Keeshond

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• De karakteristiske «brillene» rundt øynene gir Keeshond det berømte, uttrykksfulle og våkne ansiktet.
• En ekte familiehund som trives med å være en del av hverdagslivet og misliker å bli forlatt alene i mange timer.
• Tidligere lekterhund og vakthund i Nederland; Keeshond er naturlig observant og rask til å varsle besøkende, men sjelden aggressiv.
• Den tykke dobbeltpelsen ser krevende ut, men med riktig rutine trenger den ofte mindre bading og klipp enn mange forventer.
• Keeshond er livlig og intelligent, noe som gjør trening morsomt, men den kan fort bli lei hvis øvelsene er ensformige eller treningen er hardhendt.

Utseende og pels

Keeshond er en middels stor spisshund med en kraftig, velbalansert kroppsbygning. Ved første øyekast legger mange merke til den tykke, lodne pelsen, det reveaktige hodet og de livlige, intelligente øynene innrammet av de karakteristiske «brillene» som gir et særdeles sjarmerende uttrykk. Voksne hunder rekker omtrent til kneet på en gjennomsnittlig voksen person, der hannene som regel er litt større og mer substansielle enn tispene, men aldri tunge eller klossete. Kroppen er kompakt med rett rygg, og halen er rikelig behåret, krummer seg over ryggen og bæres høyt og tett inntil kroppen når hunden er oppmerksom.

Sett ovenfra skal hodet være kileformet, med relativt små, spisse ører som sitter høyt og bæres stående. Ørene bidrar til det våkne uttrykket, som om hunden alltid følger med på hva som skjer rundt den. Øynene er mørke, middels store og mandelformede. De mørke tegningene rundt øynene, kombinert med et lysere felt over, danner de berømte «brillene» som mange eiere forelsker seg i. Snuten skal verken være for lang eller for kort, men gi et balansert, reveaktig preg uten overdrivelser.

Pelsen er et av Keeshondens mest karakteristiske trekk. Det er en dobbeltpels med en myk, tett underull og en grovere, rett og stående dekkpels som holder seg ut fra kroppen. Rundt hals og skuldre finnes det ofte en imponerende krage, spesielt markert hos hannhunder, som får hunden til å virke enda mer kraftig enn den egentlig er. Bakbena er godt behåret og danner en «bukse»-effekt, mens halen er kraftig busket. Til tross for det dramatiske silhuettinntrykket er hunden under pelsen smidig og atletisk, ikke tung eller klumpete.

Fargen beskrives vanligvis som ulvegrå, en blanding av krem-, grå- og svarte nyanser, med lysere ben og underlinje. Dekkpelsen har svarte spisser som gir en skyggeeffekt langs rygg og skuldre. Ører og snute er mørkere, noe som fremhever uttrykket. Det kan være individuelle variasjoner i nyanse fra hund til hund, men helhetsinntrykket skal være den klassiske kombinasjonen av sølv, grått og svart – aldri helt sort eller helt hvit.

Pelsstellet er ofte enklere enn det ser ut, så lenge du er konsekvent. En grundig gjennombørsting minst én til to ganger i uken er som regel nok for de fleste familiehund­er, men i røyteperiodene kan det være nødvendig å børste daglig for å få ut løs underull. En lang nålebørste og en metallkam er nyttige verktøy, og det er viktig å børste helt ned til huden, ikke bare overflaten. Mange eiere synes det er praktisk å ha hunden på et sklisikkert bord under stell, særlig når man skal lære valper å stå rolig.

Hyppig bading er vanligvis ikke nødvendig hvis pelsen børstes jevnlig. Pelsen er konstruert for å slippe skitt, så når den tørker, faller ofte tørket gjørme ut ved børsting. Når du først bader hunden, bruk en mild hundesjampo og skyll svært godt, siden sjamporester i en tykk pels kan irritere huden. Nedklipping anbefales generelt ikke for denne rasen, da pelsen beskytter mot både varme og kulde ved å isolere kroppen. Fokuser heller på å klippe overflødig hår mellom tredeputene og holde bakparten ren og ryddig. Regelmessig kloklipp, ørekontroll og tannstell fullfører stelle­rutinen og hjelper Keeshonden med å holde seg komfortabel, sunn og velstelt.

Temperament og personlighet

Keeshond omtales ofte som en «menneskehund» fordi den knytter seg sterkt til familien og elsker menneskelig selskap. Den danner gjerne tette bånd til sine mennesker og vil helst være midt i familielivet, ikke bare observere fra sidelinjen. Mange eiere beskriver Keeshonden som en blid skygge, som følger dem fra rom til rom og jevnlig «sjekker inn» med mykt blikk eller et forsiktig dytt. Denne nærheten er svært givende hvis du ønsker en virkelig følgesvenn, men betyr også at rasen sjelden trives hvis den blir forlatt alene lange perioder hver dag.

I familier er Keeshond som regel kjærlighetsfull, leken og ivrig etter å være med på aktiviteter. Den er ofte svært tålmodig med barn når den vokser opp sammen med dem og samværet foregår fornuftig og under tilsyn. Den middels store størrelsen gjør den stødig nok til å leke trygt med litt større barn, samtidig som den ikke er så stor at den virker overveldende i et vanlig hjem. Som med alle raser er det viktig å lære barn å være respektfulle, ikke være hardhendte og la hunden få hvile når den ønsker det. Til gjengjeld blir en godt sosialisert Keeshond ofte en trofast lekekamerat og mild venn i mange år.

Overfor fremmede er Keeshond naturlig årvåken og vil ofte bjeffe når noen nærmer seg hjemmet. Dette stammer fra rollen som vakthund på nederlandske lektere og gårder. Den er rask til å varsle, men roer seg som regel når den forstår at gjesten er velkommen. De fleste Keeshonder er vennlige, eller i det minste høflig reserverte, fremfor mistenksomme eller aggressive. Tidlig og god sosialisering hjelper dem å bli trygge i ulike situasjoner – som å møte mennesker i alle aldre, høre ulike lyder og ferdes i travle miljøer.

Sammen med andre hunder og husdyr er mange Keeshonder selskapelige og liker å ha følge. Den lekne og nysgjerrige naturen gjør rasen ofte godt egnet i hjem med flere hunder eller i hushold med katt, særlig hvis introduksjonen skjer gradvis og fornuftig. Som hos andre spisshundtyper kan enkelte individer være selvstendige eller litt sta, så det er lurt å overvåke de første møtene og ha tydelige regler for å unngå misforståelser. De reagerer generelt godt på positiv forsterkning og konsekvente grenser.

En av de vanligste utfordringene med Keeshond er vokalisering. Rasen er pratsom av natur og kan bjeffe når den er oppstemt, kjeder seg eller oppfatter forandringer i omgivelsene. Uten veiledning kan dette bli et problem for naboene, spesielt i leilighetsbygg. Å lære en pålitelig «stille»-kommando, belønne rolig adferd og sørge for nok mental og fysisk aktivitet kan kraftig redusere problembjeffing.

En annen viktig faktor er rasens sensitivitet. Keeshond er følelsesmessig innstilt på eierne sine og kan reagere på spenning eller konflikter i hjemmet. Den tåler dårlig harde treningsmetoder eller kjefting og kan bli urolig og engstelig hvis den behandles røft. På den positive siden gjør denne sensitiviteten at den er svært lærevillig og rask til å forstå hva som ønskes, så lenge den behandles vennlig. For mennesker som ønsker en tett, responsiv følgesvenn som deltar i alle sider av familielivet, kan temperamentet til Keeshond passe svært godt. Familien bør imidlertid være realistisk med tanke på tid og energi, siden denne rasen ikke trives med å leve på sidelinjen eller stå mye i kennel.

Trening og mosjon

Å trene en Keeshond oppleves ofte som givende, fordi rasen er intelligent, nysgjerrig og sterkt motivert av samspill med sine mennesker. Den lykkes best når trening oppleves som en morsom lek og ikke som en streng «time». Korte, varierte økter fungerer vanligvis best, siden mange Keeshonder fort kan bli lei eller distrahert hvis de må gjenta den samme øvelsen om og om igjen. Belønningsbaserte metoder er spesielt effektive. Bruk av godbiter, leker og entusiastisk ros gjør det lettere for hunden å forstå hva som forventes, samtidig som det bevarer det naturlig glade lynnet.

Tidlig valpetrening bør fokusere på grunnleggende ferdigheter som innkalling, å gå pent i bånd og å lære å falle til ro. Disse ferdighetene danner grunnlaget for en veloppdragen voksen hund. Fordi rasen er naturlig våken og gjerne vokal, er det også lurt å innarbeide rolig adferd og lære en «stille»-kommando tidlig. For eksempel kan du, når Keeshonden bjeffer på døren, rolig takke den for varslingen, så sende den til en matte, be om «sitt» og belønne stillhet. Konsekvent trening lærer raskt hunden at den ikke trenger å fortsette å bjeffe når den først har varslet.

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk mosjon. Mange Keeshonder liker aktiviteter der de får brukt hode og sanser, som:

• Lydighet eller rallylydighet
• Triks, fra enkle snurrer til mer sammensatte sekvenser
• Nesesøk og søksleker, som å finne gjemte godbiter eller leker
• Interaktive aktivitetsleker og fôrdispensere

Slike aktiviteter lar hunden tenke og løse problemer, noe som er svært tilfredsstillende for en smart og observant rase. De bidrar også til å forebygge kjedsomhet, som ellers kan føre til uønsket adferd som overdreven bjeffing, tygging eller rastløs vandring.

Når det gjelder fysisk aktivitet, er Keeshond vanligvis aktiv, men ikke ekstrem. De fleste voksne Keeshonder er fornøyde med én til to gode turer om dagen kombinert med litt lek og fri løping i et trygt, inngjerdet område. De elsker å utforske, snuse og undersøke omgivelsene, så turer med god tid til «snuseturer» er svært gunstige. Mange liker også leker som apport, forsiktig drakamp eller å jage leker i snor. Selv om de sjelden er utholdenhetsatleter, kan de tilpasse seg en ganske aktiv livsstil og ofte trives med turer i skog og mark eller lengre helgeturer når de er ferdig utvokst.

På grunn av den tette pelsen er det viktig å ta hensyn til værforholdene. I varme klima eller på sommeren bør turer legges til de kjøligere delene av dagen, og friskt vann må alltid være tilgjengelig. På kalde dager gir dobbeltpelsen god isolasjon, og mange Keeshonder stortrives i snø og klar luft, men de bør likevel følges med på for tegn til ubehag, særlig i vått og vindfullt vær.

Mange Keeshonder gjør det meget godt i hundesporter som utnytter intelligensen og smidigheten deres. De kan lykkes fint i agility, heelwork to music og ulike former for «dog dancing», hvor det livlige steget og den sprettende entusiasmen virkelig kommer til sin rett. Slike aktiviteter er ikke nødvendige for at en familiehund skal ha et godt liv, men for interesserte eiere kan de være en flott måte å bygge sterkere bånd på og kanalisere hundens energi i positiv retning.

Nøkkelen til gode resultater i trening og mosjon med denne rasen ligger i å forstå kombinasjonen av sensitivitet og selvtillit. De er kloke nok til å forstå hva du vil, men har også egne meninger. Mild konsekvens, tålmodighet og en god porsjon humor kommer langt. Holder du treningen rettferdig og hyggelig, vil en Keeshond som regel svare med entusiasme og på sikt utvikle seg til en oppmerksom og svært veloppdragen følgesvenn.

Helse

Alt i alt regnes Keeshond som en relativt sunn og robust rase, særlig når den avles gjennomtenkt og ansvarlig. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer som forekommer oftere, og som potensielle eiere bør kjenne til. Å ha kunnskap om dette gjør det lettere å stille relevante spørsmål ved valg av oppdretter og å samarbeide godt med veterinær gjennom hele hundens liv.

Noen av tilstandene som kan forekomme i rasen er:

• Hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi smerter og nedsatt bevegelighet
• Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd, særlig hos lettere bygde individer
• Albuedysplasi i enkelte linjer
• Arvelige øyelidelser, som katarakt eller progressiv retinal atrofi, som kan gi gradvis synssvekkelse
• Visse hormonelle eller stoffskifte­problemer, blant annet hypothyreose hos noen hunder

Seriøse oppdrettere lar som regel sine avlsdyr undersøke for flere av disse tilstandene. Hofte- og i noen land albuerøntgen bidrar til å redusere risikoen for leddsykdom hos valpene. Øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse kan avdekke arvelige øyesykdommer før de blir alvorlige. DNA-tester kan også være tilgjengelige for spesifikke sykdommer i enkelte linjer. Ikke vær redd for å spørre oppdretteren hvilke helseundersøkelser de gjennomfører og be om å få se dokumentasjon. Ansvarlige oppdrettere ønsker slike spørsmål velkommen og er stolte av å forklare hva de gjør for helsa til rasen.

Forventet levealder for Keeshond ligger ofte mellom 12 og 15 år, og mange holder seg aktive og lekne godt opp i senioralderen. Å støtte god helse over tid handler om fornuftig daglig stell, regelmessige veterinærkontroller og en livsstil tilpasset hundens behov. Viktige punkter er:

• Å holde hunden slank, siden overvekt belaster både ledd og hjerte
• Å gi et fôr av god kvalitet, tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå
• Å sørge for jevn, moderat mosjon for å holde muskler sterke og ledd smidige
• Å følge anbefalt vaksinasjonsprogram, parasittkontroll og tannpleie

Den tykke dobbeltpelsen kan skjule mindre hudproblemer, så eiere bør venne seg til å sjekke huden under stelleøktene. Se etter rødhet, sår, «hotspots» eller unormal lukt, særlig på steder med mindre luftgjennomstrømming, som under halen eller bak ørene. Hvis hunden klør mer enn vanlig, eller pelsen blir matt og sprø, bør du kontakte veterinær for å utelukke allergi, infeksjoner eller andre underliggende sykdommer.

Fordi Keeshond er en svært sosial rase, er mental og emosjonell trivsel like viktig som fysisk helse. Kronisk stress, kjedsomhet eller langvarig ensomhet kan gi adferdsproblemer og på sikt til og med svekke immunforsvaret. Å gi hunden daglig meningsfylt kontakt, trening og berikelse er derfor en del av helsestellet. Mange eiere opplever også at jevnlig børsting, rolig massasje og håndtering av poter, ører og munn gir hunden trygghet og gjør veterinærbesøk mindre stressende.

For eldre Keeshonder er regelmessige helsesjekker spesielt verdifulle. Eldre hunder kan utvikle leddgikt, tannproblemer eller redusert organfunksjon. Tidlig oppdagelse gir ofte bedre muligheter for behandling eller lindring, enten gjennom medisiner, kosttilskudd eller justeringer i kosthold og mosjon. Enkle tiltak som en god, støttende seng, sklisikkert underlag på glatte gulv og tilpasning av turenes lengde kan ha stor betydning for komfort og livskvalitet når hunden blir gammel.

Ved å velge en godt avlet valp, følge veterinærens råd og være oppmerksom på hundens daglige tilstand, øker du sjansen for mange gode, friske år med en Keeshond ved din side.

Historie og opprinnelse

Keeshond har en rik og interessant historie som er nært knyttet til vanlige mennesker heller enn til kongelige og adel. Rasen utviklet seg i Nederland som en allsidig følgesvenn og vakthund, særlig knyttet til lektere som trafikkerte landets mange kanaler og elver. Ombord på disse båtene voktet Keeshonder last, varslet eierne om fremmede og var trivelige turkamerater på lange reiser. På grunn av denne rollen ble de på engelsk tidvis kalt «Dutch barge dogs», et navn som fortsatt dukker opp innimellom.

De nøyaktige røttene til Keeshond er ikke fullstendig dokumentert, men det er generelt akseptert at rasen tilhører den store gruppen av spisshunder som har spredd seg gjennom Nord-Europa. Disse rasene har en del felles trekk: stående ører, opprullet hale og tykk dobbeltpels tilpasset kjøligere klima. Over tid oppsto lokale varianter, og i Nederland ble en bestemt type satt pris på for sin skarpe vaktsomhet, vennlige vesen og iøynefallende utseende. Disse hundene fantes ofte ikke bare på lektere, men også på gårder og i byer, der de var følgesvenner for håndverkere og handelsfolk.

Navnet «Keeshond» er knyttet til nederlandsk politisk historie. På 1700-tallet ble rasen assosiert med Patriot-bevegelsen, som opponerte mot huset Oranien. En av lederne for bevegelsen, Cornelis (Kees) de Gyselaer, skal ha hatt en hund av denne typen, og hundens navn, Kees, kombinert med det nederlandske ordet «hond» for hund, antas å ha gitt rasen sitt nåværende navn. I denne perioden ble Keeshond et slags symbol for Patriotene. Da bevegelsen etter hvert mistet makt, ønsket mange å distansere seg fra dens symboler, og rasens popularitet falt en tid.

Til tross for politiske oppturer og nedturer overlevde Keeshond hos vanlige folk som satte pris på dens lojalitet og praktiske egenskaper. På begynnelsen av 1900-tallet begynte oppdrettere mer systematisk å interessere seg for å bevare og foredle rasen. Keeshond fikk anerkjennelse i kennelklubber, og en rasestandard ble utformet for å beskrive det ideelle utseendet og temperamentet. Rasen spredte seg etter hvert utover Nederland, til andre europeiske land og senere til Storbritannia og Nord-Amerika, der den ble verdsatt både som trivelig familiehund og som vakker utstillingshund.

I dag har Keeshond først og fremst rollen som selskapshund og familievenn, selv om instinktet for å holde vakt og varsle fortsatt er sterkt. Mange tar «sikkerhetsoppgavene» sine alvorlig, melder fra om besøkende og følger med på omgivelsene. I utstillingsringen beundres rasen for sin flotte pels, de klassiske «brillene» og den livlige, selvsikre fremferden. Utenfor ringen deltar Keeshonder i en rekke aktiviteter, fra lydighet og agility til terapihund-arbeid, der det vennlige og sosiale temperamentet kan gi stor glede for mennesker på sykehus, i omsorgsboliger og på skoler.

Moderne raseentusiaster arbeider fortsatt aktivt for å bevare helse, gemytt og utseende som har kjennetegnet Keeshond gjennom generasjoner. De verdsetter rasens historie som «folkets hund», nært knyttet til familieliv og daglig arbeid, snarere enn som en rent dekorativ rase. For dagens eiere bidrar denne historien til å forklare mange av rasens trekk – fra tilbøyeligheten til å varsle når noe forandrer seg, til det sterke ønsket om å være nær sine mennesker. Med denne bakgrunnen i mente er det enklere å se Keeshond ikke bare som en vakker hund, men som et levende bindeledd til hverdagslivet på nederlandske lektere og kanaler.

Å leve med rasen

Å leve med en Keeshond betyr å dele hverdagen med en hengiven, årvåken og kjærlig følgesvenn som trives når den får være delaktig. Før du tar en slik hund i hus, er det lurt å tenke nøye gjennom hvordan rasen passer inn i din daglige rutine, bosituasjon og langsiktige planer. Keeshond trives best i et hjem der folk er en del hjemme gjennom dagen og inkluderer hunden i daglige aktiviteter. Det betyr ikke at hunden må underholdes hele tiden, men at den får selskap, «prat» og felles stunder – enten det er på tur, i treningsøkter eller når dere slapper av i sofaen.

Forpliktelsen som kreves er moderat til høy. Pelsstellet er håndterbart med gode rutiner, men krever jevn innsats. Beregn minst én til to grundige børsteøkter i uken, og noe oftere i røyteperioder. Denne tiden kan bli en hyggelig rutine hvis man starter tidlig og kombinerer med godbiter og rolig håndtering. Å lære valpen å like børsting, kloklipp og å bli undersøkt over hele kroppen er en av de viktigste investeringene du kan gjøre for et stressfritt samliv senere.

Mosjon og trening krever også jevnlig innsats. Daglige turer, lekeøkter og korte treningsstunder holder både hode og kropp i form. Hvis du jobber fullt, bør du vurdere om noen kan komme innom i løpet av dagen, eller om hundebarnehage et par ganger i uken kan være aktuelt. Å la en Keeshond være alene lange arbeidsdager, dag etter dag, kan føre til frustrasjon og mye bjeffing, noe som fort skaper problemer, særlig i leilighet.

Når det gjelder boforhold, er rasen tilpasningsdyktig. En Keeshond kan trives i leilighet, rekkehus eller enebolig med hage, så lenge behovet for mosjon og mental stimulering dekkes. Direkte tilgang til uteområde er et pluss, men viktig å huske at dette ikke er en hund som skal bo ute alene. Pelsen beskytter mot vær og vind, men sinn og følelser trenger fellesskap. Godt gjerde er viktig, siden mange hunder er naturlig nysgjerrige og lett lar seg friste til å utforske hvis noe spennende skjer på utsiden.

Årlige kostnader varierer med land og livsstil, men eiere bør sette av penger til:

• Fôr av god kvalitet tilpasset alder og størrelse
• Rutinemessige veterinærbesøk, vaksiner og parasittbehandling
• Forsikring eller egen sparekonto for uforutsette veterinærutgifter
• Stellutstyr og eventuelt profesjonell grooming ved behov
• Kurs, leker, bånd, sele og annet berikelsesutstyr

Selv om Keeshond ikke krever like intensiv profesjonell grooming som enkelte langhårede raser, velger noen eiere likevel å bruke hundefrisør én til to ganger i året for grundig vask, føn og pelskontroll. Den største løpende kostnaden er som regel fôr og veterinærutgifter. Forsikring kan være en klok investering, spesielt der veterinærbehandling er kostbar, slik at du i større grad kan ta beslutninger ut fra hundens beste og ikke kun økonomi.

Nyttig utstyr i hverdagen kan være en solid sele eller et godt tilpasset halsbånd, et sterkt bånd og gjerne en lengre spor- eller treningsline for trygg løs-trening. Hjemme bør hunden ha en komfortabel seng i et rolig, men ikke isolert hjørne, slik at den kan hvile uten å føle seg utestengt fra familien. Sklisikre matter kan være til hjelp på glatte gulv, særlig for eldre hunder. Fordi rasen er kvikk og lærevillig, er det lurt å ha et utvalg leker, aktivitets- og tyggeleker for å holde den mentalt aktiv. Enkle ting, som en fylt aktivitetsleke med frossent våtfôr, kan sysselsette hunden mens du er opptatt.

Fremtidige eiere bør også tenke på den sosiale siden. Keeshond er som oftest vennlig og liker å møte både folk og andre hunder, så regelmessige turer på steder med trygge, sosiale møter kan være svært positive. Mange blir med i raseklubber eller lokale hundegrupper for å dele erfaringer, delta på arrangementer og lære mer om trening og stell. I familier med barn vil klare regler for hvordan man skal håndtere og respektere hunden gjøre hverdagen enklere for alle og forebygge konflikter.

Som motytelse for denne innsatsen gir en Keeshond som regel mange år med trofast selskap, daglige smil og en sterk tilstedeværelse i familielivet. Dette er en type hund som lærer dine rutiner, merker seg humøret ditt og ofte virker å forstå når du trenger litt ekstra støtte. For mennesker som setter pris på en oppmerksom, uttrykksfull og deltakende hundepartner, kan livet med en Keeshond være en svært givende opplevelse som beriker hverdagen.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags gemytt har en Keeshond vanligvis?

De er som regel vennlige, årvåkne og menneskeorienterte, og knytter seg ofte tett til hele familien. De pleier å være sosiale med besøkende heller enn reserverte, og mange beholder en leken, valpeaktig væremåte langt inn i voksen alder. Fordi de er sensitive, responderer de best på mild, konsekvent trening fremfor harde korreksjoner.

Hvor mye stell trenger egentlig den tykke pelsen til en keeshond?

Den doble pelsen bør børstes grundig minst én til to ganger i uken, og oftere i perioder med røyting. Jevnlig stell hindrer tover bak ørene, i “buksene” og rundt halskragen. De trenger som regel ikke hyppige fullvasker, men klør, ører og tenner bør stelles på samme måte som hos andre selskapshunder.

Røyter Keeshond mye, og hvordan håndterer jeg pelsen?

De røyter mye i sesong, og vil «blåse» underulla én til to ganger i året. Da kan det komme store mengder løs pels i noen uker. Daglig børsting med en underullsrake i disse periodene hjelper å fjerne død pels og redusere mengden hår rundt i hjemmet. Utenom røyteperiodene holder jevnlig, ukentlig stell pelsen mer håndterbar.

Er keeshond en god familiehund i hjem med barn?

De er som regel veldig gode med respektfulle barn og liker å være med på familieaktiviteter. Den middels store og robuste kroppen gjør at de vanligvis tåler forsiktig lek, men det er fortsatt viktig med tilsyn sammen med små barn. Tidlig sosialisering og å lære barna hvordan de skal omgås hunden på en riktig måte, vil bidra til å forhindre utilsiktet røffhet fra begge sider.

Hvor mye mosjon trenger en keeshond hver dag?

De er aktive og intelligente, men ikke ekstreme atleter. De fleste klarer seg godt med rundt 45 til 60 minutter fysisk aktivitet fordelt utover dagen, i tillegg til litt mental stimulering som treningsleker eller aktivitetsleker. De liker turer, lekestunder og moderate hundesporter bedre enn intens, ensformig løping.

Kan en keeshond bo komfortabelt i leilighet eller et lite hus?

Ja, mange trives godt i leilighet så lenge de får nok daglig mosjon og mental stimulering. De liker å være nær menneskene sine og er som regel mer opptatt av selskap enn av å ha en stor hage. God lydhåndtering og trening for å begrense bjeffing er viktig i flerboligbygg, siden de kan være ganske vokale.

Hvorfor er keeshond kjent som «Dutch barge dogs», og påvirker den historien oppførselen deres i dag?

Opprinnelig jobbet de som følgesvenner og varslerhunder på nederlandske elvebåter, der de holdt seg nær menneskene samtidig som de fulgte med på omgivelsene. Denne bakgrunnen bidrar til den sterke tilknytningen til familien og den naturlige tendensen til å bjeffe på nye synsinntrykk eller lyder. Den forklarer også hvorfor mange trives i mindre boliger, så lenge de får være med i hverdagslivet.

Hvilke helseproblemer er keeshond utsatt for?

Rasen kan være disponert for problemer som hofteleddsdysplasi, patellaluksasjon og enkelte arvelige øyesykdommer. Noen linjer kan også ha økt risiko for stoffskiftesykdom eller hudproblemer. Å velge en oppdretter som tester avlsdyrene, samt å holde hunden i sunn vekt og med jevnlig mosjon, kan bidra til å redusere den samlede risikoen.

Er den tykke pelsen til keeshond egnet for varme klima?

Den doble pelsen gir isolasjon både mot varme og kulde, men de kan likevel bli overopphetet i høye temperaturer. De trives best med aircondition, skygge, friskt vann og mosjon begrenset til de kjøligere delene av dagen. Pelsen bør ikke barberes, da dette kan skade pelsens kvalitet og redusere den naturlige beskyttelsen.

Er keeshond veldig vokale, og kan bjeffingen deres kontrolleres?

De har ofte lett for å reagere raskt på lyder og bevegelser, en egenskap som henger sammen med deres opprinnelige rolle som vakthunder på lektere. Med jevnlig trening og tydelige signaler for når det skal være stille, kan de fleste lære å bjeffe mindre på kommando og roe seg lettere. Tilstrekkelig mosjon og mental stimulering bidrar også til å redusere bjeffing som skyldes kjedsomhet.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)
• Norwegian Kennel Club