Innholdsfortegnelse
Kjappe fakta
- Rustikk fransk gjeterhundrase kjent for sitt rufsete «nettopp stått opp»-utseende og store, uttrykksfulle ører.
- Svært intelligent, følsom og menneskeorientert, men ofte forbeholden eller avmålt overfor fremmede.
- Trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering, men er som regel roligere inne enn mange andre gjeterhunder.
- Tett, værbestandig pels som er naturlig stri og rufsete og ikke krever avansert pelsstell.
- Fremdeles en relativt sjelden rase, så seriøse oppdrettere og nøye sosialisering er spesielt viktig.
Utseende og pels
Berger Picard er en middels stor til stor gjeterhund med et tydelig rustikt preg. Ved første øyekast tenker mange på en rufsete blandingshund, men ved nærmere blikk ser man de velbalanserte proporsjonene, den sterke bygningen og den svært rasetypiske helheten. Hannhunder er vanligvis rundt 60–65 centimeter høye ved manken, tisper noe mindre. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med dyp brystkasse og god benstamme som gir et stødig og atletisk inntrykk uten tyngde. Ingenting på en Berger Picard skal virke overdrevet. Hodet er langt og nokså smalt, med lett avsmalnende snute, våkent uttrykk og de karakteristiske store, høyt ansatte ørene som står rett opp som trekanter.
Øynene er vanligvis middels til mørke og alltid fulle av uttrykk. Mange eiere beskriver blikket hos Berger Picard som ettertenksomt, nesten som om hunden hele tiden analyserer situasjonen. Halen er tykk ved roten og bæres som regel lavt med en lett J-formet bue i enden når hunden er avslappet. I bevegelse kan den bæres noe høyere, særlig når hunden er opphisset, men den skal ikke krølle seg over ryggen.
Et av rasens mest iøynefallende trekk er pelsen. Berger Picard har en stri, tørr og værbestandig dekkpels som kjennes litt som grovt geitehår når du drar hånden gjennom den. Hårlengden er vanligvis rundt 5–6 centimeter på kroppen, litt lengre på hals og lår, og kortere på hode og nederst på bena. Under er det en myk, men ikke altfor tykk underull som tilpasser seg årstid og klima. Rundt ansiktet danner pelsen diskrete øyenbryn, bart og en liten skjeggvekst som gir rasen et sjarmerende, litt rampete uttrykk uten å skjule øynene.
Godkjente farger er ulike nyanser av brindle (tigrert) og fawn (fawn/lysebrun). Dette kan variere fra lyse sandtoner til dypere rødlig eller grålig fawn, av og til med diskret stripemønster. Hvite tegninger er vanligvis begrenset til en liten flekk på brystet eller noen lyse hår på tærne og haletippen. Store hvite partier er ikke typisk for rasen.
Pelsstellet er forfriskende enkelt sammenlignet med mange andre gjeterhunder. Berger Picard trenger verken klipp eller avansert styling. Faktisk kan for mye stell ødelegge det naturlige preget og strukturen. De fleste voksne hunder klarer seg godt med en grundig gjennomgang én til to ganger i uken med en børste med metallpigger eller en grov kam. Dette fjerner løs underull og forebygger små floker, særlig bak ørene og i beheng på lårene. I røyteperiodene vår og høst er hyppigere børsting nyttig for å holde pelsen borte fra møbler og gi plass til den nye pelsen.
Bading bør begrenses. For hyppig vask kan mykne pelsen og redusere de beskyttende egenskapene. Med mindre hunden ruller seg i noe spesielt ubehagelig, er et bad hver tredje–fjerde måned, eller sjeldnere, som regel nok. Når du først bader en Berger Picard, bruk en mild hundesjampo og skyll grundig. Jevnlige kontroller av ører, tenner og klør fullfører den grunnleggende stellet. De stående ørene holder seg vanligvis rene og tørre, men det er likevel lurt å sjekke dem ukentlig og tørke bort eventuell skitt med en fuktig klut.
Med fornuftige rutiner er pelsen til Berger Picard lett å håndtere og godt tilpasset et aktivt friluftsliv. Den beskytter hunden mot vind, lett regn og rusk i terrenget, samtidig som den er enkel for eieren å holde i orden.
Temperament og personlighet
Å leve med en Berger Picard føles litt som å bo sammen med en ettertenksom, litt sta venn som er veldig glad i deg, men ikke har noe behov for å imponere fremmede. Dette er en gjeterhund med sterk personlighet og tydelige egne meninger. Hjemme er de dypt lojale mot familien og knytter seg ofte særlig sterkt til én person, samtidig som de er hengivne og trofaste mot alle de oppfatter som en del av «flokken».
Blant kjente mennesker er Berger Picard ofte glad, til tider litt klovnaktig, og full av små, sjarmerende gester. Mange eiere forteller at hundene liker å følge dem med blikket og virker å forutse behovene deres – enten det er å komme med en leke til sofaen på kvelden eller dytte forsiktig på deg når det er tid for tur. De liker å være med i dagliglivets gjøremål og misliker å bli holdt utenfor familielivet. I et rolig hjem kan de være overraskende avslappede og trives med å ligge langstrakt ved føttene dine eller småsove i nærheten mens du jobber eller leser.
Med barn er en godt oppdrettet og godt sosialisert Berger Picard som regel tålmodig og vennlig, særlig når barna har lært å behandle hunder med respekt. De er vanligvis ikke en hyperaktiv «barnevakt-hund» som vil leke ustanselig, men mer en rolig beskytter og følgesvenn. Eldre barn og tenåringer knytter ofte sterke bånd til denne rasen, spesielt hvis de deltar i trening eller aktiviteter som agility. Som med alle raser bør små barn lære å være forsiktige, og lek må alltid overvåkes for å unngå misforståelser eller hardhendt behandling.
Overfor fremmede er Berger Picard ofte reservert eller avventende. Det betyr ikke aggressiv, men snarere forsiktig og observant. Mange Picard foretrekker å iaktta nye mennesker i stillhet før de bestemmer seg for om de er til å stole på. Dette gjorde dem til utmerkede vakthunder på gårdene, og forklarer hvorfor tidlig sosialisering er så viktig. Valper bør møte mange vennlige mennesker, oppleve ulike miljøer og lære at besøk er normalt. Uten dette kan den naturlige reservertheten utvikle seg til overdreven skyhet eller nervøsitet, som er vanskelig å rette opp senere.
Sammen med andre hunder kan Berger Picard være vennlig og leken, særlig hvis den har hatt regelmessig hundekontakt fra ung alder. Noen individer kan likevel være selektive eller litt dominerende, spesielt overfor samme kjønn. God sosialisering og tydelig veiledning fra eier bidrar til at møtene går smidig. Med andre dyr, som katter, kaniner eller høns, avhenger det mye av tidlig tilvenning og trening. Gjeterinstinktet er til stede og kan lett bli til jaging hvis hunden får lov til å øve på slik atferd.
Det finnes noen vanlige utfordringer potensielle eiere bør være klar over. Rasen er intelligent og blir lett understimulert, noe som kan føre til oppfinnsom rampestreker hvis den ikke får nok mosjon og hjernetrim. En ensom eller understimulert Berger Picard kan bli svært vokal, destruktiv eller overdrevent på vakt og reagere på hver minste lyd eller bevegelse. Følsomheten deres gjør at de ikke responderer godt på hard behandling eller roping; de kan trekke seg tilbake eller bli utrygge.
På den positive siden gjør den samme følsomheten dem svært oppmerksomme på eierens følelser. Med rolig, konsekvent håndtering lærer de raskt og prøver virkelig å gjøre det rette. De trives i hjem der deres selvstendighet respekteres, hodet får noe å jobbe med, og lojaliteten blir verdsatt. For mennesker som liker å bygge et nært samarbeid med hunden sin, kan Berger Picard være en svært givende følgesvenn med en unik kombinasjon av mykhet og rustikk styrke.
Trening og mosjon
Berger Picard er en aktiv, arbeidsorientert hund som trenger både fysisk mosjon og mental stimulering for å være i balanse. De er som regel ikke fullt så intense som noen av de mest høytempererte gjeterhundene, men de er langt fra sofapoteter. En voksen Berger Picard trenger typisk minst én til to timer variert aktivitet daglig, fordelt på turer, fri løping der det er trygt, og strukturert trening eller lek.
De daglige turene bør gi mulighet til å snuse, utforske og variere tempo. En kort runde rundt kvartalet blir sjelden tilstrekkelig i lengden. Mange eiere opplever at en kombinasjon av en lengre morgentur og en noe kortere kveldstur fungerer godt. Løping løs i sikre områder er ideelt, fordi hunden da får strekt ut i trav eller galopp og bruke sin naturlige smidighet. Der det ikke er trygt å slippe løs, kan en langline gi mer frihet samtidig som sikkerheten ivaretas.
Trening av en Berger Picard krever en gjennomtenkt tilnærming. Disse hundene er svært intelligente, men også selvstendige og litt følsomme. De responderer best på positiv forsterkning, tydelig struktur og variasjon. Korte økter på 5–10 minutter, gjentatt flere ganger om dagen, er som regel mer effektive enn lange, monotone treningsbolker. Godbiter, leker og entusiastisk ros kan alle brukes, men mange Picard er spesielt motiverte av følelsen av å samarbeide tett med personen sin.
Fordi de lærer raskt, lærer de også raskt uønskede vaner. For eksempel, hvis en unghund oppdager at bjeffing i vinduet får folk til å gå vekk, kan den fort gjenta dette. Konsekvens fra starten av er avgjørende. Sett husregler tidlig, som hvor hunden får hvile, hvordan den skal hilse på gjester og hvordan den oppfører seg i bånd. Rasen er følsom for urettferdig behandling og glemmer ikke om den føler seg hardt håndtert, så fysisk avstraffelse eller sinneutbrudd er direkte motvirkende.
Berger Picard har ofte stor glede av hundesporter som bruker både kropp og hode. Mange trives med:
- Agility, der den naturlige spensten og koordinasjonen kommer til sin rett
- Lydighet og rallylydighet, som bygger presisjon og samarbeid
- Gjetetrening og prøver, for eiere som har tilgang på bufe
- Spor eller mantrailing, som lar hunden bruke sin gode luktesans
Selv om du aldri konkurrerer, kan elementer fra slike aktiviteter gjøre hverdagen mer interessant. Enkle øvelser som å gjemme leker eller godbiter som hunden skal finne, trene innkalling i hagen eller lære nye triks med jevne mellomrom har stor betydning for mental trivsel.
En ung Berger Picard bør ikke overbelastes med hard fysisk mosjon på harde underlag mens den vokser, da dette kan belaste leddene. Fokuser heller på flere korte turer, fri lek på mykt underlag og skånsom trening som grunnleggende øvelser og enkel nesearbeid. Mental «slitenhet» er ofte mer tilfredsstillende – og tryggere – for en valp enn langvarig løping.
Mange Picard har en naturlig tilbøyelighet til å vokte hjem og familie og reagere på bevegelse. Dette kan vise seg som bjeffing, at hunden stormer til vinduer, eller forsøker å «samle» løpende barn eller syklister. Å trene inn rolige reaksjoner fra starten, belønne stille og behersket atferd, og gi regelmessig, kontrollert eksponering for slike triggere, bidrar til å forebygge problemer. En veltrent Berger Picard er en fornøyelse å leve med: lydhør, samarbeidsvillig og klar til å være med på det dagen bringer.
Helse
Berger Picard regnes generelt som en robust og hardfør rase, formet av en lang historie som arbeidshund utendørs i skiftende vær. Mange individer lever et langt, aktivt liv godt opp i seniorårene. Som alle raser har de likevel enkelte helseutfordringer som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til.
En av hovedbekymringene hos middels store og store hunder er hofteleddsdysplasi, en feilutvikling av hofteleddet som kan gi smerter og artrose. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene og bruker kun hunder med akseptable resultater. Albueleddsdysplasi, selv om det er mindre vanlig, forekommer også og inngår ofte i helseprogrammene.
Øyehelse er et annet viktig område. Tilstander som progressiv retinal atrofi og katarakt er rapportert i rasen. Slike sykdommer kan påvirke synet, noen ganger gradvis over tid. Ansvarlige oppdrettere gjennomfører som regel jevnlige øyelysninger hos veterinær med spesialkompetanse. I enkelte land finnes det også gentester for spesifikke øyesykdommer, som kan bidra til å redusere risikoen i fremtidige generasjoner.
Som mange dypbrystede raser kan Berger Picard ha risiko for magedreining (Gastric Dilatation Volvulus, GDV). Dette er en alvorlig, livstruende tilstand der magen fylles med gass og kan vri seg. Selv om det ikke er ekstremt vanlig, bør eiere kjenne til tegnene: akutt oppblåst mage, forgjeves brekningsforsøk, uro og smerte. Forebyggende tiltak inkluderer å gi to–tre mindre måltider per dag i stedet for ett stort, unngå hard anstrengelse rett før og etter fôring, og sørge for rolige rutiner rundt måltidene.
Andre mulige problemer omfatter enkelte allergier eller hudirritasjoner, ofte relatert til miljø eller fôr, samt sporadiske hjerte- eller stoffskifteproblemer. Totalt sett virker forekomsten av alvorlige arvelige sykdommer hos Berger Picard å være moderat sammenlignet med flere mer utbredte raser, men den lille populasjonen globalt gjør bevisst avlsarbeid viktig for å ta vare på den genetiske helsen på lang sikt.
Forventet levealder for Berger Picard er omkring 12–14 år, og noen blir enda eldre. For å støtte et langt og friskt liv bør eiere legge vekt på:
- Balansert, fôr av god kvalitet, tilpasset alder og aktivitetsnivå
- Riktig hold slik at hunden ikke blir overvektig og belaster ledd og organer
- Regelmessig mosjon som styrker muskulaturen uten å overbelaste kroppen
- Rutinemessige veterinærkontroller, inkludert tannhelse og vaksiner etter anbefaling
Fremtidige eiere bør spørre oppdrettere hvilke helseundersøkelser som er gjort på foreldredyrene. Som et minimum anbefales hoferøntgen og øyelysning bredt i rase-miljøet. I noen land brukes også albuerøntgen og andre tilleggs-tester. En ansvarlig oppdretter vil gjerne forklare resultatene og diskutere helsestatus i sine linjer.
Forsikring er vel verdt å vurdere, siden behandling av ortopediske problemer, øyelyring eller akutte tilstander som magedreining kan bli kostbart. Det er klokt å tegne forsikring tidlig, før eventuelle problemer dukker opp, slik at du har frihet til å velge beste behandling hvis det skulle bli behov.
Med gjennomtenkt avl, god daglig pleie og rask reaksjon ved tidlige tegn på ubehag forblir de fleste Berger Picard aktive og entusiastiske følgesvenner i mange år. Den solide konstitusjonen og moderate bygningen er verdifulle egenskaper som, i kombinasjon med en engasjert eier, legger til rette for et langt og godt liv sammen.
Historie og opprinnelse
Berger Picard er en av Frankrikes eldste gjeterhundraser, men likevel en av de minst kjente utenfor hjemlandet. Navnet stammer fra regionen Picardie i Nord-Frankrike, der den i århundrer arbeidet på gårder og åpne marker. Det råder en viss uenighet blant historikere om de eksakte røttene, men det er bred enighet om at Berger Picard har felles opphav med andre rustikke europeiske gjeterhunder, som Briard og Beauceron. Det som skiller Picard fra disse, er den slankere bygningen, den grove pelsen og det svært naturtro utseendet som har endret seg lite over tid.
Gjennom mesteparten av historien var ikke Berger Picard noen hund for utstillingsringer eller herregårder. Den var en arbeidspartner for bønder og gjetere, verdsatt for evnen til å flytte storfe og sau, vokte eiendom og tilpasse seg skiftende forhold. Disse hundene måtte være tøffe, kloke og selvstendige. Det var lite rom for svak helse eller ekstreme trekk. Resultatet ble en robust, smidig og allsidig gjeterhund perfekt tilpasset de røffe jordene og det omskiftelige klimaet i Nord-Frankrike.
Rasens historie ble sterkt preget av de to verdenskrigene. Kampene i Nord-Frankrike førte til omfattende ødeleggelser av gårder og buskap, og naturlig nok gikk det også hardt utover arbeidshundene. Mange Picard forsvant, og midt på 1900-tallet var rasen nede på et kritisk lavt antall. Engasjerte raseentusiaster og bønder arbeidet for å bygge opp bestanden igjen fra de få gjenværende linjene, og valgte nøye ut hunder som fortsatt hadde det tradisjonelle Picard-preget i både utseende og arbeidsevne.
Rasen ble offisielt anerkjent i Frankrike relativt tidlig, men internasjonal anerkjennelse kom senere. Den franske kennelklubben og Fédération Cynologique Internationale fastsatte etter hvert en standard som beskrev korrekt utseende og gemytt for Berger Picard. I andre land, som Tyskland og de nordiske landene, vokste interessen sakte etter hvert som flere oppdaget rasens sjarm og arbeidsegenskaper. Senere kom Berger Picard til Nord-Amerika, der små, men ivrige grupper av entusiaster begynte å fremme og beskytte rasen.
I dag brukes ikke Berger Picard like mye som heltids gårdshund, selv om enkelte individer fortsatt jobber aktivt med bufe. I stedet har den funnet en ny rolle som allsidig familiehund for aktive mennesker, brukshundførere og eiere som verdsetter en mer naturlig gjeterhundtype. Picard kan sees på gjetestevner, i agility, lydighet, sporarbeid og til og med i enkelte former for redningsarbeid. De dukker av og til opp i filmer eller reklamer, der de uttrykksfulle ansiktene og det litt «ville» utseendet gjør dem svært iøynefallende.
Til tross for økende synlighet er Berger Picard fortsatt en relativt sjelden rase globalt. Denne sjeldenheten er på godt og vondt. På den ene siden har den beskyttet rasen mot den ekstreme overavlen og de overdrevne trekkene man ser i enkelte moteraser. På den annen side innebærer det at man må være spesielt bevisst på å bevare en sunn genetisk variasjon gjennom godt samarbeid mellom oppdrettere i ulike land.
Moderne raseklubber legger stor vekt på å bevare ikke bare det fysiske utseendet til Berger Picard, men også det tradisjonelle gemyttet. Målet er å opprettholde en hund som både er en pålitelig familiehund og en funksjonell arbeidshund i kropp og sinn. Når du møter en Berger Picard i dag, møter du et levende bindeledd til de gamle jordbrukslandskapene i Nord-Frankrike – en hund som er tilpasset moderne liv, men som fortsatt bærer den stille styrken og uavhengigheten fra sine rurale forfedre.
Å leve med rasen
Å ta en Berger Picard inn i hjemmet er et valg om å leve med en intelligent, følsom og aktiv partner som forventer å få være del av hverdagen din. Dette er ikke en rase som trives i bakgrunnen. De vil vite hva som foregår, delta i familiens rutiner og ha en tydelig rolle. For mange er nettopp dette engasjementet det som gjør dem så spesielle.
En typisk dag med en Berger Picard kan innebære en tidlig morgentur eller en rolig joggetur, litt grunntrening eller kort lek i hagen og tid der hunden hviler rolig i nærheten mens du jobber. På ettermiddagen kan det bli en ny tur, kanskje med litt frislipp eller nesearbeid, før en avslappet kveld inne. De er som regel rolige i huset når behovene deres er dekket, men kjedsomhet kan fort føre til kreativ trøbbel. En ung Picard uten nok struktur kan begynne å ommøblere hagen, rive i stykker myke møbler eller gjøre bjeffing til en yndlingshobby.
Boligtype kan variere. En godt inngjerdet hage er ideelt og gjør hverdagen enklere, men er ikke absolutt nødvendig hvis eier er dedikert til jevnlig aktivitet ute. Det som er viktig, er trygg plass til å bevege seg og utforske – ikke å bli overlatt til seg selv i en gård eller hage. Pelsen tåler vær godt, men de er sosiale hunder som vil tilbringe tid inne sammen med familien. Å holde en Berger Picard isolert i kennel eller garasje er ikke egnet og vil sannsynligvis gi atferdsproblemer.
De årlige kostnadene for en Berger Picard ligger omtrent på nivå med andre middels store til store raser. Du bør sette av penger til:
- Kvalitetsfôr tilpasset hundens alder, størrelse og aktivitetsnivå
- Rutinemessig veterinæroppfølging, inkludert vaksiner og parasittforebygging
- Forsikring eller en bufferkonto til uforutsette veterinærutgifter
- Pelsutstyr som en god børste og kam, klotang og hundesjampo
- Kursavgifter for trening, brukshundklubb eller privat instruktør ved behov
I tillegg bør du regne inn kostnader til solid utstyr. Berger Picard er aktiv og ganske sterk, så godt og sikkert utstyr er viktig. Nyttige ting er blant annet en komfortabel, godt tilpasset sele eller halsbånd, solid bånd, langline til trening, sikre tyggeleker, holdbare baller eller draleker, en god seng og eventuelt bur eller avgrenset hvileplass der hunden kan slappe av uforstyrret.
Førstegangseiere kan lykkes godt med en Berger Picard dersom de er villige til å lære, jobbe med en god instruktør og bruke tid på sosialisering og faste rutiner. Personer som tidligere har hatt andre gjeterhunder eller brukshunder, opplever ofte overgangen som enklere, fordi de allerede er vant til behovet for struktur og aktivitet. Dette er ikke en ideell rase for noen som er borte fra hjemmet mesteparten av dagen og forventer at hunden skal klare seg med en kort tur og ellers sove alene.
En av nøklene til et velfungerende liv med Berger Picard er tidlig og jevn sosialisering. Valpekurs, nøye utvalgte møter med trygge, voksne hunder, besøk i ulike miljøer og rolige introduksjoner til gjester hjemme bidrar til å forme en trygg voksenhund. Sosialiseringen bør være positiv og gradvis, uten å presse valpen inn i overveldende situasjoner. Målet er å lære hunden at verden er trygg, og at eieren vil veilede den gjennom nye opplevelser.
Mental berikelse er minst like viktig som fysisk mosjon. Enkle tiltak er for eksempel aktivitetsleker til fôring, å spre fôr i hagen for søk, korte treningsøkter gjennom dagen og varierte turruter. Å lære hunden praktiske hverdagsferdigheter, som å gå på teppet når det kommer besøk eller å vente rolig ved dører, gjør hverdagen enklere og gir hunden tydelige forventninger.
Som takk for denne innsatsen gir en veloppdratt Berger Picard et samvær mange beskriver som uvanlig nært. Den er årvåken uten å være aggressiv, leken uten å bli hysterisk og kjærlig uten å være klamrete. Den naturlige verdigheten og den landlige sjarmen tiltaler mennesker som liker hunder med litt karakter. Å leve med en Berger Picard handler ikke om å ha et dekorativt kjæledyr, men om å dele livet med en kapabel og lojal partner som, på sitt stille vis, hele tiden vil forsøke å være ved din side.
Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Rasetype | Renras |
| Aggressivitet | 2/5 |
| Barnevennlig | 3/5 |
| Energivå | 4/5 |
| Røyting | 3/5 |
| Helse | 4/5 |
| Intelligens | 3/5 |
| Pelspleiebehov | 3/5 |
| Læreevne | 4/5 |
| Bjeffenivå | 4/5 |
| Høyde | 55 – 65 cm |
| Vekt | 28 – 32 kg |
| Forventet levealder | 11 – 15 år |
Ofte stilte spørsmål
Hva slags temperament har Berger Picard vanligvis?
Denne rasen er som regel intelligent, sensitiv og oppmerksom, med en naturlig reservert holdning overfor fremmede. I familien er den lojal, kjærlig og ofte leken, men den beholder en sterk selvstendighet som gjenspeiler bakgrunnen som gjeterhund.
Hvor mye mosjon trenger en berger picard hver dag?
De fleste voksne trenger minst 60 til 90 minutter med fysisk aktivitet hver dag, i tillegg til litt mental trening som for eksempel øvelser eller nesearbeid/leker. Uten nok strukturert mosjon kan de bli rastløse, bjeffete eller begynne å finne på egne «oppgaver» i huset eller hagen.
Er Berger Picard en god familiehund i hjem med barn?
De kan være gode familiehunder for respektfulle, hundevante barn, spesielt hvis de er godt sosialisert fra ung alder. De er gjeterhunder, så noen kan prøve å dytte til eller samle løpende barn, noe som må håndteres med trening og tilsyn.
Hvor vanskelig er det å trene en Berger Picard?
De er svært lærevillige, men har også en selvstendig natur og kan reagere negativt på repeterende eller harde metoder. Korte, varierte økter med rolig, konsekvent og belønningsbasert trening fungerer som regel best, og tidlig sosialisering er viktig for å hindre at de blir for mistenksomme.
Hvilken pelsstell trenger den strie pelsen til en Berger Picard?
Den grove, strie pelsen deres er naturlig nok ganske smussavstøtende og trenger som regel en grundig børsting én til to ganger i uken for å unngå floker og fjerne løs pels. Profesjonell pelsstell er som oftest minimalt, men trimming med stripping eller forsiktig klipp kan brukes for å holde pelsen pen uten at den blir mykere i strukturen.
Hvilke helseproblemer er Berger Picard mest utsatt for?
Dette er generelt en frisk rase, men det finnes en viss risiko for hoftedysplasi, øyesykdommer og enkelte arvelige problemer i dårlig avlede linjer. Seriøse oppdrettere tester hundene for ledd- og øyehelse, og eiere bør holde hunden slank og i god form for å beskytte leddene gjennom hele livet.
Er Berger Picard egnet som leilighetshund, eller trenger den hage?
De trives best i hjem der de har jevnlig tilgang til uteområde og mulighet til å bevege seg og utforske. En leilighet kan fungere for en veltrent voksen hund hvis eieren er innstilt på flere målrettede turer og mentale aktiviteter hver dag, men en inngjerdet hage er ofte mer praktisk for denne aktive gjeterhunden.
Hvor mye “snakker” Berger Picard, og bjeffer de mye?
De har ofte et våkent vaktinstinkt og vil bjeffe på ukjente mennesker, dyr eller lyder. Med tydelige rammer, sosialisering og nok aktivitet lærer de fleste å roe seg og bjeffe mer passende, men de passer vanligvis ikke for eiere som trenger en veldig stille hund.
Går berger picard godt overens med andre hunder og kjæledyr?
Mange lever fredelig sammen med andre hunder, særlig hvis de er oppvokst med dem, selv om noen kan være litt reserverte eller sjefete på grunn av gjeterinstinktene sine. Jaktlysten kan utløses av små dyr som beveger seg raskt, så introduksjon til katter og andre kjæledyr bør skje forsiktig og under oppsyn.
Er Berger Picard en sjelden rase, og hvordan påvirker det muligheten til å finne valp?
Rasen er fortsatt relativt uvanlig i mange land, noe som ofte betyr ventelister og behov for å reise til en seriøs oppdretter. Sjeldenheten gjør det også ekstra viktig å oppsøke oppdrettere som prioriterer helsetester og stabilt gemytt, fremfor bare å produsere flere valper.










