Lapsk vallhund

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Tradisjonell reinsdyrgjeterhund for det samiske folket i Nord-Skandinavia, avlet for utholdenhet, selvstendighet og raske reaksjoner
• Middels stor, atletisk spisshund med tett dobbelt pels som tåler snø, vind og regn
• Naturlig årvåken og vokal, med sterk instinkt til å flytte og kontrollere alt som løper eller samler seg i flokk
• Intelligent og lærevillig, men ofte selvstendig og følsom, og trives derfor best med rolig, konsekvent ledelse
• Fremdeles aktivt brukt som arbeidende gjeterhund, men blir i økende grad satt pris på som en aktiv familiehund i de rette hjem

Utseende og pels

Lapsk vallhund er en middels stor, kraftig bygget hund som ser klar ut for arbeid under tøffe, nordlige forhold. Ved første øyekast legger du merke til en atletisk silhuett heller enn ren råstyrke. Kroppen er litt lengre enn høy, noe som gir inntrykk av smidighet og god steglengde. Hannhunder er som regel noe større og mer substansielle enn tisper, men begge kjønn skal virke kvikke og velbalanserte, ikke tunge.

Mankehøyden ligger normalt i mellomhøydeområdet, med hannhunder typisk rundt 51–56 cm og tisper noe lavere. Vekten kan variere med bygning og aktivitetsnivå, men en voksen Lapsk vallhund skal være solid uten å bli grov. En godt trent hund har synlig midje, tydelig oppstramming i buken og muskler du lett kan kjenne under pelsen. De skal ikke se tunge eller overfôrede ut. Hodet er tørt og velutmeislet, med forholdsvis bred skalle og snute som smalner svakt. Ørene er som regel stående eller nesten stående, noe som gir et meget våkent, nesten rødrevaktig uttrykk – helt i tråd med rollen som hurtig reagerende gjeterhund. Halen er middels lang og kan være lett buet, ofte båret i en avslappet, naturlig posisjon når hunden er i ro.

Pelsen er et av de mest karakteristiske trekkene ved Lapsk vallhund. Dette er en ekte arbeidspels med dobbelt lag, utviklet for å beskytte hunden mot bitende vind, sludd og dyp snø. Underullen er myk, tett og isolerende, mens dekkhårene er grovere og rette eller lett bølgete og avviser vann og smuss. Pelsen er ofte noe lengre rundt halsen og på baksiden av lårene, slik at det dannes en diskret skjold og bukser, men den er ikke like kraftig som hos enkelte andre nordlige spisshundraser. Denne mer moderate pelsen er praktisk for en arbeidende hund som må bevege seg lett gjennom kratt og snø.

Fargen er variert. Rasenormen godtar flere nyanser, blant annet svart, brun eller grå med lysere tegninger, samt ulike kombinasjoner av mørke og lyse toner. Mange Lapske vallhunder har tydelige rødbrune eller kremfargede tegninger over øynene, på kinn, bryst og ben, noe som kan gi hunden et svært uttrykksfullt, nærmest «maskert» preg. Hvite tegninger er tillatt og kan forekomme på bryst, poter og haletipp, men helt hvite hunder er ikke typisk.

Pelsstellet er forholdsvis enkelt, men krever jevnlig oppfølging. Lapsk vallhund røyter sesongvis, ofte kraftig om våren og gjerne også om høsten, når underullen slipper i dotter. Ukentlig børsting med en kardebørste eller stiftbørste holder som regel i normale perioder, men i røytesesong kan du måtte børste flere ganger i uken. En underullsrake kan hjelpe til med å få ut løs pels og forebygge floker, særlig bak ørene, under halsbåndsområdet og på bakparten. Bad behøves ikke ofte; pelsen har en tendens til å slippe smuss når den tørker. Hver andre–tredje måned, eller når hunden har rullet seg i noe ubehagelig, er som regel tilstrekkelig, og da med en mild hundesjampo for å unngå å tørke ut huden.

Regelmessig sjekk av ører, klør og tenner bør være en del av stelle­rutinen. Klør på en aktiv arbeidshund slites ofte naturlig, men mange familiehunder trenger fortsatt klipp hver tredje–fjerde uke. Tennene har godt av daglig, eller i det minste flere ganger ukentlig, tannpuss. Når en Lapsk vallhund holdes i slank, god kondisjon og stelles riktig, er den naturlige pelsen overraskende lite luktende og konstruert for å holde hunden komfortabel i et stort spenn av værforhold.

Temperament og personlighet

Å leve med en Lapsk vallhund kan minne om å dele hjemmet med en klok, observant og litt alvorlig kollega som alltid følger med på hva som skjer. Disse hundene er gjennom generasjoner avlet for å samarbeide tett med mennesker under krevende forhold, ofte et godt stykke unna føreren. Resultatet er en kombinasjon av lojalitet og samarbeidsevne med en selvstendighet som kan overraske dem som er vant til mer førerorienterte raser.

I hverdagen er en godt oppdratt Lapsk vallhund som oftest kjærlig og hengiven overfor familien, og knytter gjerne ekstra sterke bånd til én hovedperson, samtidig som den er vennlig eller høflig mot andre. De er vanligvis ikke overdrevne i sin måte å vise hengivenhet på, men du kan forvente at de stille følger deg fra rom til rom, legger seg i nærheten og ofte kommer for å «sjekke inn». Mange eiere beskriver dem som rolige innendørs, forutsatt at aktivitetsbehovet er dekket, og svært fokuserte utendørs når det er noe interessant å gjøre.

Sammen med barn kan Lapsk vallhund være en god følgesvenn, forutsatt riktig sosialisering og tilsyn, spesielt rundt yngre barn. Bakgrunnen som gjeterhund gjør at bevegelse virker svært stimulerende. Løpende barn, syklister eller joggere kan utløse instinktet til å jage og samle, noen ganger med bjeffing eller forsiktig smånapping mot hælene. Dette er ikke aggresjon, men kan virke ubehagelig for dem som ikke kjenner gjeterhunder. Tidlig trening er viktig for å lære hunden riktig oppførsel rundt barn, for eksempel sikker innkalling og «la være»-kommando, og å belønne rolig samhandling fremfor oppjagede leker med mye løping. Eldre, hundevante barn blir ofte utmerkede lekekamerater og treningspartnere.

Overfor fremmede er mange Lapske vallhunder reserverte, observerende og noe distanserte. De kan følge nye personer nøye med blikket og bruke tid før de selv tar kontakt. Dette kan være en fordel om du ønsker en hund som naturlig varsler om besøk og endringer rundt hjemmet. Samtidig gjør det tidlig og vedvarende sosialisering svært viktig. Positive møter med mange ulike mennesker, steder og situasjoner reduserer risikoen for sjenanse eller overbeskyttelse senere. Målet er en hund som kan slappe av og opptre trygt i hverdagen, samtidig som den bevarer sin naturlige årvåkenhet.

Temperamentet overfor andre hunder kan variere. Mange Lapske vallhunder går fint sammen med andre hunder, spesielt hvis de er vokst opp sammen og den Lapske vallhunden er godt sosialisert fra valpestadiet. Noen individer kan være litt sjefete eller kontrollerende overfor andre hunder, særlig i situasjoner med mye opphisselse og løping. Gode introduksjoner, sikker innkalling og trening på å avbryte røff lek er nyttige verktøy. Jaktlysten mot mindre dyr som katter eller smådyr varierer også, men du bør uansett regne med behov for tilsyn, trening og gradvise introduksjoner. Noen lever harmonisk med familiens katt og til og med gårdsdyr, mens andre forblir for opptatt av å jage.

Typiske utfordringer med rasen gjenspeiler ofte arbeidsbakgrunnen. De kan være ganske vokale; bjeffing er et arbeidsverktøy under gjeting og en naturlig måte å uttrykke årvåkenhet på. I et moderne hjem kan dette bety bjeffing på lyder utenfor, forbipasserende eller uvante lyder. Konsekvent trening med belønning av stille atferd og tidlig avbrytelse av bjeffing er svært nyttig. En annen vanlig utfordring er kjedsomhet. En understimulert Lapsk vallhund kan finne på sin egen «jobb», som å gjete barn, jage biler langs gjerdet eller gnage i stykker ting. De trives best med tydelige rutiner, mye mental trening og oppgaver som utnytter de naturlige instinktene.

Til tross for disse utfordringene opplever mange som liker en intelligent, lojal og aktiv hund Lapsk vallhund som svært givende. De knytter seg gjerne sterkt til familien, er følsomme for menneskers stemninger og kan utvikle tette, nesten intuitive partnerskap når de blir forstått og behandlet rettferdig.

Trening og mosjon

Lapsk vallhund er en aktiv arbeidshundrase med et hode som sjelden «slår seg av». For å holde dem fornøyde og i balanse må du dekke både de fysiske og mentale behovene. Dette er ikke en rase som nøyer seg med en rolig runde rundt kvartalet og en kort lek på plenen. De er avlet for å flytte reinsdyr over lange distanser, ofte under krevende forhold, noe som gir både imponerende utholdenhet og skarpe beslutningsevner.

Når det gjelder daglig mosjon, trives mange voksne Lapske vallhunder best med minst én til to timer samlet fysisk og mental aktivitet fordelt utover dagen. Det betyr ikke konstant hard løping, som kan være belastende for ledd, særlig hos unge hunder. Tenk heller variasjon. En typisk dag kan for eksempel bestå av en rask morgentur med litt lydighetsøvelser, en midt-i-dagen-tur med snusing eller en aktiviseringsleke, og en kveldsøkt med løs lek i trygt område eller mer strukturert aktivitet som gjetetrening, sporarbeid eller en hundesport som agility. På roligere dager kan du delvis kompensere med mer hjernetrim, som søksleker eller triksetrening.

Trening av en Lapsk vallhund er både morsomt og utfordrende. De er intelligente, lærer raskt mønstre og vil ofte gjerne forstå hva du ber om. Samtidig gjør selvstendigheten og sterke arbeidsinstinkter at de kan stille spørsmål ved kommandoer som virker meningsløse for dem. Da blir treningsmetoden viktig. Disse hundene responderer best på:

• Positiv forsterkning, med belønninger som mat, leker eller tilgang til noe de har lyst på
• Klare, konsekvente regler som ikke endres fra dag til dag eller person til person
• Korte, varierte økter som holder interessen oppe og unngår tretthet av gjentakelser

Kraftige korrigeringer eller fysisk straff slår lett tilbake på denne rasen. De er følsomme og kan raskt miste tilliten til en fører som er uforutsigbar eller hardhendt. En rolig, tålmodig tilnærming der ønsket atferd belønnes og uønsket atferd styres inn i riktigere spor med avledning og struktur, gir langt bedre resultater.

Med bakgrunn som gjeterhund har Lapsk vallhund ofte stort talent for ulike hundesporter og bruksaktiviteter. Mange trives særlig godt med:

• Gjetetrial eller reelt gårdsarbeid, der det er mulig
• Agility, som lar dem bruke fart, koordinasjon og konsentrasjon
• Lydighet og rallylydighet, som spiller på evnen til å lære mønstre og tydelige oppgaver
• Canicross, bikejoring eller skiturer vinterstid for eiere som liker friluftsliv
• Spor og nesearbeid, som utnytter den gode luktesansen og den rolige, gjennomtenkte arbeidsstilen

Uansett aktivitet er en solid innkalling helt avgjørende. Disse hundene kan lett fristes av bevegelige mål som vilt, løpende barn eller syklister. Start innkallingstreningen tidlig, bruk ekstra gode belønninger, og tren gradvis i mer krevende miljøer – det gir avkastning hele hundens liv.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Uten nok å tenke på kan en Lapsk vallhund bli rastløs, vokal eller destruktiv. Enkle måter å gi hjernetrim på er å la deler av måltidene serveres i aktivitetsleker, lære inn nye triks jevnlig, gjemme godbiter som hunden får søke etter, og involvere hunden i hverdagsoppgaver. Mange eiere opplever at hunden liker å «hjelpe til» ved å bære småting i kløv, være med på ærender eller «sjekke» hage eller eiendom på kommando.

Valper og unge hunder trenger spesiell oppfølging. Ledd og vekstsoner er fortsatt under utvikling, så intens løping, hopping og lange trappeetapper bør begrenses. Fokuser heller på sosialisering, trygghetstrening, grunnleggende lydighet og skånsom utforsking av nye underlag og miljøer. Godt grunnarbeid i valpe- og unghundtiden legger grunnlaget for en trygg, håndterlig voksen Lapsk vallhund som trives med å samarbeide med deg i mange år.

Helse

Lapsk vallhund regnes generelt som en forholdsvis robust og sunn rase, spesielt sammenlignet med enkelte moderne, svært populære raser. Som alle rasehunder har den likevel noen helseutfordringer som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til. Kunnskap om dette gjør det lettere å velge en frisk valp eller voksen hund, og å planlegge god oppfølging gjennom hele livet.

Ortopediske lidelser som hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi kan forekomme. Dette er utviklingsforstyrrelser der leddene ikke dannes helt korrekt, noe som over tid kan gi smerter, halthet eller artrose. Seriøse oppdrettere røntger som regel avlsdyrene og bruker offisielle avlesningssystemer for hofter og albuer. Når du vurderer valp, bør du be om å få se resultatene til begge foreldredyr og snakke om hva de betyr. Slike tester gir ingen absolutt garanti, men reduserer risikoen betydelig.

Øyehelse er et annet fokusområde. Enkelte gjeterhundraser kan være utsatt for arvelige øyelidelser som katarakt (grå stær) eller progressiv retinal atrofi (PRA). Ansvarlige oppdrettere lar ofte hundene undersøkes jevnlig av veterinær øyespesialist og kan i tillegg bruke gentester der disse finnes. Som valpekjøper bør du være komfortabel med å spørre om resultater fra øyelysning og kjente øyeproblemer i linjene.

Andre mulige utfordringer kan omfatte autoimmune sykdommer, allergier og enkelte nevrologiske tilstander, selv om disse generelt er mindre vanlige og kan variere mellom land og linjer. En sunn rasepopulasjon forutsetter gjennomtenkt avl der mentalitet og funksjonell arbeidsdyktighet vektlegges sammen med fysisk helse.

For å støtte god helse på lang sikt er det lurt å følge en strukturert veterinærplan som omfatter:

• Regelmessige helsekontroller, minst én gang årlig for voksne, hyppigere for seniorer
• Vaksinasjon tilpasset region og livsstil
• Parasittkontroll mot lopper, flått og innvollsorm tilpasset om hunden reiser, går mye i skog og mark eller arbeider i rurale områder
• Vektkontroll gjennom riktig fôr og passende aktivitetsnivå

Å holde hunden slank og muskuløs er en av de mest effektive måtene å redusere belastning på ledd og senke risikoen for mange sykdommer. Lapsk vallhund er en aktiv og atletisk rase som ikke trives med overvekt.

Forventet levealder ligger ofte i nedre til midtre tenårene, med mange hunder som blir 12–14 år og noen enda eldre. Denne relativt lange levetiden til å være en middels stor hund skyldes både genetikk og god oppfølging. Viktige faktorer er fôr av god kvalitet, jevnlig tannstell, passende mosjon og tidlig oppdagelse av eventuelle problemer. Etter hvert som hunden eldes, kan du måtte tilpasse aktivitetene til mykere mosjonsformer, øke hyppigheten av veterinærkontroller og eventuelt støtte leddene med tilskudd dersom veterinæren anbefaler det.

Når du velger oppdretter, se etter en som:

• Bruker helseundersøkte foreldre i tråd med anbefalinger fra nasjonal kennelklubb
• Er åpen om både styrker og svakheter i sine linjer
• Snakker ærlig om temperament og livsstil, ikke bare utseende eller utstillingsresultater

Eiere som overtar en voksen Lapsk vallhund gjennom omplassering eller redning kan fortsatt være i forkant. Avtal en grundig førstegangsundersøkelse hos veterinær, ta anbefalte blodprøver ut fra alder, og før nøyaktige notater over vaksiner og behandlinger – dette legger et godt grunnlag for videre helseoppfølging.

Alt i alt er ikke Lapsk vallhund en rase som er spesielt plaget av ekstreme helseproblemer, men den har stor nytte av gjennomtenkt avl og oppmerksomt eierskap gjennom hele livet. Med riktig støtte har den gode forutsetninger for å forbli aktiv, fornøyd og i stand til å delta i favorittaktivitetene sine langt inn i seniorårene.

Historie og opprinnelse

Lapsk vallhund har dype røtter i det nordlige Europa, der de tradisjonelle næringsveiene til det samiske folket i stor grad var knyttet til reinsdyrdrift. I det enorme landskapet av skog, tundra og skiftende årstider var en pålitelig gjeterhund uvurderlig. Hundene måtte tåle streng kulde, arbeide over lange distanser og ta raske avgjørelser mens de styrte halvville reinsdyrflokker. Ut fra disse praktiske behovene utviklet Lapsk vallhund seg til en tøff, intelligent og tilpasningsdyktig arbeidskamerat.

I århundrer ble disse hundene avlet mer på funksjon enn på et strengt standardisert utseende. Samiske familier og reingjetere valgte ut sine beste arbeidshunder og paret dem med andre hunder med tilsvarende egenskaper. Slik vokste det frem hunder som var godt tilpasset klimaet og arbeidsoppgavene, selv om utseendet kunne variere en del. Noen var lettere og mer smidige, andre tyngre, og pels og farger ble formet av både tradisjon og praktiske hensyn. Hovedmålet var en hund som kunne holde reinsdyrene rolig i bevegelse, respondere på signaler fra gjeteren og takle brå skifter i vær og terreng.

På 1900-tallet, etter hvert som kennelklubber begynte å formalisere og registrere mange nordlige raser, økte interessen for å anerkjenne de tradisjonelle reinsdyrgjeterhundene fra Lappland. En periode ble ulike typer slått sammen eller ikke tydelig skilt fra beslektede raser. Over tid bidro nøye observasjon og målrettet avl til å tydeliggjøre forskjellene mellom Lapsk vallhund og andre finske og skandinaviske spiss- og gjeterhundraser. Den noe lengre kroppen, det særpregede temperamentet som drivende gjeter og den mindre kraftige pelsen var blant kjennetegnene som skilte rasen ut.

Nasjonale kennelklubber i Finland og andre nordiske land utarbeidet gradvis rasestandard og la til rette for ansvarlige avlsprogrammer. Internasjonal anerkjennelse fulgte via de store kennelorganisasjonene, noe som ga rasen en mer stabil og enhetlig identitet på verdensbasis. Til tross for denne formaliseringen har Lapsk vallhund beholdt den nære tilknytningen til sitt opprinnelige arbeid. I motsetning til enkelte raser som i stor grad har blitt show- eller selskapsraser, brukes mange Lapske vallhunder fortsatt aktivt i reinsdyrgjeting, særlig i Finland og omkringliggende områder.

I nyere tid har rasen langsomt spredd seg utover sitt opprinnelige kjerneområde, ettersom hundeentusiaster oppdager kombinasjonen av intelligens, lojalitet og arbeidsvilje. I dag finner du Lapsk vallhund i ulike hundesporter, som allsidige gårdshunder og som aktive familiehunder. Rasen er likevel fortsatt relativt sjelden utenfor Norden, og grunnidentiteten er fremdeles den til en ekte arbeidende gjeterhund, ikke en ren pynte- eller byhund.

I dag forsøker ansvarlige oppdrettere å bevare både de fysiske og mentale egenskapene som gjør Lapsk vallhund til en så dyktig arbeidshund. Balanse er viktig. Den ideelle hunden har fortsatt de rolige nervene, raske reaksjonene og selvstendige vurderingsevnen som kreves rundt dyr, samtidig som den er sosial nok til å fungere som et elsket familiemedlem. Denne forbindelsen mellom tradisjon og funksjon er en av grunnene til at mange opplever rasen som spesiell. Når du deler livet med en Lapsk vallhund, får du ikke bare en følgesvenn, men også et levende stykke nordlig gjeterhundhistorie som har tilpasset seg den moderne verden uten å miste forankringen i sitt opprinnelige arbeid.

Å leve med rasen

Å velge å leve med en Lapsk vallhund er svært givende for den rette personen eller familien, men det krever også forpliktelse, planlegging og en realistisk forståelse av rasens behov. Dette er ikke en «sett og glem»-hund som stille underholder seg selv med minimalt med input. Tenk heller på Lapsk vallhund som en partner som trives best når den får tid, struktur og meningsfylte oppgaver.

I hverdagen bør du regne med å bruke en god del tid på mosjon, trening og samvær. For aktive personer eller familier som allerede liker friluftsliv, faller dette ofte naturlig inn i livsstilen. Fotturer, jogging i kjølig vær, lange turer på landet og teltturer er utmerkede måter å inkludere hunden på. Bor du i by eller tettsted, er det fortsatt fullt mulig å holde en Lapsk vallhund fornøyd, men da må du være bevisst på å gi regelmessige frislippsøkter i trygge områder, samt god mental stimulering hjemme.

Innendørs er en tilstrekkelig aktivisert Lapsk vallhund som oftest rolig og fornøyd. De liker gjerne å legge seg i nærheten av folkene sine, ofte på et sted der de har oversikt. Samtidig forblir de årvåkne. Du vil kanskje legge merke til at de raskt varsler besøkende, budbiler eller uvanlige lyder. Tidlig trening kan hjelpe deg å forme dette til et kort varselbjeff etterfulgt av «stille» på kommando, noe både naboer og du selv vil sette pris på. En komfortabel hundeseng på et rolig sted kan også lære dem hvor de skal slappe av og «skru av» vaktholdet.

Når det gjelder kostnader, ligner det å holde denne rasen på andre middels store, aktive hunder, med noen særlige punkter:

• Kvalitetsfôr: En atletisk hund med god forbrenning vil ofte fungere best på et balansert, fôr av høy kvalitet. Regn med løpende utgifter til godt tørrfôr, ferdige råfôrprodukter eller nøye planlagt hjemmelaget fôr i samråd med veterinær.
• Veterinærutgifter: Rutinemessige vaksiner, årlige helsesjekker, parasittforebygging og tannbehandling er standard. Sett også av rom i budsjettet til akutt behandling eller utredninger når hunden blir eldre.
• Forsikring: Mange velger hundeforsikring for å håndtere uforutsette veterinærkostnader. Premien varierer med land, dekning og egenandel.
• Trening og aktiviteter: Kursavgifter, medlemskap i klubber, startkontingenter til prøver, samt utstyr som sele, kløv eller langline, er typiske ekstrakostnader som mange eiere ser på som nødvendige for å holde hunden mentalt og fysisk fornøyd.

Nyttig utstyr inkluderer ofte en sterk, godt tilpasset sele, spesielt om du vil drive med canicross eller turer i kupert terreng. En langline er svært nyttig til innkallingstrening og trygg utforsking før hunden kan gå mye løs. Slitesterke leker som gir hjernetrim, som aktivitetsballer og robuste godbitdispensere, er som regel en god investering. Et solid stelleutstyr med kardebørste, underullsrake og klotang gjør pelsstellet enklere, særlig i røyteperiodene.

Bolig og omgivelser har også betydning. En godt inngjerdet hage er ideelt, om enn ikke absolutt nødvendig dersom du kompenserer med nok turer og strukturert mosjon. Gjerdet bør ha tilstrekkelig høyde og være solid, for intelligente hunder kan raskt lære seg å åpne slarkete grinder eller utnytte små åpninger. En understimulert Lapsk vallhund som overlates til seg selv ute over lengre tid, vil ofte begynne å bjeffe, grave eller finne måter å komme seg ut og utforske på egen hånd.

Arbeids- og familiesituasjon må også vurderes nøye. Selv om Lapsk vallhund kan lære å være alene i moderate perioder, passer den dårlig å være alene hjemme store deler av dagen, hver dag. Er hele husstanden borte mange timer i strekk, kan du trenge hjelp i form av hundelufter, hundebarnehage eller en pålitelig venn eller nabo som kan komme innom. Mental stimulering i form av sikre tyggeleker, aktivitetsleker og gjemte godbiter kan også hjelpe, men dette er et supplement – ikke en erstatning – for menneskelig kontakt.

For familier er ærlig kommunikasjon og felles ansvar viktig. Alle bør forstå grunnleggende regler for håndtering, som å unngå for røff lek, passe på å lukke dører og grinder, og lære å lese hundens kroppsspråk. Eldre barn kan med fordel delta i treningsøkter, noe som både styrker båndet og gir Lapsk vallhund ekstra mental stimuli.

Til gjengjeld for denne innsatsen gir Lapsk vallhund lojalitet, selskap og en opplevelse av partnerskap som mange eiere beskriver som helt spesiell. Dette er hunder som liker å ha en oppgave – om det er å flytte reinsdyr, konkurrere i en sport, være med på turer eller ganske enkelt være den oppmerksomme vokteren av familiens hverdag. Hvis du liker et aktivt liv, setter pris på intelligens og personlighet hos en hund, og er villig til å investere tid i trening og mental berikelse, kan det å leve med en Lapsk vallhund bli et svært tilfredsstillende og langvarig samarbeid.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har lapsk vallhund i hverdagen som familiehund?

Dette er en rolig og ettertenksom gjeterhund som vanligvis er tilbakeholden overfor fremmede, men svært lojal mot familien sin. Den er ofte årvåken og alvorlig utendørs, men avslappet inne når den har fått nok mosjon. Mange er sensitive og reagerer best på mild, konsekvent håndtering fremfor harde korreksjoner.

Hvor mye mosjon trenger en lapsk vallhund egentlig?

Denne rasen ble utviklet for å jobbe lange dager i røffe nordiske forhold, så den trenger mer enn bare turer i rolig tempo. Du bør regne med minst 60 til 90 minutter fysisk aktivitet hver dag, kombinert med mental stimulering som trening, nesearbeid eller gjeterlignende aktiviteter. Uten dette nivået av aktivitet og utfordringer kan den lett kjede seg og utvikle problematferd.

Er en lapsk vallhund egnet for førstegangs hundeeiere?

En engasjert førstegangseier kan lykkes, men denne rasen er ikke det enkleste valget. Gjeterinstinktene, følsomheten og behovet for strukturert aktivitet passer ofte best til erfarne eiere som liker trening og friluftsliv. Nye eiere bør være innstilt på å investere i kurs og daglig aktivisering, ikke bare grunnleggende stell.

Hvordan tåler en lapsk vallhund varme og ulike klima?

Den doble pelsen er laget for kalde, våte og vindfulle forhold, så hunden trives som regel best i kjøligere klima. I varme eller fuktige områder kan den fort bli overopphetet og trenger tilgang til skygge, friskt vann og aircondition. Mosjon bør legges til dagens kjøligere perioder, og hard trening i høye temperaturer bør unngås.

Hvilke helseproblemer er mest vanlige hos lapsk vallhund?

Alt i alt regnes dette som en relativt robust nordisk gjeterhundrase, men hoftedysplasi og øyelidelser som progressiv retinal atrofi kan forekomme. Noen linjer kan også være utsatt for epilepsi eller autoimmune sykdommer. Ansvarsbevisste oppdrettere røntgenundersøker vanligvis hofter, sjekker øyne og bør kunne redegjøre for helsetestene som er gjort på hundene deres.

Hvor mye pelsstell trenger en lapsk vallhund, og hvor mye røyter de?

Den middels lange, doble pelsen er stort sett lettstelt det meste av året og trenger som regel børsting én til to ganger i uken. I røyteperiodene, ofte vår og høst, kan underullen slippe kraftig, og da er daglig børsting til god hjelp. Pelsen er naturlig værbestandig og bør ikke bades for ofte, siden det kan fjerne de beskyttende oljene.

Kan en lapsk vallhund bo i leilighet eller bymiljø?

Leilighetsliv er mulig dersom hunden får rikelig med mosjon utendørs og mental stimulering hver dag. Den trives likevel som regel best i et hjem der den kan bevege seg fritt, for eksempel i et hus med inngjerdet hage og lett tilgang til naturen. Uten nok strukturert aktivitet kan livet i byen bli stressende og føre til uro eller mye lyd.

Er lapphund vanligvis god med barn og andre kjæledyr?

De er ofte milde og tålmodige med barn i egen familie, særlig når de vokser opp sammen og blir fulgt opp av voksne. Gjeterinstinktet kan gjøre at de jager eller dytter løpende barn eller andre kjæledyr, så veiledning og trening er viktig. Med god sosialisering går mange godt sammen med andre hunder, selv om de kan være mer reserverte enn lekne overfor ukjente dyr.

Hvor mye pleier lapsk vallhund å bjeffe, og er bjeffing et vanlig problem hos rasen?

Denne rasen ble tradisjonelt brukt til å drive og kontrollere reinsdyr blant annet ved hjelp av lydsignaler, så barking og andre vokale uttrykk faller den helt naturlig. Mange individer varsler med bjeff ved nye synsinntrykk eller lyder, og kan bli svært støyende hvis de får for lite stimulering. Tidlig trening for å lære hunden «stille»-kommandoer, samt tilstrekkelig daglig aktivitet, er viktig for å holde bjeffingen på et håndterbart nivå.

Hva slags treningsmetode fungerer best for en lapphund?

De er intelligente, arbeidsvillige og ofte ganske sensitive, så de responderer best på positiv forsterkning og tydelige rammer. Korte, varierte treningsøkter med belønning og oppgaver som krever problemløsning holder dem motiverte. Strenge eller harde korreksjoner kan svekke tilliten, mens tålmodig og konsekvent veiledning som regel får fram deres samarbeidsevne.

Kilder

• Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)
• Finnish Kennel Club (Suomen Kennelliitto)
• Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• The Kennel Club (UK)