Irsk terrier

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Ildrød terrier med overraskende mykt hjerte og dyp lojalitet til familien
• Svært intelligent og lærevillig, men med en selvstendig natur som holder eierne skjerpet
• Aktiv og atletisk hund som trives med jevnlig mosjon, lek og mentale utfordringer
• Lite røyting og stri pels som kan passe mange allergisensitive hjem når den stelles riktig
• En av de eldste terrierrasene fra Irland, tradisjonelt kjent som “fattigmannens vakthund og jakthund”

Utseende og pels

Irsk terrier er en middels stor hund med en tydelig, elegant silhuett som umiddelbart fanger blikket. Ved første øyekast legger mange merke til den dype røde pelsen og det våkne, årvåkne uttrykket. Ser du litt nærmere, oppdager du detaljene som gjør rasen så spesiell.

Hanner og tisper ligner hverandre i utseende, men hannene kan virke noe kraftigere. En Irsk terrier er vanligvis rundt 45 centimeter høy ved manken, med en vekt på ca. 11–12 kilo, avhengig av bygning og kondisjon. Kroppen er litt lengre enn den er høy, noe som gir en balansert, atletisk profil som signaliserer fart og utholdenhet heller enn tyngde. Brystet er dypt uten å være for bredt, og bena er rette og sterke, slik at hunden kan bevege seg med et fritt, effektivt steg.

Hodet er langt og flatt, med rett snuteparti og stramme lepper som gir en ren profil. Et kjennetegn for rasen er skjegget og de lette hårlagene på snutepartiet, som gir det karakteristiske “kloke terrier”-uttrykket. Øynene er små til middels store, mørke og meget uttrykksfulle, ofte beskrevet som klare og glødende. De gir inntrykk av en hund som alltid tenker og er klar for handling. Ørene er små, V-formede og brettet fremover tett inntil kinnet, noe som forsterker det våkne, oppmerksomme uttrykket.

Pelsen er et av rasens mest særpregede trekk. Irsk terrier har en tett, hard og stri dekkpels med en finere underull inntil huden. Strukturen skal føles stiv og litt ru å ta på, ikke myk eller fluffy. Denne værbestandige pelsen gjorde det mulig for rasen å arbeide i det røffe irske landskapet, gjennom regn, kratt og kald vind. Godkjente farger er ulike nyanser av rødt, fra lys, ildfull rød til rød-hvete. Små hvite brystflekker forekommer og er ikke uvanlig i rasen.

Pelsstellet er relativt enkelt til daglig, men krever jevnlig innsats dersom du vil bevare riktig tekstur. En rask gjennomgang med børste flere ganger i uken fjerner løse hår, smuss og små floker. Fordi pelsen er stri røyter den ikke tungt som mange andre raser med dobbel pels. I stedet blir de døde hårene sittende i pelsen og må fjernes ved håndstripping eller med en strippingkniv. Håndstripping innebærer at man napper ut døde hår slik at ny, hard pels kan vokse ut. Mange eiere lærer seg grunnleggende stripping hjemme, mens andre velger å bruke en hundefrisør med erfaring på terrierpels tre–fire ganger i året.

Klipping med maskin er mulig og ofte mer praktisk, særlig i familiehjem, men over tid kan det mykne pelsen og gjøre den mer utsatt for floker og smuss. Et godt kompromiss for en travel familie kan være å få hunden håndstripet en til to ganger i året, og så lett trimmet eller klippet mellom disse for å holde et pent ytre.

Rutinemessig stell omfatter også å klippe klør med noen ukers mellomrom, sjekke og rense ører, og følge med på skjegget og hårlagene på bena, som lett kan samle matrester, gjørme eller snø. Mange Irsk terrier venner seg fint til bading når det innføres gradvis, men de trenger som regel ikke å bades ofte med mindre de er blitt spesielt skitne. En mild hundesjampo hver andre måned, eller ved behov, er vanligvis tilstrekkelig. Med jevnlig stell holder Irsk terrier-pelsen seg vakker, funksjonell og behagelig å leve med – også i et aktivt hjem.

Temperament og personlighet

Irsk terrier beskrives ofte som en kombinasjon av mot, temperament og dyp hengivenhet. Dette er ikke en kjølig eller distansert hund. De fleste Irsk terrier knytter seg tett til familien sin og vil gjerne være med på det som skjer. De omtales ofte som “menneskehunder” fordi de helst vil være der du er – enten det betyr å gå ved siden av deg på en regnværstur, se på når du lager mat, eller krølle seg sammen ved føttene dine om kvelden.

Hjemme er en godt oppdratt Irsk terrier som regel blid, våken og svært lojal. De er vanligvis renslige inne og liker faste rutiner. Mange eiere forteller at hunden har sans for humor og til tider virker å finne på små spillopper eller egne leker for å få oppmerksomhet. Denne lekenheten kan vare langt inn i voksen alder, og selv eldre Irsk terrier beholder ofte et ungt, livlig preg.

Med barn kan Irsk terrier bli en utmerket følgesvenn når den er godt sosialisert og samspillet er under tilsyn. De liker ofte aktive, hensynsfulle barn som vil spille ball, løpe i hagen eller lære enkle triks sammen. Fordi de er robuste og ikke for små, tåler de godt uteliv og familieaktiviteter. Samtidig betyr terriernaturen at de ikke alltid setter pris på hardhendt behandling. Barn bør lære å være forsiktige, ikke dra i skjegg eller ører, og la hunden være i fred når den spiser eller hviler. Gjør man dette, kan en Irsk terrier bli en trofast barndomsvenn det knyttes mange minner til.

I møte med andre hunder kan rasen være mer krevende. Irsk terrier ble opprinnelig avlet for å være modig og selvsikker, og mange individer trekker seg derfor ikke lett unna hvis de blir provosert. Tidlig sosialisering og god oppdragelse er avgjørende. Noen Irsk terrier lever svært harmonisk sammen med andre hunder, spesielt om de vokser opp sammen og eier setter tydelige grenser. Andre trives best som eneste hund, særlig dersom det er snakk om hunder av samme kjønn med like sterke personligheter.

Overfor mindre dyr, som katter, kaniner eller gnagere, krever den naturlige jaktlysten nøye håndtering. Mange kan leve fredelig med husets egen katt hvis de introduseres riktig og vokser opp sammen, men de er mindre til å stole på overfor fremmede katter utendørs. Små, raske dyr som løper eller piper vil ofte oppfattes som bytte. En godt inngjerdet hage og nøye tilsyn er svært viktig.

Til tross for sitt livlige gemytt er Irsk terrier som regel dypt hengiven overfor sine egne og er ofte gode vakthunder. De har en tendens til å varsle med bjeff når noe uvanlig skjer, for eksempel når fremmede nærmer seg huset. De er normalt ikke aggressive uten grunn, men de er selvsikre og vil tre frem om de oppfatter at noe er galt. I de fleste familier viser dette seg som våkenhet og varsling, heller enn faktisk aggressiv atferd.

Typiske utfordringer med rasen kan være:

• Sterk jakt- og forfølgelsesdrift
• Tendens til å bjeffe dersom de kjeder seg eller får for lite mosjon
• Selvstendighet som kan gjøre treningen ujevn hvis man ikke er tålmodig og konsekvent

Med tydelig veiledning, rikelig mosjon og god mental stimulering kan en Irsk terrier imidlertid bli et sjarmerende, veldressert familiemedlem som fyller hjemmet med varme og karakter.

Trening og mosjon

Irsk terrier er intelligente, energiske hunder som trenger mer enn en kort tur rundt kvartalet. Deres bakgrunn som gårdshjelpere og jakthunder har formet en hund som kan holde det gående lenge, tenke selvstendig og reagere raskt på endringer. I et moderne hjem betyr dette en hund som trives best med en kombinasjon av fysisk aktivitet og mentale utfordringer.

Når det gjelder mosjon, fungerer de fleste voksne Irsk terrier best med minst én lengre tur eller aktiv økt daglig, kombinert med kortere turer og lek. Totalt rundt 60–90 minutter aktiv mosjon fordelt utover dagen er et godt utgangspunkt, men behovet vil variere fra individ til individ. Noen spesielt livlige hunder vil gjerne ha mer, spesielt dersom det inkluderer løping, turer i skog og mark eller hundesport.

Aktiviteter mange Irsk terrier liker, er blant annet:

• Lange turer i variert terreng der de får snuse og utforske
• Apport-, drakamp- og “flirt pole”-leker på et inngjerdet område
• Agility, hvor fart og smidighet virkelig kommer til sin rett
• Canicross eller jogging med en sprek eier, når hunden er fullt utvokst
• Nese- og sporleker som utnytter deres naturlige jaktinstinkt

På grunn av høy jaktlyst må løs trening håndteres med omtanke. Mange Irsk terrier kan lære pålitelig innkalling med systematisk trening, men selv den best trente kan la seg friste av en hare eller et ekorn som løper. Lange treningsliner, inngjerdede områder eller sikre hundeparker gir mulighet for trygg fri løping mens man jobber med innkalling og impulskontroll.

Å trene en Irsk terrier er både givende og utfordrende. De er kloke, skjønner fort og vil gjerne være med, men har også et selvstendig terrierhode. Gjentakende, kjedelige øvelser mister de raskt interessen for. De responderer best på trening som er:

• Positiv og belønningsbasert
• Variert og engasjerende
• Tydelig i krav og forventninger

Godbiter, leker og entusiastisk ros fungerer ofte godt. Korte økter på 5–10 minutter, flere ganger om dagen, er mer effektive enn lange, ensformige øvelser. Mange eiere opplever at trening som leker holder hundens fokus bedre. Du kan for eksempel trene “sitt” og “dekk” mens du lager middag, eller ha innkallingslek mellom familiemedlemmer i hagen.

Konsekvens er helt avgjørende. Dersom enkelte atferder noen ganger får lov og andre ganger ikke, vil en Irsk terrier raskt oppdage “smutthullene”. Fra tidlig alder er det lurt å ha klare regler for hopping, bjeffing og samspill med andre hunder. Valpekurs og grunnkurs i lydighet gir et godt fundament og støtter samtidig sosialiseringsprosessen.

Til tross for at de kan virke tøffe, er de følsomme under det selvsikre ytre. Harde treningsmetoder, kjefting eller fysisk avstraffelse virker mot sin hensikt. Det kan ødelegge tilliten og i noen tilfeller utløse forsvarsatferd. Fast, men mild ledelse er nøkkelen. Hvis du holder deg rolig, belønner atferden du ønsker og tilrettelegger omgivelsene for å hindre gjentatte feil, vil hunden som regel respondere godt.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Aktiviseringsleker, fylte KONG-leker, neselek i huset og innlæring av nye triks hjelper til med å holde Irsk terrier-hjernen opptatt. Mange atferdsproblemer, som destruktiv biting eller plagsom bjeffing, reduseres betydelig når hunden får brukt hodet.

Med riktig balanse mellom mosjon, struktur og lek blir Irsk terrier en svært trenbar hund som liker å lære og jobbe sammen med deg. Det er ikke en “knappetrykkhund”, men for eiere som setter pris på litt personlighet og utfordring, gir rasen stor glede tilbake.

Helse

Irsk terrier regnes generelt som en robust og sunn rase. Historisk var de gårdshunder som måtte tåle tøffe forhold, og mange individer har derfor god naturlig utholdenhet og motstandskraft. Som alle rasehunder finnes det likevel enkelte helseutfordringer som eiere og oppdrettere bør kjenne til.

Gjennomsnittlig levealder ligger ofte mellom 12 og 15 år. Mange lever aktive, gode liv langt opp i seniorårene dersom de får fornuftig stell, riktig ernæring og regelmessige veterinærkontroller. Å holde hunden i slank, god kondisjon, ivareta tannhelsen og gi daglig mosjon er viktige faktorer for langvarig velvære.

Kjente eller overvåkede helseproblemer i rasen omfatter blant annet:

• Cystinuri, en tilstand som kan føre til urinsteiner
• Noen hudirritasjoner eller allergier hos følsomme individer
• Enkelte ortopediske problemer, som leddplager, selv om dette ikke er utbredt i rasen

Cystinuri innebærer unormal utskillelse av visse aminosyrer i urinen, som kan danne steiner i urinveiene. Symptomer kan være problemer med å urinere, blod i urinen eller tegn på smerte. Ansvarlige oppdrettere tester ofte avlsdyrene for cystinuri og unngår kombinasjoner som kan gi syke valper. Som eier kan du støtte urinveiene ved å sørge for fri tilgang på friskt vann, regelmessige lufteturer og å følge med på eventuelle endringer i vannlating.

Øyne og ører bør også kontrolleres jevnlig. Selv om alvorlige arvelige øyesykdommer ikke forbindes sterkt med Irsk terrier, anbefales øyelysning av avlsdyr i enkelte land for å sikre fortsatt god øyehelse i populasjonen. Rutinemessige veterinærkontroller av øynene hos voksne hunder kan også avdekke aldersrelaterte endringer, som for eksempel grå stær, på et tidlig stadium.

Sunne ledd og god bevegelse er en del av rasens sjarm, så det er fornuftig å beskytte valper mot for stor belastning. Unngå lange, tvungne løpeturer eller gjentatt hopping på harde underlag det første leveåret. Når de er ferdig utvokst har Irsk terrier som regel sterke ledd og god bevegelighet, men det å holde dem slanke og velmusklede er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge problemer senere i livet.

For oppdrettere er det viktig å følge anbefalinger om helsetesting fra nasjonale kennelklubber og raseklubber. Dette kan omfatte:

• Gentesting for cystinuri
• Øyelysning hos autorisert veterinær øyelyser
• Generell helsesjekk og, i noen land, røntgen av hofter og/eller albuer

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdrettere om hvilke helsetester som er gjort og typisk levealder i linjene deres. En seriøs og omsorgsfull oppdretter forklarer gjerne hva de gjør for å ivareta rasens helse. For omplasseringshunder er det lurt å innhente mest mulig helseinformasjon og avtale en grundig veterinærsjekk kort tid etter overtakelse.

Rutinemessig stell er også avgjørende og omfatter:

• Årlige eller anbefalte vaksiner, avhengig av lokale retningslinjer
• Parasittkontroll mot lopper, flått og innvollsorm
• Tannstell, som tannpuss, tyggeben eller fôr med dokumentert effekt på tannhelse
• Regelmessig kontroll av kroppsvekt for å unngå overvekt

Ved å kombinere gjennomtenkt avl med fornuftig daglig stell kan de fleste Irsk terrier leve lange, aktive liv. De holder seg ofte livlige langt opp i årene, og det gjør det ekstra viktig å tilpasse mosjon, fôring og veterinæroppfølging når hunden går fra voksen til senior.

Historie og opprinnelse

Irsk terrier er en av de eldste terrierrasene, med røtter som strekker seg flere hundre år tilbake i det rurale Irland. Selv om tidlige nedtegnelser er sparsomme, mener man at hunder svært like dagens Irsk terrier har eksistert der lenge, brukt av bønder og småbrukere som allsidige hjelpere.

På gårder og i bygder hadde disse hundene mange oppgaver. De holdt rotter og annet småskadedyr nede i låver og hus. De voktet eiendom og varslet eierne om fremmede eller uvanlige hendelser. De ble også brukt til jakt på småvilt, som rev og grevling, og iblant til tyngre oppgaver. Denne allsidigheten ga dem tilnavnet “fattigmannens vakthund og jakthund”, fordi én dyktig hund kunne dekke mange behov for en familie som ikke hadde råd til flere spesialiserte hunder.

På 1800-tallet vokste interessen for hundeutstillinger og formelle raseklubber i Storbritannia og Irland. Irsk terrier falt raskt i smak hos entusiaster som satte pris på motet, den slående røde pelsen og det livlige temperamentet. Rasen ble etter hvert standardisert, og mot slutten av 1800-tallet var den en av de første terrierrasene som fikk en offisiell rasestandard.

Den gangen fantes Irsk terrier i et større spekter av farger, inkludert brindle. Etter hvert fokuserte oppdretterne på de ensfargede røde nyansene som i dag er typiske for rasen. Den klare, ildrøde pelsen ble sterkt knyttet til rasen og gjorde den lett gjenkjennelig både i utstillingsringen og i jaktterreng.

Under første verdenskrig fikk Irsk terrier et rykte for mot og troskap som melde- og vakthunder. De tjenestegjorde sammen med soldater, bar meldinger og bidro til å opprettholde kommunikasjon under vanskelige forhold. Beretninger fra den tiden beskriver dem som fryktløse og svært lojale mot sine førere, villige til å arbeide selv under fare.

Etter krigen fortsatte rasen å bli verdsatt som både familiehund og arbeidende hund. Populariteten har gått litt opp og ned i ulike land, men dedikerte oppdrettere i Irland, Storbritannia, Skandinavia og resten av Europa, samt i Nord-Amerika, har holdt rasen levende. Raseklubber ble etablert for å bevare korrekt type, arbeidslyst og temperament.

I dag brukes Irsk terrier sjeldnere som tradisjonelle gårdshunder, men den allsidige naturen består. Mange lever som aktive familiehunder og deltar i hundesport som agility, lydighet, rally og spor. Noen brukes fortsatt som oppmerksomme vakthunder eller til oppgaver som nesearbeid og skadedyrkontroll på mindre eiendommer.

Selv om rasen ikke hører til de mest vanlige, har den en lojal tilhengerskare verden over. De som kjenner Irsk terrier, fremhever ofte kombinasjonen av mot, kjærlighet og humor. Moderne oppdrettere ønsker å bevare ikke bare det eksteriøret som beskrives i rasestandarden, men også den klassiske rasetypiske karakteren: modig, men godhjertet mot sine egne, og alltid klar for et nytt eventyr.

Å leve med rasen

Å leve med en Irsk terrier kan være svært givende, men det er viktig å forstå forpliktelsene før man tar en i hus. Dette er en rase for mennesker som ønsker et aktivt, tett forhold til hunden sin – ikke en rolig, lavenergihund som tilbringer mesteparten av dagen sovende.

Til daglig trenger en Irsk terrier reell kontakt og aktivitet. Det innebærer turer, lek, trening og mye selskap. De trives dårlig dersom de overlates til seg selv mange timer hver dag uten noe å gjøre. Mange klarer en vanlig arbeidsdag hvis de får god mosjon før og etter, og har tilgang på aktiviteter som tyggeleker, fôringsleker eller besøk av hundelufter, men de egner seg dårlig i hjem hvor hunden i praksis blir ignorert.

Økonomisk ligger kostnadene ved å ha en Irsk terrier på linje med andre middels store raser. Årlige utgifter vil typisk omfatte:

• Kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå
• Rutinemessig veterinærbehandling som vaksiner, helsesjekk og parasittforebygging
• Pelsstell, enten du lærer deg håndstripping selv eller bruker profesjonell hundefrisør noen ganger i året
• Forsikring eller egen spareordning for uventede veterinærutgifter
• Utstyr, kurs og utskifting av slitte bånd, leker osv.

Over et år kan dette utgjøre en betydelig sum, så det lønner seg å lage et realistisk budsjett på forhånd.

Når det gjelder utstyr, er det særlig nyttig for eiere av Irsk terrier å ha:

• Et solid, godt tilpasset halsbånd eller sele, og et robust kobbel
• En trygg, komfortabel kasse eller seng hvor hunden kan hvile uforstyrret
• Egnet pelssstellutstyr til strihåret pels, som en slicker-børste, metallkam og strippingkniv eller -stein
• Slitesterke leker for tygging, apport og drakamp
• Aktiviseringsleker og fôringspuslespill for mental stimulering
• En langline til sikker innkallingstrening på åpne områder

Bomiljøet spiller også en rolle. En godt inngjerdet hage er ideelt, da mange Irsk terrier elsker å patruljere og leke ute. Gjerdet bør være høyt og solid nok til å hindre hopping og smuting, for en målbevisst terrier kan være oppfinnsom når det gjelder å finne fluktruter. Bor du i leilighet, kan rasen likevel fungere fint dersom du forplikter deg til flere daglige turer, regelmessige løpeturer i sikre områder og god mental stimulering inne.

Støynivå er et annet moment å vurdere. Irsk terrier er naturlig oppmerksomme og kan være taletrengte, særlig hvis de kjeder seg eller ser folk og dyr utenfor vinduene. Tidlig trening på “rolig”-kommandoer kombinert med tilstrekkelig aktivitet holder som regel bjeffingen på et akseptabelt nivå. Bor du svært tett på naboer som er lydsensitive, må du være ekstra bevisst på dette.

God sosialisering fra valpestadiet bidrar til en trygg og balansert voksen hund. Dette innebærer positive erfaringer med:

• Ulike mennesker, inkludert barn og eldre
• Andre vennlige, veloppdragne hunder
• Varierte miljøer, som parker, byområder og bilturer
• Hverdagslyder som trafikk, støvsuger og ringeklokke

Vel sosialisert vil en Irsk terrier oftest møte nye situasjoner med nysgjerrighet fremfor frykt. Dette gjør hverdagen enklere i travle hjem, med hyppige besøk eller mye reising.

Eiere bør også være forberedt på å bruke tid på videre trening gjennom hele hundens liv. Fordi Irsk terrier forblir kvikk og aktiv, har de glede av repetisjon, nye triks og gradvis mer krevende oppgaver. Mange eiere har stor glede av å være med i lokale hundeklubber eller hundesporter, som gir både sosialt fellesskap og strukturert aktivitet.

For den rette personen eller familien blir Irsk terrier ofte langt mer enn “bare” et kjæledyr. De utvikler seg til en ekte følgesvenn, sterkt knyttet til sine mennesker, alltid klar for neste tur eller lek, og like fornøyd med å slappe av ved siden av deg etterpå. Hvis du setter pris på en hund med personlighet, mot og varme – og er villig til å svare med tid, engasjement og tydelig veiledning – kan livet med en Irsk terrier bli en helt spesiell opplevelse.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hvordan er en typisk irsk terriers temperament overfor familie og barn?

De er som regel kjærlige, modige og svært knyttet til familien sin. Med barn kan de være livlige lekekamerater, så tilsyn og å lære barna å behandle hunden med respekt er viktig. Tidlig sosialisering hjelper til med å kanalisere energien deres inn i en trygg, stabil atferd hjemme.

Er irsk terrier aggressiv eller veldig reaktiv mot andre hunder?

De har en sterk terrierpersonlighet og kan raskt utfordre andre hunder, spesielt av samme kjønn. Selv om de ikke er iboende aggressive, tåler de ofte dårlig uhøflig oppførsel fra andre hunder og er kanskje ikke det beste valget for hundeparker der de skal gå løse. Jevnlig trening, tidlig sosialisering og nøye håndtering rundt ukjente hunder er helt avgjørende.

Hvor mye mosjon trenger en Irish Terrier egentlig hver dag?

De er en energisk arbeidsterrier og trenger som regel minst 60–90 minutters fysisk mosjon hver dag, i tillegg til mental stimulering. Rask gange, løping løs på et sikkert område og organiserte aktiviteter som nesearbeid eller lydighetstrening bidrar til å holde dem i balanse. Får de for lite aktivitet, kan de bli bråkete, destruktive eller vanskelige å håndtere.

Hvor vanskelig er det å trene en Irish Terrier for førstegangs hundeeiere?

De er intelligente og lærer raskt, men er også selvstendige og sta. Korte, varierte treningsøkter med tydelige rammer og konsekvent belønning fungerer best. En engasjert førstegangs-eier kan lykkes fint, men de som ønsker en svært føyelig eller lavenergisk hund kan oppleve denne rasen som krevende.

Hva slags pelsstell krever den ruhårede pelsen til en Irish Terrier?

Den harde, strie pelsen er laget for å bli håndstrippet heller enn klippet, for å bevare både struktur og farge. Børsting én til to ganger i uken og jevnlig stripping, som regel flere ganger i året, holder pelsen pen og reduserer røyting. Klipping er mulig på familiehunder, men gjør ofte pelsen mykere og kan endre det klassiske utseendet.

Hvilke helseproblemer er irsk terrier utsatt for?

Alt i alt regnes de som en forholdsvis robust rase, men det er likevel noen ting du bør være oppmerksom på. Dette kan omfatte cystinuri, enkelte hudproblemer og øyelidelser i noen linjer. Ansvarsbevisste oppdrettere tester vanligvis avlsdyrene, og jevnlige veterinærkontroller bidrar til å oppdage problemer tidlig.

Går irsk terrier godt sammen med katter og små kjæledyr?

De har et sterkt jaktinstinkt, noe som kan gjøre det utfordrende å ha små kjæledyr sammen med dem. Noen individer kan leve med en fastboende katt dersom de vokser opp sammen og håndteres nøye, men de kan likevel jage ukjente katter eller smådyr utendørs. De er generelt ikke et trygt valg rundt gnagere eller lignende kjæledyr.

Er en irsk terrier egnet til å bo i leilighet?

De kan tilpasse seg leilighetsliv dersom behovet for både fysisk og mental aktivitet blir tilfredsstilt hver dag. Jevnlige lange turer, aktiv lek og trening er avgjørende for å forebygge kjedsomhet og plagsom bjeffing. Tynne vegger og begrenset tilgang til uteområder kan være utfordrende for spesielt vokale eller svært energiske individer.

Hva skiller irsk terrier historisk fra andre terrierraser?

De ble utviklet i Irland som allsidige gårds-, jakt- og vakthunder, ikke for én enkelt, spesialisert oppgave. Denne bakgrunnen ga en allsidig og hardfør hund med rykte for mot og utholdenhet. Sammenlignet med mange andre terriere har de ofte en noe mer moderat bygning og er kjent for å være trofaste familiehunder.

Hvor mye røyter en irsk terrier, og hvor mye hundelukt har den?

Når de røktes riktig for hånd, røyter de svært lite og omtales ofte som hunder som ikke lager mye søl. Pelsen har også svært lite naturlig lukt sammenlignet med enkelte andre raser, forutsatt at hunden holdes ren og velstelt. For mye bading eller dårlig pelsstell kan tørke ut huden og svekke de beskyttende egenskapene til den strie pelsen.

Kilder

• The Irish Terrier Association
• The Kennel Club (UK)
• Irish Terrier Club of Denmark
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Svenska Kennelklubben