Yorkshire terrier

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

Liten lommevenn med stor personlighet
Yorkshire terrier, eller Yorkie, er en bitteliten selskapshund som vanligvis veier rundt 2 til 3,2 kg, men oppfører seg med mot og selvtillit som en mye større hund.
Silkemyk pels som vokser som menneskehår
Yorkier har en fin, rett og glansfull pels som kan bli svært lang og krever jevnlig stell, omtrent som å ta vare på langt menneskehår.
Opprinnelig en arbeidshund
Til tross for det glamorøse utseendet ble Yorkshire terrier opprinnelig avlet fram i Nord-England som små, tøffe rottejegere i gruver og tekstilfabrikker.
Våken og pratsom vakthund
Mange Yorkshire terriere er utmerkede små vakthunder. De varsler raskt hvis de hører uvanlige lyder eller ser fremmede i nærheten av hjemmet.
Tilpasningsdyktig by- og landhund
Takket være størrelsen og moderate mosjonsbehov kan Yorkier trives både i leilighet og i hus, så lenge de får daglig mental og fysisk stimulering.

Utseende og pels

Yorkshire terrier er en kompakt og velbalansert selskapshund som aldri skal virke skjør eller puslete. Selv om den er liten, skal en korrekt bygget Yorkie gi inntrykk av livskraft og selvtillit. Voksne hunder veier som regel mellom 2 og 3,2 kilo, med en kropp som er litt lengre enn høyden ved manken. Overlinjen skal være rett, med en smidig hals som bærer hodet stolt. Beina er rette og fint benet, men ikke pinneaktige, og potene er kompakte og godt polstret. En godt konstruert Yorkshire terrier beveger seg med et lett, fritt og rett steg som viser både trygghet og god bygning.

Hodet er lite og flatt på toppen med en kort snute, men ikke for kort eller opptrykt. Øynene er middels store, mørke og svært uttrykksfulle, med et våkent og intelligent blikk. Ørene er små, V-formede, båret opprett og satt ikke for langt fra hverandre. Når pelsen rundt ører og snuteparti er riktig trimmet, får ansiktet det typiske våkne og lett rampete terrieruttrykket som så mange er glade i.

Pelsen er et av de mest karakteristiske trekkene ved Yorkshire terrier. Strukturen er fin, silkemyk og helt rett, og henger jevnt ned på begge sider av kroppen fra en midtskill langs ryggen. En utstillingspels kan nå helt ned til bakken og skal falle som et glatt, skinnende slør. Den offisielle fargefordelingen hos voksne er mørk stålblå på kropp og hale, med rik gyllen tan på hode, bryst og ben. Tan-fargen skal være dypest innerst ved roten og gradvis lysere ut mot hårspissene. Valper blir som regel født svart og tan, og fargen klarner og endrer seg ofte etter hvert som de blir eldre.

Selv om den lange, flytende pelsen er vakker, krever den innsats. Daglig, eller i hvert fall flere ganger i uken, børsting med en myk pinnebørste hjelper til å forebygge floker og tover. Det er viktig å være skånsom, særlig i den fine pelsen bak ørene, under beina og rundt lysken, der det lett dannes knuter. Mange selskapseiere velger en kortere «valpeklipp» der pelsen holdes nedklipt til noen centimeter over hele kroppen. Denne varianten er mye lettere å stelle og gir et rent, lekent uttrykk.

Praktiske pelstips for Yorkshire terrier:

Bruk en mild hundesjampo og balsam hver 2.–4. uke, avhengig av livsstil.
Børst alltid pelsen før bading, siden vann kan stramme til eksisterende tover.
Tørk pelsen godt etter bad for å unngå hudirritasjon.
Klipp håret rundt poter og under halen av hensyn til hygiene.
Sett opp håret på hodet med en strikk hvis det er langt, så det ikke irriterer øynene.

Regelmessig pelsstell er også en god anledning til å sjekke huden for rødhet, parasitter eller sår, og til å rense ører og klippe klør. Med jevnlig og riktig stell kan Yorkshire terrier-pelsen være både håndterlig i hverdagen og et spektakulært trekk ved rasen.

Temperament og personlighet

Yorkshire terrier er liten av størrelse, men i sjelen er dette fullt og helt en terrier. Det betyr modig, livlig, nysgjerrig og ofte langt mer selvsikker enn størrelsen skulle tilsi. Mange eiere beskriver Yorkien sin som en «stor hund i en liten kropp». De er gjerne oppmerksomme på hver lyd og bevegelse, og liker å være tett involvert i alt familien gjør.

I hverdagen er en godt sosialisert Yorkie kjærlig og sterkt knyttet til familien sin. De velger ofte en favorittperson, men med god oppdragelse kan de sette pris på alle i husstanden. De liker å sitte på fanget, krype under tepper og følge menneskene sine fra rom til rom – også inn på badet. Denne tette tilknytningen er sjarmerende, men gjør også at Yorkshire terriere kan være utsatt for separasjonsangst hvis de plutselig blir forlatt alene over lange perioder. Å trene på å være selvstendig gradvis fra valpestadiet, og å gi tyggeleker eller aktivitetsleker når man går ut, kan hjelpe.

Sammen med barn kan Yorkshire terrier være en kjærlig og leken venn, men det er noen viktige hensyn. På grunn av den lille størrelsen kan de lett bli skadet ved hardhendt lek, fall eller ved å bli mistet i bakken. Derfor passer de ofte best i familier med litt eldre, forsiktige barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund. Voksne bør alltid følge med når Yorkier er sammen med små barn, og lære barna å sitte på gulvet når de holder eller leker med hunden, i stedet for å bære den rundt.

Når det gjelder andre dyr, er tidlig sosialisering avgjørende. Mange Yorkshire terriere lever fint sammen med andre hunder og til og med katter, spesielt hvis de vokser opp sammen. Noen individer kan likevel prøve å dominere større hunder eller jage mindre kjæledyr som gnagere eller fugler. Terrierens jaktlyst kan fortsatt være tydelig – en påminnelse om rasens fortid som rottejeger. Møter med nye dyr bør foregå rolig og kontrollert, og røff lek med store hunder må følges med på for å unngå skader.

En vanlig utfordring nye eiere nevner, er Yorkiens tendens til å bjeffe. Disse små hundene er naturlig vaktsomme og varsler raskt på lyder i oppgangen, folk ved gjerdet eller fugler utenfor vinduet. Litt bjeffing er normalt, men uten tydelige rammer kan det bli for mye. Konsekvent trening fra starten, innlæring av kommandoer som «stille», og god mental stimulering kan holde dette på et akseptabelt nivå.

En annen side ved personligheten er at Yorkshire terrier kan være både smart og sta. De er intelligente og lærer raskt, særlig når treningen innebærer godbiter, ros og lek, men de har også sine egne meninger. Merker de at klynking eller «søt» oppførsel gir dem det de vil ha, kan de bli ganske manipulerende. Eiere bør være kjærlige, men tydelige, og sette klare regler fra dag én slik at hunden forstår hva som er lov og ikke.

Alt i alt er Yorkshire terrier en kvikk, hengiven og livlig liten følgesvenn. I et hjem som setter pris på den dristige personligheten og gir struktur, kan den være et fornøyelig, underholdende og svært trofast familiemedlem.

Trening og mosjon

Selv om Yorkshire terrier er liten, er den langt fra bare en pyntehund. Innerst inne er den en energisk og kvikk terrier som trenger både mental og fysisk aktivitet for å holde seg balansert og fornøyd. Sammenlignet med større bruksraser er det samlede mosjonsbehovet moderat, noe som gjør rasen egnet for mange livsstiler. Men en kjapp runde rundt kvartalet er sjelden nok til å tilfredsstille en frisk, voksen Yorkie.

Gjennomsnittlig vil en Yorkshire terrier fungere godt med omtrent 45 til 60 minutters aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan bestå av:

To–tre friske turer, tilpasset hundens alder og kondisjon.
Korte treningsøkter som utfordrer hjernen.
Fri lek i en sikker hage eller innendørs med leker.

Mange Yorkier elsker å trave selvsikkert i bånd mens de utforsker nye lukter og inntrykk. På grunn av den lille størrelsen og den relativt fine bygningen bør eiere unngå svært lange løpeturer på hardt underlag, høye hopp eller røff lek med mye større hunder. I sterk varme eller streng kulde er det lurt å tilpasse lengde og intensitet på turene. Et varmt dekken om vinteren og skygge/avkjøling om sommeren er enkle, men viktige tiltak.

Trening av Yorkshire terrier er som regel svært givende. De lærer fort og responderer godt på positiv forsterkning, som for eksempel:

Små, smakfulle godbiter.
Myk ros og glad stemme.
Korte, morsomme økter på 5–10 minutter.

Kraftige korrigeringer eller mye kjeft kan gjøre disse sensitive små hundene utrygge eller defensive. I stedet gir konsekvens og tålmodighet langt bedre resultater. Renslighetstrening kan ta litt tid, spesielt hos de aller minste individene, så eiere bør være forberedt på en fast rutine og hyppige turer ut. Noen bruker også valpematter innendørs i starten, og flytter dem gradvis nærmere døren og deretter ut.

Typiske treningsmål for en Yorkshire terrier omfatter:

Sikker innkalling, særlig fordi mange liker å jage fugler eller smådyr.
Rolig gange i bånd, slik at de ikke trekker eller svinger inn under føttene.
Grunnlydighet som sitt, dekk, bli og «la være».
Kontroll på bjeffing via kommandoer som «stille» kombinert med belønning.

Utover grunnleggende lydighet trives mange Yorkier i hundesporter som passer størrelse og smidighet, for eksempel:

Agility med lave hinder og tunneler.
Rallylydighet.
Triks, som snurr, bukk eller å gå slalåm mellom beina.
Nese- og søksarbeid hjemme, med enkle lukt- og leteoppgaver.

Mental stimulering er spesielt viktig for en så klok rase. Aktivitetsleker, snusematter og enkle gjemsel-leker der du gjemmer godbiter eller leker i rommet, kan holde en Yorkshire terrier engasjert også på dager med kortere turer.

Sosialisering er en annen grunnpilar i treningen. Fra ung alder bør Yorkshire terrier få møte vennlige mennesker, rolige hunder i ulike størrelser og oppleve forskjellige miljøer som parker, bygater og rolige kaféer. Skånsom eksponering bygger trygghet og reduserer risikoen for redsel eller overdreven bjeffing senere i livet.

Med gjennomtenkt trening og passende mosjon forblir Yorkshire terrier en aktiv og våken følgesvenn langt opp i seniorårene. Viljen til kontakt og læring gjør ofte rasen til en fryd for eiere som liker å bruke tid på å trene og leke med hunden sin.

Helse

Yorkshire terrier er generelt en langlivet rase, og mange blir 13–15 år eller eldre. Som alle rasehunder kan de ha økt risiko for visse helseproblemer, så ansvarlig avl og informerte eiere er svært viktig.

Noen av de mer vanlige helseutfordringene hos Yorkshire terrier er:

Tannproblemer
På grunn av små kjever og tettstilte tenner er Yorkier særlig utsatt for tannstein, tannkjøttsykdom og tidlig tanntap. Daglig tannpuss med hundevennlig tannkrem, kombinert med jevnlige tannkontroller og profesjonell rens ved behov, anbefales sterkt.
Patellaluksasjon (løse/utglidende kneskåler)
Denne tilstanden rammer kneleddet og er relativt vanlig hos små raser. Avhengig av alvorlighetsgrad kan den gi halthet eller «hopping» på ett bein. Ansvarlige oppdrettere undersøker ofte avlsdyr for patellaproblemer, og hunder med diagnosen bør unngå å hoppe ned fra høye møbler.
Trakealkollaps
Noen Yorkshire terriere utvikler svekkelse i luftrørbrusken, noe som kan føre til en tørr, «gåse-aktig» hoste, særlig ved trekking i halsbånd. Bruk av sele i stedet for halsbånd reduserer trykket på luftrøret og anbefales generelt for denne rasen.
Portosystemisk shunt (levershunt)
Dette er en alvorlig, medfødt tilstand der blodet delvis omgår leveren, slik at giftstoffer ikke renses effektivt. Symptomer kan oppstå hos unge hunder og omfatter blant annet dårlig vekst, nevrologiske tegn eller mage-/tarmproblemer. Helsebevisste oppdrettere tester ofte avlsdyr og unngår linjer med kjent forekomst.
Øyeproblemer og katarakt
Noen Yorkier kan utvikle katarakt eller andre øyelidelser senere i livet. Regelmessige øyelysninger er nyttige, spesielt før avl.

Andre mulige utfordringer er lavt blodsukker (hypoglykemi) hos svært små valper, enkelte hudallergier og i noen linjer arvelige øyesykdommer. Fremtidige eiere bør spørre oppdretter om helsetilstanden til foreldredyr og nære slektninger, og om de følger anbefalte helseundersøkelser.

Foreslåtte helsesjekker i avlsarbeid og langsiktig oppfølging kan omfatte:

Ortopedisk undersøkelse for patellaluksasjon.
Øyeundersøkelse utført av sertifisert veterinær-øyelyser.
Screening for leverproblemer, for eksempel galle-syretest ved mistanke.
Generelle helsesjekker og blodprøver hos voksne og eldre hunder.

Siden Yorkshire terrier er liten og relativt skjør, er forebygging spesielt viktig. Praktiske helseråd for eiere inkluderer:

Bruk sele i stedet for halsbånd for å unngå belastning på nakken.
Pass på hopp til og fra møbler, eller bruk trapperamper.
Hold vaksiner, parasittbehandling og ormekur oppdatert.
Hold idealvekt – selv litt overvekt kan belaste ledd og hjerte.

God ernæring spiller en stor rolle for helsen på sikt. Et kvalitetsfôr tilpasset små raser, fordelt på to–tre små måltider daglig, bidrar til jevn energi. Friskt vann skal alltid være tilgjengelig, og matrester eller svært fete godbiter bør begrenses for å unngå mageproblemer og overvekt.

Regelmessige veterinærkontroller, minst én gang i året for voksne og oftere for eldre hunder, gjør det mulig å oppdage problemer tidlig. Med gjennomtenkt avl, godt daglig stell og rask veterinærhjelp ved behov kan de fleste Yorkshire terriere leve et langt, aktivt og lykkelig liv.

Historie og opprinnelse

Yorkshire terrierens glamorøse moderne image skjuler en overraskende røff fortid. Rasen oppsto på 1800-tallet i de industrielle områdene i Nord-England, særlig i grevskapet Yorkshire og naboområdet Lancashire. På den tiden sto Storbritannia midt i den industrielle revolusjon. Arbeidere flyttet fra landsbygda til voksende byer og tok ofte med seg små terriertyper. Disse små hundene var verdifulle i tekstilfabrikker, gruver og andre virksomheter, der de bidro til å holde rotter og annet skadedyr nede.

Ulike små terrierraser og -typer var trolig med i utviklingen av Yorkshire terrier. Historiske kilder nevner de nå utdødde Clydesdale terrier og Paisley terrier fra Skottland, samt lokale arbeidsterriere. Gjennom målrettet avl ønsket entusiastene en liten, men tøff hund med lang, silkemyk pels og typisk terriertemperament. Resultatet over tid ble den gjenkjennelige Yorkshire terrieren.

En tidlig, innflytelsesrik hund var Huddersfield Ben, født på 1860-tallet. Han omtales ofte som «far» til den moderne rasen, på grunn av sitt typiske utseende og store betydning gjennom avkommet sitt. Etter hvert som hundeutstillinger ble populære i viktoriatidens England, vakte Yorkshire terrier raskt oppmerksomhet med sitt elegante utseende og kompakte format. Navnet «Yorkshire terrier» ble offisielt tatt i bruk til ære for området der mye av utviklingen foregikk.

Selv om Yorkie opprinnelig var en arbeidende rottejeger, fant den snart veien inn i middel- og overklassens hjem som en moteriktig selskapshund. Særlig damene på den tiden var begeistret for disse bittesmå, velstelte hundene, og tendensen mot stadig mindre individer ble mer markert. Gjennom tiårene la oppdrettere stor vekt på å foredle pelsstruktur og farge, samt helhetsinntrykk og eleganse, uten å miste det livlige og modige terriersinnet.

Yorkshire terrier ble etter hvert eksportert til både Europa og Nord-Amerika, og tidlig på 1900-tallet var rasen etablert som en populær selskapshund i mange land. Raseklubber ble dannet, og offisielle rasestandarder ble utarbeidet for å beskrive idealet. I dag er Yorkshire terrier anerkjent av de store kennelklubbene verden over og er en av de mest kjente småhundrasene globalt.

I vår tid brukes rasen sjelden til faktisk skadedyrbekjempelse, selv om enkelte individer fortsatt viser sterk lyst til å jage smådyr. I stedet har Yorkshire terrier først og fremst rollen som kjærlig familie- og selskapshund. Mange vises på utstillinger, deltar i agility og lydighet, og noen brukes også i besøkstjeneste på sykehus eller sykehjem, der den lille størrelsen og milde væremåten kan gi trøst og glede.

Til tross for forvandlingen fra fabrikkhund til utstillingsstjerne, har Yorkshire terrier bevart mye av arbeidsarven: skarpe sanser, årvåkenhet, sta vilje og et snev av selvstendig terrierinnstilling. Å kjenne denne historien gjør det lettere å forstå at det under den silkemyke pelsen bor en tøff liten karakter med dype røtter i den arbeidende terriertradisjonen.

Å leve med rasen

Å leve med en Yorkshire terrier kan være en stor glede, men innebærer ansvar som går langt utover å beundre en pen pels. For potensielle eiere er det nyttig å ha et realistisk bilde av hverdagen med rasen.

Først kommer graden av forpliktelse. En Yorkie er liten, men trenger:

Daglige turer og leketid.
Jevnlig pelsstell, særlig hvis pelsen holdes lang.
Fortløpende trening og mental stimulering.
Tett selskap – de trives dårlig med å være mye alene.

For mange passer dette godt inn i et aktivt hjem der noen er til stede store deler av dagen, enten det er en familie, et par eller en enslig som jobber mye hjemmefra. Hjem med svært små barn eller veldig voldsomme, store hunder må være ekstra forsiktige, da uhell som gir skade på en Yorkie lett kan skje.

Økonomisk sett er en Yorkshire terrier billigere å fôre enn en stor hund, men andre kostnader er ikke nødvendigvis lavere. Typiske årlige utgifter kan omfatte:

Kvalitetsfôr og godbiter.
Rutinemessig veterinærstell, vaksiner og parasittbehandling.
Pelsstellutstyr eller jevnlige timer hos hundefrisør.
Hundeforsikring, noe som anbefales sterkt for denne rasen.
Nye senger, leker og seler etter hvert som de slites ut.

I mange områder utgjør profesjonell klipp hver 6.–8. uke en merkbar kostnad hvis du ikke vil gjøre alt selv. Samtidig kan det å lære seg grunnleggende pelsstell – børsting, bading, enkel klipp rundt ansikt og poter – redusere utgifter og styrke båndet til hunden.

Når du tilrettelegger hjemmet for en Yorkshire terrier, er følgende utstyr nyttig:

En god seng, helst i et stille, trekkfritt hjørne.
En sikker sele og et lett, smalt bånd.
Lave og stabile mat- og vannskåler.
Ulike typer leker – myke kosedyr, tyggeleker og aktivitetsleker.
Et bur eller en innhegning for trygg hvile og transport.
Små trapper eller ramper så hunden kan komme opp i sofa eller seng uten å hoppe.

Fordi Yorkier er små og nysgjerrige, må omgivelsene «valpesikres». Dette innebærer å holde ledninger unna, rydde bort småting som kan svelges, og forsikre seg om at det ikke finnes sprekker eller hull der hunden kan sette seg fast. Balkonger, trapper og høye møbler må vurderes nøye for å forebygge fallulykker.

De sosiale behovene er også viktige. Yorkshire terrier trives best med mye kontakt og vil som regel være der menneskene er. Lange arbeidsdager uten tilsyn kan være krevende for rasen. Løsninger kan være hundepasser, hundebarnehage eller fleksible ordninger i familien. Uten nok selskap kan en Yorkie bli urolig, bjeffe mye eller utvikle uønsket atferd.

Å reise med en Yorkshire terrier er ofte enklere enn med større hunder. Størrelsen gjør at de lett får plass i transportbur eller bilsele, og de tilpasser seg ofte ulike miljøer så lenge de får være nær eieren. Samtidig gjør den beskjedne størrelsen dem mer utsatt utendørs. I noen områder bør man være ekstra oppmerksom på rovdyr, svært store hunder og ekstreme værforhold.

Som motytelse for omsorg og tilstedeværelse gir Yorkshire terrier et sterkt bånd, mye godt humør og overraskende mye underholdning. De uttrykksfulle øynene, raske reaksjonene og tydelige kroppsspråket gjør at de ofte oppleves som et lite familiemedlem med tydelig personlighet. For dem som setter pris på en livlig, kjærlig og litt egenrådig følgesvenn, kan det å leve med en Yorkshire terrier være svært givende.

Egenskaper

Veldig smart

Lett å trene

Veldig liten

Egenskap	Verdi
Rasetype	Renras
Aggressivitet	3/5
Barnevennlig	2/5
Energivå	3/5
Røyting	1/5
Helse	4/5
Intelligens	4/5
Pelspleiebehov	4/5
Læreevne	4/5
Bjeffenivå	4/5
Høyde	20 – 25 cm
Vekt	3 – 4 kg
Forventet levealder	13 – 16 år

Ofte stilte spørsmål

Er Yorkshire Terrier gode familiedyr, eller er de for skjøre for barn?

De kan være fantastiske familiehunder, men den lille størrelsen gjør dem sårbare for hardhendt behandling. De passer som regel bedre i hjem med eldre, hundevante barn som kan respektere grensene deres. Godt tilsyn og å lære barn hvordan de skal håndtere en liten hund, er helt avgjørende.

Bjeffer yorkier mye, og kan du trene dem til å være stillere?

De er naturlig årvåkne og pratsomme, noe som kan utvikle seg til mye bjeffing hvis det ikke håndteres tidlig. Jevnlig trening, belønning av rolig atferd og nok mental stimulering er helt avgjørende. Mange eiere opplever også at det å lære inn et tydelig «stille»-signal hjelper med å holde lydnivået under kontroll.

Hvor mye pelsstell trenger en Yorkshire Terrier egentlig?

Den fine, håraktige pelsen floker seg lett og må børstes daglig hvis den holdes lang. Mange eiere velger en kortere “valpeklipp” som likevel må børstes flere ganger i uken og stelles jevnlig hos hundefrisør hver 4. til 8. uke. Rens av ører og god tannpleie er spesielt viktig for denne rasen.

Er yorkier allergivennlige og godt egnet for folk med allergi?

De røyter svært lite og har en pelstype som ligner mer på menneskehår, noe som ofte gjør dem lettere å tåle for allergikere. Likevel er ingen hund helt hypoallergen, siden både hudflass og spytt fortsatt inneholder allergener. Det beste er å tilbringe tid med rasen før du adopterer, for å se hvordan du reagerer.

Hvor mye mosjon trenger en Yorkshire terrier når den er så liten?

De er energiske og nysgjerrige, så de trenger mer enn bare å bli bært eller tusle rundt i huset. To–tre korte turer pluss litt lek eller treningsøkter inne hver dag er som regel nok til å dekke behovene deres. Unngå for mye aktivitet med hard belastning, spesielt når de er veldig unge eller har sårbare ledd.

Er Yorkshire terriere spesielt utsatt for noen helseproblemer jeg bør vite om?

De har større tendens enn mange andre raser til å utvikle tannsykdom, patellaluksasjon, kollaps av luftrøret og enkelte leverproblemer som portosystemiske shunter. Lavt blodsukker kan være et problem hos svært små eller unge individer. Regelmessige veterinærkontroller, god tannpleie og å holde dem på en sunn vekt er spesielt viktig.

Kan Yorkshire Terriere trives i leilighet?

De tilpasser seg veldig godt til små boliger så lenge behovet for mosjon og sosial kontakt blir dekket. Moderat daglig aktivitet og mye samvær er som regel nok til at de trives. Bjeffing kan være et problem når man bor tett på andre, så tidlig trening er viktig dersom de skal bo i leilighet.

Går yorkier godt sammen med andre hunder og større kjæledyr?

De tror ofte at de er mye større enn de egentlig er, og kan være tøffe overfor store hunder. Med forsiktige introduksjoner og tilsyn kan de leve fredelig sammen med andre kjæledyr, men den lille størrelsen gjør dem utsatt for utilsiktede skader. Tidlig sosialisering hjelper dem å lære god oppførsel rundt andre dyr.

Er Yorkshire Terrier et godt valg for førstegangs hundeeiere?

Størrelsen og det kjærlige lynnet gjør rasen attraktiv for mange førstegangseiere, men de krever jevnlig trening, regelmessig stell og nøye oppfølging av helsen. Førstegangseiere som er villige til å bruke tid på sosialisering, renslighetstrening og daglig pelsstell, klarer seg ofte godt med denne rasen. De som ønsker en hund med svært lite behov for stell, kan derimot oppleve dem som krevende.

Hvorfor er noen yorkier ekstremt små, og er det trygt å kjøpe «teacup» yorkier?

Veldig små individer er som regel avlet bevisst små og har høyere risiko for helseproblemer som skjøre bein, lavt blodsukker og organproblemer. Ansvarlige oppdrettere sikter mot den vanlige størrelsesstandarden i stedet for “teacup”-markedsføring. Det er tryggere å velge en liten, men sunn og godt avlet hund enn å lete etter den aller minste valpen mulig.