Basset bleu de gascogne

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Fransk støver med slående blåspraglet pels og lang, lav kropp som vekker oppsikt hvor enn den går
• Avlet for jakt i flokk, derfor som regel vennlig mot andre hunder og sterkt motivert for å følge spor
• Rolig og mild inne når den får nok mosjon, men overraskende utholdende og målbevisst ute
• Dyp, melodisk stemme som bærer langt – verdsatt av jegere, men noe å ta hensyn til for naboer
• Fortsatt relativt sjelden utenfor Frankrike, noe som bidrar til å bevare type og bruksegenskaper, men kan gjøre det vanskeligere å finne valp

Utseende og pels

Basset bleu de gascogne er en lavstilt, solid bygget støver som kombinerer den klassiske basset-silhuetten med den elegante fargen til Grand Bleu de Gascogne. Ved første øyekast legger mange merke til de lange ørene, det uttrykksfulle blikket og de korte beina, men ved nærmere ettersyn ser man en svært funksjonell jakthund skapt for å følge spor i timevis over krevende terreng.

Hannhunder er vanligvis rundt 34–38 centimeter høye ved manken, med tispene som oftest noe mindre. Til tross for den beskjedne høyden er de ikke små hunder når det gjelder substans. Kroppen er lang og godt muskelsatt, med dyp brystkasse som gir god lungekapasitet. Ryggen skal kjennes fast og sterk når du stryker hånden over den, ikke svak eller svai. Beina er korte, men kraftige, med lett buede frambein og sterke bakpartier som hjelper hunden å bevege seg smidig over lange distanser. I bevegelse skal en god Basset bleu de gascogne ha et lett, effektivt driv, ikke en klossete, subbende gange.

En av rasens mest særpregede trekk er pelsfargen. Pelsen er kort, tett og ligger inntil kroppen og gir hunden en ren, glatt silhuett. Fargen beskrives som blå, som egentlig skyldes en blanding av hvite og svarte hår som gir et spraglet eller skimmelfarget inntrykk. Over denne blå grunnfargen ser man som regel svarte flekker og tan-tegninger. Tan-markeringer kan sitte over øynene som små “øyenbryn”, på kinnene, inne i ørene, på beina og under halen. Kombinasjonen av blåskimmel, svarte flekker og varme tan-tegninger gjør at Basset bleu de gascogne skiller seg tydelig fra andre basset-typer.

Pelsstellet er heldigvis enkelt, noe som er en av grunnene til at mange familier trives godt med rasen. Den korte pelsen trenger bare jevnlig børsting for å holde seg sunn og pen. En myk børste, gummihanske eller stellehanske én til to ganger i uken er som regel nok til å fjerne løse hår og holde huden luftig. I røyteperioder vil hyppigere børsting hjelpe til med å begrense hår i hjemmet. Bading kan gjøres ved behov, ofte bare hver andre–tredje måned, med mindre hunden ruller seg i noe ubehagelig på tur.

Ørene krever derimot ekstra oppfølging. De lange, hengende ørene har begrenset luftgjennomstrømming, og voks og fukt kan samle seg. Et ukentlig øresjekk, kombinert med skånsom rens med et hundesikkert øremiddel ved behov, bidrar til å forebygge infeksjoner. På samme måte kan løs hud rundt lepper og hals holde på fukt og matrester. Å tørke av hudfoldene rundt snute og hals etter måltider eller våte turer er en enkel vane som holder huden frisk og lukten under kontroll.

Kloene hos en Basset bleu de gascogne fortjener også jevnlig stell. Den tunge kroppen hviler på korte bein og poter, så for lange klør kan påvirke bevegelse og komfort. Kloklipp hver tredje–fjerde uke, eller når du hører tydelige klikkelyder på harde gulv, hjelper hunden å bevege seg fritt. Selv om selve pelsen er lettstelt, vil godt stell av ører, hudfolder og klør sørge for at denne vakre støveren både ser ut og føler seg på sitt beste.

Temperament og personlighet

Å leve med en Basset bleu de gascogne betyr å dele hverdagen med en hund som både er en mild familievenn og en seriøs jakthund. Hjemme er de som regel kjærlige, rolige og sterkt knyttet til sine mennesker. Mange eiere beskriver dem som “skyggehunder” som helst vil ligge ved føttene dine, følge deg fra rom til rom og lene seg inntil for rolige kosestunder i sofaen. Uttrykket er ofte mykt og ettertenksomt, og de bruker gjerne de talende øynene til å be om et ekstra klø bak øret.

Rasen er utviklet for jakt i flokk, ofte sammen med mange andre hunder, så naturlig sosialitet er en del av karakteren. Med god, tidlig sosialisering er de fleste Basset bleu de gascogne vennlige, eller i det minste høflige, mot andre hunder. De trives ofte i selskap med artsfrender, både i samme husholdning og på tur. Har du allerede hund og vurderer å få en Basset bleu de gascogne i tillegg, er denne bakgrunnen som flokk-hund en klar fordel, siden de vanligvis tilpasser seg godt i hjem med flere hunder.

Overfor familie og barn viser de som regel et tålmodig og tolerant vesen. Den rolige fremtoningen passer godt inn i familieliv, og mange er glade for å leke forsiktig med hensynsfulle barn for så å legge seg i nærheten for en lur. Som med alle raser er tilsyn viktig, spesielt med små barn som kan komme til å dra i ørene eller klatre på hunden. Å lære barna å behandle hunden pent, og gi hunden et trygt sted å trekke seg tilbake når den blir sliten, legger grunnlag for et harmonisk forhold. Basset bleu de gascogne kan være følsomme, så harde stemmer eller røff lek kan gjøre dem utrygge – et hjem med vennlig, men konsekvent atmosfære passer dem best.

Når det gjelder andre dyr, finnes det to sider. På den ene siden er dette en støver med sterk jaktinstinkt og trang til å følge spor. På den andre siden lever mange individer fredelig med katter og til og med mindre dyr dersom de introduseres varsomt og fra ung alder. Nøkkelen er styring og trening. En hund som fra valpestadiet har lært at familiens katt er en del av “flokken”, vil langt oftere oppføre seg rolig og hensynsfullt. Likevel bør man alltid ha tilsyn med samværet og aldri glemme at jaktinstinktet er en grunnleggende del av rasens natur.

En av de viktigste egenskapene nye eiere må forstå, er selvstendigheten som følger med arbeidsbakgrunnen. Basset bleu de gascogne er sterkt fokusert på lukt og ofte mer interessert i sporet på bakken enn i å sjekke inn hos føreren. Dette betyr ikke at de er sta i menneskelig forstand – men at prioriteringene deres er annerledes. En spennende lukt kan kjennes mer presserende enn ropet ditt fra andre siden av jordet. For noen eiere kan denne selvstendigheten være en utfordring, særlig om man forventer umiddelbar lydighet. Med riktig innstilling og en god porsjon humor kan det også oppleves som en del av rasens sjarm.

En annen tydelig egenskap er stemmen. Som mange støvere har Basset bleu de gascogne et dypt, musikalsk losmål. I skogen er det en imponerende lyd, laget for å bære langt slik at jegeren vet hvor hunden befinner seg. I et tettbygd boligområde kan det være mindre velkomment. De fleste bjeffer ikke hele tiden, men vil bruke stemmen for å varsle besøk, reagere på lyder eller uttrykke entusiasme i lek. Tidlig trening på en “stille”-kommando og godt, daglig aktivitetsnivå bidrar til å holde lydnivået på et håndterbart nivå.

Alt i alt kombinerer temperamentet til Basset bleu de gascogne mildhet, jevn kjærlighet og sterk arbeidsvilje. De er som regel verken nervøse eller aggressive, men de trenger eiere som forstår og verdsetter både den kjærlige familiesiden og den målrettede jegersiden av personligheten deres.

Trening og mosjon

Trening av en Basset bleu de gascogne er svært givende når det gjøres på riktig måte. Disse hundene er intelligente og lærer godt, men styres sterkt av nesen og lar seg lett distrahere av lukter. I stedet for å spørre “Er denne hunden sta?”, er det mer treffende å spørre: “Er treningen min mer interessant enn luktene på bakken?” Svaret ligger ofte i metodene og belønningene du bruker.

Positiv forsterkning er avgjørende for denne rasen. De responderer best på rolig, tålmodig håndtering og klare, konsekvente signaler. Harde korreksjoner eller kjeft gjør dem gjerne usikre eller “slår dem av”, særlig siden mange Basset bleu de gascogne er følelsesmessig sensitive. Godbiter fungerer som regel svært godt, ettersom de fleste støvere elsker mat. Små, smakfulle godbiter som er lette å tygge og svelge raskt, egner seg godt til å belønne atferd som innkalling, gå pent i bånd eller å vente høflig før man går gjennom en dør.

Korte, varierte treningsøkter er mer effektive enn lange, ensformige øvelser. Både nese og hode kan bli slitne av for mye gjentakelse, og kjedsomhet gir ofte vandrende oppmerksomhet. I stedet for én økt på 30 minutter, prøv tre økter på 5–10 minutter fordelt utover dagen. Å trene grunnleggende øvelser som “sitt”, “dekk”, “vent”, “kom” og “la være” på ulike steder og med milde forstyrrelser hjelper hunden å generalisere ferdighetene.

Innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet. En støver som har funnet et spennende spor, kan ignorere selv en godt innlært kommando, så det er viktig å bygge opp denne ferdigheten nøye og aldri gi hunden mer frihet enn treningsnivået tilsier. Mange eiere har god erfaring med langline, for eksempel 10–15 meter festet i sele, som gir en fin balanse mellom frihet og sikkerhet. På åpne områder kan du la hunden følge lukter, samtidig som du fortsatt kan styre den ved behov. Over tid kan innkallingen bli betydelig bedre med konsekvent trening og gode belønninger, men mange velger likevel å bruke bånd eller langline i områder uten gjerde.

Når det gjelder mosjon, trenger Basset bleu de gascogne mer aktivitet enn mange forventer av en kortbeint rase. Selv om de kan være rolige hjemme, har de mye utholdenhet utendørs. Den daglige rutinen bør inneholde minst én relativt lang tur, gjerne på 45–60 minutter, kombinert med kortere lufteturer og rikelig mulighet til å snuse. For mange individer er 1,5–2 timer variert aktivitet per dag et godt utgangspunkt. De er ikke bygget for harde, eksplosive idretter som intensiv agility, men trives veldig godt med jevn, moderat mosjon.

Mental stimulering er like viktig som fysisk. Nese- og søksarbeid er en naturlig match for rasen og kan være så enkelt eller avansert som du ønsker. Eksempler:

• Gjem godbiter i hagen eller rundt i et rom og la hunden “søk”
• Bruk snusematter eller aktiviseringsleker ved måltider
• Legg korte spor med en godbit dratt langs bakken og en ekstra belønning i enden

Slike aktiviteter utnytter hundens viktigste talent, gir mental tilfredsstillelse og gjør den godt trøtt på en rolig måte. Du kan også lære enkle triks, grunnleggende lydighet eller melde deg på kurs i spor eller nesearbeid der det finnes.

For eiere som liker friluftsliv, kan Basset bleu de gascogne være en fin turkamerat på sikre stier, så lenge terrenget egner seg for korte bein og du tar hensyn til varme og overanstrengelse. Husk at den lange ryggen og den relativt tunge kroppen gjør at du bør unngå jevnlig trappegåing, hopping fra høyder og lange økter løpende ved sykkel. Tenk langsiktig på ledd- og rygghelse når du planlegger aktiviteter, særlig når hunden er ferdig utvokst.

Oppsummert handler vellykket trening og mosjon av denne rasen om tre ting: forstå kraften i nesen, bruke motivasjon fremfor tvang, og tilby konsekvente, positive måter å få ut energi og instinkter på. Når disse behovene dekkes, blir Basset bleu de gascogne en svært trivelig og relativt lettvint hund i hjemmet.

Helse

Basset bleu de gascogne regnes generelt som en robust brukshund, men som alle raser har den noen helsehensyn som framtidige eiere bør være klar over. Ansvarlige oppdrettere jobber for å avle hunder med god bygning, utholdenhet og stabilt temperament, men ingen hund er helt beskyttet mot sykdom eller skade.

På grunn av den lange ryggen og de korte beina er ryggen et viktig fokusområde. Selv om Basset bleu de gascogne ikke nødvendigvis har samme risiko som enkelte andre langryggede raser, er det likevel fornuftig å være forsiktig med aktiviteter som belaster ryggen mye. Gjentatt hopping av og på møbler, hyppig trappegåing eller brå vridninger kan øke risikoen for problemer. Bruk av ramper ved inn- og utlasting i bil, å lære hunden å bruke trinn i stedet for å hoppe ned fra sofa, og å holde idealvekt er enkle tiltak som støtter rygghelsen.

Leddhelse er et annet viktig punkt. Rasen kan være disponert for blant annet hofte- og albuedysplasi, der leddene ikke utvikler seg normalt og på sikt kan gi smerter eller artrose. Seriøse oppdrettere røntger ofte avlsdyr og følger anbefalte avlsprogram fra nasjonale kennelklubber. Når du ser etter valp, er det viktig å spørre om slike resultater som en del av prosessen med å velge oppdretter. Hos en valp i vekst bør man også unngå overdreven, hard mosjon, lange løpeturer eller røff lek på glatte underlag, da dette kan belaste utviklende ledd.

Ørehelse er en veldig praktisk og viktig del av hverdagen. De lange, hengende ørene som er så sjarmerende, kan holde på fuktighet og hindre lufting, noe som øker risikoen for infeksjoner. Tegn på problemer kan være rødhet, vond lukt, risting på hodet eller kloring på ørene. Regelmessig kontroll, skånsom rens ved behov og rask veterinærhjelp ved første tegn på infeksjon bidrar til komfortable og sunne ører.

Hud og pels er vanligvis lite krevende, men hudfoldene rundt lepper og hals kan av og til bli irriterte, særlig hvis de forblir fuktige etter drikking eller tur i regn. Å tørke disse områdene og følge med på rødhet eller lukt er som oftest nok til å forebygge hudproblemer. Enkelte individer kan utvikle allergier eller sensitiv hud som viser seg som kløe, øreproblemer eller gjentatte “hot spots”. I slike tilfeller kan det gjøre stor forskjell å samarbeide med veterinær for å finne utløsende faktorer og justere fôr eller miljø.

Som hos mange mellomstore raser kan Basset bleu de gascogne være utsatt for enkelte øyelidelser, selv om den ikke regnes som blant de mest belastede rasene. Seriøse oppdrettere kan få avlsdyr øyelyst i henhold til anbefalinger fra kennelklubb eller raseklubb. Som valpekjøper kan du spørre om foreldredyrene har gyldige øyelysningsattester eller er undersøkt av øyelysingsveterinær.

Riktig kroppsvekt er avgjørende. Fordi disse hundene er glad i mat og har relativt korte ben, gir ekstra kilo betydelig belastning på ledd, rygg og indre organer. Du skal alltid kunne kjenne, men ikke tydelig se, ribbeina, og det skal være en svak midje sett ovenfra. Å måle opp fôrmengden, begrense kaloririke godbiter og sørge for jevnlig mosjon bidrar sterkt til et langt og komfortabelt liv.

Når det gjelder levealder, blir mange Basset bleu de gascogne rundt 11–13 år, og enkelte blir eldre med god omsorg. Rutinemessige veterinærkontroller, minst én gang i året for voksne og oftere for seniorhunder, gir mulighet til å oppdage tannsykdom, hjertefeil eller nyreproblemer tidlig. Vaksinasjon, forebygging mot parasitter og tannstell er en del av grunnleggende helsestell. Tannpuss flere ganger i uken og egnede tyggeprodukter vil bidra til god tannhelse, som igjen har stor innvirkning på den generelle helsen.

Potensielle eiere bør ta opp følgende med oppdretter:

• Hvilke helsetester som er gjort på foreldrene
• Om det er kjente problemer i linjene
• Hvordan oppdretter følger opp valpekjøpere dersom det oppstår helseutfordringer

Ved å velge valp fra helsefokuserte linjer og gi fornuftig daglig stell, øker du sjansen betydelig for at din Basset bleu de gascogne får et langt, aktivt og lykkelig liv.

Historie og opprinnelse

Basset bleu de gascogne tilhører en ærverdig familie av franske støvere med røtter flere hundre år tilbake i tid. For å forstå rasen, er det nyttig å se for seg landskapet og jakttradisjonene i Sørvest-Frankrike, spesielt den historiske regionen Gascogne. Området med sine skoger, bølgende åser og variert vilt krevde hunder som kunne følge spor utrettelig og arbeide tett sammen med jegere til fots.

Bleu de Gascogne-linjen antas å nedstamme fra gamle franske støvere som ble brukt på storvilt som hjort og villsvin. Disse hundene var kjent for utmerket luktesans, dyp los og den karakteristiske blåspraglede pelsen. Med tiden så jegerne behovet for en lavere og langsommere støver som kunne arbeide nærmere dem og være enklere å følge til fots i stedet for til hest. Ut fra dette praktiske behovet oppsto kortbente “basset”-varianter av etablerte støvertyper.

Ordet “basset” stammer fra det franske “bas”, som betyr lav. Flere regionale basset-raser utviklet seg i Frankrike, hver formet av lokalt vilt, terreng og jegerpreferanser. Basset bleu de gascogne regnes som en kortbent variant av den større Grand Bleu de Gascogne, der man har bevart pelsfargen og luktesansen, men tilpasset kroppstypen for en annen jaktform. Det har vært perioder der rasen var sjelden, særlig etter hvert som jaktvaner endret seg og industrialiseringen forandret livet på landsbygda.

På ulike tidspunkter på 1800- og 1900-tallet jobbet engasjerte entusiaster for å bevare og standardisere rasen. De la vekt på korrekt farge, funksjonell bygning og det typiske temperamentet til en flokkstøver: målrettet i arbeid, men mild mot mennesker. Rasebeskrivelser ble utarbeidet og finpusset, og Basset bleu de gascogne fikk offisiell anerkjennelse fra kennelklubber og kynologiske organisasjoner. Standardene beskriver ikke bare størrelse og pelsfarge, men også bevegelser og karaktertrekk som gjør rasen effektiv i praktisk jakt.

Historisk ble rasen først og fremst brukt til jakt på hare og kanin, men kunne også benyttes på annet småvilt. Det jevne tempoet og den gode nesen gjorde det lett for jegeren å holde følge, mens den tydelige stemmen ga løpende informasjon om hvordan jakten utviklet seg. Ved å arbeide i flokk lærte Basset bleu de gascogne å samarbeide tett med andre hunder, noe som har preget dens sosiale natur.

I nyere tid, etter hvert som jakt har gått tilbake eller endret form i mange områder, har Basset bleu de gascogne sakte funnet plass som familiehund, samtidig som den fortsatt brukes som brukshund i deler av Frankrike og andre land. Jegere som verdsetter tradisjonelt støverarbeid, bruker fortsatt rasen, ofte i kombinasjon med andre støvere, til spor- og drivjakt. Samtidig har et økende antall familier fått øynene opp for rasens moderate størrelse, vennlige temperament og særegne utseende.

Utenfor hjemlandet er Basset bleu de gascogne fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mer vanlige støvere og selskapshunder. Denne sjeldenheten har både fordeler og ulemper. På den ene siden har den bidratt til å bevare rasens opprinnelige bruksformål og type, med mange linjer som fortsatt er sterkt preget av funksjonell bygning og luktesans. På den andre siden må valpekjøpere i andre land ofte være tålmodige, gjøre grundig research og kanskje stå på venteliste for å få en godt oppdrettet valp.

I dag står Basset bleu de gascogne som et levende bindeledd til Frankrikes rike jakthistorie, der gamle blodslinjer lever videre i moderne hundehold. Enten den følger et spor over en disig eng eller sover tilfreds ved familiens føtter, bærer rasen med seg en historie formet av praktiske behov, lokal kultur og oppdrettere som har verdsatt både funksjon og form.

Å leve med rasen

Å ta en Basset bleu de gascogne inn i hjemmet er både en glede og et ansvar. Dette er ikke en hund med mye pelsstell, men den har tydelige behov når det gjelder mosjon, trening og sosialt samvær som framtidige eiere bør tenke nøye gjennom.

Hverdagen med denne rasen har vanligvis et rolig preg innendørs og mer energi utendørs. I huset vil en velmosjonert Basset bleu de gascogne ofte velge en myk seng, et hjørne av sofaen eller en plass ved føttene dine for å slappe av. De liker rutiner og føler seg trygge når de vet omtrent hva som skjer hver dag. En typisk dag kan bestå av en morgentur med god tid til å snuse, hvile mens familien jobber eller er på skole, litt lek eller trening på ettermiddagen, og en ny tur på kvelden.

Siden de er sosiale hunder, egner de seg dårlig til lange perioder alene. En Basset bleu de gascogne som står alene mange timer daglig, særlig uten gradvis tilvenning, kan bli vokal, urolig eller destruktiv. Dersom hverdagen innebærer full jobb utenfor hjemmet, er det lurt å legge planer for:

• Hundelufter eller nabo som kan komme inn midt på dagen
• Hundebarnehage noen dager i uken, dersom hunden trives med andre hunder
• Forskjøvede arbeidstider i husholdningen, slik at hunden har mer selskap

Å trene på alenetid gradvis fra valpestadiet, med korte økter som bygges sakte opp, kan forebygge separasjonsproblemer senere.

Økonomisk innebærer eierskap til en Basset bleu de gascogne løpende utgifter utover selve kjøpesummen. Årlige kostnader vil typisk omfatte kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærkontroll, vaksiner, parasittbehandling, forsikring, stelleutstyr, kurs og bytte av utstyr. Nøyaktige beløp varierer mellom land og livsstil, men for de fleste er det fornuftig å legge en realistisk hundebudsjett.

Nyttig utstyr for å bo komfortabelt med denne rasen inkluderer:

• En solid, godt tilpasset sele som unngår trykk på halsen, særlig viktig for en hund som gjerne vil trekke mot spennende lukter
• Sterkt bånd og gjerne en langline for trygg utforskning
• En komfortabel, støttende seng som avlaster ledd og rygg
• Stødige mat- og vannskåler, gjerne i passende høyde for å redusere belastning på nakken
• Klotang eller avtale om jevnlig kloklipp hos profesjonell
• Ørerens og myke bomullspads til jevnlig ørerens
• Aktiviseringsleker, snusematter eller fôrleker som gir mental stimulering

Godt inngjerdet uteområde er svært viktig. Som støver kan Basset bleu de gascogne lett fristes til å følge nesen ut av hagen dersom det finnes en fluktvei. Et sikkert uteområde med “hundesikre” gjerder gir mulighet til frisk luft uten konstant tilsyn. Grinder bør lukke ordentlig, og eventuelle åpninger under gjerder bør tettes – en motivert støver kan presse seg gjennom forbausende trange passasjer.

Innendørs kan det være lurt å styre tilgangen til trapper for å skåne ryggen. Bruk av grind foran bratte trapper, særlig når hunden er ung eller eldre, er en god forsikring. Å lære hunden å gå rolig i trapper, og ikke løpe opp og ned, reduserer risikoen for fall og belastningsskader.

Hjem der man er svært lydsensitiv, eller leiligheter med tynne vegger, bør planlegge på forhånd hvordan man håndterer rasens stemmebruk. Ikke alle Basset bleu de gascogne er spesielt bjeffete, men de fleste vil bruke stemmen innimellom. Tidlig innlæring av “stille”-kommando, belønning av rolig atferd og sørge for at hunden ikke er understimulert eller understimulert, hjelper for å holde lydnivået nede. En åpen dialog med naboer og omtanke for når hunden er ute i hagen bidrar også til godt naboskap.

Basset bleu de gascogne kan tilpasse seg ulike bomiljøer, fra landlige hjem med tilgang til skog og mark til byleiligheter, så lenge mosjon og mentale behov ivaretas. I byen må eieren legge mer arbeid i varierte turer, trygge muligheter for å snuse og, der det er mulig, løs- eller langlinetid i sikre områder. På landet får hunden mer naturlig stimulering, men det er fortsatt viktig med trening og kontroll rundt vilt og husdyr.

For nye eiere er en av de største gledene ved å leve med denne rasen det sterke båndet som ofte utvikles. De knytter seg gjerne tett til familien og er lykkeligst når de får være med i det daglige – enten det er å se på TV, jobbe i hagen eller besøke venner. Den følsomme naturen gjør at de responderer godt på mild omtanke og tydelig, konsekvent veiledning. Hvis du ønsker en hund som verken er hyperaktiv eller sløv, som har ekte bruksegenskaper, men likevel kan slappe fredelig av hjemme, og du er villig til å legge ned tid i trening og sikker håndtering, kan Basset bleu de gascogne bli en lojal og sjarmerende følgesvenn i mange år.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har Basset bleu de Gascogne vanligvis hjemme og på tur?

Denne rasen er som regel rolig, mild og kjærlig hjemme, men blir fokusert og målrettet når den følger spor utendørs. Den er ofte vennlig mot både mennesker og andre hunder, men kan også være selvstendig, noe som kan gjøre innkalling og kontroll uten bånd utfordrende uten jevnlig, målrettet trening.

Hvor mye mosjon trenger egentlig en Basset Bleu de Gascogne, med tanke på de korte beina?

Til tross for den korte, kraftige kroppsbygningen er dette en aktiv støver som trenger minst én til to timer variert mosjon og mulighet til å bruke nesen hver dag. Lange, jevne turer og spor‑ eller lukteleker passer bedre enn hard løping eller hopping, som kan belaste rygg og ledd.

Er Basset Bleu de Gascogne en god hund for førstegangs­eiere?

De kan passe for en engasjert førstegangseier som er forberedt på sterk jaktlyst og en selvstendig personlighet. Deres milde vesen er en fordel, men jevnlig trening, sikker inngjerding og tålmodighet med luktdrevne distraksjoner er helt nødvendig.

Hvilke helseproblemer er Basset Bleu de Gascogne utsatt for?

Vanlige bekymringer er ørebetennelser på grunn av de lange, lavt ansatte ørene, belastning på ryggen som henger sammen med den lange kroppen og de korte beina, samt mulige leddproblemer som hofte- eller albuedysplasi. Å holde hunden slank, unngå for mye hopping og sørge for jevnlige veterinærkontroller og øreundersøkelser kan redusere mange av disse risikoene.

Hvor vanskelig er det å trene en Basset Bleu de Gascogne, og kan den noen gang få en pålitelig innkalling?

De er intelligente og kan lære mye, men som rene sporhunder opplever de ofte det å følge et spor som mer givende enn å høre på kommandoer. Tidlig trening med ekstra gode godbiter, øving i langline og bruk av trygge, inngjerdede områder bedrer innkallingen, men mange vil likevel aldri bli helt til å stole på løse i åpne områder med vilt.

Bjeffer eller uler Basset Bleu de Gascogne mye sammenlignet med andre raser?

Denne rasen har en dyp, melodisk stemme og kan bjeffe med lange toner eller ule når den blir opphisset, er alene for lenge eller følger et spor. Med trening, nok mosjon og mental stimulering kan de fleste fungere fint i en vanlig husholdning, men det er vanligvis ikke en spesielt stillegående hund.

Hvilken pelsstell krever den korthårede, blåspraglede pelsen til Basset Bleu de Gascogne?

Den korte pelsen er lettstelt og trenger som regel bare en ukentlig børsting for å fjerne løse hår og holde huden sunn. Stellet av ørene er mer krevende enn pelsstellet, og de lange, hengende ørene bør renses og kontrolleres jevnlig for å forebygge infeksjoner.

Er en Basset Bleu de Gascogne egnet for å bo i leilighet?

De kan bo i leilighet hvis de får nok daglig mosjon og mental stimulering, samt tilgang til trygge uteområder der de kan snuse og utforske. Likevel kan stemmebruken, behovet for å følge spor og tendensen til å mistrives med lange perioder alene være utfordrende på trange arealer uten nøye oppfølging.

Hvor godt går Basset Bleu de Gascogne overens med barn og andre kjæledyr?

De er som regel sosiale, tolerante og milde mot respektfulle barn, spesielt når de vokser opp sammen med dem. De kommer vanligvis godt overens med andre hunder, men mindre kjæledyr kan utløse jaktinstinktet deres, så tilsyn og forsiktige introduksjoner anbefales.

Hva skiller Basset Bleu de Gascogne fra andre basset‑hunder?

Denne rasen er lettere og mer atletisk enn Basset hound og har et karakteristisk blåskimlet pelsmønster fra sin Gascogne-arv. Den ble utviklet først og fremst som en flokkjakthund for småvilt, noe som forklarer dens sterke luktesans, utholdenhet og vanligvis sosiale natur overfor andre hunder.

Kilder

• Société Centrale Canine (France)
• The Kennel Club (United Kingdom)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• Norwegian Kennel Club
• Swedish Kennel Club