Pudelpointer

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Allsidig jakthund utviklet ved å krysse Puddel og Engelsk Pointer for å kombinere høy intelligens med gode stand- og apporteringsegenskaper
• Middels stor til stor, atletisk og værbestandig, bygget for å jobbe en hel dag både på land og i vann
• Hengiven og menneskeorientert familiehund som knytter seg sterkt til sin flokk og helst vil være med i alt som skjer
• Naturtalent i mange hundesporter, blant annet jaktprøver, spor, nesearbeid og apporteringsleker
• Røyter lite, men er ikke en «vask-og-gå»-hund, siden den strie pelsen trenger jevnlig håndstell for å holde seg sunn og funksjonell

Utseende og pels

Pudelpointer er en middels stor til stor fuglehund med en tydelig atletisk og funksjonell bygning. Ved første øyekast legger du merke til en kompakt, men kraftfull kropp, en lett rektangulær silhuett og et hode som bærer preg av både Pointerens eleganse og Puddelens kloke uttrykk. Hannhunder er som regel litt større og tyngre enn tisper, men begge kjønn skal se balanserte og arbeidsklare ut, ikke tunge eller overdrevet bygget.

De fleste Pudelpointere er omtrent 55–68 centimeter høye målt ved manken. Kroppen er sterk, men aldri grov. Brystet er dypt nok til å gi god lungekapasitet for lange dager i felt, og ryggen er fast og svakt hellende mot bakparten. Halen bæres vanligvis horisontalt eller svakt hevet når hunden er oppmerksom eller i arbeid, noe som gir rasen et livlig og konsentrert uttrykk.

Hodet er et viktig kjennetegn. Skallen er moderat bred med kraftig snute og et tydelig, men ikke for dypt stopp. Mange hunder har markerte øyenbryn og skjegg som gir dem et klokt, nesten ettertenksomt utseende. Øynene skal være mørke og uttrykksfulle, verken utstående eller små. Ørene er middels lange, relativt høyt ansatte og ligger tett inntil hodet.

Pelsen er en av hovedgrunnene til at jegere setter så stor pris på Pudelpointer. Den er tett, stri og værbestandig, konstruert for å beskytte hunden mot torner, kaldt vann og hardt klima. Dekkhårene er grove og ligger flatt eller lett bølget, mens underullen er mykere og gir isolasjon. Pelslengden er som regel middels lang – lang nok til å gi god beskyttelse, men ikke så lang at den lett tover seg.

Typiske pelsfarger er:

• Ensfarget brun i ulike nyanser
• Brun med noe hvit «ticking» (små prikker/innslag)
• Av og til ensfarget svart eller svart med ticking, avhengig av linjer

Svært lyse eller sterkt flekkete pelser er mindre typiske for den uttalte brukstypen.

Selv om Pudelpointer røyter mindre enn mange andre fuglehunder, er den ikke helt vedlikeholdsfri. Regelmessig pelsstell holder pelsen funksjonell og komfortabel for hunden. En til to ganger i uken bør du gå gjennom pelsen med en god børste eller kam. Vær ekstra nøye på områder der løs pels ofte samler seg, som bak ørene, langs flankene og på bakparten. Periodisk håndnapping, der døde dekkhår nappes forsiktig ut med fingrene eller en strippingkniv, bidrar til å bevare den grove strukturen som beskytter hunden ute.

Bad bør kun gis ved behov, med en mild hundesjampo som ikke fjerner for mye av de naturlige fettstoffene i pelsen. Etter bading i innsjø eller sjø bør du skylle Pudelpointeren i ferskvann for å få bort smuss og salt. Sjekk ørene jevnlig; hengende ører kan holde på fuktighet, særlig hos en hund som elsker å jobbe i vann. Klipp klørne hver tredje–fjerde uke, og følg med på skjegget der matrester og skitt lett kan samle seg. Med jevnt og vennlig pelsstell vil en Pudelpointer se velstelt ut, trives bedre og være klar for alle slags eventyr.

Temperament og personlighet

Pudelpointer er først og fremst en arbeidende jakthund, og temperamentet bærer tydelig preg av det. Rasen er våken, ivrig og svært fokusert ute i terrenget, men som oftest rolig, kjærlig og overraskende koseglad inne. Mange eiere beskriver Pudelpointeren som en «én familie-hund» som knytter seg svært sterkt til sine mennesker og liker å holde seg nær dem. Den trives dårlig med å bli overlatt til seg selv i lange perioder hver dag, og kan bli frustrert eller engstelig hvis den behandles som en ren «hagen-hund» uten særlig sosial kontakt.

I hjemmet er en godt oppdratt Pudelpointer vanligvis mild og hensynsfull. Den følger gjerne eieren fra rom til rom og vil helst være med på alt som skjer – enten det er hagearbeid, TV-titting eller småærender. Den er som regel god med barn, særlig når den vokser opp sammen med barn som lærer å omgås hund på en respektfull måte. Den lekenheten rasen har, passer ofte godt i aktive familier, og mange Pudelpointere elsker leker, ballkasting og utendørsaktiviteter sammen med barna i huset.

Overfor fremmede er rasen gjerne litt reservert, men sjelden aggressiv. Den kan holde litt avstand i starten for å observere nye mennesker, men når den føler seg trygg, varmer den ofte opp og viser vennlig nysgjerrighet. God tidlig sosialisering er viktig for å unngå både skyhet og overdreven vokting. La Pudelpointer-valpen få positive, kontrollerte erfaringer med ulike typer mennesker, steder, lyder og situasjoner. Det legger grunnlaget for en trygg og stabil voksen hund.

Når det gjelder andre hunder, er Pudelpointer som oftest sosial, særlig hvis den tidlig har lært å møte andre hunder på en god måte. Det er ikke en rasetypisk kranglefant, men intakte hanner kan iblant utfordre andre dominante hanner, spesielt på trange eller sterkt belastede hundeplasser. Tydelig oppdragelse, god håndtering og tidlig introduksjon til ulike hunder forebygger de fleste problemer. Mange lever fint sammen med en annen hund i samme husstand, særlig hvis de passer sammen i alder, aktivitetsnivå og temperament.

Små kjæledyr er mer krevende, fordi Pudelpointer er en jaktbrukshund med sterkt jakt- og byttedriv. Noen individer lærer å leve fredelig med husets egen katt, men man kan aldri ta for gitt at de vil behandle fremmede katter eller smådyr på samme måte. Eiere bør være realistiske om denne instinkten og planlegge samvær nøye, spesielt ute, der jaging raskt kan bli farlig for vilt eller nabodyr.

Fordi Pudelpointer er både intelligent og følelsesmessig sensitiv, tåler den dårlig hardhendt behandling eller uforutsigbare, kaotiske hjemmemiljøer. Den plukker lett opp stemningen i familien og kan bli stresset av konstant kjefting, utydelige regler eller røff håndtering. I et rolig, strukturert og kjærlig hjem blomstrer den derimot til en stødig og lojal følgesvenn.

Vanlige utfordringer er:

• Høyt energinivå som kan gi uro eller destruktiv biting hvis den ikke får nok aktivitet
• Sterk jaktlyst som kan gi trekking i båndet eller jaging av vilt
• Følsomhet for ensomhet, som kan resultere i bjeffing eller angst ved hyppig alenetid

Dette er ikke tegn på en «problematisk hund», men naturlige uttrykk for en aktiv brukshund som trenger tydelig ledelse, nok arbeid og mye samvær. Eiere som er forberedt på dette, får ofte et svært givende forhold til en hund som både er en dyktig arbeidspartner og en hengiven venn.

Trening og mosjon

Pudelpointer er svært lærevillig, men treningen må ta hensyn til rasens egenart. Her møtes Puddelens raske læringsevne og problemløsning med Pointerens driv, konsentrasjon og selvstendighet. Denne kombinasjonen er en glede for erfarne eiere og engasjerte nybegynnere, men stiller også krav til innsats og konsekvens.

Treningen bør starte fra det øyeblikket valpen flytter inn. Ha særlig fokus på:

• Sikker innkalling, også med forstyrrelser
• Rolig båndgåing, siden jakthunder har lett for å trekke når de blir ivrige
• Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og høflige hilserutiner
• Grenser rundt dører, hagegjerder og veier

Positiv forsterkning er den mest effektive metoden med Pudelpointer. De responderer svært godt på godbiter, ros og lek. Harde korrigeringer, kjeft eller fysisk straff kan svekke tilliten og skape frykt eller motvilje. Hold i stedet øktene korte, varierte og morsomme. Merker du at du blir irritert, er det bedre å ta en pause og fortsette senere.

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk mosjon. Hvis du bare «løper av» en Pudelpointer, blir den ofte bare i bedre form – ikke nødvendigvis roligere. Kombiner fysisk aktivitet med oppgaver som krever konsentrasjon og nesearbeid. Egnede aktiviteter kan være:

• Jakt- og feltrening, som stand, spor og apporteringsøvelser
• Nesearbeid eller søksleker med gjemte godbiter eller leker
• Dummytrening og vannapport i trygge vann
• Sporingssport, mantrailing eller søk etter personer/gjenstander i skog og mark
• Lydighet eller rallylydighet for fokus og samarbeid

Som tommelfingerregel trenger en voksen Pudelpointer minst 1,5–2 timer meningsfull mosjon per dag. Det betyr ikke bare jogging i bånd langs asfalt, men en blanding av tur, fri løping i trygge områder, søk, trening og lek. Unge valper skal ikke overbelastes fysisk, siden ledd og skjelett fortsatt utvikles. Velg heller korte turer, myk lek og mye mental trening tilpasset alder.

En nøkkel i treningen er å lære god kontroll rundt vilt og andre dyr. En pålitelig innkalling og et solid «la være»-signal er helt avgjørende. Mange eiere har god nytte av langline i unghundperioden, når jaktinstinktet styrkes samtidig som lydigheten ennå ikke er helt stabil. Det gir hunden frihet til å utforske, mens du fremdeles har kontroll og sikkerhet.

Fordi rasen elsker å ha en oppgave, trives de aller best når de får drive med jakt eller jaktlignende aktiviteter. Selv om du ikke jakter, kan du etterligne mange av oppgavene: apportere dummy over hinder, søke etter gjenstander i høyt gress eller følge spor du legger ut med små godbiter. En Pudelpointer som regelmessig får bruke hode og nese på denne måten, er mye mindre utsatt for å bli rastløs eller vanskelig hjemme.

Er du ny med fuglehund eller jakthund, kan det være lurt å bli med i en lokal hundeklubb eller en fuglehund-/jakt­hundforening som tar imot nybegynnere. Fellestrening gir ikke bare hunden gode arbeidsvaner, men lærer deg også å lese og lede Pudelpointeren på en effektiv måte. Med rettferdig, tydelig og konsekvent oppfølging kan rasen utmerke seg i alt fra jakt og bruksarbeid til hundesport og rollen som veloppdragen familiehund.

Helse

Alt i alt regnes Pudelpointer som en relativt robust og sunn rase, særlig når den kommer fra ansvarlige oppdrettere som legger vekt på gemytt, bruksegenskaper og fysisk helse. Likevel kan også denne rasen ha visse helseutfordringer. Kunnskap om disse gjør det lettere å ta gode valg og gi best mulig stell.

Brudd- og leddproblematikk er blant de viktigste områdene å følge med på. Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) kan forekomme, særlig hos større og svært aktive hunder. Disse tilstandene innebærer unormal leddutvikling som kan gi smerter, halthet og slitasjegikt senere i livet. Seriøse oppdrettere røntger og offisielt registrerer hofter og albuer på avlsdyr. Som valpekjøper bør du alltid be om å se resultatene og unngå kull fra foreldre med dårlige avlesninger.

Øyehelse er et annet viktig punkt. Enkelte arvelige øyesykdommer, som progressiv retinal atrofi (PRA) eller katarakt, kan forekomme hos stående fuglehunder. Avlsdyr bør jevnlig øyelyses av veterinær med spesialkompetanse. Selv om slike problemer ikke er svært vanlige, er det fornuftig å spørre om øyehistorikk i de aktuelle linjene.

Som aktiv rase med dyp brystkasse har Pudelpointer også en viss risiko for magedreining (GDV), ofte omtalt som «bloat». Dette er en alvorlig tilstand hvor magen fylles med gass og kan vri seg. Den krever umiddelbar akuttbehandling. Eiere kan redusere risikoen ved å:

• Fôre to eller flere mindre måltider daglig i stedet for ett stort
• Unngå kraftig mosjon rett før og etter fôring
• Følge med på symptomer som oppblåst buk, uro eller forsøk på oppkast uten at noe kommer opp

Hud- og øreproblemer kan forekomme, særlig hos hunder som ofte er i vann eller har svært tett pels. Tørk ørene godt etter bading, sjekk for rødhet eller vond lukt, og hold pelsen ren og velstelt for å forebygge infeksjoner. Skjeggområdet bør også følges opp – konstant fukt og matrester kan irritere huden om det ikke rengjøres.

Ansvarlige oppdrettere av Pudelpointer følger som regel flere helseundersøkelser, for eksempel:

• Hofte- og albueundersøkelser i anerkjente scoringssystemer
• Jevnlige øyelysinger
• I noen land tilleggstester for arvelige sykdommer som kan forekomme i Puddel- eller Pointer-linjene

En normal levealder for en godt ivaretatt Pudelpointer er rundt 12–14 år, ofte med enkelte som lever enda lenger. Levetid påvirkes av genetikk, stell, fôring, mosjon og jevnlig veterinæroppfølging. Rutinemessig helsestell bør omfatte:

• Årlig helsesjekk og vaksiner etter veterinærens anbefalinger
• Tannpleie gjennom tannpuss, tyggeprodukter eller profesjonell rens ved behov
• Vektkontroll – overvekt belaster ledd og kan forkorte levetiden
• Forebygging mot inn- og utvendige parasitter (orm, lopper, flått), spesielt hos hunder som brukes mye i skog og mark

Tidlig oppdagelse betyr mye for mange tilstander. Merker du endringer i hundens bevegelsesmønster, appetitt, energinivå eller atferd, er det bedre å kontakte veterinær raskt enn å «vente og se». Med gjennomtenkt avl og oppmerksomt stell får de fleste Pudelpointere et langt, aktivt og godt liv sammen med familien.

Historie og opphav

Pudelpointer har en interessant historie som gjenspeiler de praktiske behovene til europeiske jegere. På slutten av 1800-tallet økte interessen for å utvikle allsidige jakthunder som kunne utføre mange ulike oppgaver, i stedet for å være spesialiserte på bare én. Man ønsket en hund som kunne søke, stå og apportere på både land og i vann, og som fungerte i variert terreng og vær.

For å oppnå dette begynte tyske oppdrettere å krysse to svært ulike, men komplementære raser: Puddel og Engelsk Pointer. Puddel, særlig den gamle arbeidende vanntypen, ble verdsatt for sin intelligens, trenbarhet og sterke apporteringslyst i vann. Engelsk Pointer bidro med utmerket nese, tydelig standinstinkt, fart og eleganse i felt. Målet var enkelt formulert, men ambisiøst: å forene de beste naturlige egenskapene fra begge raser i én høyt presterende fuglehund.

Resultatet ble Pudelpointer, oppkalt direkte etter stamrasene. De tidlige oppdretterne var svært strenge i utvalget av hunder til videre avl. Bare individer med riktig kombinasjon av jaktegenskaper, temperament og utholdenhet ble brukt. Hunder som ikke holdt mål i arbeidsevne eller mentalitet, gikk ikke videre i avl. Denne sterke vektleggingen av bruksegenskaper formet rasen til en pålitelig og allsidig jaktpartner, som kunne tilpasse seg ulike typer vilt og terreng.

Med tiden fikk Pudelpointer et solid rykte blant jegere i Tyskland og nabolandene. I motsetning til enkelte andre raser som raskt gikk over til utstillingsringen, forble Pudelpointer først og fremst en brukshund i mange tiår. Selv i dag er jaktlige prøver og prestasjoner fortsatt viktige avlskriterier i mange programmer. Det har bidratt til å bevare rasens opprinnelige formål og karakter.

Etter hvert spredte Pudelpointer seg til andre land etter hvert som jegere og hundefolk oppdaget rasens kvaliteter. I Nord-Amerika har rasen blant annet fått en trofast tilhengerskare av jegere som verdsetter en allround-hund som både kan apportere vannfugl, arbeide på skogsfugl og spore skadet vilt. I flere europeiske land er Pudelpointer anerkjent og registrert som stående fuglehund og deltar i jaktprøver og allsidighetsprøver.

I moderne tid har rollen til Pudelpointer utvidet seg. Den er fremdeles først og fremst en arbeidende jakthund, men flere og flere familier velger rasen som aktiv tur- og familiehund på grunn av dens hengivenhet og trenbarhet. Pudelpointere deltar også i ulike hundesporter som spor, nesearbeid og lydighet. Evnen til å tilpasse seg nye bruksområder samtidig som den bevarer sitt jaktlige fundament, er en vesentlig del av rasens særegenhet.

Til tross for økende popularitet legger seriøse oppdrettere fortsatt hovedvekten på helse, gemytt og arbeidsegenskaper fremfor mote og ekstreme eksteriørtrekk. Utseendet kan variere noe mellom ulike linjer, men grunnideen er den samme: en sunn, kapabel og arbeidsvillig partner. For mennesker som verdsetter historien og formålet bak hunden sin, kan det å eie en Pudelpointer oppleves som å ta del i en levende tradisjon med mer enn hundre års gjennomtenkt avlsarbeid.

Å leve med rasen

Å leve med en Pudelpointer er svært givende, men rasen passer ikke for alle. Den trives best i aktive hjem der hverdagen inneholder mye utetid, mentale utfordringer og tett samvær med familien. Ser du på hunden som en ekte partner i hobbyer og livsstil, kan Pudelpointer være et veldig godt valg. Ønsker du derimot en rolig, lite krevende hund som er fornøyd med en kort runde rundt kvartalet, er en annen rase trolig mer egnet.

Nye eiere må være forberedt på en betydelig innsats, spesielt de første to–tre årene. Unghundperioden kan være krevende. Mange unge Pudelpointere er fulle av energi, nysgjerrighet og sterke jaktinstinkter. De trenger tydelige regler fra dag én, konsekvent trening og strukturerte aktiviteter for å få utløp for drivet sitt. Når disse behovene blir møtt, utvikler de fleste seg til rolige, stabile voksne inne, samtidig som de fortsatt er energiske og arbeidsvillige ute.

En typisk dag med en Pudelpointer kan inneholde:

• En frisk morgentur med litt lydighetstrening eller korte søksleker
• En hvileperiode mens familien jobber eller studerer, gjerne med et tygg eller en aktiviseringsleke
• En lengre ettermiddagstur med fri løping i trygge områder, apportlek eller trening
• Rolig familietid inne på kvelden, der hunden er med, men forventes å være rolig

Leilighetsliv er mulig, men bare hvis du virkelig forplikter deg til daglig mosjon og mental stimulering – uansett vær. En bolig med inngjerdet hage er ofte mer praktisk, men en hage kan aldri erstatte reell aktivitet og samvær. En Pudelpointer som overlates til seg selv utendørs for å «underholde seg selv», ender ofte med å kjede seg, grave, bjeffe eller forsøke å rømme.

Økonomisk bør potensielle eiere tenke gjennom både start- og driftskostnader. Kjøpsprisen hos en ansvarlig oppdretter kan være høy, særlig når det ligger grundig helse- og bruksutvelgelse bak. Deretter kommer årlige utgifter som:

• Kvalitetsfôr til en aktiv, middels stor til stor hund
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittkontroll
• Forsikring (der det er tilgjengelig) for uforutsette helseutgifter
• Kurs, jakthund- eller bruksopplæring og eventuelle klubbmedlemskap
• Utstyr som bånd, halsbånd/sele, dummier, sporliner og sikkerhetsvester

Annet nyttig utstyr i et Pudelpointer-hjem kan være:

• Et solid, komfortabelt bur for trygg transport og en fast hvileplass
• Holdbare leker som stimulerer problemløsning og nesearbeid
• Tørkedekken eller gode håndklær til våte dager, siden hunden ofte vil være i vann
• Refleksutstyr for turer i mørket, spesielt i landlige eller jaktpregede områder

Fordi rasen knytter seg så sterkt til sine mennesker, bør eiere planlegge for situasjoner som ferier eller lange arbeidsdager. En pålitelig hundepasser, hundelufter eller familiemedlem som kjenner rasen, kan være gull verdt. Hundebarnehage kan fungere for noen individer, men svært sensitive hunder kan oppleve store, bråkete grupper som stressende. Det er verdt å bruke tid på å finne løsninger som passer akkurat din hund.

Til slutt er det viktig å tenke langsiktig. Pudelpointer blir gjerne tidlig til midt i tenårene, og forventer å være aktive store deler av livet. Hvis du ser for deg livet ditt fem–ti år frem i tid og fortsatt har plass til daglige turer, utendørs aktiviteter og felles opplevelser med en hundepartner, kan Pudelpointer passe svært godt. I riktig hjem gir denne rasen en unik kombinasjon av arbeidsglede, lojalitet og kjærlighet som gjør et varig inntrykk på alle som får dele livet med en.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags gemytt har en Pudelpointer hjemme og i jaktterrenget?

Denne rasen er som regel rolig, kjærlig og menneskeorientert hjemme, men svært målrettet og intens i arbeid. Den knytter seg ofte tett til familien, er som oftest flink med barn når den er godt sosialisert, og er ivrig etter å gjøre eieren til lags. I arbeid viser den sterk jaktlyst, utholdenhet og selvstendighet, så tidlig trening og tydelige rammer er viktig.

Er en puddelpointer et godt valg for en førstegangs hundeeier?

De er svært lærevillige og menneskeorienterte, men den sterke jaktinstinktet, det høye energinivået og behovet for tydelig og konsekvent struktur kan være krevende for nybegynnere. En engasjert førstegangs eier som samarbeider med en erfaren trener eller jaktmentor kan likevel lykkes godt. Noen som ønsker seg en enkel, avslappet familiehund med beskjedne mosjonsbehov vil derimot sannsynligvis få det vanskelig med denne rasen.

Hvor mye daglig mosjon og mental stimulering trenger en pudelpointer?

Dette er en ekte arbeidende jakthund som vanligvis trenger minst 1,5–2 timer aktiv mosjon om dagen, i tillegg til jevnlige muligheter til å bruke nesen og problemløsningsevnen sin. Jakt, feltrening, sporarbeid, søksleker og løping løs i trygge områder passer dem best. Uten et slikt aktivitetsnivå kan de bli rastløse, mye lyd eller destruktive.

Hvor lett er det å trene en puddelpointer, og hvilke treningsmetoder fungerer best?

De er intelligente, lettlærte og liker som regel trening, spesielt når det innebærer arbeid i felt eller apportering. Jevne, belønningsbaserte metoder som utnytter deres naturlige jakt- og standinstinkt er mest effektive. Strenge korreksjoner eller uforutsigbare regler kan gjøre dem sta eller urolige, mens klare forventninger og jevn trening får fram det beste i dem.

Hvilken pels- og skjeggstell kreves for en Pudelpointer med stri pels?

Den tette, værbestandige pelsen bør som regel børstes ukentlig med en karde- eller stålbørste for å fjerne løs pels og smuss, samt nappes innimellom hvis pelsen blir for myk eller lang. Skjegget og øyenbrynene bør ofte sjekkes for rusk, matrester og fukt for å forebygge lukt og hudirritasjon. Jevnlig rens av ører og klipping av klør er også viktig, spesielt for aktive jakthunder.

Er puddelpointere allergivennlige på grunn av puddelarven sin?

De regnes ikke som en hypoallergen rase. Pelsen er utviklet for hardt vær og arbeid i felt, ikke for å røyte minst mulig, og mange individer røyter moderat. Personer med alvorlige allergier bør ikke regne med at denne rasen er lite allergen, og bør tilbringe tid med voksne hunder fra samme linje før de bestemmer seg.

Hvilke helseproblemer er pudelpointere utsatt for, og hvor gamle blir de vanligvis?

Generelt regnes de som en forholdsvis frisk og robust jakthundrase, med en forventet levealder på rundt 11 til 14 år. Ansvarlige oppdrettere tester for hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og øyesykdommer, og kan også følge med på enkelte former for epilepsi og problemer med skjoldbruskkjertelen. Aktive jakthunder i felt har dessuten høyere risiko for skader som avrevne leddbånd, kutt og inntak av fremmedlegemer fra arbeid i kratt og vann.

Kan en puddelpointer bo i leilighet eller i et urbant miljø?

By- eller leilighetsliv er bare aktuelt hvis hunden får mye daglig mosjon, strukturert trening og hyppige turer til store, åpne områder. Uten mulighet til å løpe løs og få mentalt stimulerende aktiviteter kan de bli frustrerte og bråkete. De passer som regel bedre i aktive hjem på landet eller i forstedene, der man kan legge til rette for jevnlig feltdressur eller lignende arbeid.

Hvor godt kommer pudelpointere overens med andre kjæledyr, inkludert mindre dyr?

Mange går godt overens med andre mellomstore og store hunder når de blir sosialisert tidlig og får tydelige grenser. Den sterke jaktlysten gjør at de kan oppfatte små, raskt bevegelige dyr som kaniner eller enkelte katter som noe som skal jages, særlig utendørs. Forsiktige introduksjoner, oppsyn og god innkallingstrening er viktig hvis de skal bo sammen med mindre kjæledyr.

Hva slags eier eller familie passer en Pudelpointer best for?

De passer best sammen med aktive mennesker som jakter jevnlig eller er dedikert til feltsport, sporarbeid eller andre krevende hundeaktiviteter. Disse hundene trives når de har en jobb å gjøre, tett daglig kontakt med menneskene sine og tydelige treningsmål. Familier som ønsker seg en deltids helgehund med begrensede krav til mosjon, vil sannsynligvis ikke klare å dekke denne rasens behov.

Kilder

• Deutsch Kurzhaar Verband (German Shorthair Pointer Association)
• Pudelpointer Club of North America
• The Kennel Club (United Kingdom)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)