Drever

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Robust svensk jakthund utviklet først og fremst for å spore og drive rådyr, hare og rev i et jevnt, kontrollert tempo.
• Middels‑liten i høyde, men overraskende sterk og utholdende, med lang kropp og korte bein som takler krevende terreng lett.
• Kjent for sin klare, gjennomtrengende los under jakt, men ofte rolig og kjærlig inne når den får nok mosjon.
• Vanligvis vennlig og sosial både med mennesker og andre hunder, men har sterk jaktlyst som krever god trening og sikre gjerder.
• Lettstelt, kort pels med moderat røyting og en praktisk, værbestandig struktur som passer til varierende klima.

Utseende og pels

Drever er en kompakt, langstrakt drivende støver med korte bein og kraftig bygning. Ved første øyekast sammenlignes den ofte med andre lavbente støvere, men i virkeligheten virker den mer solid enn bilder gjerne gir inntrykk av. Den er avlet for å kunne bevege seg en hel dag i svenske skoger i jevnt trav, så styrke og utholdenhet er viktigere enn eleganse.

I størrelse ligger hannhunder som regel rundt 32–38 centimeter i skulderhøyde, med tisper noe lavere, men høyden er mindre viktig enn helheten. Kroppen er tydelig lengre enn den er høy, uten å virke svak eller overdrevet. Brystkassen er dyp og går ned mot albuene for å gi god plass til hjerte og lunger. Ryggen er sterk og rett, med et svakt hellende kryss og en middels lang hale som bæres rett eller i en myk bue, aldri stramt ringlet over ryggen.

Hodet er typisk for en drivende støver. Det er forholdsvis langt, med lett hvelvet skalle, tydelig stopp og kraftig, men ikke grov snute. Ørene er forholdsvis lange, henger flatt og tett inntil kinnene og bidrar mye til rasens særpregede uttrykk. Øynene er klare og uttrykksfulle, som oftest mørke, med et rolig og oppmerksomt blikk som mange eiere forelsker seg i.

Dreverens pels er kort, tett og glattliggende uten å være for fin. Den skal være værbestandig, ettersom hundene forventes å arbeide i skog, snø og kratt. Pelsen oppleves som praktisk og lettstelt, og de fleste eiere beskriver den som «vask og bruk». Den er ikke silkemyk eller fluffy, men fast og beskyttende.

En rekke farger er tillatt. Typiske fargevarianter hos Drever er trefarget (svart, tan og hvitt), svart og hvit, fawn og hvit, eller kombinasjoner med ulike nyanser av brunt og tan. Hvite tegninger er vanlige, ofte som blis, halsring, brystflekk, sokker og hvit halespiss. Symmetri er ikke avgjørende; gemytt og sunn bygning er langt viktigere enn perfekte tegninger.

Pelsstellet er ukomplisert. Ukentlig børsting med en myk børste eller gummihanske er som regel nok til å fjerne løs pels og skitt. I røyteperioder, ofte vår og høst, hjelper mer hyppig børsting til å holde hårmengden nede på møbler og klær. Fordi pelsen er kort, tørker den raskt etter turer i vått vær, særlig hvis hunden tørkes med håndkle når dere kommer inn.

Bading kan begrenses. Med mindre hunden har rullet seg i noe veldig ubehagelig, holder det ofte med et bad et par ganger i året eller ved behov. Bruk en mild hundesjampo for å bevare de naturlige oljene i huden. Jevnlig stell bør også omfatte:

• Sjekk og rens av ører, spesielt siden de henger ned og lett kan holde på fukt og smuss.
• Kloklipp hver tredje–fjerde uke; med korte bein vil lange klør raskt påvirke komfort og bevegelser.
• Avtørking av pels etter jakt eller lange turer for å fjerne gjørme, frø og eventuelle flått.

Alt i alt gjenspeiler Dreverens utseende bruksområdet. Det er en tøff, praktisk jakthund med pels skapt for arbeid, men samtidig lett nokstelt for familier og aktive hjem som ønsker en robust turkamerat.

Gemytt og personlighet

Drever er først og fremst en jakthund, og gemyttet bærer tydelig preg av dette. Samtidig lever stadig flere Drevere som familie‑ og turhunder, og mange blir positivt overrasket over hvor rolige og milde de kan være inne når behovene er dekket.

I hverdagen er Drever gjerne våken, glad og interessert i alt som skjer. Dette er ikke en rase som sover seg gjennom dagen uten å registrere besøk eller nye lyder. Mange eiere beskriver at Dreveren har en slags «arbeidsbryter» som slår inn ute. Når den fanger opp en lukt eller aner mulighet for jakt, skjerpes fokuset, og hunden blir målbevisst og utholdende. Denne utholdenheten er høyt verdsatt i skogen, der Dreveren skal følge vilt i jevnt tempo over lang tid og slippe los slik at jegeren vet hvor den er.

Hjemme er Drever som regel kjærlig og lojal mot familien. Den knytter ofte spesielt sterke bånd til én eller to hovedpersoner, men er vanligvis vennlig og imøtekommende mot hele husstanden. Mange Drevere liker å kose på sofaen etter en aktiv dag og følger gjerne eierne fra rom til rom bare for å være i nærheten. De er som regel ikke klengende på en stresset måte, men vil gjerne være inkludert.

Sammen med barn er de fleste Drevere snille og tålmodige når de vokser opp i et respektfullt miljø. Den robuste kroppsbygningen og rolige væremåten, når hunden er voksen, gjør den til en god følgesvenn for skolebarn som forstår å behandle en hund pent. Tilsyn er, som med alle raser, viktig for å lære både hund og barn gode grenser. Dreverens jaktbakgrunn gjør at den i valpe‑ og unghundsperioden kan være litt for energisk for helt små barn, når hopping og full fart er på det høyeste.

Overfor andre hunder er Drever som regel sosial og vant til å jobbe i jaktsammenheng. Mange trives best når de får jevnlig kontakt med andre hunder, gjerne med lignende størrelse og energinivå. De kommuniserer tydelig og kan være ganske vokale i lek. Av og til kan det oppstå spenning mellom hunder av samme kjønn, som hos mange raser, særlig mellom ukastrerte hanner, men oppdrettere og erfarne eiere håndterer dette med god sosialisering, trening og gjennomtenkte introduksjoner.

Forholdet til andre dyr avhenger mye av tidlige erfaringer og individets temperament. Fordi instinktet er å spore og forfølge vilt, kan smådyr som kaniner, enkelte katter eller frittgående høns utløse jaktlysten. Med nøye tilvenning lever mange Drevere fredelig med husets katt, spesielt hvis de vokser opp sammen. Eier bør likevel alltid respektere rasens naturlige instinkter og aldri ta for gitt at smådyr er helt trygge uten tilsyn.

Vanlige utfordringer med rasen dreier seg ofte om:

• Sterk jaktlyst og tendens til å følge spor langt.
• Klar og kraftig stemme som brukes både på jakt og noen ganger hjemme ved opphisselse eller kjedsomhet.
• En selvstendig side som kan oppleves som stahet i trening.

For dem som forstår og verdsetter jakthunder, er Dreverens personlighet ofte svært givende. Rasen kombinerer målbevissthet ute med overraskende mildt og jevnt gemytt inne. Når fysiske og mentale behov møtes, kan Drever være en stødig, pålitelig følgesvenn som passer godt i aktive familier som liker friluftsliv året rundt.

Trening og mosjon

Drever er en aktiv brukshund avlet for lange dager i skogen, og behovet for trening og mosjon må tas på alvor. Selv om den er lavere enn mange andre jakthunder, har den både utholdenheten og arbeidsviljen til en langt større støver. Eiere som gir strukturerte aktiviteter, får en fornøyd og samarbeidsvillig hund tilbake.

Behovet for mosjon varierer med alder og individ, men de fleste voksne Drevere trenger minst én til to timer daglig aktivitet. Dette bør ikke bare være slentring i hagen. De trives med turer i godt tempo, løs aktivitet på trygge områder, sporarbeid og andre nesebaserte øvelser som lar dem bruke luktesansen. Veksling mellom rask gange, trav og pauser ligner et jaktdøgn og bidrar til balanse både fysisk og mentalt.

I jaktmiljøer dekker sesongens arbeid mye av behovet naturlig. Dreverens opprinnelige jobb er å spore og drive rådyr eller annet hjortevilt i et kontrollert tempo, mens den loser på sporet. Denne jaktformen krever selvstendighet, konsentrasjon og utholdenhet snarere enn eksplosiv fart. Den samme innstillingen kan utnyttes i ikke‑jaktende hjem gjennom:

• Mantrailing eller sportrening i skog og mark.
• Nosework‑kurs der hunden lærer å finne bestemte dufter.
• Søksleker der hunden får lete etter skjulte leker eller godbiter.

Trening av Drever krever tålmodighet, tydelighet og konsekvens. Rasen er intelligent, men ikke «programmert». Den har egne meninger og responderer dårlig på harde metoder. Belønningsbasert trening med godbiter, ros og lek fungerer som oftest best. Korte, motiverende økter som avsluttes mens det fortsatt går bra, gir bedre resultat enn lange, ensidige repetisjoner.

På grunn av jaktbakgrunnen lykkes Drever ofte best med oppgaver som gir mening sett fra hundens ståsted. Innkalling blir for eksempel mer relevant hvis den flettes inn i lek og søk. Du kan la hunden snuse fritt i et område, kalle den inn, belønne rikelig, og så gi et frigjøringssignal og la den søke videre. Da lærer Dreveren at innkalling ikke betyr at all moroa er slutt, noe som er avgjørende for en hund med sterk luktesans.

Grunnleggende lydighet som sitt, bli, innkalling, gå pent i bånd og en «la være»-kommando er viktige sikkerhetsverktøy. En Drever som kan kalles inn fra interessante lukter og styres rundt vilt, er langt enklere å leve med. Mange bruker langline under trening i områder uten gjerder, særlig der båndtvang eller mye vilt gjør full løsløping uegnet.

Mental trening er like viktig som fysisk mosjon. Aktivisering som aktivitetsleker, godbitsøk, enkle spor og problemløsing i hage eller stue kan gjøre en Drever behagelig sliten. På travle dager når lange turer ikke er mulig, kan kombinasjon av kortere turer og målrettet mental trening forebygge frustrasjon og uønsket atferd som bjeffing, graving eller uro.

Rasen kan også trives med ulike hundesporter, som rallylydighet, canicross på gode underlag og til en viss grad agility, men man bør være forsiktig med høye hopp og krevende hinder på grunn av den lange ryggen. Lave, trygge hinder og fokus på kontroll fremfor fart passer Dreverens bygning bedre enn ekstreme baner.

Generelt blir en Drever som får gjennomtenkt trening fra ung alder, en samarbeidsvillig voksen hund som er lett å håndtere. Valpekurs, tidlig sosialisering i ulike miljøer og kontakt med rolige, velfungerende voksne hunder bidrar til en trygg og håndterbar hund. Eiere som liker å bruke hverdagen til små treningssituasjoner, som å trene sitt ved dører eller innkalling i hagen, vil oppleve at Dreveren er positiv og deltakende.

Helse

Drever regnes som en relativt robust og sunn rase, særlig sammenlignet med enkelte mer populære raser som har vært utsatt for motepreget avl. Som arbeidende jakthund har utviklingen vektlagt funksjonell helse og god bygning. Likevel har også Drever, som alle raser, noen helseområder oppdrettere og eiere bør kjenne til og forholde seg ansvarlig til.

Ett fokusområde er muskel‑ og skjelettsystemet. Drever har lang kropp kombinert med korte, sterke bein. Denne silhuetten er en del av brukstypen, men gjør det ekstra viktig å velge for korrekt bygning og sunne bevegelser. Ansvarlige oppdrettere unngår overdrevne trekk og prioriterer fast, godt støttet rygg og sterke, rette frambein.

Tilstander som kan forekomme i rasen, omfatter blant annet:

• Prolaps og andre mellomvirvelskive‑problemer hos enkelte individer, særlig hvis de er overvektige eller ofte hopper ned fra høyder som møbler eller bil.
• Hofte‑ eller albuedysplasi; dette sees sjeldnere enn hos mange større raser, men følges likevel opp med røntgen.
• Noen øreproblemer knyttet til hengende ører, som ørebetennelser dersom ørene ikke holdes rene og tørre.

Systematisk helsetesting i avlen bidrar til å redusere risikoen for å videreføre alvorlige problemer. Anbefalt helsetesting for avlsdyr kan variere fra land til land, men kan omfatte:

• Hofterøntgen med offisiell avlesning.
• Albuerøntgen der dette praktiseres.
• Øyelysning hos autorisert øyelyser, spesielt hvis det finnes bekymringer i linjene.

Din nasjonale kennelklubb eller Drever‑klubb kan gi oppdatert informasjon om hvilke tester som er standard eller sterkt anbefalt der du bor.

Generell forebyggende helsepleie er avgjørende. Å holde Dreveren i slank og god kondisjon er trolig et av de viktigste tiltakene for å beskytte ledd og rygg. Fordi rasen ofte er glad i mat og lett lar seg motivere av godbiter, er det lett å gi for mye, særlig hvis treningsgodbitene ikke regnes inn i dagsrasjonen. Eiere bør jevnlig kjenne etter ribbein og følge med på midje og kroppskontur, og justere fôrmengde etter aktivitet og livsfase.

Tannhelse bør ikke overses. Jevnlig tannpuss med hundetannkrem, sammen med tyggeartikler eller egnede tannpleieprodukter, forebygger tannstein og tannkjøttbetennelse. Drevere blir ofte relativt gamle og aktive; god tannhelse bidrar til livskvalitet også som senior.

Rutinemessig veterinæroppfølging med vaksiner, parasittforebygging og årlige helsesjekker gir en god sikkerhetsmargin. Mange velger hyppigere kontroller når hunden blir eldre, slik at endringer i vekt, hjertefunksjon eller bevegelser kan fanges opp tidlig.

Forventet levealder hos Drever ligger ofte rundt 12–15 år, og enkelte blir enda eldre. Livsstil har mye å si. Hunder som får balansert fôring, fornuftig mosjon og mental stimulering holder seg gjerne friske og mentalt skjerpet langt opp i årene. Å være oppmerksom på tidlige tegn som motvilje mot å hoppe, endret bevegelsesmønster, stivhet etter hvile eller uvanlig trøtthet gir mulighet til å søke veterinærhjelp før problemene blir alvorlige.

En seriøs oppdretter vil være åpen om helsesituasjonen i sine linjer, forklare hvilke tester som brukes og oppfordre kjøpere til å gi tilbakemeldinger om hundens helse på sikt. Denne dialogen bidrar til en sunnere populasjon og til videre ansvarlig utvikling av rasen. Med godt stell gir Dreverens robuste natur og brukshundbakgrunn svært gode forutsetninger for et langt, aktivt og godt liv.

Historie og opprinnelse

Drever er en svensk jakthundrase med røtter som strekker seg utover Sveriges grenser. Historien starter med små, lavbente støvere importert fra kontinentet, særlig Westfälische Dachsbracken fra Tyskland. Disse hundene ble verdsatt for evnen til å spore og drive vilt, men svenske jegere og oppdrettere så raskt behovet for å tilpasse dem til lokale forhold, terreng og jaktradisjoner.

I Sverige har jakten lenge vært preget av kontrollerte, håndterlige former for jakt, spesielt på rådyr og annet middels stort vilt. Jegerne trengte en hund som var utholdende og hadde god nese, men som ikke gikk for fort. En for rask hund ville presse viltet ut av skuddhold for tidlig, mens en mer rolig og metodisk drivende hund ga jegeren tid til å posisjonere seg. Drever ble utviklet for nettopp denne rollen, med jevnt tempo og los mens den følger viltets spor.

Gjennom målrettet avl formet svenske entusiastene de importerte hundene til en egen type. Målet var en noe større og mer robust hund enn den opprinnelige Westfälische Dachsbracke, med stor utholdenhet og riktig gemytt for svenske skoger og klima. Den lange kroppen og relativt korte beina hjalp hunden å holde nesen nær bakken og samtidig bevege seg effektivt i kratt og snø.

Midt på 1900‑tallet var Drever godt etablert og ble offisielt godkjent som egen rase i Sverige. Navnet «Drever» antas å være knyttet til det svenske ordet for å «drive», og gjenspeiler hundens rolle som langsom, jevn drivende jakthund. Denne jaktformen stiller krav til at hunden arbeider selvstendig, men samtidig holder kontakt med jegeren gjennom sin klare, klokkeklare los.

Med tiden har Drever fått anerkjennelse også utenfor Sverige, inkludert godkjenning fra internasjonale kennelorganisasjoner. Selv om rasen langt fra er vanlig globalt, er den godt kjent og verdsatt i Norden, der den fortsatt brukes mye til jakt på rådyr, hare og rev. Pålitelige arbeids­egenskaper, temperament og tydelig los har gjort Drever til en trofast jaktkamerat gjennom generasjoner.

De siste tiårene, i takt med økt interesse for allsidige og litt sjeldnere raser, har flere Drevere funnet veien til aktive hjem som ikke nødvendigvis jakter. Noen deltar i spor, nosework og rednings‑ eller søksrelaterte aktiviteter som ligner den opprinnelige bruken. Andre lever hovedsakelig som familie‑ og turhunder, med eierne på fotturer, skogsturer og andre friluftsaktiviteter.

Til tross for denne utvidelsen inn i mer uttalte selskapsroller, er rasens identitet fortsatt sterkt knyttet til jaktopprinnelsen. Ansvarlige oppdrettere legger vekt på både bruksegenskaper og trygt, stabilt gemytt. Denne balansen bevarer rasens arv og sikrer at dagens Drevere kan fungere godt i rollene de har nå – enten det er i dype skoger i Skandinavia eller på stier og jorder i andre deler av verden.

Å leve med rasen

Å leve med en Drever er givende for mennesker som liker aktive, uteglade hunder med tydelig arbeidslyst. Samtidig er det viktig å forstå at dette ikke er en pyntehund eller lavenergihund for passiv byleilighet. Selv om den er lav, er Drever en fullt ut funksjonell jakthund som trenger engasjement, struktur og selskap.

I hverdagen kan du forvente at en Drever er våken tidlig og klar for tur og lukteturer. Mange eiere legger opp dagen rundt flere lufteturer. En typisk rutine kan for eksempel være:

• Morgentur med god tid til snusing og et par korte treningsøkter.
• Midt‑dags eller ettermiddagsaktivitet som skogstur, sporarbeid eller aktiv lek.
• Roligere kveldstur for å lande før natten.

Mellom aktivitetene hviler Dreveren gjerne i nærheten av folkene sine. Den kan ligge ved skrivebordet mens du jobber hjemme, eller på et teppe der den har oversikt over familien. Den kan tilpasse seg ulike bosituasjoner, også leilighet, men trives best når tilgangen til trygge uteområder er god. En sikker, godt inngjerdet hage er svært verdifull, siden Dreverens nese fort kan inspirere til uønskede utflukter om porter står åpne.

Økonomisk innebærer det å ha Drever de vanlige kostnadene ved hundehold. Fremtidige eiere bør beregne:

• Kjøpspris eller omkostninger ved omplassering.
• Kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå.
• Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner, parasittkontroll og helsesjekker.
• Forsikring der dette finnes, som kan bidra ved uventede veterinærutgifter.
• Utstyr til stell, treningskurs og eventuell kennel eller hundepass ved reiser.

Årlige kostnader vil variere med land og livsstil, men planlegging for både faste og akutte utgifter er viktig. Aktive jakthunder kan oftere få småskader som rifter og kutt, så en liten beredskapskonto eller forsikring gir ekstra trygghet.

Nyttig utstyr til en Drever er blant annet en god sele som gir fri skulderbevegelse, et solid halsbånd med ID‑merking og flere typer bånd. Mange eiere har stor nytte av langline til trening og i åpne områder der løs hund ennå ikke er aktuelt. Til bilbruk er et stødig bur eller annet sikkert transportsystem viktig, særlig for jegere eller andre som reiser mye.

Inne setter Drever pris på en støttende hundeseng bort fra trekk, samt tyggeleker og aktiviseringsleker for rolige kvelder. På grunn av den lange ryggen velger mange eiere å begrense hopping ut og inn av møbler og bratte trapper, spesielt i vekstperioden. Enkle tiltak som ramper eller å ha hundesenger på gulvet fremfor høye sofaer kan være med på å beskytte ryggen over tid.

De sosiale behovene må ikke undervurderes. Drever trives best når den får være en naturlig del av familien. Lange dager alene, uten tilstrekkelig fysisk og mental aktivitet, kan gi frustrasjon, kjedsomhet og problemer som bjeffing eller ødeleggende tygging. Eiere som jobber fullt, ordner ofte med hundelufter midt på dagen, hundedagis noen dager i uka eller deler på ansvaret i familien.

For førstegangseiere kan Drever være et godt valg dersom de er oppriktig motiverte for trening og friluftsliv. Tilgang til gode instruktører, valpekurs og vilje til å sette seg inn i drivende støvers atferd er viktig. Familier som liker turer, camping og helger i skogen opplever ofte at Drever passer svært godt inn i livsstilen.

I riktig hjem føles det å leve med Drever som å dele hverdagen med en lojal, arbeidsvillig venn som alltid er klar for å utforske. Den jevne tilstedeværelsen, det gode humøret og den kjærlige naturen beriker hverdagslivet, mens driv og mot i skogen minner om den lange tradisjonen av jakthunder den tilhører. For dem som er forberedt på å møte behovene, gir Drever et fellesskap som er både praktisk og dypt meningsfylt.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags gemytt har en drever vanligvis, spesielt rundt barn og familie?

Denne rasen er som regel vennlig, stødig og veldig menneskeorientert, med sterk tilknytning til familien sin. Mange fungerer fint sammen med respektfulle barn fordi de er tålmodige og ikke altfor skjøre, men de kan også være selvstendige på grunn av bakgrunnen sin som jakthunder. Tidlig sosialisering bidrar til å forebygge skyhet eller overdreven mistenksomhet overfor fremmede.

Er drever et godt valg for førstegangs hundeeiere?

Den kan passe for en engasjert førstegangs-eier som er klar for en aktiv drivende hund med god luktesans og en viss stahet. Trening krever konsekvens og tålmodighet fremfor harde metoder. De som ønsker en hund som kan gå løs og lystrer umiddelbart, kan oppleve denne rasen som krevende, særlig i områder med mye viltlukt.

Hvor mye mosjon trenger en Drever egentlig hver dag?

Til tross for de korte beina er dette en energisk arbeidshund som har behov for minst 60–90 minutter variert aktivitet daglig. Lange, målrettede turer og nesearbeid er spesielt viktige. Uten nok mental og fysisk stimulering kan den bli bråkete, frustrert eller få en tendens til å streife rundt på jakt etter interessante lukter.

Kan en drever trives i leilighet eller et lite hjem?

Leilighetsliv kan fungere dersom hundens daglige behov for mosjon blir dekket, og den har jevnlig tilgang til trygge uteområder. Rasens tendens til å bjeffe for å varsle eller når den er opphisset kan være et problem på liten plass. God lydkontroll, trening og forståelse for hundens jaktinstinkter er avgjørende.

Hvor sterk er jakt- og sporingsinstinktet hos drever, og kan de gå løse uten bånd?

Jaktlysten er som regel svært sterk fordi rasen ble utviklet for sporarbeid på hjort og annet vilt basert på lukt. Mange individer vil følge et spor og ignorere innkalling, særlig i skog eller på landet. Løs aktivitet er tryggest kun i godt inngjerdede områder eller etter omfattende trening på innkalling, og noen vil kanskje aldri bli helt pålitelige.

Hvilke helseproblemer er drever mest utsatt for, og hvor lenge lever de vanligvis?

De er som regel robuste og langlivede, og blir ofte 12–14 år eller mer. Den lange ryggen og de korte beina kan gjøre noen utsatt for rygg- eller leddproblemer, så det er viktig å holde dem slanke og unngå for mye hopping. Ansvarlige oppdrettere tester for arvelige øyeproblemer og andre strukturelle utfordringer.

Krever den langstrakte, kortbeinte kroppsbygningen til dreveren noen spesiell oppfølging eller stell?

Kroppsformen deres gjør at du bør unngå gjentatt trappegåing, høye hopp og røff lek som vrir ryggen. Det er avgjørende å holde idealvekten for å redusere belastningen på rygg og ledd. En støttende seng og varsom håndtering, spesielt ved løfting, bidrar til å beskytte ryggen på lang sikt.

Hvor mye pelsstell trenger en drever, og røyter de mye?

Den korte, tette pelsen er forholdsvis lettstelt og trenger som regel bare en ukentlig børsting for å fjerne løse hår og skitt. De røyter moderat, med økt røyting ved sesongskifte. Regelmessig sjekk av ørene er viktig, fordi hengende ører kombinert med mye utendørs aktivitet kan øke risikoen for øreinfeksjoner.

Er dreveren støylende, og hvordan kan eiere håndtere bjeffing og uling?

Som jaktsorg og sporhund har denne rasen en naturlig tendens til å gi lyd når den er opphisset og når det skjer endringer i omgivelsene hjemme. Tidlig trening på å reagere på et “stille”-signal og å sørge for nok mosjon kan i stor grad redusere problematisk bjeffing. Mental aktivisering, for eksempel nesearbeid, bidrar også til å tilfredsstille instinktene slik at hunden bruker stemmen mer kontrollert.

Hvor godt går drevere overens med andre hunder og husdyr i hjemmet?

De kommer som regel godt overens med andre hunder, spesielt hvis de har vokst opp sammen med dem, siden de er avlet for å samarbeide med jegere og iblant andre jakthunder. Med små kjæledyr må man være forsiktig på grunn av deres sterke jaktinstinkt. Hvor tolerante de er varierer fra individ til individ, så nøye introduksjoner og tilsyn rundt katter og smådyr anbefales.

Kilder

• Svenska Dreverklubben
• The Swedish Kennel Club
• Federation Cynologique Internationale (FCI)