Bolognese

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Liten, robust selskapshund som opprinnelig ble høyt verdsatt av italiensk adel og byfamilier.
• Kjennetegnes av en renhvit, luftig pels som danner myke, åpne krøller over hele kroppen.
• Rolig, hengiven og svært menneskeorientert, knytter ofte et spesielt sterkt bånd til én person.
• Har som regel beskjedent mosjonsbehov, men stort behov for selskap og mental stimulering.
• Svært godt egnet til leilighet og byliv dersom pelsstell og sosiale behov ivaretas.

Utseende og pels

Bolognese er en liten, kompakt toyhund som kjennes overraskende solid ut i armene. Sammenlignet med enkelte andre toyhunder er dette ikke en skjør og ytterst delikat liten hund, men en robust følgesvenn i miniatyrformat. Voksne hunder er vanligvis rundt 25–30 centimeter i skulderhøyde, der hannhunder ofte er litt høyere og tyngre enn tisper, men forskjellen er ikke stor. Kroppen er nesten like lang som den er høy, noe som gir hunden en nokså kvadratisk silhuett sett fra siden. Overlinjen er rett fra skulder til kryss, og brystkassen er forholdsvis dyp til å være en så liten hund, noe som gir inntrykk av balanse og substans.

Hodet er middels langt med lett hvelvet skalle og et mykt markert stopp. Mørke, runde øyne er et av rasens mest sjarmerende trekk. De omkranses av langt hvitt hår, som får den mørke fargen til å tre tydelig frem og gir Bolognese et uttrykksfullt, nesten ettertenksomt blikk. Nesebrusk og øyelokksrender er svarte, noe som gir en markant kontrast til den helt hvite pelsen. Ørene er høyt ansatte, henger tett inntil kinnene og er dekket av langt hår som glir over i pelsen på hode og hals. Halen bæres buet over ryggen og er også rikt behåret, noe som forsterker det «fluffy» helhetsinntrykket.

Pelsen er et av rasens mest karakteristiske kjennetegn. Den er lang, renhvit og faller i løse, åpne krøller som dekker hele kroppen. Det finnes ingen underull, noe som gjør at hårene kjennes myke og bomullsaktige snarere enn silkemyke eller grove. Til utstilling godtas kun hvit farge, selv om enkelte valper kan ha svakt skjær på ørene som vanligvis blekner med alderen. Pelsen vokser jevnt fra hode til hale og på alle fire ben, og gir den voksne hunden et rundt, nesten skyaktig utseende.

Det er i pelsstellet potensielle eiere må være ærlige om tid og innsats. Bolognese røyter ikke på samme måte som mange andre raser, noe som ofte oppleves som en fordel for dem som ikke vil ha løse hår overalt. Døde hår må likevel fjernes ved regelmessig stell. Uten jevnlig børsting og gjennomkamming vil krøllene tove seg og danne floker som både er ubehagelige for hunden og vanskelige å få bort. Mange eiere opplever at grundig børsting tre til fire ganger i uken fungerer godt. For familiehunder som holdes i en litt kortere «pet trim» kan rutinen oppleves enklere, men pelsen krever fortsatt jevn oppfølging.

En praktisk stellrutine kan omfatte:

• Å fukte pelsen lett med vann eller en mild pelspray før børsting, for å redusere slitasje og brekk.
• Å bruke metallkam og en myk slicker-børste for å jobbe gjennom krøllene helt inn til huden.
• Å sjekke friksjonsområder daglig, som bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt bakparten for små knuter.

Bad er som regel nødvendig hver tredje til fjerde uke, eller oftere dersom hunden er svært aktiv ute og blir skitten. Bruk en mild, god hundesjampo og balsam, og tørk alltid pelsen helt mens du børster forsiktig for å holde krøllene adskilt og myke. Den hvite pelsen viser lett tåreflekser rundt øynene, særlig på unge hunder. Å holde hårene kortklipt rundt øynene, tørke forsiktig med en fuktig klut daglig og gi rent, filtrert drikkevann kan bidra til å redusere misfarging.

Generell hygiene er også viktig for denne rasen. Rene, klipte klør, regelmessig tannstell og et velstelt område rundt øyne og munn gjør hunden mer komfortabel og sørger for at den ser velpleid ut. Med riktige rutiner kan pelsstellet oppleves som hyggelig fremfor belastende, men det er viktig å være klar over at rasen ikke er lettstelt når det gjelder grooming.

Temperament og personlighet

Bolognese er først og fremst en selskapshund. Hele dens vesen kretser rundt nær kontakt med mennesker og nære relasjoner. Mange eiere beskriver det som å dele livet med en liten, mild skygge som følger deg fra rom til rom. Dette er ikke en hund som trives med å være mye alene over lengre perioder. Den blomstrer når den får være med i hverdagen – enten du jobber ved pulten, ser på TV, eller gjør ærender der hunder er velkomne.

Personlighetsmessig er Bolognese som regel rolig inne, nysgjerrig og kjærlig uten å være overdrevent krevende. En veloppdrettet og godt sosialisert Bolognese er som oftest verken hyperaktiv eller nervøs. I stedet for å kaste seg hodestups inn i nye situasjoner, vil mange individer bruke et øyeblikk på å observere og «tenke seg om», noe som kan gi et litt alvorlig preg. Samtidig har de ofte en leken, småklovnaktig side som kommer frem når de føler seg trygge med familien. De kan kaste leker opp i luften, gjøre små «gledeshopp» når du kommer hjem, eller finne på egne leker som innebærer å gjemme seg og dukke opp igjen mellom møbler.

I familier er Bolognese som regel mild og tålmodig, særlig med barn som oppfører seg hensynsfullt. Dette er ikke en røff og «tøff-i-leken»-kamerat som enkelte mer robuste raser, men den kan være en fantastisk liten venn for eldre barn som forstår hvordan man håndterer en liten toyhund. I hjem med yngre barn er tett tilsyn svært viktig for å unngå utilsiktede skader. Å lære barna å sitte på gulvet når de skal kose med hunden, å unngå å gripe eller klemme hardt, og å la hunden trekke seg tilbake til et trygt sted når den har fått nok, legger grunnlaget for et respektfullt forhold.

Rasen knytter ofte et spesielt nært bånd til én person, men elsker som regel hele familien. Mange Bolognese vil velge seg en favorittperson som får mest oppmerksomhet, selv om de vanligvis er vennlige med alle i huset. Overfor fremmede kan rasen være reserverte i starten. I stedet for å løpe bort for å hilse vil en Bolognese ofte holde litt avstand og observere. Når den får tid og en rolig tilnærming, varmer de fleste opp på en fin måte – særlig hvis den får godbiter og ikke presses inn i kontakt før den er klar.

Overfor andre hunder og dyr er Bolognese ofte sosial, spesielt dersom den er blitt vant til ulike dyr fra ung alder. På grunn av den lille størrelsen er det lurt å ha tilsyn ved lek med store, energiske hunder for å unngå at den blir dyttet over ende eller får en tung pote over seg. Mange Bolognese trives svært godt sammen med en annen liten, mild hund eller også katter, så lenge introduksjonen skjer rolig og gradvis.

Vanlige utfordringer i temperamentet kan være tendens til separasjonsangst og vokal atferd. En Bolognese som blir overlatt til seg selv lenge uten gradvis trening, kan bli urolig, pipe eller bjeffe mye. De kan også være raske til å «si ifra» når de hører lyder i gangen eller noen ved døren. Det gjør dem til gode små varslerhunder, men betyr også at eierne må jobbe med ro og «stille»-signaler fra starten av. Grundig tidlig sosialisering og et stabilt miljø bidrar til å forebygge sjenanse eller overbeskyttende tendenser.

Alt i alt har Bolognese en svært menneskeorientert personlighet. Den passer best til eiere som liker en hund som vil være nær – både fysisk og følelsesmessig. Til gjengjeld får man dyp hengivenhet, mildt selskap og en livlig intelligens som kommer til uttrykk i hverdagslige situasjoner.

Trening og mosjon

Bolognese er ikke en atletisk brukshund, men den er på ingen måte kun en pyntehund for sofaen. Når det gjelder trening og mosjon, trives rasen best med en gjennomtenkt og moderat tilnærming. Fysisk trenger den ikke timesvis med hard aktivitet, men mentalt har den et stort behov for læring, problemløsning og samspill.

Daglig mosjon består ofte av én til to rolige turer kombinert med korte lekestunder inne eller i en sikkert inngjerdet hage. Mange voksne Bolognese er fornøyde med omtrent 30–60 minutter samlet aktiv tid per dag, fordelt i flere økter. Valper og unghunder har gjerne mer korte energibolker, så korte lekeøkter gjennom dagen, kombinert med myk trening, hjelper til å kanalisere dette på en positiv måte. Lange fjellturer eller svært røff lek er ikke nødvendig og kan bli slitsomt for en så liten hund, spesielt i vekstperioden.

Trening er som regel svært givende fordi rasen er intelligent, følsom og ivrig etter å samarbeide med menneskene sine. Harde metoder passer dårlig for denne hunden. Beste tilnærming er positiv forsterkning – små godbiter, glad ros og lek. Korte og varierte økter fungerer best. Fem til ti minutter med fokusert arbeid, gjentatt noen ganger daglig, gir langt bedre resultat enn én lang og krevende økt. Dette passer også godt til hundens naturlige konsentrasjonsspenn.

Nyttige treningsmål for eiere av Bolognese inkluderer:

• Sikker renslighetstrening og faste rutiner for dobesøk.
• Rolige hilserutiner ved døren og på tur, for å redusere oppjaget bjeffing.
• Pålitelig innkalling, spesielt nyttig på trygge områder der hunden kan være løs.
• Et «stille»-signal for å håndtere tendensen til å bjeffe på lyder og besøkende.
• Å lære hunden å legge seg rolig på et teppe eller i en seng, noe som er nyttig både hjemme og på offentlige steder.

Fordi Bolognese liker å lære og trives med nær kontakt, kan den hevde seg godt i hundesporter og aktiviteter tilpasset dens størrelse og fysikk. Mange gjør det bra i lydighet, rallylydighet, nesearbeid og triks. Selv enkle aktiviteter som «finn godbiten»-leker i stuen, aktiviseringsleker eller å lære å touche en target med nesen kan gi tydelig positiv effekt på hundens atferd og humør.

Et viktig element i tidlig trening er sosialisering. Selv om Bolognese sjelden er aggressiv, kan den bli forsiktig og tilbakeholden dersom den ikke får nok gode erfaringer med ulike mennesker, steder og lyder. Å la en ung Bolognese-valp bli kjent med mange miljøer – rolige kafeer, butikker der hunder er velkomne, rolige barn, vennlige eldre hunder, trafikklyder og forskjellige huslyder – hjelper den til å bli en trygg voksenhund. Hver opplevelse bør kombineres med rolig ros, godbiter og mulighet til å trekke seg unna dersom valpen blir usikker.

En annen viktig del av treningen er å lære Bolognese å være komfortabel alene i korte perioder. Fordi rasen elsker å være sammen med menneskene sine, kan den utvikle separasjonsangst hvis den aldri lærer å være selvstendig. Start med svært korte fravær – kanskje bare noen få minutter i et annet rom – og øk tiden gradvis. Bruk aktivitetsleker eller trygge tyggeleker for å skape en positiv kobling til alenetid. Unngå brå og lange fravær i startfasen, da dette kan skape stress og sette treningen tilbake.

På mange måter er Bolognese en ideell rase for eiere som liker nær, kommunikativt samspill med hunden sin. Det er en liten hund som vil delta i familielivet og som responderer svært godt på mild, gjennomtenkt trening og moderat daglig mosjon.

Helse

Bolognese regnes generelt som en relativt frisk og langlivet rase, særlig når den avles med omtanke og med bruk av helseundersøkelser. Mange individer blir 12–14 år, og det er ikke uvanlig at en godt ivaretatt Bolognese lever enda lenger. Som alle raser har den likevel noen helseaspekter potensielle eiere bør kjenne til.

En av de mer omtalte tilstandene hos små hunder er patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av normal posisjon. Dette kan gi halthet, «hoppende» gange eller periodisk halting. Ansvarsfulle oppdrettere lar som regel avlsdyrene undersøke hos veterinær for denne tilstanden og unngår å bruke affiserte hunder i avl. Valpekjøpere kan be om informasjon om patella-undersøkelser og eventuell historikk med kneproblemer i linjene.

Et annet vanlig område hos toy-raser er tannhelse. Den lille kjeven til Bolognese kan gi trangstilte tenner, som i større grad samler plakk og tannstein. Ubehandlet kan dette føre til tannkjøttbetennelse, dårlig ånde og tanntap, og det kan også påvirke hundens generelle helse. Regelmessig tannpuss med hundetannkrem, kombinert med profesjonell tannkontroll og rens når veterinær anbefaler det, er viktige deler av rutinepleien. Å starte tannpleie tidlig i livet gjør det enklere for hunden å akseptere det som en naturlig del av stellet.

Noen Bolognese kan ha tendens til øyeproblemer, inkludert tåreflekser og, sjeldnere, mer alvorlige tilstander som katarakt hos eldre hunder. Regelmessige øyekontroller hos veterinær, kombinert med daglig forsiktig rens rundt øynene, bidrar til å oppdage problemer tidlig. Den hvite pelsen gjør at all utflod og misfarging vises tydelig, noe som kan være en nyttig påminnelse om å undersøke og rengjøre.

Som hos mange små selskapshunder har Bolognese lett for å legge på seg hvis den får for mye mat eller godbiter i forhold til aktivitetsnivået. Overvekt belaster leddene og kan forverre eventuell tendens til kne- eller andre skjelettproblemer. Det øker også risikoen for hjerte- og stoffskiftesykdommer som diabetes. Å holde hunden slank og i god kondisjon gjennom kontrollert fôring og tilpasset mosjon er noe av det viktigste man kan gjøre for å sikre god helse på lang sikt.

I noen land tester seriøse oppdrettere for arvelige øyesykdommer eller andre tilstander som forekommer hos nært beslektede raser innen Bichon-gruppen. Selv om Bolognese ikke regnes som blant de mest belastede rasene for alvorlige arvelige sykdommer, innebærer god avlspraksis alltid å følge helse over generasjoner og være åpen om eventuelle problemer som dukker opp. Når du ser etter valp, kan følgende spørsmål til oppdretter være nyttige:

• Hvilke helseundersøkelser er gjort på foreldredyrene?
• Hvor gamle er foreldrene og besteforeldrene, og hvordan er deres helsetilstand?
• Har det vært tilfeller av kne-, øye- eller hjerteproblemer i linjene?

Som dyreeier har man også en viktig rolle i å holde hunden frisk gjennom hele livet. Rutinemessig veterinærtilsyn med årlige helsesjekker, vaksinasjon etter lokale anbefalinger og forebygging mot parasitter som innvollsorm, lopper og flått, bør ses på som grunnleggende stell. Jevnlig kontroll av vekt, appetitt, pels- og hudtilstand og energinivå kan avdekke tidlige tegn på problemer før de blir alvorlige.

Fordi Bolognese ofte lever godt opp i seniorårene, bør eiere være forberedt på behovene til en aldrende liten hund. Dette kan innebære hyppigere helsesjekker, justering av kosthold, håndtering av leddplager eller stivhet og i noen tilfeller økt fokus på tannhelse. Med oppmerksomme eiere og et godt samarbeid med veterinær vil de fleste Bolognese kunne leve et langt, komfortabelt og kjærlig liv.

Historie og opprinnelse

Bolognese tilhører en liten gruppe gamle middelhavs-hunder som tradisjonelt omtales som Bichon-typen. Disse små hvite hundene var i århundrer høyt verdsatte selskapshunder i havnebyer og langs handelsruter. Man antar at de fulgte sjøfolk og handelsmenn, noe som bidro til å spre dem rundt i Sør-Europa og videre. Over tid utviklet det seg regionale varianter som etter hvert ble egne raser, slik som Bolognese, Bichon Frisé og Malteser.

Som navnet antyder har Bolognese en spesiell tilknytning til den italienske byen Bologna. Fra renessansen og fremover ble rasen særlig populær ved hoffene og i adelsmiljøene i Nord-Italia. Historiske tekster og kunstverk viser små hvite hunder som sterkt ligner dagens Bolognese – ved føttene til velstående damer og herrer eller i armene deres som symboler på dannelse og status. Rasen var ikke kjent for jakt- eller vaktbruk, men som høyt verdsatt selskapshund i Europas salonger og palasser.

Disse små hundene forble ikke innenfor Italias grenser. Sjarmen og tilpasningsdyktigheten gjorde dem ettertraktede gaver blant europeisk adel. Det finnes fortellinger om Bolognese som ble gitt til innflytelsesrike personer som verdifulle vennskapsgaver, og de ble holdt ved kongelige hoff i blant annet Frankrike og Spania. Gjennom århundrene forble rasens rolle i hovedsak den samme. Mens andre hunder ble avlet for gjeting, apport eller vakthold, ble Bolognese foredlet med ett klart formål: å dele menneskers liv som en sjarmerende og oppmerksom følgesvenn.

Etter hvert som samfunnet endret seg og adelens livsstil forsvant, gikk mange tradisjonelle «hoffraser» kraftig tilbake. Bolognese ble sjelden, og ved begynnelsen av 1900-tallet var antallet betydelig redusert. Engasjerte italienske raseentusiaster arbeidet for å bevare og bygge opp rasen igjen, ofte ved å bruke beslektede Bichon-typer, samtidig som de var nøye med å ivareta særegenheter som definerer Bolognese – som det rolige temperamentet, den kompakte kroppsbygningen og den karakteristiske bomullsmyke hvite pelsen.

Etter hvert fulgte anerkjennelse fra kennelklubber og kynologiske organisasjoner. Rasen er plassert i toy-/selskapshundgrupper i mange land og i internasjonale registre. I dag er Bolognese fortsatt mindre utbredt enn enkelte andre små selskapshunder, men den vinner sakte flere tilhengere over hele verden som setter pris på dens rolige hengivenhet og håndterlige størrelse.

I moderne tid har Bolognese i realiteten den samme rollen som den hadde i renessansens salonger i Italia. Det er en ren selskapshund, beregnet på å dele hverdagen med sine mennesker fremfor å utføre spesialiserte oppgaver. Du finner kanskje en Bolognese i en byleilighet, sammen med eieren på kafé, i en myk transportbag på kollektivtransport, eller avslappet i et familiehjem med barn og andre dyr. Noen deltar på utstillinger, hvor den vakre pelsen og den harmoniske bygningen verdsettes av dommere og publikum, mens andre driver med aktiviteter som lydighet, rally eller besøks-/terapihundarbeid, takket være det milde vesenet og den menneskeorienterte personligheten.

Rasens historie gir nyttig innsikt i hvorfor Bolognese er som den er i dag. Århundrer med avl for selskap, sjarm og følsomhet for menneskers humør har formet en hund som er dypt knyttet til hjemmet sitt. For moderne eiere gir denne bakgrunnen en forståelse av behovet for nærhet, mild behandling og en plass som fullt medlem av familien.

Å leve med rasen

Å leve med en Bolognese er svært givende for dem som setter pris på et nært, daglig fellesskap med hunden sin. Disse små følgesvennene tilpasser seg mange livsstiler, men trives aller best hos eiere som kan tilby tid, oppmerksomhet og et rolig, stabilt hjemmemiljø. På grunn av størrelsen og det milde temperamentet passer Bolognese særlig godt i leiligheter, mindre boliger og bymiljøer. De krever ikke stor hage, selv om et trygt uteområde alltid er en fordel.

En av de viktigste sidene ved å dele liv med en Bolognese er å forstå de emosjonelle behovene. Dette er ikke en hund som trives med å være alene mens familien er borte på lange arbeidsdager, dag etter dag. Hvis alle i husholdningen er ute store deler av dagen, vil løsninger som hundepasser, hundevennlig arbeidsplass eller et familiemedlem som er mye hjemme, være svært verdifulle. Pensjonister, hjemmekontor-brukere eller familier med ulike arbeidstider vil vanligvis ha gode forutsetninger for å dekke rasens behov for selskap.

Hverdagen med en Bolognese består av moderate turer, innelek og regelmessig pelsstell. Pelsstellet er omfattende nok til at det bør tas med i planleggingen av daglige rutiner. Hvis du vil beholde lang utstillingslengde på pelsen, må du sannsynligvis sette av tid nesten hver dag til å sjekke etter floker, i tillegg til lengre økter flere ganger i uken for full gjennomkamming og jevnlig bading. Noen velger en kortere «pet trim» for å gjøre stellet enklere, men dette fjerner ikke behovet for vedlikehold. Velger du profesjonell grooming, er det realistisk å regne med besøk hver 4.–8. uke, avhengig av pelslengde og hvor mye du gjør hjemme.

Økonomisk innebærer det å eie en Bolognese de vanlige hundekostnadene: kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærtilsyn og vaksiner, pelsstellutstyr eller profesjonell grooming, parasittforebygging, eventuell forsikring, samt leker, seler og senger som må byttes ut etter behov. Selv om rasen er liten og ikke spiser store mengder, bør man ikke undervurdere utgiftene til pels- og helsestell når man regner årlige kostnader. I mange områder vil de totale utgiftene ligge på omtrent samme nivå som for andre små selskapshunder med vedlikeholdskrevende pels.

Nyttige ting å ha i et hjem med Bolognese kan være:

• En godt tilpasset sele og lett line, som ofte er mer skånsom for nakken enn halsbånd på små hunder.
• En myk, behagelig seng i et rolig hjørne der hunden kan trekke seg tilbake.
• Skånsomme børster og kammer til lang, krøllete pels, samt hundevennlig sjampo og balsam.
• Aktiviseringsleker og godbitdispensere for mental stimulering på rolige dager.
• En sikker bilsele eller transportbur for trygge reiser.

I familier med barn er det viktig å planlegge hvordan samspillet skal foregå. Å involvere barna i enkle oppgaver som å fylle vannskålen, børste under tilsyn eller delta i små treningsleker kan bygge gode relasjoner og lære respekt. Samtidig bør regler om forsiktig håndtering og å la hunden få trekke seg unna når den vil hvile, være tydelige og konsekvente.

For allergikere er det verdt å merke seg at selv om Bolognese røyter svært lite, finnes det ingen hund som er helt allergivennlig. Mange med allergi reagerer mindre på raser som Bolognese, men individuelle reaksjoner varierer. Det er lurt å tilbringe tid sammen med voksne Bolognese før man bestemmer seg for valp, for å se hvordan kroppen reagerer.

Å reise med en Bolognese er ofte enkelt på grunn av størrelsen og den tilpasningsdyktige naturen. Mange lærer å reise rolig i en myk transportveske, et bilbur eller med sikkerhetssele i bil. Hvis dette introduseres tidlig i valpetiden, blir reiser gjerne en naturlig og positiv del av livet. Rasen egner seg også godt til opphold på hundevennlige hoteller og besøk hos venner, forutsatt at den får klare rammer, høflige vaner og tilsyn.

I bunn og grunn handler det å leve med en Bolognese om partnerskap. Denne lille hunden vil legge merke til rutinene, humøret og vanene dine og stille veve seg inn i hverdagen. Til gjengjeld for innsats med pelsstell, helsestell, trening og selskap, får du mange år med stille lojalitet, mild humor og nær følelsesmessig kontakt. For mange eiere er nettopp denne relasjonen det som gjør Bolognese til et helt spesielt familiemedlem.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er temperamentet til en Bolognese typisk overfor familien og overfor fremmede?

Denne rasen knytter seg som regel sterkt til familien sin, er rolig inne og blir ofte beskrevet som reservert, men ikke sjenert. Den kan være forsiktig med fremmede i starten, men mykner opp når den føler seg trygg. Mange er følsomme for stemmebruk og trives best i et rolig, forutsigbart hjem med mild behandling.

Hvor mye pelsstell trenger egentlig en Bolognese, og røyter de?

De har en lang, bomullsaktig hvit pels som røyter svært lite, men den samme teksturen floker seg lett. De fleste trenger grundig børsting flere ganger i uken og jevnlig kjamming av problemområder som bak ørene og under beina. Profesjonell grooming hver 4. til 8. uke er vanlig for å holde pelsen håndterbar.

Er bolognesehunder godt egnet for leilighet og byliv?

Den lille størrelsen og det som oftest rolige inne-temperamentet gjør dem godt egnet til leiligheter. Daglige turer og korte lekeøkter er som regel nok til å holde dem fornøyde. De er ofte følsomme for å være alene i mange timer, så eiere i byen med travle timeplaner bør legge til rette for selskap eller dyrepass.

Hvor utsatt er bolognese for separasjonsangst og klengete atferd?

Dette er en selskapshund som ofte knytter svært sterke bånd og kan bli stresset hvis den blir forlatt for lenge. Uten gradvis trening på å håndtere korte adskillelser, kan noen begynne å bjeffe, gråte eller ødelegge ting. Tidlig trening på å være alene og en forutsigbar, fast rutine bidrar til å forebygge angst.

Hvilke helseproblemer er bolognesehunder mest utsatt for?

De lever som regel lenge, men kan være utsatt for problemer som patellaluksasjon, øyesykdommer og tannsykdom. Noen linjer kan også ha hudallergier eller tåreflekser/fargete rennende øyne. Å velge en oppdretter som helsesjekker avlsdyrene og selv være nøye med tannstell og pelsstell kan redusere risikoen.

Hvor mye mosjon trenger en Bolognese egentlig hver dag?

De fleste klarer seg fint med to–tre korte turer om dagen, pluss noen lekeøkter eller treningsleker. De liker å være i aktivitet, men trenger verken lange løpeturer eller krevende hundesport. Mental stimulering gjennom triks, matsøk/leker eller rolig trening er minst like viktig som fysisk mosjon.

Er bolognese en rase som passer for familier med barn, eller egner den seg bedre for voksne og eldre?

De trives ofte godt sammen med rolige, respektfulle barn og kan være et ypperlig valg for voksne eller eldre som er mye hjemme. På grunn av den lille størrelsen og det milde temperamentet deres, egner de seg ikke for røff lek eller veldig små barn som kan komme til å behandle dem for hardt. Tilsyn og å lære barna hvordan de skal omgås dem på en vennlig måte er helt avgjørende.

Hvordan skiller bolognese seg fra bichon frisé og malteser når det gjelder personlighet og stell?

Alle tre er små, hvite selskapshunder, men bolognese er vanligvis litt roligere og mer reservert enn bichon frisé, og ofte mindre høyenergisk enn mange maltesere. Pelsstellet er nokså likt, med en lang pels som lett floker seg uten jevnlig stell. Mange eiere beskriver dem som mer ettertenksomme og observante enn de to andre, med et litt mer alvorlig lynne.

Er bolognesehunder lette å trene, eller kan de være sta?

De er intelligente og vil som regel gjerne gjøre favorittpersonen sin til lags, noe som gjør dem lettere å trene. Samtidig kan noen være litt selvstendige og kan «stenge av» hvis de blir behandlet hardt. Korte, positive økter med belønningsbasert trening fungerer som oftest best, særlig for renslighetstrening og grunnleggende lydighet.

Hva slags bomiljø passer best for en Bolognese?

De trives best i et rolig til moderat aktivt hjem der noen er hjemme store deler av dagen. En forutsigbar rutine, mild håndtering og jevnlig kontakt er viktigere enn en stor hage. De passer godt som inneboende familiehunder som er en del av hverdagen til eierne sine, heller enn å bli etterlatt alene eller holdt utendørs.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Federation Cynologique Internationale (FCI)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)