Tenterfield terrier

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Kompakt australsk terrierrase, opprinnelig avlet som fryktløs allround skadedyrjeger og gårdshund
• Livlig, kjærlig og overraskende kosete hjemme, samtidig som den er våken og oppmerksom
• Glatt, kort pels som er lettstelt og røyter moderat gjennom året
• Som regel robust og langlivet, blir ofte 14–16 år med god stell
• Passer aktive personer eller familier som liker daglige turer, lek og mental stimulering

Utseende og pels

Tenterfield terrier er en liten, atletisk hund med en ryddig og velbalansert silhuett. Selv om den er liten, skal den aldri virke spinkel. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, noe som gir inntrykk av smidighet og utholdenhet heller enn tyngde. En godt avlet Tenterfield terrier beveger seg med et fritt, rett steg, som om den kunne holde det gående hele dagen uten å bli sliten.

Høyden kan variere noe avhengig av nasjonal rasestandard, men de fleste voksne ligger i området for små selskapshunder, med en vekt som lett får plass i fanget, men likevel kjennes solid ut i armene. Hodet er kileformet med markert stopp og lett avsmalnende snute. Øynene er ovale, mørke og meget uttrykksfulle, med det våkne, nysgjerrige blikket terrierentusiaster kjenner så godt. Ørene er et rasekjennetegn. De er som oftest naturlig stående, sitter godt fra hverandre og bæres høyt, noe som understreker det årvåkne og oppmerksomme uttrykket. Noen valper har en periode der ørene ikke er helt oppe, men voksne hunder skal ha rene, velformede ører som samsvarer med rasens livlige karakter.

Pelsen hos Tenterfield terrier er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen. Den skal føles fast og glatt når du stryker over ryggen, med svært lite beheng. Den lettstelte pelsen er en av grunnene til at mange faller for rasen. Den beskytter uten å skjule hundens nette, muskuløse bygning. Huden skal være stram uten overflødige rynker.

Vanlige farger er overveiende hvit med svarte, leverbrune eller tanfargede tegninger i ulike mønstre. Tricolour-hunder, ofte med tan-tegninger over øynene og på kinnene, er særlig iøynefallende. Noen Tenterfield terriere har store fargede felt på kroppen, mens andre er mer lett tegnet. Et rent, tydelig mønster foretrekkes gjerne i utstillingsringen, men for en familiehund er det viktigste sunn hud og en frisk, værbestandig pels.

Stell av pelsen er relativt enkelt. En kjapp gjennomgang én til to ganger i uken med en myk børste eller stellehanske fjerner løse hår og holder pelsen blank. I perioder med ekstra røyting kan en gummistrigle hjelpe til med å løsne døde hår og redusere mengden på møbler og klær. Bading trengs bare av og til, kanskje hver tredje–fjerde måned, eller når hunden har rullet seg i noe ubehagelig. Hyppig sjamponering anbefales ikke, da det kan tørke ut huden. Bruk heller en fuktig klut til å vaske skitne bein og buk etter tur.

Følg med på ørene, særlig hvis Tenterfield terrieren liker å grave eller utforske høyt gress. Et ukentlig øresjekk for å fjerne smuss, kombinert med jevnlig kloklipp, utgjør det grunnleggende stellet. Tennene bør pusses flere ganger i uken med hundetannkrem for å holde ånde frisk og tannkjøtt sunt. Alt i alt er Tenterfield terrier lett å stelle, slik at du kan bruke mer tid på lek og samvær enn på bading og børsting.

Temperament og personlighet

Tenterfield terrier er kanskje liten av størrelse, men har stor personlighet. Dette er en selvsikker, livlig terrier som liker å være med på alt familien gjør. Mange eiere beskriver hunden som en glad liten skygge som følger dem fra rom til rom, alltid klar for lek eller en kosestund. De er sosiale hunder som knytter seg tett til familien og trives best med mye kontakt.

Med riktig oppvekst er de fleste Tenterfield terriere kjærlige og vennlige overfor husstanden. De elsker som regel å krype opp i sofaen etter en aktiv dag og er ofte svært lojale mot én eller to favorittpersoner. Samtidig er de gjerne årvåkne og mistenksomme overfor ukjente lyder, noe som gjør dem til gode, små varslerhunder. De vil ofte bjeffe for å melde fra om besøkende eller noe uvanlig utenfor, men er normalt ikke aggressive uten grunn. Tidlig sosialisering er viktig, slik at denne naturlige vaktsomheten ikke utvikler seg til nervøsitet eller overdreven bjeffing.

Sammen med barn kan Tenterfield terrier være en herlig lekekamerat. Mange liker apportlek i hagen, å lære enkle triks, eller å rusle ved siden av større barn på rolige turer. Som med alle små raser er tilsyn nødvendig, spesielt med yngre barn som ennå ikke har lært å håndtere en hund varsomt. Tenterfield terriere er robuste, men ikke uknuselige. Å lære barn å respektere hundens plass, aldri dra i ører eller hale, og la hunden få hvile når den vil, gir et tryggere og mer harmonisk samspill.

Sammen med andre hunder kan rasen variere. Godt sosialiserte Tenterfield terriere liker ofte selskap av andre hunder og kan trives fint med en artsfrend av lignende størrelse og temperament. Men de er terriere, og enkelte kan være tøffe eller pågående, særlig overfor større eller mer dominerende hunder. Gode tidlige erfaringer med ulike stabile hunder bidrar til å forebygge sjefete adferd eller reaktivitet på tur. Som voksne foretrekker mange Tenterfield terriere kjente hundevenner fremfor travle hundeparker fulle av fremmede.

Smådyr som kaniner, gnagere eller frittgående fugler er mer utfordrende. Tenterfield terrier ble utviklet som skadedyrjeger, og mange har fortsatt et sterkt jaktinstinkt. Noen kan leve trygt med katt, spesielt hvis de vokser opp sammen, men de vil kanskje aldri være helt til å stole på rundt mindre dyr som løper eller piper. Fornuftig håndtering, sikre bur og innhegninger for små kjæledyr, og å unngå løs løping i områder med vilt er viktige hensyn.

Typiske utfordringer henger ofte sammen med terrieranlegget. De er kvikke og fulle av liv, noe som er mye av sjarmen, men det betyr også at de tidvis kan være sta. En understimulert Tenterfield terrier kan begynne å bjeffe, grave eller finne på egne «leker». Noen blir svært vokale hvis de er mye alene eller mangler mental stimulering. Andre kan utvikle vaner som å jage sykler eller intenst speide ut av vinduet etter bevegelse. Jevn trening, rikelig mosjon og faste rutiner bidrar til å forebygge slik adferd.

Bak det livlige ytre er Tenterfield terrier ofte ganske følsom for menneskers stemninger. Hard behandling eller høylytte krangler kan uroe dem, selv om de prøver å virke tøffe. De responderer best på rolig, trygg ledelse kombinert med mye kos og klare regler. Når energien deres kanaliseres riktig, får du en sjarmerende, klovneaktig liten hund som bringer mye glede inn i hverdagen.

Trening og mosjon

Å trene en Tenterfield terrier er både givende og tidvis utfordrende. Dette er en intelligent rase som lærer fort og liker å ha en oppgave, men den har også en selvstendig side. Mange går entusiastisk inn i treningen i noen minutter, for så plutselig å synes at øvelsen er kjedelig. Nøkkelen er korte, varierte og morsomme økter.

Positiv forsterkning fungerer spesielt godt. Bruk små, smakfulle godbiter, favorittleker, eller ros og lek som belønning. Tenterfield terriere responderer ofte glimrende på leker som «finn» med gjemte godbiter, korte trikseøkter eller små lydighetsrutiner som avsluttes med dralek eller apport. Streng korreksjon eller fysisk avstraffelse slår som regel tilbake. De kan bli mistenksomme eller sta i stedet for samarbeidsvillige. Sett heller tydelige grenser, belønn ønsket adferd rikelig, og ignorer eller avled uønskede handlinger rolig.

Grunntrening bør starte fra dagen valpen flytter inn. Fokuser på:

• Navnegjenkjenning og innkalling
• Sitt, dekk og bli
• Gå pent i bånd
• Å la ting ligge på kommando og å kunne avbryte fra forstyrrelser

Siden Tenterfield terrier er rask og smidig, gjør den det ofte godt i hundesporter som agility, rally eller nesearbeid. Selv om du aldri konkurrerer, kan et lokalt kurs gi verdifull sosialisering og en god energiavledning. Mange eiere blir positivt overrasket over hvor flinke disse små terrierne er på hopp og slalåm, eller hvor ivrig de søker etter gjemte luktartikler.

Mosjonsbehovet er moderat sammenlignet med enkelte brukshunder, men fortsatt betydelig for en så liten rase. De fleste voksne Tenterfield terriere trives med:

• Én til to raske turer daglig, totalt ca. 45–60 minutter
• Flere korte lekeøkter eller treningsstunder
• Mulighet til å løpe fritt i et trygt, inngjerdet område

Hvis du liker rolige turer i lett terreng, vil en godt trent Tenterfield terrier som regel holde fint følge, så lenge du passer på tegn til tretthet og tilbyr vannpauser. På travle dager kan mental trening gjøre stor forskjell. Aktiviseringsleker, fylte tyggeleker og enkle søkeleker innendørs hjelper med å slite ut hodet når lange turer ikke er mulig.

Løs trening krever nøye vurdering og god innlæring. Mange Tenterfield terriere har et sterkt jaktinstinkt for fugl, ekorn eller kanin. I svært sikre områder kan de få gå løs når innkallingen er pålitelig. I åpent terreng eller nær veier er langline eller inngjerdet hundeområde tryggere. Det er lurt å lære inn en «nødkall»-kommando allerede i valpealder, alltid belønnet med ekstra gode godbiter eller lek, slik at det å komme til deg blir mer spennende enn alle forstyrrelser.

Graving er en annen instinktiv atferd fra fortiden som rottejeger. Noen eiere lager en egen «gravekasse» i hagen fylt med sand og leker. Dette kan beskytte blomsterbedene, samtidig som hunden får utløp for trangen til å grave og lete.

Konsekvens er avgjørende for denne rasen. Hvis du tillater hopping opp noen ganger og kjefter andre ganger, blir hunden raskt forvirret. Klare regler, gjennomført på en vennlig, men bestemt måte, legger grunnlaget for en veloppdragen voksen hund. Med struktur, jevn mosjon og kreativ trening blir Tenterfield terrier en strålende følgesvenn som passer godt inn i en aktiv hverdag.

Helse

Tenterfield terrier regnes generelt som en robust og relativt sunn rase. Mange individer lever godt opp i midten av tenårene uten alvorlige problemer, særlig når de er fornuftig avlet og godt ivaretatt. Som alle rasehunder har de likevel noen helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til.

Ortopediske problemer kan forekomme. Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd, er en av de vanligere lidelsene hos små raser og kan ses hos Tenterfield terrier. Milde tilfeller gir kanskje bare noen få «hoppende» skritt, mens mer alvorlige tilfeller kan kreve kirurgi. Ansvarlige oppdrettere lar ofte avlsdyr undersøke knærne hos veterinær før paring. Hofte- og albueproblemer er mindre vanlige hos en liten og lett rase, men kan forekomme, så det er viktig å følge med på halthet eller stivhet.

Tannhelse er et annet fokusområde. Små hunder har oftere tettstilte tenner og tannstein, noe som kan gi tannkjøttsykdom og tanntap om det ikke følges opp. Jevnlig tannpuss, egnede tyggeprodukter og rutinemessige tannkontroller hos veterinær bidrar i stor grad til å holde Tenterfieldens munn frisk. Starter du tannstellet mens hunden er ung, blir rutinen langt enklere senere i livet.

Noen Tenterfield terriere kan ha tendens til hudømfintlighet eller allergier. Det kan vise seg som kløende hud, røde poter fra slikking, eller tilbakevendende ørebetennelser. Allergier kan trigges av miljøfaktorer som pollen, eller enkelte matvarer. Ved vedvarende kløe eller hudproblemer bør hunden utredes hos veterinær, eventuelt med eliminasjonsdiett eller allergitesting.

Andre tilstander som av og til sees hos terriere, er:

• Legg-Calvé-Perthes sykdom, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet hos unge hunder
• Øyelidelser som linseluksasjon eller katarakt senere i livet
• Hormonforstyrrelser som hypothyreose hos eldre hunder

Ikke alle Tenterfield terriere vil oppleve disse problemene, og mange får aldri annet enn mindre skader og småplager gjennom et aktivt liv. Valg av en seriøs oppdretter som bruker helseundersøkte foreldre reduserer risikoen betydelig. Spør om hvilke tester som anbefales i ditt område, som patellakontroll, øyelysning og eventuelle DNA-tester for arvelige sykdommer. Gode oppdrettere vil være åpne om eventuelle problemer i linjene sine og forklare hvordan de jobber for å bevare og forbedre helsen.

Rutinemessig veterinærstell er viktig. Årlige helsesjekker, vaksiner etter lokale retningslinjer og jevnlig parasittbehandling mot lopper, flått og innvollsorm gir god beskyttelse. Fordi rasen ofte blir relativt gammel, tilbringer mange Tenterfield terriere flere år som seniorer. Etter hvert som hunden eldes, bør du følge med på tegn til leddplager, vektøkning, endret drikke- eller spisevaner og atferdsendringer. Tidlig oppdagelse av aldersrelaterte plager gir ofte bedre mulighet for behandling og komfort.

Vektkontroll er særlig viktig. Det er fristende å skjemme bort en sjarmerende liten følgesvenn med godbiter, men overvekt belaster leddene ekstra og kan forverre underliggende lidelser. En slank, godt muskulert Tenterfield terrier er mer bevegelig, sunnere og mindre utsatt for skader.

Med gjennomtenkt avl, fornuftig stell og en sunn livsstil får de fleste Tenterfield terriere mange år som aktive familiehunder. Kunnskap om potensielle helseproblemer gjør eiere i stand til å være i forkant, samarbeide tett med veterinær og gi best mulig livskvalitet fra valp til gammel hund.

Historie og opprinnelse

Tenterfield terrier har sine røtter i de tidlige årene med europeisk bosetting i Australia. Små, raske terriere ble tatt med på skip fra Storbritannia for å kontrollere rotter og mus på last og kaier. Disse hundene, ofte i slekt med tidlige foxterriere og andre arbeidsterriere, viste seg uvurderlige. De bekjempet ikke bare skadedyr om bord, men tilpasset seg også raskt livet på australske gårder og i voksende småbyer.

På landsbygda ble disse små terrierne betrodde hjelpere rundt gårdstunet. De holdt kornlagre fri for rotter, jaget kaniner ut av kjøkkenhager og varslet familien når fremmede nærmet seg. Den beskjedne størrelsen betydde at de trengte lite fôr og lett kunne sitte på salen eller bli med i vogn, men de var likevel tøffe nok til å ta seg av skadedyr som var store i forhold til dem selv. Motet og utholdenheten gjorde inntrykk på mange bønder, og over tid vokste det frem en egen type hund i Australia.

Navnet Tenterfield terrier er tett knyttet til byen Tenterfield i New South Wales. Området ble kjent for sine førsteklasses arbeidsterriere, og historier som gikk i arv fra generasjon til generasjon bidro til å forme rasens identitet. Selv om rasen lignet andre små terriere, utviklet Tenterfield sin egen type og sitt eget lynne, formet av kravene i australske forhold. Den måtte være hardfør, tilpasningsdyktig og fryktløs, samtidig som den var en trivelig huskamerat.

I mange år var disse hundene kun uformelt anerkjent av bønder og familier, som verdsatte arbeidsevne mer enn stamtavler. Etter hvert som interessen for hundeutstilling og systematisk avl økte, begynte entusiaster å jobbe bevisst for å bevare den særpregede typen. Raseklubber ble dannet, og det ble lagt ned et målrettet arbeid for å skille Tenterfield terrier fra andre terriere både i navn og standard. Nøyaktige registreringer, avlsprogrammer og aktiv profilering bidro til at rasen fikk offisiell anerkjennelse i hjemlandet.

Moderne rasestandard beskriver en liten, velbalansert terrier med glatt pels og overveiende hvit kropp med fargede tegninger. Selv om mange av de opprinnelige arbeidsoppgavene, som rottejakt, er mindre vanlige i dag, har rasen funnet nye roller. Mange Tenterfield terriere er nå allsidige selskapshunder som deltar i hundesport, lydighet og terapiarbeid, eller ganske enkelt lyser opp familielivet med sin livlige tilstedeværelse.

Internasjonalt er rasen fortsatt mindre vanlig enn mange eldre terrierraser, men kjennskapen øker. Raseklubber arbeider for ansvarlig avl, opplæring av nye eiere og utveksling av kunnskap om trening, helse og historie. I enkelte land regnes Tenterfield terrier fortsatt som en utviklings- eller fremvoksende rase, noe som innebærer at antallet er relativt lavt og at det trengs nøye planlegging for å bevare genetisk variasjon.

Til tross for moderne utvikling har rasens kjernekarakter forblitt den samme. Det er fortsatt den samme energiske, klartenkte lille hunden som hjalp nybyggere med å holde orden på husholdning og gårdsbruk. Kunnskap om dette arbeidsbakteppet forklarer flere av dagens trekk, som sterk jaktlyst, våken natur og behov for aktivitet. Når Tenterfield terrier flytter inn i et moderne hjem, bringer den med seg et levende bindeledd til en fargerik del av Australias rurale historie.

Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Tenterfield terrier kan være svært givende, men krever omtanke og forpliktelse. Dette er ikke noen pyntelig fanghund som trives med sporadiske lufteturer og lange timer alene. En Tenterfield trives når den får være en del av daglige rutiner, få jevnlig mosjon og oppleve konsekvent trening og mye nærhet.

Plassbehovet er beskjedent. Rasen tilpasser seg godt til leilighet eller mindre hus så lenge mosjonsbehovet dekkes. Daglige turer, lek og hjernetrim er viktigere enn stor hage. Har du uteareal, er sikker inngjerding avgjørende. Tenterfield terriere kan være flinke rømlinger hvis de ser en åpning eller en sjanse til å jage vilt. Sjekk gjerder jevnlig, og unngå å la hunden være lenge ute uten tilsyn.

Nye eiere bør forvente en livlig og nysgjerrig følgesvenn. Tenterfield terrier vil gjerne bli med inn på badet, undersøke alle handleposer og følge nøye med når du lager mat. Denne nærheten er en stor del av sjarmen, men gjør også at rasen kan være utsatt for separasjonsrelaterte problemer hvis den brått blir mye alene. Å trene på alenetid gradvis, bruke aktivitetsleker og skape et trygt og behagelig hvilested hjelper. Noen opplever at to harmonerende hunder gir selskap til hverandre, men dette kan ikke erstatte menneskelig kontakt.

Å budsjettere for en Tenterfield terrier innebærer både startkostnader og løpende utgifter. I starten kommer blant annet kjøpspris eller adopsjonsgebyr, vaksiner, ID-merking, kastrering/sterilisering, grunnutstyr og valpekurs. Årlige, løpende kostnader vil typisk omfatte:

• Kvalitetsfôr tilpasset en liten, aktiv rase
• Rutinemessig veterinærstell og vaksiner
• Forebygging mot parasitter som lopper, flått og innvollsorm
• Stellutstyr og tannetyggeleker
• Dyreforsikring eller egen sparekonto til uforutsette veterinærutgifter
• Nye leker, senger og bånd etter behov

Rasen trenger ikke profesjonell pelsklipp, noe som holder vedlikeholdskostnadene lavere enn hos mange langhårede raser, men du bør likevel beregne en god årlig ramme, særlig med tanke på eventuelle helseutgifter senere i livet.

Nyttig utstyr i hverdagen er et godt tilpasset sele og bånd, et sikkert bur eller innendørs grind for hvile og sikkerhet, og et utvalg solide leker. Mange Tenterfield terriere elsker myke leker de kan bære rundt på, samt interaktive fôrleker som gjør at de må «jobbe» for maten. En komfortabel hundeseng i en rolig krok av stuen gir hunden et sted å hvile mens den fortsatt føler seg som en del av flokken.

Konsekvente regler og rutiner er svært viktig. Bestem tidlig om hunden får være i møbler, hvor den skal sove om natten, og hvilke husregler som gjelder. Terriere oppdager inkonsekvens raskt. Hvis noe er lov én dag og forbudt den neste, skaper det lett forvirring og frustrasjon. Rolig, tålmodig veiledning fra alle i familien, også barna, bygger en trygg og veloppdragen hund.

Rasen takler ulike klima, men som liten og korthåret har den behov for varme klær i kaldt eller vått vær, og skygge og vann i varmen. De er som regel lykkeligst som innendørshunder som deler hjemmet med familien, ikke som hunder som bor ute i kennel eller hundegård.

For den rette personen eller familien gir en Tenterfield terrier år med kjærlighet, humor og eventyr. Den passer godt for aktive pensjonister, par eller familier med større, hundevante barn. Mennesker som liker kurs, rolige turer eller bare å leke i hagen, vil finne en villig og entusiastisk makker. Hvis du er villig til å investere tid i trening, gi daglig mosjon og virkelig inkludere hunden i livet ditt, kan Tenterfield terrier bli en høyt elsket venn som tilfører energi og varme til hver eneste dag.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags gemytt har en Tenterfield Terrier vanligvis?

De er som regel selvsikre, våkne og livlige, med sterk jaktlyst og mye personlighet til størrelsen. Mange er kjærlige og menneskeorienterte hjemme, men kan være dristige og selvstendige ute. Tidlig sosialisering bidrar til å hindre at de blir for vokale eller reaktive overfor andre hunder og fremmede.

Er Tenterfield terriere gode familiedyr, og passer de for barn?

De kan være gode familiehunder i hjem med respektfulle, hundevante barn. Den lille størrelsen gjør dem fysisk sårbare ved røff lek, og terrierinstinktet gjør at de ikke alltid tåler å bli maset på. Tett tilsyn og tydelige regler for barna er helt nødvendig, spesielt rundt mat og leker.

Hvor mye mosjon trenger en Tenterfield Terrier hver dag?

Til tross for størrelsen er de en aktiv arbeidende terrier og trenger vanligvis minst 45–60 minutter fysisk mosjon daglig, i tillegg til mental stimulering. Korte, raske lufteturer kombinert med lek, treningsøvelser og nesearbeid eller pusleaktiviteter passer dem godt. Uten tilstrekkelig mulighet til å få ut energien kan de bli bråkete, destruktive eller tilbøyelige til å rømme.

Bjeffer Tenterfield terriere mye, og kan dette håndteres?

De er naturlig vokale vakthunder, og mange vil lett bjeffe ved bevegelse, lyder eller besøk. God sosialisering, konsekvent trening og nok mosjon reduserer unødig bjeffing. Å lære inn et tydelig «stille»-signal tidlig, og å unngå å belønne opphisset bjeffing, er spesielt viktig for denne rasen.

Hvilke helseproblemer er Tenterfield terriere utsatt for?

Alt i alt regnes de som en relativt robust rase, men de kan ha tilbøyelighet til patellaluksasjon, tanntrengsel samt enkelte hud- og allergiproblemer. Ansvarsbevisste oppdrettere tester for kne- og arvelige lidelser og legger vekt på god, sunn bygning. Regelmessige veterinærkontroller og god vektkontroll er viktig for å beskytte ledd og tenner gjennom voksen alder og alderdom.

Er en Tenterfield Terrier egnet for å bo i leilighet?

De kan tilpasse seg leilighetsliv så lenge de får nok daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den største utfordringen er tendensen til å bjeffe og reagere på lyder i oppgangen eller ute i gaten, noe som kan forstyrre naboene. Eiere må være innstilt på tidlig trening, god håndtering og å sørge for utetid hver eneste dag.

Hvor lett er det å trene en Tenterfield terrier, og passer de for førstegangs hundeeiere?

De er intelligente og liker som regel å lære, men de har også en selvstendig terriernatur og kan bli sta hvis treningen er hard eller uforutsigbar. Positive, belønningsbaserte metoder med korte, varierte økter fungerer best. En motivert førstegangs-eier som er villig til å gå på kurs og sette tydelige grenser, kan klare seg godt med denne rasen.

Hva slags pelsstell krever en Tenterfield Terrier med kort pels?

De har en kort, glatt pels som er lettstelt og vanligvis bare trenger å børstes en gang i uken for å fjerne løse hår. De røyter, som regel i små mengder, og har godt av et bad innimellom når de blir skitne. Jevnlig klipping av klør, sjekk av ører og ikke minst god tannpleie er viktigere enn avansert pelsstell.

Kan Tenterfield terriere bo sammen med katter eller andre små kjæledyr?

Mange kan leve trygt sammen med katter de er oppvokst med, men den sterke jaktlysten gjør at de kan jage ukjente katter eller smådyr. De er som regel ikke et trygt valg rundt gnagere, kaniner eller fugler. Selv med katter er det nødvendig med nøye introduksjoner, tilsyn og trygge tilfluktssteder.

Hvor gamle blir Tenterfield Terrier, og hva kan du gjøre for at de skal holde seg friske langt opp i alderdommen?

De lever ofte til midten eller slutten av tenårene når de er godt avlet og blir godt tatt vare på. Å holde dem slanke, gi jevnlig tannpleie og sørge for daglig mosjon og mental stimulering bidrar til en sunn aldring. Årlige veterinærkontroller hjelper til med å oppdage problemer med ledd, hjerte eller tenner før de blir alvorlige.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Tenterfield Terrier Club of UK
• Federation Cynologique Internationale (FCI)