og hviler ved siden av deg etterpå. For mange eiere er de myke øynene, logrende halen og den hengivne naturen mer enn nok til å veie opp for den ekstra innsatsen rasen krever.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er en engelsk setters typiske temperament sammen med familie og barn?

De er som regel milde, kjærlige og svært menneskeorienterte, noe som gjør dem til gode følgesvenner for familier og hensynsfulle barn. De fleste er følsomme og myke i væremåten heller enn pågående, men entusiasmen og størrelsen deres gjør at de kan bli litt røffe og bråkete, så tilsyn og grunnleggende oppdragelse er viktig.

Hvor mye mosjon trenger en engelsk setter egentlig hver dag?

Dette er en jaktlysten rase med mye energi som vanligvis trenger minst 60–90 minutter skikkelig mosjon hver dag, i tillegg til mental stimulering. Løping løs i et trygt område, nesearbeid og faste aktiviteter som jakttrening eller turer i skog og mark bidrar til å forebygge rastløshet og destruktiv atferd hjemme.

Er engelske settere egnet for leilighet, eller trenger de hus med hage?

De kan bo i leilighet hvis eieren er veldig flink til å sørge for daglig mosjon, men de passer generelt bedre i hjem hvor de har mer plass å bevege seg på. En godt inngjerdet hage er en fordel, siden deres sterke jakt- og luktesansinstinkter kan få dem til å streife hvis de får sjansen.

Hvor mye stell krever den fjæraktige pelsen til en engelsk setter?

Den silkemyke, fjæraktige pelsen floker seg lett og må som regel børstes flere ganger i uken for å unngå tover, spesielt bak ørene, under bena og på halen. Jevnlig trimming av poter, ører og beheng, i tillegg til rutinemessig rens av ørene, bidrar til å holde pelsen pen og reduserer risikoen for hud- og øreproblemer.

Hvilke vanlige helseproblemer hos engelsk setter bør eiere være oppmerksomme på?

De har lett for å utvikle hofte- og albuedysplasi, enkelte arvelige øyelidelser og autoimmun stoffskiftesykdom. Døvhet forekommer oftere i denne rasen enn hos mange andre, og som mange mellomstore til store hunder kan de være utsatt for magedreining. Derfor er oppdrettere som helseundersøker hundene sine, og eiere som følger med på akutte magesmerter og ubehag, svært viktige.

Stemmer det at engelske settere ofte blir døve, og hvordan kan jeg finne ut om en valp har problemer med hørselen?

Medfødt døvhet forekommer oftere hos denne rasen, spesielt hos hunder som har mye hvitt på hodet. Tidlige tegn kan være at hunden ikke reagerer på lyder, sover gjennom høye lyder eller skvetter når den blir berørt. Ansvarlige oppdrettere bruker ofte hørselstester på valper for å avdekke delvis eller fullstendig døvhet.

Er engelske settere vanskelige å trene på grunn av bakgrunnen sin som fuglehunder?

De er intelligente og lærevillige, men også sensitive og blir lett motløse av harde metoder, så de responderer best på rolig, belønningsbasert trening. Den sterke interessen for fugler og dufter kan gjøre innkalling og oppførsel løs på tur utfordrende, noe som gjør tidlig, jevnlig trening og nøye oppfølging helt nødvendig.

Kan en engelsk setter være alene en hel arbeidsdag?

De er svært menneskeorienterte og kan bli stresset eller lei seg hvis de blir mye alene over lengre perioder. De fleste trives bedre med en fast rutine som inkluderer en pause midt på dagen, nok mosjon før og etter arbeidstid, og berikelse som trygge tyggeleker eller aktivitetsleker/fôringsleker.

Hvor godt kommer engelske settere vanligvis overens med andre hunder og kjæledyr?

De fleste er sosiale med andre hunder dersom de blir godt sosialiserte fra ung alder. De lever som regel fredelig sammen med katter de vokser opp med, men jakthistorien deres gjør at små, raske dyr kan utløse jakt- og jageatferd. Derfor er nøye introduksjon og tilsyn viktig.

Ved hvilken alder roer en engelsk setter seg vanligvis ned og blir mer moden?

De forblir ofte valpeaktige og fulle av energi langt inn i sitt andre, eller til og med tredje, leveår. Med jevnlig trening og gode muligheter til å få utløp for energien sin, blir de som regel roligere og mer stabile følgesvenner som voksne, samtidig som de beholder et aktivt og lekent vesen.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)
• Federation Cynologique Internationale (FCI)
• Norwegian Kennel Club