Shetland sheepdog

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Lys, sensitiv gjeterhund som knytter et uvanlig sterkt bånd til familien sin
• Middels lang dobbeltpels som røyter sesongvis, men er lettere å stelle enn den ser ut
• Rask til å lære og svært dyktig i hundesport som agility, lydighet og rally
• Ofte reservert overfor fremmede, men svært kjærlig, lojal og menneskeorientert hjemme
• Tilpasningsdyktig til mange livsstiler så lenge den får daglig mental trening og jevnlige turer

Utseende og pels

Shetland sheepdog, ofte kjærlig kalt Sheltie, er en liten til middels stor gjeterhund med en grasiøs, lett rektangulær kropp. Den er ikke en toyhund, selv om mange først legger merke til den kompakte størrelsen. En voksen Shetland sheepdog er vanligvis rundt 33–41 centimeter høy over skulderen, der tispene gjerne er lettere og mindre, mens hannene er noe høyere og mer kraftige. Kroppen er litt lengre enn høyden, noe som gir en balansert, men atletisk silhuett som virker arbeidspreget snarere enn pyntet.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Snuteparti og skalle er like lange og smalner jevnt inn mot en pen, avrundet snute. De uttrykksfulle, mandelformede øynene, som som regel er mørke, gir rasen et intelligent og mildt blikk. Ørene er små og bæres halvt oppstående. I hvile tipper de som oftest fremover i den øverste tredjedelen, noe som gir det våkne, oppmerksomme uttrykket mange forelsker seg i. Halsen er forholdsvis lang og lett buet, noe som bærer pelsen godt og gir Sheltien en stolt reisning.

Pelsen hos Shetland sheepdog er en dobbeltpels, naturlig utviklet for å beskytte en arbeidshund i hardt, vindfullt klima. Dekkhårene er lange, rette og noe grove, mens underullen er tett, myk og svært isolerende. Rundt hals og bryst danner pelsen en markert krage og brystskjold, særlig uttalt hos hanner. Halen er godt behåret og bæres lavt i hvile. Faner på bein og kropp forsterker inntrykket av eleganse, men under pelsen skjuler det seg en slank og muskuløs liten hund.

Shetland sheepdog finnes i flere godkjente farger. Den vanligste er sobel og hvit, som kan variere fra lys gyllen til dyp mahogni. Tricolor Shelties er sorte med tan-fargede tegninger og hvitt, mens blue merle er en marmorert blanding av grått, svart, hvitt og av og til tan. Det finnes også bi black og bi blue, som kun har to farger – sort eller blå sammen med hvitt. Små hvite tegninger i ansikt, rundt halsen, på bena og haletippen er typiske og bidrar til det slående utseendet.

Pelsstell er en viktig del av å eie en Shetland sheepdog, men det trenger ikke være skremmende. Pelsen behøver normalt ikke klippes på familiehunder, og et naturlig uttrykk er å foretrekke. Det som virkelig betyr noe, er jevnlig stell. En grundig gjennom børsting én til to ganger i uken fjerner løs pels og holder floker i sjakk. Fokuser på friksjonsområder der det lett dannes tover, som bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Under sesongrøyting, som ofte skjer én til to ganger i året, kan underullen løsne i store mengder. I disse periodene kan hyppigere børsting og bruk av en god underullsrake eller kam skåne både møbler og gjøre hunden mer komfortabel.

Et bad hver andre til tredje måned, eller når hunden faktisk er skikkelig skitten, er som regel nok. Sørg for å skylle sjampo grundig ut av den tette pelsen og tørk hunden godt, særlig i kjøligere klima. Regelmessig klipping av klør og tannpuss bør også inngå i rutinen. Med et enkelt, men konsekvent stelleprogram holder den praktfulle Sheltie-pelsen seg vakker og sunn uten å bli en fulltidsjobb.

Temperament og personlighet

Shetland sheepdog er kjent for et mildt, lydhørt og svært menneskeorientert temperament. Dette er en hund som trives best med tett kontakt med familien sin. Mange eiere beskriver Sheltien som en skygge som følger dem fra rom til rom, alltid interessert i hva som skjer og klar til å være med. De er ofte følsomme for menneskers sinnsstemning og kan stille trøste en trist eier ved å lene seg inntil eller krølle seg sammen like ved. Denne emosjonelle intelligensen er en av rasens største sjarmer.

I familier er Shelties som regel kjælne og hengivne. De knytter seg ofte sterkest til én eller to personer, men er likevel kjærlige med alle familiemedlemmer. Sammen med barn kan de være utmerkede følgesvenner så lenge barna lærer å være rolige, snille og respektfulle. Rasen foretrekker generelt rolig, forutsigbar håndtering fremfor røff lek. I hjem med svært små barn er det lurt å overvåke samhandlinger og gi hunden trygge, stille soner den kan trekke seg tilbake til dersom det blir for bråkete eller hektisk. De fleste Shelties blir gjerne med på familieaktiviteter i hagen og koser seg på sofaen etter en travel dag.

Overfor fremmede er Shetland sheepdog ofte litt reservert i starten. Dette er som regel ikke aggressivitet, men forsiktighet og en sterk selvoppholdelsesdrift. Noen individer kan bjeffe for å varsle besøkende, men roer seg når de ser at eieren ønsker gjesten velkommen. Seriøse oppdrettere tilstreber hunder som er trygge, men ikke overdrevne dristige. Tidlig sosialisering til ulike mennesker, steder og lyder bidrar til å hindre at naturlig forsiktighet utvikler seg til frykt. En godt sosialisert Sheltie bør raskt hente seg inn etter første skepsis og oppføre seg høflig, selv om den ikke nødvendigvis ønsker å være alles beste venn.

Sammen med andre hunder er Shelties ofte sosiale, særlig dersom de er vant til artsfrender fra valpestadiet. Gjeterinstinktet kan vise seg i form av sirkling, jaging eller forsiktig «innsamling» av andre dyr. Dette er som regel ufarlig lek så lenge det skjer med villige lekekamerater på et trygt område. Med mindre dyr som katter eller kaniner lever mange Shelties fint, forutsatt at introduksjonen gjøres gradvis og klare grenser settes. Den sterke trangen til å kontrollere bevegelse kan likevel gjøre at de forsøker å gjete barn, sykler eller til og med biler, så eiere må være oppmerksomme på instinktet og gi det en konstruktiv kanal.

Ett uomtvistelig trekk ved rasen er årvåkenhet. Shetland sheepdog legger ofte merke til alt: en dør som lukkes hos naboen, en fugl i hagen eller et nytt møbel i stuen. Dette gjør dem til utmerkede vakthunder som raskt gir beskjed om noe uvanlig. Samtidig kan det føre til en annen vanlig egenskap: mye bjeffing. Bjeffing er naturlig for mange Shelties og kan bli et problem dersom den ikke styres fra ung alder. Å lære inn «stille»-signaler, tilby mental aktivisering og unngå konstant høyspente situasjoner kan bidra til å holde lydnivået på et akseptabelt nivå.

Følelsesmessig trives Shelties best i hjem der straff og hardhendt behandling unngås. På grunn av følsomheten kan hevede stemmer eller røffe korrigeringer gjøre dem usikre eller passive. De responderer langt bedre på positiv forsterkning, tydelige rammer og rolig, konsekvent ledelse. I riktig miljø er Shetland sheepdog som oftest en entusiastisk, glad og svært lojal følgesvenn, som like gjerne deler en stille kveld hjemme som en aktiv helg utendørs.

Trening og mosjon

Shetland sheepdog er ofte en ren fryd å trene. Som gjeterhund utviklet for nært samarbeid med mennesker, er Sheltien naturlig innstilt på å følge med på eieren og reagere raskt på signaler. Den høye intelligensen gjør at de tar nye øvelser raskt, ofte uten mye gjentakelse. Samtidig betyr følsomheten og de raske reaksjonene at måten man trener på er like viktig som hva man lærer.

Positiv forsterkning passer Shetland sheepdog svært godt. Belønning i form av små godbiter, ros og korte lekeøkter med en favorittleke kan gjøre trening til en lek hunden vil gjenta. Mange Shelties blir nærmest ivrige etter å vise hva de kan. De har best utbytte av korte, varierte økter fremfor lange, monotone treningsbolker. For eksempel kan tre–fire miniøkter på fem minutter gjennom dagen være mer effektive enn én lang leksjon. Dette holder dem engasjert og forebygger kjedsomhet eller frustrasjon.

Fra valpestadiet er grunnleggende hverdagslydighet viktig. Tidlig fokus bør være på:

• Sikker innkalling, siden mange Shelties elsker å jage ting som beveger seg
• Rolig båndgåing, ettersom de kan være raske og reaktive på omgivelsene
• Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng, nyttig i travle hjem
• Kontrollerte hilserutiner, slik at bjeffing og opphisselse holdes på et håndterbart nivå

Fordi Shelties ofte er lydsensitive og svært observante, bør tidlig sosialisering omfatte mange ulike miljøer. Besøk i trygge, hundevennlige områder, skånsom eksponering for trafikkstøy og møter med mennesker i ulike aldre og med forskjellig utseende bidrar til en trygg voksen hund. Valpekurs med fokus på positive metoder er særlig nyttige.

Når det gjelder mosjon, er Shetland sheepdog aktiv og energisk, men vanligvis ikke hyper så lenge behovene dekkes. De er smidige, raske og liker å ha en oppgave. En voksen Sheltie trenger som regel minst én til halvannen time fysisk aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan være raske turer, løs lek på sikre områder og interaktive leker som apport eller drakamp. Mange hunder trives godt med mer, spesielt hvis de driver med hundesport.

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk trening. Rasen blomstrer når den får brukt hodet. Populære aktiviteter for Shelties inkluderer:

• Agility, der fart og reaksjonsevne virkelig kommer til sin rett
• Lydighet og rally, som utnytter samarbeidsviljen med fører
• Trikslydighet, som kan trenes innendørs og passer deres oppfinnsomhet
• Nesesøksleker, som å gjemme godbiter eller leker de må lete frem

Uten nok fysisk og mental aktivisering kan en Sheltie bli urolig, vokal eller utvikle uønsket atferd som overdreven bjeffing eller gjeterforsøk på familiemedlemmer. Når behovene dekkes, roer de seg imidlertid fint hjemme og nyter å slappe av sammen med eierne.

Eiere bør møte treningen med tålmodighet og vennlighet. Roping eller fysisk korrigering skader lett tilliten som er så viktig for denne rasen. En Shetland sheepdog som føler seg trygg og forstått, vil som regel gi alt den har, og byr på en imponerende kombinasjon av iver og pålitelighet. For folk som liker å lære inn triks, delta i hundesport eller bare ønsker en lydhør følgesvenn, kan Sheltien være en særdeles givende partner.

Helse

Shetland sheepdog er generelt en robust og langlivet rase, men som alle rasehunder har den enkelte helseutfordringer som forekommer hyppigere enn hos hunder generelt. Ansvarsbevisste oppdrettere tester avlsdyrene sine for å redusere risikoen for arvelige sykdommer, og valpekjøpere bør alltid spørre om hvilke helseundersøkelser som er gjort.

Et av de vanligere fokusområdene i rasen er øyehelse. Flere arvelige øyesykdommer kan forekomme hos Shelties. Collie Eye Anomaly og progressiv retinal atrofi er blant tilstandene som kan dukke opp. Seriøse avlsprogrammer benytter øyelysning hos veterinære øyesspesialister og, der det finnes, DNA-tester for å identifisere bærere. Valper fra testede foreldre har langt lavere risiko for alvorlig arvelig øyesykdom, og jevnlige øyekontroller gjennom livet er uansett en god idé, særlig hvis man merker endringer i synet.

Hofte- og albuehelse er også viktig. Selv om Shetland sheepdog ikke er en storvokst rase, kan den likevel få hofteleddsdysplasi. Mange oppdrettere røntger avlsdyrene og følger offisielle avlesningssystemer. Å velge valp etter foreldre med gode hoftescore reduserer risikoen for leddproblemer senere i livet. Å holde hunden slank og unngå overdreven mosjon på unge, voksende hunder spiller også en stor rolle for å beskytte leddene.

Autoimmune sykdommer kan forekomme i rasen, inkludert autoimmun tyreoiditt som kan føre til hypothyreose. Symptomer kan være slapphet, vektøkning til tross for normalt fôrinntak, tynnere pels eller atferdsendringer. En enkel blodprøve kan avdekke stoffskifteproblemer, og hunder responderer ofte godt på medisinering. En annen autoimmunrelatert bekymring hos noen Shelties er medikamentsensitivitet knyttet til en genetisk mutasjon ofte omtalt som MDR1. Hunder med denne mutasjonen kan reagere kraftig på visse medisiner som ellers er vanlig brukt mot parasitter og andre tilstander. Det finnes DNA-test, og mange oppdrettere tester avlsdyrene. Eiere av hunder med mutasjonen må dele resultatet med veterinæren for å unngå risikofylte behandlinger.

Shetland sheepdog kan også være disponert for enkelte former for epilepsi og noen hudlidelser, inkludert allergier. Regelmessig pelsstell gjør det enklere for eier å oppdage tidlige tegn som flassende hud, røde partier eller uvanlig pelstap. Allergier kan ofte håndteres med veterinær oppfølging, tilpasset fôr og egnede sjampoer eller medisiner.

Når det gjelder tannhelse, er små og middels store raser ofte mer utsatt for tannstein dersom tennene ikke ivaretas. Daglig eller hyppig tannpuss er en effektiv måte å forebygge tannsykdom på – noe som både er smertefullt for hunden og kan påvirke den generelle helsen. Starter man tannpuss allerede i valpealder, blir rutinen enklere og hyggeligere for både hund og eier.

Typisk levealder for en godt avlet Shetland sheepdog ligger ofte mellom 12 og 15 år, og mange blir gladelig godt over i midten av tenårene. For å støtte et langt og friskt liv bør eiere fokusere på:

• Et balansert, kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Regelmessige veterinærkontroller, inkludert vaksinasjon og parasittbehandling
• Vektkontroll, fordi selv litt overvekt kan belaste ledd og organer
• Tilpasset mosjon som holder muskulaturen sterk og hodet aktivt

Når man snakker med oppdrettere, er det fornuftig å spørre om helsen til eldre hunder i linjene, ikke bare foreldrene til kullet. Informasjon om levealder og eventuelle tilbakevendende problemer hos nære slektninger gir mer realistiske forventninger. Med gjennomtenkt avl, fornuftige livsstilsvalg og rask veterinærhjelp ved behov, lever de fleste Shelties et langt, aktivt og kjærlig liv sammen med familien sin.

Historie og opprinnelse

Shetland sheepdog har sitt opphav på de værharde, vindutsatte Shetlandsøyene nord for det skotske fastlandet. Livet på øyene har alltid vært preget av krevende klima, begrensede ressurser og småskalajordbruk. Det er derfor ikke overraskende at hundene som utviklet seg der, også var små, hardføre og effektive. De tidlige Sheltiene, noen ganger kalt «toonie dogs» etter ordet for gård, ble brukt til å hjelpe sauebønder med å drive flokker av sau og tidvis ponnier på karrige beiteområder.

Disse tidlige gårdshundene ble ikke avlet for utseende, men for arbeidsdyktighet. De måtte være intelligente, raske og svært lydhøre for føreren. Den mindre størrelsen gjorde dem enklere å fø på et sted der mattilgangen kunne være knapp, mens den tette dobbeltpelsen ga beskyttelse mot vedvarende vind og regn. Over tid bidro innslag fra andre raser – blant annet tidlige arbeis-linjer av collie og trolig nordiske og spisshundtyper brakt av sjøfolk – til å forme grunnlaget for det som skulle bli Shetland sheepdog.

Da besøkende kom til øyene på 1800- og tidlig 1900-tall, lot mange seg fascinere av de små, collielignende hundene som fulgte bøndene og flyttet sauer over steinete terreng. Noen av hundene ble tatt med til det britiske fastlandet, der entusiaster begynte å formalisere rasen. Under denne utviklingen bidro trolig langhåret collie og andre raser til å foredle Sheltieens utseende, spesielt det elegante hodet og den rike pelsen. Det var en del debatt i de tidlige årene om korrekt størrelse og type, men etter hvert vokste det frem en tydelig rasebeskrivelse.

Shetland sheepdog ble etter hvert anerkjent av de store kennelklubbene på begynnelsen av 1900-tallet. Selv om den deler aner og ligner Rough Collie, regnes den som en egen rase med sin egen standard og sitt eget særpreg. På øyene utviklet de opprinnelige arbeidshundene seg delvis parallelt, og selv i dag har mange Shelties sterke gjeterinstinkter som minner om forfedrene.

I moderne tid har rollen til Shetland sheepdog blitt bredere. Mens enkelte individer fortsatt arbeider som gårdshunder og gjeter, lever de fleste nå som høyt verdsatte familiehunder. Den høye lærevilligheten og trenbarheten har gjort rasen til en stjerne innen hundesport. Shelties hevder seg ofte i toppen i agility, lydighet og rally, og plasserer seg jevnlig blant de beste. Den sterke samarbeidsviljen gjør også rasen egnet som terapi- og hjelpehund i noen sammenhenger, særlig der den mindre størrelsen er en fordel.

Til tross for nye roller er rasens kjerne fortsatt nært knyttet til opprinnelsen. Den våkne naturen, de raske reaksjonene og det sterke båndet til en utvalgt person speiler hunden som en gang fulgte etter en gjeter over vindblåste åser. Å kjenne til denne bakgrunnen gjør det lettere for dagens eiere å forstå hvorfor Sheltien kan være årvåken, vokal og ekstremt oppmerksom på alt som beveger seg. Å leve med en Shetland sheepdog i dag er på mange måter å dele hverdagen med et lite stykke levende Shetlandshistorie.

Å leve med rasen

Å leve med en Shetland sheepdog er svært givende, men krever også en reell innsats i form av tid, oppmerksomhet og stell. Dette er ikke en rase som trives med å bli overlatt mye til seg selv eller behandlet som pynt. En Sheltie vil være delaktig i det familien gjør – enten det er hagearbeid, fjellturer, nye triks i stuen eller å se en film sammen om kvelden.

Nye eiere bør være forberedt på Sheltieens årvåkne natur. Mange individer bjeffer raskt ved uvanlige lyder eller bevegelser. I et rolig, landlig hjem kan dette være en fordel, siden hunden pålitelig varsler besøkende eller vilt utenfor. I leilighet eller tettbebygde strøk må man ofte legge ekstra arbeid i å lære inn et «stille»-signal og sørge for nok mental og fysisk aktivitet til å forebygge kjedsomhetsbjeffing. Tiltak kan også være å bruke frostet vindusfilm for å skjule visuelle triggere eller spille bakgrunnslyd for å maskere plutselige lyder utenfra.

Shetland sheepdog kan tilpasse seg ulike bomiljø, fra byleilighet til hus med stor hage, så lenge behovet for mosjon og sosial kontakt dekkes. En sikker uteplass er et stort pluss, da mange Shelties elsker å patruljere, utforske og slappe av ute, særlig i kjølig vær. Gjerder må være sikre, siden noen Shelties er raske og smidige nok til å smette gjennom åpninger eller over lave barrierer dersom noe interessant dukker opp.

Hverdagen med en Sheltie innebærer faste rutiner. Eiere kan regne med:

• Daglige turer, helst to eller flere, med muligheter for snusing og utforsking
• Hyppige, korte trenings- eller lekeøkter som utfordrer hodet
• Ukentlig pelsstell, og mer grundig børsting i røyteperioder
• Tid til samvær, siden de fleste Shelties mistrives med lange perioder alene

Økonomisk innebærer det å holde en Shetland sheepdog løpende kostnader til kvalitetsfôr, stelleutstyr, veterinær, vaksinasjoner, eventuell forsikring og nødvendig utstyr. De er ikke spesielt dyre å fôre sammenlignet med større raser, men utgifter til helsesjekker, tannbehandling og mulige akutte veterinærbesøk bør tas med i vurderingen. Deltakelse på kurs eller i hundesport kan øke årlige kostnader, men beriker også hundens liv betydelig.

Nyttig utstyr for en Sheltie-husholdning inkluderer vanligvis en godt tilpasset sele eller halsbånd, et solid bånd, en komfortabel seng og gjerne et bur eller en trygg «hule» dersom man bruker burtrening. Fordi pelsen lett fanger frø og rusk, er en god slicker-børste, metallkam og eventuelt en underullsrake verdifulle verktøy. Aktivitetsleker, fôrballer og solide leker til dragkamp eller apport dekker både mentale og fysiske behov.

Tidsmessig bør nye eiere vurdere om de kan sette av minst et par timer daglig til en kombinasjon av tur, lek, trening og pelsstell. Tiden trenger ikke tas i én bolk, men bør være regelmessig. En Shetland sheepdog som får denne graden av oppfølging, blir ofte en bemerkelsesverdig enkel hund å leve med, fornøyd med å hvile rolig mellom aktivitetene.

Følelsesmessig er dette en rase som knytter seg dypt. Mange Shelties reagerer på endringer i rutiner og kan bekymre seg dersom eierne ofte er borte eller virker stresset. Eiere som trives med å bygge en nær relasjon og involvere hunden i dagliglivet, vil finne Sheltien som en svært tilfredsstillende følgesvenn. De som ønsker en mer selvstendig hund som klarer seg med lite samspill, kan oppleve Sheltieens intense fokus som overveldende.

For familier som setter pris på intelligens, lojalitet og et snev av arbeidslyst i en håndterlig størrelse, kan Shetland sheepdog være et ideelt valg. Med gjennomtenkt trening, regelmessig pelsstell og ekte engasjement blir livet med en Sheltie et partnerskap fullt av felles aktiviteter, stille samvær – og rikelig med gjensidig hengivenhet.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Er shetland sheepdog gode familiehunder, og hvordan oppfører de seg sammen med barn?

De er som regel milde, sensitive og veldig menneskeorienterte, noe som kan gjøre dem til gode familiehunder i rolige hjem. Mange liker barn, særlig når barna er respektfulle og verken altfor harde eller høylytte. Gjeterinstinktet deres kan gjøre at de sirkler rundt eller prøver å «gjete» løpende barn, så tilsyn og trening er viktig.

Hvor mye mosjon trenger en shetland sheepdog egentlig hver dag?

Til tross for den lille størrelsen er de en aktiv gjeterhundrase som vanligvis trenger minst 60–90 minutter fysisk aktivitet daglig. Dette bør inkludere raske turer i tillegg til mentalt stimulerende lek eller trening. Uten nok mosjon og mental stimulering kan de bli veldig vokale, urolige eller utvikle problematferd.

Hvor krevende er pelsstellet for en Shetland Sheepdog, og røyter de mye?

De har en tykk, dobbel pels som røyter hele året og ekstra mye i perioder med sesongmessig «pelsfelling». Du bør regne med å børste flere ganger i uken for å unngå floker, og oftere i perioder med røyting. Jevnlig stell reduserer løse hår i hjemmet, men vil ikke fjerne røytingen helt.

Er Shetland Sheepdog veldig vokale, og kan bjeffingen deres kontrolleres?

Denne rasen er naturlig årvåken og har lett for å bjeffe ved lyder, bevegelser og besøk. Tidlig trening for å lære en «stille»-kommando, kombinert med nok mosjon og mental aktivisering, gjør det lettere å holde bjeffingen under kontroll. De passer dårlig for personer som trenger en svært stille hund eller som har naboer som er svært følsomme for støy.

Hvilke vanlige helseproblemer er shetland sheepdog utsatt for?

De har økt risiko for enkelte øyesykdommer, blant annet Collie Eye Anomaly og progressiv retinal atrofi, samt hofteleddsdysplasi. Skjoldbruskkjertelsykdom, hudallergier og epilepsi forekommer også i rasen. Ansvarlige oppdrettere bruker helsetester for å redusere disse risikoene, og jevnlige veterinærkontroller er viktige for tidlig oppdagelse.

Er en shetland sheepdog egnet for å bo i leilighet?

De kan bo i leilighet dersom de får nok daglig mosjon og mental stimulering, samt jevnlig trening for å begrense bjeffing. Siden de er følsomme for lyd og svært oppmerksomme, kan de reagere på lyder i oppgangen, så lydskjerming og faste rutiner er nyttig. Tilgang til trygge uteområder for lek og trening er viktig.

Kommer Shetland Sheepdog godt overens med andre hunder og kjæledyr?

Mange er sosiale med andre hunder dersom de er godt sosialisert fra ung alder, selv om de kan være litt reserverte i starten. Deres bakgrunn som gjeterhunder kan gjøre at de jager eller prøver å gjete mindre dyr, så introduksjoner til katter og andre kjæledyr bør skje gradvis og under tilsyn. Jevnlig og god sosialisering gir som regel en høflig og tilpasningsdyktig følgesvenn.

Er shetlandsheetdogger nervøse eller sjenerte av natur?

De er ofte sensitive og kan være reserverte, særlig overfor fremmede eller i travle omgivelser, men skal ikke være fryktsomme dersom de er godt avlet og sosialisert. Tidlig eksponering for ulike mennesker, steder og lyder bidrar til å bygge selvtillit. Hardhendt behandling gjør dem som regel mer urolige, så de fungerer best med rolig og tålmodig trening.

Hvor intelligente er shetland sheepdoger, og hva slags trening trenger de?

De er svært intelligente og regnes som en av rasene som raskest lærer nye signaler, noe som gjør dem utmerkede i lydighet og hundesport. Fordi de er følsomme, responderer de best på positive, belønningsbaserte metoder heller enn korreksjoner. Korte, daglige treningsøkter som utfordrer dem mentalt, bidrar til å forebygge kjedsomhet og styrker båndet mellom dere.

Hvor store blir shetlands sheepdoger, og hvor mye plass trenger de?

De fleste blir rundt 33 til 41 cm høye ved skulderen og regnes som en liten til mellomstor hund med en relativt lett og smidig kropp. De trenger ikke et stort hus, men har stor nytte av trygge uteområder der de kan bevege seg fritt og leke. Energinivået og de mentale behovene deres er viktigere enn hvor mange kvadratmeter boligen har.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)
• Shetland Sheepdog Club of the UK
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Norwegian Kennel Club