Smålandsstøver

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Svensk drivende støver som tradisjonelt brukes til jakt på hare og rev i skogsterreng
• Kompakt, robust og atletisk, med en iøynefallende svart/tan pels og ofte naturlig stumphale
• Lojal énpersons- eller énfamiliehund som knytter dype bånd og foretrekker nær kontakt med eieren
• Intelligent, selvstendig tenker som kombinerer sterke jaktinstinkter med et rolig og stødig vesen hjemme
• Fortsatt relativt sjelden utenfor Skandinavia, noe som bidrar til å bevare arbeidskapasiteten og det rustikke preget

Utseende og pels

Smålandsstøver er en middels stor drivende hund med en solid, velbalansert bygning som tydelig viser dens bakgrunn som brukshund. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med nok substans til å ta seg frem i tett skog og ulendt terreng, uten å virke tung eller klosset. Hannhunder er vanligvis ca. 46–54 cm høye i skulderen, tispene noe mindre, og vekten ligger typisk der man forventer for en middels stor jakthund, avhengig av kondisjon og muskelmasse.

Hodet er tørt og forholdsvis langt uten overdrivelser. Skallen er lett hvelvet, og snutepartiet er kraftig nok for en hund som kan måtte jobbe en hel dag i skiftende vær. Øynene er mørke og uttrykksfulle, ofte med et rolig og ettertenksomt blikk som mange eiere opplever som svært karakteristisk for rasen. Ørene er relativt høyt ansatte, henger tett inntil hodet og rekker omtrent til munnviken. Helhetsinntrykket skal være en praktisk, dugelig brukshund, ikke en prangende selskapshund.

Et av de mest iøynefallende trekkene hos Smålandsstøver er pelsen. Rasen har en tett, glattliggende dobbeltpels som beskytter mot kulde, fuktig skogsmiljø og hardt vær. Dekkhårene er forholdsvis strie og rette, mens underulla er mykere og isolerende. Klassisk farge er svart med tydelig avgrensede tanfargede (brune/rustrøde) tegninger på kinn, bryst, ben og under halen. Noen hunder har også små hvite tegninger på bryst eller tær; dette er tillatt i rasestandarden. Den sterke kontrasten mellom svart og tan gir Smålandsstøver et svært særpreget, nærmest edelt uttrykk, selv om den i bunn og grunn er en rustikk jakthund.

Halen kan ha ulik lengde. Mange Smålandsstøvere er født med naturlig kort hale i varierende lengde, mens andre har full halelengde som bæres i en lett bue når hunden er i bevegelse eller oppmerksom. Begge deler er korrekt og gjenspeiler rasens gamle og sammensatte opprinnelse. Kroppen skal være muskuløs og sterk, med godt vinklet bakpart og god steglengde og fraspark i bevegelse. Når du ser en Smålandsstøver i trav, skal den dekke bakken effektivt og gi inntrykk av å kunne jobbe i mange timer uten å bli sliten.

Pelsstellet er forholdsvis enkelt, særlig sammenlignet med langhårede eller kraftig behengte raser. En grundig børsting én gang i uken med en stiv børste eller gummihanske holder som regel pelsen i god stand og fjerner løs underull. I røyteperiodene vår og høst er det en fordel med hyppigere børsting for å redusere løse hår i huset og holde hud og pels sunn. Fordi pelsen er naturlig værbestandig, er hyppig bading verken nødvendig eller ønskelig; for mye sjamponering kan fjerne de naturlige beskyttende oljene. Et bad hver tredje–fjerde måned, eller når hunden er spesielt skitten etter jakt eller tur, er som regel tilstrekkelig.

Eiere bør også følge med på ørene, ettersom hengende ører lettere holder på fukt, særlig i vått klima eller etter bading og svømming. Regelmessig sjekk og skånsom rengjøring ved behov kan forebygge irritasjon og ørebetennelser. Klørne bør klippes jevnlig dersom de ikke naturlig slites nok gjennom arbeid og mosjon. Alt i alt er Smålandsstøver en lettstelt rase når det gjelder pels og stell – noe som kler dens bakgrunn som praktisk brukshund.

Lynne og personlighet

Smålandsstøverens temperament er en av rasens største styrker, særlig for dem som ønsker en hund som både er en dugelig jakthund og en rolig, lojal familiehund. Rasen er utviklet som en allsidig jakthund som skulle jobbe tett på eieren, og dette preger fortsatt personligheten i høy grad. Mange eiere beskriver Smålandsstøver som hengiven, kjærlig og noe reservert overfor fremmede, men dypt knyttet til sin egen familie.

Innendørs er Smålandsstøver som regel rolig og avbalansert, forutsatt at den får tilstrekkelig fysisk og mental aktivitet. Den liker å være nær sine mennesker og vil ofte velge å oppholde seg i samme rom, enten rolig observerende eller hvilende ved føttene dine. Dette er ikke en hyperaktiv hund som er «på» hele dagen, men den har rikelig med energi ute og kan raskt skifte over i arbeidsmodus. Nettopp balansen mellom fokusert jeger ute og avslappet familiehund inne er noe av rasens særpreg.

Sammen med barn kan Smålandsstøver være en svært god følgesvenn, særlig når den vokser opp med dem og behandles med respekt. Det stabile lynnet og den moderate størrelsen gjør den håndterbar for barnefamilier, men som alle jakthunder er den ingen kosebamse og skal ikke forventes å tåle hardhendt behandling. Barn bør lære å omgå hunden på en hensynsfull måte og gi den ro når den vil hvile. Til gjengjeld knytter hunden ofte sterke bånd til familiens barn og følger gjerne etter dem i hus og hage, mens den rolig «passert på» hva de driver med.

Når det gjelder sosiale egenskaper, er rasen vanligvis høflig, men noe tilbakeholden med fremmede. Den er sjelden aggressiv, men vil ofte ikke være overlykkelig for å hilse før den har fått tid til å observere og bli trygg. Denne naturlige reservertheten kan gjøre Smålandsstøver til en god varsler; den sier ifra når noen kommer, men er ingen vakthund i klassisk forstand og bør ikke oppmuntres til forsvarsatferd. Tidlig og bred sosialisering på ulike mennesker, miljøer og situasjoner bidrar til at hunden blir en trygg og harmonisk voksen.

Overfor andre hunder er Smålandsstøver ofte vennlig eller nøytral, særlig når den er godt sosialisert fra ung alder. Som drivende hund er den vant til å samarbeide med mennesker, og tidvis med andre hunder, så åpen konflikt er uønsket. Intakte hannhunder kan likevel være pågående eller dominante overfor andre hanner, og individuelle forskjeller finnes, så fornuftige introduksjoner og god håndtering er alltid viktig – spesielt på trange steder eller rundt ressurser som mat.

Smådyr i hjemmet kan være mer utfordrende. Smålandsstøver har beholdt sterke jaktinstinkter, særlig mot hare og rev, og dette kan overføres til andre små dyr som kaniner, gnagere og til tider også katter. Enkelte individer kan leve fredelig med katt og mindre husdyr hvis de introduseres tidlig og samværet kontrolleres nøye, men det finnes ingen garanti. Fremtidige eiere som har smådyr, må være realistiske med tanke på hundens medfødte jaktlyst og være forberedt på å styre samhandling og bruke fysisk adskillelse ved behov.

Typiske utfordringer med rasen er ofte knyttet til selvstendighet og sterk luktesans. Når Smålandsstøver får ferten av noe interessant, kan den vurdere sporet som viktigere enn innkallingssignalet ditt. Dette betyr ikke at hunden er «sta» i negativ forstand, men at den er avlet for å følge spor målbevisst. Tålmodighet, konsekvent trening og sikre områder for løs- eller langlinjebruk er viktig. Også kjedsomhet kan skape problemer. Får hunden for lite å gjøre, kan den bli rastløs, bjeffete eller «oppfinnsom» på måter man ikke alltid setter pris på, som å grave eller forsøke å rømme.

For eiere som forstår og respekterer rasens jakthistorie, er Smålandsstøver likevel en svært givende hund å leve med. Den tilbyr en sjelden kombinasjon av lojalitet, stødighet og arbeidsglede som kan være vanskelig å finne i mer moderne eller rene selskapshundraser.

Trening og mosjon

Å trene en Smålandsstøver er både morsomt og til tider utfordrende, fordi rasen kombinerer høy intelligens med en tydelig selvstendighet. Disse hundene lærer raskt og er flinke problemløsere, men de har også en naturlig tendens til å tenke selv – særlig når nesen fanger opp et spennende spor. Nøkkelen til god innlæring er å bygge et samarbeid basert på tillit og respekt fremfor tvang eller harde metoder.

Positiv forsterkning fungerer spesielt godt på denne rasen. Smålandsstøver responderer best på treningsøkter som er:

• Korte og konsentrerte, heller enn lange og monotone
• Belønningsbaserte, med bruk av godbiter, leker eller tilgang til å snuse og utforske som belønning
• Varierte og interessante, med nye utfordringer og praktiske oppgaver fremfor endeløse repetisjoner

Rasen er ofte matmotistert, og godbiter er derfor effektive, men bør brukes fornuftig for å unngå overvekt. Mange eiere opplever at en kombinasjon av godbiter, ros og muligheten til å utforske nye dufter fungerer særlig godt. Hundene trives med å ha en oppgave og liker å forstå hensikten med øvelsene, noe som gjør praktisk hverdagstrening mer vellykket enn kunstige øvelser uten tydelig mening.

Innkalling fortjener spesiell oppmerksomhet. Som drivende hund er Smålandsstøver naturlig innstilt på å følge spor over lange avstander. En pålitelig innkalling er mulig, men krever tidlig trening, god styring og realistiske forventninger. Langline, inngjerdede områder og gradvis økning av forstyrrelser er essensielt. Noen eiere velger å la hunden gå i langline i åpne, ikke-gjerda områder, spesielt der det er mye vilt. Dette holder hunden trygg, samtidig som den får bruke nese og kropp.

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk mosjon. Smålandsstøver setter pris på aktiviteter der den får bruke både nese og hode, som:

• Spor og ettersøk/mantrailing
• Leteleker hjemme eller i hagen
• Nosework og andre luktdisipliner
• Aktiviseringsleker, fôrleker og gjemte godbiter

Fysisk har rasen middels til høyt mosjonsbehov, særlig i voksen, aktiv alder. En rask luftetur rundt kvartalet er ikke tilstrekkelig. De fleste Smålandsstøvere trives med minst én lengre tur daglig, gjerne 60–90 minutter, som kombinerer gange, noe fri bevegelse eller løping, og god tid til å snuse. I tillegg kommer kortere turer, lek eller mentale oppgaver gjennom dagen for å holde hunden i balanse.

For eiere som jakter, kan Smålandsstøver bli en fremragende partner til spor- og drivjakt på hare og rev, og enkelte steder også annet vilt etter lokale regler og tradisjoner. Slik jaktaktivitet gir en dyp form for tilfredsstillelse og naturlig utfoldelse for rasen. For ikke-jaktende eiere kan aktiviteter som sporprøver, canicross, tur- og fjellvandring eller moderat agility være gode alternativer, tilpasset individets bygning og kondisjon.

Unge Smålandsstøvere bør ikke overbelastes fysisk mens skjelett og ledd fortsatt er i utvikling. Lange løpeturer ved sykkel, mye hopping eller hardt underlag bør introduseres gradvis og ikke for tidlig. Kontrollerte frislipp på variert, mykere underlag er som regel best for å bygge styrke og koordinasjon.

Konsekvens er viktig i treningen. Dersom du lar Smålandsstøver bestemme reglene én dag og endrer dem den neste, vil den raskt teste grenser. Klare, rettferdige regler som gjelder hver dag gir hunden trygghet og forståelse for hva som forventes. Samtidig er rasen følsom for stemning og tonefall. Harde korrigeringer, roping eller uforutsigbar straff kan skade tilliten og svekke samarbeidsviljen. En rolig, tydelig fører som veileder mer enn kommanderer, får som regel de beste resultatene.

Med riktig balanse mellom mosjon, mental stimulering og vennlig, men konsekvent trening utvikler Smålandsstøver seg til en pålitelig, samarbeidsvillig partner. Den blir aldri en «robotlydig» rase, og litt selvstendig innstilling vil alltid være der – men det er nettopp en del av sjarmen for dem som verdsetter karakter og arbeidsevne.

Helse

Smålandsstøver regnes som en robust og sunn rase, formet gjennom generasjoner av praktisk utvalg basert på prestasjon under reelle jaktforhold. Hunder som ikke fungerte i felt eller ikke tålte klima og terreng, ble sjelden brukt i avl, noe som har bidratt til god helse og vitalitet. Likevel har rasen, som alle rasehunder, enkelte helseaspekter eiere og oppdrettere bør være oppmerksomme på.

Levealderen er gjennomgående god. Mange Smålandsstøvere blir godt opp i tenårene ved riktig stell, med en typisk levealder rundt 12–14 år, og noen blir eldre. Et balansert kosthold, tilpasset mosjon og regelmessige veterinærkontroller er viktige faktorer for å legge til rette for et langt og friskt liv.

Bevegelighetsapparatet er et område som fortjener fokus. Som en middels stor, aktiv brukshund kan Smålandsstøver være disponert for enkelte leddproblemer som også sees hos andre raser av tilsvarende type, som:

• Hofteleddsdysplasi
• Albueleddsdysplasi

Seriøse oppdrettere undersøker vanligvis avlsdyr for disse tilstandene ved hjelp av offisielle røntgenavlesninger. Valpekjøpere bør spørre etter resultater for hofter og albuer på foreldredyrene, og gjerne også i tidligere generasjoner der det finnes. Slike undersøkelser kan ikke garantere at en valp aldri får problemer, men de reduserer risikoen og støtter en sunnere avl for hele rasen.

Ørehelsen er et annet aktuelt tema hos drivende og jaktlige raser. Hengende ører kan lett fange opp fukt, skitt eller plantedeler, særlig etter arbeid i skog eller myrterreng. Uten oppfølging kan dette føre til ørebetennelser og kronisk irritasjon. Rutinemessige øresjekker, skånsom rengjøring ved behov og grundig tørking etter bading og kraftig regn forebygger mye. Hunder som rister på hodet, klør mye på ørene eller har vond lukt fra øregangen, bør undersøkes av veterinær.

Øyehelsen bør heller ikke undervurderes, selv om alvorlige arvelige øyesykdommer ikke er utbredt i rasen. En del oppdrettere velger øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse for å avdekke eventuelle problemer. Klare, blanke øyne uten mye rennende sekret er tegn på god helse. Endringer i utseende eller syn bør vurderes raskt.

Som aktiv brukshund er Smålandsstøver også utsatt for belastnings- og jaktrelaterte skader. Rifter fra greiner, torner, muskelstrekk og skader på tredeputene er ikke uvanlig hos jaktraser. Eiere som bruker hunden i jakt eller krevende friluftsliv bør kunne enkel førstehjelp og regelmessig sjekke poter, hud og pels etter turer. Å holde hunden slank og gradvis bygge opp kondis før sesong reduserer risikoen for strekk og overbelastning.

Fordøyelsen er som regel stabil, men brå fôrbytter kan gi mageuro som hos alle hunder. Et fôr av god kvalitet, tilpasset hundens aktivitetsnivå, er viktig. Meget aktive jakthunder kan trenge mer energi og noe annen næringssammensetning enn hunder som hovedsakelig er familiehunder. Noen eiere deler dagsrasjonen i to måltider for å redusere ubehag i magen i forbindelse med aktivitet. Det er også fornuftig å ha god avstand i tid mellom tunge måltider og hard fysisk anstrengelse.

Anbefalte helsetester for avlsdyr omfatter gjerne:

• Røntgenundersøkelse for hofteleddsdysplasi
• Røntgenundersøkelse for albueleddsdysplasi
• I noen land også øyelysning, avhengig av klubbens anbefalinger

Valpekjøpere bør kunne spørre fritt om slike tester og om helsehistorikken i linjene oppdretter bruker. En seriøs oppdretter er åpen om dette, og vil samtidig stille spørsmål tilbake for å forsikre seg om at valpene havner i egnede hjem.

Forebyggende stell – som vaksinasjoner, parasittkontroll og jevnlige tannkontroller – er like viktig for Smålandsstøver som for andre raser. Tannstein og tannkjøttbetennelse kan motvirkes med tyggeaktiviteter, eventuelle dentalsnacks og, der det lar seg gjøre, regelmessig tannpuss. En årlig helsesjekk hos veterinær bidrar til å oppdage tidlige tegn til problemer som ofte er lettere å behandle i startfasen.

Med gjennomtenkt avl, fornuftig bruk og godt stell fremstår Smålandsstøver fortsatt som en robust og utholdende rase som kan dele mange aktive, friske år med eierne sine.

Historie og opprinnelse

Smålandsstøver er en av Sveriges egne drivende hunder og bærer på en lang og stolt historie i sin kompakte kropp. Røttene går flere hundre år tilbake til landskapet Småland i Sør-Sverige – et område med skog, innsjøer og småbruk. Bønder og jegere trengte en allsidig, utholdende hund som kunne jage hare og rev til fots, ofte med begrensede ressurser og i krevende terreng. Over tid vokste det frem en egen type, formet mer av funksjon enn av utseende.

I tidlige tider var de lokale støverne i Småland lite standardiserte. De var påvirket av ulike hunder som kom med soldater hjem fra krigene i Europa, blant annet tyske og polske støvere, som ble krysset med lokale spisshunder og gårdshunder. Dette ga stor variasjon i farger og størrelse. Noen hunder hadde lang hale, andre naturlig stumphale, og utseendet kunne variere betydelig fra bygd til bygd. Felles for dem var god nese, stor jaktvilje og tett samarbeid med eieren.

Mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet økte interessen for å organisere og bevare svenske hunderaser. Mange lokale jakthunder ble da erstattet eller utvannet av mer enhetlige, importerte støvere, og det var reell fare for at gamle typer som Smålandsstøver skulle forsvinne. Svenske entusiaster begynte derfor å samle inn og selektere hunder som passet til den tradisjonelle typen fra Småland, med særlig vekt på jaktlige egenskaper og den karakteristiske svart/tan-fargen.

Smålandsstøver ble offisielt anerkjent som egen svensk rase tidlig på 1900-tallet. Raseklubber og den nasjonale kennelklubben samarbeidet om en standard som gjenspeilte den tradisjonelle brukshunden, uten å gjøre den til en ren utstillingsrase. Den naturlige stumphalen, som fortsatt forekommer, ble sett på som et særpreg og tatt vare på i standarden, selv om hel hale er like korrekt.

Gjennom 1900-tallet var Smålandsstøver tett knyttet til jaktkulturen. I motsetning til flere andre raser som i stor grad ble show- og selskapshunder, forble Smålandsstøver-populasjonen relativt liten og sterkt funksjonsorientert. Avlsvalg ble ofte gjort av praktiske jegere som verdsatte hunder med effektivt søk, god drevføring, klar og bærende losføring og stødig gemytt.

I dag brukes Smålandsstøver fortsatt først og fremst som jakthund i Sverige og enkelte naboland. Den er særlig verdsatt til hare- og revejakt, der den arbeider ved å finne sporet, følge luktsporet og drive viltet i store sirkler mens jegeren posterer strategisk. Hundens rolige arbeidsstil, fine nese og evne til å tilpasse seg varierende terreng og værforhold gjør den godt egnet til skogsterrengene den stammer fra.

Utenfor Skandinavia er Smålandsstøver fortsatt en sjelden rase, men interessen øker gradvis blant jegere og entusiaster som setter pris på dens rustikke sjarm og praktiske bruksegenskaper. Sjeldenheten har til en viss grad beskyttet rasen mot ekstreme motetrender og bidratt til å holde fokus på helse, karakter og arbeidsevne. I noen land jobber små grupper dedikerte oppdrettere og eiere med å gjøre rasen kjent, både som jaktkamerat og som aktiv familiehund.

Selv om Smålandsstøver nå er internasjonalt anerkjent av større kennelorganisasjoner, oppleves den fortsatt som et lokalt klenodium fra Smålands skoger. Å eie en Smålandsstøver er på mange måter å ha en levende forbindelse til tradisjonell svensk jaktkultur, der småbruk, dype skoger og en pålitelig støver var en viktig del av hverdagen.

Å leve med rasen

Å leve med Smålandsstøver kan være svært givende, men krever også en realistisk forståelse av hva det innebærer å ha en aktiv jakthund i hverdagen. Dette er ikke en rase som trives med ren sofatilværelse eller lange dager alene. Den blomstrer i hjem der den får være et fullverdig familiemedlem og der friluftsliv og aktivitet er en naturlig del av uka.

I dagliglivet bør du være forberedt på å gi:

• Minst én lengre tur eller økt ute hver dag, med reell mulighet for å bevege seg og snuse
• Flere korte lufteturer, lekestunder eller mentale aktiviteter som bryter opp dagen
• Treningsøkter som stimulerer mentalt og styrker samarbeidet mellom deg og hunden

Et hus med inngjerdet hage er ideelt, siden Smålandsstøver trives ute i all slags vær. Gjerdet bør være solid og høyt nok til å hindre hopping og klatring, og gjerne gravd litt ned for å hindre graving under. Noen individer er trofaste hagehunder, mens andre er mer oppfinnsomme – spesielt hvis de kjenner lukten av vilt rett utenfor. Å la en Smålandsstøver tilbringe lange perioder alene ute i hagen er sjelden lurt; kjedsomhet kan føre til bjeffing, graving eller forsøk på å ta seg ut.

I leilighet kan rasen fungere godt dersom mosjonsbehovet ivaretas hver eneste dag og den har regelmessig tilgang til grøntområder, skog eller mark. I slike omgivelser er god båndtrening og gjennomarbeidet innkalling ekstra viktig, siden frihet uten bånd ofte er mer begrenset. Mange eiere bruker langline for å gi hunden mer frihet til å snuse og utforske, samtidig som man ivaretar sikkerheten.

Smålandsstøver er svært menneskeorientert og knytter seg tett til familien sin. Det er ikke en hund som trives med å være alene mange timer daglig over tid. Den kan lære å håndtere normale arbeidsdager dersom den venner seg til det gradvis, men vil trives best i hjem der noen er til stede deler av dagen, eller der den kan være med eier på jobb under passende forhold. En ensom og understimulert Smålandsstøver kan bli vokal, destruktiv eller urolig.

Økonomisk er rasen på nivå med andre middels store, aktive hunder. Typiske årlige kostnader omfatter:

• Fôr av god kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Rutinemessig veterinæroppfølging, inkludert vaksiner og helsesjekker
• Forebyggende behandling mot lopper, flått og innvollsorm
• Forsikring, der det er tilgjengelig, som gir sikkerhet ved uforutsette veterinærutgifter
• Utstyr som bånd, sele, bur/seng, leker og stelleutstyr

Eiere som jakter eller driver med hundesport, bør også beregne ekstra kostnader til reise til jaktterreng eller konkurranser, kurs i spor/nosework og spesialutstyr til bruk i felt.

Nyttig utstyr til en Smålandsstøver kan være:

• En komfortabel, godt tilpasset sele som ikke begrenser skulderbevegelsen
• Et solid bånd og en langline til trening og trygg utforskning
• Refleksdekken eller refleksbånd for synlighet i skog og i mørket
• Varmt, men pustende dekken til eldre hunder eller ved hvile utendørs i streng kulde
• Holdbare leker til tygging, søk og aktiv lek

Innendørs setter Smålandsstøver pris på et rolig hvilested, for eksempel en seng i et hjørne litt unna trafikkerte døråpninger. Selv om den gjerne vil være nær familien, hjelper en tydelig «soveplass» barn og besøkende til å respektere hundens behov for uforstyrret hvile.

For familier som vurderer rasen som sin første hund, er det fullt mulig å lykkes, så lenge man er villig til å lære om hundetrening og atferd. At en rase kan egne seg for førstegangseiere betyr ikke at den er «lettvint». Nye eiere må være innstilt på å bruke tid på valpekurs, sosialisering og systematisk innkallingstrening. Medlemskap i raseklubb eller lokale hundeklubber kan gi verdifull støtte og veiledning.

Fremtidige eiere må også ta inn over seg at jaktinstinktet sitter dypt. Selv om du ikke planlegger å jakte, må du være komfortabel med en hund som reagerer sterkt på vilt og som kanskje aldri blir helt til å stole på løs i ikke-inngjerdede områder med mye vilt. Hvis du drømmer om en hund som alltid går løs ved fot i skogen uten å risikere å forsvinne på et spor, er en drivende hund som Smålandsstøver sannsynligvis ikke det riktige valget.

For den rette personen eller familien er Smålandsstøver derimot en flott følgesvenn. Den tilfører hverdagen en blanding av rolig tilstedeværelse hjemme, glede og driv ute i naturen, og en tydelig bit av svensk jakthistorie. Felles turer i skogen, stille kvelder med en hund som sover ved føttene dine, og følelsen av å bygge et arbeidsfellesskap med en gjennomtenkende, selvstendig hund – alt dette er en del av pakken. Med engasjement, forståelse og godt stell kan livet med en Smålandsstøver bli et av de mest givende hundeforholdene man kan ha.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har Smålandsstöveren hjemme og på jakt?

Denne rasen er som regel rolig, avbalansert og kjærlig hjemme, men målbevisst og energisk på jakt. Den er lojal mot familien, ofte reservert overfor fremmede og kan være ganske selvstendig i arbeidet. Den sterke jaktlysten gjør at god trening og tydelige grenser er viktige fra tidlig alder.

Hvor mye mosjon trenger en Smålandsstövare hver dag?

Dette er en aktiv drivende jakthund som opprinnelig ble avlet for lange dager i skogen, og den trenger derfor som regel minst 1,5 til 2 timer fysisk aktivitet om dagen. Løping løs i trygge områder og mulighet til å følge spor er ideelt. Uten nok mosjon og mental stimulering kan den bli rastløs eller svært stemningsfull.

Er Smålandsstövare en egnet hund for førstegangs hundeeiere?

Den kan passe for en dedikert førstegangs­eier som er forberedt på å håndtere en jakthund med svært god luktesans og en viss selvstendighet. De er som regel samarbeidsvillige og ikke spesielt skarpe, men sporingsegenskapene og energinivået gjør at de trenger jevnlig trening og trygg, sikker håndtering. Eiere bør være trygge på innkallingstrening og tålmodige med en hund som modnes sent og trives mye utendørs.

Kan en Smålandsstövare bo i leilighet eller bymiljø?

Leilighet- eller byliv er mulig, men utfordrende hvis behovet deres for mosjon og luktsansing ikke blir fullt ut dekket. De trives best med tilgang til store, sikre uteområder og jevnlige turer i skog eller på landet. I et mer urbant miljø må eieren forplikte seg til flere lange turer daglig, planlagte aktiviteter og svært oppmerksom bruk av bånd i nærheten av trafikk og dyreliv.

Hvordan er Smålandsstövaren sammen med barn og andre kjæledyr?

De er ofte milde og tålmodige med respektfulle barn som kan hund, spesielt når de er oppvokst sammen og blir fulgt godt opp. Med andre hunder er de som regel sosiale, men kan være svært fokusert på arbeidet sitt. Små dyr som kaniner eller utekatter kan utløse jaktinstinktet deres, så nøye introduksjon og god kontroll er helt nødvendig.

Hvilke helseproblemer er vanligst hos Smålandsstövare?

Dette er generelt en robust, rustikk rase med et godt rykte for god helse, delvis på grunn av en relativt liten og nøye forvaltet populasjon. Som en middels stor, aktiv jakthund kan den likevel være utsatt for hofte- eller albueproblemer, ørebetennelser på grunn av hengende ører og enkelte øyelidelser. Ansvarlige oppdrettere tester som regel for ledd- og øyehelse og jobber aktivt for å bevare genetisk variasjon.

Hvor mye pelsstell trenger en Smålandsstövare, og hvor mye røyter den?

Den korte, tette pelsen er lettstelt og trenger som regel bare en ukentlig børsting for å fjerne løse hår og rusk fra tur eller arbeid i felt. Røytingen er moderat, med kraftigere pelsskift én til to ganger i året. Regelmessig sjekk av ører, klipping av klør og gjennomgang av hunden etter jakt eller lange turer er viktig på grunn av arbeidet i røft terreng.

Er Smålandsstövaren lett å trene med tanke på de sterke jaktegenskapene?

De er intelligente og samarbeidsvillige med føreren sin, men kan bli svært målrettede når de følger et spor. Korte, jevnlige treningsøkter med tydelige belønninger og tidlig fokus på innkalling og selvkontroll er avgjørende. Mange responderer svært godt på belønningsbaserte metoder, men helt pålitelig lydighet løs i områder med vilt kan være utfordrende.

Hva skiller Smålandsstövaren fra andre skandinaviske støvere?

Det er en av de minste og eldste svenske støverrasene, tradisjonelt brukt på hare og rev i skogsterreng. Rasen er kjent for sin svart/tan-farge, kompakte og robuste bygning og sterke tilknytning til føreren. Sammenlignet med noen større nordiske støvere kombinerer den ofte en håndterlig størrelse med en seriøs arbeidsinnstilling.

Bjeffer Smålandsstövare mye, og er den naturlig vokal under jakt?

Som mange andre drivende hunder bruker den stemmen aktivt under sporing og jakt, noe jegere verdsetter som en tydelig indikasjon på hvor den følger sporet. Hjemme kan den bjeffe for å varsle eller av kjedsomhet, men god mosjon og tidlig trening gjør dette som regel lett å håndtere. Fremtidige eiere bør være innstilt på å leve med en hund som sjelden er helt stille når den blir stimulert.

Kilder

• Svenska Smålandsstövarföreningen
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)