Lakeland terrier

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

Kompakt, hardfør terrier opprinnelig avlet i Englands Lake District for å jakte rev i ulendt, steinete terreng
Selvsikker og livlig personlighet som kombinerer ekte terrier‑tøffhet med overraskende mykhet hjemme
Værbestandig, dobbel pels som trenger jevnlig håndstripping for å beholde riktig tekstur og dype farger
Svært årvåken vakthund som raskt merker besøk, men kan være høflig og veloppdragen med god sosialisering
Passer aktive eiere som liker turer, trening og aktiviteter – ikke en ren sofahund

Utseende og pels

Lakeland terrieren er en liten til middels stor terrier med et tydelig arbeidsrettet uttrykk. Ved første øyekast synes mange den ligner en walisisk terrier eller en liten Airedale, men når du først kjenner Lakeland, legger du merke til hvor lett, smidig og kompakt den er. Kroppen er litt lengre enn høy, med rette ben, rett overlinje og dyp, men ikke for bred brystkasse. Helhetsinntrykket er av en robust, atletisk hund som kunne følge en rev over åssidene og presse seg inn i trange hi uten å sette seg fast eller bli fort sliten.

Skulderhøyden ligger vanligvis rundt 36–37 centimeter, og vekten ofte mellom 7 og 8 kilo, selv om litt variasjon er normalt. Hodet er rent og rektangulært med flat skalle, kraftig snute og våkent uttrykk. Mørke, ovale øyne og nette, V‑formede ører som faller fremover, gir Lakeland terrieren et kvikt, oppmerksomt blikk, som om den alltid lurer på hva som skjer neste gang. Bevegelsene skal være frie og målbevisste, med godt fraspark bak og godt steg foran.

Pelsen er en av rasens største fortrinn. Lakeland terriere har en tett, hard ytterpels som motstår regn og smuss, kombinert med en mykere underull som isolerer. Denne doble pelsen hjalp dem å jobbe i det fuktige, vindfulle klimaet i Lake District. Godkjente farger omfatter:

Svart og tan
Blå og tan
Grizzle og tan
Rød, hvete, leverfarget eller grizzle
Noen ganger med små hvite tegninger på bryst eller poter

Hos mange hunder er hode og ben varmt tanfarget, mens salen kan være mørkere, men ensfargede varianter finnes også. Når pelsen vedlikeholdes riktig, har den en sprø, stri følelse, og fargene holder seg klare og dype.

Pelsstellet er litt mer spesialisert enn hos enkelte rene selskapshunder. For å bevare korrekt tekstur bør Lakeland terriere ideelt sett håndstrippes. Det betyr at den gamle, døde dekkpelsen nappes forsiktig ut med fingrene eller med strippekniv, slik at en ny, hard pels kan vokse frem. Klipp med maskin går fortere og velges ofte av familiehund‑eiere, men over tid gjør det pelsen mykere og kan bleke fargen. Resultatet blir en mer luftig pels som floker lettere og beskytter dårligere mot vær og vind.

En praktisk rutine for en Lakeland som familiehund kan se slik ut:

Daglig: rask sjekk for frø, kvister og rusk etter tur, særlig rundt skjegg, poter og i armhulene
Ukentlig: grundig børsting med en slicker‑børste og kam for å unngå floker i skjegg, faner og under halsbåndet
Hver 8.–12. uke: profesjonell håndstripping hvis du vil bevare ekte rasetypisk pels

I tillegg bør du klippe klør jevnlig, rengjøre ører og holde tennene i god stand. Fordi skjegg og ansiktspels lett fanger opp mat og skitt, vil en rask avvasking av snuten etter måltider og tur redusere misfarging og gjøre hunden mer komfortabel. Med en jevn rutine er det lett å holde en Lakeland terrier pen og velstelt. En korrekt håndstrippet hund får en ren, nesten skulpturert silhuett som virkelig fremhever rasens særpreg.

Temperament og væremåte

Å leve med en Lakeland terrier er litt som å bo sammen med en glad, målbevisst oppdagelsesreisende. Dette er en ekte terrier med stor personlighet, men i mange linjer oppleves gemyttet som noe mykere og mer medgjørlig enn hos de mest kruttsterke terrierrasene. Hjemme er en godt oppdratt Lakeland kjærlig og trofast, og knytter seg ofte sterkt til familien sin. Mange eiere beskriver dem som små klovner som elsker å få folk til å le, spurter rundt med leker eller traver stolt avgårde med «skatten» sin.

I familier kan Lakeland terrieren være en livlig, men hengiven følgesvenn. Rasen går som regel fint sammen med respektfulle barn som forstår hvordan man behandler hunder vennlig. Den robuste kroppsbygningen gjør at de som oftest tåler en og annen ustø barnearm bedre enn svært små og sarte toy‑raser. Likevel trenger de tilsyn med små barn, først og fremst for å unngå røff lek og for å lære både barn og hund gode vaner. Fordi de er energiske, trives de ofte godt med å være med på leker i hagen eller å bli med større barn på tur og uteaktiviteter.

Overfor fremmede er mange Lakelands først litt reserverte, men ikke sjenerte. De legger merke til alt og varsler gjerne nye ankomster med et bjeff, noe som gjør dem til effektive små vakthunder. Med rolig håndtering og jevnlig eksponering for ulike mennesker og miljøer som valper, lærer de som oftest å ta imot gjester pent og slappe av når de forstår at ingen trussel er til stede.

Det er mot andre dyr terrierarven blir tydeligst. Lakeland terriere ble avlet for å gå i hi etter rev, og mange har fortsatt sterk jaktlyst. De kan instinktivt jage smådyr som kaniner – og noen ganger katter. Enkelte individer kan leve fredelig sammen med husets katt, særlig hvis de vokser opp sammen, men det er aldri noen garanti. Små kjæledyr utendørs, som kaniner og marsvin, bør alltid sikres godt og holdes adskilt.

Sammen med andre hunder er rasen ofte trygg på seg selv og kan innimellom være litt sjefete. Mange Lakelands går helt utmerket sammen med andre hunder hvis de er godt sosialisert fra valpestadiet, gjennom valpekurs og godt styrte turer. Samtidig vil noen ikke gi seg så lett hvis de føler seg utfordret, og enkelte kan være litt selektive mot hunder av samme kjønn. Tydelige rammer, god trening og nøye introduksjoner hjelper mye. Kastrering alene løser sjelden sosiale problemer – eieren bør fokusere på gode vaner fra start.

Vanlige utfordringer i temperamentet kan være:

Tendens til bjeffing når de kjeder seg eller får for lite stimuli
Sterke grave‑ og jaktinstinkter i hagen
Stahet hvis treningen er hardhendt eller ensformig
Mulig ressursforsvar overfor leker eller tyggebein hvis de ikke læres å dele rolig

På den positive siden er Lakeland terrieren intelligent, nysgjerrig og ivrig etter å være med på det som skjer. De trives best som fullverdige familiemedlemmer, ikke som hunder som stort sett står alene i hagen. De liker gjerne bilturer, nye tursteder og å lære triks. Når de får dekket sine fysiske og mentale behov, slår de seg fint til ro hjemme og er ofte ganske kosete i sofaen etter en aktiv dag. Nettopp kombinasjonen av tøff, utholdende turkamerat ute og varm, hengiven kosehund inne gjør Lakeland terrieren til en sjarmerende følgesvenn – for den rette familien.

Trening og mosjon

Lakeland terrieren er kanskje liten, men bak den kompakte kroppen skjuler det seg en arbeidshund som stortrives med aktivitet og hjernetrim. Hvis du liker tanken på en kvikk treningspartner som elsker utfordringer, kan denne rasen være midt i blinken. Nøkkelen er å forstå hvordan terriere tenker: De er selvstendige, raske til å utnytte muligheter og mister fort interessen hvis treningen blir kjedelig eller for ensformig.

Positive, belønningsbaserte metoder fungerer best. Lakelands responderer gjerne godt på godbiter, leker og ekte ros. Korte, varierte økter der du blander inn litt lydighet, triks og hverdagslydighet holder motivasjonen oppe. I stedet for å be om «sitt» ti ganger på rad, kan du for eksempel be om sitt, så innkalling, en håndtarget og til slutt en kort drakamp som belønning. Avslutt treningsøktene med en suksess – det bygger både selvtillit og treningsglede.

Viktige treningsmål for en Lakeland terrier inkluderer:

Sikker innkalling, selv rundt forstyrrelser som fugler eller andre hunder
Gå pent i bånd – de er naturlige utforskere som gjerne trekker av gårde
Gode «la være»‑ og «slipp»‑signaler for å håndtere nysgjerrighet og jaktlyst
Rolig hilseatferd, slik at de ikke hopper på gjester eller bjeffer overdrevent

Et godt valpekurs eller grunnkurs i lydighet er gull verdt for sosialisering og impulskontroll. Den sosiale delen av kurset er spesielt viktig for en ung terrier, fordi den lærer å fokusere på eier selv om det er andre hunder i nærheten. Mange Lakelands synes også hundesport er stor stas og får utløp for energi på en konstruktiv måte. De kan gjøre det meget bra i:

Agility, der fart og smidighet virkelig kommer til sin rett
Earthdog‑prøver eller tilsvarende terrierarbeid, som gir kontrollert bruk av naturlige instinkter
Rallylydighet eller tradisjonell lydighet – så lenge treningen er positiv og variert
Nesesøk og luktleker, for eksempel å finne gjemte godbiter eller leker i hus og hage

Det daglige mosjonsbehovet er moderat, men ikke lavt. En kjapp runde rundt kvartalet holder sjelden for en voksen hund. Sikt på minst én skikkelig tur på 45–60 minutter hver dag, i tillegg til kortere lufteturer eller lekeøkter. Løping løs i trygge, inngjerdede områder er ideelt, men mange bruker lange liner eller sikre inngjerdede jorder frem til innkallingen virkelig sitter. Mental trening er like viktig som fysisk. Aktivitetsleker, treningsøkter og nesearbeid sliter ut hjernen og reduserer atferdsproblemer knyttet til kjedsomhet.

Fordi rasen ble avlet for utholdenhet og pågangsmot, orker mange Lakelands mer enn størrelsen skulle tilsi. De blir gjerne med på fjelltur, skogstur eller en lang strandtur – og har fortsatt energi til lek om kvelden. Samtidig bør valper og unghunder ikke overbelastes mens de vokser. Flere korte, alders‑tilpassede turer og strukturert lek er bedre enn lange, krevende joggeturer.

Vanlige fallgruver i treningen er å være for streng – noe som kan gjøre en Lakeland sta eller på vakt – eller å være veldig uforutsigbar, slik at hunden lærer at regler ikke gjelder hele tiden. Klare grenser, tålmodighet og en god porsjon humor kommer du langt med. Når de behandles som partnere og ikke som roboter, blir Lakeland terriere entusiastiske elever som virkelig liker å samarbeide – og overrasker mange med hvor mye en så liten hund kan få til.

Helse

Alt i alt regnes Lakeland terrieren som en relativt robust og langlivet rase. Mange individer er aktive og lekne langt opp i seniorårene, noe som er en av gledene ved å leve med terrier. Som hos alle rasehunder finnes det likevel enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør være bevisste på og håndtere gjennom gjennomtenkt avl, testing og daglig stell.

Ofte omtalte problemområder i rasen inkluderer:

Øyelidelser som linseluksasjon og katarakt. Regelmessige øyelysninger hos veterinær med spesialkompetanse anbefales for avlsdyr, og familiehunder bør undersøkes ved symptomer som uklarhet, rødhet eller endret syn.
Legg‑Calvé‑Perthes sykdom, en tilstand som rammer hofteleddet hos noen små raser. Den er ikke svært utbredt, men kjent som en mulig risiko. Valper som viser halthet eller vegrer seg for å bruke ett bakben, bør sjekkes tidlig.
Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd. Mange tilfeller er milde, mens mer alvorlige kan kreve operasjon.
Mer sjelden kan enkelte linjer ha tendens til hudproblemer eller allergier, særlig hvis pelsen ikke vedlikeholdes godt eller hunden utsettes for mye miljøallergener. Regelmessig pelsstell gjør det lettere å oppdage problemer tidlig.

Ansvarlige oppdrettere deltar ofte i helseprogrammer tilpasset sitt land. Disse kan omfatte:

Øyelysning med intervaller anbefalt av kennelklubb eller raseklubb
Patella‑undersøkelse hos veterinær
Hofte‑ eller annen leddvurdering, avhengig av lokal praksis

Når du snakker med en oppdretter, er det helt rimelig å spørre hvilke helseundersøkelser de gjør, hvor ofte og hvilke resultater de har. Seriøse oppdrettere vil være åpne og forklare hvordan de jobber.

Forventet levetid hos Lakeland terrier er ofte rundt 12–15 år, og noen lever enda lengre med godt stell og litt flaks. For å støtte et langt og sunt liv bør eiere fokusere på:

Riktig vekt. Lakelands elsker mat og legger lett på seg. Ekstra kilo belaster ledd og organer unødvendig.
Høykvalitets, balansert fôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle individuelle behov.
Regelmessig mosjon for å holde muskler sterke og hjerte i form.
Rutinemessige veterinærkontroller, minst årlig, og oftere for seniorer, for å fange opp endringer tidlig.
Oppdatert vaksinasjon, parasittbehandling, tannstell og pelspleie.

Når Lakeland terriere blir eldre, dukker artrose/leddgikt og tannproblemer oftere opp, som hos mange andre raser. En god, støttende seng, eventuelle ramper eller trappetrinn for å komme opp i sofa eller bil, og riktig smertebehandling kan hjelpe eldre hunder å holde seg aktive og fornøyde. Jevnlig tannpuss og profesjonell tannrens ved behov kan ha stor betydning for livskvaliteten ved å forebygge smertefulle infeksjoner og dårlig ånde.

Selv om Lakeland terrieren ikke er en rase med en lang liste alvorlige helsesykdommer, har den stort utbytte av kombinasjonen ansvarlig avl og opplyst eierskap. Ved å velge en godt planlagt valp, holde tritt med forebyggende helseoppfølging og være oppmerksom på endringer i adferd eller bevegelighet, øker du sjansen betydelig for mange friske, gode år sammen.

Historie og opprinnelse

Lakeland terrieren stammer fra et av de mest dramatiske landskapene i England – Lake District. Områdets bratte åser, steingjerder og trange daler formet både rasens karakter og bruksområde. Bøndene der slet med rev som tok lam, og de trengte en liten, men tapper hund som kunne gå i hi etter reven, følge den i krevende terreng og jobbe hele dagen i hardt vær. Ut fra dette praktiske behovet vokste Lakeland terrieren frem.

Rasen utviklet seg fra lokale arbeidsterriere som hadde vært brukt i området i generasjoner. Disse hundene ble ikke avlet for utseende, men for mot, utholdenhet og nytteverdi på gården. Over tid ble de påvirket av andre terriertyper, og ulike lokale varianter eksisterte, ofte med navn knyttet til bestemte steder. Etter hvert som hundeutstillinger ble mer populære på slutten av 1800‑ og begynnelsen av 1900‑tallet, begynte entusiaster å standardisere typen og vise hundene som en egen rase.

Sammenlignet med enkelte andre terriere beholdt Lakeland i særlig grad fokus på funksjon. Bøndene var avhengige av dem for å beskytte flokken og redusere tap, og det fantes få andre praktiske måter å holde revebestanden nede i de avsidesliggende fjellområdene. Hundene måtte være selvstendige tenkere som kunne ta avgjørelser i hi og på avstand fra føreren. Mot var helt nødvendig, men ukontrollert aggressivitet var uønsket, siden de ofte arbeidet i gruppe og skulle komme uskadd tilbake.

Navnet «Lakeland terrier» gjenspeiler rasens dype tilknytning til Lake District, og med tiden ble den anerkjent av større kennelklubber som en egen terrierrase. Rasebeskrivelsen la vekt på kjennetegn som det sterke, smale hodet, den kompakte kroppen og den værbestandige pelsen som hadde tjent den så godt i fjellene. Selv om utstillingsavlen etter hvert finslipte utseendet, var mange rasevenner fortsatt opptatt av å bevare ånden til den opprinnelige brukshunden.

På 1900‑tallet begynte Lakeland terrieren å spre seg utenfor hjemområdet og etter hvert også utenfor Storbritannia. Rasen fikk tilhengere i Skandinavia, ellers i Europa og i Nord‑Amerika. Kombinasjonen av håndterlig størrelse, robust konstitusjon og sjarmerende personlighet appellerte til folk som ønsket en følgesvenn med litt ekstra «trøkk». Rasen gjorde også etter hvert sin entré i utstillingsringen, der dyktige handlere viste frem de nette linjene og det spreke, «jaunty» steget.

I dag jobber relativt få Lakeland terriere i sin tradisjonelle rolle som revejeger. Likevel deltar rasen fortsatt i ulike hi‑ og graveprøver, jaktarbeid i noen land og moderne hundesporter. Den iboende entusiasmen og problemløsningsevnen kommer godt med i aktiviteter som agility, nesearbeid og lydighet – så lenge treningsmetodene tar hensyn til den selvstendige naturen.

Som familiehunder bor Lakelands nå i byer, forsteder og på landsbygda over store deler av verden. De er fortsatt ingen massehund, og det gir dem en viss nisjeappell. Mange oppdrettere og eiere er glade for dette, da det har bidratt til å skåne rasen for noen av problemene som kan oppstå når en rase blir voldsomt motehund. De som kjenner Lakeland terrieren, verdsetter dens ærlige arbeidshistorie, dens glade dristighet og den følelsen av tradisjon og historie som sitter like under overflaten av den strie pelsen.

Å leve med rasen

Å dele hjem med en Lakeland terrier er både givende og krevende. Dette er ikke en «pyntete» liten hund som er fornøyd med korte lufteturer og lange lurer – selv om den absolutt liker kos når behovene ellers er dekket. Før du tar en Lakeland inn i livet ditt, er det lurt å tenke ærlig gjennom hverdag, forventninger og hva slags forhold du ønsker til en hund.

Først: tid og energi i hverdagen. En typisk voksen Lakeland terrier vil trenge:

Minst én skikkelig tur per dag på rundt 45–60 minutter
I tillegg kortere turer eller aktive lekeøkter
Jevnlig mental stimulering gjennom trening, aktivitetsleker eller nesearbeid
Daglige pels‑ og kroppssjekker, ukentlig børsting og jevnlig profesjonell pelspleie

Dette er fullt overkommelig for mange, men forutsetter en viss kontinuitet. Hvis du ofte jobber svært lange dager, reiser mye eller foretrekker et veldig rolig, stillesittende liv, kan en annen rase passe bedre. Lakelands liker dårlig å være alene i timevis uten selskap eller stimuli. Om du jobber mye borte, bør du vurdere løsninger som hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie og venner.

Økonomisk må du regne med vanlige hundeutgifter som godt fôr, rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og forsikring der det er aktuelt. I tillegg kommer gjerne:

Profesjonell grooming flere ganger i året hvis du velger håndstripping og ikke lærer det selv
Kurs og trening det første året – og kanskje oppfølgingstimer eller sportskurs om du får blod på tann
Holdbare leker og tyggebein – terriere liker ofte å dra, rive og bruke hodet i lek

Over et hundeliv blir dette betydelige kostnader, men med planlegging er de forutsigbare. Mange eiere opplever at ekstra investering i pelsstell og trening mer enn betaler seg i form av en veloppdragen, frisk hund som vekker mye positiv oppmerksomhet.

Hjemme er et trygt og sikkert miljø viktig. Lakeland terriere kan være overraskende smidige og pågående hvis noe spennende befinner seg på andre siden av gjerdet. Hagegjerder bør være høye og solide nok til å hindre klatring, kiling gjennom sprekker og graving under. Sjekk porter og åpninger regelmessig. På uinngjerdede områder bruker mange langline til innkallingen sitter skikkelig – og er uansett varsomme rundt husdyr og vilt.

Innendørs er Lakeland gjerne en trivelig samboer. De røyter ikke voldsomt når de håndstrippes jevnt, og de kan fint bo i leilighet så lenge mosjonsbehovet dekkes. Ofte velger de å følge folkene sine fra rom til rom og krøller seg sammen ved skrivebordet eller ved føttene dine. Burtrening kan være nyttig for å gi dem et trygt sted å trekke seg tilbake, spesielt når du får besøk, har håndverkere i huset eller små barn som farter mye rundt.

Nyttig utstyr for en ny Lakeland‑eier kan være:

En sikker, godt tilpasset sele og et solid bånd
En langline til innkallingstrening
En komfortabel seng eller et godt tilpasset bur
Slicker‑børste og fin kam, samt tilgang til en groomer med terriererfaring
Aktivitetsleker som fôrballer, puslespill og draleker
Trygge tyggeobjekter tilpasset størrelsen

Kanskje viktigst av alt: vær forberedt på å leve med en ekte personlighet. Lakeland terriere er smarte, tidvis freidige hunder som gjerne tester grenser hvis de får sjansen. De trives best med eiere som kombinerer varme med tydelige, rolige rammer. Hvis du liker å le, tåler litt rampestreker og setter pris på en hund med egne meninger, er sjansen stor for at du vil trives svært godt med denne rasen.

For familier, aktive enslige eller spreke eldre som fortsatt liker å være i aktivitet, kan Lakeland terrieren gi mange års glede. Den håndterlige størrelsen, robust helsetilstand og store personlighet gjør den til en glimrende følgesvenn for dem som vil ha noe mer enn en stille fanghund. Med tid, tålmodighet, mosjon og kjærlighet blir en Lakeland terrier ikke bare et kjæledyr, men en ekte partner i hverdagslivets små eventyr – fra gjørmete skogsturer til rolige kvelder på sofaen.

Egenskaper

Barnevennlig

Liten

Egenskap	Verdi
Rasetype	Renras
Aggressivitet	2/5
Barnevennlig	4/5
Energivå	3/5
Røyting	3/5
Helse	5/5
Intelligens	3/5
Pelspleiebehov	3/5
Læreevne	3/5
Bjeffenivå	4/5
Høyde	36 – 37 cm
Vekt	8 – 8 kg
Forventet levealder	12 – 16 år

Ofte stilte spørsmål

Hva slags gemytt har en Lakeland Terrier vanligvis?

De er som regel selvsikre, oppmerksomme og dristige, med et lyst og litt selvstendig lynne. Mange er kjærlige mot familien sin, men beholder en sterk terriermentalitet og nysgjerrighet. De liker ofte å ha noe å gjøre og kan være svært utholdende når de vil ha noe.

Hvor mye mosjon trenger en Lakeland terrier hver dag?

Denne rasen er liten, men energisk, og trenger som regel minst 60–90 minutter med aktivitet daglig. Rask gange kombinert med lek, treningsleker eller trygg løping løs i et sikkert område fungerer godt. Uten nok mental og fysisk mosjon kan de bli bråkete eller rampete.

Er Lakeland terriere gode med andre hunder og små kjæledyr?

De ble avlet for å jakte rev og annet vilt, så mange har et sterkt jaktinstinkt og kan være upålitelige sammen med små kjæledyr. Overfor andre hunder kan de være sosiale hvis de er godt sosialisert, men noen individer er tøffe og kan utfordre andre med sterke personligheter. Tidlig, nøye introduksjon og tilsyn er viktig.

Hvor krevende er det å stelle pelsen til en Lakeland terrier?

De har en hard, stri ytterpels med en mykere underull som er ment å plukkes (handstrippes) i stedet for å klippes for å bevare struktur og farge. Regelmessig børsting hjelper mot floker, og håndstripping flere ganger i året anbefales hvis du vil beholde det tradisjonelle utseendet. Klipping er enklere, men gir ofte en mykere, mer fluffy pels som kan røyte litt mer.

Røyter Lakeland terriere mye, og passer de for folk med allergi?

De røyter lite sammenlignet med mange andre raser, spesielt når pelsen blir håndstrippet riktig. Noen som har allergi opplever dem som mer tolerable, men ingen hund er egentlig hypoallergen. Det beste er å tilbringe tid med voksne hunder av denne rasen før du bestemmer deg, for å se hvordan du reagerer.

Hvilke helseproblemer er Lakeland terriere utsatt for?

De er som regel robuste, men kan være utsatt for problemer som linselukasjon, grå stær og enkelte arvelige bevegelsesforstyrrelser i visse linjer. Av og til forekommer også hudproblemer og allergier. Det er viktig å velge en oppdretter som helsetester avlsdyrene og kan dokumentere resultatene tydelig.

Er Lakeland Terrier lett å trene, eller er den sta?

De er intelligente og lærevillige, men også selvstendige og kan være sta. Korte, varierte treningsøkter med positiv forsterkning fungerer som regel best. Det er viktig å være konsekvent, for de kan teste grenser, spesielt i ungdomsperioden.

Kan en Lakeland Terrier trives i leilighet?

De kan tilpasse seg godt til leilighetsliv så lenge de får dekket behovet sitt for mosjon og mental stimulering hver dag. De har lett for å bjeffe på lyder og bevegelser, noe som kan være utfordrende på liten plass, så tidlig trening for å begrense bjeffing er svært nyttig. Tilgang til trygge uteområder der de kan løpe løs er en stor fordel.

Hvordan skiller Lakeland terrier seg fra andre britiske terriere som border terrier og welsh terrier?

Den er som regel litt mindre og lettere enn en Welsh Terrier, og mer kvadratisk og kompakt enn en Border Terrier. Rasen ble utviklet for arbeid i det røffe fjellterreng i Lake District, noe som har gitt den en kraftig, men smidig kropp og sterke jaktinstinkter. Pelsmønsteret og hodeformen skiller den også tydelig fra beslektede terriere når de sammenlignes side om side.

Er en Lakeland terrier et godt valg for førstegangs hundeeiere?

De kan være en givende følgesvenn for en aktiv førstegangs-eier som er forberedt på en selvstendig terrier med mye energi. Deres sterke jaktinstinkt, behov for konsekvent trening og krav til pelsstell kan være utfordrende for noen som ønsker en lettstelt hund. Støtte fra erfarne hundetrenere og hundefrisører kan gjøre det enklere å eie en slik hund.