Schipperke

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Liten av størrelse, men stor i personlighet – Schipperke er en våken, livlig følgesvenn med sterk vaktinstinkt.
• Den har sitt opphav på belgiske kanalbåter og ble avlet fram som «liten kaptein» for å vokte båter, verksteder og hjem.
• Schipperkens tette, sorte doble pels danner en markert krage rundt halsen og gir hunden en reveliknende, nesten ulvelignende silhuett.
• Høy intelligens, selvstendighet og nysgjerrighet gjør at rasen trenger mentale utfordringer like mye som fysisk mosjon.
• Troskap mot familien og ofte skepsis til fremmede gjør Schipperke til et naturlig «alarmsystem» som sjelden går glipp av noe.

Utseende og pels

Schipperke er en liten, kompakt hund, men den er overraskende robust og solid bygget. Voksne hannhunder er som regel rundt 30–33 centimeter høye ved skulderen, tisper litt lavere, og vekten ligger ofte mellom 4 og 7 kilo. Mange legger først merke til hvor liten den er, men neste inntrykk er gjerne hvor kraftig og selvsikker den virker. Kroppsformen er kvadratisk, det vil si at kroppslengden omtrent tilsvarer høyden ved skulderen. Det gir et balansert og smidig preg.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Sett fra siden er skallen lett avrundet med en avsmalnende snute og tydelig stopp. Uttrykket er våkent og intelligent, ofte beskrevet som revaktig. De mørke, mandelformede øynene gir et skarpt, nysgjerrig blikk som virker å få med seg alt som skjer rundt dem. Ørene er små, spisse, høyt ansatte og bæres rett opp, som små trekanter som alltid lytter. Kroppen er kompakt med rett overlinje, godt hvelvede ribbein og sterke, rette ben. Schipperke er bygget for å bevege seg lett og utholdende, og når du ser en som traver med raske, lette steg, gir hele konstruksjonen mening.

Pelsen er et annet kjennetegn ved rasen. Det er en stri, rett dobbelt pels med tett underull og en mer beskyttende dekkpels. Hårene er kortere i ansiktet, på ørene og framsiden av beina, og lengre på hals, skuldre og bakpart. Den lengre pelsen danner en tydelig krage rundt halsen og en manke over skuldrene, som glir over i rikelig beheng på lårene og en «bukseeffekt» på bakbeina. Kontrasten mellom den kortere kroppspelsen og den fulle kragen og buksene gir Schipperke dens helt særegne silhuett.

Den tradisjonelle og klart vanligste fargen er ensfarget sort. Pelsen skal være jevnt, dypsort uten lysere felter. I noen land forekommer svært mørke nyanser eller små variasjoner, men det klassiske bildet av en Schipperke er en liten, sort skygge som suser rundt i hus eller hage.

Pelsstellet er enklere enn den dramatiske silhuetten kan tyde på. Schipperke skal ikke klippes. Regelmessig børsting er som regel nok for å holde pelsen i god stand. En grundig gjennomgang én til to ganger i uken med en karde og en metallkam fjerner løs pels, reduserer røyting inne og holder pelsen blank. I røyteperioder, ofte én til to ganger i året, kan Schipperken «slippe» underullen og du vil plutselig finne mye mer hår. Da kan daglig børsting og bruk av en underullsrake hjelpe den gamle pelsen raskere ut og hindre tover bak ørene, i kragen og i buksene.

Siden pelsen er naturlig beskyttende og delvis selvrensende, er hyppig bading ikke nødvendig. For mange bad kan tørke ut huden og forandre pelsteksturen. Hver tredje–fjerde måned, eller når hunden er spesielt skitten, er ofte nok. Sjekk og rens ørene jevnlig, klipp klørne og følg med på tennene. Denne enkle stellrutinen holder en Schipperke velstelt, veltilpass og sunn uten behov for mye avanserte produkter eller verktøy.

Temperament og personlighet

Å leve med en Schipperke betyr å dele hus med en liten kropp som rommer en veldig stor personlighet. Rasen er energisk, nysgjerrig, skarp og ofte ganske selvstendig. Mange eiere sammenligner Schipperke med en blanding av katt og vakthund. De elsker å utforske hver krok av omgivelsene, legger merke til enhver endring og er sjelden langt unna der det skjer noe.

En godt sosialisert Schipperke er som regel kjærlig mot familien og kan være spesielt knyttet til én person, selv om den ofte danner nære bånd til alle i husstanden. De trives best når de får være med i hverdagslivet – enten det er å «hjelpe» deg i hagen, følge deg fra rom til rom eller holde øye med deg mens du jobber ved pulten. Til tross for størrelsen er det ikke en typisk «fanghund». Noen elsker kos og ligger gjerne tett inntil i sofaen, mens andre foretrekker å være nær deg heller enn oppå deg. Å respektere hver enkelt hunds preferanser er viktig og bygger tillit.

Sammen med barn kan Schipperke være en morsom og lojal følgesvenn. Den lekne naturen og høye energien passer ofte godt sammen med litt eldre barn som forstår hvordan man håndterer små hunder varsomt. Fordi Schipperke er liten, men ganske robust, kan den være mindre tolerant for røff behandling fra veldig små barn. Tilsyn ved samvær, å lære barna å respektere hundens grenser og å gi hunden et trygt tilfluktssted, som bur eller seng i et rolig rom, er viktig. Vokser den opp med snille, hundevante barn, liker mange Schipperker å være med på leker, enkel trening og små triks som gjør hverdagen til felles moro.

Rasens sterke vaktinstinkt er noe potensielle eiere må ta på alvor. Schipperke ble avlet som vakthund for lektere og verksteder, og det preget sitter dypt. Den har gjerne en naturlig skepsis til fremmede og vil ikke alltid ta imot besøkende med åpne armer. Tidlig og jevn sosialisering bidrar til å forebygge overdreven mistenksomhet eller nervøsitet. Kontrollerte møter med nye mennesker, mange positive opplevelser på ulike steder og rolig håndtering lærer Schipperken at nye ting ikke nødvendigvis er farlige.

Overfor andre hunder kan Schipperke være selvsikker, til tider overraskende modig og av og til litt sjefete. Den lille størrelsen begrenser ikke selvtilliten. Med god sosialisering fra valpestadiet lever mange fint sammen med andre hunder og kan trives på hundepark eller felles turer, men eier bør alltid følge med – særlig i møte med mye større raser. Den sterke jaktlysten mot smådyr som gnagere er en del av bakgrunnen som rottejeger. Noen Schipperker kan gå fint sammen med katter de har vokst opp med, men man bør være forsiktig ved introduksjon til nye små kjæledyr som kaniner eller hamstere.

En vanlig utfordring er bjeffing. De samme egenskapene som gjorde Schipperke til en utmerket varsler, kan føre til mye lyd ved lyder, besøk eller til og med fugler utenfor vinduet. Med gjennomtenkt trening og nok fysisk og mental aktivitet kan bjeffingen håndteres, men de som vurderer rasen må være innstilt på å bruke tid på å lære «stille»-signal og gi hunden alternative måter å få utløp for energien på.

I hverdagen trives Schipperke i hjem der man setter pris på en klok, egenrådig hund som vil delta i alt. Om du liker en hund med tydelig karakter, som får deg til å le, av og til utfordrer deg og samtidig er svært lojal, kan Schipperke bli en veldig givende følgesvenn.

Trening og mosjon

Selv om Schipperke er liten, er den ikke en lavenergisk fanghund. Dette er en aktiv, våken og intelligent rase som trenger en god balanse mellom fysisk mosjon og mental stimulering. Tenk på den historiske rollen – å trave langs kanalstier, hoppe av og på båter og jage vekk skadedyr – så blir det tydelig at en rask luftetur rundt kvartalet sjelden er nok for en voksen Schipperke.

En voksen Schipperke har i snitt godt av rundt én til halvannen time aktivitet per dag, fordelt på to til tre økter. Det behøver ikke alltid å være hard trening. En miks av raske turer, litt løs lek i et sikkert område og korte trenings- eller søkeleker hjemme fungerer ofte godt. De liker gjerne:

• Rask gange eller korte turer i terreng tilpasset størrelsen
• Lek med ball eller drakamp med klare regler
• Nesearbeid, som å finne gjemte godbiter i hage eller hus
• Korte, konsentrerte treningsøkter som utfordrer hjernen

Å trene en Schipperke er både givende og innimellom litt krevende. De lærer fort, men er også selvstendige tenkere. Tradisjonelle, harde metoder passer dårlig og ødelegger lett tilliten. Positiv forsterkning, med belønning i form av godbiter, leker eller ros, gir mye bedre resultat. Hold øktene korte, varierte og lystbetonte. Tre–fem minutter med fokusert trening flere ganger om dagen er ofte mer effektivt enn én lang økt.

Fordi rasen er svært observant, snapper den lett opp vaner du ikke mente å lære bort. Hvis Schipperken for eksempel bjeffer for å få oppmerksomhet, og du iblant svarer med å snakke til eller klappe den, lærer den raskt at bjeffing lønner seg. Konsistens i regler og reaksjoner er avgjørende. Bestem på forhånd hvilke atferder som er greit, og sørg for at alle i familien følger samme linje.

Tidlig trening bør særlig vektlegge:

• Sikker innkalling, siden nysgjerrighet og jaktlyst kan få den til å løpe etter lukter eller bevegelige ting
• Gå pent i bånd, slik at energien ikke gjør hver tur til en trekkonkurranse
• Rolig oppførsel ved dør og når noen kommer på besøk, for å håndtere vaktinstinktet
• Et solid «stille»-signal og belønning for rolige øyeblikk i situasjoner med mye lyd

Schipperker hevder seg ofte godt i hundesport. Smidighet, raskt hode og arbeidsglede gjør dem godt egnet for agility, lydighet, rallylydighet, triks og ikke minst nesearbeid. Slik aktivitet er ikke bare morsomt, men gir også struktur og utløp for mental energi. Selv på nybegynner- eller hobbyplan kan et ukentlig kurs gjøre stor forskjell hjemme.

For valper må mosjon tilpasses for å skåne voksende ledd. Flere korte økter med rolig lek og trening, kombinert med små turer, er bedre enn lange utflukter. Unngå mye hopping eller løping på harde underlag i vekstperioden. Bruk de første månedene til sosialisering, trygghetsbygging og å lære gode vaner. En sliten hjerne er ofte mer effektivt – og tryggere – enn en fullstendig utslitt valpekropp.

Mental aktivisering inne er viktig, spesielt for familier som bor i leilighet eller i dårlig vær. Aktiviseringsleker, fylte KONG-leker, enkel triksetrening og «finn»-leker med små godbiter gjemt på trygge, tilgjengelige steder i et rom, kan trøtte ut en Schipperke uten store uteområder. Rasen tilpasser seg ulike boforhold så lenge behovet for trening, aktivitet og menneskelig kontakt blir dekket.

Med riktig tilnærming blir trening en sterk måte å knytte bånd på. Schipperker liker å jobbe med folk de stoler på, og den raske læreevnen gjør at de ofte overrasker eierne med hvor mye de forstår. Nøkkelen til en veloppdragen, morsom familiehund er konsekvens, tålmodighet og litt kreativitet.

Helse

Schipperke regnes generelt som en forholdsvis robust og hardfør rase. Mange lever lange, aktive liv, ofte godt opp i tenårene. Som alle raser finnes det likevel enkelte helseproblemer som forekommer litt oftere. Ansvarlige oppdrettere og bevisste eiere samarbeider for å redusere risiko og oppdage problemer tidlig.

En tilstand som er spesielt knyttet til Schipperke er MPS IIIB, en sjelden arvelig stoffskiftesykdom som påvirker nervesystemet. Heldigvis finnes det en DNA-test, og seriøse oppdrettere tester hundene sine for å unngå å pare to bærere. Valpekjøpere bør spørre om denne testen og forvente tydelig dokumentasjon for begge foreldre.

Andre helseutfordringer som kan forekomme i rasen er blant annet:

• Pattellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd og gi halthet eller uvanlig gange
• Hofteleddsdysplasi, mindre vanlig hos så små hunder, men mulig og påvirker stabiliteten i hofteleddet
• Øyesykdommer av ulik type, der jevnlige øyelysninger hos veterinær med spesialkompetanse er nyttige
• Stoffskifte- eller hormonforstyrrelser hos enkelte individer

Siden ikke alle hunder vil få disse sykdommene, er helseundersøkelser viktige for å redusere risikoen fremover. Anbefalte tester for avlsdyr inkluderer gjerne:

• DNA-tester for kjente arvelige sykdommer, særlig MPS IIIB
• Ortopediske vurderinger, som hofterøntgen og sjekk av kneskåler
• Øyelysning hos godkjent øyelyser

Spør oppdretter hvilke tester som er gjort og be om å få se resultatene. En ansvarlig oppdretter snakker åpent om helse og forklarer hvilke tiltak som tas for å ivareta rasen.

Rutinemessig veterinæroppfølging har også stor betydning. Oppdatert vaksinasjonsprogram, ormekur ved behov, forebygging mot parasitter og årlige helsesjekker bidrar til å fange opp problemer tidlig. Når Schipperken blir eldre, kan hyppigere kontroller være nyttig, spesielt om du merker endringer i energinivå, vekt eller atferd.

Vektkontroll er særlig viktig. Selv om Schipperker er aktive, gjør den lille størrelsen at selv få ekstra kilo kan belaste ledd og organer. Et balansert kosthold med fôr av god kvalitet, oppmålt porsjon og moderate mengder godbiter hjelper hunden å holde idealvekten. Du skal kunne kjenne ribbeina under et tynt lag muskulatur og hud uten at de er sterkt synlige, og hunden skal ha tydelig midje sett ovenfra.

Tannhelse er en annen viktig del av omsorgen. Små hunder har lett for å få tannstein og tannkjøttproblemer. Regelmessig tannpuss med hundetannkrem, tyggeprodukter for tannhelse og profesjonell rens ved behov forebygger smertefulle tannproblemer senere i livet.

Gjennomsnittlig levealder for Schipperke er ofte rundt 12–15 år, og mange når den øvre delen av skalaen med god omsorg. Med alderen kan du legge merke til at hunden blir litt roligere, stivere etter hvile eller får endret hørsel eller syn. Skånsom mosjon, god liggekomfort, leddtilskudd etter veterinærråd og tilpasning av fôr kan bidra til god livskvalitet hos eldre hunder.

Kunnskap, tidlig oppdagelse og samarbeid mellom eiere, oppdrettere og veterinærer er de viktigste verktøyene for å holde denne livlige lille rasen sunn og glad så lenge som mulig.

Historie og opprinnelse

Historien om Schipperke starter i Belgia, der rasen utviklet seg som en liten, fryktløs arbeidshund. Navnet oversettes ofte til «liten kaptein», en referanse til det nære forholdet til båtfolk langs de belgiske kanalene. En annen tolkning knytter navnet til «liten gjeter» og peker på rollen som våken vokter og hjelpehund på gårder og i verksteder. Uansett ordets eksakte opprinnelse er bildet tydelig: Dette var en hund som voktet folks eiendeler og levebrød.

I de tett befolkede belgiske byene og langs elvene var en kompakt, smidig hund som kunne leve på båter og i små bakgårder svært nyttig. Schipperker patruljerte dekkene på kanalbåter, varslet eierne ved fremmede og holdt rotter og andre skadedyr unna. Raske reaksjoner, skarp bjeffing og modig natur gjorde dem til fremragende vakthunder til tross for størrelsen. De fikk også arbeid i verksteder og staller, der rottejakt beskyttet varer og lagret fôr.

Allerede på 1600- og 1700-tallet var små, sorte hunder med stående ører og tykk pels vanlige i området. Over tid utviklet det seg en tydeligere type, særlig blant arbeidsfolk og håndverkere. En kjent tradisjon forteller om skomakere i Brussel som skal ha vist fram sine Schipperker med dekorative halsbånd på søndagsmønstringer – et uttrykk for stolthet både over yrket og de våkne små følgesvennene.

På 1800-tallet fikk rasen større anerkjennelse. Schipperke begynte å dukke opp på tidlige hundeutstillinger og fanget oppmerksomheten til den belgiske kongefamilien, spesielt dronning Marie Henriette, som ble en kjent beundrer. Kongelig interesse bidro til økt popularitet både i Belgia og i utlandet. Entusiaster begynte å standardisere utseendet, med vekt på sort pels, revaktig hode og den særpregede silhuetten.

Da industrialiseringen endret transportmåtene og færre varer gikk på kanalbåter, gled Schipperke gradvis over fra å være arbeids- og lekterhund til å bli familie- og vakthund i hjemmene. Karakteren forandret seg likevel lite. Den forble våken, aktiv og alltid klar til å slå alarm ved noe mistenkelig. Rasen spredte seg til andre europeiske land og senere til Nord-Amerika, der den fant nye tilhengere blant folk som satte pris på en liten hund med stor sjel.

I dag holdes Schipperke først og fremst som selskapshund, familiehund og utstillingshund, men arven er tydelig i atferden. Mange liker fortsatt å patruljere hagegjerder, speide ut av vinduer og jage små inntrengere som mus eller ekorn. De hevder seg også godt i moderne hundesporter som agility, lydighet og nesearbeid – aktiviteter som speiler de mentale og fysiske oppgavene forfedrene hadde på båter og i verksteder.

Selv om de opprinnelige daglige arbeidsoppgavene har endret seg, er kjernen i Schipperkens identitet den samme: en aktiv, skarp og lojal liten vokter. Kunnskap om denne historien hjelper dagens eiere å forstå rasens instinkter og å legge til rette for et liv som tilfredsstiller den nysgjerrige, arbeidsvillige naturen som gjorde Schipperke så verdsatt i hjemlandet.

Å leve med rasen

Å ønske en Schipperke velkommen i hjemmet betyr å få en livlig, svært oppmerksom følgesvenn som vil være med på det meste. Dette er ikke en hund som trives med å bli satt bort i et hjørne eller ignorert i bakgrunnen. De blomstrer med samvær, stimulering og en følelse av å ha en oppgave. For den som liker en selvstendig, litt rampete hund som samtidig knytter sterke bånd, kan livet med Schipperke være svært givende.

Når det gjelder boforhold, tilpasser rasen seg godt både i leilighet og hus, så lenge behovet for mosjon og mental aktivisering blir oppfylt. Den lille størrelsen gjør den praktisk i bymiljø, men vaktinstinktet betyr at du må tenke gjennom hvordan lyd bærer i bygget. I leiligheter med tynne vegger kan mye bjeffing skape konflikter med naboer hvis det ikke håndteres. Trening på «stille»-signal, nok aktivitet og for eksempel gardiner eller andre visuelle barrierer som skjuler triggere utenfor, kan hjelpe.

Tidsbruken er forholdsvis høy til å være en liten rase. En typisk dag kan for eksempel inneholde:

• Morgentur på 30–45 minutter med litt båndtrening
• Kort treningsøkt eller aktivitetsleke i løpet av dagen
• Kveldslufting, lek eller en form for hundeaktivitet
• Jevnlig menneskelig kontakt og tilsyn

Schipperke passer dårlig for familier som er borte hele dagen uten at noen er hjemme, med mindre det legges inn hundelufter eller dagpass noen ganger i uken. De kan lære å være alene moderate perioder, men er sosiale og kan bli rastløse, høylytte eller destruktive hvis de ofte overlates til seg selv over lang tid.

Økonomisk ligger kostnadsnivået omtrent på linje med andre små til mellomstore raser. Startkostnader omfatter kjøp fra seriøs oppdretter, veterinærkontroller og vaksiner, ID-merking, eventuell kastrering/sterilisering og grunnutstyr. Årlige løpende utgifter vil typisk dekke:

• Fôr av god kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging
• Forsikring eller sparing til uforutsette veterinærutgifter
• Enkel utskifting av utstyr og grunnleggende stellprodukter
• Kursavgifter om du vil gå på trening eller drive med hundesport

Selv om du gjør det meste av stellet selv og kostnadene til grooming er lave, bør du likevel ta høyde for profesjonell hjelp til klør og eventuelle bad om du ikke ønsker å gjøre det hjemme.

Nyttig utstyr til en Schipperke er blant annet:

• Godt tilpasset sele og behagelig halsbånd med ID-brikke
• Solid kobbel, og gjerne en langline til innkallingstrening på sikre områder
• Et bur eller en avgrenset seng som fungerer som trygg sove- og hvileplass
• Matpuslespill og aktivitetsballer for mental stimulering
• Tyggeleker i riktig størrelse for tannhelse og mot kjedsomhet
• Sikringsgrind hvis du vil begrense tilgang til trapper eller enkelte rom

Fordi Schipperker ofte er flinke escape artists, er en sikker hage eller luftegård viktig. Gjerder bør være høye nok, uten åpninger under eller mellom elementene. Mange liker å patruljere og kan prøve å presse seg gjennom overraskende små hull. Tilsyn utendørs anbefales, særlig i nærheten av trafikkerte veier.

Familielivet fungerer best når alle deltar. Felles regler, delt ansvar for tur og trening og faste rutiner som inkluderer hunden, forebygger mange problemer. Bruk tid på å introdusere Schipperken rolig for gjester, andre dyr og nye miljøer. En strukturert og rolig tilnærming reduserer stress og hjelper hunden å føle seg trygg, noe som igjen gjør vaktinstinktet lettere å håndtere.

For mennesker som liker å trene, være aktive og ha en hund med litt «gnist» og egen vilje, kan Schipperke være en fantastisk partner. De kan være klovner, vakter, lekekamerater og små skygger som følger deg fra rom til rom. Er du forberedt på å gi tid, tålmodighet og oppmerksomhet, blir livet med en Schipperke ofte ikke bare det å ha et kjæledyr, men et langt, delt eventyr med en lojal og livlig venn.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har en Schipperke overfor familien og fremmede?

Denne rasen er som regel livlig, oppmerksom og svært knyttet til familien sin, og danner ofte et spesielt sterkt bånd til én person. Overfor fremmede er den gjerne reservert og avventende heller enn åpen og vennlig. Tidlig sosialisering bidrar til å hindre overdreven mistenksomhet eller bjeffing, samtidig som den naturlige vakthundinstinktet bevares.

Hvor mye mosjon trenger en Schipperke egentlig til tross for den lille størrelsen?

Selv om den er liten, er dette en energisk brukshund som trenger minst én time med målrettet aktivitet hver dag. Rask gange kombinert med lek, agility eller treningsøkter bidrar til å holde den mentalt og fysisk tilfredsstilt. Uten nok stimulering kan den bli bråkete, urolig eller utvikle destruktiv atferd.

Er Schipperke en god leilighetshund, eller trenger den egen hage?

De kan trives godt i leilighet så lenge de får nok daglig mosjon og mental stimulering. Den kompakte størrelsen passer fint i mindre hjem, men det høye energinivået og tendensen til å bjeffe kan være en utfordring på små flater. Jevnlig trening og god støykontroll er viktig i bygg med flere boenheter.

Hvor vanskelig er det å trene en Schipperke, og er de sta?

De er intelligente, lærer raskt, men er også selvstendige og kan være bestemte. Korte, varierte treningsøkter med belønning og klare regler fungerer best. Hvis treningen er ujevn eller inkonsekvent, kan de finne på å gjøre ting på sin egen måte, noe som ofte viser seg som selektiv lytting eller at de tester grenser.

Hvilken pelsstell krever Schipperkens doble pels, og hvor mye røyter de?

Pelsen er stri og tett med en kraftig underull som røyter moderat mesteparten av året og kraftig i sesongene når den «blåser» av. Ukentlig børsting er vanligvis tilstrekkelig, men bør økes til daglig under kraftige røyteperioder for å holde hårmengden nede og forhindre floker. De har som regel lite lukt og trenger ikke hyppige bad, med mindre de blir skitne.

Hvilke helseproblemer er Schipperke utsatt for, og hvor lenge lever de vanligvis?

De er generelt robuste, med en typisk levealder på 13 til 15 år. Viktige helseutfordringer omfatter luksasjon av kneskålen, øyeproblemer og en arvelig tilstand kalt mucopolysaccharidosis type IIIB, som ansvarlige oppdrettere tester for. Regelmessige veterinærkontroller, vektkontroll og genetisk testing i avlslinjer bidrar til å redusere risikoen.

Hva er mukopolysakkaridose (MPS IIIB) hos Schipperke, og bør jeg være bekymret for det?

MPS IIIB er en arvelig stoffskiftesykdom som rammer nervesystemet og kan føre til alvorlige nevrologiske symptomer senere i livet. Det finnes en DNA-test, slik at ansvarlige oppdrettere kan identifisere bærere og unngå å avle fram valper som blir syke. Potensielle valpekjøpere bør be oppdrettere om dokumentasjon på MPS IIIB-testing av begge foreldredyr.

Bjeffer schipperker mye, og kan dette kontrolleres?

De ble opprinnelig utviklet som årvåkne vakthunder, og mange har en sterk tendens til å bjeffe på lyder, bevegelser eller ukjente mennesker. Tidlig trening der hunden lærer en «stille»-kommando, kombinert med nøye håndtering av utløsende situasjoner, kan redusere problematisk bjeffing betydelig. Tilstrekkelig fysisk mosjon og mental stimulering bidrar også til å forebygge bjeffing som skyldes kjedsomhet.

Er schipperker gode med barn og andre kjæledyr?

Med riktig sosialisering kan de være kjærlige og lekne med barn som behandler dem respektfullt, men intensiteten deres kan bli for mye for svært små eller røffe barn. Mange lever fredelig sammen med andre hunder og til og med katter, men noen har sterk jaktlyst mot smådyr. Rolige introduksjoner og tett oppfølging er viktig, spesielt i starten.

Hva skiller Schipperkens kroppsform og bevegelser fra andre små hunderaser?

De har en kvadratisk, kompakt kropp, en karakteristisk krage av lengre pels rundt halsen og et reveaktig hode som gir et skarpt, våkent uttrykk. Tradisjonelt ble halen kupert i enkelte områder, men naturlig hale ses nå stadig oftere. Bevegelsene er lette og kvikke, noe som gjenspeiler deres opprinnelige rolle som smidige lekter- og skadedyrhunder.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Société Centrale Canine (France)
• Dansk Kennel Klub (Denmark)
• VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (Germany)