Rottweiler

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Kraftig arbeidshund som opprinnelig ble utviklet som driv- og vakthund for buskap og verdier
• Dypt lojal og menneskeorientert, trives best når den får være en del av familiens hverdag
• Svært intelligent og lærevillig, men trenger tydelig og konsekvent veiledning fra tidlig alder
• Kompakt, muskuløs kropp med kort, tett og lettstelt pels i svart med tan-tegninger
• Trenger mye mental stimulering og mosjon for å holde seg rolig, trygg og godt balansert

Utseende og pels

Rottweiler er lett gjenkjennelig med en sterk, kompakt kropp som virker bygget for reelt arbeid heller enn for pynt og eleganse. Dette er en middels stor til stor rase, men ikke en kjempehund. Voksne hanner er vanligvis rundt 61–68 centimeter høye ved manken, mens tisper som regel ligger på 56–63 centimeter. Vekten varierer med bygning og kondisjon, men en sunn voksen hund veier ofte mellom 38 og 50 kilo. Kroppen er litt lengre enn høy, med bred brystkasse, sterk rygg og kraftig bakpart som gir et stødig, selvsikkert bevegelsemønster.

Hodet er et av de mest karakteristiske trekkene hos Rottweiler. Det er bredt uten å virke grovt, med tydelig stopp og kraftig snuteparti. Kjevene er sterke, i tråd med rasens historie som arbeidshund med behov for reell styrke. Øynene er middels store, mandelformede og mørkebrune, noe som gir hunden et rolig, selvsikkert uttrykk når den er avslappet, og et svært alvorlig preg når den er fokusert. Ørene er middels store, trekantede og høyt ansatte, liggende tett inntil hodet og bidrar til å ramme inn ansiktet. Når hunden er oppmerksom, kan ørene og uttrykket få hodet til å virke enda bredere.

Pelsen er kort, tett og rett, med en hard dekkpels og en mykere underull som ofte merkes tydeligere i kaldere klima. Rasen skal ifølge standarden være sort med klart avgrensede tan- eller mahognyfargede tegninger. Disse markeringsfeltene sitter vanligvis over øynene som små «øyebryn», på kinn, snute, hals, bryst, ben og under halen. En godt tegnet Rottweiler har rene, varme tan-felter som står i tydelig kontrast til det svarte.

Sammenlignet med mange andre raser er pelsstellet enkelt. Jevnlig børsting med en stiv børste eller en gummihanske én til to ganger i uken fjerner løse hår og gir glans i pelsen. I røyteperiodene, som oftest vår og høst, kan det være nødvendig å børste oftere for å holde mengden hår inne i huset nede. Underullen slipper gjerne ekstra mye i disse periodene, særlig hos hunder som bor i kaldere områder.

Bading trengs ikke særlig ofte for en Rottweiler. Mange eiere opplever at et bad hver annen til tredje måned, eller når hunden er ekstra skitten, er tilstrekkelig. For mye bading kan fjerne de naturlige fettstoffene som bidrar til en sunn pels og en viss værbestandighet. Tørk heller over skitne bein og buk med en fuktig klut etter tur, i stedet for å bruke sjampo hver gang.

I tillegg til selve pelsen er rutinemessig stell viktig for å bevare det klassiske, velholdte inntrykket. Klørne bør klippes jevnlig slik at hunden står og beveger seg komfortabelt. For lange klør kan påvirke bevegelsesmønsteret og belaste leddene unødig. Ørene bør sjekkes og renses ukentlig for å forebygge voksopphopning og irritasjon. Rottweilere har også god nytte av regelmessig tannpuss – de har store tenner og kraftige kjever som trenger langsiktig pleie. Med en praktisk, stabil rutine vil du holde Rottweilerens utseende i tråd med dens natur: sterk, ren og klar for både arbeid og lek.

Temperament og personlighet

Rottweiler blir ofte misforstått på grunn av sitt alvorlige uttrykk og muskuløse kropp, men folk som lever med rasen beskriver gjerne en helt annen hund enn det utenforstående forventer. Hjemme er en velavlet og godt sosialisert Rottweiler ofte kjærlig, rolig og dypt hengiven overfor sine mennesker. Dette er en hund som knytter sterke bånd og helst vil være i nærheten av familien – enten det betyr å ligge stille under bordet under middagen eller å følge deg fra rom til rom.

En nøkkelfaktor i Rottweilerens temperament er kombinasjonen av selvtilit og naturlig vaktinstinkt. Historisk ble rasen brukt til å drive kveg og beskytte mennesker og eiendom, så det er normalt at en Rottweiler er reservert overfor fremmede og vurderer nye situasjoner nøye. Den er sjelden typen som løper bort til alle i parken for å få kos. I stedet liker den å observere, avgjøre om alt er trygt – og først deretter slappe av. Når den er riktig sosialisert, skal den være stødig og behersket, ikke nervøs eller aggressiv.

Sammen med barn i familien kan Rottweiler være en tålmodig, beskyttende følgesvenn. Mange er milde med barn og tåler en god del lyd og uro. Samtidig er dette en stor og sterk hund som lett kan velte et lite barn ved et uhell. Tilsyn er derfor helt nødvendig, som med alle kraftige raser. Barn bør lære hvordan de skal oppføre seg respektfullt: unngå røff lek, ikke klatre på hunden, og la den få ro når den hviler. Til gjengjeld vil en Rottweiler ofte belønne dem med lojalitet, lekenhet og en trygg, beroligende tilstedeværelse.

Når det gjelder andre hunder og dyr, spiller individuell personlighet og tidlige erfaringer stor rolle. Noen Rottweilere lever fredelig sammen med andre hunder, katter eller til og med smådyr, mens andre kan være mer selektive. Selvsikre hunder av samme kjønn og størrelse kan av og til utløse rivalisering, særlig mellom hanner. Gode introduksjoner, tydelige regler og tidlige, nøytrale erfaringer med ulike dyr øker sjansen for et harmonisk samliv betydelig. Mange Rottweilere trives med en hundevenn, men valg av makker bør være nøye gjennomtenkt.

En vanlig utfordring med denne rasen er kombinasjonen av intelligens, styrke og selvstendighet. Rottweilere tenker selv. Det er en av grunnene til at de var så gode arbeidshunder, men det betyr også at de merker uoverensstemmelser i trening og husregler. Hvis én person tillater sofa-hopping mens en annen forbyr det, vil Rottweileren raskt teste hvilken regel som egentlig gjelder. De kan også være svært bestemte når de vil noe – enten det er å hilse på en gjest, vokte porten eller følge en fristende lukt.

Uten tydelige grenser og nok muligheter til å bruke både energi og hode, kan en Rottweiler utvikle uønsket atferd, som for eksempel:

• Overdreven bjeffing på folk som går forbi huset
• Overbeskyttende reaksjoner på besøkende
• Ødeleggende tygging, spesielt i unghundtiden
• Kraftig trekking i bånd, der de utnytter styrken sin mot deg

Nøkkelen til et balansert Rottweiler-temperament er tidlig, positiv sosialisering på mennesker, steder, lyder og andre dyr, kombinert med konsekvent veiledning. Når dette er på plass, trer rasens beste sider tydelig frem: sterke nerver, mot, pålitelighet og en kjærlig natur som ofte overrasker dem som bare kjenner rasen gjennom dens rykte. Mange eiere beskriver Rottweileren som en klovn hjemme og en seriøs «arbeidstaker» når det trengs – en kombinasjon som gjør den både sjarmerende og tillitvekkende som følgesvenn.

Trening og mosjon

Å trene en Rottweiler er både givende og krevende. Dette er en intelligent, raskt lærende rase som som regel liker å jobbe sammen med eieren sin, men den har også nok selvstendighet til å stille spørsmål ved det du ber om hvis treningen er uklar eller kjedelig. Den beste treningsstilen for en Rottweiler er fast, men vennlig – med positiv forsterkning og tydelig struktur fremfor harde korreksjoner.

Fra første dag en Rottweiler-valp kommer i hus, bør grunnleggende oppdragelse starte. Enkle øvelser som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd er ikke bare triks. De er verktøy for daglig sikkerhet og for å kunne håndtere en kraftig hund på offentlig sted. Fordi Rottweilere blir store ganske raskt, er det særlig viktig å lære dem å ikke hoppe opp på folk, ikke dra hardt i båndet og å vente høflig ved dører. Det er langt enklere å veilede en liten valp enn å rette opp de samme vanene hos en voksen hund.

Rottweilere responderer svært godt på belønninger som godbiter, leker og ros. Korte, varierte økter holder motivasjonen oppe. Mange liker å ha en konkret oppgave, så det å lære dem å bære gjenstander, finne ting ved hjelp av lukt, eller hjelpe til med enkle oppgaver i hjemmet kan være både morsomt og tilfredsstillende. De gjør det ofte svært godt i organiserte aktiviteter som lydighet, spor, søk og redning, og ulike former for brukshund- og beskyttelsessport – når dette gjøres ansvarlig og etisk. Den gode luktesansen og naturlige konsentrasjonen gjør dem spesielt godt egnet til spor- og nesearbeid.

Mosjonsbehovet er betydelig, men ikke ekstremt eller hysterisk. En frisk voksen Rottweiler trives som regel med en kombinasjon av:

• Daglige turer på til sammen minst én til to timer, fordelt på flere økter
• Løping løs på sikre, inngjerdede områder der innkallingen er pålitelig
• Mentale utfordringer som søksleker, aktivitetsleker eller treningsøkter
• Av og til mer krevende aktiviteter som fjellturer, jogging eller brukshundtrening, når hunden er fullt utvokst

Unge Rottweilere bør ikke presses til svært hard fysisk aktivitet mens skjelett og ledd fortsatt er under utvikling. Lange løpeturer på harde underlag eller mye gjentagende hopping kan belaste den voksende kroppen. Fokuser heller på kontrollert lek, korte treningsøkter, rolige turer og utforsking av ulike miljøer for å bygge trygghet.

Mangel på mosjon og mental stimulering fører ofte til atferdsproblemer hos denne rasen. En understimulert Rottweiler finner gjerne på sin egen underholdning – noe som kan bety graving i hagen, bjeffing på enhver lyd, eller å teste grenser hjemme. Regelmessig, strukturert aktivitet hjelper til å kanalisere energi og arbeidslyst inn i akseptable former. Mange eiere opplever at etter en god tur og litt målrettet trening, er Rottweileren en rolig og avslappet inne-hund.

Konsekvens er også avgjørende. Husregler bør være de samme fra dag til dag, og helst de samme for alle familiemedlemmer. Hvis én person tillater røff lek mens en annen ikke gjør det, får hunden blandede signaler. Fordi Rottweilere er observante og følsomme for menneskers atferd, trives de best i hjem der forventningene er tydelige og rettferdige.

Veltrente og godt håndterte Rottweilere brukes i dag i mange ulike roller, fra terapihund- og assistansearbeid til vakthold og hundesport. Allsidigheten og lærevilligheten kommer tydelig frem i miljøer der de får god veiledning, respekt og nok å bruke hodet på. I rette hender blir trening ikke bare en nødvendighet, men en felles aktivitet som styrker båndet mellom hund og eier.

Helse

Rottweiler er generelt en robust og kraftig rase, men som alle rasehunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Kunnskap om disse gjør det lettere å velge en sunn valp og ta godt vare på en voksen hund gjennom hele livet.

En av de mest kjente lidelsene hos større raser er hofteleddsdysplasi. Dette er en feilutvikling der lårhodet og hofteleddskålen ikke passer riktig sammen, noe som kan gi smerter, artrose og nedsatt bevegelighet. Albueleddsdysplasi er en lignende problemstilling i albueleddene. Ansvarlige oppdrettere røntger som regel avlsdyrene og får offisielle hofte- og albueresultater. Når du velger Rottweiler-valp, bør du be om å få se hofte- og albue-status til begge foreldredyrene, og sikte mot linjer med gode resultater.

Rottweilere kan også være utsatt for enkelte ledd- og ligamentproblemer, som korsbåndsskader i kneet. Å holde hunden i slank, god kondisjon, unngå glatte underlag ved vill lek, og ikke overbelaste unge hunder kan redusere belastningen på leddene. God muskulatur gjennom jevn, kontrollert mosjon støtter også leddhelsen.

Hjertesykdommer, særlig en tilstand kalt subaortal stenose, er påvist i rasen. Dette innebærer en innsnevring under aortaklaffen i hjertet, som påvirker blodstrømmen. Noen hunder viser ingen tydelige symptomer, mens andre kan få nedsatt utholdenhet eller besvimelsesanfall. Lytting på hjertet hos veterinær og eventuelt ultralydundersøkelse anbefales, spesielt for avlsdyr.

Enkelte kreftformer forekommer oftere hos Rottweiler enn hos noen andre raser, blant annet beinkreft. Selv om ikke alle hunder har høy risiko, er det viktig å følge med på uvanlige hevelser, vedvarende halting, eller endringer i appetitt og atferd, og å oppsøke veterinær raskt. Tidlig diagnose og behandling kan ha stor betydning for prognosen.

Andre helseforhold det bør tas hensyn til, inkluderer:

• Øyelidelser som entropion eller ektropion i enkelte linjer
• Magedreining (torsjon), en livstruende tilstand der magesekken vrir seg, sett hos dype, brede brystkasser
• Hudproblemer, ofte i sammenheng med allergier, parasitter eller dårlig fôr

Regelmessige veterinærkontroller bidrar til å fange opp tidlige tegn på slike problemer. Årlige helsesjekker, vektkontroll, tannstatus og rutinemessige blodprøver fra midt i livet og oppover gir et godt bilde av hundens generelle helsetilstand.

Ansvarlige oppdrettere av Rottweiler gjennomfører vanligvis flere helseundersøkelser på avlsdyrene, for eksempel:

• Offisiell hofte- og albuerøntgen
• Hjerteundersøkelse hos kvalifisert veterinær, ofte inkludert ultralyd
• Øyelysning for arvelige øyesykdommer, dersom det anbefales av raseklubben nasjonalt

Når du snakker med oppdrettere, still åpne spørsmål om helse i deres linjer. En seriøs oppdretter vil være ærlig om hva de har sett, og hvordan de jobber for å redusere risiko.

Gjennomsnittlig levealder for Rottweiler ligger oftest omkring 8–10 år, selv om enkelte lever lengre med god omsorg og litt flaks. Et balansert fôr, slank kroppskondisjon, jevn mosjon, samt oppdatert vaksinestatus, parasittkontroll og tannpleie spiller alle en rolle for å fremme et langt og komfortabelt liv.

Eiere bør lære seg å kjenne tidlige tegn på smerte eller sykdom hos denne ofte stoiske rasen. Rottweilere viser ikke alltid tydelige tegn på ubehag, selv når noe er galt. Subtile endringer som motvilje mot å hoppe, at den blir tregere på tur, mindre interessert i mat, eller uvanlig tilbaketrukket kan alle være signaler om at et veterinærbesøk trengs. Med våken oppfølging og riktig helsehjelp kan mange Rottweilere leve aktive, tilfredse liv som pålitelige følgesvenner.

Historie og opprinnelse

Rottweilerens historie strekker seg flere århundrer tilbake og er tett knyttet til menneskelig arbeid og ferdsel. Rasen antas å ha røtter tilbake til romertiden, da store droverhunder av mastiff-type fulgte legionene gjennom Europa. Disse hundene hjalp til med å drive kveg som fungerte som matforsyning for hæren, og de voktet både gods og mennesker underveis. Etter hvert som legionene flyttet seg, ble noen av hundene igjen og blandet seg med lokale typer, og tilpasset seg nye områder og arbeidsoppgaver.

Et av områdene der disse hundene særlig fikk fotfeste, var rundt byen Rottweil i Sør-Tyskland, som etter hvert ga rasen navn. Rottweil utviklet seg til et viktig senter for kveghandel. Bønder og slaktere trengte sterke, pålitelige hunder som kunne drive buskapen til markedet, håndtere dyrene under handelen og beskytte både folk og penger. Hundene som ble brukt til dette arbeidet, ble kjent som Rottweiler Metzgerhund – Rottweiler slakterhund.

Disse tidlige Rottweilerne ble høyt verdsatt for sitt mot, sin utholdenhet og sin intelligens. De drev ikke bare buskap langs travle veier, men fungerte også som levende vakter. Det var ikke uvanlig at eieren festet pengepungen rundt hundens hals på hjemveien, i tillit til at hunden ville skremme bort tyver. Denne lange historien med alvorlige arbeidsoppgaver har formet rasens naturlige vaktinstinkt og rykte for pålitelighet.

Da jernbanene kom og måten man transporterte husdyr på endret seg på 1800-tallet, falt behovet for tradisjonelle kveghunder. Som følge av dette gikk antallet Rottweilere kraftig ned, og rasen kunne ha forsvunnet om det ikke var for dens anvendelighet på andre områder. Samtidig økte interessen for å bruke sterke, trenbare hunder i politi og militær. Rottweilerens kombinasjon av styrke, stabilitet og lærevillighet vakte oppmerksomhet.

Tidlig på 1900-tallet startet en mer organisert avl med fokus på å standardisere Rottweilerens utseende og temperament. Raseklubber ble dannet, og de første offisielle rasestandardene ble utarbeidet. Rottweilere gjorde tjeneste i ulike roller under både første og andre verdenskrig, blant annet som meldingshund, trekkhund og vakthund. Innsatsen deres befestet inntrykket av en robust og handlekraftig arbeidshund.

Etter hvert som den moderne tiden skjøt fart, gjennomgikk Rottweiler nok en overgang – denne gang til å bli både familiehund og arbeidspartner i sivilsamfunnet. Rasen ble kjent over store deler av verden, anerkjent av de største kennelklubbene og etablert i mange land. Rottweilere har siden hatt et bredt spekter av oppgaver: politi- og sikkerhetsarbeid, søk og redning, spor, bruks- og beskyttelsessport, og til og med terapi- og assistansearbeid.

I dag befinner Rottweiler seg i et interessant krysningspunkt mellom historisk arbeidshund og moderne familiehund. Den bærer fortsatt både fysisk og mentalt preg av å være en seriøs brukshund, men finnes like gjerne som familiemedlem i by, tettsted og på landet. Entusiaster arbeider for å bevare de egenskapene som gjorde Rottweileren så verdifull i sine opprinnelige roller: mot, pålitelighet og godt skjønn, kombinert med et stabilt og kjærlig vesen overfor sine egne.

Å kjenne denne bakgrunnen forklarer mye av Rottweilerens væremåte. Den nøye måten den vurderer nye situasjoner på, den sterke tilknytningen til familien, viljen til å jobbe hardt når den blir bedt om det, og alvoret den legger i beskyttelse – alt springer ut av århundrer med krevende samarbeid med mennesker. For dagens eiere handler det om å hedre denne arven ved å tilby struktur, mening og respekt for en hund som aldri var ment å være ren pynt.

Å leve med rasen

Å leve med en Rottweiler er en givende opplevelse for dem som setter pris på en sterk, intelligent og hengiven hund – og som er villige til å dekke dens behov. Dette er vanligvis ikke en rase for den som ønsker et «lavterskel-kjæledyr» som stort sett er alene og klarer seg med korte lufteturer. En Rottweiler trives best når den får tid, veiledning og reell deltakelse i familiens hverdag.

Nye eiere bør være forberedt på en betydelig innsats i løpet av de første to til tre årene, som er hovedperioden for vekst og mental utvikling. En Rottweiler-valp er energisk, nysgjerrig og tidvis klossete, med sterk trang til å tygge og utforske. Valpekurs, sosialiseringsturer, grunntrening hjemme og kontrollert lek krever både tid og konsekvens. Fordi de blir store raskt, er det viktig å fastsette husregler tidlig – for eksempel hvor hunden får sove, om den får være i sofaen, og hvordan den skal hilse på gjester.

I det daglige fungerer Rottweiler best i et hjem der folk er til stede store deler av dagen. Selv om mange lærer å takle noe alene-tid, er dette en svært menneskeorientert rase som ikke trives om den rutinemessig blir overlatt til seg selv over lengre perioder. En sikker hage eller gårdsplass er nyttig, men er ingen erstatning for skikkelige turer og mental stimulering. Rottweiler vil være en del av livet ditt – ikke bare se på det gjennom et gjerde.

Økonomisk bør potensielle eiere tenke gjennom kostnadene ved å holde en middels stor til stor brukshund. Dette inkluderer:

• Kvalitetsfôr tilpasset en stor, aktiv hund
• Jevnlig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittbehandling
• Forsikring eller økonomisk buffer for akutte situasjoner eller alvorlig sykdom
• Kurs, trening, brukshundklubb eller sport hvis du ønsker å drive med dette
• Utstyr som solid bånd, godt tilpasset sele, kraftig halsbånd og holdbare leker

Veterinærutgifter og fôr er ofte de største løpende postene. Store hunder spiser mer, og behandlinger kan bli dyrere på grunn av størrelse og dosebehov. En god forsikring kan gjøre uforutsette utgifter mer håndterlige, særlig ved tilstander som kan kreve operasjon, som korsbåndsskader eller magedreining.

Når det gjelder boforhold, kan Rottweiler tilpasse seg ulike miljøer så lenge behovene deres blir møtt. De kan bo både i hus med hage og i leilighet, forutsatt at de får nok mosjon og mental aktivitet. Det er den daglige rutinen som er avgjørende: En Rottweiler som får meningsfulle turer, trening og samvær med familien, vil som regel være rolig innendørs. Uten dette er selv en stor hage langt fra nok.

Nyttig utstyr i hverdagen med en Rottweiler kan være:

• En stødig, komfortabel seng på et rolig sted der hunden kan hvile uforstyrret
• Mat- og vannskåler som står stabilt og er i passende størrelse
• Et sterkt, pålitelig bånd og solid halsbånd eller sele som sitter godt
• Sikkert, slitesterkt leketøy som tåler kraftige kjever – inkludert tyggeleker og aktivitetsleker
• Et trygt bur eller hundegård inne, særlig i valpetiden, som gir et sikkert hvilested og hjelper til med renslighetstrening

Fordi Rottweiler er naturlig beskyttende, er det viktig å ha en plan for hvordan hunden skal håndtere besøk og kontakt med omverdenen. Mange eiere lærer inn en fast rutine for gjester, for eksempel at hunden sendes til sengen eller inn i buret når det ringer på døren, og bare får hilse når den er rolig. Dette hjelper hunden å forstå hva som forventes, og reduserer både stress og misforståelser.

Å eie denne rasen innebærer også et sosialt ansvar. På grunn av styrken og ryktet sitt vil en Rottweiler ofte vekke oppmerksomhet i offentligheten. Det å ha en Rottweiler betyr å forplikte seg til god trening, hensynsfull opptreden overfor andre mennesker, og nøye tilsyn rundt barn og ukjente hunder. En veloppdragen Rottweiler kan være en utmerket ambassadør for rasen, og vise hvor stødig og pålitelig den faktisk kan være.

For familier og enkeltpersoner som kan tilby tid, struktur og omtanke, gir Rottweiler svært mye tilbake. Mange eiere forteller om hundens intuitive forståelse av stemning, dens stille støtte i vanskelige perioder, og den smittende gleden når det er tid for lek eller arbeid. Å leve med en Rottweiler er i høy grad et partnerskap. Når dette partnerskapet bygger på gjensidig respekt og tydelig ledelse, gir det en helt spesiell form for fellesskap som ofte huskes lenge – også etter at hunden er borte.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er rottweilere naturlig aggressive, eller er det en misforståelse?

De er ikke naturlig aggressive, men de er kraftige, selvsikre vakthunder med sterke beskyttelsesinstinkter. Dårlig avl, manglende sosialisering og utilstrekkelig trening kan føre til atferdsproblemer. Med ansvarlig avl, tidlig sosialisering og konsekvent trening er de som regel rolige, stabile og pålitelige følgesvenner.

Er en rottweiler en god familiehund i hjem med barn?

De kan være utmerkede familiehunder og er ofte svært knyttet til barna i sin egen familie. På grunn av størrelsen og styrken deres trenger de tett oppsyn rundt yngre barn og klare regler for samhandling. God sosialisering, trening og å lære barna å behandle hunden med respekt er helt avgjørende.

Hvor mye mosjon trenger en rottweiler hver dag?

De fleste voksne trenger minst 60–90 minutter med meningsfull aktivitet hver dag, inkludert turer, trening og en form for mental stimulering. De er ikke utholdenhetsløpere, men trives best med jevn, moderat aktivitet og strukturerte oppgaver. Unge hunder bør unngå aktiviteter med hard belastning til leddene er ferdig utviklet.

Hva er de vanligste helseproblemene hos rottweilere?

De er utsatt for hofte- og albuedysplasi, enkelte krefttyper som osteosarkom, hjerteproblemer som aortastenose og skader i korsbåndet. Øyesykdommer og overvekt kan også forekomme. Å velge helseundersøkte foreldre, holde hunden slank og gå til jevnlige veterinærkontroller bidrar til å redusere risikoen.

Er rottweilere egnet for førstegangs hundeeiere?

De anbefales generelt ikke for helt uerfarne eiere, fordi de er sterke, intelligente og kan være viljesterke. De trenger trygg, konsekvent håndtering, tydelige grenser og kontinuerlig trening. En engasjert nybegynner som samarbeider tett med en seriøs oppdretter og trener kan lykkes, men det er et krevende valg.

Kan en rottweiler bo i leilighet, eller trenger den en stor hage?

De kan bo i leilighet hvis de får nok daglig mosjon og mental stimulering. Som regel er de rolige innendørs når behovene deres er dekket, men størrelsen og den dype bjeffingen kan være utfordrende på trang plass. Tilgang til trygge uteområder og en fast, forutsigbar rutine er viktig.

Hvor mye pelsstell trenger en Rottweiler, og røyter de mye?

De har en kort, dobbel pels som røyter moderat hele året og mer kraftig i røyteperiodene. Ukentlig børsting er som regel nok, med hyppigere børsting når de røyter som mest. Av og til bad, jevnlig klipping av klør og sjekk av ører dekker de grunnleggende behovene for pelsstell.

Hva slags trening passer best for rottweilere?

De responderer best på fast, men rettferdig, belønningsbasert trening med tydelig struktur og konsekvens. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og ulike miljøer er avgjørende for å forebygge reaktivitet eller overbeskyttelse. Mange har godt av videregående lydighet, arbeidsoppgaver eller hundesport for å få brukt intelligensen og arbeidslysten sin på en positiv måte.

Er Rottweilere trygge sammen med andre hunder og kjæledyr?

De kan leve fredelig sammen med andre hunder og kjæledyr, særlig hvis de er oppvokst sammen og godt sosialisert. Enkelte individer, spesielt voksne av samme kjønn, kan vise hunderettet aggresjon eller intoleranse. Gode introduksjoner, nøye tilsyn og bevisst håndtering er viktig, særlig i hjem med flere hunder.

Har rottweilere spesielle ernæringsbehov eller ting man bør passe på ved fôring?

De trenger ikke et rasespesifikt fôr, men de har lett for å vokse raskt og få leddproblemer. Derfor er det viktig med kontrollert kaloriinntak og passende fôr for store raser i valpeperioden. Voksne hunder bør holdes slanke for å redusere belastningen på ledd og hjerte. Mange eiere deler den daglige rasjonen i to eller flere måltider for å redusere risikoen for magedreining.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Norwegian Kennel Club
• Swedish Kennel Club
• Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Germany
• Société Centrale Canine (France)