Weimaraner

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Weimaraner er en stor, atletisk jakthund som opprinnelig ble avlet i Tyskland for jakt på storvilt, kjent for sin imponerende sølvgrå pels og ravgule øyne.
• Rasens ekstremt høye energi og intelligens gjør at den trives best i aktive hjem som liker turer i skog og mark, løping, spor, eller andre utendørsaktiviteter.
• Weimaranere er svært menneskeorienterte og blir ofte kalt «borrelåshunder» fordi de liker å holde seg helt inntil eierne sine.
• De kan hevde seg svært godt i en rekke hundesporter, blant annet agility, lydighet, canicross, mantrailing og avansert nesearbeid.
• Uten nok fysisk mosjon, mental stimulering og tydelig veiledning kan Weimaranere bli høyrøstede, destruktive og overraskende kreative rømningskunstnere.

Utseende og pels

Weimaraner er en kraftig, elegant og atletisk hund som kombinerer substans med smidighet. En voksen hannhund er vanligvis rundt 59–70 centimeter høy ved skulderen, mens tispene er noe mindre, cirka 57–65 centimeter. Kroppsbygningen er tydelig laget for arbeid i terrenget, med dyp brystkasse, sterk rygg og lange, muskuløse ben som gir et lett og effektivt driv i steget. Kroppen er litt lengre enn den er høy, noe som gir utholdenhet og flyt i bevegelsene heller enn ren råstyrke. Selv i hvile ser en veltrent Weimaraner ofte ut som om den kan sprette i gang på et øyeblikk.

Hodet er et av de mest karakteristiske trekkene hos rasen. Det er langt og edelt, med markert, men ikke overdrevet stopp, kraftig snute og godt utviklet nese. Øynene er som regel lyse ravgule, grå eller blågrå hos valper, og mørkner gradvis etter hvert som hunden modnes. Sammen med de lange, hengende ørene som ligger tett inntil kinnene, gir dette uttrykket et våkent, intelligent og til tider litt sjelfullt preg. Mange blir fascinert av rasen nettopp på grunn av dette særpregede blikket.

Pelsen på den klassiske korthårede Weimaraneren er kort, tett og glatt å ta på. Den ligger tett inntil kroppen og mangler som regel underull i de fleste klima, noe som gir hunden et stramt, nesten polert utseende. Fargen ligger alltid innenfor gråskalaen. Den beskrives ofte som sølvgrå, musegrå eller rådyrgrå, ofte med lysere nyanser på hode og ører. Hvite tegninger er generelt ikke ønskelig, men en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. I noen land finnes det også en langhårsvariant, med mykere, lett bølget pels og beheng på ører, hale og ben. Den korthårede Weimaraneren er likevel klart mest vanlig og den de fleste kjenner igjen.

Pelsstellet hos en Weimaraner er relativt ukomplisert og passer godt inn i en travel hverdag. En rask gjennomgang med en gummihanske eller en myk børste en til to ganger i uken er vanligvis nok til å fjerne løse hår og holde pelsen blank. De røyter året rundt, men som regel ikke like kraftig som mange raser med tett underull. I perioder med mer røyting vil du kunne se korte hår på klær og møbler, så lofjernere og jevnlig støvsuging er nyttige hjelpemidler. Bad kan begrenses til når hunden faktisk er skitten eller har rullet seg i noe ubehagelig. Bruk et mildt hundesjampo for å bevare de naturlige oljene i pels og hud.

Ørene fortjener ekstra oppmerksomhet, fordi den hengende formen lett kan holde på fukt og skitt. Sjekk ørene ukentlig for rødhet, vond lukt eller mye ørevoks, og rens forsiktig med et ørepleiemiddel anbefalt av veterinær ved behov. Kloklipp er også viktig, særlig for byhunder som går mye på mykere underlag. For lange klør kan påvirke både bevegelsesmønster og komfort. Mange eiere opplever at Weimaraneren holder seg i god allmenntilstand når lett pelsstell kombineres med jevnlige sjekker av tenner, hud, poter og øyne under kosestunder. På den måten blir stellet en rolig rutine i stedet for et ork, samtidig som det styrker båndet mellom hund og eier.

Temperament og personlighet

Å leve med en Weimaraner kan minne litt om å ha en smart, sporty tenåring i huset i mange år. De er intense, kjærlige og ofte veldig morsomme, men har også sterke meninger og mye energi. Dette er ikke en rase som gjerne ligger stille på sofaen hele dagen. En Weimaraner vil som regel være med på det du gjør – om det er hagearbeid, sofakos eller tur i skog og mark. Beveger du deg, følger den ofte etter. Setter du deg, kan den finne på å legge seg på føttene dine eller rett i fanget, til tross for størrelsen.

Innerst inne er Weimaraneren en hengiven selskapshund med et sterkt behov for nær sosial kontakt. Mange individer knytter seg svært tett til én hovedperson og kan få problemer hvis de blir overlatt mye til seg selv uten trening på å være alene. Separasjonsrelaterte utfordringer kan vise seg som bjeffing, hyling, tygging eller fluktforsøk. Derfor passer rasen best i hjem hvor noen er mye til stede, eller der hunden ofte kan være med på familiens aktiviteter. Det er viktig å lære inn rolig selvstendighet tidlig, med korte øvelser på å være alene og belønning av avslappet atferd.

I familier vil en godt oppdratt Weimaraner som regel være kjærlig, klovnaktig og svært deltakende. De liker ofte apporteringsleker sammen med større barn som kan kaste ball eller dummy på en fornuftig måte. På grunn av størrelse, entusiasme og til tider litt klønete energiutbrudd, er tett tilsyn rundt små barn helt nødvendig. De kan lett velte en smårolling med en logrende hale eller et ivrig hopp. Tydelige regler, som «alle fire ben på bakken når vi hilser» og «ingen jaging av barn», bør læres tidlig, samtidig som barna lærer skånsom håndtering og å respektere hundens hvile og grenser.

Når det gjelder andre hunder, varierer Weimaranere en del. Mange er omgjengelige dersom de er godt sosialisert som valp og unghund, og kan like energisk lek med andre aktive raser. Andre er mer selektive eller kan være litt intense i leken. Gode introduksjoner, jevnlig positiv samværstrening og en solid innkalling bidrar til å forebygge konflikter. Som naturlige jakthunder kan de ha sterk jaktlyst, særlig mot små, pelsede dyr som kaniner og noen ganger katter. Enkelte kan leve fredelig med husets katt dersom de venner seg til den tidlig og håndteres riktig, men dette kan aldri garanteres. Eiere bør være varsomme med å slippe hunden løs der det er mye vilt eller små kjæledyr.

Mentalt er Weimaraneren rask, nysgjerrig og ofte svært oppfinnsom. De kan lære seg å åpne dører, finne skjulte gjenstander og i blant lære seg «ferdigheter» du ikke hadde tenkt de skulle kunne, som å stjele mat fra kjøkkenbenken eller komme seg ut av dårlig sikrede hager. De responderer best på tålmodig, konsekvent og vennlig behandling. Harde metoder kan gjøre dem usikre eller motvillige. Når de stoler på eieren, er de som regel svært samarbeidsvillige og lett motiverte. Uten denne tryggheten kan de bli sta eller engstelige.

Typiske temperamentutfordringer kan være:

• Høy følsomhet for endringer i rutiner eller stemning i hjemmet
• Reaktivitet eller overtenning på tur dersom de får for lite mosjon
• Bjeffing ved kjedsomhet eller mental understimulering
• Ressursforsvar eller sterk eiersjuke hos enkelte linjer

De fleste slike utfordringer kan forebygges eller håndteres gjennom tidlig sosialisering, god trening og tilstrekkelige kanaler for både fysisk og mental energi. Når behovene deres blir forstått og ivaretatt, er Weimaranere lojale, engasjerte og underholdende følgesvenner som gir eieren et sterkt bånd for livet.

Trening og mosjon

En Weimaraner er ikke bare en hund som liker mosjon – den trenger mosjon for å være i balanse og trives. Rasen ble utviklet for lange arbeidsdager i jaktterrenget og har fremdeles utholdenhet deretter. En voksen Weimaraner trenger som regel minst 1,5–2 timer målrettet aktivitet hver dag, i tillegg til flere korte turer for å strekke på seg, snuse og utforske. For mange individer, særlig unge voksne, er enda mer mosjon positivt, forutsatt at det bygges opp gradvis og kombineres med mental trening.

God daglig mosjon kan være en blanding av rask gange, kontrollert joggetur, løping løs på sikre områder og strukturerte leker som aktiverer både nese og hjerne. Mange Weimaranere elsker å apportere dummyer, baller eller treningsbumpere. Jaktinspirerte leker, der hunden må søke etter en gjenstand gjemt i høyt gress eller skog, kan gi en positiv kanal for de naturlige instinktene. Lange fjellturer, joggeturer og canicross kan være flotte aktiviteter, så lenge vekstsonene i skjelettet er ferdig lukket før man begynner med hard belastning. Valper og unge unghunder bør skjermes mot mye hopping og langvarig løping for å unngå unødig belastning på ledd.

Trening av en Weimaraner fungerer best med positiv forsterkning. Disse hundene responderer svært godt på belønninger som godbiter, leker og ros. Korte, varierte økter holder dem motiverte – de kan lett kjede seg hvis du gjentar den samme øvelsen om og om igjen uten tydelig mål. Å bruke hverdagsbelønninger, som å få løpe løs etter en vellykket innkalling, bygger også pålitelighet. Fordi de er smarte og ofte «ett steg foran», lønner det seg å planlegge treningen litt i stedet for å improvisere helt, i hvert fall i starten.

Viktige treningsområder for Weimaranere er:

• Sikker innkalling selv i nærvær av vilt og andre fristelser
• Rolig lineføring, siden de er sterke og fulle av energi
• Impulskontroll, som å vente ved dører eller før de får mat
• Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng på kommando, for mer ro innendørs

Tidlig sosialisering er avgjørende. Å la valpen møte ulike miljøer, mennesker, vennlige hunder og hverdagslyder i den sensitive perioden kan redusere senere frykt eller reaktivitet. Dette bør gjøres gradvis og positivt, uten å overvelde valpen. Valpekurs gir en trygg ramme for tidlig læring, og grunnkurs for unghunder anbefales sterkt for å lose både hund og eier gjennom den energiske «tenåringsfasen».

Mange Weimaranere trives ekstra godt når de får en konkret oppgave. Egnede aktiviteter inkluderer:

• Agility, der de får brukt fart og smidighet
• Spor eller mantrailing, som utnytter den sterke nesen og konsentrasjonsevnen
• Lydighet og rallylydighet, som bygger presisjon og samarbeid
• Jakt og apportarbeid for dem som har tilgang til slike aktiviteter

Hvis du ikke ønsker å drive med organisert hundesport, kan du likevel gi god mental stimulering med nesearbeid, aktiviseringsleker, triks og varierte turer. Selv enkle oppgaver som «finn leken din», «touch hånden min» eller «gå rundt det treet og kom tilbake» kan holde hjernen aktiv.

Konsekvens er trolig det viktigste prinsippet med denne rasen. Uklare regler eller hyppige endringer skaper lett frustrasjon. Når grensene er tydelige og rettferdige, og hunden får nok fysisk og mental aktivitet, kan treningen med en Weimaraner være svært givende. Kombinasjonen av intelligens, lojalitet og arbeidslyst gjør at de ofte blir ekte partnere i det dere velger å gjøre sammen.

Helse

Alt i alt regnes Weimaraner som en sunn og robust arbeidshund, men som alle raser har den visse helserisikoer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Kunnskap om dette gjør det lettere å velge en frisk valp, planlegge riktig stell og oppdage tidlige tegn på problemer gjennom hele hundens liv.

En av de mest kjente alvorlige risikoene hos dyptbrystede raser som Weimaraner er magedreining (gastric dilatation volvulus, GDV), ofte kalt «bloat». Ved denne tilstanden fylles magesekken med gass og kan vris, slik at blodtilførselen kuttes. Magedreining utvikler seg raskt og er livstruende, så eiere må kjenne faresignalene. Disse kan være oppblåst eller hard buk, gjentatte, resultatløse brekningsforsøk, uro, sikling og tegn på smerte eller sterk ubehag. Umiddelbar veterinærhjelp er avgjørende. Noen eiere velger et forebyggende inngrep, gastropeksi, ofte samtidig med kastrering eller sterilisering, som kan redusere risikoen for at magesekken vrir seg, selv om det ikke fjerner faren for selve oppblåsingen.

Hofteleddsdysplasi forekommer i rasen, der hofteleddet ikke passer helt som det skal. Over tid kan dette gi artrose og bevegelsesproblemer. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene og bruker offisielle avlesningsordninger for hofter. Når du velger valp, bør du be om å få se foreldrenes hofteresultater og sikte mot foreldre med gode, lave tall i forhold til rasens gjennomsnitt. Albueleddsdysplasi er mindre vanlig, men også noe det kan være aktuelt å diskutere der det finnes screening.

Andre mulige helseutfordringer inkluderer:

• Autoimmune sykdommer i enkelte linjer
• Øyelidelser, som entropion, der øyelokket ruller innover
• Stoffskifteproblemer (skjoldbruskkjertel) hos et mindretall
• Enkelte arvelige nevrologiske tilstander i sjeldne tilfeller

Seriøse oppdrettere følger som regel anbefalingene fra nasjonale kennelklubber og raseklubber for helsesjekker. Dette kan omfatte øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse, DNA-tester for spesifikke arvelige sykdommer, og iblant hjertesjekk. Det er helt normalt og riktig å spørre oppdretter hvilke tester de gjør og hvorfor, når du vurderer en Weimaraner-valp.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er viktig for langvarig god helse. Regelmessige vaksiner, parasittkontroll mot lopper, flått og innvollsorm, og årlige helsesjekker gjør det enklere å oppdage problemer tidlig. Fordi Weimaranere er aktive og ofte uredde ute, får de lett småskader som kutt, forstuvninger eller avrevne klør, så et enkelt førstehjelpsskrin for hund og grunnleggende kunnskap om enkel sårbehandling er nyttig.

Vektkontroll er en annen nøkkelfaktor. Rasen skal være slank og muskuløs, ikke tung. Overvekt gir unødig belastning på ledd og kan bidra til andre helseproblemer. En tydelig midje sett ovenfra, og ribbein som lett kan kjennes, men ikke stikker frem, er en god tommelfingerregel. Kombiner et fullverdig fôr med oppmålte porsjoner, jevnlig mosjon og moderat bruk av kaloririke godbiter.

Forventet levealder for en Weimaraner er rundt 10–13 år, og noen blir eldre. Med riktig mosjon, mental stimulering, god ernæring og forebyggende veterinæroppfølging kan hunden få et aktivt og komfortabelt eldre liv. Etter hvert som den blir eldre, vil den gjerne roe seg noe ned, bli litt stivere og kunne trenge justeringer i fôr og rutiner, så regelmessig dialog med veterinær er viktig.

For dem som vurderer avl, anbefales det sterkt å samarbeide tett med en erfaren mentor og følge rase- og kennelklubbenes retningslinjer for helseundersøkelser, mentalvurdering og nøye valg av avlspartnere. For vanlige hundeeiere gir valget av en ansvarlig oppdretter – eller en seriøs omplasseringsorganisasjon som vurderer helse og temperament – best mulighet for mange friske og gode år sammen med en Weimaraner.

Historie og opprinnelse

Weimaraner har en romantisk og til dels mystisk historie som bidrar til rasens fascinasjon. Rasen stammer fra Tyskland og er nært knyttet til hoffet i Weimar tidlig på 1800-tallet. Adelige og jegere på den tiden ønsket en allsidig jakthund som kunne spore og holde storvilt som hjort, villsvin og til og med større rovdyr. De ville ha en hund som kombinerte fart, mot, god nese og lojalitet til føreren. Slik oppsto den tidlige typen Weimaraner.

Den nøyaktige blandingen av raser som ligger bak Weimaraneren, er ikke fullt ut dokumentert, men det er allment antatt at tidlige tyske stående fuglehunder ble krysset med andre jakt- og muligens støvertyper. Målet var å finpusse en hund som kunne jobbe tett på jegeren, spore skadet vilt og tilpasse seg ulike typer byttedyr og terreng. Den særpregede grå fargen ble sett på som både praktisk og elegant – en form for kamuflasje i visse lysforhold og omgivelser, samtidig som den ga hundene et edelt preg som skilte dem fra andre jakthunder.

I mange år ble Weimaraneren holdt som en slags «hoffhemmelighet». Tilgangen på avlsdyr var begrenset, og bare utvalgte medlemmer av tyske jegermiljøer fikk eie dem. Denne kontrollerte utviklingen bidro til en jevn arbeidsmessig type og et funksjonelt temperament, men skapte også en aura av eksklusivitet som fulgte rasen inn i det 20. århundret.

Etter hvert som jaktradisjonene endret seg, endret også Weimaranerens rolle seg. Rasen gikk fra storviltjakt til mer generelt bruk som stående fuglehund, med både pointing og apportering. Allsidigheten, kombinert med viljen til å samarbeide tett med føreren, gjorde at Weimaranere ble verdsatt ikke bare som jakthunder, men også som allround-følgesvenner for aktive familier.

Rasen spredte seg etter hvert utenfor Tyskland, først i Europa og deretter til andre verdensdeler. På midten av 1900-tallet økte populariteten i Storbritannia og Nord-Amerika, der det uvanlige utseendet og det livlige lynnet vakte oppmerksomhet. De ble brukt i ulike roller, blant annet i søk og redning, sporarbeid og til dels i politi- eller militærtjeneste, ettersom trenbarhet og arbeidsvilje gjorde dem egnet for spesialiserte oppgaver.

I dag er Weimaraner anerkjent verden over. Mange individer brukes fortsatt som jakthunder, særlig i land der bruk av allsidige stående fuglehunder er vanlig. Andre deltar i en rekke hundesporter, fra agility til nesearbeid og lydighet. Samtidig lever mange Weimaranere som familiehunder som blir med eierne på fjellturer, løpeturer eller andre friluftsaktiviteter.

Moderne oppdrettere balanserer ønsket om å bevare rasens bakgrunn som dyktig jakt- og brukshund med virkeligheten av at de fleste i dag lever som familiehunder. Ansvarlig avl legger vekt på godt temperament, god helse og en funksjonell, sunn bygning, slik at Weimaraneren forblir en allsidig og robust følgesvenn som både hedrer opprinnelsen i skoger og marker rundt Weimar og trives i et moderne familieliv.

Å leve med rasen

Å dele hjemmet sitt med en Weimaraner er både et privilegium og et tydelig ansvar. Rasen passer best for mennesker som oppriktig trives ute og som liker å inkludere hunden i hverdagslivet. De fungerer dårlig i hjem der de blir overlatt til seg selv lange dager uten særlig å gjøre. Hvis du jobber fullt borte fra hjemmet uten mulighet for hundepass eller faste lufteturer, vil en Weimaraner trolig få det vanskelig.

En forutsigbar daglig rutine er viktig. En voksen Weimaraner har som regel godt av:

• Én eller to solide mosjonsøkter hver dag, ikke bare korte tisseturer
• Regelmessig trening eller mental arbeid, selv om det bare er 10–15 minutters fokusert øvelse
• Tett sosial kontakt med familien, inkludert rolig tid sammen inne

Innendørs vil de ofte være nær menneskene sine og velger gjerne å sove i samme rom eller i det minste innen synsvidde. Burtrening kan være svært nyttig, særlig de første årene, fordi det gir en trygg hvileplass og hjelper til med å håndtere tygging og overtenning. Et solid bur i riktig størrelse, kombinert med en god seng og sikre tyggeleker, kan bli en trygg hule og ikke et «fengsel» hvis det introduseres rolig og positivt.

Nye eiere bør være forberedt på en viss grad av rampestreker, spesielt i unghundtiden når energi og nysgjerrighet er på topp. «Valpesikring» av hjemmet anbefales på det sterkeste. Dette innebærer blant annet å sette bort sko, fjernkontroller og barnetøy, bruke grind for å stenge av enkelte rom og sørge for at gjerder i hagen er solide og høye nok til å hindre hopping og klatring. Mange Weimaranere er dyktige problemløsere. Hvis en port kan åpnes eller en liten sprekk kan utvides, er sjansen stor for at de finner ut av det.

Økonomisk er det å ha en Weimaraner sammenlignbart med andre store, aktive raser. Årlige kostnader inkluderer typisk:

• Kvalitetsfôr tilpasset aktivitetsnivå, ofte en betydelig post for svært aktive hunder
• Rutinemessig veterinærstell, som vaksiner, parasittkontroll og årlige helsesjekker
• Forsikringspremier, som sterkt anbefales for å dekke akutte hendelser som magedreining eller skader
• Kursavgifter, deltakeravgifter til sport og utstyr som langliner, seler og gode kobbel
• Jevnlig utskifting av leker og tyggebein, da mange Weimaranere tygger hardt og ivrig

Det er lurt å legge en realistisk plan for økonomien som tar høyde for både jevne, forutsigbare kostnader og uventede utgifter. Tidlig investering i god trening og fornuftig håndtering sparer ofte penger senere ved å redusere risiko for atferdsproblemer og materiell skade.

Nyttig utstyr for en Weimaraner-eier er blant annet en godt tilpasset Y-sele for komfortabel trekking og gåing, et solid flatt halsbånd med ID-brikke, et sterkt kobbel og en langline for trygg innkallingstrening på åpne områder. Værtilpasset bekledning, som et lett dekken i streng kulde, kan være aktuelt for noen individer, spesielt slanke hunder i hardt klima. Refleksutstyr til både hund og eier gir økt sikkerhet på turer i mørke eller skumring.

Mentalt krever det både tålmodighet og humor å eie en Weimaraner. Det vil komme gjørmete dager, tyggede gjenstander og treningsdager som ikke går helt etter planen. Til gjengjeld får du glade løpeturer over jorder, felles oppdagelser i skogen og rolige kvelder med en trøtt hund strukket ut ved siden av deg. Mange beskriver Weimaraneren som en ekte venn som deler livets små og store eventyr med ekte entusiasme.

For førstegangseiere kan rasen være krevende, men ikke umulig, så lenge man er villig til å bruke tid på å lære, gå på kurs og samarbeide med erfarne trenere eller raseklubber. For erfarne hundeeiere som ønsker et aktivt liv og en tett, interaktiv partner, kan Weimaraner være et usedvanlig givende valg. Når behovene for mosjon, selskap og mental stimulering blir tatt på alvor, tilfører de hjemmet energi, lojalitet og et særpreget sølvgrått nærvær som er vanskelig å erstatte.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er weimaranere gode familiehunder, og hvordan oppfører de seg sammen med barn?

De er som regel kjærlige, menneskeorienterte hunder som knytter seg svært tett til familien sin. Med barn er de vanligvis milde og lekne, men på grunn av størrelsen og energinivået kan de lett velte små barn. Tidlig trening, tilsyn og å lære barna hvordan de skal omgås hunden på en riktig måte er viktig for å få et trygt og positivt forhold.

Hvorfor er weimaranere kjent som «borrelåshunder», og hvor mye oppmerksomhet trenger de?

De kalles ofte «borrelåshunder» fordi de har en tendens til å følge eierne sine fra rom til rom og misliker å være alene. De er svært menneskeorienterte og trenger mye daglig kontakt, mental stimulering og fysisk mosjon. Hvis de blir ignorert eller mye isolert, kan de utvikle separasjonsangst og problematferd.

Hvor mye mosjon trenger en weimaraner egentlig hver dag?

Dette er en svært energisk jakthundrase som vanligvis trenger minst 90 minutter med skikkelig mosjon hver dag, i tillegg til mental stimulering. Kjappe lufteturer alene er sjelden nok. Aktiviteter som løping, fotturer, arbeid i felt, sportrening eller strukturerte leker som apport og nesearbeid hjelper dem å holde seg balanserte og håndterbare hjemme.

Kan weimaranere bo i leilighet eller et lite hus?

De kan bo på mindre arealer dersom behovet for mosjon og trening blir fulgt veldig konsekvent, men det er krevende. Mangel på plass er som regel et mindre problem enn mangel på strukturert aktivitet og tid fra eier. Uten gode muligheter til å få utløp for energien og jaktinstinktene sine, kan de bli bråkete, destruktive eller stresset.

Er Weimaranere flinke uten bånd, eller har de lett for å stikke av etter vilt?

De har et sterkt jaktinstinkt og ble avlet for å arbeide langt ute og jakte, så mange vil jage vilt hvis de får muligheten. Å kunne gå løse pålitelig krever intensiv innkallingstrening fra ung alder, og bør uansett bare praktiseres på trygge områder. Noen individer bør aldri stoles helt på løse i nærheten av vilt.

Hvilke vanlige helseproblemer er weimaranere utsatt for?

De har økt risiko for hofteleddsdysplasi, magedreining (oppblåst mage/gastrisk torsjon), enkelte øyesykdommer og noen autoimmune lidelser. Vaksinasjonstidspunkt og -rutiner kan kreve ekstra nøye oppfølging hos valper på grunn av en rapportert sensitivitet i rasen. Ansvarlige oppdrettere sjekker hofter og andre forhold, og eiere bør lære seg tidlige tegn på magedreining og ha en beredskapsplan klar.

Røyter Weimaranere, og hvor mye stell trenger de?

De har en kort, glatt pels som feller moderat gjennom hele året. Ukentlig børsting og et bad innimellom er som regel nok til å holde pelsen ren og redusere løse hår. Kloklipp, jevnlig sjekk av ører og god tannpleie er viktigere enn avansert pelsstell for denne rasen.

Er weimaranere vanskelige å trene fordi de er så energiske?

De er intelligente og lærer som regel raskt, men det høye energinivået og den sterke sensitiviteten kan gjøre treningen utfordrende for uerfarne eiere. De responderer best på rolige, konsekvente og positive metoder, med tydelig struktur. Harde korrigeringer kan gjøre dem engstelige eller sta, mens kjedsomhet lett fører til rampestreker, så variert trening og mentale utfordringer er til stor hjelp.

Går weimaranere godt overens med andre kjæledyr, spesielt katter og smådyr?

Bakgrunnen som jakthund gjør at mange har et sterkt instinkt for å jage mindre dyr. Noen individer kan leve fredelig med katter eller små kjæledyr dersom de vokser opp sammen med dem og følges nøye opp, men andre vil kanskje aldri være helt til å stole på. De trives som regel bedre sammen med andre mellomstore til store hunder, spesielt hvis de er godt sosialisert fra ung alder.

Hva er forskjellen mellom korthårede og langhårede weimaranere?

Den korthårede varianten har den velkjente, glatte og tettliggende pelsen, mens den langhårede typen har en myk, fjæraktig pels på ører, hale og bein, med en lett fanepels på halen. Langhårede hunder trenger litt mer stell for å unngå floker, men røyter likevel mindre enn mange andre raser med lengre pels. I noen land er den langhårede varianten mindre vanlig og er ikke nødvendigvis anerkjent av alle kennelklubber.

Kilder

• The Kennel Club
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Dansk Kennel Klub
• Société Centrale Canine (France)