Briard

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Gammel fransk gjeterhund kjent som «chien berger de Brie», tradisjonelt brukt til å vokte og drive saueflokker.
• Berømt for sin lange, bølgede pels og uttrykksfulle «skjegg» og øyenbryn som gir Briard et klokt, litt rampete uttrykk.
• Trofast, sterkt knyttet til familien og ofte beskrevet som et «hjerte innpakket i pels», men naturlig reservert overfor fremmede.
• Svært intelligent og energisk, trives best med aktive eiere som liker trening, turer i skog og mark og hundesport.
• Trenger jevnlig pelsstell og mental stimulering, men blir i riktig hjem en rolig, hengiven og svært lydhør følgesvenn.

Utseende og pels

Briard er en stor, kraftig bygd gjeterhund med en særpreget silhuett og en pels du ikke glemmer så lett. Ved første øyekast legger mange merke til den lange pelsen som flyter når hunden beveger seg, nesten som et levende teppe av hår. Under denne pelsen skjuler det seg imidlertid en solid, muskuløs kropp laget for lange arbeidsdager ute på markene.

De fleste voksne Briard er omtrent 58 til 69 centimeter høye ved manken, der hannene vanligvis er større og mer imponerende enn tispene. Kroppen er litt lengre enn den er høy, noe som gir en balansert, men kraftfull silhuett. Brystet er dypt, ryggen fast, og helhetsinntrykket er styrke kombinert med overraskende smidighet. En godt bygget Briard kan traver effektivt i timevis, noe som passer godt til dens opprinnelige arbeid som vokter og gjeterhund.

Et av rasens mest sjarmerende trekk er hodet. Det er langt og kraftig, med tydelig stopp og bred snute. Øynene er som regel store, mørke og fulle av uttrykk, selv om de ofte delvis skjules bak det lange håret som danner den karakteristiske «panneluggen». Ørene er høyt ansatte og bæres vanligvis hengende, godt dekket av hår som rammer inn ansiktet og mykner uttrykket. Den lange halen, ofte båret med en myk krok ytterst, er rikelig behåret og bidrar til rasens elegante utseende.

Pelsen er et av Briardens tydeligste kjennetegn. Den er lang og faller i lett bølgede lokker som føles tørr og grov, nesten som geitehår. Under finnes en fin, tett underull som beskytter mot dårlig vær. Typiske farger er svart, ulike nyanser av fawn (lyse til rødlig brungule toner) og grått, noen ganger med diskret sjattering. Noen Briard kan ha litt hvitt på brystet, men store hvite tegninger er ikke typisk for rasen.

Å leve med denne pelsen krever innsats, men er fullt håndterbart med rutine. Vil du ha en pen, flokefri Briard, bør du planlegge grundig børsting minst to til tre ganger i uken. Mange eiere opplever at en fast rutine fungerer best, for eksempel:

• En fullstendig stelløkt i helgen, inkludert gjennomgåelse av pelsen lag for lag fra hud til hårtupp.
• Korte vedlikeholdsøkter i løpet av uken, med fokus på friksjonsområder som bak ørene, under albuene og rundt lyskene.

En god stiftebørste og en metallkam er uunnværlige verktøy. Start alltid med å kjenne etter floker med fingrene, og løs dem forsiktig opp i stedet for å dra. Bading trengs ikke veldig ofte – vanligvis hver annen til tredje måned, eller når hunden er blitt skitten – og bør alltid følges av grundig tørking for å unngå fukt som blir liggende inne ved huden.

Håret rundt øynene krever spesiell oppmerksomhet. Panneluggen er en viktig del av rasens typiske utseende, men den skal ikke blokkere hundens syn. Mange eiere klipper eller deler forsiktig håret slik at Briard ser godt, spesielt om hunden jobber aktivt eller driver med sport. Jevnlige sjekker av poter, ører og haleområde gjør det lettere å oppdage floker eller rusk tidlig.

En velstelt Briard er en fryd både å se på og ta på. Med riktig pelsstell røyter den moderat, og mye av løshåret blir sittende i pelsen til du børster det ut, noe enkelte opplever som enklere å håndtere enn kraftig sesongrøyting. Nøkkelen er jevnhet. Eiere som liker pelsstell og ser det som en rolig stund med hunden, opplever ofte at Briardens utseende er svært givende å ta vare på.

Temperament og personlighet

Briard beskrives ofte som en «stor personlighet» i en rufsete pels. Innerst inne er dette en hengiven, intelligent og følelsesmessig sensitiv rase som knytter seg sterkt til sine mennesker. Mange eiere føler at hunden deres leser humøret deres, holder seg nær når de er slitne eller syke, men er raskt på beina når det er tid for aktivitet. Denne følelsen av kontakt er en av grunnene til at folk forelsker seg i rasen og vender tilbake til den igjen og igjen.

I hverdagen er en godt oppdratt Briard både årvåken og kjærlig. Som tradisjonell gjeter- og vokterhund har den et medfødt ansvarsfølelse og liker ofte å ha oversikt over «sin» familie. Du kan legge merke til at Briarden legger seg der den kan se alle, eller rolig vandrer fra rom til rom for å sjekke barn eller andre dyr. Rasen er gjerne reservert overfor fremmede i starten – ikke aggressiv, men forsiktig og avventende til den forstår at alt er trygt. Når en person først er akseptert, kan Briarden bli varm og til og med ganske tullete, med en leken og til tider klovnaktig side.

Overfor familie og mennesker den kjenner godt er Briard som regel svært hengiven og lojal. Den trives ofte med å være nær, lene seg mot bena dine, hvile hodet i fanget, eller følge deg fra rom til rom. Denne nærheten er for mange fantastisk, men betyr også at mange Briard ikke liker å være alene i mange timer dag etter dag. Regelmessig selskap, mental stimulering og en tydelig hverdag gir trygghet.

Sammen med barn kan en godt sosialisert Briard være en flott følgesvenn. Rasens bakgrunn som gjeterhund betyr at den er vant til å jobbe rundt bevegelse og lyd, og mange Briard er tålmodige og beskyttende overfor barn. Samtidig krever størrelse og entusiasme litt omtanke. Unge hunder kan forsøke å gjete løpende barn, for eksempel ved å sirkle rundt dem eller gi små dytt. Tydelig trening og tilsyn er viktig, spesielt med små barn som lett kan bli overveldet eller dyttet overende av en glad, spretten unghund. Å lære barn å respektere hundens grenser, ikke dra i pelsen og å behandle hunden vennlig, legger grunnlaget for et godt forhold.

Forholdet til andre hunder og dyr kan variere. Mange Briard lever fredelig med andre hunder og til og med katter, særlig hvis de er introdusert forsiktig og vokst opp sammen. Gjeterinstinktet kan likevel vise seg i form av mild jaging eller kontrollerende atferd. Tidlig sosialisering er avgjørende. Jevnlig eksponering for ulike hunder, mennesker og miljøer hjelper Briarden å bli en trygg voksen som ikke reagerer defensivt i nye situasjoner. Uten god sosialisering kan enkelte Briard bli overdrevent mistenksomme eller beskyttende, noe som kan være krevende i et moderne, travelt miljø.

Typiske utfordringer i temperamentet inkluderer:

• Sterke vokterinstinkter som, hvis de ikke styres, kan føre til overbeskyttelse.
• Tendens til selvstendighet og egne vurderinger, særlig hvis hunden opplever at mennesket er uklart eller uforutsigbart.
• Høy sensitivitet for harde stemmer eller røff behandling, som kan skade tilliten.

Briard responderer best på rolig, trygg ledelse og et hjem der reglene er konsekvente, men vennlige. De setter pris på mentale oppgaver og liker å bli inkludert i familiens aktiviteter. Dette er sjelden en rase som trives i et kaotisk eller forsømmende miljø, eller i et hjem der den primært behandles som en dekorativ sofahund uten reell kontakt og oppgaver.

For mennesker som liker å bygge et samarbeid med hunden sin, som synes det er gøy å lære bort triks, gå tur, leke og la hunden være en del av dagliglivet, er Briardens personlighet svært givende. Den gir tilbake minst like mye som du legger inn, ofte mer, og blir en intelligent, humoristisk og hengiven følgesvenn.

Trening og mosjon

Briard er i bunn og grunn en arbeidshund, gjennom århundrer avlet for å tenke, bevege seg og ta egne avgjørelser ute i felten. Dette preger både trenings- og mosjonsbehovet i dag. En Briard som ikke får nok å gjøre, kan raskt kjede seg, noe som kan føre til uønsket atferd som bjeffing, graving, rastløs vandring eller at den finner på egne «jobber», som å gjete folk fra rom til rom. En Briard som får tilstrekkelig fysisk og mental aktivitet, er derimot som regel rolig, balansert og tilfreds hjemme.

Når det gjelder mosjon, trenger de fleste voksne Briard minst én til to timer variert aktivitet daglig. Dette bør være mer enn bare en rolig båndtur. De liker muligheten til å trave fritt i trygge områder, utforske nye stier og bruke nesen. Mange eiere kombinerer ulike former for aktivitet, som:

• Lange turer eller moderate fjellturer i variert terreng.
• Jogging eller sykling ved siden av en voksen Briard, når ledd og skjelett er ferdig utviklet.
• Lekestunder med apport, drakamp eller strukturerte leker i hage eller park.
• Av og til «gjeterleker», som å flytte en ball eller en gruppe leker på kommando.

For valper og unghunder er det viktig å unngå for mye gjentatt belastning, som lange løpeturer på hardt underlag eller mye trapper, mens knokler og ledd fortsatt utvikles. Myke, hyppige lufteturer, korte treningsøkter og trygg, fri lek er bedre til de er fysisk modne.

Intelligens er et av Briardens fremste kjennetegn, og med den følger behovet for mental trening. Rasen lærer vanligvis raskt, men kan også bli lei like raskt hvis treningen blir ensformig. De fungerer best med positiv, belønningsbasert trening som bruker ros, godbiter og lek som motivasjon. Harde metoder eller røff behandling har lett for å slå tilbake, siden Briard er følsom for tonefall og stemning.

Gode treningsstrategier for Briard inkluderer:

• Korte, hyppige økter med tydelige mål.
• Variasjon i øvelser, med blanding av lydighet, triks og problemløsningsoppgaver.
• Bruk av naturlige anlegg, som å lære inn retningskommandoer, søksleker eller enkle gjeterbevegelser.

Grunnleggende lydighet er viktig både for høflighet og sikkerhet. En pålitelig innkalling, en trygg «bli»-kommando og rolig båndføring gjør hverdagen enklere og gir Briarden mer frihet. Siden de er sterke og smidige, er det en stor fordel å starte båndtrening tidlig, slik at en voksen hund ikke drar eieren ut av balanse.

Mange Briard trives svært godt i hundesporter som utnytter både kropp og hode. Aktiviteter som passer rasen godt er blant annet:

• Lydighet og rally, hvor de kan vise evnen til presist arbeid.
• Agility, introdusert med omtanke, som lar dem bruke sin naturlige atletiske kapasitet.
• Gjetetester og -prøver, for eiere som har tilgang på husdyr.
• Nosework eller spor, som utnytter deres gode luktesans og glede over meningsfulle oppgaver.

Selv om du ikke ønsker å konkurrere, kan enkle versjoner av disse aktivitetene hjemme dekke Briardens arbeidsbehov. For eksempel ved å gjemme leker eller godbiter rundt i huset, lære hunden å plukke opp og bære gjenstander, eller sette opp enkle «agilityhindre» i hagen.

Én ting å huske er at Briard ofte tenker selv. Selv om den kan prestere svært god lydighet, vil den av og til stille spørsmål ved uklare beskjeder. Eiere som holder seg rolige, setter rammer fra starten, og belønner samarbeid samtidig som uønsket atferd konsekvent ignoreres eller ledes om, opplever som regel få problemer. Respekt går begge veier med denne rasen. Når Briarden føler seg forstått og rettferdig behandlet, blir trening en glede, og båndet som vokser gjennom felles arbeid, er en av de største gledene ved å leve med denne hunden.

Helse

Briard er som regel en robust og arbeidsvillig rase, bygget for lange dager under tøffe forhold. Med ansvarlig avl og fornuftig stell kan mange Briard leve et langt og aktivt liv, ofte 11–13 år eller mer. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer som framtidige eiere bør kjenne til.

En av hovedbekymringene i rasen er hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke passer helt sammen. Dette kan over tid føre til slitasje og smerter. Seriøse oppdrettere røntger og vurderer hofter etter offisielle ordninger før avl. Når du ser etter valp, bør du be om å få se hoftestatus for begge foreldrene og snakke om hvordan oppdretter velger avlsdyr med tanke på god bygning. Å holde Briarden slank og unngå for mye hard belastning i vekstperioden er viktige tiltak for å beskytte leddene.

Albuedysplasi og andre ortopediske problemer kan også forekomme. Jevnlig observasjon av bevegelsesmønster, særlig i den raske vekstfasen, og tidlig undersøkelse hos veterinær ved holdbar halthet eller stivhet, kan ha stor betydning for utfallet. Mange problemer lar seg håndtere bedre når de oppdages tidlig.

Siden Briard har pels som faller ned foran øynene, er øyehelse et annet fokusområde. I enkelte linjer er det rapportert problemer som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA), som over tid kan gi nedsatt syn. Ansvarlige oppdrettere øyelyser avlsdyr. Når du snakker med en oppdretter, er det naturlig å spørre om hvilke øyeundersøkelser som er gjort, og om det har vært kjente øyeproblemer i slekten.

Andre tilstander som av og til rapporteres i rasen er:

• Enkelte autoimmune sykdommer, som kan påvirke hud, ledd eller andre organer.
• Hypotyreose (lavt stoffskifte), som kan gi slapphet, vektøkning og pelsforandringer.
• Magedreining (GDV, «bloat»), en alvorlig akutt tilstand som sees hos flere store, dypbrystede raser.

Selv om langt fra alle Briard vil oppleve slike problemer, er det nyttig å kjenne igjen tidlige symptomer. For eksempel kan plutselig oppblåst buk og uro etter fôring være tegn på magedreining og krever umiddelbar veterinærhjelp. Langsommere endringer, som sløvhet, økt røyting eller atferdsendringer, kan peke mot hormonelle eller andre indre sykdommer og bør tas opp med veterinær.

Gode oppdrettere jobber målrettet for å redusere risikoen for arvelige sykdommer gjennom helseundersøkelser og gjennomtenkt kombinasjon av avlsdyr. Typiske anbefalte tester og kontroller inkluderer:

• Hofteundersøkelse.
• Øyeundersøkelser.
• Eventuelt flere tester, avhengig av nasjonale klubbkrav og ny kunnskap.

Når du velger valp, øker sjansen for at nødvendige helsetiltak er tatt, dersom oppdretter er aktiv i en Briard-klubb eller kennelklubb. For voksne hunder er regelmessige veterinærkontroller, inkludert årlige helsesjekker og vaksiner etter lokale anbefalinger, viktig for å holde helsen på rett spor.

Forebyggende stell er spesielt viktig for en hund som tilbringer mye tid utendørs, som en Briard som liker turer eller gårdsarbeid. Beskyttelse mot parasitter som lopper, flått og innvollsorm er nødvendig, særlig siden flått kan bære sykdommer i mange områder. Gjennomgang av ører og hud under pelsstell bidrar til at eventuelle infeksjoner eller irritasjoner oppdages tidlig, spesielt i områder med tett pels.

God ernæring spiller også en stor rolle for langsiktig helse. Et balansert, kvalitetsfôr tilpasset livsstadie og aktivitetsnivå støtter både kropp og pels. Eiere bør være varsomme med å overfôre voksende valper, da rask vekst kan belaste utviklende ledd. Jevn, rolig vekst er sunnere enn å presse for stor størrelse tidlig.

Med samvittighetsfull avl, gjennomtenkt valg av valp eller omplasseringshund og godt stell kan Briardens naturlige hardførhet virkelig komme til sin rett. Mange eiere forteller at hundene deres holder seg lekne og nysgjerrige langt opp i alderdommen, og fortsatt setter pris på moderate turer og mental aktivering som seniorer.

Historie og opprinnelse

Briard er en stolt del av Frankrikes gjeterhistorie, med røtter som strekker seg flere hundre år tilbake. Selv om nøyaktige nedtegnelser fra de tidligste tidene mangler, tyder skriftlige kilder og gamle illustrasjoner på at store, rufsete gjeterhunder fantes på det franske landskapet allerede i middelalderen. Disse hundene ble verdsatt ikke bare for å flytte sau og storfe over lange avstander, men også for å vokte flokkene mot rovdyr og tyver.

I denne perioden hadde ulike regioner i Frankrike sine lokale gjeterhunder, og Briard, eller Berger de Brie, tok navn fra den historiske regionen Brie. Rasen utviklet seg for å dekke behovene til bønder og gjetere i dette området. Den måtte være sterk nok til å arbeide hele dagen, modig nok til å møte ulv og andre farer, og klok nok til å håndtere buskap med relativt lite direkte styring. Den lange, værbestandige pelsen beskyttet mot kulde, vind og regn på åpne marker.

Med tiden ble Briard kjent over store deler av Frankrike. Den ble verdsatt både for arbeidskapasitet, lojalitet og mot. På 1800-tallet, da hundeutstillinger og formelle rasestandarder ble vanligere i Europa, ble det gjort innsats for å standardisere Briardens utseende og egenskaper. Beskrivelser fra denne perioden fremhever trekk som fortsatt er typiske i dag: den lange pelsen, det uttrykksfulle hodet og den kraftige, svakt rektangulære kroppen.

Briard har også spilt en rolle i militærhistorien. Under første verdenskrig tjenestegjorde rasen i den franske hæren som meldingshund, vakt- og søkshund. Intelligens, mot og utmerket hørsel gjorde den særlig verdifull til å finne sårede soldater på slagmarken. Mange Briard mistet livet i tjeneste, og oppdrettere og entusiaster måtte legge mye arbeid i å bygge opp bestanden igjen etter krigen.

Etter hvert som jordbruket endret seg og tradisjonelt gjeteliv avtok i mange områder, tilpasset Briard seg nye roller. Den fortsatte å jobbe på gårder og med flokker der det var behov, men dukket også oftere opp som familiehund og utstillingshund. Rasen spredte seg utenfor Frankrike, med entusiaster i andre europeiske land og senere i Nord-Amerika, Skandinavia og flere steder i verden, som bidro til å etablere den som en anerkjent arbeids- og selskapshund.

I dag brukes Briard fortsatt til gjeting og vakt i enkelte regioner, om enn sjeldnere enn før. Oftere vil du se Briard i ulike hundesporter og aktiviteter. De kan konkurrere i lydighet, agility, spor og gjetetester, og de brukes også som terapihunder og som aktive familiehunder. Selv om omgivelsene har endret seg, er Briardens grunnleggende karakter fortsatt tett knyttet til opprinnelsen: en hengiven, intelligent og årvåken hund med et sterkt instinkt for å ta vare på sin «flokk», enten det er en saueflokk eller en menneskefamilie.

Å kjenne denne bakgrunnen gjør det lettere å forstå mange trekk ved dagens Briard. Den naturlige beskyttelsestrangen, behovet for en jobb, kombinasjonen av selvstendighet og dyp lojalitet – alt dette stammer fra generasjoner med målrettet avl for et liv i felt og på gård. Når en moderne eier respekterer og samarbeider med dette arvematerialet i stedet for å ignorere det, opplever de ofte at Briardens historiske egenskaper fungerer overraskende godt i dagens verden.

Å leve med rasen

Å leve med en Briard er en rik og givende opplevelse, men ikke noe man bør gå inn i uten ettertanke. Dette er en rase for mennesker som virkelig liker å bruke tid sammen med hunden og er villige til å investere i trening, mosjon og pelsstell. I bytte tilbyr Briarden en helt spesiell form for selskap – full av lojalitet, humor og stille forståelse.

Det første nye eiere ofte legger merke til, er Briardens tilstedeværelse i hjemmet. Dette er ikke en hund som forsvinner i bakgrunnen. En Briard vil gjerne være med på det som skjer, enten det er filmkveld, hagearbeid eller en lang helgetur. De følger vanligvis sine mennesker fra rom til rom, legger seg i nærheten når du setter deg ned, og hviler ofte et sted hvor de har oversikt over dør eller oppholdsrom. Hvis du liker følelsen av konstant følgeskap, er det svært hyggelig. Foretrekker du en mer selvstendig og «usynlig» hund, kan Briarden oppleves som mye.

Plass er et annet viktig moment. En Briard kan tilpasse seg livet i hus med hage, eller til og med leilighet, forutsatt at mosjonsbehovene dekkes, men den er stor og aktiv nok til at veldig trange forhold kan bli krevende. Tilgang til trygge uteområder – enten en inngjerdet hage eller faste turer til parker og natur – er til stor hjelp. Inne vil den lange pelsen samle skitt og rusk, selv med godt stell, så eiere bør være forberedt på litt hyppigere vask av gulv og hundesenger.

Økonomisk ligger Briard omtrent på linje med andre store raser, og på enkelte områder høyere. Typiske årlige utgifter kan inkludere:

• Kvalitetsfôr egnet for en stor, aktiv hund.
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging.
• Pelsstellutstyr, sjampo og eventuelt profesjonell grooming hvis du velger å bruke hundefrisør.
• Kurs og trening, særlig i de første årene.
• Leker, halsbånd, seler, bånd og senger som må fornyes over tid.

Hvis helseproblemer oppstår, eller du ønsker å satse på hundesport, kan kostnadene øke ytterligere. Fremtidige eiere bør budsjettere realistisk, og tenke på langtidsansvaret – ikke bare kjøps- eller adopsjonspris.

Noe utstyr gjør hverdagen enklere og mer behagelig for både hund og eier. En solid, godt tilpasset sele eller et kraftig halsbånd, kombinert med et sterkt bånd, er viktig til daglige turer. På grunn av rasens størrelse og styrke lønner det seg ofte å investere i kvalitet som holder. Hjemme er en komfortabel, vaskbar seng i et rolig hjørne fint som hvileplass, selv om du nok vil oppleve at Briarden ofte velger et sted den har oversikt fra.

Til pelsstell er nødvendige hjelpemidler blant annet en stiftebørste, metallkam og gjerne en myk «slicker»-børste til mer fintfølende arbeid på småfloker. Mange eiere har også en saks med avrundet spiss til å trimme hår rundt poter og til forsiktig hjelp der floker ikke lar seg børste løse. Hvis du reiser mye eller planlegger å stille ut hunden, kan en god føner for hundepels være en fornuftig investering for å korte ned tørketiden etter bad.

Mentalt må eiere være forberedt på å veilede og støtte en sensitiv, tenkende hund. Konsekvente regler, et rolig hjemmemiljø og positiv trening kommer langt. Briard trives sjelden hvis den ofte blir utskjelt, håndtert hardt eller overlatt mye til seg selv uten stimulering. Separasjonsproblemer kan oppstå hvis en hund som er sterkt knyttet til sine mennesker plutselig forventes å klare lange perioder alene, så det lønner seg å bygge opp selvstendighet gradvis og tilby passende leker eller tyggebein når du er borte.

Den daglige tilværelsen med en Briard innebærer ofte:

• Morgen- og kveldsturer, gjerne med tid til fri bevegelse og sniffing.
• Korte treningsøkter, selv om det bare er fem til ti minutter, for mental aktivisering.
• Regelmessig pelskontroll, som blir til fullverdige stelløkter flere ganger i uken.
• Rolig tid sammen, der hunden bare får hvile i nærheten av sine mennesker.

Til gjengjeld får du en hund som lærer rutinene dine, møter deg med tydelig glede, og som instinktivt ofte plasserer seg mellom deg og det den oppfatter som en mulig trussel – selv om den «trusselen» bare er dørklokken. Mange eiere omtaler sin Briard som en virkelig venn, ikke bare et kjæledyr.

For den rette personen er det svært tilfredsstillende å leve med en Briard. Nøkkelen er å være ærlig med seg selv før man skaffer en. Er du villig til å investere tid, energi og omsorg, og liker du tanken på å dele livet med en hund som tenker, føler sterkt og ønsker å være ved din side, kan Briard være akkurat den rasen du leter etter.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har en Briard vanligvis?

De er som regel lojale, sensitive og dypt knyttet til familien sin, med en naturlig instinkt for å passe på hjem og folk. Mange er reserverte eller forsiktige overfor fremmede, men ikke aggressive når de er godt sosialisert. De er intelligente, viljesterke og responderer best på rolig, konsekvent håndtering.

Er en briard en god familiehund i hjem med barn?

De kan være utmerkede familiehunder for respektfulle barn som er vant til hunder, på grunn av sin beskyttende og kjærlige natur. Samtidig kan gjetinstinktene deres gjøre at de dytter borti eller prøver å “samle” løpende barn, noe enkelte familier kan oppleve som overveldende. Tidlig trening og tett oppfølging er viktig for å lære dem passende oppførsel rundt barn.

Hvor mye mosjon trenger en Briard hver dag?

De fleste voksne trenger minst 60 til 90 minutter med daglig fysisk aktivitet i tillegg til mental trening, som øvelser eller nesearbeid/leker. Dette er arbeidende gjeterhunder, og de kan bli rastløse, bjeffete eller destruktive hvis de får for lite aktivitet. Lange turer, trygg lek løs og strukturerte oppgaver passer dem bedre enn korte, tilfeldige lufteturer.

Hvor krevende er pelsstell og grooming av Briard?

Den lange, grove pelsen krever jevnlig stell, vanligvis grundig børsting flere ganger i uken for å forhindre floker og tover. Eiere må regne med økter der man børster helt ned til huden og er spesielt nøye bak ørene, under bena og rundt halen. Profesjonell grooming og litt trimming rundt potene og i hygieniske områder er ofte til god hjelp.

Kan en briard bo komfortabelt i leilighet eller i et lite hus?

De kan tilpasse seg mindre boliger hvis de får nok fysisk og mental aktivisering hver dag. Trapper og heiser er som regel ikke noe problem, men mangel på utetid vil være det. Jevnlig tilgang til trygge, åpne områder og en fast rutine er viktigere enn størrelsen på boligen.

Er briard gode med andre hunder og kjæledyr?

Mange går fint sammen med andre hunder hvis de blir sosialisert tidlig og fulgt opp under samvær, spesielt med hunder av samme kjønn. Instinktene deres for vakt og gjeting kan føre til at de blir bestemte eller kontrollerende overfor andre dyr. Med nøye introduksjoner kan de leve sammen med katter og husdyr, men det er stor variasjon i individuell temperament.

Hvilke helseproblemer er briard utsatt for?

Vanlige helsebekymringer omfatter hoftedysplasi, albuedysplasi og enkelte øyeproblemer som grå stær og progressiv retinal atrofi. Noen linjer kan også være utsatt for magedreining og autoimmune sykdommer. Ansvarlige oppdrettere røntgenundersøker vanligvis hofter og albuer, sjekker øynene og noen ganger hjertet for å redusere risikoen for arvelige sykdommer.

Har briarder virkelig en naturlig instinkt for gjeting og vokting?

Ja, de ble utviklet som allsidige franske gårdshunder som voktet flokker og drev buskap. Mange har fortsatt sterke instinkter for å vokte et område og for å kontrollere bevegelsen til mennesker eller dyr. Dette kan kanaliseres inn i gjeterhundsport, lydighet, sporarbeid eller annet strukturert arbeid, slik at det ikke utvikler seg til et atferdsproblem.

Hvor lett er det å trene en Briard for førstegangseiere?

De er svært intelligente og kan trenes på et høyt nivå, men kan også være selvstendige, sensitive og raske til å oppdage uforutsigbarhet. Harde treningsmetoder skader som regel tilliten, mens tålmodig, belønningsbasert trening fungerer langt bedre. Førstegangs­eiere som er villige til å gå på kurs og følge en tydelig struktur kan lykkes, men rasen passer dårlig for veldig avslappede eller lite involverte eiere.

Hvor godt takler en Briard å være alene hjemme på dagtid?

De knytter sterke bånd og kan ha det vanskelig med å være alene over lengre perioder, noe som kan føre til barking, rastløs vandring eller destruktiv atferd. Gradvis alenetrening, interaktivt leker og en forutsigbar rutine hjelper mange voksne hunder å mestre dette bedre. Hjem der noen er hjemme deler av dagen, eller kan gi lufteturer og pauser midt på dagen, passer som regel bedre.

Kilder

• The Briard Club of Great Britain
• Société Centrale Canine (France)
• Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)
• Norwegian Kennel Club
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)