Border terrier

Innholdsfortegnelse

Kjappe fakta

• Border terrier ble opprinnelig avlet langs grensen mellom England og Skottland for å holde følge med hester og jakte rev under bakken.
• Dette er en liten, stri og tøff terrier som passer inn i mange livsstiler, fra aktive familier til eldre eiere som liker daglige turer.
• Border terriere er kjent for sitt kjærlige vesen og knytter ofte svært sterke bånd til sine mennesker, og kan noen ganger velge seg én favorittperson.
• De beholder en sterk jaktinstinkt og kan være veldig målbevisste, så god innkallingstrening og sikre gjerder er viktige.
• Den strie, værbestandige pelsen er forholdsvis lettstelt, røyter moderat og kan holdes pen med enkel røyting for hånd eller jevnlig børsting.

Utseende og pels

Border terrier er en liten, kompakt hund som kombinerer en arbeidssterk kroppsbygning med et uttrykksfullt og ofte litt alvorlig ansikt. Høyden ligger som regel mellom 33 og 40 centimeter ved manken, med en vekt på rundt 5 til 7 kilo, avhengig av kjønn og individuell bygning. Selv om de er lette nok til å løftes uten problemer når det trengs, skal de aldri virke spinkle eller fintbygde. En Border terrier skal føles overraskende solid når du løfter den, som om den er sterkere enn størrelsen tilsier ved første øyekast.

Et av rasens kjennetegn er det såkalte «oterhodet», som viser til hodeformen. Sett ovenfra er hodet relativt bredt, med et kort, kraftig snuteparti og et mykt markert stopp. Øynene er mørke og svært uttrykksfulle og gir ofte hunden et våkent og oppmerksomt blikk. Små, V-formede ører ligger pent fremover og tett inntil kinnene. Helhetsinntrykket er et ansikt som ser både intelligent og litt alvorlig ut, men som mykner til et svært hengivent uttrykk når hunden er avslappet sammen med folk.

Kroppen til Border terrier er smal og smidig. Historisk sett var dette viktig fordi hunden måtte kunne følge reven inn i trange hi under bakken. Hvis du legger hendene rundt brystkassen, skal du kunne kjenne at ribbeina er ganske flate og at fingrene nesten møtes under magen. Brystet skal ikke være dypt eller bredt slik som hos enkelte andre raser. Beina er rette og ikke for tunge, noe som gir et fritt og uanstrengt bevegelssmønster i både skritt og trav. Halen er middels lang, tykk ved roten og avsmalnende mot spissen, båret livlig, men aldri ringlet over ryggen.

Pelsen til Border terrier er en av rasens mest praktiske og særpregede egenskaper. Den består av en stri, tett dekkpels og en tett underull som gir reell beskyttelse mot regn og kulde. Strukturen skal kjennes ganske ru, ikke myk eller luftig. Denne værbestandige pelsen gjorde det mulig for hundene å arbeide i røft terreng uten å lide for mye under torner, søle eller dårlig vær.

Vanlige pelsfarger er:

• Rød
• Grizzle and tan
• Blue and tan
• Hvetefarget (wheaten)

I alle tilfeller skal fargen være naturlig og ikke kunstig lysnet. En liten hvit flekk på brystet forekommer av og til, men store hvite tegninger er ikke typisk for rasen.

Når det gjelder pelsstell, er Border terrier relativt enkel sammenlignet med mange andre raser. De fleste familiehund‑Border terriere klarer seg godt med:

• Jevnlig børsting én til to ganger i uken med en karde eller en grov kam for å fjerne løs pels og skitt.
• Av og til røyting for hånd noen ganger i året for å fjerne død pels og bevare den strie strukturen. Dette kan gjøres av en hundefrisør med erfaring med terriere dersom eier ikke er komfortabel med å gjøre det selv.

Klipp brukes noen ganger på familiehunder, men gjentatt klipping kan gjøre pelsen mykere og redusere dens værbestandighet. Hvis du planlegger å stille ut Border terrier, anbefales røyting for hånd for å bevare korrekt utseende og pelstekstur.

Bading bør gjøres med måte. Er hunden svært sølete, holder det ofte å skylle med vann og la pelsen tørke før du børster. For hyppig bruk av sjampo kan fjerne de naturlige oljene som beskytter hud og hår. Rutinemessig stell omfatter også klipping av klør, sjekk og rens av ører og regelmessig tannbørsting. Med disse enkle vanene holder de fleste Border terriere seg rene, pene og komfortable, samtidig som de beholder det naturlige, arbeidsmessige preget som hører rasen til.

Temperament og personlighet

Border terrier har rykte på seg for å være en av de mer vennlige og lettvinnte terrierrasene, men den er fortsatt fullt og helt en terrier. Det betyr at du kan forvente energi, nysgjerrighet og en viss selvstendighet, pakket inn i et kjærlighetsfullt og overraskende sensitivt vesen. Mange eiere beskriver Border terrier som en «stor hund i liten kropp», fordi rasen kombinerer mot og viljestyrke med et sterkt behov for nærhet til familien.

Overfor sine egne mennesker er Border terrier som regel svært kjærlig. Den liker ofte å sitte tett inntil eieren i sofaen, og mange vil gjerne sove nær, eller til og med i, eierens seng hvis de får lov. De er vanligvis ikke en énmannshund i den forstand at de ignorerer andre, men kan ha en tydelig favoritt i familien. Samtidig er de fleste vennlige, eller i det minste høflige, mot gjester når de først er ordentlig introdusert. De viser sjelden den skarpe mistenksomheten som enkelte voktraser kan ha.

Sammen med barn er en velavlet og godt sosialisert Border terrier som oftest en blid og tålmodig kamerat. Den lille størrelsen gjør den mindre tilbøyelig til å velte barn ved et uhell, og den robuste bygningen gjør at den tåler normalt familieliv med lyd og bevegelse ganske godt. Men den er ikke en leke og skal aldri behandles som det. Små barn må lære å respektere hundens grenser, og all samhandling bør være under oppsyn. Rasen fungerer generelt godt med litt eldre barn som liker å kaste ball, ha korte treningsøkter eller være med på de daglige turene.

Når det gjelder andre hunder, kan Border terrier være sosialt fleksibel hvis den introduseres og håndteres fornuftig. Mange lever godt sammen med andre hunder i samme husstand. De trives ofte i selskap med andre hunder på tur eller kurs. Men, som hos andre terriere, kan enkelte individer være kvikke til å svare hvis de blir utfordret, særlig overfor hunder av samme kjønn. Tidlig og vedvarende sosialisering, sammen med tydelig veiledning fra eier, bidrar sterkt til avslappet atferd rundt andre hunder.

Den største utfordringen for mange eiere er rasens sterke jaktinstinkt. Disse hundene ble avlet for å forfølge rev og annet vilt, og dette instinktet er fortsatt tydelig i mange linjer. Ekorn, kaniner eller til og med katter som løper, kan utløse en kraftig jaktreaksjon. Noen Border terriere kan lære å leve fredelig med en familiekatt, særlig hvis de vokser opp sammen fra ung alder, men dette er ikke garantert. Smådyr som kaniner, marsvin og tamgnagere holdes som regel best helt atskilt, i sikre bur og uten tilgang for hunden.

I hverdagen er Border terrier tilpasningsdyktig. Den kan være aktiv og friluftsorientert på helgeturer og samtidig ganske rolig hjemme, så lenge den får dekket grunnleggende behov for mosjon og mental stimulering. Mange gir lyd fra seg når de blir opphisset, så noe bjeffing må påregnes, spesielt hvis de ser noe interessant ute. Konsekvente regler og tidlig læring om når det er greit å bjeffe, kan holde dette under kontroll.

Følelsesmessig er Border terrier ofte mer følsom enn folk tror. Hardhendt behandling eller røff trening kan skade tilliten og skape usikkerhet. De responderer langt bedre på en rolig og konsekvent eier som bruker ros, godbiter og interessante aktiviteter som motivasjon. Med en slik relasjon kommer Border terrierens beste sider fram: lojalitet, godt humør og et sterkt ønske om å være med på alt familien gjør.

Trening og mosjon

Border terrier er en aktiv og intelligent rase som trenger jevnlig fysisk og mental aktivitet for å trives og oppføre seg godt. Selv om den er relativt liten, er den ikke en fanghund i tradisjonell forstand. Historisk måtte den holde følge med hester og arbeide lange dager i krevende terreng. Dette arbeidsopphavet gjenspeiles i både utholdenhet og arbeidslyst.

Til daglig vil en voksen Border terrier som regel trenge minst én til to timer samlet mosjon og lek. Dette kan fordeles på et par turer, noe løs lek/løping i trygge områder og korte lek‑ eller treningsøkter hjemme. Mange Border terriere liker:

• Friske turer i variert terreng
• Fotturer i skog og mark
• Kaste‑ og dralek med tydelige start‑ og stoppregler
• Sniffespill og nesearbeid i hagen eller inne i huset

Valper og unghunder skal ikke presses til lange, harde turer, siden leddene fortsatt er under utvikling. Hyppige korte turer, fri lek på mykt underlag og enkle mentale oppgaver passer bedre for unge hunder. Etter hvert som hunden blir voksen, kan både intensitet og varighet gradvis økes.

Trening av Border terrier er som oftest morsomt, men krever forståelse for terrierens egenart. De er lærevillige og oppfatter ting raskt, men har også selvstendighet og en naturlig lyst til å ta egne avgjørelser. Tradisjonelle, harde metoder gir lett motstand, stress eller at hunden «slår av». Positiv forsterkning fungerer klart best – det vil si å belønne atferden du ønsker, med små godbiter, leker, ros eller tilgang til morsomme aktiviteter.

Border terriere responderer ofte spesielt godt på:

• Korte, varierte økter som holder interessen oppe
• Tydelige rutiner og konsekvente regler
• Leker som involverer nesen, som å lete etter gjemte godbiter
• Aktiviteter som gir mulighet for kontrollert jakt eller graving på egnede steder

På grunn av jaktlysten er innkalling en av de viktigste ferdighetene å lære tidlig og trene jevnlig. Start inne eller i en rolig hage, med glad stemmebruk og rause belønninger. En langline på åpne områder gir mer frihet samtidig som sikkerheten ivaretas. Mange Border terriere kan få en god og pålitelig innkalling, men noen vil aldri være helt trygge løs rundt vilt. I slike tilfeller er sikre inngjerdede områder eller langline svært nyttige verktøy.

Border terrier trives også godt med ulike hundesporter. Agility, rallylydighet, spor, nose work og grave‑/hiarbeidsrelaterte aktiviteter passer ofte svært godt. Slike aktiviteter gir både mental trening og styrker båndet mellom hund og eier. Enkle hjemmelagde varianter, som hinderløyper i hagen eller duftspor laget hjemme, kan også bidra til å kanalisere energien på en god måte.

Kjedsomhet er en vanlig årsak til atferdsproblemer som graving, tygging eller overdreven bjeffing. Aktivitetsleker, fôrballer, fylte KONG‑leker eller tyggegjenstander kan holde Border terrier sysselsatt når du er opptatt. Ved å rotere lekene slik at ikke alt ligger fremme hele tiden, vil de oppleves mer spennende.

Med riktig balanse mellom fysisk mosjon, mental stimulering og vennlig, men fast trening, blir de fleste Border terriere svært trivelige følgesvenner som samarbeider godt i hverdagen. De trives best når både hode og kropp får noe å gjøre, og de gir tilbake med entusiasme og lojalitet.

Helse

Border terrier er generelt en robust og relativt sunn rase, særlig sammenlignet med enkelte mer tungbygde eller ekstremt utformede raser. Mange lever lange, aktive liv godt opp i tenårene. Det er ikke uvanlig å møte individer på 13–14 år som fortsatt setter pris på jevnlige turer og lek. Men som alle raser har også Border terrier disposisjon for enkelte helseproblemer, og ansvarlig avl og forebyggende stell er viktig.

Noen helseutfordringer som kan forekomme hos Border terrier er:

• Hofteleddsdysplasi: En utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan føre til smerter og leddgikt. Selv om rasen ikke er blant de hardest rammede, er røntgen og hoftevurdering av avlsdyr en fornuftig forholdsregel.
• Patellaluksasjon: Kneskålen kan hoppe ut av ledd, særlig hos små og lette raser. Milde tilfeller kan bare gi et lite hink innimellom, mens alvorlige tilfeller kan kreve operasjon.
• Hjerteproblemer: Noen Border terriere kan utvikle bilyder eller klaffefeil med alderen. Regelmessige veterinærkontroller kan fange opp tidlige forandringer.
• Tannproblemer: Som hos mange små hunder kan tannstein bygge seg raskt opp dersom tennene ikke vedlikeholdes. Dårlig tannhelse kan gi smerter, infeksjoner og på sikt også påvirke indre organer.
• Allergier og hudplager: En mindre andel hunder kan være følsomme for visse fôringredienser, parasitter eller miljøfaktorer, noe som kan gi kløe eller tilbakevendende øre‑ og hudinfeksjoner.

Det finnes også noen tilstander som er mer spesifikt beskrevet hos rasen, blant annet en nevrologisk og gastrointestinal lidelse som enkelte steder omtales som «border terrier seizure disorder» eller «canine epileptoid cramping syndrome». Forskning pågår, og ikke alle uvanlige episoder med skjelvinger eller kramper skyldes dette, så en grundig veterinærutredning er viktig. Noen Border terriere kan også ha økt risiko for epilepsi eller andre anfallslidelser som ikke er unike for rasen.

Ansvarlige oppdrettere gjennomfører som regel helseundersøkelser og følger anbefalinger fra nasjonale kennelklubber og raseklubber. Avhengig av land kan anbefalte eller påkrevde undersøkelser omfatte:

• Hoftevurdering
• Øyelysning hos autorisert øyelysende veterinær
• Patellasjekk
• Hjerteundersøkelse
• I noen tilfeller deltakelse i helseprogrammer eller databaser for å følge utviklingen av helseproblemer

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdretter om hvilke tester som utføres, hvor ofte hundene helsesjekkes, og hvilke helseutfordringer de har sett i sine linjer. En seriøs oppdretter er åpen om både styrker og svakheter og forklarer gjerne hvordan de jobber for å ivareta rasens helse.

For eiere handler god helseoppfølging om en kombinasjon av:

• Balansert fôr tilpasset hundens alder, størrelse og aktivitetsnivå
• Å holde hunden slank og i god hold for å skåne leddene
• Regelmessig mosjon for å bevare muskulatur og god hjertefunksjon
• Rutinemessig vaksinering og parasittkontroll etter veterinærens råd
• Tannpleie gjennom tannbørsting eller egnede tyggeprodukter, og profesjonell rens ved behov
• Årlige eller halvårlige helsekontroller, spesielt hos eldre hunder

Overvekt er et forebyggbart, men overraskende vanlig problem hos små raser som Border terrier. Fordi de er kompakte, kan et par ekstra kilo belaste både ledd og indre organer betydelig. Eiere undervurderer ofte hvor mye de gir i godbiter og matrester. Å bruke deler av dagsrasjonen som treningsgodbit og holde bordbiter til et absolutt minimum kan bidra til å forhindre uønsket vektøkning.

Med gjennomtenkt avl, jevnlig veterinæroppfølging og en fornuftig livsstil forblir de fleste Border terriere aktive og livsglade langt opp i alderdommen. De eldes ofte ganske harmonisk – de blir kanskje roligere, men mister sjelden sitt karakteristiske glimt i øyet, og mange fortsetter å sette pris på lek, turer og familieliv lenge etter at andre raser kanskje har trukket seg helt tilbake til sofaen.

Historie og opprinnelse

Historien om Border terrier starter i det røffe landskapet langs grensen mellom England og Skottland. Dette er et område med åser, lyngheier og gårdsdrift, der folk i århundrer har vært avhengige av hardføre dyr som tåler krevende vær og underlag. Rev var et stort problem for sauebøndene, og det var behov for små, smidige hunder som kunne arbeide både over og under bakken for å holde bestanden nede.

Forfedrene til Border terrier utviklet seg i dette miljøet som en del av arbeidsutstyret til lokale bønder og hestefolk. De trengte en hund som kunne følge hestene under jakt, og deretter gå i hi etter reven når den søkte tilflukt. Dette krevde en spesiell kombinasjon av egenskaper: lange nok bein til å holde farten, men smal kropp for å komme inn i trange ganger; en stri, værbestandig pels; mot til å møte målbevisst bytte; og tilstrekkelig fornuft til å unngå unødvendige skader.

Rasen var lokalt kjent under ulike navn før den ble offisielt anerkjent. Man antar at Border terrier var nært knyttet til Border Hunt og andre jaktflokker i området, og at den delte noe opphav med andre terriere i regionen. Likevel utviklet den et tydelig særpreg, særlig det karakteristiske oterlignende hodet og den smale, men sterke kroppen.

Mot slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet fikk hundeutstillinger stadig større betydning i Storbritannia og andre land. Bønder og jegere tok med sine arbeidsterriere på utstilling, der de vakte oppsikt for kombinasjonen av praktisk bruksegnethet og tiltalende utseende. Border terrier ble formelt anerkjent som egen rase tidlig på 1900‑tallet, og raseklubber ble dannet for å beskytte og fremme rasen. Selv etter at Border terrier kom inn i utstillingsringen, forsøkte oppdrettere stort sett å bevare arbeidskvalitetene og den naturlige, ikke‑overdrevne bygningen.

Med tiden spredte Border terrier seg utenfor sin opprinnelige region og deretter utenfor Storbritannia. I mange europeiske land, samt i Nord-Amerika og andre deler av verden, fant rasen tilhengere som satte pris på sjarm, personlighet og håndterlig størrelse. Kennelklubber plasserte Border terrier i terriergruppen, og nasjonale raseklubber vokste frem, ofte med vekt på å bevare både helse og den tradisjonelle funksjonelle strukturen.

I dag arbeider relativt få Border terriere som fulltids revehunder, ettersom jaktformer og bygdeliv har endret seg. Men i enkelte områder deltar de fortsatt i prøver, hiarbeidstester og andre aktiviteter som gjenspeiler deres opprinnelse. I mange land holdes de først og fremst som selskapshunder og familiehunder, men arbeidsarven er fortsatt tydelig i energien, drivet og den naturlige trangen til å undersøke hull og jage smådyr.

I dag har Border terrier en interessant posisjon blant hunderaser. Den er kjent på flere kontinenter, aktivt avlet og stilt ut, men har unngått den ekstreme populariteten som noen ganger fører til masseproduksjon og alvorlige helseproblemer. Denne relative balansen har bidratt til at rasen i stor grad har beholdt sitt historiske preg: en praktisk, middels stor, værbestandig terrier som kan brukes til mange formål – enten det er fotturer med eier, deltakelse i hundesport eller å være en lojal følgesvenn i et moderne hjem.

Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Border terrier kan være svært givende, men innebærer også en forpliktelse som enhver potensiell eier bør tenke nøye gjennom. Rasen er ikke like krevende som noen av de mest høyaktive brukshundrasene, men den er heller ikke en ren pynt‑ eller sofahund som kan overses store deler av dagen.

Til daglig trenger en Border terrier meningsfull kontakt med sine mennesker. Dette omfatter turer, lek, lett pelsstell og det å få være til stede sammen med familien. Border terriere vil som regel gjerne være der det skjer – enten det er å «hjelpe» i hagen, følge med på matlaging på kjøkkenet eller sove under skrivebordet mens du jobber. De trives dårlig med å være alene mange timer hver dag. Hvis livsstilen din innebærer fulltidsjobb utenfor hjemmet, bør du planlegge for hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie for å unngå lange perioder med isolasjon.

Økonomisk innebærer det å eie en Border terrier lignende kostnader som for andre små til mellomstore hunder. Årlige utgifter omfatter ofte:

• Kvalitetsfôr
• Rutinemessig veterinærkontroll og vaksiner
• Parasittbehandling
• Hundeforsikring, som kan være svært nyttig ved ulykker eller sykdom
• Pelsstell, særlig hvis du bruker profesjonell røyting
• Kurs og trening, i hvert fall i valpe‑ og unghundperioden
• Utstyr og jevnlig utskifting av halsbånd, seler, bånd, senger og leker

Nøyaktige beløp varierer mye mellom land og personlige valg, men det er lurt å budsjettere for løpende kostnader gjennom hele hundens liv, ikke bare innkjøpsprisen på valpen.

Praktisk utstyr som ofte er spesielt nyttig for eiere av Border terrier inkluderer:

• En komfortabel, godt tilpasset sele i tillegg til et sikkert halsbånd
• Et solid bånd og eventuelt en langline for tryggere innkallingstrening
• Et bur eller innegrind som gir et trygt hvilested og hjelper til med husrenhetstrening
• Holdbare leker som stimulerer tygging, jaktlek og problemløsning
• Berikelsesutstyr som fôringsleker eller aktivitetsleker med godbiter

På grunn av jaktinstinkt og nysgjerrighet anbefales en sikker hage. Gjerder bør sjekkes for åpninger under og mellom plank, da noen Border terriere er overraskende flinke til å presse seg gjennom små hull. Grinder må lukkes skikkelig, og det er fornuftig å lære hunden en rutine der den venter før den får gå ut gjennom dører og grinder. Mange eiere opplever at denne enkle vanen forebygger uhell og styrker god folkeskikk.

Å bo med Border terrier i leilighet er absolutt mulig, forutsatt at hunden får nok utevær og mental stimulering. De trenger ikke et stort hus, men de trenger engasjement. Regelmessige turer, korte treningsøkter innendørs og muligheter til å snuse og utforske nye omgivelser veier opp for begrenset plass hjemme. I hus med hage vil det ofte bli noe graving. Ved å gi hunden et eget «lovlig» graveområde, for eksempel en sandkasse eller et hjørne av hagen, kan du beskytte blomsterbed samtidig som hunden får utløp for naturlig atferd.

Lydnivå er en annen faktor å tenke på. Border terrier er som regel ikke konstante bjeffere, men de varsler gjerne når noen kommer eller når de hører interessante lyder. God tidlig trening, sammen med å begrense utsikt rett ut mot svært trafikkerte gater, kan bidra til å redusere overdreven bjeffing. Å belønne rolig atferd og lære en «takk»‑kommando når hunden bjeffer, gir deg en måte å anerkjenne varselen på uten at det får utvikle seg.

For familier kan Border terrier være et blidt og engasjerende medlem av husstanden. At eldre barn får delta i fôring, enkel trening eller pelsstell, kan lære dem ansvar og bygge et spesielt bånd mellom barn og hund. For aleneboende eller par blir Border terrier ofte en nær følgesvenn som deler mange aktiviteter og rutiner i hverdagen. De har også en god størrelse for eldre mennesker som fortsatt er forholdsvis aktive og liker turer, forutsatt at noen kan hjelpe til i perioder med sykdom eller redusert mobilitet.

Å leve med en Border terrier betyr i bunn og grunn å slippe en liten, men livlig hund inn i livet som en fullverdig partner. De bringer energi, humor og kjærlighet, og forventer til gjengjeld ikke perfeksjon, men konsekvens, vennlighet og tid. For mennesker som liker et aktivt og samspillspreget forhold til hunden sin, kan Border terrier være et utmerket valg som beriker hverdagen i mange år.

Egenskaper

Ofte stilte spørsmål

Hva er typisk gemytt for en Border Terrier i en familie?

De er som regel kjærlige, glade og svært menneskeorienterte, med en tydelig terrieraktig selvstendighet. De fleste fungerer godt sammen med respektfulle barn og liker å være med på det som skjer i hverdagen, men ute kan de være svært bestemte jegere. Tidlig sosialisering og konsekvent trening hjelper til med å balansere deres vennlige vesen med den sterke jaktlysten.

Hvor mye mosjon trenger en Border Terrier egentlig hver dag?

Til tross for den lille størrelsen er de en energisk arbeidende terrier og trenger som regel minst 60 til 90 minutter med fysisk aktivitet daglig. Dette bør omfatte friske turer og muligheter til å løpe eller leke, samt mental stimulering som nesearbeid eller treningsøkter. Uten nok mosjon kan de bli støyende, rastløse eller destruktive.

Kommer Border Terrier godt overens med katter og andre små kjæledyr?

De ble avlet for å jakte rev og andre smådyr, så sterk jaktlyst er vanlig. Noen individer kan leve fredelig sammen med katter de vokser opp med, men utendørs er det likevel sannsynlig at de vil jage. De regnes generelt ikke som pålitelige rundt små kjæledyr som kaniner eller gnagere, selv med trening.

Hvor mye pelsstell trenger en Border Terrier, og røyter de?

De har en stri, værbestandig ytterpels med en mykere underull som må håndstrippes jevnlig flere ganger i året for å holde seg i god stand. Ukentlig børsting hjelper med å fjerne løs pels og skitt, og håndstrippet pels røyter mindre synlig enn klipt pels. Klipping er mulig, men kan gjøre pelsen mykere og føre til mer røyting over tid.

Er Border terriere gode leilighetshunder, eller trenger de hage?

De kan trives fint i leilighet så lenge de får jevnlig fysisk og mental aktivitet, siden de vanligvis tilpasser seg godt inneliv. En inngjerdet hage er et pluss, men ikke nødvendig, fordi de ikke bør være ute uten tilsyn på grunn av tendensen til å grave og følge lukter. Jevnlige turer og planlagte aktiviteter er viktigere enn stor plass.

Hvilke helseproblemer er vanligst hos border terriere?

De er generelt robuste, men kan være utsatt for enkelte arvelige problemer som hofteleddsdysplasi, hjertesykdommer og øyeproblemer. Noen linjer er påvirket av en anfallslignende tilstand som ofte kalles canine epileptoid cramping syndrome, i tillegg til sporadiske allergier eller sensitiv hud. Ansvarlige oppdrettere tester for kjente helseproblemer og skal være åpne om helsesituasjonen i sine linjer.

Er Border terriere vanskelige å trene, med tanke på at de er terriere?

De er intelligente, ivrige etter å gjøre eieren fornøyd og liker som regel trening, men de har også en selvstendig side. Korte, varierte økter med belønningsbasert trening fungerer best, siden de fort kan miste interessen for repeterende øvelser. Pålitelig innkalling rundt vilt er utfordrende, og krever ofte langsiktig håndtering med bånd eller trygge, inngjerdede områder.

Bjeffer Border Terriere mye eller har de lett for å være bråkete?

De er vanligvis ikke konstante bjeffere i hjemmet, men de er årvåkne og vil ofte bjeffe for å varsle om besøkende eller uvanlige lyder. Kjedsomhet og for lite mosjon kan øke vokal atferd. Tidlig trening på å reagere på en «stille»-kommando og gode daglige aktivitetsrutiner bidrar til å holde lydnivået på et håndterbart nivå.

Kan en Border terrier være alene hjemme hele arbeidsdagen?

Mange voksne hunder klarer seg greit alene i moderate perioder, så lenge de får dekket behovene sine for mosjon, trening og mental stimulering både før og etterpå. De foretrekker selskap, og kan bli urolige eller destruktive hvis de ofte blir forlatt lenge uten kontakt. Bruk av aktivitetsleker, burtrening og å legge inn lufteturer eller tilsyn midt på dagen kan gjøre alenetiden enklere for dem.

Er Border terriere egnet for førstegangs hundeeiere?

De kan være et godt valg for dedikerte førstegangseiere som er klare for en aktiv og nysgjerrig terrier, heller enn en rolig selskapshund i fanget. Den hendige størrelsen og som regel vennlige væremåten er en fordel, men jaktinstinkt, graving og behovet for aktivisering kan overraske uerfarne eiere. God treningsstøtte og realistiske forventninger er viktige for å lykkes.

Kilder

• The Kennel Club (UK)
• Svenska Terrierklubben (Sweden)
• Deutscher Terrier Club (Germany)
• Fédération Cynologique Internationale (FCI)
• French Kennel Club (Société Centrale Canine)