Schnauzer

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Standard Schnauzer er den opprinnelige Schnauzer‑typen og plasserer seg pent midt mellom Dvergschnauzer og Riesenschnauzer i både størrelse og gemytt.
• Tradisjonelt brukt som gårdshund, rottejeger og vakthund, kombinerer rasen skarp intelligens med sterke beskyttelsesinstinkter.
• Den strie, harde pelsen røyter svært lite og kan passe godt i mange allergisensitive hjem med riktig stell.
• Standard Schnauzer er livlig, atletisk og beholder ofte et valpeaktig, lekent preg langt inn i voksen alder.
• De utmerker seg i en rekke hundesporter og aktiviteter, som agility, lydighet, spor og canicross, og passer derfor særlig godt for aktive eiere.

Utseende og pels

Standard Schnauzer er en middels stor, robust hund med kvadratisk kroppsbygning, det vil si at mankehøyde og kroppslengde er omtrent like. Denne balanserte konstruksjonen gjør rasen smidig, utholdende og egnet til mange former for arbeid og sport. Hannhunder er vanligvis rundt 46–50 cm høye, mens tisper gjerne er noe mindre, cirka 43–48 cm. Vekten ligger som regel mellom 14 og 20 kilo, avhengig av kjønn, benstamme og generell kondisjon.

Et av de mest karakteristiske trekkene hos Standard Schnauzer er hodet. Skallen er sterk og avlang, med en butt snute, rene linjer og tydelig stopp. Mørke, ovale øyne gir hunden et våkent, oppmerksomt uttrykk som mange eiere beskriver som nesten menneskelig i intensitet. De typiske øyenbrynene, skjegget og barten er ikke bare sjarmerende, men har også en praktisk funksjon ved å gi en viss beskyttelse til ansiktet under arbeid i røft terreng. Ørene bæres vanligvis hengende, med øreflippen knekt over skalletaket, noe som gir et livlig og oppmerksomt uttrykk.

Pelsen er et nøkkeltrekk ved rasen. Det er en dobbelt pels med tett, myk underull inntil huden og en hard, stri dekkpels som ligger tett inntil kroppen. Den grove strukturen er svært viktig hos Standard Schnauzer. Den hjelper til med å avvise skitt og fuktighet og gir hunden et velstelt preg når pelsen holdes i orden. Pelsen skal ikke oppleves myk eller luftig over kroppen, selv om behengen på ben og i ansikt naturlig er noe lengre og mykere.

Godkjente pelsfarger for Standard Schnauzer er generelt:

• Pepper og salt, som varierer fra lys sølvgrå til mørkere jern‑grå med båndede hår og lysere underull
• Helstøpt sort, som skal være en dyp, rik svartfarge med sort underull

Noen hunder kan ha små hvite tegninger på bryst eller tær, men for mye hvitt er ikke typisk i forhold til rasestandarden.

Pelsstell er en viktig del av det å leve med en Standard Schnauzer. Rasen beskrives ofte som lite røyting, noe som stemmer når pelsen håndstrippes riktig. Håndstripping innebærer at døde dekkhår nappes ut for hånd eller med trimmekniv, slik at nye, grove hår kan vokse fram. Dette holder pelsen hard, tett, fargesterk og nærmest røytefri. Mange utstillingshunder strippes jevnlig for å opprettholde en såkalt rullerende pels. For familiehunder holder det gjerne med en full stripping noen ganger i året kombinert med jevne ettersyn.

Eiere som ønsker en enklere rutine, kan velge å klippe hunden. Klipping går raskere og kan gjøres hjemme eller hos hundefrisør, men over tid vil det ofte mykne opp pelsen og kan gjøre at hunden røyter noe mer. Velger du denne løsningen, må du regne med å klippe hver 6.–10. uke for å unngå toving og overgrodd beheng.

Uansett metode er jevnlig vedlikehold avgjørende. Skjegg og benbeheng fanger lett opp mat, søle og rusk. En rask skylling eller avtørking etter måltider og turer holder hunden ren og reduserer lukt. Regelmessig børsting med en børste (for eksempel en slicker) og metallkam, minst to–tre ganger i uken, forebygger floker. Vær spesielt nøye med:

• Armhuler og lyske, der friksjon lett gir toving
• Bak ørene og under kjeven
• Behengen på bena

Klør bør holdes korte, særlig hos aktive hunder som ikke nødvendigvis sliter dem nok på egen hånd. Sjekk ørene jevnlig og rens forsiktig ved behov om du ser voksansamlinger. Øyenbrynene kan trenge trimming for at hunden skal se godt.

Helhetsinntrykket av Standard Schnauzer skal være styrke, arbeidsklarhet og skarp oppmerksomhet – pakket inn i en praktisk, værbestandig pels som belønner jevnlig stell med et velstelt og distingvert utseende.

Temperament og personlighet

Standard Schnauzer har stor personlighet i en moderat kropp. Rasen beskrives ofte som «stor hund i middels format» – full av selvtillit, nysgjerrighet og kvikk intelligens. På sitt beste er den en kjærlig, lojal følgesvenn som knytter sterke bånd til familien og trives når den får være med i hverdagen. Den vil gjerne være der det skjer, enten det er å følge deg rundt i huset, bli med på turer eller holde et øye med hage og eiendom.

Dette er en årvåken og observant rase med et medfødt territorie- og familieinstinkt. Standard Schnauzer er som regel en utmerket vakthund. Den legger merke til hver eneste gjest, rasling eller ukjent lyd, og sier gjerne tydelig fra med en skarp, gjennomtrengende bjeff. Den er normalt ikke aggressiv når den er godt avlet og godt sosialisert, men tar oppgaven som beskytter alvorlig. Mange eiere føler seg tryggere med en Standard Schnauzer i huset, samtidig som hunden gjerne roer seg når den forstår at alt er under kontroll.

Med sine egne er Standard Schnauzer ofte leken, klovnaktig og overraskende kosete. Mange liker å ligge over føttene dine, krølle seg ved siden av deg i sofaen eller sove nær familien om natten. De trives typisk med jevnlig kontakt og involvering. Selv om de sjelden er «klengete» på samme måte som enkelte svært avhengige raser, tåler de dårlig å bli overlatt til seg selv timevis hver dag uten mental og fysisk stimulering. Kjedsomhet hos en Schnauzer‑hjerne kan føre til kreativ problemløsning – ikke alltid på måte du setter pris på, som å plyndre kjøkkenbenken eller redesigne hagen.

Sammen med barn kan Standard Schnauzer bli en energisk, men hengiven venn. Den robuste størrelsen gjør den mindre skjør enn små miniatyrhunder, og den kan trives godt med lek, turer og enkel trening sammen med større barn. Samtidig kan dens lekne energi og tilbøyelighet til å bli oppspilt bli i meste laget for småbarn dersom de ikke er under tilsyn. Hunden kan hoppe, gripe etter ermer i begeistring eller «gjete» løpende barn. Tidlig trening på å holde alle fire labber i bakken, kombinert med å lære barna hvordan de skal omgås hunden på en respektfull måte, gir som regel et godt samspill.

Standard Schnauzer kan leve godt sammen med andre hunder og dyr, men det kommer ikke alltid av seg selv. Rasen er utviklet som gårdshund og rottejeger, så enkelte individer har fortsatt sterk jaktlyst mot små, hurtige dyr som gnagere eller til tider katter. Andre kan leve fredelig med katter de vokser opp med, men fortsatt jage fremmede katter ute. Grundige introduksjoner, god styring og trening er viktig hvis du planlegger et hjem med flere dyr.

I møte med andre hunder viser Standard Schnauzer ofte en tydelig selvsikkerhet. Mange er vennlige og sosiale når de er godt sosialisert, og har glede av å hilse og leke. Noen er mer reserverte eller selektive og foretrekker kjente hundevenner fremfor tilfeldige møter. Fordi de er modige og selvstendige, gir de seg ikke alltid lett om de blir utfordret, så god tidlig sosialisering og tydelig veiledning fra eier er viktig.

Typiske utfordringer med rasen henger ofte sammen med intelligens og energinivå. Standard Schnauzer lærer raskt – både gode og dårlige vaner. Uten systematisk trening og konsekvente regler kan de bli pågående, bjeffe mye, vokte leker eller mat, eller bli destruktive når de kjeder seg. Bjeffing er særlig viktig å være klar over. Den samme vokalstyrken som gjør dem til gode vakthunder, kan bli plagsom i tettbebygde strøk dersom den ikke styres og trenes på tidlig.

Standard Schnauzer har også ofte en rampete side. Mange eiere forteller om hunder som ser ut til å «teste grenser», for eksempel ved å prøve å åpne dører, stjele sokker for å fremprovosere lek, eller bruke potene med overraskende fingerferdighet. Denne humoren er fantastisk for den som ønsker en aktivt deltakende følgesvenn, men kan være krevende for dem som helst vil ha en meget rolig og lettstyrt hund.

Til tross for sin selvstendighet er Standard Schnauzer dypt lojal. Den knytter seg ofte spesielt sterkt til én person, men er vanligvis kjærlig og hengiven til hele familien. Den er lydhør overfor mennesker den respekterer, og samarbeider gjerne når den forstår hva som forventes. Kombinasjonen av lojalitet, intelligens og temperament gjør rasen svært givende for eiere som setter pris på en hund med tydelig personlighet og tilstedeværelse.

Trening og mosjon

Standard Schnauzer er en aktiv, tenkende rase som virkelig trenger både fysisk mosjon og mental stimulering. Dette er ikke en hund som trives med en kort runde rundt kvartalet og deretter sove resten av dagen. Selv om behovet varierer individuelt, trenger de fleste voksne Standard Schnauzere minst én til to timers aktivitet fordelt utover dagen, kombinert med jevnlig trening, hjernetrim og samspill.

Treningsmessig er Standard Schnauzer intelligent, lærevillig og ofte godt motivert av både mat og lek. Samtidig er den selvstendig og kan være viljesterk. Tradisjonelle, harde metoder og straff preger ofte forholdet negativt og kan føre til motstand eller stress. Denne rasen responderer best på:

• Positiv forsterkning med godbiter, leke eller ros
• Korte, varierte økter som holder interessen oppe
• Klare, konsekvente regler i hverdagen

Med sin skarpe hjerne liker Standard Schnauzer problemløsning. Å lære inn et bredt spekter av atferder, fra grunnleggende lydighet til triks, kan være svært tilfredsstillende. Mange eiere opplever at shaping – der hunden belønnes for gradvise tilnærminger til ønsket atferd – fungerer særlig godt. Det gir Schnauzeren rom til å bruke kreativitet og initiativ, og gir ofte en hund som tilbyr atferd med iver.

Tidlig sosialisering er ufravikelig. Valpen bør på en gjennomtenkt og positiv måte introduseres for ulike mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer. Valpekurs hos en kunnskapsrik instruktør kan hjelpe med å kanalisere unghundens energi og lære gode vaner. Øvelser i fokus, impulskontroll og ro i forstyrrelser er spesielt viktige, siden rasen lett blir oppstemt av bevegelse og lyd.

Når det gjelder mosjon, liker en Standard Schnauzer ofte en kombinasjon av:

• Daglige turer i godt tempo, ikke bare korte lufteturer
• Løping løs i trygge, inngjerdede områder når innkallingen er sikker
• Strukturerte aktiviteter som agility, lydighet, rally, spor eller nesearbeid
• Leker som apport, drakamp eller flirt pole, alltid styrt slik at hunden ikke blir overtent

Mange Standard Schnauzere elsker å bruke nesen. Nesearbeid, mantrailing, spor og enkle «finn det»‑leker i hage og hjem er utmerket mentaltrening. Gjem godbiter eller leker rundt i huset, i kasser eller under potter, og la hunden søke. Dette utnytter naturlige instinkter og er spesielt nyttig på dager med dårlig vær.

På grunn av arbeidsbakgrunnen gjør Standard Schnauzer det ofte bra i ulike hundesporter. Agility er et populært valg; kombinasjonen av fart, smidighet og vilje til å samarbeide passer sporten godt. Lydighet og rally passer for de som liker mer strukturert trening, mens bikejoring, canicross eller fjellturer med trekksele kan være fint for svært aktive eiere. Øk belastningen gradvis og følg med på ledd og tredeputer, særlig hos unge hunder.

Impulskontroll er en nøkkel i treningen. Mange reagerer raskt på bevegelse, som joggere, syklister eller vilt. Gode kommandoer som «la være», «se på meg» og en solid innkalling er helt essensielt. Start tidlig, i rolige omgivelser, og øk vanskelighetsgraden gradvis. Bruk ekstra verdifulle belønninger for å gjøre det virkelig lønnsomt å komme tilbake til deg.

Mental tretthet er like viktig som fysisk slit. Lange turer uten mulighet til å tenke eller samarbeide kan etterlate en Schnauzer som fortsatt leter etter «prosjekter» hjemme. Legg inn korte treningsøkter i hverdagen: sitt før mat, vent ved dører, ligg på teppe mens du lager mat, hent spesifikke leker på kommando. Slike små øvelser lærer selvkontroll, samarbeid og konsentrasjon.

Samtidig er det viktig å unngå for hard fysisk belastning på unge hunder. Voksende ledd trenger beskyttelse, så unngå overdreven hopping, lange løpeturer på hardt underlag eller mye trapper før hunden er ferdig utvokst. Fokuser heller på kontrollert lek, korte treningsøkter, rolige turer og grunnleggende ferdigheter.

Med riktig tilnærming blir Standard Schnauzer en ivrig partner som ser ut til å elske treningsutfordringer. Eiere som liker å lære bort, samhandle og jobbe sammen med hunden, vil oppdage en rase som kan følge dem nesten uansett ambisjonsnivå – fra rolig hobbytrening til målrettet konkurranse.

Helse

Standard Schnauzer regnes generelt som en robust og langlivet rase, og blir ofte 12–14 år eller mer med god stell og oppfølging. Som hos alle rasehunder finnes det likevel enkelte helseutfordringer som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til og følge med på.

En av de viktigste strukturelle bekymringene er hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke passer godt sammen. Over tid kan dette gi smerter, halthet og slitasjegikt. Seriøse oppdrettere røntger vanligvis avlsdyr og får hoftene vurdert gjennom offisielle ordninger. Når du velger valp, er det lurt å spørre om foreldrenes hofteresultater og om det finnes leddproblemer i slekten. Som eier kan du beskytte leddene ved å holde hunden slank, bygge god muskulatur gjennom moderat jevn mosjon, og unngå overdreven belastning i vekstperioden.

Øyehelse er et annet viktig område. Standard Schnauzer kan ha disposisjon for enkelte arvelige øyesykdommer, som katarakt (grå stær) eller progressiv retinal atrofi (PRA), som kan gi nedsatt syn. Mange raseklubber og kennelklubber anbefaler eller krever øyelysning av avlsdyr hos veterinær med spesialkompetanse. Som eier bør du følge med på synet – for eksempel om hunden støter borti ting, virker usikker i skumring eller får uklarhet i øynene – og oppsøke veterinær tidlig ved mistanke.

Hormonelle og stoffskifterelaterte sykdommer kan forekomme. Hypotyreose (lavt stoffskifte), der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormon, kan gi symptomer som slapphet, vektøkning, pelsforandringer og hudproblemer. En annen tilstand som er rapportert hos enkelte Schnauzere, er pankreatitt – betennelse i bukspyttkjertelen, ofte knyttet til svært fettrik mat eller «snoking» i usunn mat. Å unngå fete godbiter, gi et jevnt og balansert fôr og følge med på symptomer som oppkast, magesmerter eller nedsatt matlyst er viktig.

Standard Schnauzer, særlig i enkelte linjer, kan også ha økt tilbøyelighet til hud‑ og pelsrelaterte problemer. Allergier mot fôr eller miljøfaktorer kan gi kløe, tilbakevendende ørebetennelser eller irritert hud. Skjegg og beheng holder lett på fukt, noe som hos enkelte hunder kan bidra til irritasjon rundt munn eller mellom tær. Regelmessig stell, grundig tørking av skjegget etter drikking eller vått vær, og nøye gjennomsyn av huden under børsting gjør det lettere å oppdage tidlige tegn.

Som aktiv rase er småskader som forstuing, sår og slitasje på tredeputer ikke uvanlig. Rutinemessig kloklipp og sjekk av poter etter røff lek eller lange turer kan hindre at mindre skader utvikler seg. Tannhelse overses ofte, men er viktig. Regelmessig tannpuss, kombinert med egnede tyggeartikler, kan forebygge tannstein og tannkjøttbetennelse.

Ansvarlige oppdrettere av Standard Schnauzer følger vanligvis anbefalte helseprogrammer, som kan omfatte:

• Hofterøntgen med vurdering i offisielt system
• Øyeundersøkelser, helst jevnlig, for arvelige øyesykdommer
• I noen land og linjer supplerende DNA‑tester hvis spesifikke arvelige sykdommer er kjent

Når du ser etter valp, er det fornuftig å spørre hvilke tester oppdretteren gjør, hvor ofte, og å få se dokumentasjon. Seriøse oppdrettere er som regel åpne om helsesituasjonen i linjene sine, inkludert eventuelle problemer som har dukket opp.

Som eier kan du bidra til god langtidshelse ved å fokusere på:

• Et balansert, kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Å holde hunden slank og i god form, og unngå overvekt
• Regelmessig mosjon med gradvis oppbygging, tilpasset alder og kapasitet
• Jevnlige veterinærkontroller, inkludert vaksinasjon, parasittforebygging og tannkontroll

Daglig observasjon er et av de mest effektive verktøyene du har. Endringer i atferd, matlyst, drikkelyst eller energinivå kan være tidlige tegn på at noe ikke er som det skal. Standard Schnauzer er ofte nokså tapper og kan skjule smerte til problemet er kommet langt, så små endringer bør tas på alvor.

Alt i alt har Standard Schnauzer rykte på seg for å være en sunn og hardfør rase når den avles og holdes på en fornuftig måte. Aktiv bruk av helseundersøkelser, gjennomtenkt valg av oppdretter og oppmerksomt daglig stell gir best mulighet for et langt, aktivt og komfortabelt liv.

Historie og opprinnelse

Standard Schnauzer er den eldste av de tre Schnauzer‑variantene og utgjør grunnlaget som Dvergschnauzer og Riesenschnauzer senere ble utviklet fra. Opprinnelsen ligger i landlige områder i Tyskland, særlig rundt Bayern og Württemberg, der rasen vokste frem som en allsidig gårdshund. Historiske malerier og kobberstikk fra 1400‑ og 1500‑tallet viser hunder som ligner dagens Schnauzere i arbeid rundt staller og vogner.

Rasen var opprinnelig kjent som Ruhåret Pinscher og ble brukt først og fremst som stallvakt og rottejeger. Oppgaven var å vokte gårdens verdier, holde bestanden av skadedyr nede og fungere som en generell altmulighund. Den strie pelsen ga beskyttelse mot vær og røffe arbeidsforhold, mens den solide kroppsbygningen og de skarpe sansene gjorde hunden velegnet til lange arbeidsdager på gården. Handelsfolk tok ofte disse hundene med seg på reiser, der de voktet vogner og varer og varslet eierne om fare.

Navnet «Schnauzer» kommer fra det tyske ordet for snute og viser til det karakteristiske skjeggete ansiktet. Rasen begynte å bli mer ensartet mot slutten av 1800‑tallet, da organisert hundeavl og utstillinger ble populært i Europa. Entusiaster i Tyskland startet målrettet avl for å befeste en kvadratisk, robust kroppsform, det særpregede hodet med øyenbryn og skjegg, og en stri pels i pepper/salt eller helsort.

Klubber for Pinscher og Schnauzer oppsto i Tyskland på slutten av 1800‑tallet og fikk stor betydning for å etablere rasestandard og fremme seriøs avl. Derfra spredte Standard Schnauzer seg til andre land. Den ble anerkjent av store kennelklubber og fikk rykte som både en vakker utstillingshund og en dyktig brukshund og familiehund.

Tidlig på 1900‑tallet ble Standard Schnauzer brukt som utgangspunkt for å utvikle to nært beslektede raser tilpasset ulike behov. Ved å krysse mindre Schnauzer‑typer med små terriere og andre raser, ble Dvergschnauzer skapt som en kompakt rottejeger og selskapshund. Riesenschnauzer ble på sin side til gjennom kryssing med større brukshunder for å få en kraftig vakthund og drivende gårdshund til storfe. Til tross for disse avleggerne beholdt Standard Schnauzer rollen som den klassiske, middels store arbeidende Schnauzeren.

Under verdenskrigene ble Standard Schnauzer, som mange allsidige raser, brukt i ulike tjenestefunksjoner. De fungerte som meldingshunder, vakthunder og til tider også som hjelpehunder. Intelligens, trenbarhet og en naturlig pliktfølelse gjorde dem verdifulle i krevende situasjoner. Etter krigene møtte rasen de samme utfordringene som mange andre: reduserte bestander og avlsprogrammer som måtte bygges opp igjen. Engasjerte raseentusiaster arbeidet for å bevare og gjenoppbygge rasen med fokus på helse, gemytt og type.

I moderne tid er Standard Schnauzer ikke lenger først og fremst en gårdshund, men den allsidige naturen er bevart. I mange land regnes den som en bruks‑ eller tjenesterase snarere enn en ren selskapshund. Eiere og raseklubber legger stor vekt på rasens evne til å gjøre det godt i mange aktiviteter:

• Lydighet og rally
• Agility og flyball
• Spor, nesearbeid og søkslignende oppgaver
• Terapi‑ og hjelpehundoppgaver i noen tilfeller

Rasen er fortsatt mindre vanlig enn mange populære familiehunder, noe som kan være en fordel. Det har ofte bidratt til å beskytte mot de verste utslagene av mote‑avl og uansvarlig masseproduksjon. Mange Standard Schnauzere i dag har fortsatt den robuste helsen, skarpe hjernen og det temperamentet som en gang gjorde dem uunnværlige på tyske gårder.

I dag har Standard Schnauzer en litt særpreget plass. Den tiltrekker seg mennesker som ønsker en hund med arbeidskapasitet og energi, men i en håndterlig størrelse og med en relativt røytefri, lettstelt pels. Det er fortsatt en rase som virkelig belønner eiere som investerer i trening, aktivitet og samarbeid. Veien fra stallgård og rottefanging til allsidig moderne følgesvenn vitner om tilpasningsevne og den vedvarende appellen til denne særpregede, skjeggete hunden.

Å leve med rasen

Å leve med en Standard Schnauzer er givende for dem som trives med et aktivt, engasjerende hundeliv. Dette er sjelden en «sett på autopilot»‑rase. Den trives best hos eiere som setter pris på en tenkende medspiller og er villige til å bruke tid på trening, mosjon og pelsstell.

Hverdagen med en Standard Schnauzer innebærer gjerne en god del aktivitet. Du må regne med minst én skikkelig tur eller aktiv økt daglig, i tillegg til kortere lufteturer, lek og mental stimulering. Rasen kan tilpasse seg ulike boforhold, fra hus med hage til leilighet, så lenge behovet for aktivitet og involvering blir møtt. En godt inngjerdet hage er ideell, siden mange Schnauzere liker å patruljere, utforske og leke ute. De bør likevel ikke stå alene i hagen lange perioder, da de lett kan bli både vokale og kreative i forsøkene på å underholde seg selv.

Innendørs kan en veloppdratt Standard Schnauzer være en rolig og behagelig følgesvenn. Å lære hunden å slappe av på egen seng eller matte er nyttig, spesielt i travle hjem. Rasen følger gjerne familiemedlemmer rundt og er mest fornøyd når den får være med på det som skjer – om det er å ligge ved pulten mens du jobber, hvile på kjøkkengulvet mens du lager mat, eller delta på filmkvelder i sofaen.

Nye eiere bør tenke gjennom hvor mye tid og ressurser som går med til pelsstell. Velger du regelmessig profesjonell håndstripping, må du regne med flere timer hos groomer i løpet av året, i tillegg til stell hjemme. Prisene varierer, men kan utgjøre en merkbar del av årsbudsjettet. Eiere som lærer seg å strippe selv kan redusere kostnadene, men det krever tid, øvelse og korrekt utstyr. Også klippede familiehunder trenger hyppig børsting, noe trimming og frisørbesøk hver andre til tredje måned.

Økonomisk ligger Standard Schnauzer på nivå med andre middels store, aktive rasehunder. Typiske årlige utgifter omfatter:

• Kvalitetsfôr tilpasset en middels stor, aktiv hund
• Rutinemessig veterinærstell som vaksinasjoner, helsesjekk, parasittkontroll og eventuell tannrens
• Pelsstell – enten hos hundefrisør eller i form av eget utstyr og produkter
• Forsikring, som mange velger for å håndtere uventede veterinærkostnader
• Kursavgifter og eventuelle kontingenter til hundeklubber og treningssentre

Riktig utstyr gjør hverdagen enklere og triveligere. Nyttige ting kan være:

• Et godt tilpasset halsbånd og en komfortabel, sikker sele til tur og aktivitet
• Solid kobbel, eventuelt også en langline til innkallingstrening
• Stødige mat‑ og vannskåler som tåler en ivrig Schnauzer‑skjegg
• En god børste og metallkam til vedlikehold, samt saks til å trimme poter og ansikt mellom hovedstell
• Holdbare leker som stimulerer både fysisk lek og mental aktivitet, som aktivitetsleker, godbitballer, draleker og trygge tyggeleker
• En komfortabel, vaskbar seng og gjerne et bur som kan fungere som trygt hvilested

Sosiale behov er en viktig del av hverdagen. Standard Schnauzer er ofte svært hengiven til familien og kan bli både urolig og understimulert om den jevnlig blir overlatt til seg selv i mange timer. Om arbeidssituasjonen din innebærer lange dager borte fra hjemmet, bør du vurdere løsninger som hundebarnehage, hundelufter eller et familiemedlem som kan være hjemme. Systematisk trening fra valpestadiet hjelper hunden til å takle moderate perioder alene uten å utvikle separasjonsproblemer.

På grunn av den våkne og vaktsomme naturen kan noen Standard Schnauzere være skeptiske til fremmede i starten. Jevnlige, positive erfaringer med besøkende, mennesker i ulik bekledning, bymiljøer og landlige omgivelser bidrar til et stabilt og trygt gemytt. Tydelige husregler for hvordan hunden skal oppføre seg ved besøk, ikke storme dører og å legge seg når den får beskjed, gir et mer harmonisk hjem.

Å leve med denne rasen innebærer også å akseptere en viss grad av selvstendighet. Standard Schnauzer er ikke alltid blindt lydig og kan like å «diskutere» kommandoer på sitt eget vis. De er ofte følsomme for inkonsekvens, så alle i husstanden bør være enige om regler og signaler. Når de behandles rettferdig og får rolig, tydelig veiledning, svarer de tilbake med lojalitet, humor og en sterk følelse av partnerskap.

For den rette personen eller familien blir Standard Schnauzer langt mer enn bare et husdyr. Den blir en ekte tur‑ og treningskamerat som deltar i hverdagens små og store eventyr, holder et våkent blikk på hjem og familie, og tilfører energi og karakter til dagliglivet. De som liker trening, friluftsliv og tett samspill med hunden, vil som regel oppleve at innsatsen de legger ned i denne rasen kommer mangfoldig tilbake i form av glede, hengivenhet og felles opplevelser.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er en typisk standard schnauzers temperament overfor familien og fremmede?

De er som regel kjærlige og hengivne overfor familien sin, og knytter ofte et sterkt bånd til én hovedperson. Overfor fremmede er de gjerne reserverte og årvåkne heller enn umiddelbart vennlige, noe som gjenspeiler historien deres som vakthund. God sosialisering bidrar til å hindre at de blir for mistenksomme eller distanserte.

Hvor mye mosjon trenger en standard schnauzer egentlig hver dag?

Dette er en energisk brukshundrase som vanligvis trenger minst 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen, i tillegg til litt mental stimulering. Mange trives best med en kombinasjon av raske turer, løping løs i trygge områder og organiserte aktiviteter som lydighet eller nesearbeid. Uten nok aktivitet kan de bli urolige, bjeffete eller ødeleggende.

Er schnauzer (middelschnauzer) gode med barn og andre hunder?

De er som regel flinke med respektfulle, hundevante barn, særlig hvis de vokser opp sammen og får tydelige grenser. Overfor andre hunder kan de være selvsikre og av og til litt sjefete, så tidlig sosialisering og trening i gode manerer er viktig. Konflikter mellom hunder av samme kjønn kan forekomme i enkelte linjer, så nøye introduksjoner og tilsyn anbefales.

Hvor krevende er det å stelle den strie pelsen og skjegget til en schnauzer (standard)?

Den strie ytterpelsen og skjegget må børstes og gres flere ganger i uken for å hindre floker, spesielt rundt bena og i ansiktet. Mange eiere velger å klippe pelsen hver 6. til 8. uke, mens utstillingspels vedlikeholdes ved trimming (handstripping) for å bevare strukturen. Skjegget må også rengjøres ofte, siden det samler opp mat, vann og rusk.

Røyter Standard Schnauzer, og passer de for allergikere?

De røyter lite, særlig hvis de blir stelt jevnlig, og løs pels blir som regel liggende i pelsen til den blir børstet ut. Noen allergikere synes de er lettere å tåle enn raser som røyter mye, men ingen hund er helt allergivennlig. Det tryggeste er å tilbringe tid sammen med voksne hunder av denne rasen før du bestemmer deg, for å se hvordan du reagerer.

Hvilke helseproblemer er standardschnauzere utsatt for?

Generelt regnes de som en forholdsvis robust rase, men de kan være utsatt for hofteleddsdysplasi, enkelte øyesykdommer og av og til kreft senere i livet. Noen linjer kan også ha problemer som blæresteiner eller autoimmune sykdommer. Det er viktig å velge en oppdretter som gjennomfører anbefalte helsetester og fører gode helseregistre for å redusere risikoen.

Er dvergschnauzeregnede for å bo i leilighet, eller trenger de hus med hage?

De kan trives fint i leilighet hvis de får rikelig med daglig mosjon og mental stimulering, og læres opp til å ikke bjeffe for mye. En inngjerdet hage er nyttig for fri løping og lek, men kan ikke erstatte planlagte turer og målrettet trening. Den middels store størrelsen og lite røyting kan passe godt i byboliger, så lenge energinivået deres som brukshund blir tatt på alvor.

Hvor lettlærte er schnauzere (Standard), og er de for sta for førstegangseiere?

De er intelligente og lærer raskt, men har også en selvstendig side og kan teste grenser, spesielt i ungdomsperioden. Konsekvent og rettferdig trening med klare regler og varierte, motiverende oppgaver fungerer som regel bedre enn ensformige øvelser. En engasjert førstegangseier som er villig til å bruke tid på trening og tydelig struktur kan lykkes godt, men svært laidbacke eiere kan oppleve dem som krevende.

Har schnauzer (standard) et sterkt vakt- eller beskyttelsesinstinkt?

De ble historisk brukt som vakthunder og gårdsvoktere, så de fleste har en naturlig tendens til å varsle om alt som virker uvanlig. De bjeffer som regel for å advare og vurdere en situasjon, ikke for å vise uprovosert aggresjon. Tidlig sosialisering og trening på å reagere på en «stille»-kommando bidrar til å holde vokterinstinktet under kontroll og på et passende nivå.

Hva slags mental stimulering trenger en standard schnauzer for å holde seg i balanse?

De har godt av jevnlig problemløsende aktiviteter som nesearbeid, avansert lydighet, triks‑trening eller interaktive matsøk og hjerneleker. Siden de er avlet som allsidige gårds- og brukshunder, trives de med oppgaver som krever at de tenker og samarbeider med føreren sin. Uten nok mental stimulering kan de finne på egne «jobber», som å bjeffe, grave eller prøve å gjete familiemedlemmer.

Kilder

• The Schnauzer Club of Great Britain
• The Kennel Club (UK)
• Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Swedish Schnauzer Club)
• Pinscher Schnauzer Klub (Germany)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)